– Vi overvåker ikke i Norge


Etterretningstjenesten rykket tirsdag ut etter avsløringer i Dagbladet om mobilovervåkning i Norge. Dokumenter lekket av NSA-varsler Edward Snowden koblet Norge til den massive overvåkningsskandalen som har hjemsøkt de amerikanske hemmelige tjenestene siden i sommer.

Ifølge Dagbladet skal NSA ha fått tilgang til 33 millioner mobilsamtaler fra Norge.
På pressekonferansen slo sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen fast at dette ikke dreier seg om samtaler, men metadata. Altså: Datasett i hver enkelt samtale. Det betyr at antall samtaler som er registrert er mye lavere.

– Vi kan avklare at dette ikke dreier seg om amerikansk etterretningsinnsamling i Norge, men noe ganske annet, nemlig norsk etterretnings egen innsamling av data til støtte for norske militære operasjoner utenlands samt innhenting relatert til internasjonal terrorisme, også dette utenlands, sa Grandhagen på pressekonferansen, ifølge Dagbladet.

– Dette er altså ikke innhenting i Norge eller mot Norge, men norsk innhenting som deles med amerikanerne, understreket Grandhagen.

Han kunne imidlertid bekrefte at e-tjenesten deler denne informasjonen med amerikanske myndigheter, og at dette har skjedd, skjer og ville skje i fremtiden.

At etterretningstjenesten stilte opp til pressekonferanse og bedyret at datainnsamlingen ikke gjelder norske borgere, tok også presset vekk fra de to største mobiloperatørene i Norge: Telenor og Netcom. Tidligere tirsdag, før E-tjenesten kom med sin redegjørelse, varslet Post- og teletilsynet at de ville gå gjennom saken for å besvare spørsmålet: Hvordan kunne dette skje.

JavaScript-alternativ er klar til bruk


Drøyt to år etter at Google tilbød den første prøvesmaken på web-programmeringsspråket Dart, kunngjorde selskapet i forrige uke at versjon 1.0 av Dart SDK (Software Developer Kit) er tilgjengelige. Samtidig erklærte Lars Bak, som er kjent for blant annet å lede utviklingen av JavaScript-motoren V8 i nettleseren Chrome, at Dart er et produksjonsklart alternativ for webutviklere.

Allerede har flere aktører, inkludert Google selv, tatt i bruk Dart i tjenester som er lansert.

På de fleste webapplikasjoner og -sider er det JavaScript som benyttes på klientsiden for å tilby funksjonalitet. Men weben har utviklet seg mye siden JavaScript ble introdusert for 18 år siden. Selv om JavaScript, og ECMAScript-standarden det bygger på, har blitt fornyet flere ganger, mener blant annet Google at det er behov på weben som JavaScript ikke nødvendigvis vil kunne løse. Dart skal være et sprang i den retningen, men Google vil fortsatt jobbe for at også JavaScript utvikles i en slik retning.

Åpen standard?
Da Dart ble introdusert for to år siden, fikk Google kritikk for å utvikle språket på egenhånd, i stedet for å overlate dette til en standardiseringsorganisasjon. Selskapet opplyser her at planen på sikt er å gjøre Dart til en åpen standard, men at det er høyst uvanlig å utvikle programmeringsspråk i en åpen komité. Forrige gang dette ble gjort med en viss suksess, var ifølge Google med Haskell i 1990.

Nettleserstøtte
Per i dag støttes ikke Dart direkte av noen av de vanlige nettleserne. Kun en spesialutgave av Chromium, Dartium, er utstyrt med Dart VM (Virtual Machine).

Det er likevel mulig å kjøre applikasjoner skrevet i Dart i alle moderne nettlesere. Dette gjør ved at Dart-koden kompileres til JavaScript ved hjelp av kompilatoren dart2js. I løpet av de to årene som har gått siden introduksjonen, skal resultatkoden fra dart2js ha blitt langt mer effektiv. Størrelsen har blitt kraftig redusert og ytelsen skal nå være omtrent på høyde med tilsvarende kode skrevet direkte i JavaScript. Foreløpig er det nok utviklerne som oppnår de største fordelene ved bruk av Dart, ikke brukerne av applikasjonene.

Kjøres derimot Dart-koden direkte i Dartium, blir ytelsen en helt annet. Ifølge Bak er det foreløpig snakk om en forbedring på mellom 42 og 130 prosent høyere ytelse enn med tilsvarende kode skrevet direkte i JavaScript som kjøres i JavaScript-motoren V8.

