Abelia sto igjen uten sjef fra Solberg-regjeringen samlet seg på slottsplassen i oktober. Paul Chaffey sa opp sin stilling som leder for NHO-foreningen for kunnskapsbedrifter, som har en overvekt IT-relaterte selskaper blant sine medlemmer.

Umiddelbart etter at Chaffey forsvant ut startet Abelias styreleder, Telenors Ragnar Kårhus, jakten på Chaffeys etterfølger. En av personene som raskt havnet i søkelyset, og som etter det digi.no erfarer skal være aktuell, er tidligere justisminister Grete Faremo (Ap).

Mens Chaffey fikk ny jobb som Jan Tore Sanners statssekretær, med særlig ansvar for IT-politikken, mistet Faremo sin stilling.

Den erfarne politikeren hadde vært justisminister i Stoltenberg-regjeringen fra november 2011 og forsvarsminister fra 2009. Før det var hun direktør for samfunnskontakt i Microsoft. Først i nord-Europa (2004-2005) og siden for hele Vest-Europa (2005-2008). Hun har også en bred politisk karriere bak seg fra Arbeiderpartiet, blant annet som justisminister under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering på midten av 90-tallet. Hun har også vært styreleder i Abelia.

At Faremo er aktuell får digi.no opplyst fra flere uavhengige kilder nær prosessen. Men hun er et kontroversielt navn. Ikke bare er Faremo kjent for å være en «tåkeprater», hun har også måttet tåle kritikk for sin lederstil da hun ledet justisdepartementet.

Men Faremo er ikke den eneste kandidaten. Også kommunikasjonssjef i Abelia, Hilde Widerøe Wibe, skal være en aktuell for ledervervet. Abelia ledes nå av Inge Jan Henjesand, som er interim inntill en ny leder er på plass.

Hverken Widerøe Wibe eller Grete Faremo selv ville kommentere saken. Wibe henviste spørsmålene videre til styret, ved styreleder Ragnar Kårhus som representerer Telenor.

Det har ikke lyktes digi.no å få kontakt med Kårhus før denne saken ble publisert. Vi fikk imidlertid tak i nestleder, Eva S. Dugstad, som representerer Institutt for Energiteknikk. Hun ville ikke gi noen kommentarer knyttet til ansettelsesprosessen.

Oppdatert: Etter at saken ble publisert fikk vi en tekstmelding fra styreleder Kårhus.

– Jeg kan opplyse at vi fortsatt er relativt tidlig i prosessen med ansettelse av ny administrerende direktør i Abelia, og vil benytte den tiden som er nødvendig for å finne den riktige kandidaten. Jeg har ut over det ingen kommentar til konkrete navn eller kandidater, skriver Kårhus.

Lederjobben i Abelia er enda ikke utlyst, men det vil trolig skje neste uke. Det er ikke kjent når en ny leder kan være på plass.

Abelia har en rekke av Norges teknologibedrifter som medlemmer. Ved siden å være en arbeidsgiverorganisasjon under NHO-paraplyen, er det også en betydelig lobby-aktør for teknologi og IT-feltet i norsk politikk.

De fleste IT-sjefer må forholde seg til ansatte som bruker mobilt utstyr i sitt bidrag til bedriftens verdiskapning. I noen tilfeller er det også de som eier utstyret. For bedrifter som vil arbeide effektivt og sikkert er dette en utfordring: Hvordan forvalte mobile klienter?

Analyseselskapet Gartner snakker om «Mobile Device Management» (MDM) som et eget fagfelt. Ifølge analytiker Leif-Olof Wallin er dette et fagfelt i rask utvikling. Det er en dyd av nødvendighet: De mobile plattformene som skal forvaltes utvikles også i nærmest rasende tempo. Plattformene tilbyr ulike typer tilrettelegging for sentral forvaltning, og tilretteleggingen er svært ulik fra en versjon til neste av samme plattform.

Regler som lar seg håndheve på én plattform, eller på én bestemt versjon av en plattform, kan være umulig å håndheve på en annen. iOS7 gir langt større muligheter til effektiv forvaltning enn forgjengeren: Ifølge Wallin må man tilbake til versjon 4.2 for å finne noe tilsvarende.

– Før man begynner å arbeide med dette, må man forsone seg med at det ikke finnes én bestemt forvaltningsmodell som passer for alle. En typisk bedrift vil heller ikke kunne gjennomføre ensartede betingelser for alle ansatte. Man vil også støte på at noen regler kan håndheves på iOS, men ikke på Android.

