Google Maps er blant de beste karttjenestene som finnes dersom man ser hele verden under ett. Men går man ned på nasjonalt nivå, er det andre tjenester som tilbyr langt mer detaljerte kart, selv om stabiliteten og brukervennligheten til tjenestene ikke alltid er helt på høyde.

Men nå har det blitt mulig for brukere av Google Chrome å kombinere mye av funksjonaliteten i Google Maps med en rekke kartlag fra Statens kartverk, Finn.no og OpenStreetMap.

Alt som skal til, er at man installerer en Chrome-utvidelse som heter Map Replace. Ifølge digi.nos kilde er nettleserutvidelsen ennå ikke offisielt lansert, men den er altså fullt tilgjengelig i Chrome Store.

Googles kart over Norge kan skiftes ut direkte i Googles karttjeneste, men også på websider og i webapplikasjoner hvor Google Maps er integrert. Utvidelsen skal ha blitt utviklet først og fremst med tanke på det sistnevnte bruksområdet.

Utvidelsen fungerer likevel godt sammen med den ordinære utgaven av Google Maps, men ikke sammen med den nye utgaven som på sikt skal bli standardutgaven. Denne utgaven ble forøvrig oppdatert i forrige uke slik at blant annet Pegman har kommet tilbake.

Derimot fungerer Map Replace relativt godt sammen med Google Map Maker, hvor brukerne kan gjøre endringer i Googles kart. Da kan man for eksempel velge å tegne oppå flyfoto fra karttjenesten til Finn.no i stedet for Googles ikke like gode satellittbilder.

Noe verre er det kanskje at kartene til Kartverket også er tilgjengelige på denne måten. Det gjør det enklere for brukerne av Map Maker å kopiere kartene til blant annet Kartverket. Slik kopiering er brudd på opphavsretten til Kartverket. Kartverket har etter hvert gjort betydelige mengder kartdata tilgjengelige for fri bruk, men krever at det er oppgitt som kilde.

Dropbox har blitt en uunnværlig tjeneste for stadig flere. Selskapet bak melder nå at de har passert 200 millioner brukere, en dobling fra november i fjor. Majoriteten av kundemassen er imidlertid privatpersoner, som bruker tjenesten til å lagre, flytte og synkronisere data. Det vil Dropbox endre.

Selv om de har 97 prosent av «fortune 500» selskapene som kunder er den totale bedriftskundebasen på 4 millioner kontoer. Nå håper de at en ny bedriftsløsning, som selskapet lanserte i onsdag, skal lokke flere over.

Løsningen går i korthet ut på at du som bruker lett kan svitsje mellom en bedriftskonto og en privatkonto. De har også sikret løsningen slik at den «forstår» hvilke filer som skal i hvilke mapper: Eksempelvis vil Dropbox forstå at når man laster opp et bilde fra mobilen så skal ikke dette deles med kollegaer.

Dessuten vil de som administrerer løsningen på vegne av bedrifter også få oversikt over hvem som deler hva med hvem. Man kan også legge inn begrensinger på hva man kan dele. Dersom ansatte slutter eller nytter team er det en funksjonalitet for å endre tilganger, skriver Techcrunch.

Løsningen vil rulles ut for alvor tidlig neste år, men det er mulig å teste ut bedriftsløsninen allerede nå.

Både IDC og Gartner har denne uken kommet med rapporter om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. IDC rapporterer om leveranser fra leverandørene, mens Gartner fokuserer på salg til sluttbrukere. Derfor kan ikke tallene helt uten videre sammenlignes.

Dette er forøvrig den andre rapporten IDC om tallene for tredje kvartal. Den første rapporten kom allerede i slutten av oktober. Den fokuserte på leveransene til de enkelte leverandørene, mens den nye rapporten forteller om markedsandelene til de ulike plattformene. Gartners rapport tar for seg markedsandelene til både plattformer og leverandører.

Vi starter med plattformtallene.

Begge de to analyseselskapene mener at Android nå, for første gang, har en markedsandel på mer enn 80 prosent, mens andelen var på drøyt 70 prosent for et år siden. Android-leveransene vokser raskere enn det veksten i det totale markedet det siste året, som var på mellom 39,9 og 45,8 prosent, avhengig av om det er IDC eller Gartner man spør.

IDC melder at 39,9 prosent av alle Android-mobilene ble levert av Samsung, mens ingen andre står for mer enn en ensifret prosentandel. De aller fleste leverandørene av Android-enheter har en markedsandel på under 1 prosent.

Ifølge Gartner foregikk 41 prosent av Android-salget i Kina. Men Samsung er det eneste ikke-kinesiske fabrikatet som er med på topp ti-listen i Kina.