På verktøysiden inkluderer SDK-et en ny versjon av utviklingsprogramvaren Dart Editor som nå støtter blant annet vanlig funksjonalitet som kodekomplettering, refaktorering, definisjonsoppslag, debugger, tips, advarsler og annet. Den er tilgjengelig for Windows, Linux og OS X.

Bak beskriver Dart som enkelt, men kraftig. En mer omfattende gjennomgang finnes her. Et pakkebibliotek med biblioteker og annen Data-programvare finnes her, sammen med et eget verktøy for pakkeadministrasjon.

Noe særlig håp om at Dart skal støttes av andre nettlesere enn Googles egne, finnes foreløpig ikke. Google må kunne overbevise konkurrentene om nytteverdien er stor nok til at det er verdt bryet. Men det er nok minst like viktig at språket blir gjort til en åpen standard, slik at ikke bare Googles egne behov blir ivaretatt.

Her er Europas kraftigste datamaskin


Topp ti på listen av verdens kraftigste, kjente superdatamaskiner har ofte vært dominert av amerikanske og asiatiske systemer. Det eneste europeiske systemet som lå så høyt oppe på listen i juni, var tyske SuperMUC.

Men i den nyeste utgaven av listen, som kom i går, har et sveitsisk system kommet inn på sjette plass. Dette er den eneste endringer så høyt oppe på novemberutgaven av listen. Fortsatt ligger kinesiske Tianhe-2 på toppen, etterfulgt av amerikanske Titan og Sequoia. Nevnte SuperMUC er skjøvet ned til en tiende plass.

Det sveitsiske systemet på sjette plass heter Piz Daint og er dermed Europas kraftigste superdatamaskin. Det er installert ved Swiss National Supercomputing Center (CSCS) i Lugano og er den første superdatamaskinen i Sveits med en ytelse på mer enn én petaflops. Den nasjonale rekorden er slått med god margin, siden den målte Linpack-ytelsen er på 6,271 petaflops. I en pressemelding skriver CSCS at ytelsen under modellsimulering av superledere med høy temperatur og normale produksjonsbetingelser, har man oppnådd en vedvarende ytelse på 4,2 petaflops.

Dette er 20 ganger mer enn det forgjengeren, Monte Rosa, har greid å levere. Samtidig bruker Piz Daint bare 2,5 ganger så mye strøm.


Slik ser det ut på baksiden av kabinettene til Piz Daint.

Piz Daint er ikke et helt nytt system. Det ble levert av Cray i april i år, men senere har systemet blitt kraftig utvidet, fra 12 til 28 kabinetter. Kabinettene inneholder til sammen 5272 noder som hver består av én Intel Xeon E5-2670 CPU og én Nvidia Tesla K20X GPU. Hver node er dessuten utstyrt med 32 gigabyte DDR3-1600 RAM og 6 gigabyte GDDR5 grafikkminne. Systemet har til sammen 115 984 kjerner. Nodene er forbundet ved hjelp av Dragonfly nettverkstopologi og Aries ASIC-er (Application-Specific Integrated Circuit) for ruting og kommunikasjon. Systemet har en lagringskapasitet på 2,5 petabyte.

Piz Daint skal brukes til å utføre beregninger innen alle typer vitenskap. Systemet skal i perioder være tilgjengelig også for utenlandske forskere.

Listen
Selv om det bare er én endring i topp ti av listen, er det som vanlige mye mer som har skjedd når man også inkluderer de 490 neste plassene.

Antallet petaflops-maskiner er nå 31, fem flere enn for seks måneder siden. Antallet maskiner på listen som bruker akseleratorer i tillegg til CPU-er, er derimot uendret – 53. Av disse benytter 38 brikker fra Nvidia, to bruker ATI Radeon, mens 13 systemer benytter Intel Xeon Phi. 75 prosent av systemene er utstyrt med CPU-er som har åtte eller flere kjerner.

Det gjennomsnittlige antallet kjerner i systemene er nå på 41 434 kjerner, opp fra 38 700 i juni og 29 796 for et år siden.

Antallet amerikanske systemer på listen har økt fra 253 til 265. Kina ligger på andre plass med 63, ned to siden sist. Deretter følger Japan med 28 systemer, to færre enn sist.

