I våres varslet Telenor sine bedriftskunder at selskapet ville flytte over sin e-posttjeneste til Microsofts Office 365-produkt og da droppe sin egenutviklede plattform. Den løsningen Telenor selv hadde, måtte oppgraderes for å være konkurransedyktig.

Samtidig ville konsekvensen vært at e-posten til Telenors bedriftskunder ville havnet i nettskyen til Microsoft – altså utenfor landets grenser. Digi.no er kjent med at noen kunder reagerte på dette – og tok kontakt med telegiganten.

Telenor opplyser selv at de hadde noen kundehenvendelser, men at det ikke var snakk om en kundestorm. Telenor valgte retrett. I en melding til kundene skrev selskapet tidligere i år at de ikke lengre ville flytte dem over til Office 365, men tilby en tilsvarende løsning driftet på egen kjøl. I stedet kunne kunder selv velge Office 365 – dersom de ønsket det.

– Mediene har siden i sommer skrevet mye om overvåking fra NSA i USA, og hvilken utstrekning denne overvåkingen angivelig skal ha. På bakgrunn av dette ønsket vi å gi kundene et alternativ, slik at de selv kunne foreta et valg mellom denne skytjenesten og en ny, forbedret versjon av E-post Bedrift, hvor all lagring og øvrig infrastruktur forblir i Norge og all drift og support utføres av Telenor, skriver Telenors pressekontakt Kristin V. Tønnessen i en e-post til digi.no og tillegger:

– Dersom de aktuelle epost-kundene ikke gir beskjed om annet, vil de automatisk bli flyttet til den nye E-post Bedrift, som har mange av de sammen fordelene som Office 365 fra Telenor.

Hun understreker at de kundene som ønsker å bruke Office 365 fra Telenor, selvsagt står fritt til å gjøre det.

Telenor har siden i våres markedsført sitt løsningssamarbeid med Microsoft og deres nettskyløsning. Slagordet er «Ditt komplette kontor i skyen.» På informasjonssidene står det imidlertid ingen ting om at kundenes data vil ligge på Microsofts servere ett eller annet sted i verden. I stedet er det en liten passus om hvem som er ansvarlig for informasjonssikkerheten.

Dette skriver Telenor:
«Din bedrift selv er ansvarlig for å gjennomføre en risikovurdering og velge løsninger som gir tilstrekkelig informasjonssikkerhet for personopplysninger som måtte forekomme i din bedrifts kontorløsninger for e-post, kalender, nettsted m.m. Det er bedriftens virksomhetsleder som er ansvarlig «databehandler», slik dette er definert i loven.» Under teksten er det lenker til Datatilsynets hjemmeside (men ikke til konkrete dokumenter) samt til Microsofts egne nettsider hvor datasikkerhet og personvern er beskrevet.

Tønnessen forteller til digi.no at alle deres selgere er utstyrt med informasjon om at Office 365-løsningen innebærer at dataene flyttes ut av Norge, og at dette fremkommer tydelig i kommunikasjon med kunden.

– Dette har ikke vært en stor bekymring blant våre kunder, sier Tønnessen til digi.no.

E-handelsgiganten Amazon har i lengre tid forhandlet med svenske bokaktører om å etablere seg i det svenske markedet, melder den svenske storavisen Dagens Nyheter. Amazon skal i ett års tid ha forhandlet med Bokrondellen, som samler dataene som kreves for å selge bøker og ebøker i det svenske markedet.

Dermed kan det snart bli aktuelt for Amazon å selge svenske bøker gjennom sitt nettverk, deriblant ebok-leseren Kindle.

Men i Norge er det lite tegn til at Amazon vil komme seg inn. Ifølge NRK har Amazon ikke blitt enige med den norske Bokdatabasen om en avtale. Dette er nødvendig for å etablere seg i det norske markedet.