Selv om det selges mer av Apples iOS-plattform i år enn på samme tid i fjor, er markedsandelene til iOS og iPhone fallende. Tredje kvartal er det generelt det svakeste for Apple fordi mange da venter på nye modeller, men iPhone-telefonene er for dyre til å oppnå store salgstall i de markedene hvor veksten i smartmobilsalget nå er størst.

Det gjelder derimot ikke for Windows Phone, som vokser raskere enn alle andre mellom tredje kvartal i fjor og tredje kvartal i år. Salgsveksten skyldes for en stor del godt salg av Nokias billigere Windows-telefoner, men man må også ha i tankene at tredje kvartal i fjor var elendig for Windows Phone, siden Windows Phone 8 ennå ikke var lansert ved utgangen av kvartalet. Ifølge IDC sank markedsandelen til Windows Phone fra 3,5 til 2,0 prosent mellom andre og tredje kvartal i fjor. Virkelig sammenlignbare kvartalstall for Windows Phone kommer ikke før etter første kvartal av 2014. Nå er andelen på 3,6 prosent ifølge de to analyseselskapene, men andre analytikere mener at andelen har passert 4,0 prosent.

Ingenting tyder på at BlackBerrys snuoperasjon har lykkes. Salget har blitt mer enn halvert på et år, mens markedsandelen har blitt ytterligere svekket.

Salget av Bada- og Symbian-baserte enheter er tydelig i ferd med å fases ut. Begge deler har blitt redusert med nærmere 90 prosent på et år. De enda mindre plattformene opplever også negativ vekst og halvert markedsandel, ifølge Gartner. Men plattformer som Sailfish OS, Firefox OS, Ubuntu og Tizen har fortsatt ikke kommet skikkelig ut av startgropen, så dette kan fort endre seg.

Leverandører
Samsung er ifølge Gartner fortsatt den største leverandøren av smartmobiler globalt, men markedsandelen på 32,1 prosent står på stedet hvil, sammenlignet med tredje kvartal i fjor, selv om selskapet selger langt flere smartmobiler enn i fjor. Apple selger øker også salget, men markedsandelen faller altså.

Det Apple taper i markedsandeler, vinnes av de mindre leverandørene. Men det er først og fremst Lenovo, LGT og Huawei, som ligger på tredje til femte plass på oversikten, som forsyner seg av markedsandelene.

Mobiltelefoner generelt
Følge Gartner utgjør smartmobilene nå 55 prosent av det totale enhetssalget av mobiltelefoner. Den totale veksten i mobilmarkedet er var på 5,7 prosent, noe som betyr at salget av enklere mobiltelefoner stadig blir kraftig redusert.

Blant annet fordi Samsung selger flere smartmobiler enn det Nokia selger mobiltelefoner totalt, ligger Samsung på første plass blant mobilleverandørene, med Nokia på andre plass og Apple på tredje plass. Samtlige av de ti største mobilleverandørene, bortsett fra Nokia og ZTE, opplever både økt salg og økte markedsandeler. Men det er Samsung som har den største veksten i markedsandelen, målt i prosentpoeng.

DEBATT: Regjeringen har ivrig rukket opp hånden og svart at en av de viktigste måtene å forbedre skolen på, er en felles IKT-plattform og mer bruk av digitale læremidler. Paul Chaffey har skrevet jevnlig på sin blogg om teknologi og hvordan den nå kan brukes til å endre og forbedre både lavere og høyere utdanning. Et eksempel er dette innlegget fra 4. juli i år.

Dette vil kreve at brukerne (som i første rekke er lærere og skoleledelsen, men også elever og foreldre) har stor grad av kunnskap og involverer seg i utvikling og bruk av de digitale hjelpemidlene. For at dette skal bli vellykket og teknologien brukes, holder det derfor ikke kun å tilføre penger og sentralt utvikle eller kjøpe felles teknologi. For å få med brukerne må regjerningen nøye tenke gjennom hvordan dette organiseres, og de må gjøre endringer som vil være kontroversielle. De må gå tilsvarende kraftig til verks som de har flagget at de vil med kommunesammenslåingene, ellers kan de like godt la være.

Problemstillingen er todelt: For det første dreier det seg om hvordan læreplaner utvikles og digitale hjelpemidler innføres for å forbedre læringen som hver enkelt lærer gjennomfører hver dag. For det andre dreier det seg om hvordan sentrale offentlige myndigheter kan gjennomføre dette ved å rulle ut en felles nasjonal plattform, som gir målbare resultatet i god tid før neste valg.

