Liv Fiksdahl har det øverste IT-ansvaret i DNB og kunne mandag presentere den store nyheten om at Evry har mistet sin største kunde. DNB har nemlig valgt indiske HCL som leverandør av driftstjenester på alt annet enn stormaskiner.

Drifts- og infrastrukturavtalen ble nemlig delt i to deler: Stormaskin (mainframe) og ikke-stormaskin (andre systemer som Unix, Windows osv.) Det er imidlertid ikke første gang DNB har valgt en indisk aktør. Innenfor området applikasjonsutvikling- og drift har Tata Consultancy Services gått seirende av i en konkurranse tidligere i år.

Erfaringene fra dette skal ha vært delaktig i at man valgte også en indisk partner på driftssiden.

– Det var ikke pris som har avgjort avtalen. Vi har gått etter den avtalepartneren som kan levere best mulig til riktig pris. Leverandørene har strukket seg langt, så det var ikke store forskjellene på pris etterhvert, sier Fiksdahl til digi.no.

Hun påker på at Evry også skulle levere mye av driften, i sitt tilbud, fra India hvor selskapet har en betydelig outsourcings-avdeling.

Det neste som gjenstår nå før DNB har gjennomgått sin store IT-endring er tildelingen av kontrakt for stormaskin. Denne kontrakten har Evry i dag, og det kan det bli forandring på allerede fra våren neste år.

– Den som får den permanente avtalen vil ha den i fem til seks år. Oppstart vil være våren 2014 og da vil man begynne på en gradvis flytting, dersom det blir leverandørbytte også på dette området, frem mot 2016, sier Fiksdahl.

Evry fikk utvidet sin rammeavtale med DNB, blant annet innenfor drift av stormaskiner, fra våren 2014 til september 2016 nettopp for å muliggjøre en slik mulig flytting.

I bransjen får Evry meget gode odds for å beholde denne stormaskin-kontrakten, men det er langt fra sikkert.

– Vi har mange likeverdige tilbud på stormaskin-drift, sier Fiksdahl som dermed indikerer at konkurransen er tøff. Både Tata, HCL, CSC og Evry sloss om å få tildelt kontrakten.

En artikkel i New York Times fredag omtaler hittil ukjente dokumenter som formidler ny innsikt i gjøremålene og ambisjonene til den amerikanske etterretningstjenesten NSA.

Det viktigste av disse dokumentene uttrykker NSAs strategi innen signaletterretning for femårsperioden 2012 til 2016, datert 23. februar og stemplet «Top Secret»: SIGINT Strategy 2012–2016 (pdf, 5 sider). SIGINT står for «signal intelligence», altså «signaletterretning», det vil si datafangst fra elektronisk kommunikasjon. Motsatsen til SIGINT er HUMINT, «human intelligence», det vil si spioner.

Kommentarer som New York Times har hentet fra anonyme NSA-kilder etterlater ingen tvil om at strategidokumentet er ekte.

De andre dokumentene viser til et NSA-prosjekt for å samle data fra internettrafikk, med tanke på å kunne fastslå i tilnærmet sanntid hvor enhver pc, smartmobil eller annet utstyr befinner seg til enhver tid, samt hvem eieren er. Dette prosjektet, med kodenavn «Treasure Map», bygger på geografiske data, data om trådløse nett samt kunnskap om nettilbyderes IP-adresser.

Strategidokumentet
NSAs femårsplan for signaletterretning i perioden ut 2016 er svært kort. Etterretningstjenestenes visjon, mål og verdier beskrives i oppstemte vendinger.

Punktet om visjon viser NSAs selvforståelse: Signaletterretning er avgjørende for USAs sikkerhet. NSA er tjenesten som skal sørge for at alle som arbeider med den nasjonale sikkerheten har optimal tilgang.

Tiden vi lever i beskrives som «signaletterretningens gullalder». Alt folk gjør på nett skaper enorme mengder data. Dokumentet slår fast: «… sporene fra enkeltpersoner i samhandling med det globale nettet vil definere evnen til å lokalisere, beskrive og forstå entiteter».

Dette miljøet er krevende, fordi datamengden vokser så kolossalt. «Vi må proaktivt posisjonere oss for å dominere dette miljøet…» slås det fast. «SIGINT-systemet og vår bruk av den må gjøres like smidige og dynamiske som informasjonsrommet vi står overfor.»

Så kommer malurten: «Tolkningen og retningslinjene for å utøve våre fullmakter, og i noen tilfeller selve fullmaktene, har ikke holdt tritt med kompleksiteten til teknologien og miljøet vi opererer i, eller med de operative forventningene til NSAs misjon.» Dette er ille, siden «kyberangrep… kan paralysere det amerikanske samfunnet».