– Jeg kan ikke si noe mer enn at vi var i kontakt for halvannet år siden. Da snakket Amazon om å etablere seg i Norge, og de tok kontakt med Bokdatabasen fordi de trengte metadata om bøkene. Men vi ble ikke enig om noen avtale. Etter det har jeg egentlig ikke hørt noen ting, så jeg kan avkrefte at vi er i kontakt med dem, sier Bente Franck-Sætervoll, administrerende direktør i Bokdatabasen, til NRK.no.

Ute en slik avtale vil det være nesten umulig for Amazon å etablere seg i det norske markedet. Ifølge NRK ble partene uenige om betalingen. Amazon ville nemlig ikke gå med på Bokdatabasens standardavtale, som blant annet innebærer at nettbokhandlerne må gi en del av omsetningen til databasen, samt gi innsyn i salgstall om omsetning.

Amazon har stått i front for utbredelsen av eboken i det amerikanske markedet gjennom tjenesten Kindle. Men norske forleggere har vært skeptisk til den amerikanske giganten: Årsaken er at de tøffe krav til priser og marginer. Forlagene, som selv er tungt inne på bokhandlersiden, frykter følgene dersom en utenlandsk aktør kommer rullende inn i det norske markedet.

Microsofts direktør for Internet Explorer (IE), Dean Hachamovitch, går videre til nye oppgaver i selskapet.

Hachamovitch har jobbet med utvikling av nettleseren i ni år. Det vil si helt fra perioden med den lange ørkenvandringen mellom utgivelsene av IE6 og IE7 (som kom i 2006, fem år etter sekseren) og fram til i dag.

Det er IE-sjefen selv som kunngjør at han forlater sin post, uten at det fremgår hva han nå skal arbeide med.

– Jeg bytter rolle i Microsoft og gleder meg til å starte et team som skal arbeide med noe nytt, skriver han.

IE11 ble dermed det siste produktet Hachamovitch rakk å utgi som direktør for dette området. digi.no møtte ham i San Francisco i sommer i anledning denne utgivelsen, som kom samtidig med betautgaven av Windows 8.1. Se artikkelen: – IE11 perfekt bare ett sted.

Reorganisering
Vanligvis godt informerte ZDnet mener at stillingsendringen ikke kommer som noen stor overraskelse, gitt omorganiseringen av Microsoft.

Den nye organiseringen, et av de største og siste grepene toppsjef Steve Ballmer kunngjorde før han selv varslet sin avgang i august, innebar at Terry Myerson overtok øverste ansvar for alle selskapets operativsystemer.

Myerson skal være i gang med å etablere sitt eget kjerneteam i enheten som omfatter alt fra programvareutvikling for Windows, Internet Explorer og Windows Phone til SkyDrive og Xbox One.

Ifølge ZDnet betyr det at Microsoft ikke lenger vil ha én særskilt IE-direktør som tidligere.

Tre menn i alderen 16 til 20 år må møte i Nedre Romerike tingrett, tiltalt for å ha stått bak DDoS-angrep mot en rekke norske nettsider, deriblant digi.no.

– Hvorfor de har gjort dette er egentlig uforståelig. Det forklares blant annet med at de synes flere av nettsidene var litt dumme eller at en blogger hadde skrevet noe dumt. Dette er tre unge gutter som i ettertid ikke har forstått konsekvensene av det de har gjort, sier politiadvokat Erik Moestue i Kripos til Dagbladet, som først omtalte saken.

De tre unge mennene rammet en rekke nettsider i fjor vår. Foruten digi.no og en rekke nettsider knyttet til Aller Internett, angrep de også dnb.no, nettsidene til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Norsk Tipping og Språkrådet. De ble pågrepet i en politiaksjon i mai i fjor.

På nettet opererte de tre under navnet «DotNetFuckers».

– Man behøver ikke være noe datageni for å gjennomføre dette. De kjøpte en tjeneste på nettet, plottet inn IP-adressen de ville angripe og så gikk det sin gang, sier Moestue som har tiltalt de tre guttene for skadeverk og for å ha påført ofrene tap.

To av de tiltalte erkjenner straffeskyld, og ifølge advokaten til 16-åringen angrer han veldig.