For å lykkes må regjeringen jobbe med begge problemstillingene som må henge tett sammen. Men det må gå et skarpt skille i hvordan de to organiseres, og det må være tydelig hvor beslutningsmakten for hver av de ligger. Beslutningsmakten for den første – valg av digitale læremidler – må være sterkt desentralisert. For den andre, en kunnskapsmessig og teknologisk plattform som understøtter bruk av de digitale læremidlene, må styringsformen være sterkt sentralisert.

Skolene og lærerne må gis beslutningsmakt til å velge og kjøpe inn de digitale produktene de best mener vil styrke undervisningen. De må også gis kunnskap og ressurser til å ta dette i bruk.

Noen mener at dette vil skape forskjeller mellom klasser, skoler og regioner. Men dette er kun på kort sikt, og veies opp av at man enkelte steder får fart på satsingen og øker nivået. De som drar ifra og lykkes, kan brukes som referanser for de andre å lære av og strekke seg etter.

Det har også vært argumentert for at alt som tas i bruk, først må gjennom en sentralisert pedagogisk vurdering som velger ut hva som skal brukes. Dette er forsinkede, begrensende og undervurderer lærerne. Men man må sørge for at lærernes kompetanse på IKT og hva som virker pedagogisk, jevnlig oppdateres. Slik blir de i stand til å ta gode valg for hvilke læremidler som skal kjøpes inn. I praksis innebærer dette en økt satsing på institusjoner som Senter for IKT i utdanningen som sprer kunnskap og styrker kompetansen til lærerne. Teknologirådet har også fulgt dette feltet og konkluderer med at det er læreren som må settes i sentrum for teknologisatsingen i skolen.

Norske forlag tilbyr nå e-bøker med dynamisk og pedagogisk funksjonalitet utover ren tekst. Men de sier at de ikke opplever nok etterspørsel, ikke virkelig trykk. Mindre selskaper opplever også at det er vanskelig å selge til skolene eller gjøre enkle apper kjent for lærere.

Forlagene og andre som tilbyr større eller mindre digitale applikasjoner, må få bedre mulighet til å gjøre produktene sine kjent. Regjeringen må bidra til å skape etterspørsel ved at skolene har kompetanse, beslutningsmakt og ressurser til å kjøpe fra flere private tilbydere, noe som igjen vil skape bedre leverandører og digitale læremidler.

Noe må også gjøres sentralt for å understøtte dette og her må regjeringen sitte i førersetet og diktere en felles standard og overordnede mål. I tillegg til kompetanse, beslutningsmakt og ressurser, må skolen også pålegges ansvar og et minimum for hva de skal ta i bruk. Dette kan ikke være en sum av løpende enkelttiltak, men må være del av en langsiktig IKT-strategi for skolen. Denne må igjen være en del av regjeringens overordnede IKT-strategi. Slik blir det forutsigbare rammebetingelser, selv om dette kan bety at ikke alle ønsker fra skolesiden blir innfridd.

Lærerutdanningen blir en viktig del av det langsiktige perspektivet som regjeringen må diktere rollen til som en del av IKT-strategien. Nyutdannede lærere må ha generell IKT-kompetanse og særlig kompetanse på nye digitale læremidler som virker. Slik får lærerne over tid pedagogisk kompetanse som henger sammen med IKT-kompetanse. De blir dermed godt rustet til å ta valg om hva som skal kjøpes inn og brukes i deres undervisning når de blir lærere.

De skolene og lærerne som lykkes godt med ny teknologi og dermed drar i fra andre skoler som resultat av at de får økt innkjøpsmakt kan være referanser som brukes i lærerutdanningen. Slik får de nyutdannede lærerne med seg en ballast og vil bidra til å ta i bruk det som virker. Da vil lærerutdanningen over tid bidra til at ulikhetene som oppstår i en desentralisert modell jevner seg ut.

Det bør ikke utvikles nye løsninger, men legges til rette for at private leverandører lettere kan levere og gjøre sine tjenester kjent og relevant for skolene. Her er det satt i gang noen gode tiltak allerede som er gode eksempler på hva regjerningen bør prioritere sentralt og pålegge skolene å ta i bruk. Feide er et offentlig system som gir elever lett felles pålogging til løsninger fra mange forskjellige private leverandører. Dette gjør det lettere for leverandører å komme inn, la skoler teste løsningen og å få den brukt blant alle elever og lærere. Et annet eksempel er sikre digitale eksamener på egen PC slik at eksamen er mer lik den digitale og naturlige formen på læringen.

