Oslo (NTB): Skatteetaten har bestemt seg for at Bitcoins verken er en valuta eller en finansieringstjeneste. Dermed vil handel med den populære nettvalutaen slå ut på selvangivelsen.

Bitcoins ble skapt for fire år siden og kan ikke styres eller reguleres av noen sentralbank eller offentlig myndighet.

Det er en virtuell internettvaluta som ikke eksisterer som fysiske sedler og mynter, men bare digitalt i databaser.

– Skattedirektoratet mener Bitcoins er et formuesobjekt, og skatteloven bestemmer at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt, sier seksjonssjef Heidi Lindsbjørn i direktoratet til E24.

Skatteadvokat Atle Melø i Deloitte Advokatfirma mener det er flere problematiske sider ved etatens vurderinger.

– Det er paradoksalt at man i relasjon til skatt sammenligner Bitcoins med ordinære betalingsmidler, mens man i relasjon til merverdiavgift bedømmer det som en elektronisk tjeneste og ikke som noe betalingsmiddel, sier han.

Lindsbjørn understreker at direktoratet «verken har godkjent eller kan godkjenne Bitcoin» som valuta og at det er Finanstilsynet som må vurdere det.

Det eksisterer i dag vel 11 millioner Bitcoins. Systemet har en innebygd maksgrense på 21 millioner som man forventer å nå om 127 år. Poenget med en slik avgrenset vekst er å unngå inflasjon. (©NTB)

Helseforetakenes innkjøpsservice (Hinas) har gjort sin årlige evaluering av pc-leverandører. For tredje år på rad er Dell valgt som eneleverandør av pc-er til norsk helsevesen, heter det i bloggen Dell Direkte.

Avtalen har en ramme på opptil 100 millioner kroner. Den omfatter bærbare og stasjonære pc-er, samt nettbrett og tynnklienter, til både vanlig bruk og for tilknytning til medisinsk utstyr.

I bloggen skriver salgssjef Espen Schancke Nielsen for helsesektoren i Dell Norge at rammeavtalen betyr at alle nye klienter som bestilles i norske helseforetak vil leveres av Dell.

Tidligere i år innstilte Hinas Dell som serverleverandør til norsk helsevesen.

En beboer i 10. etasje i en boligblokk i Bogstadveien i Oslo reagerte kraftig da hun i forrige måned oppdaget et ubemannet flygende fartøy som filmet utenfor vinduet.

I sin klage til Datatilsynet hevder kvinnen at dronen tilhører Google, noe hun mener å ha «fått bekreftet etter å ha søkt på internett».

– Ekstremt krenkende å gå rundt intetanende i sin egen leilighet i 10. etasje for så tilfeldigvis oppdage et kamera svevende så nært utenfor vinduet. Vi føler jo at privatlivet blir invadert, heter det i brevet digi.no har skaffet til veie.

En mann som kontrollerte dronen ble observert på bakkeplan. Etter å ha gjort seg ferdig ved kvinnens bygning skal han ha manøvrert doningen videre langs andre hus i gaten.

Ønsker forbud
Selv om Google har gjort seg berømt for knipsing av gatebilder verden over til bruk i karttjenesten Google Maps, så er det ingenting som tyder på at Google sto bak den luftige filmingen på Majorstuen, slik kvinnen mener å vite.

Tvert imot har søkegigantens styreleder Eric Scmidt tatt til orde for et forbud mot sivil bruk av droner. Schmidt har fryktet at slik teknologi kan bli misbrukt av terrorister, samt for å trakassere eller spionere på naboer.

Og ganske riktig. Talsperson for Google i Norden, Christine Sørensen avviser på det sterkeste at Google har noe som helst å gjøre med bruk av ubemannede flygende fartøy i Norge – eller noe som helst annet land.

– Dette var antakelig en eiendomsmegler som tok bilder av boligblokka eller noen som har fatt seg en lekedrone, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no.

Voldsom interesse
Interessen for bruk av ubemannede flygende fartøy har eksplodert i takt med at prisene for slikt utstyr har falt kraftig de siste årene, bekrefter luftfartsmyndighetene overfor digi.no.