NSA trenger altså mer makt. Teknologien må gi tjenesten større rekkevidde. Parallelt må fullmaktene til å overvåke utvides. Strategidokumentet gir ikke detaljer i hvordan det skal skje. Det peker ut områder med forbedringspotensial.

«For at den skal ha verdi for våre krigere, må vår informasjon være umiddelbart tilgjengelig på laveste graderingsnivå.» I en epoke med krig mot terror, kan ordet «krigere» bety mye rart. Poenget her er at NSA ser ut til å ville kunne presentere etterretningsinformasjon til alle sine «kunder» i sanntid, og at de som har tillatelse til å søke i systemene skal ikke være forhindret av gradering ut over den grunnleggende klareringen. Hvis «alle skal se alt» stiller det alvorlige spørsmål rundt personvernet, noe strategidokumentet ikke problematiserer.

Det presiseres i dokumentet: «NSAs produkter og tjenester vil utvikle seg former og krysse grenser på en måte som gjenspeiler folks smidige samhandling i informasjonsalderens nettverk. Vi vil dele informasjon, sikkert og ansvarlig, med eksterne partnere og kunder.»

Kryptering
Det heter at NSA må fortsatt lede an innen anvendelser av kryptografi, slik at tjenesten kan «opprettholde tilgang til og innsikt i data også når kryptering blir automatisk, brukervennlig og allestedsnærværende».

Målet er altså intet mindre enn å kunne dekryptere alt, samtidig som ens egen kryptering skal være udekrypterbar for andre. NSA skal gjøre «full bruk av interne og eksterne partnerskap for sammen å avdekke mål, finne hvor de er sårbare, og overvinne deres forsvar av nettverk og kommunikasjon».

Målet er ikke bare å «motvirke utfordringen med allestedsnærværende, sterk, kommersiell nettverkskryptering». Det er også å «motvirke målenes kryptografiske programmer ved å rette alt mulig av signaletterretning og klassisk spionasje mot deres industrielle baser». NSA skal «nedkjempe motstandernes kybersikkerhet slik at vi kan sikre oss etterretningsdataene vi trenger, fra hvem som helst, når som helst og hvor som helst».

Det er tidligere reist begrunnet mistanke om at NSA har svekket internasjonale standarder for kryptering (se for eksempel vår artikkel Hva bør vi få vite?, om at NSM ikke vil avkrefte en mulig sårbarhet i regjeringens nye kryptering). Strategidokumentet gjør det til NSAs uttrykte mål å «påvirke det globale, kommersielle krypteringsmarkedet gjennom kommersielle forbindelser, spionasje og partnere i andre og tredje ledd».

Det betyr at NSA tar sikte på å skaffe seg bakdører overalt hvor de har muligheten til å påvirke, fra internasjonale standarder for algoritmer og nøkkelhåndtering til sikkerhetsprodukter på det kommersielle markedet. Det er ingen grunn etter dette til å være mindre skeptisk overfor amerikansk IT-sikkerhet, snarere tvert om. (Amerikanske bedrifter er allerede bekymret for innvirkningen dette kan få på deres eksport av IT-sikkerhet, se artikkelen Frykt for USAs kryptoindustri.)

I tillegg til kryptering, varsler strategidokumentet også betydelige investeringer fra NSA i fagområdet HPC, «high performance computing», altså tungregning. En begrunnelse for dette er bruk av HPC til å knekke kryptert informasjon.

Fullmakter og hjemler
Strategidokumentet fastslår at signaletterretning ikke kan gjøres «med optimal effektivitet», med mindre de juridiske og politiske fullmaktene gjøres like «tilpasningsdyktige og dynamiske» som informasjonsalderens teknologi.

NSA har selvfølgelig ikke til hensikt å bryte det juridiske rammeverket de anser seg bundet av. Det strategien går ut på, er «aggressivt å arbeide for juridiske fullmakter og et politisk rammeverk mer tilpasset informasjonsalderen». Dette krever en «dyptgripende og revolusjonær endring» i hvordan direktoratet for signaletterretning (Signals Intelligence Directorate) definerer sin misjon. Direktoratet må gjøres «smidig og dynamisk» – disse ordene er tydeligvis mantra – og det må ikke stå i mot kreativiteten og kompetansen til alle NSA-ansatte som brenner for å forsvare sitt land.