Digitale læremidler er ikke upløyd mark som må kartlegges før man kan gjøre noe. Det er ikke lenger mangel på PCer blant elevene, og det er ikke mangel på etablerte digitale læringsprodukter i markedet. Vi i Core Group har kartlagt og vurdert en rekke både norske og internasjonale leverandører med gode produkter. Man trenger altså ikke å lage noe helt nytt, men det er kun et spørsmål om hvordan man organiserer og akselerer det som allerede finnes.

Regjerningen må bare ta et prinsippvalg og sette i gang.

Stian Aldrin er konsulent i Core Group

«Ingen virksomhet eller sektor kan håndtere et digitalt angrep på samfunnskritisk infrastruktur alene.»

Slik lyder en av Telenors konklusjoner etter kriseøvelsen i september, som ble avholdt i samarbeid med norske myndigheter, forsvaret og politiet. Evry, DNB og Sparebank 1 deltok også.

Nettopp viktigheten av å samarbeide på tvers blir fremhevet av Telenor Norge-sjef Berit Svendsen, som i en pressemelding understreker at kyberhendelser kan være kritisk for det norske samfunnet.

I øvelsen kalt «CyberDawn» fikk deltakerne bryne seg på et fiktivt digital angrep, og trusler mot Norge basert på en internasjonal konflikt. Det ble lagt vekt på avanserte, men realistiske hendelser.

Underveis ble kritisk infrastruktur rammet, blant annet ved spredning av målrettet skadevare og tjenestenektangrep, etter hvert såpass alvorlig at liv, helse og nasjonens interesser sto på spill.

Fant svakheter
Noe av lærdommen etterpå er at Telenor mener de nå er bedre rustet til å møte slike sikkerhetshendelser.

– Vi har blant annet avdekket noen tekniske sårbarheter som vi nå setter inn tiltak for å lukke, sier Storm Jarl Landaasen, øvingsansvarlig og sikkerhetssjef i Telenor Norge i meldingen.

Nærmere detaljer om hva de faktisk har avdekket ønsker Telenor ikke å utdype overfor digi.no.

– Vi øver ikke organisasjonen i scenarier som ikke er realistiske, derfor tester vi også de tekniske mulighetene før en øvelse. Tiltak er allerede iverksatt og vi vil kontinuerlig benytte vårt sikkerhetsmiljø for å bedre både kvalitet, drift og sikkerhet for oss selv og våre kunder.

– Vi kan selvsagt ikke utdype tekniske detaljer, men vi deler disse erfaringer med alle deltakere og andre som kan ha nytte av dem, skriver informasjonssjef Kristin Tønnessen i en epost til digi.no.

Nettverksgiganten Cisco advarte onsdag om at deres resultater inneværende kvartal kan falle hele 10 prosent, og fortsette nedgangen i 2014, som en direkte konsekvens av spion-avsløringene som rammer USA. Det er særlig etterspørselen fra det kinesiske markedet som har fått en alvorlig smell etter avsløringene, melder Reuters.

Dette ble kjent i forbindelse med presentasjon av selskapets resultater for deres regnskapsmessige første kvartal, som ble kjent onsdag. Tallene var langt svakere enn hva markedet hadde forventet: Omsetningen endte på 12,1 milliarder dollar, mot forventet 12,3 milliarder dollar. På samme tid i fjor omsatte selskapet for 11,9 milliarder.

Nettoresultatet endte på 2,0 milliarder dollar, mot 2,1 milliarder dollar samme periode i fjor. Bruttomarginen endte på 63 prosent.

Bekymringene – og de svake resultatene – sørget for at aksjekursen til selskapet falt med 10 prosent i etterhandelen på Wall Street.

– Omsetningsveksten var noe under forventningen, våre finanstall er solide, strategien vår er sterk og vår innovasjonsmaskin går ekstremt godt. Vi er fremdeles sikre på å nå vårt langsiktige mål om å bli verdens fremste IT-selskap og å hjelpe kundene våre å løse deres største forretningsutfordringer, sier Cisco-sjef John Chambers i en kommentar til tallene.

I den offisielle meldingen fra selskapet, som du kan lese her, skriver de ikke direkte at spionskandalen, som NSA-varsler Edward Snowden har avslørt, er bakgrunnen for at de kommer til å levere svakere resultater i månedene som kommer.

Men finansdirektør Frank Calderoni uttalte at selskapet merket mest til den politiske uroen i det kinesiske markedet.

Blant annet har kinesiske myndigheter varslet tilsyn med flere IT-giganter, og deres mulige medvirkning til amerikansk spionasje. Samtidig vet kineserne veldig godt at deres teknologiflaggskip Huawei er defacto utestengt fra det amerikanske markedet, basert på sikkerhetsbekymringer.