– Han angrer voldsomt og forsto ikke følgene av hva han gjorde. Han synes det er vanskelig å måtte møte i retten, sier advokat Gøran Møller Christiansen til Dagbladet.

Sårbarheten i Internet Explorer (CVE-2013-3918) som ble utnyttet i angrep via et amerikansk nettsted i forrige uke var likevel ikke en nulldagssårbarhet. Det viser seg nå at Microsoft kjente til sårbarheten fra før.

Nøyaktig når selskapet fikk kjennskap til sårbarheten, har Microsoft ikke oppgitt. Men selskapet opplyser her at det kan bekrefte at en sikkerhetsfiks som fjerner sårbarheten allerede lå klar for utrulling i dag, sammen med de andre planlagte sikkerhetsfiksene til selskapets programvare.

Sårbarheten skal forøvrig være relatert til en ActiveX Control.

NetCom kunngjorde i dag at selskapets kunder fra og med i morgen kan bestille nytt SIM-kort med støtte for BankID på mobil fra kundesiden hos selskapet. Dermed vil de aller fleste mobilkundene i Norge kunne logge seg på nettbanken uten å måtte bruke Java eller kodebrikke.

Høna og egget
Telenor kom med støtte for BankID på mobilen allerede i 2009. Men tjenesten må sies å ha hatt en trang fødsel med bare 100 000 bruker etter tre år. Dette, kombinert med støtte fra bare en håndfull banker, var nok også årsaken til at de andre mobiloperatørene nølte med å følge opp.

Først i sommer kom Tele2-gruppen – det vil si Tele2, One Call, MyCall og Network Norway – med støtte for tjenesten. Og nå altså NetCom. Kunder med Chess-abonnement må derimot vente ytterligere et par uker, opplyser NetCom i en pressemelding. Etter det skal BankID på mobil være tilgjengelig for ytterligere 1,64 millioner norske innbyggere.

Nå er det ikke nok at mobiloperatørene støtter BankID på mobilen. Det må også støttes av bankene. Foreløpig er det bare Nordea, DnB, Skandiabanken, Eika-banker og SpareBank1-gruppen som tilbyr dette, men 22 mindre banker skal begynne å støtte tjenesten i løpet av den nærmeste tiden, opplyser NetCom, som skal publisere mer informasjon på denne siden i morgen.

Elektronikkleverandøren Danbit lanserer nå fiberkabler med innebygget lys i hver ende i det norske markedet.

Ifølge dem selv er dette et patentert produkt fra Taiwan, som de for øyeblikket er alene om å selge i Norden.

Fiberkabelen er utstyrt med en ekstra strømførende ledning i hele sin lengde. Ved å trykke på en knapp på en av pluggene aktiveres LED-lamper i begge endene i cirka 20 sekunder. Lysene er drevet av små innebygde batterier.

Hensikten er selvsagt å finne korrekt plugg, så du ikke tar feil på datarommet.

Kabelen har produktnavnet «K-FIBER-LxLC» og kommer i en rekke ulike lengder. De koster imidlertid en god del mer enn ordinære fiberkabler.

– Vi selger vanlige fiberkabler fra 67 kroner meteren. En meter med disse kablene koster 349 kroner, begge deler uten moms. Så det blir en del dyrere, men dette er også et veldig nyttig produkt, sier Børge Eide i Danbit AS til digi.no.

Tilsvarende finnes det også ordinære RJ45-nettverkskabler med lys, men det er til gjengjeld ikke noe nytt.

Sistnevnte krever dessuten et tillegg i form av en lyspenn for å sende lys gjennom kabel. Fiberkabelen med lysdiode trenger ingen ekstra verktøy for å virke, ifølge Eide.

Statcounter har nylig fått det for seg at Opera over natten har gått fra 2 prosent markedsandel innen mobile nettlesere – til 90 prosent i Kina.

Det ville vært sensasjonelt hvis det stemte, men det gjør det altså ikke.

– Generelt er vi som nettleserleverandør nødt til å telle våre egne brukere. Slik kan vi konkludere med at vi ikke har en så høy markedsandel i Kina som Statcounter hevder, sier toppsjef Lars Boilesen i Opera Software.