Antallet europeiske systemer har blitt redusert fra 112 til 102. Storbritannia, Frankrike og Tyskland har nå henholdsvis 23, 22 og 20 systemer på listen.

Maskinen som ligger på 500. plass på listen har en ytelse på 117,8 teraflops. Kravet for å oppnå den samme plasseringen i juni var på 96,6 teraflops. Systemet som nå ligger på 500. plass lå på 363. plass for et halvt år siden.

Den totale, kombinerte ytelsen til alle systemene på listen har vokst fra 223 petaflops i juni til 250 petaflops i november. For et år siden var den totale ytelsen på 162 petaflops.

Intel dominerer stadig mer som prosessorleverandør, opp fra 80 til 87 prosent av systemene. AMD Opteron benyttes nå av 43 systemer mens IBM Power benytter av 40.

Gigabit Ethernet er det vanligste forbindelsesteknologien mellom klyngenodene. Den benyttes av 212 systemer, mens InfiBand benyttes av 207. 77 systemer benytter 10G Ethernet.

HP som systemleverandør øker sin andel fra 38 til 39 prosent, mens IBMs andel har vokst fra 32 til 38 prosent. Cray ligger på tredje plass med 10 prosent.

Norge
Det er fortsatt tre norske systemer med på listen, ett ved universitetene i hver av de tre største byene. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 82. plass, UiO-systemet Abel er på 240. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 281. plass.

– Hvordan kan dette skje?


OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Tirsdag våknet Norge opp til nyheten om at amerikanske myndigheter skal ha overvåket 33 millioner mobilsamtaler i løpet av én måned i årsskiftet 2012/2013. Det var avisen Dagbladet som avslørte saken, som slo ned som en bombe i regjeringen, på Stortinget samt de to største mobil-nett eierne i Norge: Telenor og Netcom.

PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Forsvarets Etterretningstjeneste har benektet kjennskap til at NSA, en del USAs hemmelige tjenester, skal ha tappet metadata fra det norske mobilnettet. De oppsiktsvekkende nyhetene kommer fra avsløringer NSA-varsler Edward Snowden har brakt til veie.

Det store spørsmålet er åpenbart: Hvordan har NSA hatt tilgang til disse dataene uten at norske myndigheter eller teleselskaper har ant noen ting?

Digi.no har i morgentimene tirsdag forsøkt å besvare nettopp det spørsmålet. Det har vært, mildt sagt, svært lite svar å få. Faktisk stiller de seg selv det samme spørsmålet i Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med blant annet mobiloperatørene.

De skal påse at mobilselskapene holder seg til Ekom-loven, som har strenge bestemmelser for hvordan trafikkdata skal behandles. Stemmer opplysningene Dagbladet har avslørt, så er det et åpenbart brudd på disse lovene.

– Vi går nå i en dialog med tilbyderne for å finne ut mer, og for å finne ut om det har kommet informasjon på avveie. Vi vil blant annet se på om det er tekniske svakheter. Hvordan disse dataene oppstår og hvordan de lagres og behandles er ulik fra de de forskjellige tilbyderne. Det vi gjør nå er å samle inn så mye vi kan av faktisk informasjon om denne saken, sier avdelingsdirektør Einar Lunde til digi.no. og tillegger:

– Men vi stiller oss det samme spørsmålet: Hvor kan man få tak i denne informasjonen.

Han forteller at de allerede har vært i kontakt med tilbyderne, og at de vil følge opp denne saken.

– Godt å komme seg av børs


I går ble det kjent at den nederlandske ERP-leverandøren Unit4 – kjent i Norge som Unit4 Agresso – har avtalt å la et privat investeringsselskap, Advent International, kjøpe alle aksjene i konsernet.

Dersom aksjonærene tar i mot tilbudet, tas Unit4 av børs en gang i første kvartal 2014.

Administrerende direktør Helge Strypet i Unit 4 Agresso AS sier til digi.no at konsernledelsen ser et stort potensial for vekst i nye markeder. Det forutsetter investeringer, blant annet for å gjennomføre en overgang til en forretningsmodell basert på å tilby programvare som tjeneste.

– Utfordringen som børsnotert er at man hele tiden må balansere strategiske satsinger med kortsiktig fokus på resultat og kvartalspresentasjoner, sier Strypet. – Nå har vi funnet en partner som gjør at vi kan konsentrere oss om det strategiske.

