Skatteetaten har fornyet sin avtale med TDC om callsenter, mobil- og fasttelefoni, går det fram av en pressemelding.

TDC har hatt Skatteetaten som kunde i fire år. Den nye avtalen innebærer at kundeforholdet utvides til fire nye år. Avtalen omfatter hovednumre, sentraler og flere tusen SIM-kort. Skatteetaten har 5 millioner brukere og 6 500 ansatte, og er en av landets største kunder på kommunikasjonstjenester. Etatens callsenter er Norges største, ifølge pressemeldingen.

Skatteetaten har fokus på mobilkommunikasjon med brukerne. Under den forrige avtalen leverte TDC sms-løsningen for innrapportering av boligareal via mobiltelefon, Europas første i sitt slag.

Administrerende direktør Ketil Kivedahl i TDC Norge opplyser til digi.no at den nye avtalen har en verdi på rundt 25 millioner kroner over fire år.

Det minner mest av alt om science fiction. Amazon-toppsjef Jeff Bezos viste i natt norsk tid frem selskapets nye drone, som visstnok skal være i stand til å levere pakker hjem på døra di 30 minutter etter bestilling i nettbutikken.

I en velregissert og åpenbart nøye planlagt «avsløring» på tv-programmet 60 Minutes ble de luftige planene presentert for journalisten Charlie Rose.

– Å herregud! teaset en tilsynelatende sjokkert Rose i forkant av avsløringen, før seerne senere fikk vite hva selskapet faktisk har laget.

I selve innslaget som fulgte viste det seg å være et flygende, autonomt fartøy de har døpt «Prime Air».

Maskinen skal kunne levere pakker på opptil 2,3 kilogram i en omkrets på nærmere 16 kilometer fra Amazons distribusjonssentraler.

Bezos, som både i lederstil og kreativ kraft ofte er blitt sammenlignet med Apples-medgründer Steve Jobs, forklarte at rundt 86 prosent av alle pakkene de sender ut har en vekt som er mindre enn dette.

– Det vanskeligste er å sørge for all påliteligheten. Alle systemene du trenger for å kunne si ok, denne greia kan ikke lande på noens hode mens de rusler rundt i nabolaget, sa Jeff Bezos.

Han advarte imidlertid at planene er på et svært tidlig stadium, og at pakkedronen neppe er en realitet før om mange år.

Før det kan skje er selskapet nødt til å få tillatelse fra luftfartsmyndighetene, noe som kan vise seg å bli vanskelig. Bruk av sivile droner er definitivt i ferd med å bli en stor utfordring for samfunnet.

– Interessen for bruk av ubemannede flygende fartøy har eksplodert i takt med at prisene for slikt utstyr har falt kraftig de siste årene, bekreftet norske luftfartsmyndigheter nylig overfor digi.no.

Da hadde en Oslo-kvinne klaget til Datatilsynet etter å ha oppdaget det hun trodde var en Google-drone utenfor vinduet sitt i 10. etasje.

Se Amazon-dronen i aksjon
I en video publisert på Youtube viser de hvordan leveransene skal foregå, tilsynelatende leverer dronen en pakke til en ferdigplottet GPS-adresse, og helt uten at mottakeren kvitterer for mottaket.

Oslo (NTB): Nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Michael Tetzschner (H), sier svenske myndigheter overvåker norsk mobiltrafikk.

– Jeg er dypt uroet over utviklingen, sier Tetzschner til Dagens Næringsliv.

Han skal mandag på vegne av Stortinget delta på et møte i EU-parlamentet i Brussel, som har satt i gang en større gransking av elektronisk masseovervåking av europeiske borgere i kjølvannet av avsløringene fra Edward Snowden.

Verken opinionen eller politikerne har visst nok om overvåkingsmulighetene, mener Tetzschner.

Norsk infrastruktur er lagt opp på en slik måte at den kan gå på rettssikkerheten løs, fordi andre stater får innsyn i nordmenns kommunikasjon, ifølge Tetzschner.

Sverige vedtok i 2008 en overvåkingslov som gir Försvarets radioanstalt (FRA) full tilgang til innholdet i størstedelen av nordmenns kommunikasjon som passerer riksgrensen. Mesteparten av norsk telefon- og datatrafikk mellom Norge og utlandet går via Sverige.