Snapchat nektet å la seg kjøpe opp av Facebook, trass et bud på minst 3 milliarder dollar i kontanter, melder Wall Street Journal.

Facebook har også tidligere blitt avvist da budet sto i 1 milliard dollar, ifølge samme avis.

Den knapt to år gamle meldingsappen er for tiden det heteste stjerneskuddet på den amerikanske internett-himmelen.

Snapchat har spesialisert seg på å la en stadig esende brukermasse sende hverandre bilder, video og tekst som forsvinner etter noen sekunders visning på mottakerens telefon. Tjenesten er særlig populær blant yngre.

Selskapet har ingen synlige inntekter, men skal etter flere kapitalutvidelser likevel ha vært priset til over 20 milliarder norske kroner.

Snapchat-sjef og medgründer Evan Spiegel (23) er verken interessert i å selge ut eller ta ombord flere investorer før tidligst neste år. I mellomtiden håper han veksten og verdien deres vokser ytterligere, ifølge kildene til Wall Street Journal.

Facebook lanserte ved juletider i fjor en ren klone av Snapchat i form av mobilappen Poke.

I motsetning til det digi.no skrev på tirsdag, kommer ikke Chrome 31 i neste uke. I stedet kom den nye versjonen av Googles nettlesere allerede tirsdag kveld. Vår dato var basert på en kjedelig regnefeil.

Som vi skrev i på tirsdag, bringer Chrome 31 flere nyheter. Men de fleste er ikke umiddelbart synlige for vanlige brukere. Oppdateringen er uansett viktig, for den fjerner 25 ulike sikkerhetshull, samt bringer med seg en ny og sikrere versjon av Flash Player. Det er ikke kjent at noen av sikkerhetshullene skal være utnyttet av ondsinnede.

PNaCl
Det er likevel noe helt annet ved Chrome 31 som er verdt litt ekstra oppmerksomhet. Inkludert i nettleseren følger nemlig Portable Native Client (PNaCl, uttales som «pinnacle»).

PNaCl er basert på Native Client (NaCl) som lenge har fulgt med Chrome. NaCl brukes til å kjøre arkitekturspesifikke, men operativsystem-uavhengige applikasjoner – skrevet i C eller C++, i en egen sikkerhetssandkasse i Chrome. Fordi NaCl-applikasjoner har mer direkte tilgang til den underliggende maskinvaren enn det nettlesere tilbyr til webstandard-baserte applikasjoner, kan de også utføre mer krevende oppgaver.

Men fordi NaCl-applikasjoner ikke er like flyttbare som tradisjonelle webapplikasjoner, har NaCl primært blitt brukt i forbindelse med applikasjoner som kun er beregnet for Chrome og Chrome OS. Disse tilbys i Chrome Store.

PNaCl tar NaCl et betydelig skritt videre ved også å gjøre applikasjonene arkitekturuavhengige. I stedet for at utvikleren må kompilere separate applikasjoner til hver av prosessorarkitekturene som skal støttes, slik man må med NaCl, kan man med PNaCl kompilere applikasjonene bare én gang. Dette skaper en LLVM-lignende bytekode som Chrome kan lese og konvertere til en arkitektur-spesifikk maskinkode som er optimalisert for enheten den kjøres på, uavhengig om det er x86-, ARM- eller MIPS-arkitektur som benyttes av enheten. Dermed vil PNaCl-applikasjonene på sikt også kunne kjøres på nettbrett og smartmobiler så snart det også kommer PNaCl-støtte i Chrome for slike enheter. I praksis er det kun Android dette vil gjelde, siden Apple ikke tillater at Chrome for iOS tolker kode på egenhånd.

Det er mulig å teste noen enklere PNaCl-demoer her.

Google antyder likevel at PNaCl vil kunne bli tilbudt til andre nettlesere på sikt. Det vil trolig avhenge av at også andre nettlesere støtter Pepper Plugin API (PPAPI), som er en modernisert utgave av Netscapes gamle plugin-grensesnitt, NPAPI, som de fleste nettlesere fortsatt benytter.

Likevel skal det være for utviklere som ønsker å tilby PNaCl-applikasjoner til Chrome å gjøre disse tilgjengelige også for andre nettlesere, uten å måtte gjøre altfor mye jobb. Løsningen heter pepper.js, et JavaScript-bibliotek som gjør det mulig å kompilere PNaCL- og Pepper-applikasjoner om til JavaScript ved hjelp av LLVM-til-JavaScript-kompilatoren Emscripten.

