Fredag kveld sender spillselskapet Funcom ut en børsmelding på vegne av sin toppsjef, Ole Schreiner, hvor det fremgår at han har solgt brorparten av aksjene han eier i selskapet.

Årsaken, som det fremgår av meldingen, er at Schreiner måtte betale ned private lån han har tatt opp for å betale inntektsskatt som følge av opsjonstildelinger. Dette blir nemlig regnet som inntekt, selv om de ikke kan «veksles» om til klingende mynt umiddelbart.

Ifølge meldingen solgte toppsjefen 84 000 aksjer til kurs 2,6 kroner, hvilket innbrakte 218 400 kroner før meglerhonorarer. Etter salget har Schreiner 25 017 aksjer og opsjoner på ytterligere 545 000 aksjer i selskapet.

Funcom har hatt et meget godt år på Oslo Børs, med en oppgang på 61,8 prosent siste 12 måneder. Bare den siste måneden har aksjen løftet seg 23 prosent. Men salgsmeldingen fikk investorene til å gjøre som Schreiner: lempe ut aksjer. Kursen er i skrivende stund ned 10,2 prosent til 2,2 kroner per aksje.

Funcom har de siste årene slitt voldsomt med sine store nettbaserte spill. Sist var The Secret World, som regelrett floppet i markedet, særlig opp mot forventingene og midlene selskapet hadde investert. Dette førte til at selskapet måtte slanke staben kraftig. Nå satser de på flere, men mindre, spill blant annet i kompaniskap med Lego.

Oslo (NTB-Mette Estep): 87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet, går det fram i den siste Monitor-rapporten.

Rapporten presenterer annethvert år elevers bruk av digitalt verktøy på skolen, og elever, lærere og skoleledere i hele landet deltar. Den siste rapporten viser en svak nedgang i databruk i skolen siden 2011.

Dette til tross for at tilgangen på teknologi er god i norsk skole og at det er et uttrykt mål i læreplanen at digitale ferdigheter skal prioriteres.

For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen. Blant 7.-klassingene sier for eksempel 84,6 prosent at de sjelden eller aldri bruker datamaskin i mattetimene.

– Det er svært oppsiktsvekkende, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen til NTB.

Han henviser til OECDs nye PISA-undersøkelse som viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009.

Dataspill er ikke nok
Monitor 2013 har kartlagt elever i 7. klasse, 9. klasse og i 2. trinn på videregående skole. Målet er blant annet å se i hvilken grad informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i norske skoler. Bakgrunnen er uomtvistelige fakta som at IKT får en stadig mer sentral posisjon i arbeidslivet. Ifølge den europeiske studien Eurodice 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitalt verktøy.

– Morgendagens arbeidstakere, dagens skoleungdom, blir ofte beskrevet som digitalt innfødte. Men et storforbruk av sosiale medier, spill og andre typer underholdning betyr ikke automatisk at de mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives i kompetansemålene i læreplanen, sier Ingebretsen.

Mattespill motiverer
Ingebretsen tror mer databruk i mattetimene vil styrke motivasjon og forståelse og gjøre det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev i større grad.

– Slik den digitale tilstanden er i grunnskolen er ikke dette mulig nå. Vi tror at elevene faller ut av matematikkundervisningen tidlig i Norge fordi de oppnår for dårlig kunnskap om grunnleggende matematikkferdigheter. Digitalt verktøy ville her kunne være med på å øke mengdetrening dramatisk, noe som er avgjørende i for eksempel algebra. Elevene kan gjennom enkle spillbaserte øvelser innøve basiskunnskap 200 ganger på en time i stedet for fem, sier Ingebretsen.

Lærerens rolle
I Monitor 2013 kommer det fram at ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i faget og for å variere undervisningen. Åtte av ti lærere sier at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom elevene. Elevene har samme syn: Omtrent åtte av ti er helt eller delvis enig i at deres databruk på skolen er nyttig for å lære, gjør det enklere å lære og gir mer lærelyst.

– Vi vet fra den omfattende SMIL-studien i Norge at læreren er en viktig digital rollemodell. Digitalt verktøy vil ikke bli brukt i undervisningen, hvis ikke læreren går foran. Når læreren har god digital kompetanse, gjenspeiles det i elevenes læring. Det er svært viktig at lærerutdanningene nå klarer å gi studentene kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å gjøre matematikk mer engasjerende og motiverende, sier Ingebretsen.

En oppdatert innføring i IKT på lærerstudiene ville trolig heve statusen til utdanningen. Felles for de landene som har gjort det bra i PISA-undersøkelsen de siste 20-30 årene, er at lærerutdanningene har høy status. (©NTB)

Oslo (NTB): På flere åpne servere ligger detaljerte dokumenter med sensitiv informasjon om norsk oljebransje. Statoil er bekymret.

