Dell Norge har lett etter ny administrerende direktør etter at Michael Jacobs forlot dem for toppjobben i Microsoft Norge.

I en mellomperiode har finske Sam Forsbom vært fungerende norgessjef, etter tidligere å ha hatt samme stilling i Dell Finland og Dell Sverige.

Nå er imidlertid jakten på Jacobs’ etterfølger et avsluttet kapittel. I en pressemelding mandag kunngjør Dell Norge at Solveig Ellila Kristiansen er utpekt til ny norgessjef.

Ringrev
Hun har de siste tre årene hatt tilsvarende stilling i CA Technologies. Det oppgis at Kristiansen før dette har mer enn 25 års fartstid fra norsk IT-bransje.

Blant annet jobbet hun syv år i Sun Microsystems, der hun også var norgessjef. Det er med andre ord en svært erfaren IT-leder Dell nå har sikret seg.

Kristiansen begynner i Dell rett før selskapet kan ta juleferie, nærmere bestemt den 16. desember. I sin nye stilling vil hun lede et team på rundt 140 ansatte, samt ha selskapets øverste ansvar for strategi og salg.

– Det blir veldig spennende å lede en så fremoverlent teknologileverandør i Norge. Dell står foran en spennende tid fordi vi leverer hele bredden, fra datarommet til pc-en eller nettbrettet på pulten. Markedsinnsikt og helhetlige løsninger skal sikre at våre kunder blir enda mer fornøyde, og at vi er landets mest interessante IT-arbeidsplass, sier Kristiansen i pressemeldingen.

Dells påtroppende norgessjef sies å ha et brennende engasjement for teknologiutvikling, innovasjon og ledelse, og sitter også i styret for Innovation Forum.

Google meldte i forrige uke om at selskapet en uke tidligere hadde fjernet mer enn 20 sårbarheter som var blitt rapportert inn via selskapets dusørprogram. Blant disse sårbarhetene var en alvorlig sårbarhet i systemet for resetting av brukerpassord som har blitt funnet av IT-sikkerhetsspesialisten Oren Hafif.

Vi skal ikke gå inn på alle detaljene – de kan leses her, men sårbarheten gjorde det mulig å få tilgang til Google-/Gmail-kontoer ved hjelp av ganske troverdig phishing. Ikke minst det at det hele har kunnet gjøres med bare google.com-adresser, bidro til troverdigheten. Det er dog ikke kjent at slike angrep faktisk har blitt gjort.

Sårbarheten åpnet for angrep som kombinerer «cross-site scripting» (XSS) med «cross-site request forgery» (CSRF). Begge deler handler om å utnytte brukerens tillit til kjente systemer.

I konseptbeviset blir brukeren tilsendt en e-post hvor vedkommende bes bekrefte eierskapet til en Gmail-konto ved å klikke på en lenke som er oppgitt i e-posten. Lenken vil gå via angriperens nettsted, men det kan for eksempel ligge på Google Sites. Derfra omdirigeres nettleseren til Googles faktiske side for bekreftelse av kontoeierskap, men URL-en inneholder skriptkode som gjør det mulig for angriperen å fange opp det nye passordet brukeren etter hvert skriver inn.

I konseptbeviset omtales ikke Googles to-trinns verifisering, hvor brukeren vanligvis også må taste inn en engangskode hentet fra en mobilapplikasjon eller SMS, i tillegg til passordet. Brukere som har aktivert dette, vil i mindre grad være utsatt ved passordlekkasjer, både av den nevnte typen og av den typen som berører millioner av Adobe-brukere.

Ifølge Hafif ble sårbarheten fjernet ti dager etter at han varslet Google.

Den tyske programvaregiganten SAP må i retten for å svare for et av de verste prosjekthavariene i selskapets historie.

Saksøkeren er den amerikanske delstaten California, som i februar valgte å terminere kontrakten etter store vansker med å innføre nytt SAP-basert lønnsystem for 240.000 ansatte i 160 ulike offentlige etater.