Én tilnærming er helt passé: Det er ikke mulig å standardisere på én plattform.

Wallin mener man må belage seg på å støtte minst fem plattformer: to for bærbare pc-er – Windows og Mac – og tre innen smartmobiler og nettbrett – Blackberry, Apple og Android.

Pc-plattformene er ikke spesielt problematiske: Begge operativsystemene er modne og mottar oppdateringer regelmessig. MDM-verktøyene har hittil konsentrert seg om smartmobiler og nettbrett. Wallin mener å se tegn på at de vil utvides til også å omfatte bærbare pc-er.

Av mobilplattformene mener Wallin at Blackberry er best på sikkerhet og forvaltning. Apple iOS er mer enhetlig der Android er fragmentert. Wallin mener begge kvalifiserer til betegnelsen «delvis forvaltningsvennlig» («partially manageable»).

– Å støtte Android kan være ganske komplisert. Totalt er det mer enn 6000 ulike utgaver av Android. Sære tilrettelegginger stammer fra både leverandører og operatører.

Den store fordelen med iOS7 i forhold til forgjengerne, sett fra bedriftens side, er bedre mulighet til å trekke et klart skille mellom private data og applikasjoner på den ene siden, og jobbdata og bedriftsapplikasjoner på den andre. Wallin nevner også at lisensbetingelsene er enklere å forholde seg til.

– Er det mange Blackberry i organisasjonen, er det ingen grunn til panikk. Det er ingenting som tyder på at Blackberry-tjenestene vil forsvinne.

Før man ser på MDM-verktøy, anbefaler Wallin anbefaler at man vurderer å innføre totalforbud mot å lagre bedriftsdata på mobile enheter.

– Det innebærer å kjøre alle bedriftsapplikasjoner sentralt. Mobile brukere henvises til webapplikasjoner eller til VDI. Man frigjør seg fra mobilplattformene og oppnår god styring. Flere leverandører tilbyr VDI-løsninger, ikke bare VMware og Citrix.

Haken er åpenbar: Vil alle brukerne kunne greie seg uten nettforbindelse?

– Mange som starter med denne modellen, ender opp med å tillate lokal datalagring under visse forutsetninger, fordi brukerne ikke alltid har tilgang til tilstrekkelig båndbredde.

Wallin ser på HTML5 som en svært lovende teknologi.

– HTML5 er noe av det beste som er skjedd. Men standardene er ikke ferdige ennå. Vi tror ikke bedrifter kan satse helhjertet på HTML5 før en gang i 2015. Inntil da vil HTML5-applikasjoner kjøre ulikt på ulike plattformer og i ulike nettlesere, og man må være forsiktig med hva man velger å tilby gjennom HTML5.

Vellykket VDI forutsetter at man har avklart hvilken rolle Windows-applikasjoner har i organisasjonen.

– Windows-applikasjoner kjører greit gjennom VDI på pc-er med Windows og MacOS, og for så vidt også Windows-brett. Men for andre brett og for smartmobiler minsker brukeropplevelsen med skjermstørrelsen. Windows på brett krever skjermpenn. Med sju tommers skjerm og mindre må man fraråde å tilby Windows-applikasjoner.

MDM-verktøy

– Gartner har sporet opp 125 leverandører av MDM. Vi inviterte 80 av dem til å være med på årets «Magic Quadrant»-vurdering. Av disse var det 18 som tilfredsstilte kriteriene vi stilte. Vi venter fortsatt konsolidering innen MDM.

Wallin mener å se klare tendenser i MDM-markedet.

– Det legges stadig større vekt på å forvalte applikasjoner og innhold. De store leverandørene, blant annet SAP, IBM og Symantec, er i ferd med å minske forspranget til ledertrioen AirWatch, MobileIron og Citrix. Verktøyene tar i større grad hensyn til at mye mobilt utstyr på jobb er privat. Bruken av «kontainere» og «dual persona» for å skille mellom jobb og privatliv på mobile enheter øker. Verktøyene tar større hensyn til at mye programvare leveres som tjeneste. Flere av dem kan til en viss grad forvalte både Mac OSX og Windows 8.1.

Gartner tror MDM er i ferd med å utvikle seg til noe mer allment, det vil si til «Enterprise Mobility Management» (EMM) med blant annet enda sterkere skille mellom jobb og privat bruk.