Tetzschner viser til at regjeringen nå har opprettet dialog med Sverige for å diskutere temaet nærmere. I forrige måned uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB at han i begynnelsen av denne måneden skal til Stockholm for å diskutere saken.

– Vi vil forsikre oss om at trafikk mellom norske borgere ikke faller inn under svensk overvåking. Selv om vi har felles infrastruktur, kan ikke Sverige ta seg friheter som er i strid med norsk lov, sa han. (©NTB)

Reykjavik (NTB): Opplysninger og tekstmeldinger fra statsråder og titusenvis av andre Vodafone-kunder på Island er publisert på internett etter et hackerangrep.

Tekstmeldinger blant annet fra islandske ministre og parlamentarikere er lagt ut offentlig på internett. Det samme er passord og andre personlige opplysninger knyttet til 77.000 Vodafone-kunder etter at en tyrkisk hackergruppe brøt seg inn i teleselskapets servere, melder det islandske nettstedet The Reykjavik Grapevine, som siterer kringkastingsselskapet RÚV.

Nettside stengt
Først sa Vodafone at ingen personlige kundeopplysninger var kommet på avveie etter angrepet. Men etter at islandske medier i løpet av lørdagen fant tekstmeldinger og andre kundeopplysninger på internett, ble hele selskapets nettside stengt.

Foruten tekstmeldinger er passord og bankopplysninger blitt tappet av hackerne. Tekstmeldingene som er offentliggjort, kan tyde på å stamme fra tre vilkårlige dager i løpet av de siste tre årene.

Gjengis
Lørdag kveld gjengis interne tekstmeldinger mellom kjente politikere på Island i mediene. Det avsløres hemmelige møter og avtaler om avstemninger i nasjonalforsamlingen.
Ifølge RÙV vil det vil ta lang tid å gå gjennom alle dataene som er lagt ut, men oppgir at opplysningene er lett tilgjengelige.

– Det eneste som trengs er å søke etter telefonnumre og en melding vises over hva en ønsker å lese, skriver kanalen.

Vodafone oppfordret alle kunder til å bytte passord til sine personlige sider lørdag, og ba spesielt dem som også opererte med samme passord andre steder, om å skifte. (©NTB)

København (NTB): Kinesiske Huawei skal bygge ut Danmarks viktigste og største mobilnettverk, TDCs 4G-nettverk, til tross for at selskapet er mistenkt for spionasje.

De danske regjeringen har godkjent avtalen mellom Huawei og det danske teleselskapet TDC, skriver Politiken.

Det skal fra 2015 være ferdig bygd og vil ble drevet av den kinesiske giganten.

I USA har et sikkerhetsutvalg i Kongressen avvist å la Huawei slippe inn på det amerikanske markedet fordi man mener at selskapet utgjør en risiko for den nasjonale sikkerheten. (©NTB)

Rolv E. Heggenhougen (57) har lenge trodd på en fremtid der vanlig epost blir pakket full av klikkbare annonser og reklame.

Dette er forretningsideen til Wrapmail, et selskap han grunnla i Fort Lauderdale i Florida tilbake i 2005, der den norske seriegründeren har etablert seg.

Poenget er å la bedrifter markedsføre seg selv i hver eneste epost de ansatte sender ut. Reklamen kan skreddersys og blir lagt inn som en ramme rundt innholdet i en prosess som skjer automatisk på serveren.

Fikk patent
Nå har Heggenhougen fått innvilget et patent som beskriver løsningen. Det er åtte år etter at søknaden ble sendt inn.

– Patentet går i korthet ut på et system som automatisk legger HTML (bilder) med innlagte lenker rundt ordinær epost. Vi har også patentert og bygget et reklamenettverk-system for automatisk å legge inn passende reklame, skriver nordmannen til digi.no.

– Minner om Google
Ifølge ham minner systemet litt om hvordan Facebook eller Google sine systemer lar annonsører kjøpe reklame og deretter velge hvem den skal eksponeres mot, for eksempel ved å velge bransje eller geografi.

– Det unike med vårt system er å legge dette automatisk inn i vanlig epost.

Wrapmail har til nå hatt minimalt med inntekter, da de ifølge Heggenhougen har prioritert å jobbe med utvikling. At de fikk innvilget patent hevder han har medført et oppsving i interessen fra mange små og store selskaper, såpass at han nå tror volumet kan komme.