Kjempesprekk
Da var det svidd av minst 254 millioner dollar på det skakkjørte «21st Century»-prosjektet. Prosjektet var allerede svært forsinket da SAP kom inn i 2010, etter at forrige leverandør BearingPoint fikk sparken.

Innføringen ble stanset da en pilot avslørte at lønnsutbetalinger gikk til uriktige personer og med feil beløp. Sykepenger ble avbrutt på uforklarlig vis. Også barnebidrag gikk til feil mottakere.

I søksmålet mot SAP som ble levert før helgen krever delstatsrevisor John Chiang tilbakebetalt store deler av utgiftene.

Chiangs etat har en spesiell oppgave med å avdekke offentlig sløseri, svindel og misbruk av skattebetalernes midler i California. Ifølge egne nettsider har de bare siden 2007 avdekket mer enn 6 milliarder dollar i svinn.

Samme etat har vært ansvarlig for innføringen av nytt lønnsystem, en modernisering som altså endte i fullstendig katastrofe.

– Delstaten krever minst 150 millioner dollar tilbakebetalt fra SAP, opplyser en talsmann for delstatsrevisoren til LA Times.

Skylder på hverandre
Partene er svært uenige om hva som gikk galt. Delstaten kan takke seg selv, det er de og ikke SAP som er ansvarlig for prosjekthavariet, sier SAP-talsmann Andy Kendzie til avisen.

Han mener det verken er programvaren eller integrasjonsarbeidet de har utført som er ansvarlig for problemene.

– Det var mange problemer og en rekke problemstillinger som peker mot revisjonsetatens kontor. SAP er ikke den skyldige, sier talsmannen.

Kendzie peker på en rapport til senatet i august, som slår fast at kunden hadde et delansvar ved ikke å ha følgt godt nok med i hva som skjedde. Ifølge rapporten skal prosjektet ha vært preget av stort gjennomtrekk av nøkkelpersoner og urealistiske forventninger.

Strømmetjenestene Netflix og HBO Nordic, som begge har sine modertjenester i USA, ble tilgjengelige i Norden i fjor høst. Begge fikk innledningsvis en hel del kritikk, men kritikken var veldig forskjellig.

Da Netflix kom, var tjenesten preget av et litt dårlig utvalg bestående av stort sett eldre filmer. Men kritikken har stilnet etter hvert som innholdet har blitt betydelig forbedret.

Kritikken mot HBO Nordic har overhodet ikke vært rettet mot innholdet, som har vært bra fra første stund og betydelig utvidet siden da. Derimot har tjenesten fått kritikk for både abonnementsordningen, for de tekniske løsningene og utvalget av enheter disse støtter, for diverse løftebrudd, samt for uttalelser fra toppledelsen som har blitt oppfattet som svært arrogante.

De meste av problemene, inkludert bindingstiden på HBO Nordic, har blitt løst. Men det har vært tydelig at de potensielle kundene lettere har kunnet svelge litt innledningsvis dårlig utvalg, enn problemene HBO Nordic har hatt å stri med – de aller fleste selvforskyldte.

Brukertall
Dette viser seg av tall digi.no har fått fra TNS Gallup. I InterBuss-rapporten for 3. kvartal 2013 oppga 19 prosent av de spurte at de har tilgang til Netflix. Men bare to prosent oppga at de har tilgang til HBO.

Ifølge TNS Gallup reflekterer tallene i undersøkelsen det som oppgis å være internettbefolkningen i Norge, riktignok fra 15 år og eldre. Det er estimert at én prosent av internettbefolkningen utgjør omtrent 36 900 personer. Det vil si at 701 100 personer i Norge har tilgang til Netflix, mens bare 73 800 har tilgang til HBO.

Men i undersøkelsen har deltakerne også blitt spurt de bruker tjenestene daglig. Her scorer HBO langt høyere. Én prosent, det vil si halvparten av alle som har tilgang til HBO, oppgir at de bruker tjenesten daglig. Dette er nesten dobbelt så høy andel daglige brukere som det Netflix har, ifølge rapporten. 5 prosent av de spurte, altså drøyt 26 prosent av dem med Netflix-tilgang, oppga av de ser på tjenesten daglig.