Når det er sagt, advarer Wallin mot å misforstå hva MDM faktisk dreier seg om.

– Du må ikke tro at MDM vil gi deg styring over privat utstyr. Verktøyene bryter både med etablert personvern og med det vi har sett av avtaler rundt bruke av personlig utstyr på jobb. Du må også innse at MDM ikke er et sikkerhetssystem, men et system for å håndheve bestemte regler. MDM forvalter ikke data, bare applikasjoner. Du kan ikke bruke MDM til å hindre datalekkasje. MDM er videre alltid begrenset av hva hver plattform tillater av fjernstyring. Det verktøyet lar deg gjøre på én plattform er ikke alltid mulig på en annen.

Anbefalinger
Bruk av mobilt utstyr på jobb, og særlig hvis utstyret eies av den ansatte, krever at ansatte forstår og godtar visse regler.

– Regelbrudd kan sette selv den beste teknologien ut av spill. Den som mister eller blir frastjålet en smartmobil med følsom bedriftsinformasjon, må læres opp til å følge regelen om å ringe IT først. Ringer vedkommende til operatøren først, blir SIM-kortet sperret, og da er det umulig å fjernslette informasjon. Folk må også innse at frihet til å velge utstyr medfører medansvar for data lagret på enheten. De må forstå dette i forhold til sikkerhetskopiering, og i forhold til hvordan utstyret konfigureres. De må ta på seg ansvar, og være seg bevisst at de frasier seg visse friheter.

Walling anbefaler at man starter med å analysere brukerne og fordele dem på et antall standard profiler, helst ikke mer enn sju. Profilene avgrenses av sikkerhetsnivå, krav til mobilitet og forhold til innhold og data. Så velger man hvilke typer utstyr som passer til de ulike profilene, og bestemmer seg for hvordan det mobile brukere skal gis tilgang til data og applikasjoner. Når det er gjort, kan man vurdere MDM-leverandører.

– Siste fase er å formidle bruksregler og ordninger for mobile enheter til brukerne. Det må settes av tid til opplæring, og det bør fases inn tilbakemeldinger fra brukere.

Kontainere og «dual persona» er typiske MDM-teknologier som Wallin anbefaler å vurdere. Kontainere går ut på å holde personlige applikasjoner og data strengt atskilt fra jobbapplikasjoner og forretningsdata, slik at man for eksempel kan fjernslette jobbdata uten å fjernslette private data. «Dual persona» fordeler mobiltelefonen på to brukere, og gir IT-avdelingen styring på jobbrukeren.

– Og uansett er det et poeng å definere regler for hvordan mobilt utstyr skal brukes.

Googles «nye» personvernvilkår møter på nytt motstand, denne gang fra det nederlandske datatilsynet, CBP. Tidligere hadde Google separate personvernvilkår for de fleste av selskapets tjenester, men i mars 2012 innførte selskapet nye vilkår som gjelder for de fleste av selskapets tjenester. De nye vilkårene har gjort det mulig for Google å kombinere brukerdata fra flere ulike tjenester og har åpnet for nye tjenester som Google Now og utvidet bruk av Google+.

CBP skriver i en pressemelding at denne kombineringen av persondata som Google nå gjennomfører, er et brudd på nederlandsk lov. Tilsynet har etterforsket det hele og mener at Google kombinerer dataene uten at selskapet i tilstrekkelig grad informerer brukerne på forhånd og uten å be om deres samtykke. Tilsynet mener også at Google ikke på en skikkelig måte informerer hvilke data som samles inn og kombinerer, eller til hvilke formål.

– Google spinner et usynlig nett med våre personlige data, uten vårt samtykke. Og det er forbudt etter lov, sier Jacob Kohnstamm, formann i CBP, i pressemeldingen.

CBP skriver at det i hovedsak er tre ulike typer brukere av Googles tjenester. De som logger seg inn med en Google-konto, de som uten konto bruker Google åpne tjenester som søk og kart, samt de som egentlig ikke bruker Googles tjenester, men som Google likevel samler inn data om nå de besøker nettsteder som har annonsert levert av Google.

CBP skriver at dataene som samles inn fra tjenester som med så forskjellige formål som for eksempel YouTube og Gmail, etter nederlandsk lov ikke kan kombineres uten brukernes spesifikke samtykke. Og samtykket til å kombinere data fra ulike tjenester kan ikke oppnås ved at brukerne aksepterer generelle tjenestevilkår, mener tilsynet.