– Fra vår side ser vi med bekymring på at det kan være tusenvis større og mindre slike fartøy i bruk, uten at de som opererer dem har tilstrekkelig basiskunnskaper, sier Tor O. Iversen i Luftfartstilsynet.

Selv om drone-bruk på hobbybasis ikke er søknadspliktig finnes det retningslinjer. Straks det er snakk om kommersiell bruk krever det tillatelse fra myndighetene. Her kan du se oversikten over hvem som har fått innvilget slik tillatelse.

Krav om fullmakt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kommer også raskt inn i bildet. Det er ikke lov å filme eller fotografere fra luften uten tillatelse fra NSM.

– Det som er viktig for oss er at operatørene er klar over at de faktisk har et ansvar, sier Iversen. Luftfartstilsynet har utgitt en veileder og jobber med å få på plass en forskrift.

Fra Datatilsynets side poengteres det at bruk av droner til overvåkning eller filming raskt vil kunne tråkke over en grense, der straffeloven eller lovverket som regulerer privatlivets fred kommer inn.

– Nøyaktig det samme gjelder om noen bruker speilreflekskamera, mobilkamera, en superzoom eller Google-briller når de kommer. Straks du kan begynne å se over murer eller inn i leiligheter fra 10. etasje, steder normalt ingen kan kikke, så får du noen nye utfordringer, sier Ove Skåra.

Prinsipielt er det likevel ingen forskjell på dronebruk eller mer jordnær teknologi når det gjelder fotografering og brudd på privatlivets fred.

Skåra forteller at Datatilsynet får en del henvendelser fra folk som lurer på hva reglene sier om bruk av droner.

– Da er svaret at det er likt med om du sto på bakken og fotograferte. Det er publiseringen og hva man bruker bildene til, samt straffeloven som gjelder.

Datatilsynet har så vidt kommentert den kraftig økende trenden med bruk av droner i et kapittel i rapporten Tilstand og trender 2013 (pdf) fra januar. Ifølge Skåra skal tilsynet i tiden som kommer utgi en egen veileder.

Den taiwanske pc-leverandøren Acer er den store taperen i det siste årets allmenne markedssvikt for pc-er, og gjorde opp forrige kvartal med milliardtap.

For to uker siden byttet de ut J T Wang som toppsjef, og fikk Jim Wong til å overta.

I dag ble det kjent at også Wong er veid og funnet for lett. Han forlater toppjobben «i lys av det selskapet har prestert i det siste».

For å rette opp Acer, har styret besluttet å «ta en Dell»: Gründer Stan Shih gjeninnsettes som toppsjef.

Shih er 68 år gammel. Han har vært pensjonist siden 2004.

Motivet for det andre byttet av toppsjef på to uker er oppgitt å være «å styrke selskapets effektivitet innen det å ta beslutninger».

For drøyt 16 år siden kom det en ny applikasjon til Windows som etter hvert ble svært populær, nemlig WinAmp. Raskt ble WinAmp det foretrukne programmet for musikkavspilling blant dem som ikke nøyde seg med den begrensede funksjonaliteten i Windows Media Player.

Svært mye har skjedd innen musikkdistribusjon siden 1997, og denne uken ble det kjent at WinAmp skal legges ned. Den nyste versjonen, 5.66, ble gitt ut i går. Dette er også den aller siste utgaven av programvaren som vil bli gitt ut. Etter den 20. desember i år vil programvaren ikke lenger være tilgjengelig for nedlasting fra Winamp.com. Det er AOL-eide Nullsoft som siden 1998 har gitt ut WinAmp.

WinAmp ble lansert på en tid da folk begynte å oppdage MP3-formatet som enkelt og kompakt lagrings- og distribusjonsmedium for musikk. Kort tid etter kom de første bærbare MP3-spillerne. På denne tiden var stort sett alle MP3-filer rippet fra CD-er. Da de digitale musikkbutikkene etter hvert kom, var det i liten grad MP3-formatet som kom, siden musikkbransjen den gang mente at DRM-beskyttelse var nødvendig.