Det er ikke klart hvorfor det er slik, men det kan bety at de som fortsatt har vært tålmodige med HBO Nordic og latt selskapet få lære seg hvordan ting faktisk skal gjøres, nå begynner å bli tilfredse med tjenesten. Men det kan også bety at det er enklere å sette seg ned med en enkelt episode av en tv-serie enn med en spillefilm. Riktignok har også Netflix flere gode tv-serier og HBO én og annen brukbar film, men det er ikke dette som dominerer innholdet.

Ser man på antallet personer som liker henholdsvis Facebook-sidene til henholdsvis HBO Nordic (116 976) og Netflix (31 644), bør HBO Nordic ha mulighet til å vokse i tiden framover. For nylig kunngjorde selskapet at det dropper bindingstiden og tilbyr tjenesten til 79 kroner per måned, det samme som Netflix koster.

Netflix har nok fortsatt flere og bedre avspillingsklienter. Blant de potensielle HBO-kundene virker det som om en klient til Apple TV er det som savnes mest. I forrige uke ble det kjent at amerikanske HBO Go har fått støtte for Googles Chromecast, men dette betyr trolig minimalt for hva den nordiske tjenesten vil tilby.

Sverige
Også i Sverige blir det gjort undersøkelser om rekkevidden til disse og andre strømmetjenester. Det er mulig konkurransen er hardere i Sverige enn i Norge, for de nyeste tallene fra MMS (Mediamätning i Skandinavien) viser at antallet personer i Sverige med tilgang til Netflix bare er 23 prosent høyere enn i Norge, til tross for nærmere dobbelt så mange innbyggere og et større utvalg i internettbefolkningen (9 til 99 år). 35 prosent av disse ser på Netflix daglig.

For HBO kan de svenske tallene umulig være særlig hyggelige. Det er beregnet at bare 68 000 svensker har tilgang til HBO Nordic. Og bare 25 prosent benytter tjenesten daglig.

I september meldte svenske Resymé at en eierandel på 80 prosent i HBO Nordic Holding, som eier HBO Nordic, var blitt solgt av Parsifal Nordic Holding til Home Box Office Nordic Investments.

Apple bekreftet søndag at de har kjøpt opp israelske PrimeSense. Kjøpesummen er ifølge kilder på rundt 360 millioner dollar (om lag 2,19 milliarder kroner), skriver teknologinettstedet AllthingsD.

Det gjør slutt på mange måneders rykter. PrimeSense er kjent for å ha utviklet dybdesensorene som sitter i Microsoft Kinect.

Oppkjøpet blir bekreftet av Apples talskvinne Kristin Huguet som gir standardkommentaren Apple har brukt i slike sammenhenger i mange år nå:

«Apple kjøper mindre teknologiselskaper fra tid til annen, og vi pleier ikke å kommentere våre hensikter eller planer.»

Det er lett å se for seg hvordan PrimeSense-teknologien nå kan finne vei til flere av Apples produkter, både nåværende og ennå-ikke bekreftet utstyr som deres angivelige planer om tv-apparat eller smartur.

Fra før er det kjent at PrimeSense har utviklet en ny sensor kalt Capri, der de har krympet løsningen. som ellers skal være basert på de samme prinsippene som den bevegelsesstyrte Kinect-enheten som finnes til Windows og spillkonsollen Xbox.

Intel utviklet den første 16 bit-prosessoren på 1970-tallet og oppfant x86-arkitekturen. I snart et halvt århundre har de vært den ledende prosessorleverandøren til pc-er og servere.

«Moores lov» som i hele denne tiden korrekt har beskrevet hvordan brikkenes ytelse øker eksponensielt, med en dobling omtrent hvert andre år, ble også fremsatt av selskapets medgründer Gordon Moore i 1965.

Det som ikke er en naturlov, men snarere er utvikling drevet fram av intens forskning, gjør det mulig å produsere stadig mindre, billigere og mer effektive prosessorer.

Mistet grepet
Etter å ha ledet an i mange tiår har Intel imidlertid blitt parkert av konkurrentene innen det hurtig voksende segmentet med nettbrett og smartmobiler.