I første omgang har Google blitt invitert av CBP til en høring. Deretter vil tilsynet vurdere om det er nødvendig å gå til rettslige skritt.

Også i Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland har det blitt besluttet at det skal gjennomføres nasjonale etterforskninger av Googles personvernvilkår, basert på nasjonal lov. Dette ble besluttet som følge av resultatene CNIL, det franske datatilsynet, kom fram til under en etterforskning som ble gjort på vegne av alle de europeiske datatilsynene i 2012.

Så sent som i april i år uttalte Google at selskapet overholder europeisk lov.

NSAs overvåkning av utenlandske statsledere har inspirert to av de mest overvåkede, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Brasils president Dilma Roussef, til felles innsats mot uvesenet.

Begge har kritisert USA og president Barack Obama høylytt, åpent og skarpt.

De har også satt sine diplomater i gang med å sørge for å videreføre kritikken i globale fora.

I forrige uke samarbeidet Brasil og Tyskland om et forslag til resolusjon til FNs hovedforsamling for å slå fast retten til privatliv i den digitale tidsalderen: The right to privacy in the digital age (pdf, 3 sider).

Resolusjonen krever at alle FNs medlemsland «revurderer sine prosedyrer, sin praksis og sin lovgivning rundt kommunikasjonsovervåkning, datafangst og innsamling av personopplysninger, inkludert masseovervåkning, massedatafangst og masseinnsamling». Ingen nevnt, ingen glemt.

Resolusjonen slår fast at retten til privatliv innebærer at «ingen skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig forstyrrelse av sin person, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse», at denne retten skal nedfelles i lovverket, og at den også gjelder for digital kommunikasjon.

Tirsdag ble resolusjonen vedtatt uten avstemming av FNs hovedforsamlings tredje komite, den som på vegne av plenum tar seg av det sosiale, det humanitære og det kulturelle.

At vedtaket skjedde uten avstemming betyr ikke at det ikke har vært motforestillinger.

I forrige uke dokumenterte The Cable at USA og deres hovedallierte Storbritannia, Australia og Canada, arbeidet hardt bak kulissene, først for å hindre resolusjonen, så for å mildne noen av de krasseste formuleringene. The Cable gjengir et internt notat brukt av den amerikanske delegasjonen til å argumentere mot innholdet i resolusjonen: Right to Privacy in the Digital Age – U.S. Redlines (pdf, 3 sider).

Amerikanerne kunne ikke argumentere åpent mot innholdet i resolusjonen. Taktikken var følgelig å angripe den for spissfindigheter.

Hovedangrepet gjaldt formuleringen som presiserer hva privatlivet innebærer. Det ble gjort ved å vise til at den var hentet fra International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), et dokument som er en del av den internasjonale menneskerettighetserklæringen.

Poenget med å trekke dette fram er, ifølge dokumentet lekket i The Cable, «å klargjøre at henvisningen til retten til privatliv viser eksplisitt til staters forpliktelser i henhold til ICCPR, og å fjerne antydningen om at slike forpliktelser også skulle gjelde ekstraterritorielt».

Resonnementet er interessant: Menneskeretter gjelder ikke i det digitale rom, fordi de utelukkende har med staters forpliktelser.

(Formuleringen i notatet er: «Clarify that references to privacy rights are referring explicitly to States’ obligations under ICCPR and remove suggestion that such obligations apply extraterritorially.» Tolkingen er helt klar.)

Den britiske avisen The Guardian skriver at amerikanerne måtte gi opp å motarbeide resolusjonen: UN surveillance resolution goes ahead despite attempts to dilute language. Den bekrefter at konseptet «ekstraterritorialitet», det vil si hvorvidt prinsipper hentet fra menneskerettserklæringen ikke bare gjelder stater, sto sentralt i komiteens diskusjoner.

Avisa skriver at det hovedsakelig var USA, Storbritannia og Australia som argumenterte mot resolusjonen, og at disse landene nå står ganske alene i forhold til hvordan resten av verden reagerer på USAs massive digitale overvåkning.

Overfor utenlandsk kritikk, framført blant annet av den norske regjeringen, har USAs representanter forsvart seg med at de overvåker i henhold til amerikanske lover. FN-vedtaket sier klart fra om at denne argumentasjonen, som implisitt forsvarer massiv overvåkning av ikke-amerikanske statsborgere, ikke er menneskerettslig holdbar.

