Bluetooth SIG kunngjorde denne uken at spesifikasjonen for Bluetooth 4.1 er ferdig. Det dreier seg ikke om noen omfattende oppdatering, men det er særlig én nyhet i spesifikasjonen som nok mange kommer til å sette pris på, nemlig automatisk gjenoppretting av forbindelsen mellom to enheter.

Spesifikasjonen tilbyr nå utstyrsleverandørene mer kontroll over opprettelsen og opprettholdelsen av Bluetooth-forbindelser ved å gjøre tidsintervallet for gjenopprettelse fleksibelt og variabelt. Dette betyr at enheter automatisk kan kobles til hverandre på nytt når de kommer innenfor rekkevidde av hverandre. Dersom en bruker tar med en seg Bluetooth-enhet ut av rommet hver en annen, tilknyttet enhet befinner seg, vil de to enhetene straks knyttes sammen igjen via Bluetooth så snart brukeren går inn i rommet igjen. Dette skal kunne skje uten at brukeren behøver å gjøre noe.

Bluetooth 4.1 skal også i bedre grad enn tidligere sikre sameksistens med nyere trådløse teknologier, slik som LTE. Radioene til Bluetooth og LTE skal kunne kommunisere med hverandre for å koordinere overføringer og redusert faren for interferens.

Dessuten skal Bluetooth Smart-teknologien tilby mer effektiv overføring av større datamengder, for eksempel sensordata som har blitt samlet opp mens brukeren har utøvd fysisk aktivitet, som skal overføres når brukeren har kommet hjem.

Det loves også metoder som skal kunne gjøre Bluetooth til en grunnleggende, trådløs teknologi for Tingenes Internett (Internet of Things), nå også med støtte for IPv6.

Bluetooth SIG mener at det i årene framover vil skje en kraftig vekst i antallet enheter som leveres med Bluetooth-støtte, og at antallet slike enheter som leveres hvert år vil passere 4,5 milliarder innen fem år.

Altinn feiret i denne uken sitt 10-års jubileum. Det var en sprek tiåring – men med store utfordringer.

250 deltagere hadde meldt seg på jubileumskonferansen. Det vanket mange godord, men også forventninger og problemstillinger Altinn må løse.

Starten for ti år siden var et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Egentlig begynte samarbeidet tidligere, men det fikk sin første store konkretisering i etableringen av Altinn. Det interessante er jo at dette var et initiativ som – i likhet med de fleste større IKT-satsingene i offentlig sektor – ikke sprang ut av noen overordnet IKT-plan fra Regjeringen. Det var et initiativ etatslederne tok og påtok seg uten noen form for sikkerhetsnett, tildelingsbrev eller budsjett. Det grenset til sivil ulydighet, som en sa.

Statssekretær Eirik Loe Solberg poengterte dette at Altinn var utviklet i en «politisk blindsone». Ikke noe galt i det, politikerne kan ikke bestemme hva som skal bli neste IKT-løsning. Digitalisering må drives frem «nedenifra» av innovative etatsledere som tør å ta en risiko. Der ligger nøkkelen til det fokus på «gjennomføringskraft» som nå er blitt den nye regjeringens slagord.

Initiativtagerne Erik Fossum fra Brønnøysundregistrene, Bjarne Hope fra Skatteetaten og Svein Longva fra Statistisk Sentralbyrå ble takket for initiativet og risikoen de her tok. Det har vært opp- og nedturer med Altinn, men sett under ett har dette vært en viktig portal for næringslivet og etter hvert også for skatteyterne. Det ble nevnt at Samordnet registermelding alene sparte næringslivet for 200 millioner kroner årlig. Tidsbruken alene for alle transaksjoner og skjemaer i Altinn har gitt en innsparing på 1 milliard kroner..

Nå er det slik med all statistikk at om det ikke lyver så kan det fortegne bildet noe. Offentlig sektor er så stor i Norge i forhold til brutto nasjonalprodukt, at besparingsmulighetene er enda større.