– Det betaler vi prisen for nå, sa styreleder Andy Bryant på Intels årlige aksjonærkonferanse torsdag.

– Personlig er jeg flau over hvordan vi har rotet oss bort, sa Intels styreleder med henvisning til hvordan de lot rivalene skaffe seg et sterkt fotfeste.

Han viser da til den konkurrerende ARM-arkitekturen som har blitt en de facto standard innen prosessorer til mobile enheter.

Bryant skal ærlig ha erkjent at de bommet fullstendig i sine tidlige betraktninger om hvor populær iPad og andre nettbrett kom til å bli.

Uttalelsene er gjengitt i en rekke amerikanske medier, deriblant AllthingsD, The Oregonian og ZDnet.

Intels toppsjef Brian Krzanich uttrykte samtidig en forsiktig optimisme om fremtiden. Ifølge kildene spår han at pc-salget fortsetter å falle, men i langt mindre grad enn tidligere.

Staker ut ny kurs
Foruten en forsterket satsing på prosessorer til nettbrett, der Intel har som mål å firedoble leveransene sine til 40 millioner enheter neste år, så sikter brikkeselskapet nå mot et for dem helt nytt forretningsområde: De åpner fabrikkene sine for oppdragsbasert fremstilling av konkurrerende brikker.

Nyheten, som egentlig sprakk før månedsskiftet, ble tatt opp også under gårsdagens konferanse. Investorene må ha likt hva de ble fortalt. Etterpå steg Intels aksjekurs med 2,73 prosent.

Microsoft skal i løpet av første kvartal i 2014 begynne å tilby Office 365-kunder muligheten til å sende e-post hvor selve meldingen er ende-til-ende-kryptert, altså at det bare er mottakeren som vil kunne lese den. Tjenesten vil bli tilbudt gratis til Office 365 Enterprise E3- og E4-kunder, samt som en gratis ekstrafunksjon i Windows Azure Rights Management. Office 365 Message Encryption skal også tilbys andre Office 365-kunder, men da mot månedlig betaling.

Office 365 Message Encryption avhenger ikke at også mottakeren må benytte Office 365, men mottakerne må ha en Microsoft-konto eller en Office 365 ID for å kunne gjennomføre autentiseringen.

Den krypterte e-postmeldingen kan sendes til enhver e-postkonto, men den kan i realiteten ikke mottas av alle kontoer. I stedet for at den krypterte meldingen sendes direkte til brukeren, sendes det en e-post med en HTML-fil som vedlegg.

Klikker man på vedlegget, åpnes dette i en ny fane i brukerens nettleser. Der får man instruksjoner om hvordan får til å få vist den krypterte meldingen. Foreløpig har ikke Microsoft gått ut med akkurat disse detaljene, men det opplyses at den avkrypterte meldingen skal vises i nettleseren i et grensesnitt basert på Outlook Web App. I dette grensesnittet kan brukeren også svare på eller videresende meldingen. Også disse meldingene blir sendt som krypterte meldinger.

Det skal være mulig for bedrifter å utstyre all e-post som sendes fra krypteringsportalen med blant annet felles logoer og tekst.

Regjeringen spytter inn 250 millioner kroner. Private investorer bidrar også med 250 millioner kroner.

Pengene sprøytes inn i et gigantisk såkornfond på en halv milliard kroner – rettet mot norsk IT-bransje.

Midlene var varslet i revidert nasjonalbudsjett, men det var først i går ettermiddag det ble klart hvilke to bransjer Innovasjon Norge og næringsdepartementet har blinket ut (det andre fondet er rettet mot olje & gass-næringen og plasseres i Trondheim).

Det private kapitalfondet Alliance Venture Spring i Oslo har fått i oppgave å forvalte pengesekken som skal fostre nye IT-suksesser.

– Vi visste at dette skulle gires mot en eller annen næring, og er superglade for at det ble IKT og Oslo. Dette er noe vi har jobbet for lenge, jubler IKT-Norge-direktør Fredrik Syversen i intervju med digi.no.