Dagbladet har funnet til sammen fem åpne og søkbare servere med detaljerte, tekniske dokumenter vedrørende aktivitet på norsk sokkel. Dokumentene er dermed tilgjengelig på internett, og i prinsippet kan hvem som helst åpne og lese dem, skriver avisen.

Eierne av serverne er underleverandører eller konsulenter for store oljeselskaper som opererer i Nordsjøen. Statoil er ett av selskapene som er berørt av sikkerhetsbristen.

– Vi synes dette er svært bekymringsfullt. Vi har samme forventninger til sikkerheten hos våre underleverandører som oss selv, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil.

På serverne ligger det blant annet detaljert informasjon om styringssystemer på ulike installasjoner i Nordsjøen, samt programvare, passord, tekniske tegninger og inngående informasjon om oljerør, ventiler og instrumenteringsløsninger.

Av hensyn til sikkerhet og beredskap, ber Petroleumstilsynet bransjen sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. (©NTB)

Det foregår mye innen den typen materialvitenskap som har potensial til å berøre informasjonsteknologi direkte. Digi.no har skrevet mye om «2D»-materialet grafén, som har mange svært velkomne egenskaper. Men forskningen på grafén har ført til at en rekke andre, lignende materialer også har blitt oppdaget og fremstilt.

Nå arbeider forskere ved SLAC National Accelerator Laboratory og Stanford University med et potensielt svært nyttig materiale innen elektronikk.

Stanén
Materialet, som kalles «stanene» på engelsk og sannsynligvis «stanén» på norsk, består av ett enkelt lag med tinnatomer. Ifølge beregningene som forskerne har gjort, vil dette kunne bli det første materialet som leder elektrisitet med 100 prosent effektivitet, det vil si uten motstand, ved romtemperatur. Materialet er oppkalt etter det latinske ordet for tinn, «stannum», kombinert med endelsen i ordet graphene.

– Stanén vil kunne øke hastigheten og redusere effektbehovet til framtidige generasjoner med databrikker, dersom våre antakelser bekreftes av pågående eksperimenter ved flere laboratorier verden over, sier lederen for forskningsgruppen, Shoucheng Zhang, i en pressemelding. Han er fysikkprofessor ved Stanford og SIMES (Stanford Institute for Materials and Energy Sciences), et institutt som drives i fellesskap med SLAC.

Topologisk isolator
Ifølge Stanford University har Zhang og hans kollegaer brukt det siste tiåret på å beregne og forutse de elektriske egenskapene til en klasse materialer som kalles for topologiske isolatorer. Slik forskning foregår også i Norge. Disse materialene leder strøm kun på overflaten. Ifølge forskerne vil kantene av topologiske isolatorer som bare er ett atom tykke, lede strøm med 100 prosent effektivitet. Dette skyldes resultatet av komplekse samhandlinger mellom elektroner og kjernene til tunge atomer i materialene.

Autobahn
– Det magiske ved topologiske isolatorer er at de av natur tvinger elektronene til å bevege seg i definerte kjørebaner uten fartsgrense, tilsvarende tyske Autobahn, forteller Zhang.

– Så lenge de er på motorveien, kantene eller overflatene, vil elektronene bevege seg uten motstand.

For noen år siden spådde forskningsgruppen til Zhang at flere kombinasjoner av andre materialer kunne være topologiske isolatorer. Dette ble bevist av eksperimenter utført av andre, men ingen av disse materialene viste seg å være perfekte ledere ved romtemperatur. Først i år forsøkte man seg med tinn.

– Vi visste at vi burde se etter grunnstoffer i området nede til høyre i periodetabellen. Alle de tidligere topologiske isolatorene har involvert de tunge og elektronrike grunnstoffene som finnes der, sier Yong Xu, en forsker ved Tsinghua-universitetet i Beijing, som har samarbeidet med Zhangs forskningsgruppe.

Beregningene viser at et enkelt lag med tinn vil fungere som en topologisk isolator både i og over romtemperatur. Ved å blande inn fluoratomer i tinnet mener man å kunne utvide temperaturområdet til minst 100 grader Celsius.

Elektriske ledere
Den vesentligste faktoren som fører til at elektronikk blir varm, er motstand i de elektriske lederne. Derfor er det nettopp slike ledere i mikroprosessorer forskerne ser for seg å kunne erstatte med kombinasjonen av stanén og fluor. Ifølge Zhang vil det fortsatt kunne oppstå opphopning ved «av- og påkjøringsrampene», som vil bestå av vanlige ledere. Men ved å benytte stanén over de lengre strekningene, vil man kunne redusere varmeutvikling og effektbehovet betydelig.

– Etter hvert kan vi se for oss at stanén blir brukt også til mange andre kretsstrukturer, inkludert å erstatte silisium i hjertet av transistorer. Kanskje vi en dag til og med kaller dette området for Tin Valley i stedet for Silicon Valley, spøker han.