Det har ikke lyktes digi.no å få en forklaring på de gale tallene. Operas kommunikasjonsavdeling tilføyer: – Dette er noe en også ser i land som India, der en lokal konkurrent, UC Browser, har en altfor høy andel brukere hvis en ser på Statcounter.

Den norske nettleseren har riktignok gjort det godt i vekstmarkeder, særlig med satsingen på mobil nettleser de siste 4-5 årene.

– Frem til 2009 hadde vi bare lyktes i russisktalende land. De to påfølgende årene gikk vi fra å ha én million mobilbrukere i ett land, til å ha en million brukere i over 23 land, forteller Boilesen.

Men den eventyrlige veksten som fulgte hadde et stort unntak: Kina. Der sto Opera på stedet hvil.

For å bøte på dette inngikk Opera i 2011 et partnerskap med kinesiske Telling Telecom, den største distributøren av mobiltelefoner i Kina med over 40.000 utsalgssteder. I august samme år gikk de sammen om å opprette selskapet nHorizon Innovation. Opera eier snaut 30 prosent av dette selskapet, hvis hensikt er å markedsføre Opera Mini i en utgave døpt Oupeng, som er tilrettelagt for kinesiske forhold.

– Jeg er kjempefornøyd med at vi har en tilstedeværelse i Kina. Og at vi ikke har gjort dette alene, fordi det ville kostet enormt mye, sier Opera-sjefen.

Fra null til 17 millioner
Han betegner konkurransen i verdens mest folkerike land som knallhard. De møter blant annet tøff kamp fra lokale aktører som Baidu og Tencent. Oupeng har likevel klart å gå fra null brukere til nå 17 millioner aktive brukere i måneden.

– Det er bra vekst. Men for at dette skal blir en suksess trenger vi 30-40 millioner brukere. Vi er bare halvveis, sier Boilesen, som jevnlig er på forretningsreise til Kina. Opera Software har for øvrig lokaler i samme kontorbygg som Oupeng i Beijing.

Samarbeidet med Telling Telecom har gjort det mulig for den norske nettleserbedriften å skaffe seg et fotfeste i Kina uten å ha investert altfor mye, mener han.

– Det kan fort bli spennende hvis vi kommer opp i 30-40 millioner brukere. Men her vi får vi ingenting gratis. Det er hardt arbeid, sier Lars Boilesen.

«Det ville Østen»
Dette er også forklaringen på at Opera Software så langt har sagt minimalt om sitt forsøk på å erobre Kina, et gigantisk og sterkt voksende marked vestlige IT-selskaper drømmer om å lykkes i.

Siden 2011 har Opera investert til sammen 12,9 millioner dollar i Beijing-selskapet nHorixon Innovation, som altså er deres spydspiss inn i Kina. Det ifølge tall fra siste kvartalsregnskap.

Opera Software brydde seg heller ikke med å melde at samarbeidspartner Telling Telecom i oktober vant en avtale om å distribuere Operas nettleser preinstallert på 13 millioner mobiltelefoner for China Mobile.

China Mobile er verdens desidert største mobiloperatør med hele 755 millioner kunder.

– Vi kunne godt ha nevnt China Mobile, men fakta er at alle jobber med alle. Dette er Det ville Østen, svarer Lars Boilesen når digi.no spør om hvorfor de ikke nevner denne avtalen.

– China Mobile er en av flere partnere, men våre konkurrenter vil hevde det samme. I Opera tar vi konkurranse på en sporty måte og vi har ingen grunn til at hevde at vi får mer distribusjon fra China Mobile enn eksempelvis UCWeb, KK med flere.

Opera-sjefen understreker at de er fornøyd med partner Tellings innsats, men at de ønsker å konsentrere seg om å jobbe hardt og gjøre tingene riktig.

– Det eneste som teller er antallet brukere i slutten av hver måned. Ikke hvor gode vi er med å «hevde» verdensherredømme.