Forventninger
Statssekretær Eirik Loe Solberg fra Næringsdepartementet var da også klar i sine forventninger til Altinn fremover. Regjeringen hadde satt klare mål om «en forenklet hverdag» for næringslivet, og da måtte 25 prosent av næringslivets kostnader ved innrapportering bli redusert innen 2017. Dette ba han om at regjeringen ble målt på målt på årlig. Offentlig sektor må bli et konkurransefortrinn for næringslivet, var budskapet.

Altinn skal være en sentral premissleverandør i digitaliseringsstrategien, sa Solberg. Men da må Altinns organisasjon bli styrket, grensesnittet bli bedre, og eksterne leverandører måtte slippes til i større utstrekning enn nå. Mange fortolket nok også dette slik at hvis bare dette skjedde, satt pengene løst i departementet…

Men det er andre utfordringer som også må løses.

Strategi
NHD satte ned et strategutvalg i fjor som la frem en rapport februar i år: Videre arbeid med Altinn.

Strategien går i korte trekk ut på

• Portalen må bli robust og sikker teknisk (dette synes nå å være oppnådd med den oppdatering som nylig er gjort)
• Nye tjenesteeiere må komme inn etter behov. Sentralt her var kommunesektoren (Det er i dag kun 3 kommuner som bruker Altinn).
• Altinn-organisasjonen må få en eklere og mer effektiv styringsstruktur.

På de to siste punktene mangler en god del. 428 kommuner må samordnes. De er ulike i størrelse og behov, og ikke vant til samarbeid og samhandling. En kan her etterlyse hvilken strategi KommIT har for å oppnå dette. Skal de samordne felles krav til Altinn? Skal de plukke og velge blant felleskomponentene slik at kommunesektoren får en felles teknisk plattform? Skal de etablere felles kommunale basistjenester i Altinn?

Det kan synes som de konsentrerer seg om å skape felles teknisk plattform, og ikke felles tjenester.

Det kan i så fall være feil strategi: Alle innbyggere i landet har krav på de samme tjenester og kvaliteten på dem, uansett i hvilken kommune en bor.

Men i forlengelsen av dette vil næringslivet også få utviklet nye tjenester av Altinn under slagordet Altut. Sandra Riise, leder av Norges autoriserte regnskapsføreres forening (Narf), nevnte et praktisk eksempel: Selvangivelsen opplyser om opptjente pensjonspoeng, det kunne videreføres til å gi differensierte tjenester om pensjonsrettigheter, opparbeidet pensjon i beløp, fordeler ved tilleggsforsikring og så videre. Flere slike eksempler finnes.

Det var en sterk oppfordring fra næringslivet å tenke «kunde» ved videreutviklingen. Her er man i et skisma da «kunden» for Altinn i vel så stor – og kanskje større grad – er etatene og ikke næringslivet eller innbyggerne. Et tydeligere markert fokus er viktig.

Samtidig er alle regjeringers strategi «brukeren i fokus». Det er interessant å se hvordan dette fortolkes forskjellig. En fortolkning er at innbyggere og næringsliv skal ha den digitale kanalen som førstevalg, det vil si skjemaer og så videre, skal være tilgjengelig på nett. En annen fortolkning er utviklingen av sammensatte og differensierte tjenester, som er et økende krav. For å oppfylle visjonen «brukeren i fokus» kreves altså ulike strategier og gjennomføringstiltak avhengig av hvordan en fortolker visjonen.

De som vil ha sammensatte og differensierte tjenester har lansert slagordet «fra skjema til tema». Ikke dumt.

En kan se for seg en dreining bort fra å kreve en tjeneste – og få den ved å sende inn en søknad på et skjema – til at det offentlige tilbyr en tjeneste basert på informasjonen de har om hver enkelt av oss. En endring fra passiv behandling av skjemaer og tjenester til aktiv tjenestetilbyder, vil på sikt kanskje være det offentliges største utfordring. Altinns rolle i den endringsprosessen er viktig.