Hver gang utlendinger klager over amerikansk etterretning, forsikrer amerikanerne at den opererer innenfor amerikansk lov. Snowden-lekkasjene hittil har dokumentert at det ikke er åpenhet rundt hva amerikansk lov består i på dette området.

De siste månedene har vi erfart at kongressmedlemmer har fått munnkurv dersom de er gitt innsikt i etterretningsvesenet. USAs lovgivende forsamlinger har gått med på å frasi seg kontroll. En hemmelig domstol, FISA, avgir graderte kjennelser: Disse kjennelsene utvikler det praktiske regelverket for NSAs agenter. Unntaksvis gis det begrenset innsyn i en og annen kjennelse: Følsomme avsnitt er sladdet.

Det er følgelig ikke lett for agentene selv å vite hva som er tillatt. Strategidokumentet har en enkel løsning: «[Vi skal] bygge overholdelse av regelverket inn i systemer og verktøy for å sikre at alle ansatte holder seg innenfor lovverket og slipper å bekymre seg.»

Samtidig skal det fostres et miljø i NSAs signaletterretning som «oppmuntrer til og belønner mangfold, myndighet, fornyelse, risiko og smidighet».

IT-systemene for signaletterretning skal ikke bare samspille med eksterne partnere og kunder. Strategidokumentet nevner også at det skal integreres i et «nasjonalt nettverk av sensorer som interaktivt sanser, reagerer og varsler hverandre» i sanntid. Informantene til New York Times sier det dreier seg om sensorer beregnet på å verne forsvarsdepartementets datasystemer.

«Treasure Map»
Her viser New York Times bare til «andre dokumenter», lekket av Edward Snowden. Som nevnt, dreier det som om å kunne fastslå i tilnærmet sanntid hvor enhver pc, smartmobil eller annen type internettutstyr befinner seg til enhver tid, samt hvem eieren er.

Prosjektet følger mellom 30 og 50 millioner unike IP-adresser hentet fra tilbydere for å gi NSA en helhetlig oversikt over Internett, som fra «300 000 fots høyde».

NSA-informantene til New York Times sier Treasure Map per i dag ikke evner å følge enhver smartmobil eller pc på nett. Det brukes ikke til overvåkning, men til å skape innsikt i hvordan nettet fungerer.

Treasure Map støtter seg på et annet prosjekt, «Packaged Goods», som følger «sporruter», det vil si hvordan data beveger seg i nettet. Data for dette hentes, ifølge ikke-oppgitte Snowden-dokumenter, fra 13 servere plassert i datasentraler i land som Tyskland, Polen, Danmark, Sør Afrika, Taiwan, Russland, Kina og Singapore.

Her er det brukt fordekte metoder: Datasentralene som tappes for disse opplysningene, vet ikke om det selv. De har ikke inngått avtaler med NSA, og de vet ikke at de bidrar til Packaged Goods eller Treasure Map. NSA har benyttet seg av samarbeidspartnere: Disse har inngått avtaler med datasentralene om serverleie. Antakelig kjøres spesielle NSA-applikasjoner samtidig med legitime tjenester.

Dagbladet gjenga i går en NTB-melding med tittel «NSA overvåker datatrafikk i Danmark», med henvisning til en artikkel i avisen Politiken.

Danmarks justisminister Morten Bødskov, som tidligere har uttalt at regjeringen ikke har grunn til å tro at det foregår ulovlig amerikansk etterretningsvirksomhet i Danmark, ville ikke kommentere overfor Politiken. Det ville heller ikke representanter for landets egne etterretningstjenester.

Pernille Skipper, folketingsmedlem for venstreorienterte Enhedslisten, sier at hun vil kreve svar om hvorvidt NSA har fått tillatelse fra den danske regjeringen til å samle data fra servere i Danmark.

Den japanske næringslivsavisen Nikkei Asian Review kom i går med en nyhetsartikkel som bør leses med en viss skepsis, men som kan få stor betydning for morgendagens smartmobiler, nettbrett og datamaskiner generelt. Saken er sitert svært mange IT-nettsteder, i tillegg til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge Nikkei Asian Review skal mer enn 20 japanske og amerikanske selskaper innen halvlederindustrien samarbeide om å utvikle en metode for masseproduksjon av MRAM (Magnetoresistive Random Access Memory), en flere ikke-flyktige minneteknologier som skal kunne utfordre dagens flyktige DRAM. Det finnes allerede selskaper som produserer MRAM, men foreløpig i relativt liten skala.