Dette skal fungere i alle moderne nettlesere. Noen av de samme demoene som er tilgjengelige for Chrome og PNaCl er tilgjengelige for andre nettlesere her, men da basert på pepper.js. Den opplevde ytelsen av applikasjonene avhenger av JavaScript-ytelsen til den enkelte nettleser.

Ønskelig?
Så kommer det store spørsmålet: hva er det som gjør dette bedre enn dagens allerede døende plugins? Google vil jo selv fjerne støtten for alle andre plugins enn Adobe Flash i Chrome i løpet av 2014, og (P)NaCl har like lite med åpne webstandarder å gjøre som Flash og Silverlight. Tvert imot er det Google-styrt teknologi som det ikke finnes konkrete planer om å gjøre til en åpen standard. Kritikk har for lengst kommet.

Det som taler til fordel for PNaCl er først og fremst plattform-uavhengigheten, selv om den på ingen måte er fullstendig, siden PNaCl i alle fall foreløpig kun fungerer i Chrome. Dessuten er PNaCl basert på åpen kildekode med Apache- eller BSD-lignende lisenser. Det betyr at koden også kan brukes i andres proprietære programvare. Men det spørs om dette vil kunne skje så lenge teknologien ikke er gjort til en åpen standard som Google ikke kan endre etter eget forgodtbefinnende.

En omfattende gjennomgang av PNaCl ble holdt allerede under Google I/O-konferansen i mai i år. Den kan sees nedenfor.

PNaCl er på ingen måte ferdig, for det er betydelige mangler. En del av disse er listet her.

Chrome OS
Som digi.no tidligere har skrevet, er Chrome Googles viktigste utviklingsplattform. Men selskapet tilbyr også det Chrome- og Linux-baserte operativsystemet Chrome OS som framstår som en stadig mer potent plattform. PNaCl passer dessuten som hånd i hanske for Chrome OS, som stort sett kjører de samme applikasjonene som Chrome, men gjerne på billigere maskinvare med x86- eller ARM-baserte prosessorer.

Det som gjenstår å se er om applikasjonsutviklere tenner på ideen om å kunne tilby applikasjoner med høy ytelse som fungerer på tvers av både pc-er og nettbrett – de sistnevnte med enten Android eller Windows 8. For som tidligere nevnt kommer neste versjon av Chrome med en Modern UI-modus som er nesten identisk med brukergrensesnittet man finner i Chrome OS.

(BARCELONA) Gartner-analytiker Brian Burke har spesialisert seg på «gamification», et felt han mener er preget av mange vrangforestillinger.

– Mange tror at det dreier seg om å gjøre apper og tjenester underholdende eller morsomme. Det er helt feil. Poenget er at man ofte står overfor situasjoner der folk må motiveres til å bruke apper og tjenester. «Gamification» dreier seg om å hente teknikker fra spill til å motivere, det vil si engasjere brukerne på et følelsesmessig plan.

Et glanseksempel på dette henter han fra et sykehus i Toronto i Canada som behandler barn med kreft, Hospital for Sick Children. Utfordringen her var å få til en daglig innsamling av smertedata fra alle pasientene. Motivet for sykehuset var åpenbart: Slike data er uomgjengelig for løpende å forbedre behandlingen av hvert enkelt barn, og for å utvikle bedre metoder for å behandle alle barn med kreft.

Utfordringen er da: Hvordan motivere pasientene til å registrere disse dataene? De er barn, de er syke, de gjennomgår krevende og smertefull behandling.

Sykehuset prøvde seg med penger som belønning. Det gikk ikke.

– Det er en typisk erfaring, sier Burke. – Materielle insentiver motiverer ikke. Det trengs noe annet, nemlig følelsesmessig engasjement.

Løsningen ble en spillaktig app, kalt Pain Squad.

Appen ble lagt opp med tanke på å motivere ungene til å registrere sine smerter, ved å spille på deres personlige engasjement for å hjelpe andre barn i samme situasjon. Betydningen av deres bidrag anskueliggjøres i forkant, og gjennom hele bruken av appen. De som er flinke får mange positive tilbakemeldinger. Appen innebærer at de blir med i en gruppe som etterforsker smerte. Det spilles på analogi med politietterforskning. Etter hvert som man bruker appen lærer man mer om smerte, og man stiger i gradene.

Det er ikke «spillifisering», men «spillaktiggjøring»: Det dreier seg ikke om å gjøre noe til spill, men å tilpasse elementer hentet fra spill.