Altinn mot Difi
Selv om det er jubileum og feiring kan det ikke stikkes under en stol at utsagnet om at Altinn skal være premissleverandør til digitaliseringsstrategien, griper inn i kjernen på rolle- og kompetansekonflikten mellom Brønnøysundregistrene og Alltinn på den ene siden og Difi på den andre.

Alle vet at det er en slik konflikt, men ingen snakker (høyt) om den, selv om noe ble løftet frem på jubileumskonferansen. Tallrike eksempler kan illustrere den rollekonflikten.

Sett utenfra er det ikke alltid lett å se hvor fagligheten slutter og posisjoneringen begynner i dette «samspillet».

Tematikken er nå så alvorlig at den snarest bør tas på statsråds- og departementsnivå, mellom Næringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye departementsstrukturen gir løfter om sterkere samordning av tiltak mellom stat, kommune og næringsliv, mellom kostnadseffektivisering og tjenesteutvikling. Det forplikter.

Flere leverandører til Altinn
Ett av de kravene statssekretær Solberg satte var å åpne opp Altinn for flere IKT-leverandører. Det første steget på denne veien er nå tatt, ved at data er gjort tilgjengelig for utvikling av app-er. Vi fikk presentert flere spennende eksempler på det under konferansen. Men det åpner igjen et annet spørsmål: Hva med kvaliteten i de dataene som kommer fra ulike kilder, har samme data samme meningsinnhold, og i hvor stor grad fristiller tjenesteeierne sine data?

Brønnøysundregistrene og Altinn har også jobbet med å utvikle en metadatamodell og et verktøy for dette, kalt Seres (Semantikkregister for elektronisk samhandling). Særlig Skatteetaten har vært med på videreutviklingen av dette, og flere sentrale etater ønsker nå Seres som en felleskomponent. Men da står en i den paradoksale situasjon at Altinn må pent be Difi om en beslutning om dette, en beslutning som er nødvendig ikke bare av formelle grunner, men for å få utløst midler fra Nærings- og handelsdepartementet (Seres har vært finansiert av egne midler til nå). Difi blir altså stående som en slags «dommer» over tiltak som sentrale statlige etater ønsker.

Det er klart det er noe galt i styringsstrukturen for digitaliseringen i offentlig sektor.

Hva vil Altinn være om ti år? Det er skjønn enighet om at Altinn ikke kan fortsette å vokse slik det nå er: Både teknologi og forretningsmodell må endres, og antagelig radikalt. Det store spørsmålet er hvordan. Det arbeidet må startes nå parallelt med den planlagte videreutvikling i Fremtidens Altinn.

Det er en frisk og rørlig 10-åring som feiret seg selv denne uken, men utfordringene er store fremover. Mangeårig direktør i Brønnøysundregistrene Erik Fossum ble i oktober 2013 tildelt utmerkelsen Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden – vel fortjent!

Sommeren 2012 røk Oracle på et knusende nederlag i søksmålet anlagt mot Google om bruk av Java-teknologi i operativsystemet Android.

Selv om juryen avviste at Googles virtuelle Java-motor Dalvik krenker opphavsretten, etterlot dommen tvil om lovligheten av å reprodusere en mengde av Javas programmeringsgrensesnitt (API-er).

«Indrefileten»
Dette spørsmålet sto sentralt da Oracle i går startet kampen om å få saken gjenopptatt i ankeinstansen US Court of Appeals for the Federal Circuit i Washington D.C.

– Google stjal de viktigste og mest tiltalende delene av Oracles programmeringsspråk Java for å skape Android, sa Oracles advokater til et panel bestående av tre dommere, ifølge Bloomberg.

Hvorvidt struktur, rekkefølge og organisering av programmeringsgrensesnitt har opphavsrettslig vern i amerikansk lovgining, følges med argusøyne i bransjen.