Nikkei Asian Review har ikke oppgitt noen kilder i saken. I artikkelen nevnes av virksomhetene som skal være med på samarbeidet, inkludert japanske Tokyo Electron, Shin-Etsu Chemical, Renesas Electronics og Hitachi, samt amerikanske Micron Technology, men ingen av dem ser ut til å ha kunngjort noe i den sammenheng. Akkurat dette skurrer litt når man vet at Micron tidligere har forsket på MRAM, men har valgt dette bort til fordel for faseskiftminne.

Samarbeidsprosjektet skal ifølge Nikkei Asian Review ledes av Tetsuo Endoh, professor ved Tohoku-universitetet i Japan. Endoh er kjent blant annet for sin forskning innen ikke-flyktig minne. Men heller ikke han har uttalt seg i saken. Ifølge den japanske avisen skal Endoh få følge med et par dusin forskere fra det samme universitetet. Gruppen skal begynne arbeiet i februar neste år.

Beskrivelsen av MRAM som Nikkei Asian Review kommer med, er kanskje også litt for fantastisk til å være troverdig. Det opplyses at MRAM skal tilby ti ganger så mye kapasitet som DRAM, uten at det opplyses hva som menes med dette. Det opplyses også at man kan skrive til MRAM ti ganger raskere enn til DRAM, samt at effektbruken skal kunne reduseres med to tredeler. Det vises ikke til noen kilder for denne informasjonen, men for eksempel Everspin, som allerede lager MRAM, opplyser at MRAM er raskere enn DRAM og at effektbruken er lavere, først og fremst fordi dataene lagret i MRAM ikke behøver å oppfriskes jevnlig. Cellene skal kunne beholde verdien i minst 20 år.

MRAM er derfor i minst like stor grad en konkurrent til dagens flash-minne. Blant annet har MRAM den fordelen at det ikke slites ved bruk, noe som preger flash-minnet.

De japanske og amerikanske selskapene skal ifølge Nikkei Asian Review samarbeide om alle de grunnleggende detaljene, inkludert materialer og produksjonsprosess. Målet er å kunne binde det hele sammen innen mars 2017. Nikkei Asian Review skriver at Micron håper å kunne ta i bruk masseproduksjonsmetoden som skal utvikles av gruppen, i 2018.

Vi håper at noen av de angivelige deltakerne vil bekrefte det hele innen kort tid.

KOMMENTAR: Mandag sprakk nyheten om at indiske HCL vant en storkontrakt om drift med storbanken DNB. Det siste året har indiske IT-aktører gjort seg betydelig bemerket i det norske storkundemarkedet.

• DNB har tidligere valgt indiske Tata Consultancy Services som leverandør av applikasjonsutvikling og forvaltning.
• Posten valgte også Tata sammen med Capgemini på applikasjonsdrift og utvikling.
• Flyselskapet SAS gikk fra CSC til Tata.
• Statoil har i noen år jobbet med HCL, og er nå i prosess med både HCL og Tata om flere viktige kontrakter.

Store og viktige IT-kontrakter har dermed rent ut av hendene til norskbaserte leverandører for å bli overtatt av globale spillere, med dype røtter i det indiske markedet. Konsekvensen er tap for de etablerte aktørene. Dagens DNB-nyhet vil alene påvirke 300 årsverk i Evry.

Driveren for dette er todelt. Det ene er åpenbart pris. Aktører som HCL og Tata har enorme stordriftsfordeler og indisk basis som gjør at de kan skru sammen prispakker som «norske» aktører ikke vil klare å konkurrere på.

Men det er ikke til å stikke under en stol at dette også handler om kvalitet, som er den andre driveren for at de etablerte aktørene mister fotfeste.

De indiske aktørene leverer nemlig best kvalitet, skal vi tro en undersøkelse som revisjons- og rådgivningselskapet KPMG har gjennomført hos de 200 største private kjøperne av IT-tjenester i Norden. Finansavisen omtaler undersøkelsen samme dag som DNB offentliggjorde sitt indiske IT-kjøp.

Ifølge undersøkelsen leverer indiske selskaper mer fleksible løsninger, og de er mer aktive for å få kunden til å ta i bruk ny teknologi. Dessuten leverer de tjenester i henhold til avtalt kvalitet.

I undersøkelsen er trenden klar: De nye aktørene, med inderne i spissen, rangeres høyt. De etablerte aktørene, med Evry, CGI (tidligere Logica) og Tieto, taper terreng.