Den norske nettleserbedriften oppgir å ha til sammen 262 millioner brukere ved opptelling etter tredjekvartal. Det uttalte målet er å doble dette til en halv milliard aktive brukere i måneden innen 2015.

Teknologi kan gjøre hjelpearbeidet etter naturkatastrofer enklere. Dette gjelder også etter tyfonen Haiyan/Yolanda, som rammet Filippinene på lørdag og som traff Vietnam i dag, dog med betydelig redusert styrke.

På Filippinene har mange omkommet eller blitt skadet. Mange er savnet. Men på grunn av skader på infrastruktur som strøm- og telefonnett, er det vanskelig å få oversikt over de savnede personene. Men noe fungerer og kan brukes sammen med tilpassede verktøy til å gi bedre oversikt forholdene etter tyfonen.

Google.org tilbyr som flere ganger tidligere et verktøy for å gjenfinne savnede personer. Google Person Finder er svært enkelt laget, men gjør det mulig for brukerne å søke etter personer som er savnet, samt å legge inn informasjon om personer som har blitt funnet. Tjenesten kan også brukes ved hjelp av SMS. Foreløpig inneholder Yolanda-delen av tjenesten 23 700 oppføringer.

Google.org, som er Googles filantropiske divisjon, står også bak et kart hvor brukerne selv kan legge informasjon om evakueringssentra, politistasjoner og andre steder som pårørende kan kontakte for å få informasjon om savnede.

Infrastruktur
Men det er ikke bare informasjon om mennesker som er viktig for å få oversikt etter en slik ødeleggelse. Det gjelder å få infrastrukturen «opp på beina» igjen så raskt som mulig. Også en slik gjenoppbygging krever tilgang på god informasjon, og mange kan bidra.

Blant de som allerede er i gang på Filippinene er Humanitarian OpenStreetMap Team (HOT), en undergruppe av i det frie kartfellesskapet OpenStreetMap, som nå gjør en ekstra innsats for å kartlegge situasjonen i og rundt byen Tacloban, som skal være betydelig rammet. Ofte lider steder som rammes av naturkatastrofer av mangelfulle kart.

– Det er for eksempel viktig at de på bakken vet hvilke veier som er åpne, hvilke bruer som fortsatt fungerer, også videre, skriver Petter Reinholdtsen i en e-post til digi.no. Reinholdtsen er aktiv i OpenStreetMap-miljøet. Han oppfordrer derfor det han kaller «lenestolskartografer» til å bidra.

– Det oppdateres nå daglig kart for nedlasting til Garmin-GPS-er, og Røde Kors i USA har bedt om å få kartlagt plasseringen av landsbyer rundt Tacloban med tilhørende veiforbindelser, skriver Reinholdtsen.

Kartene kan dels tegnes ved å overføre informasjon fra tilgjengelige satellittbilder, men også basert på informasjon fra folk som er på stedet.

Det spanske fotballaget Real Madrid er i forhandlinger om å selge navnet på sin ikoniske idrettsarena til Microsoft, ifølge BBC.

Blir det alvor av planene kan Santiago Bernabéu, med plass til drøyt 85.000 elleville supportere, bli oppkalt etter programvaregiganten eller en av deres produkter.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Microsofts spanske sjef María Garaña bekreftet en slik interesse på en nasjonal tv-kanal. Forhandlingene skal imidlertid være i en tidlig fase.

Kanskje anlegget blir kalt Surface, som så kan skilte med spillere som Cristiano RonalDOS, foreslår teknologijournalist Tom Warren fra nettstedet The Verge i en twittermelding.

Andre forslag som sirkulerer på nettet inkluderer at hjemmebanen kan få navn etter Microsoft-gründer Bill Gates eller operativsystemet Windows.

Forslaget har provosert enkelte supportere hvis vi skal tro BBC, som blant annet gjengir denne kraftsalven fra en supporter:

– Jeg er Real Madrid-fan og kommer til å legge Microsoft for evig hat dersom de besudler noe som helst Madrid-relatert, sier Haidi Farnoud.