Resolusjonen ble vedtatt av en komite åpen for alle FNs 193 medlemmer. Den er den hittil kraftigste reaksjonen i noe internasjonalt forum mot overvåkingsvirksomheten avslørt av Edward Snowden.

I tillegg til Brasil og Tyskland, ble resolusjonen sponset av Bolivia, Ecuador, Frankrike, Indonesia, Liechtenstein, Luxemburg, Nord-Korea, Peru, Spania, Sveits, Uruguay og Østerrike.

Resolusjonen vil få følger på minst tre områder:

Den ber medlemslandene etablere uavhengige mekanismer for å overvåke overvåkerne, med innsyn i hva som samles inn av teledata, personopplysninger og kommunikasjonsinnhold. Det gir aktivister og politikere et nytt grunnlag å hindre overvåkerne fra å avvike fra sin egentlige oppgave i kamp mot terrorisme og for nasjonal sikkerhet.

Resolusjonen pålegger FNs høykommissær for flyktninger å utrede forsvaret av retten til privatliv «sett i sammenheng med nasjonal og ekstraterritoriell overvåkning og/eller fangst av digital kommunikasjon og innsamling av persondata, også i stor skala». Rapporten skal presenteres for både FNs Menneskerettsråd og for neste års hovedforsamling.

Til slutt sier resolusjonen at retten til digitalt privatliv skal være et eget punkt på dagsorden når FNs hovedforsamling trer sammen høsten 2014.

Riktignok skal Microsoft beholde mye av virksomheten i Finland når selskapet i løpet av noen måneder overtar Nokias mobilvirksomhet. Men virksomheten vil ikke lenger være finskeid.

Den finske mobilarven er det derimot Jolla som overtar. Selskapet, som er etablert av tidligere Nokia-ansatte, har bygget sitt Sailfish OS på et operativsystem Nokia har laget i samarbeid med Intel, Meego.

I går kveld kom den første Jolla-mobilen i salg. I første omgang selges Jolla-telefonene kun i Finland og kun gjennom den finske mobiloperatøren DNA. Men Jolla skal ha tatt imot forhåndsbestillinger fra 136 land.

Flere tusen finner har forhåndsbestilt telefonen. 450 telefoner ble lagt ut for salg i går, men flere skal raskt bli tilgjengelige. Det er ventet at også de som ikke har forhåndsbestilt vil kunne kjøpe mobilen fra og med begynnelsen av desember. Telefonen skal da også legges ut for internasjonalt salg på Jollas nettsted.

Maskinvaren til telefonen er på papiret i mellomklassen. Den har tokjernet systembrikke klokket til 1,4 GHz, 4,5 tommers med oppløsning på 960×540, 16 gigabyte intern lagringsplass og 1 gigabyte RAM. Telefonen har en veiledende pris på 399 euro før eventuelle subsidier og avgifter.

Det tar vanligvis lang tid for nye smartmobilplattformer å bygge opp et stort utvalg av applikasjoner. Jolla-telefonen har den fordelen at den også kan kjøre Android-applikasjoner. Riktignok er den ikke integrert med Google Play som standard. I stedet benyttes Yandex Store.

Interessen for Jolla er stor Finland og blant tilhengere verden over, men når entusiastene har fått sitt, må Jolla begynne å konkurrere om de andre kundenes oppmerksomhet. Selskapet må i alle fall komme med en telefon som henvender seg til de mest betalingsvillige kundene, altså en med topp spesifikasjoner. En enklere lavprismodell vil på sin side gjøre Sailfish OS tilgjengelig for langt flere.

Saken er oppdatert med en korrigering av hvilken applikasjonsbutikk Jolla faktisk benytter.

Trondheim (NTB-Lars M. Hjorthol): Vi selger oss billig og gir fra oss for mange opplysninger når vi handler, mener Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Hun spår kamp om eierskap til og kontroll over persondata i årene framover.

De fleste forbrukere er bekymret for personvernet når de handler på nettet, viser en undersøkelse gjort for Forbrukerrådet.

Hele åtte av ti spurte er mer eller mindre bekymret for hvordan personopplysninger håndteres når de handler på nettet, ifølge spørreundersøkelsen.

Tallene ble presentert på et seminar om nye betalingsløsninger som Forbrukerrådet arrangerte sammen med Næringsforeningen i Trondheim torsdag.