Tror på milliarder
Inntektsmodellen beskriver han som todelt, en med lisens (reklamefri for de som ønsker å annonsere selv) og en der tjenesten ikke koster noe. I sistnevnte variant plasserer Wrapmail selv minimum syv annonser i hver epost, som de for tiden tar 0,005 dollar per visning for.

For å illustrere hva han mener inntektspotensialet er, kommer Wrapmail-sjefen med et eksempel på hva han tror er mulig. Vi siterer direkte fra eposten hans:

«AOL has over 250M email users, an asset that is not capitalized on. Offering free WRAPmail to all these users that they can use to make personal or business email letterheads would be a great idea. 1% adoption=2.5M users that each send 10 emails per day=25M emails. Revenue from ads at $0.005 per impression, 7 ads in an email= $25M*$0.035= $875,000 daily revenue or about $320M anually – this with only 1% adoption.. Multiply this with AOL P/E and the market cap would be lifted by a few billion dollars.»

Han forestiller seg altså at AOL alene kan gi dem årlige inntekter på 320 millioner dollar, noe som tilsvarer nær 2 milliarder norske kroner, så lenge minst én prosent av brukerne deres er med.

– Eksempelet med AOL kunne også vært Facebook, Microsoft Hotmail/Outlook.com, Yahoo og Gmail, fortsetter han.

Sannsynligheten for at dette skulle slå til får det være opp til leserne å bedømme.

Det tas nå til orde for å etablere en reservestyrke til Cyberforsvaret. En av forsvarets store utfordringer er nemlig å holde på kompetansen til de skarpskodde soldatene de utdanner for det digitale domenet. Men forsvaret ser også for seg at man ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet – dersom det skulle oppnå en krisesituasjon – med dagens ressurser.

Etterspørselen etter nettopp denne kompetansen er stor og konkurransen er knallhard. Forsvaret er dermed redd for å miste tilgangen til personell de utdanner. En måte å løse dette på kan være å opprette en «reservestyrke» av kompetent personell etter modell fra Heimevernet. Tankene ble luftet på Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) debattmøte tidligere denne uken, blant annet av FFI-forsker og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Avtroppende sjef for Cyberforsvaret, Roar Sundseth, mener det er flere forhold som sterkt taler for å etablere en «Cyber-reserve», eller sagt på en tabloid måte: Et «Data-heimevern.»

– På den ene siden vet vi ikke hvor stor kybertrusselen vil bli, bare at den er stadig økende. Det betyr at forsvarets behov for fremtiden kan bli atskillig større enn det vi i dag er dimensjonert for. Siden det tar lang tid å bygge kompetanse og know-how innenfor den militære delen av kyberdomenet så vil en reserve-løsning gi oss en operativ fleksibilitet som kan være kritisk dersom det uforutsette skulle skje, skriver Sundseth i en e-post til digi.no.

Det andre forholdet er forholdet mellom det sivile samfunn og de militære kapasitetene innen Cyberforsvarets fagområde.

– Det er ikke avklart hvilken rolle forsvaret skal ha i forhold til bistand til det sivile samfunnet i Norge. Dersom forsvaret skal kunne ha en evne til å yte bistand bredt innenfor rammen av bistandsinstruksen, så vil det å ha en tilgjengelig reserve gi forsvaret en forutsigbar evne til å styrke sin operative evne på dette området som også vil kunne komme hele Norge til gode, argumenterer Sundseth som også trekker inn den økte oppmerksomheten kyberdomenet nå får i NATO.

– Hvilken rolle de enkelte lands kyberkapasiteter skal kunne spille inn mot det kollektive forsvaret er fortsatt ikke formalisert, men også her vil en kyberreserve bidra til å gjøre Norge til en viktig ressurs for våre allierte.

Sundseth opplyser om at de har jobbet med de samme tankene som Diesen lanserte på debattmøtet, og at det er flere modeller som kan brukes.

Sundseth lister opp fire steg hvor man kan hente ut kapasitet i tilfelle en krise truer eller skulle oppstå:

• Det første steg mot å styrke vår organisasjon i en krisesituasjon ville vært å benyttet eldste kull på Forsvarets ingeniørhøgskole med den kompetansen de har.
• Videre er det tidligere elever rundt om i forsvaret med en relevant kompetanse som man kan velge å benytte for å styrke forsvarets defensive evne på kyberområdet.
• LIkeledes har vi personell utdannet hos oss som har sluttet i forsvaret, men som kan være interessert i å være kontraktert til å kunne kalles opp dersom nasjonen ber om det.
• Det siste steget ville vært å identifisere relevant kompetanse rundt omkring i samfunnet som kan være relevante for oss i spesielle situasjoner.