Markedet for IT-tjenester er i høyeste grad blitt globalt. Den lokale tilstedeværelsen blir mindre viktig når tjenester i større grad blir distribuerte. Dette er en trend det er vanskelig for de nordiske, tradisjonelle aktørene å forholde seg til. Samtidig vil de indiske aktørene begynne å etterspørre norsk kompetanse – de er avhengig av å bygge opp lokale organisasjoner som skal drifte løsningene de har solgt.

Hvordan skal de etablerte kjempene, som Evry og Tieto, forholde seg til dette? Det er milliardspørsmålet som denne kommentatoren ikke har et svar på. Men noe må de foreta seg. De store kundene vil bli gjenstand for mer internasjonal konkurranse, og i jakten på vekst kommer aktørene til å jakte på stadig flere av de etablerte aktørenes kunder.

Den neste aktøren som vil bli singlet ut er offentlig sektor, en av de aller største kundegruppene for de etablerte aktørene.

De som velger å se pessimistisk på utviklingen frykter kanskje for den norske IT-bransjens ve og vel. Men på en annen side: De som ikke er konkurransedyktige ryker ut, og bra er det. Alternativet var at kontrakter ble værende hos dyrere og dårligere aktører, som ikke klarer den globale konkurransen. Det tror jeg ingen er tjent med.

Norske IT-konsulenter må forstå at verden har forandret seg, og sørge for at de klarer å forandre seg med den. Heldigvis er det nok av oppgaver å gyve løs på for folk med et kvikt hode og med kode i fingrene.

Selv julenissens magiske alver vil ha store problemer med å holde tempoet til den hardtarbeidende staben hos Amazon.com.

BBC retter i dag et kritisk søkelys på arbeidsforholdene hos IT-giganten, nærmere bestemt varelagrene til verdens største nettbutikk.

Bare i Storbritannia er mer enn 20.000 mennesker, hvorav 3/4 midlertidige ansatte ved åtte enorme distribusjonssentre, engasjert for å ta unna den økte pågangen før jul.

Nærmest mekanisk sørger de for at pakkene med papirbøker, elektronikk, DVD-plater og alt det andre Amazon.com selger, flyter raskest mulig til kundene.

Utstyrt med skjult kamera tok BBCs journalist Adam Littler (23) seg hyre som vareplukker. Slik dokumenterte han at ansatte i snitt må ekspedere pakker hvert 33. sekund – og tilbakelegge nærmere 20 kilometer til beins i løpet av et nattskift på 10 timer og 30 minutter.

Den digre hallen på 75.000 m2 har tilsynelatende ikke et automatisert robot-system for plukking av varer, slik for eksempel norske Komplett.no har tatt i bruk.

I stedet må staben opptre som «menneskelige roboter», for en omregnet timelønn på mellom 64 og 81 kroner, alt ettersom hvilken tid på døgnet de jobber, hvis vi skal tro BBC.

«En håndterminal fortalte ham hvilke varer han skulle plukke. Den tildelte et visst antall sekunder for å finne hvert produkt og telte ned. Skanneren begynte å pipe hvis han gjorde en feil» skriver kringkasteren.

En professor og stress-ekspert som ble forelagt opptakene hevder overfor BBC at forholdene er egnet til å påføre medarbeiderne økt risiko for «mental sykdom og somatiske (fysiske) lidelser».

Amazon avviser selv kritikken, blant annet ved å vise til at inspeksjoner utført av myndighetene, samt av en uavhengig oppnevnt ekspert, ikke har reist noen slike bekymringer.

At de ansatte har strevsomme økter er hevet over tvil. Senest ved juletider i fjor skrev en annen britisk journalist, Katy Pearson, at Amazons vareplukkere måtte vandre opp til 2,4 mil i løpet av et åtte timers skift.

– Arbeidstempoet er ufattelig. En CD pakkes inn på fire sekunder. Et helt vedlikeholdsteam sørger for at transportbåndene aldri står stille. Med dette tempoet er nok nissens alver snart arbeidsløse, konkluderte Pearson.

IT-giganten
Amazon.com ble etablert i 1995 og vokste seg raskt til å bli verdens desidert største varehandel på nett.

For å håndtere massene bygget de ut sin egen fleksible IT-infrastruktur, som måtte tåle den økte pågangen i julehandelen.

Dette ga en stor overkapasitet resten av året. Nettopp det dannet grunnlaget for ideen om utleie av ledig serverkapasitet til andre, og etableringen av skytjenestene som Amazon senere er blitt kjent for. Les også intervjuet vårt med nordmannen som sørget for vesentlige bidrag til denne delen av virksomheten.