Ubegrenset tilgang
Til tross for denne bekymringen gir vi ofte fra oss mer personopplysninger enn vi burde, mener Flesland.

– En app kan være gratis å laste ned. Men ofte er den virkelige betalingen et inngrep i personvernet ditt. Det er forbløffende hvor ubegrenset tilgang en app skal ha på informasjon om deg for å kunne virke, sier hun.

Også ved andre betalingsformer samles store mengder opplysninger om oss selv, som så brukes til målrettet markedsføring.

– Spørsmålet er hva slags kontroll vi selv skal ha over våre egne data. Hvem skal ha eierskap til personopplysningene, vi selv eller den kommersielle aktøren, spør Flesland.

Balanse
Forbrukerrådet ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og ansvarliggjøre aktørene, sier Flesland.

– Vi vil vise fram muligheter og farer, og sørge for at forbrukernes interesser blir ivaretatt. Det må være en rimelig balanse mellom hva vi gir fra oss og hva vi får, sier hun.

Spørreundersøkelsen viser også en viss skepsis til å bruke mobilen som lommebok. Nesten halvparten av de spurte er ikke interessert i å bruke mobilen som betalingsmiddel.

Den skepsisen er trolig på vikende front, tror trendanalytiker Ole Petter Nyhaug, som også innledet på seminaret. Han viser til at 60 prosent i aldersgruppen 20-24 år jevnlig bruker mobilbank.

Vil ha kontroll
Også Nyborg spår kamp om eierforholdet til personopplysninger.

– Dagens unge trendsettere tilhører en «skikkelig» generasjon, opptatt av trygghet og kontroll over egne liv. Vi gir fra oss masse data om oss selv hver gang vi handler. Poenget er at vi selv skal eie våre egne data. Dersom en butikkjede har samlet mange opplysninger om oss, må vi selv få tilgang til disse opplysningene – og selv eventuelt tjene penger på dem, sier Nyborg. (©NTB)

Telenor kunngjør at de har startet salget av mobiltelefoner med Firefox OS (FxOS). Det norske teleselskapet er selv med på utviklingen av Mozillas nye Linux-baserte operativsystem.

Systemet med HTML5-baserte applikasjoner er utgitt i åpen kildekode, og representerer en helt ny satsing fra Telenor, som altså aktivt bidrar med kjerneutviklere.

Selve håndsettet er produsert av Alcatel, og er en modell med 3,5 tommer skjerm døpt One Touch Fire. Dette er en relativt enkel og rimelig 3G-mobiltelefon som det ikke foreligger planer om å selge i Norge.

Derimot er produktet nå klar for Serbia, og i Montenegro fra fredagen. Mobilen ble også lansert i Ungarn i forrige uke, opplyser Telenor.

– Jeg er veldig glad for at våre kunder i Serbia, Montenegro og Ungarn nå kan glede seg over mobiltelefoner basert på Firefox OS og få en høykvalitets internett-opplevelse i god tid før jul, sier konserndirektør og leder av Telenor Digital, Rolv-Erik Spilling i en pressemelding.

Spilling sier lanseringen er nok et skritt mot å koble opp den neste milliarden kunder på nettet.

Telenor jobber også med å utvikle et økosystem med tjenester tilknyttet satsingen på mobiltelefoner under eget brand.

Det neste naturlige skrittet etter lansering i de nevnte sentral- og øst-europeiske landene er å utvide til de asiatiske markedene, opplyser selskapet.

I Serbia vil One Touch Fire koste 1 serbisk dinar, mindre enn 10 øre, koblet mot en beskjeden prisplan for samtaler og data til 9 euro per måned. Dette som ledd i en julekampanje, får digi.no opplyst.

Senere vil det kommer flere andre FxOS-baserte mobiltelefoner, uten at Telenor kunne gi noen nærmere detaljer om dette i dag.

HELSFYR (digi.no): Å lære seg de temmelig kompliserte lisensreglene til programvaregiganter som Microsoft, Oracle og Adobe er ikke noe venstrehåndarbeid.

– Det har nok mang en IT-organisasjon lidd av. Jeg ser på lisensrådgivning og lisensadministrasjon som en egen yrkesretning, sier administrerende direktør Erik Frøystein i Comparex Norge.

Det er iallfall et fagområde i sterk vekst, med egne rådgivere, sertifiseringer, spesialister og særegne verktøy.