Til det siste punktet påpeker Sundseth at dette vil kreve et vesentlig forarbeid, spesielt fra Vernepliktsverket, og en tilknytning til Cyberforsvaret via kontrakter.

– Samtidig må det også være en dialog med deres arbeidsgivere for å sikre at vi ikke fratar dem kritisk kompetanse som de er avhengige av dersom kriser skulle oppstå, påpeker Sundseth.

Debatten som nå reises av FFI selv vil altså kunne favne utenfor forsvaret ellers, noe som er naturlig. Dersom det skulle oppstå en kyberbasert trussel mot det norske samfunnet er det stor sannsynlighet for at det er i det sivile rom truslene vil rette seg mot – noe som gjør det nødvendig med et tett samarbeid mellom det sivile og militære.

Hvordan dette samarbeidet skal være er med andre ord helt i støpeskjeen.

Alle som har observert eller mistenkt at websider er blitt mye større enn før, har helt rett.

Forsiden eller landingssiden til nettets 1.000 mest besøkte nettsteder «veier» i snitt nå 1,54 megabyte (1575 kilobyte) i total filstørrelse.

De har lagt på seg 26 prosent de siste seks månedene, og 151 prosent på tre år.

Veksten ser ut til å følge en eksponentiell kurve og fremgår av ferske tall fra HTTP Archive, som gjengis av bloggen Web Performance Today.

– Hvis det er én ting vi har lært siden de begynte med slike målinger i 2010, så er det at nettsidene blir større, større og større, skriver de.

En nettside består typisk av mange ulike komponenter, blant annet tekstbasert innhold som HTML, stilsett (CSS) og JavaScript, for ikke å glemme binære filer som bilder eller Flash.

Bildebruk utgjør ikke overraskende en klar overvekt av mengden data som lastes ned i nettleseren, med i snitt 804 kilobyte per side, mot 372 kilobyte for tre år siden.

Fremveksten av HTML5 på bekostning av Flash er også en klar trend vi kan lese ut av tallene. I dag er Flash brukt på 38 prosent av nettsidene, ned fra 52 prosent i 2010.

Tilsvarende har bruken av nedlastbare, ikke-standard skrifttyper nærmest eksplodert ut av intet, fra en fattig 1 prosent utbredelse i 2010 til nå hvor hver tredje nettsted benytter dette.

Tregere surfing
Raskere prosessorer, bedre skjermer med høyere oppløsning, og ikke minst kjappere mobilnett og internettlinjer er alle med på å muliggjøre tyngre innhold i websider, uten at det nødvendigvis går på bekostning av brukeropplevelsen.

Men det går en grense, og størrelsen på nettsidene øker tilsynelatende langt raskere enn ytelsen på bredbåndet.

Ifølge tall fra den globale internettilbyderen Akamai er snitthastigheten på bredbåndlinjene i verdens 50 mest tilknyttede land nå på 3,3 Mbps, opp 5,2 prosent siste kvartal.

Det er bekymringsverdig at nettsidene legger på seg i et langt raskere tempo enn bredbåndet, mener Web Performance Today, som tidligere har redegjort for at tiden det tar å laste inn en nettside er økende.

Det er flere trender å lese ut av tallene til HTTP Archive, men i sum er utviklingen ikke til å ta feil av: Nettsidene blir stadig større.

HTTP Archive er en del av Internet Archive, en ideell stiftelse kjent for å arkivere innhold publisert på internett i enorme arkiver, blant annet for å bevare den digitale kulturproduksjonen for ettertiden.

Stockholm (NTB-TT): Fire personer i toppledelsen i svenske TeliaSonera har fått sparken som følge av korrupsjonsanklager i forbindelse med selskapets virksomhet i Usbekistan.

En av dem som må ta sin hatt og gå er telekomselskapets finansdirektør Per-Arne Blomquist.

Styreleder Marie Ehrling skriver i en pressemelding fredag at Blomquist og de tre andre ikke lenger har styrets tillit og at de derfor forlater selskapet med øyeblikkelig virkning.