Men nå har strømmetjenester som Spotify og WiMP ført til at MP3-samlingene ofte blir liggende urørte. Selv om Nullsoft ikke oppgir årsaken til at mediespilleren – som lenge har støttet også andre medieformer enn musikk – legges ned, er det liten tvil om at strømmetjenestene nok har bidratt sterkt. Bidratt har nok også overgangen til nettbrett og smartmobiler, sammen med et stort utvalg tilsvarende applikasjoner.

KOMMENTAR: Google offentliggjorde onsdag at de vil lansere et minibank-kort som er koblet til Google Wallet-tjenesten. Dette vil først og fremt gjelde i USA, men mye tyder på at Google også vil rulle ut tjenesten globalt med tid og stunder.

Dette er ett av flere skritt Google har tatt inn på det som har vært bankenes viktigste domene: Å hjelpe brukerne med hverdagslimet penger. Det bør skremme vannet av bankene – som inntil nå har hatt tilnærmet monopol på å forvalte folks betalingsmidler.

Vi i digi.no har gjennomført to «Toppmøte: Bank & Finans» hvor vi har fått topper fra banknæringen til å snakke om sine virksomheter i et IT-perspektiv. Sist arrangement, i september, hadde deltagerne gleden av å høre det finske oppstartselskapet Holvi og svenske iZettle.

Mens Holvi har laget en fiffig løsning for å styre penger i mindre prosjekter og for små selskap, hvor regnskap og budsjett er samlet i en vakker applikasjon, har iZettle revolusjonert point-of-sale ved å lage en ekstremt enkel måte å ta betalt via kort.

Begge har tatt for seg en liten men, for banknæringen, lukrativ nisje. De har brukt enkel teknologi for å lage løsninger som brukerne etterspør. Bankene derimot er fastlåst i sine arvede systemer, i et regelverk som gjør det lite fleksible og med en forretningsmodell som ikke gjør det lett for dem å endre seg.

Bankene blir utfordret fra utkantene: Oppstartsselskaper som ser muligheter hvor bankene ikke har brydd seg (å gjøre det lett for kundene) eller hvor bankene har et betydelig handicap (at de ikke er del av en større verdikjede).

Sistnevnte er Googles store potensiale. Gjennom Android er de tungt tilstede i livet til svært mange millioner mennesker. Hvorfor ikke tilby de samme brukerne mulighet til å betale for seg gjennom infrastrukturen?

Steg for steg, område for område, stikker utfordrerne av med godbitene som utgjør bankenes svært lønnsomme forretning.

For bankene er det helt fundamentalt at de «eier» kundeforholdet til den enkelte bruker. Det er denne kontakten som nå blir utfordret.

Torsdag kunne digi.no rapportere om Gartners tenkning rundt fremtidens rolle for IT. Den er oppløftene på vegne av bransjen. Deres visjon for næringslivet i 2020 er at verdi- og forsyningskjedene er fullt ut digitalisert. Bedrifter lever på digital tid, og informasjon er den viktigste ressursen. Framgang vil komme av evnen til å gripe øyeblikkets muligheter. Konkurrentene vil være helt andre enn dem du ser i dag.

Det er nettopp dette som nå er iferd med å skje i banksektoren.

DnB og Telenors arbeid med å tilrettelegge for betaling via mobiltelefonen er et meget godt eksempel på de utfordringene næringen har med å tilpasse seg. Siden årtusen-skiftet har de to gigantene forsøkt å lage en løsning som brukerne vil kaste seg over. Men mye tyder på at denne nøtten vil bli knekt av selskap som er drevet av teknologi og brukerbehov og ikke av å styre inn- og utlån av kapital.

USA har en egen kommisjon, US-China Economic and Security Review Commission (USSC), for å overvåke hvordan amerikanske forbindelser med Kina innvirker på fedrelandets økonomi og sikkerhet.

Kommisjonen har nettopp levert sin årlige rapport til USAs nasjonalforsamling: 2013 Annual Report to Congress (pdf, 465 sider).