Han sier han kjenner igjen frustrasjonen Bergen kommune opplevde, da de ble utsatt for en ni måneders lisensgranskning utført av Deloitte på vegne av Microsoft.

Frøystein har invitert oss etter å ha lest artikkelserien der digi.no belyser fenomenet lisenskontroll, for å fylle ut bildet.

Comparex er såkalt gold partner av Microsoft, og bistår programvaregiganten i betalte oppdrag med gjennomgang av kundenes lisenser. I andre oppdrag sitter de på motsatt side av bordet – engasjert direkte av kunden som opplever å bli plukket ut til lisensrevisjon, da for å hjelpe dem med å dokumentere korrekt antall brukte lisenser.

Det tyske konsernet (tidligere kalt PC-Ware) med drøyt 2.000 ansatte er Microsofts største lisenspartner i Europa. De nyter samme status med Citrix og VMware, og er nummer to på Adobe-produkter.

Norgeskontoret er langt mindre, men deres 13 ansatte er til enhver tid engasjert i to-tre pågående lisensgjennomganger hos selskaper, som har alt fra 3-400 pc-brukere til nærmere 10.000 innenfor alle slags bransjer.

– En pc som koster 10.000 kroner kan ha programvare for 100.000 installert, uten at noen egentlig er klar over kostnader og bruk. Det viser seg at en god del kunder ikke har kontroll på dette, sier Frøystein.

Dokumenterer bruken
I et typisk tilfelle går Comparex inn med en rådgiver og installerer lisenshåndteringsverktøyet Snow hos kunden. Over en periode på 60-90 dager overvåker de hvilke programmer som brukes, inkludert versjoner og selvsagt omfanget. Det gjelder all slags programvare, både på klientene, fysiske og virtuelle servere.

Om nødvendig helt ned til hvor mange minutter et program benyttes.

– For eksempel kan vi se hvor mange minutter en klient har brukt Adobes Acrobat Professional, som er et typisk produkt mange ikke trenger. Det samme gjelder Microsoft Project («å, jeg skal være med i et prosjekt, og da trenger jeg sikkert Project»).

Poenget er å gi et så riktig bilde som mulig. En kortere sjekk ville vært mindre nøyaktig, på grunn av ansattes ferieavvikling, fødselspermisjon, sykdomsfravær og så videre.

Millioner å spare
Ut kommer det en rapport fra Snow. Det fine med den, mener Frøystein, er at verktøyet og rapporten er anerkjent av programvareleverandørene selv.

– Rapporten er godkjent av både Microsoft, Oracle og Adobe, samt revisjonpartnerne deres. De får et dokument de forholder seg til.

Dette kan alene spare bedrifter for flere millioner kroner, da det dokumenterer faktisk bruk – kanskje som en motvekt til de overdrevne tallene enkelte kunder har blitt avkrevd for.

– En større norsk virksomhet fikk i mai varsel om lisensrevisjon av Microsoft. Revisjonsfirmaet KPMG kom da opp med en oversikt som viste at de var underlisensiert for 2,5 millioner kroner.

Med en rapport mer eller mindre direkte fra Snow fikk Comparex redusert denne ekstraregningen ned til 1,4 millioner kroner.

– De sparte dermed 1,1 millioner kroner. En drøy million spart ved hjelp av en rapport som kostet 30.000 kroner er god butikk, sier Erik Frøystein.

Sløseri
Han trekker frem et annet poeng, som digi.no får bekreftet også fra andre hold: Erfaringen fra bransjen er at programvarekunder som regel er overlisensiert.

De betaler altså for flere lisenser enn nødvendig. Enten for å være på den sikre siden, fordi rutiner eller kontrollen er for dårlig eller av andre grunner.

Resultatet er uansett et sløseri av uante proporsjoner. Hvem vet hvor mange offentlige skattemillioner som kastes bort på dette?

Økt kontrollvirksomhet
Manglende kontroll kan bli en dyr lærepenge. Kontrollene skal dessuten ha økt i omfang de siste årene. Det har nok kompleksiteten i avtaleverk og lisensregler gjort også.

Microsoft hevder for øvrig at alle deres kunder kan regne med å bli sjekket i løpet av en treårsperiode.

Da Frøystein kom fra Atea og overtok direktørstolen i Comparex for tre år siden hadde virksomheten han gikk til et årlig underskudd på 12 millioner kroner.

– Nå går vi i pluss og er et relativt sunt selskap. Omsetningen vår på Microsoft er doblet.