Selv om fondet er plassert i Oslo så er det landsdekkende. Det er med andre ord ingen hindringer for at småbedrifter kan få glede av investeringsmidlene hvis de holder til i andre deler av landet.

Ifølge Syversen er satsingen helt unik. Verken Oslo eller IT-næringen har vært noe merkbart satsingsområde for statlige investeringsmidler tidligere. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i investorer.

– Det har vært helt tørt på det å kunne hente såkornmidler i Oslo før. Håpet nå er å finne mange nye case de kan investere i, sier han.

Håpefulle IT-gründere vil nå kunne henvende seg til Alliance, og sende inn forretningsplan og beskrivelse av hva de holder på med. Målet deres blir å finne og støtte virksomhet som har en sjanse til å lykkes internasjonalt.

– De (Alliance) skal finne nåla i høystakken. Send inn forretningsplan og prøv å få deg et møte med dem, er oppfordringen IKT-Norges direktør for næringsutvikling gir.

Ifølge Syversen er det ingen øvre grense for hva såkornfondet kan gå inn med av kapital, men i et typisk case vil de kunne gå inn med fra 1-3 millioner kroner.

Et fond av denne størrelsen rettet mot oppstart av norske IT-bedrifter har han aldri tidligere opplevd.

– Jeg synes dette er en bekreftelse på det vi har prøvd å fortelle myndighetene i lang tid. IKT er det vi må satse på for å ha et levedyktig næringsliv i framtiden. Nå vår vi det bekreftet både i retning og ekte penger, sier en svært fornøyd Fredrik Syversen.

Hyller Oslo
Syversen sendte i går ut en hastig pressemelding der han hyllet teknologi- og entreprenørskapingen i Oslo. Det har fått en helt spesiell energi, mener han, og viser blant annet til oppblomstringen av gründermiljøer som Mesh, StartupLab, Gründergarasjen og BetaFactory.

Knoppskytingen disse miljøene har skapt har alene bidratt til etableringen av mer enn 100 nye selskaper bare det siste året, fremholder Syversen.

Oslo er likevel ikke alene om å kunne få glede av investeringene i det nye halvstatlige såkornfondet for IT-bedrifter.

En fortsette av den amerikanske rettssaken mellom Apple og Samsung, som opprinnelig ble avsluttet i august i fjor, har gått en ukes tid ved en delstatsdomstol i California.

I mars i år reduserte dommer Lucy Koh erstatningen Apple opprinnelig ble tilkjent fra 1 049 343 540 dollar til 598 908 892 dollar. Begrunnelsen var at Koh mente at juryen hadde beregnet det resterende erstatningsbeløpet feil.

Den nye rettssaken har derfor blitt arrangert for å få en ny beregning av den delen av erstatningen som Koh holdt tilbake.

Kravet fra Apple i den nye rettssaken var på 380 millioner dollar, mens Samsung mente det beløpet burde være 52 millioner dollar. Det faktiske beløpet, som ble bestemt av juryen, ble derimot satt til 290 456 793 dollar.

I en uttalelse som er gjengitt av CNET News, sier Apple at kjennelsen forteller Samsung at kopiering har en pris. Samsung ble kjent skyldig i å ha krenket flere av Apples patenter og mønsterbeskyttelser.

Samsung mener på sin side at erstatningsbeløpet i stor grad ble basert på et patent som nylig har blitt underkjent av det amerikanske patentkontoret.

Det er liten tvil om at Samsung vil anke saken.

Tirsdag denne uken holdt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Forvaltningskonfereansen der det skulle rettes et kritisk søkelys på direktoratenes generelle rolle som gjennomførere av regjeringens politikk. En rapport i forkant av konferansen (Difi-rapport 2013:11) pekte blant annet på behovet for å demme opp for direktoratenes uforholdsmessige vekst de siste årene. Arild Haraldsen var utsendt medarbeider fra digi.no på Forvaltningskonferanse. Her er hans rapport – og anbefaling.

Konferansen ga nyttige innspill til den gjennomgang Difi nå skal ha av sin egen rolle som gjennomfører av regjeringens IKT-politikk.