Det er hele tiden klart for barna at Pain Squad ikke er et spill: Alvoret og betydningen av deres bidrag er grunnlaget for at de deltar i et fellesskap som skal prøve å finne fram til mer effektiv og mindre smertefull kreftbehandling.

– Spillaktiggjøring er et verktøy for å engasjere folk digitalt og motivere dem til å oppnå sine mål, sier Burke.

En mer akademisk definisjon kan lyde slik: Bruken av mekanismer og utforming hentet fra digitale spill, for å engasjere og motivere mennesker til å oppnå meningsfulle mål.

– Spillaktiggjøring kan brukes i bedrifter og organisasjoner til å fremme bestemte typer oppførsler eller væremåter. Det kan brukes til å utvikle ferdigheter, og det kan brukes til å løse problemer.

Burke har spesielt stor tro på spillaktiggjøring innen utdanning og opplæring. Han viser spesielt til en gratis nettjeneste, Khan Academy som er delvis finansiert gjennom Bill & Melinda Gates Foundation.

– Khan Academy bruker spillaktige applikasjoner til å hjelpe skoleelever bedre sine prestasjoner innen matematikk og realfag. 15 skoler er partnere i prosjektet: Data derfra viser en klar positiv påvirkning av elevenes kunnskaper og ferdigheter. Nettstedet har 5,5 millioner brukere per måned, og brukes til 2 millioner øvelser per dag. Mange spillteknikker brukes for å holde elevene motivert.

Burke mener erfaringene peker i retning av hvordan spillaktiggjøring, sammen med for eksempel MOOC-fenomenet («massive open online courses») peker mot en framtid med gratis utdanning på topp nivå for alle.

Som eksempel på hvordan spillaktiggjøring kan fremme problemløsning og ny innsikt, viser Burke til FoldIt, en spillaktig tjeneste for å bidra til ny kunnskap om hvordan proteiner folder seg.

– FoldIt tilbyr et spillaktig miljø og verktøy for å simulere og modellere proteiner. Det har ulike verktøy, samt poeng og nivåer som i spill, og man kan veksle mellom samhandling og konkurranse. Det er 300 000 brukere. I 2011 greide FoldIt-deltakere å modellere et viktig enzym i apekattviruset Mason-Pfizer. De brukte 11 dager på et problem som forskere hadde slitt med i 15 år. Arbeidet var viktig i kampen mot HIV hos mennesker. I dag arbeider FoldIt-deltakere med å bygge nye proteiner som bli avgjørende i kampen mot Alzheimer og andre sykdommer.

Vellykket spillaktiggjøring av prosjekter er avhengig av at man greier å kombinere engasjement og motivasjon.

– Her betyr engasjement noe helt annet enn i markedsføreres lojalitetsprogrammer. Det må fokuseres på kvalitet, ikke på kvantitet. Det innebærer at man må engasjere på et følelsesmessig plan. Man må treffe folks ønske om å få til noe utover det normale, for å oppnå psykologisk tilfredsstillende resultater.

Derfor blir også motivasjon noe annet enn innen markedsføring. Poenget er ikke å oppnå rabatter.

– Undersøkelser av vellykkede spillaktige prosjekter gir overraskende innsikt i hva folk motiveres av. Materielle insentiver virker ikke. Det er tre ting som virkelig teller: Autonomi, mestring og mål.

Spillaktighet må altså spille på folks ønske om å styre sitt eget liv (autonomi), på behovet for å bli flinkere til å gjøre ting som virkelig teller (mestring) og på lengselen etter å tjene noe større enn oss selv (mål).

– Det er svært vanskelig å treffe med sitt første spillaktige prosjekt, understreker Burke. – Mange organisasjoner går rett på det de oppfatter som selve spillet. Da bommer de totalt. Man må starte som med ethvert annet prosjekt. Først kommer de forretningsmessige målene til prosjektet. Så må man avgrense målgruppen og definere målene for deltakerne. Når man har gjort alt dette har man et utgangspunkt for å utarbeide hvordan man skal sikre engasjementet i prosjektet. Først da kan man begynne på selve «spillet».

Som eksempel bruker Burke en bedrift som prøver å redusere sykefraværet. Målgruppen gir seg selv: de ansatte. Kan man da utelukkende kjøre et prosjekt på sykefravær? Spillaktighet krever mål som målgruppen har et mer positivt forhold til, som velvære, bedre fysisk form og bedre helse. Dette er mål man kan spille på. Går sykefraværet ned, er det et tegn på at man har lykkes.

Så er det problem at målgruppen spriker. Noen er lett overvektige middelaldrende menn som trenger hjelp til å trene eller mosjonere. Andre er småbarnsforeldre som først og fremst trenger mer futt for å få til samværet med ungene. I tillegg kommer alt fra single treningsnarsissister til folk med vedvarende vektproblem.