Amazon står også bak e-bokleseren Kindle og verdens største distribusjonskanal for elektroniske bøker. I nyere tid har de også utfordret PC-produsentene med egne nettbrett med tilhørende app-butikk og digital innholdsdistribusjon, basert på en Android-avgrening.

DNB melder at de har besluttet å dele sin driftsavtale, som har vært på anbud, i to deler.

Skillet går mellom «stormaskin» og «ikke-stormaskin». Etter en lengre prosess, som digi.no har fulgt tett, har storbanken besluttet å gå i sluttforhandlinger med indiske HCL om leveranser av tjenester som ikke gjelder stormaskin, altså på ordinære IT-systemer som Unix, Windows og nettverk.

Verdien på denne er rundt 650 millioner kroner årlig.

– Vi har vurdert alle leverandørene nøye gjennom en lang og god prosess, og vi er veldig fornøyde med den løsningen vi har landet på. HCL Technologies er i verdensklasse når det gjelder denne typen kompetanse, og de kan vise til gode resultater for store internasjonale kunder innen bank- og finans. De nye driftsavtalene vil, når vi konkluderer begge avtalene, bygge opp under vårt arbeid med å fornye og rydde opp i de utfordringene DNB-konsernet har hatt på IT-siden, og vi føler oss trygge på at dette er det rette valget, sier konserndirektør for IT og Operations, Liv Fiksdahl, i en pressemelding fra storbanken.

DNB har tidligere varslet at de vil flytte inn i sitt eget datasenter, og at de dermed flytter fra Evry sine datasentre.

Samtidig som DNB melder at de har gitt en viktig del av driftsavtalen til indiske HCL melder Evry at storbanken forlenger rammeavtalen de har. Rammeavtalen for IT-tjenester går ut 31. mars 2014, men blir nå forlenget til 31.12. 2016. I pressemeldingen skriver Evry at denne forlengelsen har en anslått verdi på 2 milliarder kroner.

I pressemeldingen skriver Evry at de er en av aktørene som er i forhandlinger om drift av stormaskin-miljøet til DNB. Og uansett om hva DNB velger vil forretningsvolumet på stormaskin være tilnærmet uendret for Evry.

– Dette er uavhengig av utfallet av de pågående forhandlingene. Øvrige infrastrukturtjenester som i dag leveres av EVRY vil bli gradvis nedtrappet, og vil sannsynligvis konverteres i en periode på 12 – 18 måneder etter 01.04. 2014, skriver Evry i pressmeldingen.

Evry presiserer også at rammeavtalen som nå forlenges dekker betydelige leveranser innen applikasjonsløsninger, informasjonstjenester og kort-tjenester. Dette er IT-tjenester som ikke har vært med i anbudsprosessen og den norske IT-giganten melder at DNB vil forbli en av deres største kunder i årene som kommer.

Her kan du lese mer om konsekvensene dette har for Evry.

DEBATT: Da jeg leste Martin Bekkelund sitt innlegg i digi.no om planlegging i store prosjekter tenkte jeg; endelig er det noen som tar opp det store “skal vi virkelig planlegge oss ihjel”-spørsmålet.

Martin argumenterer mot for tidlig spesifisering av løsning og argumenterer for å fjerne sprinter, dette er jeg helt enig i. Å fjerne sprintene er en veldig god start på å få en smidigere prosess, men behovet for å planlegge på et litt overordnet nivå kommer alltid til å finnes der. Hvordan gjør man det uten å låse løsningen, men kunne eksperimentere for finne nye gode og kanskje til og med innovative løsninger?

Svaret er at vi må planlegge hvilket behov vi skal løse, ikke hvilken løsning vi skal produksjonsette.

For eksempel: hvis du planlegger å utvikle en transaksjonsliste i en nettbank om to måneder, så blir nok løsningen ganske annerledes enn om du planlegger å løse brukerens ønske om å få oversikt i sin økonomi. I det første caset kan du regne med at du får en liste med pluss- og minustall, men åpner du opp og begynner å jobbe med det virkelige behovet kan du ende opp med en helt annen løsning, en ny type visning/funksjonalitet for brukerens pengebruk (der kanskje en transaksjonsliste kun er en del av løsningen).

Planlegging etter en prioritert liste med behov gjør at du vet at du alltid løser det viktigste først og det gjør deg endringsdyktig. Du kan blant annet ta inn ny kunnskap fra det du har laget fra før, endringer i markedet (ny konkurrent osv.) og hvordan det skal henge sammen med resten av produktet du lager/vedlikeholder.

Det prioriterte behovet må konseptualiseres. Her er det viktig at designere, domeneeksperter og utviklere jobber sammen for å finne den optimale løsningen, både brukermessig og teknisk. Man kan også identifisere avhengigheter og risiko i denne fasen.