– Før var det ikke samme fokus, modenhet eller oppmerksomhet rundt det å være riktig lisensiert. Det har nærmest eksplodert de siste to årene, sier Erik Frøystein.

Vi tar oss i å tenke at disse tingene henger sammen med den økte kontrollvirksomheten.

– Om det er resultat av at kundene våre oftere får besøk og revisjon nå enn tidligere kan nok være. De aller fleste ønsker å være riktig lisensiert, og ser en mulighet for ikke å kaste penger ut av vinduet.

Uavhengig av hva programvareselskapene gjør, så er dette iallfall positivt for oss, for da har vi et virke, fortsetter han.

– Noen må tømme dobøtta
Comparex-sjefen er enig med de som synes at lisensregler har blitt tildels svært vanskelig å forholde seg til.

– For en vanlig kunde som ikke har dette som profesjon, så er svaret ja. Da jeg begynte i IT-bransjen på 1980-tallet (vi merker oss en rød logo fra salige Digital som pryder lokket på den bærbare pc-en hans) så hadde man minimaskiner (VAX-er, journ.anm.) koblet med coax-kabel til en terminal der man satt å tastet inn bokstaver. Kompleksiteten i dag er en helt annen.

IT-avdelingene er dessuten i langt mindre grad overbemannede, slik de var på 1980- og 1990-tallet. For de fleste er det vanskelig å dedikere kunnskap til dette, mener Erik Frøystein.

– Da kan det oppleves smertefullt å havne i en lisensrevisjon, fordi det tar mye tid. Det er ikke så moro å holde på med. Er du på hyttetur er det alltids noen som må tømme dobøtta, og så er resten moro.

digi.no retter søkelyset på lisensrevisjoner og -kontroll. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

Samsung har de siste årene opplevd en fenomenal vekst, og etablert seg som verdens ubestridt største leverandør av mobiltelefoner, minnebrikker og flatskjermer.

Innen halvledere er de bare forbigått av Intel, for å nevne noen av de viktigste inntektskildene til den sørkoreanske elektronikkgiganten.

Aggressiv vekstplan
Denne posisjonen og rekordresultatene de opplever for tiden, har de på ingen måte tenkt å gi lett fra seg.

Markedsføringsbudsjettet i Samsung Electronics alene vil bare i år bikke 14 milliarder dollar, om lag 85,5 milliarder kroner, ifølge The Guardian.

Det er mer enn Google betalte for mobildivisjonen til Motorola og nær dobbelt så mye som Microsoft bladde opp for Nokias mobilvirksomhet.

Reklameutgiftene matcher faktisk Islands bruttonasjonalprodukt, noe den britiske avisen gjør et poeng av.

Ifølge analysefirmaet Thomson Reuters er det ingen av verdens 20 største selskaper som bruker større andel av årsomsetningen sin på reklame, enn de 5,4 prosentene Samsung brenner av.

Til sammenligning oppgis General Motors å bruke 3,5 prosent, mens tilsvarende tall for Apple bare er 0,6 prosent av årlig omsetning.

Etter siste kvartal satt Samsung Electronics igjen med 56,4 milliarder kroner i ren fortjeneste, av en omsetning på 327,7 milliarder kroner. Begge deler er rekord. Det siste året har overskuddet økt med 26 prosent.

Den amerikanske SSD-leverandøren OCZ sendte i går ut en pressemelding hvor selskapet kunngjorde at det har begjært seg selv konkurs. Ifølge AnandTech ble handelen av OCZ-aksjer på Nasdaq-børsen stoppet tidligere på dagen.

Til tross for økt omsetning har OCZ knapt levert et positivt resultat de tre-fire siste årene.

OCZ regnes blant pionerene innen SSD-er til forbrukermarkedet, men slet med å tilpasse seg konkurransen da store aktører som Samsung og Intel begynte å ta dette markedet alvorlig.

OCZ har allerede mottatt et tilbud fra Toshiba om oppkjøp av det aller meste av selskapets eiendeler i forbindelse med en eventuell konkursbehandling. Partene skal allerede har forhandlet ferdig det meste av en oppkjøpsavtale, som også skal innebære at mange av de ansatte blir med på lasset.

Det amerikanske selskapet har ifølge AnandTech teknologiavdelinger i både California, Sør-Korea og Storbritannia. Dette skyldes selskapets tidligere oppkjøp av selskapene PLX og Indilinx.