Microsoft, EMC og NetApp er blant de som støtter Oracle i kampen. Påstanden deres er følgende: Hvis den opprinnelige kjennelsen blir stående, så kan det destabilisere hele programvarebransjen.

Under gårsdagens seanse i ankedomstolen skal dommerpanelet ha argumentert på en måte som antydet at også de lener mot å ta parti med Oracle, ifølge Bloomberg.

Dersom ankedomstolen kommer til at programmeringsgrensesnittene er beskyttet av opphavsretten, blir neste skritt å avgjøre om Googles handlinger kan anses som «rimelig bruk».

Oracle har vært nødt til å fire på sitt opprinnelige erstatningskrav, men krever fortsatt mer enn 1 milliard dollar i kompensasjon.

Det var Sun Microsystems som i sin tid skapte Java. Oracle kjøpte selskapet i 2009. Året etter gikk de til søksmål mot Google for brudd på patenter og tilhørende rettigheter.

Siden den gang har Android vokst enormt, og er nå verdens mest utbredte operativsystem på smarttelefoner.

IDC kom denne uken med en prognose for nettbrettmarkedet fram til og med 2017. De faktiske tallene for 2013 er selvfølgelig ennå ikke kjente, men IDC tror at det totalt vil bli levert 221,3 millioner nettbrett i år. Dette er en mindre nedjustering av en tidligere prognose på 227,4 millioner enheter. Sammenlignet med leveransene i 2012 vil dette likevel være en økning på 53,5 prosent.

IDC tror at veksten i 2014 vil være betydelig lavere, bare 22,2 prosent, noe som tilsier at det vil bli levert 270,5 millioner nettbrett neste år. Analyseselskapet tror av veksten bare vil være ensifret i 2017. Da ventes det at leveransene vil være på 386,2 millioner enheter, mer enn 20 millioner færre enn i forrige prognose.

Noe av bakgrunnen for at IDC nå reduserer prognosene, er en trend som tyder på at mange forbrukere har begynt å velge store smartmobiler (phablets) i stedet for relativt små nettbrett. Selskapet mener at det ikke nok forskjell på en smartmobil med seks tommers skjerm og et nettbrett med sju tommers skjerm til at man kjøper begge. Dermed ventes det at de større nettbrettene vil begynne å dominere igjen, etter en trend i retning av små nettbrett de siste 24 månedene. IDC nevner spesielt Apples iPad Air, som med sin 9,7 tommer skjerm kan ha truffet godt på den oppadstigende trenden.

De virkelig store smartmobilene er forøvrig mest populære i Asia. Man ser ikke helt den samme trenden i de vestlige markedene.

IDC mener at større skjermer på nettbrett er noe spesielt Windows vil dra nytte av. Det vil dog ikke skje med det første. IDC tror at Windows-baserte nettbrett vil vinne betydelige markedsandeler, men ikke før mot slutten av perioden.

– I månedsvis har Microsoft og Intel lovet billigere Windows-nettbrett og to-i-ett-enheter, sier analytikeren Jitesh Ubrani i en pressemelding.

– Denne jula venter vi et stort trykk for slike enheter, ettersom begge selskaper strammer sine markedsføringsmuskler. Derimot venter vi fortsatt ikke at de vil oppnå så mye. Vi er allerede halvveis i kvartalet, og selv om det har vært noe relativt høyprofilerte lanseringer fra aktører som Dell, HP og Lenovo, har vi til gode å se bred tilgjengelighet av disse enhetene. Dette gjør det vanskelig for Windows å oppnå andeler under denne avgjørende perioden, sier Ubrani.

Tabellen nedenfor viser at IDC tror at markedsandelen til Windows-baserte nettbrett vil tredobles fra 2013 til 2017. Det meste av veksten i markedsandel ventes skje på bekostning av Apple iPad. Likevel ventes Apple å selge mer enn 40 millioner nettbrett flere nettbrett i 2017 enn i 2013.