Når man har tygget på konseptet en stund og detaljert det litt mer, kan man vurdere å ta det inn, helt eller delvis, på tavla til utviklerne. Og nå er det plutselig lov å snakke løsning, fordi vi vet at det er riktig funksjonalitet og at det faktisk skal utvikles!

Man planlegger altså på to nivåer; på overordnet nivå planlegger vi hvilke behov vi skal løse og i det daglige planlegger vi hvilken funksjonalitet vi skal utvikle den nærmeste tiden, altså løsning.

Det er viktig å presisere at alt man prioriterer inn til utvikling er direkte eller indirekte knyttet til et brukerbehov. Også det å jobbe med teknisk gjeld kan for eksempel være knyttet til systemets responstid, som påvirker sluttbrukerens opplevelse av systemet. Det kan også være opprydding i kode eller prodsetting-prosesser, som gjør at man kan lansere funksjonalitet raskere. Noe som igjen kommer sluttbrukeren til gode.

Jeg oppfordrer små og store prosjekter å starte med å finne ut hvilke behov det er man skal løse og hvilke av dem som er viktigst, istedenfor å låse løsningen og produksjonsplanen for lang tid fremover. Flinke fagfolk som jobber sammen over tid er det som gir den beste løsningen!

IT-nyhetstjenesten AllThingsDigital har fått tak i et internt rundskriv i Yahoo.

Rundskrivet bærer tittelen «Windows 95 på tråden, de vil ha tilbake e-postapplikasjonen sin». Det er rettet til alle ansatte, og underskrevet av to toppledere, senior visepresident Jeff Bonforte med ansvar for kommunikasjonsprodukter, og IT-sjef (CIO) Randy Roumillat.

Innledningsvis heter det:

– Tidligere i år ba vi dere bytte jobb-e-posten deres til Yahoo Mail. 25 prosent av dere fulgte opp (takk). Men… det er tydelig at vi har mislykkes i vårt mål om å bevege våre medarbeidere over til Yahoo Mail.

Poenget med rundskrivet er med andre ord å overtale det overveldende flertallet av Yahoo-ansatte – 75 prosent – som fortsatt foretrekker Outlook, til å gå over til Yahoo Mail.

Yahoo Mail fikk en omfattende oppgradering 8. oktober.

Seks dager etter oppgraderingen oppsummerte ZDnet reaksjonene slik: Anger explodes at Yahoo Mail redesign disaster: Key functions removed or broken.

Tilbakemeldingene fra brukerne var at endringene var uhensiktsmessige. Den nye utgaven var dessuten full av lus. Brukerne vil ha tilbake funksjoner fra forrige utgave, blant annet egne faner for kontakter og kalender.

Ifølge AllThingsDigital har ikke stormen lagt seg. Yahoo, spesialist på kommunikasjonsprodukter, greier ikke å kommunisere med 275 millioner brukere av Yahoo Mail, deres viktigste kommunikasjonsprodukt.

Rundskrivet bekrefter at endringene heller ikke vekker begeistring blant Yahoos egne ansatte. Tre av fire foretrekker Outlook fra erkekonkurrenten Microsoft, trass i oppfordringer fra ledelsen om å bytte.

Hvordan skal Yahoo kunne markedsføre bedriftsutgaven av Yahoo Mail når deres egne ansatte skyr produktet?

Teksten i rundskrivet følger opp tittelens plumpe spill på primitiv Microsoft-hat. Formuleringene er uforståelige og følgelig også uoversettelige. Outlook beskrives som «an anachronism of the now defunct 90s PC era, a pre-web program written at a time when NT Server terrorized the data center landscape with the confidence of a T-Rex born to yuppie dinosaur parents…».

Hvordan kan IT-sjef Roumillat være bekjent av å la sine ansatte bruke et slikt misfoster av et e-postprogram?

Midt i rundskrivets hyllest til nye Yahoo Mail er det avslørende innrømmelser: Bedriftsutgaven av Yahoo Mail støtter verken iOS eller Android, og kalenderfunksjonen mangler samhandlingsfunksjoner, slik at det er brukssituasjoner der man likevel må ty til Outlook. Det er med andre ord fullt ut forståelig at man foretrekker å holde på Outlook en stund til.

Mot slutten av rundskrivet antyder de to topplederne muligheten for represalier mot ansatte som ikke føyer seg: «I pitty [sic] the fool who resists».