I rapporten framheves at Kinas satsing på nettskyen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for amerikanske brukere og tilbydere av nettskytjenester (se side 30 i rapporten).

Det vises spesielt til to forhold.

Det første gjelder utenlandske selskapers bruk av kinesiske nettskytjenester. Det andre gjelder en avtale mellom Microsoft og 21Vianet, en kinesisk tilbyder av skytjenester.

Egen sone for nettskyen
Et typisk trekk ved Kina er at det opprettes egne soner for å utvikle spesielle typer teknologi. Sør for Beijing er det for eksempel en sone viet solceller og batterier. Nettskyen har fått sin sone i Chongqing. Rapporten viser til «Chongqing Special Cloud Computing Zone».

Chongqing har over 30 millioner innbyggere. Den er en av fire kinesiske byer – de andre er Beijing, Shanghai og Tianjin – der myndighetene rapporterer direkte til regjeringen i Beijing. Det gir det sentrale sikkerhetsdepartementet nærmest fri adgang, ikke bare til alle data som brukerne oppbevarer i Chongkings nettskyer, men også til alt tilbyderne vet om sine kunder.

Rapporten viser til kinesiske lover, som gir myndighetene adgang til å «inspisere utstyr og instrumenter for elektronisk kommunikasjon og liknende utstyr og installasjoner» hos alle selskaper og organisasjoner som opererer i Kina.

USSC framhever faren dette innebærer. Samtidig står det at de ikke har konkrete eksempler på kyberspionasje eller andre former for overgrep knyttet til nettskyene i Chongqing.

Microsoft: Azure og Office 365
Kommisjonen mener avtalen som Microsoft har inngått med 21Vianet for å tilby Office 365 og Azure i Kina på sikt kan gi kinesiske myndigheter – les kyberspioner – tilgang til Microsofts datasentraler i andre land.

Det vises til en rapport Kommisjonen bestilte fra et privat amerikansk selskap, Defense Group Inc (DGI), med et eget senter for analyse og forskning av etterretningsinformasjon (Center for Intelligence Research and Analysis). Rapporten er fritt tilgjengelig: Red Cloud Rising: Cloud Computing in China (pdf, 59 sider). Det framgår av rapporten at Microsoft er alene blant store amerikanske IT-bedrifter om å planlegge å tilby nettskytjenester fra anlegg i Kina.

Kinesisk lov tvinger utenlandske selskaper som vil operere i landet å samarbeide med kinesiske partnere. Avtalen mellom 21Vianet og Microsoft går ut på at 21Vianet tilbyr Office 365 og Azure til kinesiske kunder, gjennom egne datasentraler. Avtalen tolkes dithen at det er, eller blir, en direkte forbindelse mellom datasentralene til 21Vianet og Microsoft. Det advares i DGI-rapporten at denne mistanken bygger på ufullstendig informasjon, og at avtalen mellom 21Vianet og Microsoft ikke er i drift ennå. Samtidig presiseres det at det ser ut som om meningen er å gjøre 21Vianet-sentralene «fullt integrert» i Microsofts globale nettsky, med forbindelser ikke bare til Microsoft-sentralene i Hongkong og Singapore, men også til sentralene i Europa og Amerika.

– Partnerskapet mellom Microsoft og 21Vianet utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko for Windows Azure-brukere uten noen som helst forbindelse i Kina, heter det i DGI-rapporten.

Delvis dementi
I Bloombergs omtale av USSC-rapporten heter det at kommisjonen er i ferd med å distansere seg fra advarselen mot avtalen mellom 21Viasat og Microsoft.

USSC sier at de har mottatt ny informasjon og at de vil innhente opplysninger fra alle parter for å vurdere det gjør det nødvendig å endre på sine påstander.

Bloomberg sier de har mottatt en e-post fra Leigh Ann Ragland, en av forfatterne bak DGI-rapporten om nettskyer i Kina, der det heter at DGI mottatt feilaktig informasjon fra Microsoft om avtalen med 21Vianet og at dette kan få konsekvenser for formuleringer i både DGI-rapporten og USSC-rapporten. Hun står fast ved at ordningen uansett gir kinesiske myndigheter mulighet til å utnytte sikkerhetshull de måtte oppdage i for eksempel Azure.