Avtalen med Advent sikrer at Unit4 består som juridisk enhet, at alle arbeidsplasser bevares og at pensjons- og tariffavtaler respekteres. Datterselskapene som Unit4 Agresso i Norge og andre land, beholder sine navn.

– For oss er dette lite dramatisk. Vi tror på produktet, det norskutviklede ERP-systemet Agresso, og på strategien. De kommende eierne er svært tydelige på at strategien står ved lag.

Strypet betegner Agresso som det viktigste produktet til Unit4. Det suppleres av et produkt utviklet i samarbeidet med Salesforce.com, kalt FinancialForce.com.

– FinancialForce.com er prøvd ut med hell i USA og tilbys nå også i Storbritannia. Det er rettet mot en annen målgruppe enn Agresso. Med Agresso pågår en parallell satsing, men mot andre målgrupper. Agresso har fokus på virksomheter der menneskelige ressurser er den største innsatsfaktor, hos det som i norsk målestokk er store og mellomstore bedrifter. Vi retter oss mot offentlig sektor, konsulentselskaper med mer, men ikke industri og logistikk. FinancialForce.com er mer allment innrettet mot små og mellomstore bedrifter.

– Overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler


OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Oslo (NTB): USA skal ha overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler i løpet av én måned, viser hemmelige dokumenter fra den spionsiktede varsleren Edward Snowden som Dagbladet har fått tilgang til.

Den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency (NSA) skal ha overvåket mer enn 33 millioner mobilsamtaler i Norge i en periode på 30 dager, ifølge Snowden-dokumentene. Overvåkingen kan også ha foregått både før og etter denne perioden.

Dokumentet har tittelen «Norway – Last 30 days» og viser at i perioden 10. desember 2012 til 8. januar 2013 skal hele 33.186.042 samtaler ha blitt registrert på norsk jord.

Dokumentet er av samme type som Snowden tidligere har lekket om overvåking i Tyskland, Frankrike, Spania og Brasil og India. Norge blir nå det sjette landet, og samtidig den europeiske nasjonen som har hatt flest samtaler registrert i forhold til folketallet, skriver Dagbladet.

Ikke avlyttet
Ifølge avisen tilsvarer antallet overvåkede samtaler anslagsvis 10 prosent av den samlede telefontrafikken i det aktuelle tidsrommet.

I samme periode har Spania med 47 millioner innbyggere fått 60 millioner samtaler registrert, Frankrike med 64 millioner mennesker har fått rundt 70 millioner samtaler registrert, mens Nederland, med 17 millioner innbyggere har fått registrert 1,6 millioner telefonsamtaler i perioden.

Samtalene skal ikke være avlyttet. Telefonnumrene til den som ringer og den som blir oppringt, lengden på samtalene og hvor telefonene befinner seg, samt serienummer på telefonene, blir registrert.

Uklar innblanding
Dokumentene Dagbladet har fått tilgang til sier ikke noe om norske myndigheter har samarbeidet med NSA om overvåkingen. I Spania og Frankrike var myndighetene delvis involvert, skriver avisen.

Politiets sikkerhetstjeneste, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet avviser alle overfor Dagbladet at de har samarbeidet med amerikanerne for å registrere norsk mobiltrafikk.

Etterretningstjenesten NSAs spesialister hevder at de bare lager profiler på personer som kan være viktige, eller som er mulige terrorister.

Den amerikanske ambassaden i Oslo kommenterer saken på følgende måte:

– Når det gjelder etterretningsaktivitet kan vi ikke kommentere enkeltsaker. USA samler etterretningsopplysninger i utlandet slik alle nasjoner gjør det. (©NTB)

Agresso får ny eier


Det nederlandske ERP-selskapet Unit4 – eier blant annet av det norskutviklede ERP-systemet Agresso – melder at det har avtalt å selge seg til en privat, global investor, Advent International.

Unit4 sier forhandlinger med Advent har ført til det beste av flere tilbud. Utgangsprisen er 38,75 euro per aksje. Det innebærer at transaksjonen koster Advent rundt 1,17 milliarder euro.

Ifølge Bloomberg er tilbudet 10 prosent høyere enn aksjekursen da Amsterdam-børsen stengte fredag kveld. Tilbudet ble kjent midt på dagen i går. Unit4-aksjen spratt opp opptil 8,7 prosent.