– Som hjelpemiddel kan det være hensiktsmessig å finne fram til typiske tilfeller. For hvert typiske tilfelle må man finne svar på spørsmålene: Hva motiverer dem? Hva slags mål har de? Hva demotiverer dem?

Engasjementsmodellen krever gjennomtenkning. Samhandling eller konkurranse? Ferdigheter eller flaks? Skal deltakeren føres til et bestemt sted? Er prosjektet begrenset i tid, eller kan det kjøres inntil videre?

– Man må være svært varsom med konkurranse. Ofte belønner konkurranse en atferd man ikke ønsker. Er målet velvære og helse, vil konkurranse hindre prosjektet fra å nå ut til de som virkelig har behov for det.

Burke arbeider med en bok om spillaktiggjøring som han regner med kommer i april. Her ser han blant annet på hva temaet kan føre til på lengre sikt.

– Jeg ser for meg blant annet tre scenarier. Et gjør smartmobilen til en veileder for å nå personlige mål som å komme i form, få bedre hukommelse, slutte å røyke og så videre. Mange apper tilbyr noe liknende i dag. Framtidens spillaktige apper vil bygge sin personlige veiledning på data hentet fra sensorer rundt deg, og gi deg oppgaver tilpasset den aktuelle situasjonen.

De to andre scenariene er langt mer vidløftige. Burke ser for seg at spillaktighet gjør utdanning og opplæring til noe helt annet enn det er i dag.

– Formelle grader som Master og Bachelor vil bli mindre viktig. Arbeidsgivere vil sette større pris på mikrokursbevis. Stillinger kan utlyses med utgangspunkt i konkrete spillaktige MOOC.

Burke ser også for seg at spillaktige prosjekter kan kjøres for å få bukt med de aller vanskeligste problemene, de politikerne kvier seg for å gjøre noe med.

– Klima, bærekraftighet og finansregulering er eksempler på problemer som bare kan løses politisk. Spillaktige prosjekter som når fram til store mengder mennesker kan tenkes å bidra med forslag som så kan bygges videre på.

Skandalen rundt lekkasjen av Adobe-brukernes innloggingsinformasjon vokser stadig. Analyser av den lekkede databasen tyder på at 150 millioner brukerkontoer kan være berørt.

Alle passordene i databasen er kryptert med samme nøkkel. Det vil si at dersom man får tilgang til eller greier å finne nøkkelen, kan man dekryptere absolutt alle passordene.

Men databasen inneholder også brukernes egne passordtips, noe som i mange tilfeller har gjort det enkelt å gjette i alle fall de svakeste passordene.

Alle som logger seg inn på Adobes nettsted får beskjed om å bytte passord. Det virkelige problemet er at mange bruker den samme kombinasjonen av e-postadresse og passord når de logger seg inn også på andre tjenester. Dersom ondsinnede greier å finne krypteringsnøkkkelen som Adobe har brukt, kan de også få tilgang til millioner av brukerkontoer hos andre tjenester. Foreløpig er det ingenting som tyder på at noen har kunnet dekryptere alle passordene, men det er trolig bare et tidsspørsmål før det blir oppnådd.

Facebook
Ifølge sikkerhetsbloggen Krebs on Security har Facebook begynt å varsle tjenestens brukere dersom det oppdages at de har brukt samme e-postadresse og passord som hos Adobe. Disse brukerne blir bedt om å bytte passord.

Facebook lagrer ikke brukerpassordene på en slik måte at de kan gjenskapes, slik tilfellet har vært hos Adobe. Men selskapet har sjekket om e-postadresser og klartekstpassord som sikkerhetsforskere har greid å trekke ut av Adobes database, også kvalifiserer for innlogging på sitt eget nettsted. Dette er gjort ved å kjøre passordene gjennom den samme koden som gjøres ved vanlig passordsjekking. I praksis dreier det seg i alle fall om en enveis hash-algoritme som også tar i bruk ett eller flere salt.

Sjekk selv
Mange har fått tilgang til passorddatabasen til Adobe, men langt fra alle har ondsinnede hensikter. En nederlender som kaller seg for lucb1e har opprettet en tjeneste hvor alle kan taste inn sin e-postadresse for å sjekke om denne ligger i passorddatabasen. Finnes den, blir man etter litt ventetid vist det krypterte passordet og det eventuelle passordtipset.

Dersom man har en slik konto, må man sørge for å endre passord på alle steder hvor dette passordet har blitt benyttet.