En talsperson for Microsoft, Doug Hauger, avviser overfor Bloomberg at 21Vianet har tilgang til «tjenester og datasentraler drevet av Microsoft utenfor Kina». Hvordan en partner kan levere tjenester som Office 365 og Azure uten forbindelse til Microsofts datasentraler i andre land, forklares ikke.

En ekstra nysgjerrig brite som nylig har kjøpt seg en smart-tv fra LG, har gjort en oppdagelse som har vekket oppsikt i IT-pressen.

DoctorBeet, som tv-kunden kaller seg, la merke til at det blir vist annonser i brukergrensesnittet for smartfunksjonaliteten til tv-en. Han oppdaget deretter at det i omtalen av LG Smart Ad fortelles at annonsene blant annet vises på bakgrunn av brukernes favorittprogrammer, atferd på nettet, søkeord og annen informasjon som kan være relevant for annonsører.

Ved hjelp av verktøyet WireShark har DoctorBeet analysert dataene som tv-en sendte avgårde. Informasjonen, som sendes ukryptert, inneholder blant annet navnet på kanalen brukeren ser på. Informasjonen blir sendt til adressen GB.smartshare.lgtvsdp.com hver gang brukeren skifter kanal.

På tv-en finnes det en innstilling, «Collection of watching info», som angivelig skal kunne brukes til å skru av denne informasjonsinnsamlingen. Men den viste seg å ha null effekt på datautsendelsene.

Til en viss grad kan slik brukerlogging sammenlignes med det TNS Gallup gjør på norske nettsteder og blant annet Google Analytics gjør globalt. Det «nye» er at det gjelder tv-programmer. LG Smart Ad ble etter alt å dømme lansert våren 2012. Det er ikke usannsynlig at tv-er fra andre produsenter gjør det samme.

Men historien stopper ikke der.

DoctorBeet kunne nemlig se av dataene at rapportene også inkluderer navn på filer han har på en USB-harddisk som var tilkoblet tv-en. For å være helt sikker, opprettet han en fil han kalte for Midget_Porn_2013.avi. Også denne dukket opp dataene som DoctorBeet fanget opp. Men URL-en som ble kontaktet eksisterer ikke. Om dette skyldes at LG har stengt mottaket eller ennå ikke opprettet det, er uklart. Men det skal ikke mye innsats til før LG kan lese navn på filene som brukeren har lagringsenheter som er tilknyttet tv-en.

DoctorBeet skriver at han tok kontakt med LG for å få en kommentar til sine oppdagelser. Beskjeden han fikk var at han hadde godtatt bruksbetingelsene for tv-en. De uttrykker forståelse for at kunden burde ha blitt gjort klar over disse betingelsene hos forhandleren, men overlater samtidig hele ansvaret til nettopp forhandleren.

DoctorBeet forteller at han har løst det ved å blokkere en rekke domener i ruteren han har koblet tv-en til.

LGs PR-sjef for Norden, Susanne Persson, forteller til digi.no at selskapet er klar over oppslaget og nå undersøker situasjonen. Det er foreløpig begrenset hva hun kan fortelle.

– Det jeg kan si foreløpig er at våre kunders personlige integritet er av høyeste betydning for LG Electronics, og derfor ser vi svært alvorlig på dette. Vi ser nå over de rapporter som har framkommet angående seerinformasjon på LGs Smart TV-apparater som har blitt delt uten samtykke. LG tilbyr mange forskjellige typer Smart TV-modeller med ulikt sett av funksjonalitet og egenskaper fra ett marked til et annet. Derfor ber vi om tålmodighet og forståelse mens vi undersøker denne saken videre. Vi regne med å ha mer informasjon tilgjengelig innen kort tid, skriver Persson i en e-post til digi.no.

Oppdatert klokken 11.54 med uttalelse fra LG Electronics Nordic.

Flere hundre rasende Nokia-ansatte ropte slagord og protesterte onsdag utenfor Nokias fabrikk sør i Kina.