Unit4 er børsnotert. Tilbudet til aksjonærene skal publiseres «så raskt som praktisk mulig». Prosessen med aksjeovertakelser antas å komme i gang i løpet av første kvartal 2014. Minst seks dager innen tilbudsperioden utløper, skal det holdes ekstraordinær aksjonærforsamling i Unit4.

Advent er en kjent investor innen programvare. Unit4 begrunner salget til Advent med betraktninger rundt overgang til ny forretningsmodell med vekt på leveranse av bedriftsprogramvare som tjeneste.

Avtalen forplikter Advent til å støtte en strategi lagt opp i samarbeid med ledelsen i Unit4, og sikrer investeringer i forskning og utvikling. Det skal sikre støtte til langsiktige initiativ som FinancialForce.com. Unit4 skal leve videre, «som identitet, kultur og varemerke». Selskapet skal videreføres som egen juridisk person, med hovedkvarter, ledelse og nøkkelfunksjoner i Nederland, slik tilfellet er i dag. Ingen arbeidsplasser skal gå tapt. Alle pensjonsrettigheter, tariffavtaler og så videre videreføres.

Transaksjonen anbefales av et enstemmig styre i Unit4, hvorav gründer og styreleder Chris Ouwinga som besitter 5,6 av aksjene. Avtalen innebærer av Ouwinga fortsetter som styreleder.

På sine nettsider opplyser Advent International at de forvalter investeringer på 24,3 milliarder euro. Siden de ble opprettet i 1984 har de vært med på 280 oppkjøp i 36 land. Det investeres hovedsakelig i fem sektorer: teknologi, medier og telekom; forretnings- og finanstjenester; helse og omsorg; industri; og detaljhandel, forbruker og fritid.

Avtalen er ikke endelig: Partene er enige om at Unit4 kan trekke seg dersom de mottar et bedre tilbud, mot å betale Advent 10 millioner euro.

Administrerende direktør Helge Strypet i Unit4 Agresso AS kommenterer overtakelsen i denne artikkelen: – Godt å komme seg av børs.

Yahoo vil kryptere «alt»


Avsløringene om at vestlige etterretningsorganisasjoner har tappet de private fiberkablene til til i alle fall Google og Yahoo. Trafikken over disse kablene, som går mellom selskapenes ulike, regionale datasentraler, har ikke vært kryptert.

Det er kjent at Google for lengst har startet arbeidet med å kryptere disse linjene, men jobben er ikke fullført. Microsoft har foreløpig bare sagt at selskapet vil vurdere å gjøre det samme.

De aller mest konkrete planene er det likevel Yahoo som har. Selskapets toppsjef, Marissa Mayer, kunngjorde i går at selskapet vil kryptere all informasjon som beveger seg mellom selskapet datasentra innen utgangen av 2014. Selskapet vil også innen samme tidsfrist tilby kryptering for all informasjon som sendes mellom selskapet og brukerne, men dette vil være valgfritt for brukerne.

Dette gjelder også Yahoo Mail, som i dag sendes ukryptert over nettet. Innen den 8. januar skal en HTTPS-løsning med 2048-bits nøkkel være klar. Også Google har nå tatt i bruk 2048-bits nøkler over det hele. Microsoft har allerede tatt i bruk 2048-bits nøkler, i alle fall for Outlook.com.

Ledelsen i de store, amerikanske webgigantene har fortsatt et behov for å bli trodd når de forteller at de ikke deltar aktivt i overvåkningsprogrammene til NSA.

– Yahoo har aldri gitt NSA eller andre offentlige organer tilgang til våre datasentra. Aldri, hevder Mayer.

Framtiden til selskaper som Yahoo, Google og andre, er avhengige av tillit blant brukerne. Så langt ser det ikke ut til at det har vært noen stor flukt over til andre og kanskje mer lokale tjenester, men blant annet Cisco advarer nå investorene om potensiell nedgang i omsetningen på grunn av spionasjefrykt hos kundene.

– Overvåking av norsk mobiltrafikk er ulovlig


OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Oslo (NTB): Direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet er klar på at det er ulovlig å registrere telefonsamtaler for andre enn teleselskapene etter norsk lov.

– Hvis Dagbladets opplysninger om at 33 millioner mobiltelefonsamtaler i Norge ble registrert av andre enn teleselskapene, er det etter norsk lov en kriminell handling. Teleselskapene har ikke anledning til å utgi slik informasjon, sier direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet.