I etterkant av 22. juli-terroren har det blusset opp en debatt om hvor effektiv organiseringen av staten egentlig er. Terroraksjonen viste at samhandlingen mellom ulike etater – både innen samme sektor og mellom sektorer – ikke var god nok. Gjørv-kommisjonen (se Rapport fra 22. juli-kommisjonen, pdf, 482 sider) pekte her på store mangler innen politi- og sikkerhetsarbeidet.

Gjørv-kommisjonen har utløst en debatt på mer generelt grunnlag: Har vi en effektivt organisert stat med tilstrekkelig gjennomslagskraft, ikke bare i uventede og dramatiske situasjoner, men også for mer «alminnelige» tiltak som digitalisering?

Sagt på en annen måte: Har politikerne et godt nok forvaltningsapparat til å sette sin politikk ut i livet?

Norsk forvaltning har siden midten av 1960-årene vært organisert med vekt på direktorater som gjennomføringsorgan av regjeringers politikk. I de senere år har antallet direktorater gått ned, men antallet årsverk totalt sett gått opp – over 25 prosent økning, mot 16–18 prosent vekst i antall årsverk i departementer. Tanken bak etablering av direktorater er å frigjøre departementene for detaljstyring av operative oppgaver, og å gi større spillerom for departementene til å være sekretariater for politisk ledelse.

Difi har tatt initiativ til å foreta en vurdering av forvaltningsstrukturen i form av et kritisk blikk på direktorenes rolle og oppgave i rapporten Direktoratene – merverdi eller unødig omvei? (Se lenke ovenfor.) Utredningen ble presentert på tirsdag og samlet 300 deltagere, med et variert og meget godt program.

Den norske forvaltningsstrukturen skiller seg både fra den tilsvarende danske og svenske.

I Danmark har man et utpreget ministerstyre med en ubrutt og direkte styringslinje fra minister til alle underliggende organer – altså en heldekkende vertikal styring. Sverige har en annen forvaltningstradisjon ved at regjeringen har et kollektivt ansvar for regjeringens beslutninger. Statsråden kan ikke styre eller instruere underliggende organer uten vedtak i regjeringen. Det er derfor i Sverige en klarere horisontal styring og samordning enn i Danmark. De har enkeltstående direktorater (myndigheter) som opererer uavhengig av statsråder. Hensikten er å treffe beslutninger i enkeltsaker uten innblanding fra politisk nivå. Likebehandling og rettsikkerhet i avgjørelsene er det viktigste kriteriet for denne ordningen.

Norge er naturlig nok et resultat av dansk forvaltningstradisjon med klart ministerstyre, og liten samordning på tvers annet enn i særs viktige politikkområder (og da i form av regjeringskonferanser og R4-dokumenter). Samtidig er det innført direktorater (myndigheter) noe etter mønster av svenskene, men underlagt politisk styring.

Rollefordelingen mellom direktorater som selvstendige beslutningsorganer på faglig nivå, og departementer i oppgaven å utforme og styre gjennomføringen av politiske vedtak, har alltid vært uklart.

Man har da heller ikke vært konsistent i utformingen av denne strukturen: Etablering av Politidirektoratet med ansvar for de politifaglige spørsmål, ble begrunnet med at det ga departementet og den politiske ledelsen bedre styring med et svært følsomt politikkområde. På den annen side var beslutningen i Forsvarsdepartementet om å legge Forsvarsstaben – ansvarlig for militærfagligfaglige spørsmål – inn som egen avdeling (indre direktorat), gitt samme begrunnelse, nemlig at dette ga bedre politisk styring med Forsvarets operative oppgaver!

Forvaltningsstrukturen har noen iboende negative effekter, slik blant annet professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot pekte på i sitt foredrag Direktorater – Hva er problemet?:

• Det kunne gi politikerne en ansvarsfraskrivelse for å følge gjennomføringen av viktige politiske vedtak
• Direktoratet kunne komme i skade å bli direkte politiske aktører – bevisst eller ubevisst – gjennom sine faglige råd. (Bevæpning av politiet, og stopp i salg av livsforlengende kreftmedisin, var to eksempler som ble tatt opp).
• Det kunne oppstå faglig kompetanse strid mellom direktoratene og underliggende etat eller kommune som i praksis gjennomførte politiske vedtak.