Det tegner ikke bra for Yahoo: Det er kjent fra tidligere at toppsjef Marissa Mayer har kommet på kant med sine ansatte på grunn av sine forsøk på å begrense tilgangen til hjemmekontor. Aksjekursen stiger vesentlig som følge av verdistigningen på Yahoos investeringer i Kina. Omsetning og overskudd utvikler seg negativt, trass i oppkjøp, nye produkter og oppgraderte produkter. Yahoo kan være i ferd med å skyte seg selv i foten.

Her er rundskrivet, gjengitt i sin helhet (med AllThings Digitals påpekninger av skrivefeil i []):

I forrige uke meldte Korea Herald at en leder i brikkedesign-selskapet ARM, Antonio Viana, skal ha anslått at 128-bits prosessorer trolig ville komme på markedet om en to års tid. Uttalelsen skal ha kommet under et ARM-arrangement i Seoul i forrige uke. Artikkelen hvor dette er gjengitt, handler riktignok primært om Samsungs kommende 64-bits mobilbrikke, som skal være basert på ARM-teknologi. Artikkelen ble senere sitert av mange andre nyhetstjenester.

128 bits prosessorer høres voldsomt ut, ikke minst fordi 64-bits prosessorer først nylig har blitt tilgjengelige i mobilmarkedet. Den viktigste konsekvensen av å øke fra 32 til 64 bits, og deretter til enda høyere tall, er mengden av minne som kan adresseres direkte. Med 64 bits databehandling kan 16 exbibyte med data adresseres direkte. Da snakker vi om milliarder av gigabyte, noe som nok er tilstrekkelig for smartmobiler (og alle datasystemer) i overskuelig framtid.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse av ARM nå avviser det hele.

– 64-bits prosessorer er i stand til å dekke behovet til databehandlingsindustrien i dag og i mange år framover. Det er absolutt ingen planer om 128 bits ARM-baserte brikker fordi det rett og slett ikke er behov for dem. Ryktene om det motsatte er ganske enkelt uriktige, skriver Ian Drew i ARM, i et blogginnlegg.

Drew avviser også at Viana i det hele tatt skal ha snakket om spesifikke partneres framtidige brikkeplaner eller utvikling av 128 bits produkter. Dermed skal heller ikke sitatene Korea Herald gjengir om Samsungs brikkeplaner være korrekte. Det er likevel bekreftet at Samsung skal lage 64-bits, ARM-baserte systembrikker i nær framtid. Men det er ukjent om disse vil komme i den neste topputgaven i Galaxy-familien, slik blant annet Korea Herald skriver.

Endret tittel: Vi skrev at dette berørte 300 Evry-ansatte i vår første tittel. Det korrekte er årsverk. Dette er nå rettet.

Evry meldte mandag morgen at de har tapt en kontakt om leveranse av IT-drift av «ikke-stormaskiner» til DNB, men samtidig at de kjemper videre om driftsavtalen for stormaskiner.

Samtidig har de forlenget sin rammeavtale om stormaskindrift og en del andre tjenester til ut 2016.

Dette vil få konsekvenser for regnskapet og de ansatte i Norges største IT-selskap, som måtte se seg slått at den indiske IT-konsulenten HCL.

– Evry vil umiddelbart påbegynne tilpasninger til ny avtalestruktur som gjør at kostnadsnivået vil reduseres, skriver selskapet i en pressemelding. Evry anslår at engangskostnadene knyttet til nødvendig omstilling vil være i størrelsesorden 100 millioner kroner, som hovedsakelig får effekt fra andre halvår i 2014 og 2015.

– Om lag 300 årsverk i Every vil bli berørt av ny avtalestruktur. Basert på erfaring fra tidligere omstillingsprosesser, legger Evry til grunn at en betydelig andel av bemanningsreduksjonen vil skje gjennom naturlig avgang og intern mobilitet, skriver selskapet i meldingen.

Evry forventer ikke negative resultateffekter fra den nye avtalestrukturen i 2014 og 2015, men den vil bli 50 millioner kroner lavere i 2016 enn i år som en følge av endringene.

– Leveranser som ikke videreføres blir påvirket fra 1. kvartal 2015 gjennom en gradvis nedtrapping slik at årsomsetningen i 2015 forventes å bli 200 millioner kroner lavere enn i 2014. Tilsvarende antas omsetningen i 2016 å være 400 millioner kroner lavere enn i 2015, skriver Evry videre.

I løpet av årsskiftet vil Evry få beskjed om de fortsatt vil levere driftstjenester til DNBs stormaskiner, eller om de også vil tape dette området for storbanken.