Telenor la i dag frem sin 10-på-topp liste over smarttelefonene de solgte mest av i Norge i november. Netcom kom med sine tall på mandag, som er litt annerledes.

Windows Phone er tilbake i salgstoppen. Det er Nokias metallkantede Lumia 925 som får æren av å ta Microsofts plattform inn på listen, for første gang siden februar.

Telenor oppgir at iPhone 5S nå er den klart mest solgte telefonen, men de koster på seg å nevne at «det er hyggelig å se Nokia tilbake på listen».

Lumia 925 ble forrige måneds 8. mest solgte smartmobil hos Telenor, noe som er en av de sterkeste plasseringene en Windows-mobil har fått på listen deres til nå.

Apple tilbake i tet
Apple gjør nok en sterk måned og går til topps med sin iPhone 5S. Den vipper Samsung Galaxy S4 ned til andreplass. Den over to år gamle iPhone 4S holder tredjeplassen, mens nye iPhone 5C inntar fjerde.

Litt uventet deler Telenor i dag også nyheten om at Apple også har tatt tilbake tronen med størst markedsandel i mobilnettet deres, altså i statistikken over enheter i aktiv bruk. Der har Samsung vært størst siden mars i år, men blir nå altså forbikjørt.

Hele topplisten til Telenor for november ser slik ut. Tallene i parentes er plasseringen måneden før:

1. (2) Apple iPhone 5S
2. (1) Samsung Galaxy S4
3. (3) Apple iPhone 4S
4. (-) Apple iPhone 5C
5. (4) Sony Xperia Z1
6. (6) Samsung Galaxy Young
7. (5) Samsung Galaxy S4 Active
8. (-) Nokia Lumia 925
9. (10) Samsung Galaxy Note 3
10. (7) Samsung Galaxy S III 4G

Under en tale i går som egentlig handlet om Obamacare (offisielt «Patient Protection and Affordable Care Act»), begynte president Barrack Obama å snakke om smartmobiler. Han fortalte at han av sikkerhetsårsaker ikke får lov til å ha en iPhone. Døtrene hans har derimot mobiltelefoner levert av Apple og bruker disse mye.

Det hele handlet egentlig om en sammenligning mellom kostnadene ved å ha en smartmobil og kostnadene ved å ha en helseforsikring. Men kommentaren sier også litt om hva amerikanske myndigheter mener er tilstrekkelig sikkert kommunikasjonsutstyr. De har nok en ganske god oversikt over dette, siden NSA og andre stadig jobber med å trenge seg gjennom sikkerhetslagene til både smartmobiler og annen elektronikk.

Obama bruker en BlackBerry, noe han har gjort siden før han ble president i USA i 2009. Ifølge nyhetsbyrået AFP måtte han kjempe for å beholde den, fordi Secret Service fryktet at den ville bli hacket. Kun ti personer skal kjenne adressen som må benyttes for å sende Obama meldinger på telefonen.

Til tross for at Obama så langt er en trofast BlackBerry-bruker, er det ikke sikkert det vil vare. Det kanadiske selskapet sliter med å beholde kundene i et smartmobilmarked i svært sterk vekst. For en måned siden ble toppsjefen sparket. Pengene renner ut, og det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før selskapet blir splittet opp og solgt.

Det florerer med passordlekkasjer for tiden. De fleste skyldes tyveri av nettsteders brukerdatabaser med manglende hashing/kryptering av passordene. Men nå har det blitt oppdaget en stor samling med brukernavn og passord som har blitt samlet inn på en helt annen måte.

IT-sikkerhetsselskapet Trustwave har gjennom selskapets granskning av et Pony-botnet kommet over samlingen som består av omtrent to millioner brukernavn og passord. 1,58 millioner av passordene er knyttet til nettsteder. Omtrent 320 000 gir tilgang til e-postkontoer. Men samlingen inneholder også brukernavn og passord til tusenvis av FTP-kontoer, Remote Desktop-kontoer og Secure Shell-kontoer (SSH).