Ingelin Killengreen – som nå skal foreta en gjennomgang av Difis oppgave og rolle som direktorat – supplerte med å beskrive hvordan dette var i hennes tid som leder for Politidirektoratet: En vanskelig balansegang mellom å oppfylle de styringsmål som departementet satte (over 100 i året!), og problemene med å få gjennomslag i «ytre etat» for tiltak som på «grasrota» ble oppfattet som meningsløse.

Tidligere helsedirektør Bjørn-Inge Larsen nevnte også problemene med å få gjennomført samordnende IKT-tiltak i Helsedirektoratet overfor underliggende. Hans Christian Holte var den gang ansvarlig for IKT-aktivitetene i Helsedirektoratet – og senere Difi-direktør og nå skattedirektør. Han bekreftet at det var vanskelig å få gjennomslag overfor etatene når det gjaldt Norsk Helsenett og andre IKT-tiltak, som sa – noe spissformulert – «vi hører hva du sier, men vi forholder oss heller til departementet!»

Utredningen fra Difi om direktoratenes rolle – merverdi eller omvei? – konkluderer noe forsiktig med at direktorartsstrukturen ikke er en omvei, men en hovedvei som kan tilføres større merverdi ved at direktoratene gis klarere politisk føring og rolle.

Difi som direktorat for gjennomføring av regjeringens IKT-politikk
Difi er ikke omfattet av sin egen utredning også fordi den ikke har en «ytre etat» å forholde seg til. Den er i hovedsak innrettet som faglig rådgiver til sitt departement – som fra 1. januar blir Kommunal og moderniseringsdepartementet under ledelse av statsråd Jan Tore Sanner. Men det kan være relevant å se hvordan de generelle erfaringene fra Direktoratsutredningen kan anvendes på Difi.

Dette innlegget må derfor sees som et innspill til departementet og i Ingelin Killengreen det arbeidet som blir påstartet nå 1.12.

Hva er situasjonen i dag?
Gjennomføringen av digitaliseringen skjer ikke så rast og med den gjennomføringskraft som en ønsker. Norge scorer svakt på effektivisering av offentlig sektor, og ligger etter på indekser utarbeidet av EU om omfang av elektroniske samhandlingstjenester. Difis rolle som pådriver i dette arbeidet har ikke vært effektiv nok.

FAD har liten tiltro som samordningsdepartement, og Difi har liten tillit blant etatene, ifølge en undersøkelse som Riksrevisjonen foretok i 2010/2011 (se henholdsvis side 46 og 44 i Riksrevisjonens rapport). Det er en generell opplevelse av at Difi er blitt et ekstra byråkratiserende element fremfor å bidra til effektivisering, sier Per Morten Hoff i Dagens Næringsliv 20. november.

Hva er årsakene?
Den viktigste ligger nok i at samhandlingen på dette området har ligget hos et politisk svakt departement. Dette er nå endret, samtidig som digitaliseringen har blitt koblet opp til konkrete reformer, navnlig av kommunesektoren, og å fjerne «tidstyvene» i statlig sektor.

Men det skyldes også at bidraget som Difi skulle ha – nemlig en felles IKT-plattform eller «felleskomponenter» – til dels ligger ansvarsmessig hos helt andre etater og departementer (AltInn, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, og så videre).

Difis egen rapport om felleskomponenter – Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor (pdf, 147 sider) – sier følgende:

• Felleskomponenter er etablert tilfeldig
• Felleskomponenter er utnyttet forskjellig
• Forvaltningen styres ikke i forhold til rollen og uklart nasjonalt ansvar
• Det er stor variasjon i måten IT-styringen skjer fra etatsstyrer, og få klare målformuleringer
• Det er manglende tverrdepartemental samordning / styring
• Det er ulike finansieringsmodeller
• Videreutvikling og forvaltning sees ikke i sammenheng

Difi-rapporten Saman om felles mål (pdf, 90 sider) har dette å si om samhandling i staten:

• Manglende tillit etatene i mellom
• Manglende modell for samarbeid og samhandling
• Manglende finansieringsmodell
• Manglende gjensidig tilpasning i samhandlingsforholdet

Det er altså både strukturelle og kulturelle barrierer for å bli mer effektiv.