Misnøyen skyldes at de hevder seg urettferdig kompensert etter at selskapet tirsdag solgte ut mobilvirksomheten sin til Microsoft, melder Reuters.

Mangel på tillit til arbeidsgiver har ofte skapt sterke reaksjoner blant kinesiske arbeidere, som frykter at oppkjøp kan skade ansettelsesforhold.

– Tvang
Under demonstrasjonen sa ansatte at de kjemper mot dårligere betingelser. Ifølge nyhetsbyrået hevder de at de ble tvunget til å undertegne nye, dårligere arbeidskontrakter etter at Microsoft slukte virksomheten.

Anlegget i byen Dongguan på det kinesiske fastlandet mellom Hongkong og Guangzhou (Canton) er Nokias største med om lag 5.000 ansatte. Fabrikken står alene for nærmere en tredjedel av alle mobiltelefonene de produserer.

– Fire banket opp
Lokalt opprørspoliti banket opp fire av arbeiderne som protesterte, hvorpå de ble arrestert og tatt av gårde, sier flere vitner til Reuters.

Vedmodige finner vedtok i går å selge mobilvirksomheten, noe som lenge var Finlands stolthet, til amerikanske Microsoft. Aksjonærene ga uttrykk for at de ikke hadde noe annet valg.

DEBATT: Vi mennesker liker å planlegge. Det gir oss en følelse av kontroll. Men gir det oss egentlig bedre resultater enn om vi ikke planlegger, eller planlegger mindre?

Vi er i større eller mindre grad nødt til å planlegge, enten det er dagen vi har foran oss, den personlige økonomien eller hvordan vi skal anlegge hagen. Dette er små prosjekter som er oversiktlige og dermed få ting som kan gå galt.

I den andre ytterkanten av skalaen finner vi gigantprosjekter — jeg kaller dem supertankere. Det er prosjekter det tar årevis å planlegge og like mange år å realisere.

Hvor kommer planlegging fra?
I en del bransjer er slike supertankere uunngåelige, for eksempel i bygg- og anleggsbransjen. Man er for eksempel nødt til å planlegge detaljert og grundig når man skal bygge en oljeplattform. Når plattformen først står midt ute på havet, er det vanskelig, kostbart og tidkrevende å erstatte den hvis man har gjort noe galt. Derfor planlegger man godt, før man starter med selve arbeidet.

I en del bransjer er slik planlegging helt nødvendig. Men jeg ønsker å adressere et problem: behovet for planlegging i noen bransjer har etablert en tro på at planlegging er nødvendig for alle bransjer. Det eksisterer nærmest en tro om at mer planlegging gir bedre resultater, uavhengig av bransje.

Arven fra bygg- og anleggsbransjen
Prosjektmetodikken man arbeider etter for eksempel i bygg- og anleggsbransjen, kalles fossefallsmetoden. Når man først er ferdig med ett steg, er det vanskelig å returnere til et avsluttet steg. Bygger man en oljeplattform er det kanskje best slik.

IT-bransjen var en av de nye bransjene som lenge led — og fortsatt lider — under å ha arvet fossefallsmetodikken når IT-prosjekter ble gjennomført. Fortsatt gjennomføres mange IT-prosjekter på samme måte som byggeprosjekter. Planlegge først. Bygge etterpå. Også for programvare.

Eksempelvis leveres fortsatt mange IT-prosjekter i offentlig sektor på denne måten. Bekjente i slike prosjekter forteller meg for eksempel at planleggingen de avsluttet i mars produksjonssettes i disse dager. I Estland har de en alternativ tolkning av begrepet «den norske modellen»: det er hvordan IT-prosjekter gjennomføres i Norge, med en påfølgende skandale. (Finansavisen 2. november 2013.)

Planlegging i en verden i kontinuerlig endring
I IT-bransjen, en bransje hvor forutsetninger endrer seg nesten fra dag til dag, er en slik tilnærming umulig å forholde seg til. Verden omkring har endret seg, men det har ikke planene. Og når forutsetningene endrer, seg bommer man på planen. Det koster tid og penger og prosjektet blir definert som en enda et skakkjørt IT-prosjekt.