Innloggingsinformasjonen har blitt høstet fra store mengder datamaskiner som har vært eller er infisert av botnettets keylogger. Ut fra logger over IP-adresser, tyder mye på at kommando- og kontroll-serveren til botnettet finnes i Nederland. Infiserte maskiner i omkring hundre ulike land har kommunisert med botnettet. Thailand, Tyskland og Singapore ser ut til å være landene med flest infiserte maskiner.

Nettstedet som i størst grad er berørt, er Facebook. Samlingen inneholder innloggingsinformasjon til mer enn 300 000 Facebook-kontoer. Deretter følger drøyt 70 000 Google-kontoer og nesten 60 000 Yahoo-kontoer. Men samlingen består også av brukernavn og passord til kontoer hos Twitter, LinkedIn og flere russiske tjenester.

Med på listen er også innloggingsinformasjon til flere tusen kontoer hos amerikanske ADP. Dette selskapet leverer blant annet lønnstjenester til mer enn 600 000 bedrifter globalt. Selskapet håndterer ifølge eget utsagn lønnen til hver sjette arbeidstaker i USA.

Mange av brukernavnene og passordene vil sannsynligvis også fungere sammen med en rekke andre tjenester.

SpiderLabs-avdelingen til Trustwave har studert passordene og funnet ut at det aller mest brukte er «123456». Dette er likevel langt mer komplekst enn de enkleste passordene som har blitt funnet. Disse består av kun ett tegn, for eksempel «1». Likevel blir 66 prosent av passordene i samlingen ansett for å være middels gode eller bedre. Dette er vurdert ut fra antallet tegn og bruken av ulike kategorier med tegn, slik som små og store bokstaver, siffer og spesialtegn. De fleste benytter i dag passord bestående av mellom seks og ni tegn.

Trustwave har varslet de berørte tjenestene. Ifølge CNN Money har i alle fall ADP, Facebook, LinkedIn og Twitter varslet de berørte brukerne, som har måttet velge seg nye passord.

Foreløpig ser det ikke ut til at dataene har blitt gjort søkbare, slik tilfellet har vært for en del tidligere lekkasjer. Tjenesten Have I been Pwned? er en tjeneste hvor man kan finne ut om en e-postadresse finnes i noen av de tidligere lekkasjene.

Andy Rubin har lettet på sløret om hva han nå gjør hos Google. Rubin forsvant fra stillingen som Android-sjef i Google i mars i år, en stilling han fikk i 2005 da hans selskap, Android Inc, ble kjøpt av hans nåværende arbeidsgiver.

Det har tidligere ikke blitt sagt mye om hva Rubin nå gjør i Google, men i mars ble det opplyst at han ville forfølge sine lidenskaper innen robotikk og automatikk. Rubin jobbet som robotingeniør hos Carl Zeiss før han på 1990-tallet ble ansatt av Apple.

Det er The New York Times som nå har fått et intervju med Rubin. I artikkelen fortelles det at Google i år har kjøpt sju ulike teknologiselskaper i USA og Japan i forbindelse med et prosjekt som skal skape en ny generasjon med roboter. Det er selvfølgelig Rubin som leder dette prosjektet.

Ifølge den amerikanske avisen antas det at robotene som skal utvikles i første omgang vil bruke i forbindelse med produksjon, for eksempel montering av elektronikk. Et annet sannsynlig område, ifølge kildene til The New York Times, er innen varehandel. Google er i ferd med å bygge opp en viss virksomhet innen dette området, og bruk av roboter vil kunne effektivisere leveringen. Heller ikke norske Komplett er ukjente med bruk av roboter til slikt.

Til salgs
Men i intervjuet går det klart fram at Google også kommer til å selge robotløsningene som selskapet nå forsøker å utvikle. Prosjektet fokus er ikke like langsiktig som det arbeidet som gjøres innen Google X Lab. I stedet skal målet være å komme på markedet så raskt som mulig.