En struktur- og rolle-endring av Difi som direktorat og pådriver i dette arbeidet er derfor nødvendig.

Siden vi står nærmest en dansk forvaltningstradisjon, ville det være interessant å se nærmere på hvordan danskenes motstykke til Difi, Digitaliseringsstyrelsen, fungerer.

Mangel på innovasjonssystem og gjensidig læring og erfaringsutveksling av IKT-prosjekter har også vært en mangelvare. Det er nødvendig med innovasjonstenkning sammen med andre offentlige etater og med privat sektor, og hvor tverrfaglighet og ikke kun IKT-fag, er etterspurt. En modell kan være kunnskapsarenaer hvor erfaring og ikke minst kunnskapsdeling, er sentralt. Det er derfor interessant at Difis Direktoratsutredning peker på at danskene har etablert et Center for offentlig innovasjon som skal samle inn og spre kunnskap om innovasjonsprosjekter.

Et tiltak som derfor kan – og bør? – settes i verk er å flytte deler av Difi inn som avdeling (internt direktorat) til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det vil gi en rekke effekter:

• Digitaliseringsarbeidet vil få større politisk oppmerksomhet og faglig tyngde
• Difi-direktøren kan direkte delta i regjeringskonferansene om IKT-relaterte spørsmål.
• Det blir lettere å samhandle politisk og på departementsnivå – fremfor som nå på etatsnivå gjennom Skate-samarbeidet, og slik koordinere IKT-aktivitetene i store sektorer som finans, helse, justis og samferdsel – i tillegg til kommunesektoren.

I tillegg vil det bedre imøtekomme flere av de kriterier som Direktoratsutredningen fremhever som nødvendige for at det underliggende organ – Difi – skal tilføre en merverdi og imøtekomme de innvendinger departementene og etatene har hatt mot FAD og Difi i dag som Riksrevisjonens rapport fra 2010/2011 (se ovenfor) påpekte:

• Departementet vil få større legitimitet i digitaliserings- og samordningsarbeidet ved at de vil få tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere kritisk det direktoratet leverer
• Direktoratets rolle defineres klarere som støtteorgan – ikke beslutningsorgan – til utførende etater, basert på faglig veiledning og bistand som mottagerne opplever som relevant.

Argumentet mot er å gjøre et allerede stort departement enda større, og det i en situasjon hvor regjeringen ønsker å redusere ressursinnsatsen i departementene.

I tillegg kan dette synes å være i strid med hva statsråd Jan Tore Sanner sa på Forvaltningskonferansen, nemlig at en ønsker at samordningen skal skje i etatene, og at bedre samhandling der skal skje gjennom at etatslederne får større handlingsrom, at det stilles større krav til forståelse av IKTs betydning for effektivisering, og at måleparametret for god ledelse vil være i hvilken grad en oppnår samhandlingstiltak over sektorer.

Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. De ressurser som overføres til departementet vil stort sett beholde sine rådgivningsfunksjoner innenfor forvaltningsledelse og IKT-standardisering. Øvrige oppgaver forblir i Difi som i dag, bortsett fra at rene driftsoppgaver som eID-porten og ELMA-registeret i forbindelse med eFaktura, bør overføres til Brønnøysundregistrene. Peppol er et prosjekt og hører ikke hjemme i et departement.

Men samtidig er nok noe av det viktigste det konstituert direktør i Difi – Vivi Lassen – sa avslutningsvis: En må gå bort fra konsensusholdningen – at alle skal være enige om alt – og heller vektlegge gjennomføringskraft med høyt tempo i implementeringen og stamina (utholdenhet) i forhold til de hindringene som oppstår. Her har hun solid støtte i både den forskning og praksis som tidligere statsråd og sosiologiprofessor Gudmund Hernes viste til i sitt innlegg.