Diktatordatter
TeliaSonera inngikk i 2007 en lisensavtale i Usbekistan med et lokalt selskap som kalte seg Takilant. Dette selskapet viste seg imidlertid å være et «postboksselskap» registrert på Gibraltar, som på papiret ble ledet av en assistent til diktatordatteren Gulnara Karimova.

Ifølge svensk påtalemyndighet betale TeliaSonera store summer til Takilant, som på sin side skal ha tjent om lag to milliarder svenske kroner på affæren, penger som svenske etterforskere mener er bestikkelser. Både TeliaSonera og Karimova benekter at det er snakk om korrupsjon og bestikkelser.

Saken førte uansett til at TeliaSoneras administrerende direktør Lars Nyberg måtte ta sin hatt og gå tidligere i år. Også hele styret ble byttet ut. Nå får Nyberg altså følge av fire andre fra den gamle toppledelsen.

– Dårlig håndtert
Det nye styret og selskapets nye administrerende direktør Johan Dennelind konstaterer at transaksjonene mellom TeliaSonera og Takilant ikke har blitt håndtert på en god måte.

– Sammen med styret har jeg trukket den konklusjon at den måten som enkelte transaksjoner har blitt håndtert på, ikke har levd opp til de høye kravene om god etikk og åpenhet som TeliaSonera vil stå for, sier Dennelind. (©NTB)

Google satser svært tungt på å gjøre selskapets Chrome-baserte produkter til en applikasjonsplattform som virkelig er å regne med. Det er en grunn til at Microsoft nå bruker penger på å rakke ned på Googles Chrome OS og Chromebooks.

I tillegg til at generelle webapplikasjoner og -spill stadig når nye nivåer, begynner det å bli et godt utvalg av applikasjoner med mer eller mindre Chrome-spesifikk funksjonalitet.

Applikasjonene i Chrome Web Store må installeres, omtrent som man gjør med applikasjonene til smartmobiler og nettbrett. I noen tilfeller innebærer dette i praksis bare at man får lagt til en snarvei i nettleseren. I andre tilfeller dreier det seg om applikasjoner som kan kjøres omtrent som vanlige desktop-applikasjoner, uten behov for nettilgang.

I en helt fersk utgave av Chromium, den åpen kildekodebaserte nettleseren som Chrome er basert på, har det kommet en ny funksjon som skal kunne bidra til at flere tar i bruk Chrome-applikasjoner. Det at man må installere en applikasjon, utgjør nemlig en liten ekstra hindring sammenlignet med å bare ta den i bruk. Ikke minst gjelder dette når man første gang skal teste en ukjent, men potensielt interessant applikasjon. Ender man opp med ikke å bruke den etter den første gangen, vil man gjerne at den skal avinstalleres. Det er ikke vanskelig, men det er litt ekstra bry. Dermed dropper man kanskje hele testingen.

Klikk og kjør
I den nye Chromium-utgaven finnes det en funksjon som kalles for «Ephemeral Apps». I praksis innebærer dette Chrome-applikasjoner som også kan kjøres direkte fra Chrome Web Store, uten først å måtte installeres. Det vil gjøre det enklere for brukerne å utforske nye applikasjoner. Dersom man liker applikasjonen, kan man deretter velge å installere den på vanlig måte.

Foreløpig er dette eksperimentell funksjonalitet også i Chromium, som må skrus på ved hjelp av en skjult innstilling som blir synlig ved å skrive inn det følgende i adressefeltet: chrome://flags/#enable-ephemeral-apps. Dersom opplevelsen blir ansett som vellykket, vil funksjonaliteten etter hvert finne veien over i Chrome, som langt flere bruker.

Det er den franske Google-evangelisten François Beaufort som forteller om dette. I et separat innlegg forteller han også denne funksjonaliteten også vil støttes i det vanlige Google-søket, slik at når man får søketreff på disse applikasjonene, så vil de åpnes direkte i nettleseren dersom man klikker på lenken og benytter Chromium med den separate chrome://flags/#enable-linkable-ephemeral-apps-innstillingen aktivert.

Selv om dette tilsynelatende bare er en svært enkel tilleggsfunksjonalitet, som i praksis bare gjør at Chrome-apper kan kjøres akkurat slik som helt ordinære webapper – altså uten forhåndsinstallasjon, så kan dette kunne bidra til at mange gjør seg kjent med flere Chrome-applikasjoner, noe som definitivt vil være til fordel som leverandørene av applikasjonene.