Rubin går ikke så veldig i detalj, men forteller at det gjenstår å gjøre gjennombrudd på områder som programvare og sensorer. Maskinvareproblemer knyttet til mobilitet og bevegelige hender og armer skal derimot være løst.

I intervjuet sammenligner han prosjektet med selskapets selvstyrende bil-prosjekt, som startet i 2009.

– Dette prosjektet var science fiction da det startet. Nå er det innen rekkevidde, sier Rubin til The New York Times.

Swedbank har tegnet en femårig driftsavtale med Evry, melder selskapene torsdag.

Etter det digi.no erfarer er verdien på godt over 50 millioner kroner, men under 100 millioner kroner for kontraktsperioden.

Oppdraget omfatter migrering av et system for kundehåndtering, samt utvikling og forvaltning av den svenske storbankens kontorplattform.

De to selskapene viderefører dermed et samarbeid som ble etablert på midten av 1990-tallet.

Avtalen er et lysglimt etter flere nedslående nyheter for Evry den siste tiden, der særlig tapet av et digert oppdrag for DNB var et tungt slag, som får store konsekvenser.

Washington/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): National Security Agency kartlegger daglig hvor flere hundre millioner mobiltelefoner befinner seg, skriver Washington Post.

Avisen viser til topphemmelige dokumenter fra den amerikanske avhopperen Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA og CIA. Opplysningene bekreftes også av andre etterretningskilder.

Ifølge dokumentene mottar NSA daglig nærmere 5 milliarder registreringer fra basestasjoner verden over, som viser hvor hundrevis av millioner mobiltelefoner til enhver tid befinner seg.

Informasjonen går rett inn i en enorm database og blir deretter analysert ved hjelp av et verktøy som kalles Co-Traveler.

Washington Post omtaler systemet som et redskap for masseovervåking.

Kolossale volum
– Vi mottar kolossale volum med lokaliseringsdata fra hele verden ved å tappe kabler som forbinder mobilnett globalt, bekrefter en sentral etterretningskilde som snakker med tillatelse fra NSA.

Ifølge avisen kan NSA ved hjelp av overvåkingen spore opp mobiltelefoner verden over, se hvor telefonene til enhver tid har vært og kartlegge hvem de har kommunisert med.

– Nødvendig
Mesteparten av opplysningene som samles inn, har liten eller ingen relevans for USAs nasjonale sikkerhet, medgir NSA.

Etterretningsorganisasjonen understreker likevel nødvendigheten av å drive slik masseovervåking og viser til at man for eksempel kan se hvem som er i kontakt med mistenkelige personer, befinner seg på samme sted som dem, eller har samme reisemønstre som dem.

NSA kan ved hjelp av overvåkingen også se hvem som sitter i møter sammen, hvem som søker medisinsk hjelp, hvem som bor på samme hotell og hvem som besøker hvem hjemme.

Amerikanere
– Den eneste måten man kan gjemme seg på, er ved å koble seg fra moderne kommunikasjonssystemer og leve i en hule, konstaterer Chris Soghoian i American Civil Liberties Union.

NSA understreker at de ikke driver aktiv kartlegging og overvåking av amerikanske mobilbrukere, men medgir at millioner av amerikanere likevel blir registrert, blant annet i forbindelse med utenlandsturer eller når de snakker med folk i andre land.

Data fra norsk etterretning
Norge er blant de land som forsyner NSA med lokaliseringsdata, noe sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen nylig bekreftet.

Ifølge Grandhagen bidro norsk etterretning med 33 millioner samtaledata bare i løpet av en måned, men han understreket at dette dreide seg om data som var samlet inn i områder der norske styrker deltar i militære operasjoner.

I kjølvannet av Snowdens avsløringer har det kommet fram at også andre land har et tett samarbeid med NSA. (©NTB)