Naturlig nok har flere sett utfordringene med en slik måte å gjennomføre prosjekter på. For programvare, som ikke skaper fysiske produkter, er det ingenting som forhindrer en i å korrigere tidligere utført arbeid når som helst i prosessen. Kodelinjene du skrev i fjor kan fint endres i morgen. Kanskje får det konsekvenser, men ingen i samme grad som et bein som må byttes på en oljeplattform.

Smidish
Misnøyen har så langt resultert i en rekke nyere prosjektmetodikker, såkalte smidige prosjektmetodikker. Hovedmålet med smidige metodikker er å eliminere fossefallsmetodens irreversible prosess, og erstatte dem med repeterende sykluser.

Men også i de mest populære smidige metodikkene er planlegging en sentral del av prosessen. Ta for eksempel Scrum, en av de mest populære prosjektmetodikkene. Scrum består av sprinter, for eksempel på tre uker.

Hver sprint innledes med et planleggingsmøte. Her planlegger man hva skal lage gjennom de neste tre ukene. Deretter bruker man de neste tre ukene på å lage det man har planlagt. Samtidig måler man fremdrift og ser hvor godt man treffer på estimatene.

Sammenliknet med fossefallsmetoden er Scrum et glimrende alternativ. Men sett isolert er Scrum en merkelig metodikk. Hvorfor ikke bare fjerne sprinten helt? Hvorfor skal man operere med disse syklusene overhodet? Hvorfor bruke så mange dagsverk på planlegging? Hvorfor så mye fokus på prosess og metodikk? Hvorfor ikke bare gjennomføre?

Smidig
I Posten har vi gått vekk fra Scrum, nettopp for å få utviklingsprosessen enda bedre. Planleggingsmøter, sprinter, retrospekt, Scrum Master, alt ble forkastet. Det eneste vi har beholdt er en backlog som holdes kontinuerlig prioritert av produkteier. Resultatet er at vi kontinuerlig leverer funksjonalitet til produksjon.
Det har gitt flere positive effekter:

• Redusert stress i utviklingen fordi man slipper å treffe en sprint med estimatene.
• Jevnere flyt i utviklingsarbeidet. Ikke alle trenger å bli ferdige for å nå en sprint til samme tid.
• Bedre kvalitet på arbeidet som følger av redusert stress for å rekke en deadline (sprint).
• Mer fleksibilitet til å omprioritere på kort varsel. Man trenger ikke vente til sprinten er ferdig.
• Mindre tid til planlegging = mer tid til gjennomføring.
• Redusert administrasjon ved å fjerne blant annet burn down charts.
• yppigere leveranser = mindre leveranser = lavere risiko.

Dette låter lettvint
Den rasjonelle delen av hjernen din har nå en konflikt med seg selv. Hvordan kan mindre planlegging gi meg mer kontroll? Tenk da på følgende: det viktige er ikke at du planlegger i detalj det du har tenkt å gjøre. Lag deg en liste over det du kan tenke deg å gjøre, prioriter listen og sett i gang! Prioriterer du feil er det bare å omprioritere og fortsette. Omprioritere, fortsette. Omprioritere, fortsette. Selvsagt vil du prioritere feil, men det gjør du også hvis du planlegger mer detaljert.

Metoden er ikke målet
Jeg har tidligere skrevet at metoden ikke er målet. Det viktigste er hvordan du får realisert dine forretningsmål raskest mulig, til lavest mulig pris, med forventet kvalitet.

Eller som Henrik Kniberg, en av mine gode inspirasjonskilder, sier:

«So, the important thing isn’t your process; the important thing is your process for
improving your process»

I en verden hvor alt er abstrakt er det du som lager reglene. Eventuelt kvitter deg med dem. Det er opp til deg!

Martin Bekkelund arbeider som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten, og har arbeidet i IT-bransjen siden 1999. Følg ham gjerne på Twitter, @MartinBekkelund Dette debattinnlegget er også publisert på Bekkelunds egen blogg.