NetCom og Telenor avviser på det sterkeste overfor Dagbladet at den amerikanske spionorganisasjonen NSA har fått lovlig tilgang til informasjon om nordmenns telefonbruk.

Direktøren i Datatilsynet har fulgt med på avsløringene av NSAs overvåking i andre europeiske land og er derfor ikke veldig overrasket når det nå avsløres at de også har drevet overvåking mot Norge. Men han er overrasket over omfanget.

– Hvis 10 prosent av alle samtaler i Norge blir overvåket, kan vi ikke snakke om målrettet overvåking. Man skal fiske med harpun og ikke med trål. Man skal gå etter dem man mistenker, men ikke drive masseovervåking av store grupper, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Han understreker at det er teleselskapene som har ansvar for at trafikkdata ikke kommer på avveie. (©NTB)

Vil pumpe millioner til norske gründere


Som en del av budsjettforliket har Solberg-regjeringen nå forpliktet seg til å vurdere en egen ordning for såkornfond som skal investere i inkubatorer og såkalte «teknologi-overføringsmiljøer» (TTO) frem til statsbudsjettet for neste år.

I klartekst betyr dette at regjeringen må presentere en løsning for hvordan inkubatorer eller andre miljøer som investerer i og fremhjelper oppstartvirksomheter, skal få tilgang til nok kapital. En av modellene Venstre, ved nestleder Terje Breivik, har tatt til orde for, er å etablere et fond som investerer direkte i inkubatorer, og hvor det statlige fondet tar opp til 50 prosents eierandel.


Venstres Terje Breivik fikk regjeringen med på å vurdere en ordning som kan bety mye for norske gründere.

På den måten håper Venstre at flere penger blir stilt til rådighet for oppstartselskaper på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. Flere har pekt på at det er i den tidlige og mest risikoutsatte fasen at kapitalen er knappest for oppstartbedrifter. Statens tidligere investeringer i såkorn-fond, gjennom en rekke regionale initiativer, har ikke vært tilstrekkelig for å sikre knoppskytingen fordi investeringene kommer for sent i verdikjeden, mener Venstres Terje Breivik.

– Den store forskjellen på dagens såkorn-fond og det vi foreslår, er at dette kommer enda tidligere enn dagens investeringer. Det som i dag er den største bøygen for de som startet for seg selv, eller blir tatt gjennom nåløyet til inkubatorene, er tilgangen til kapital, sier Breivik, som vil stille statlige midler til råde for TTO-er og inkubatorer.

Hvordan dette skal skje må utredes, men Venstre har tidligere tatt til orde for at staten stiller opp med inntil 100 millioner kroner i kapital til hver enkel inkubator, men da selvsagt etter en grundig investeringsvurdering. Men om det er denne eller andre modeller som blir valgt, vil regjeringen komme tilbake til.

Dette kan med andre ord bli en gavepakke til miljøer som Startup Lab ved Oslo Tech (tidligere Forskningsparken) og andre miljøer som hjelper frem oppstartbedrifter.

I Abelia jublet Daniel Ras-Vidal da såkorn-nyheten ble kjent. Han leder Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som inkluderer en rekke inkubatorer, TTO-er og næringshager.

– Vi var veldig fornøyde med at denne passusen kom inn i budsjettforliket. Det er behov for å tenke nytt på dette feltet, sier Ras-Vidal, som forteller at Abelia i fjor rådet regjeringen til å gjennomføre en kartlegging av den statlige risikokapitalen i sin helhet.

– Vi har en for dårlig verdikjede fra tidlig til sen fase. I Sverige har man hatt tilsvarende utfordringer, og der gjorde en tilsvarende gjennomgang som den Norge nå skal ha, at man etablerte ALM Invest som investerer mindre, men flere, beløp til oppstartbedrifter, forteller Ras-Vidal.

Det svenske fondet går inn med mellom 1 og 7 millioner kroner, mens en typisk såkorninvestering er på mellom 10 og 15 millioner kroner.

– Dette dette kommer andre kapitalmiljøer og tar stafettpinnen videre, sier Ras-Vidal til digi.no.

Dette skal ha gitt resultater. Mens det i første halvår ble gjort syv såkorn/tidligfase investeringer i Norge ble det gjort 75 tilsvarende i Sverige.