I tillegg til å bevise at egenskapene til stanén er like oppsiktsvekkende som man tror, er det også flere utfordringer knyttet til produksjonen som må løse. Det må sikres at det kun avsettes enkeltlag med tinn, og at dette laget forblir intakt under brikkeproduksjonen, som foregår ved ganske høye temperaturer.

Flere detaljer om forskningen finnes i denne artikkelen (Large-Gap Quantum Spin Hall Insulators in Tin Films).

Et lovforslag som tar sikte på å begrense tallet på urimelige patentsøksmål og virksomheten til patenttroll – selskaper som lever av å samle patenter og true med søksmål uten å skape noe selv – ble vedtatt med overveldende tverrpolitisk flertall i underhuset i USAs nasjonalforsamling i går: 325 stemte for «Innovation Act», 91 mot. Blant motstanderne var 27 republikanere og 64 demokrater.

Obama-administrasjonen støttet lovforslaget, som etter deres mening fant en riktig balanse mellom å verne om innovasjon og hindre urimelige søksmål.

Motstanderne mener lovforslaget svikter på et vesentlig punkt: En hovedårsak til urimelige patentsøksmål er at USAs patentkontor innvilger for mange patenter på sviktende grunnlag, og at USAs patentsystem overlater til rettssystemet å ordne opp i stedet for å skjerpe kontrollen med patentsøknadene.

En av demokratene som stemte mot var John Conyers fra delstaten Michigan. Han er den ledende demokraten i underhusets juridiske komite.

En av republikanerne som stemte mot var Thomas Massie fra delstaten Kentucky, prisvinnende oppfinner fra MIT og innehaver av 29 patenter innen taktile brukergrensesnitt til datasystemer.

Et tidlig utkast til Innovation Act hadde en passus som ville tvunget USAs patentkontor til en strengere vurdering av programvarepatenter. Passusen ble fjernet under behandling i underhusets Judiciary Committee, etter lobbyvirksomhet fra mektige patentinnehavere, blant dem IBM og Microsoft.

Disse selskapene tilhører Coalition for Patent Fairness, sammen med blant annet Adobe, Cisco, Dell, Google, Intel, Oracle, Samsung og SAP. Denne koalisjonen roser Innovation Act slik den ble vedtatt.

En annen allianse, Coalition for 21st Century Patent Reform, med medlemmer som 3M, Caterpillar, General Electric, Procter & Gamble, Johnson & Johnson og Lily, gir betinget støtte til Innovation Act. De mener den har vesentlige mangler, og foretrekker et annet lovforslag som nå er under komitebehandling i senatet, overhuset i USAs nasjonalforsamling.

En tredje allianse, Innovation Alliance, med Qualcomm i spissen for mindre kjent IT-selskaper, kritiserer vedtaket av Innovation Act, som de mener vil skade innovasjon, økonomisk vekst og amerikanske arbeidsplasser. I en erklæring sier de at debatten langt fra er slutt. De håper å bidra til at senatet vedtar en bedre lov, og at representantenes hus slutter seg til forbedringene.

Innovation Alliance mener USAs patentkontor må skjerpe sin praksis og slutte å godkjenne patenter på sviktende grunnlag.

Alliansen har tidligere kritisert kongressen for ikke å bevilge tilstrekkelige midler til at kontoret kan ta seg råd til en strengere praksis. I dag finansieres kontoret av avgifter på de som søker patent: Jo flere søknader, desto flere penger. Da får man selvsagt en situasjon som oppmuntrer også til useriøse søknader.

Observasjoner i Wall Street Journal, Bloomberg og New York Times går ut på at en avstemning i senatet tidligst kan ventes et godt stykke ut på nyåret. Det er lite sannsynlig at forslaget senatet da tar stilling til vil være sammenfallende med vedtaket i representantenes hus.

Egentlig skulle både Innovation Act og forslaget som nå er under utarbeidelse i senatet, vært overflødige.

I mars i år trådte USAs store patentreform i kraft, halvannet år etter at president Barack Obama skrev under på den omfattende America Invents Act.

Noe av meningen med denne reformen var å sparke beina under patenttrollene. Reformen har i stedet ført til det motsatte: USA opplever flere patentsøksmål enn noen gang. New York Times skriver at over halvparten av fjorårets 4000 patentsøksmål var utløst av patenttroll. I perioden 2007 til 2011 var «bare» 19 prosent av alle patentsøksmål utløst av patenttroll, ifølge Bloomberg som viser til tall fra USAs riksrevisjon Government Accountability Office.

De som ledet arbeidet med America Invents Act var senatorene Patrick Leahy (demokrat fra Vermont) og Lamar Smith (republikaner fra Texas). Leahy er i dag formann i senatets juridiske komite, og leder nå arbeidet med senatets motstykke til Innovation Act. Den første komitebehandlingen i senatet er fastsatt til 17. desember.

Amsterdam (NTB-Reuters): Philips og Samsung er blant flere selskaper som denne uken fikk besøk av Europakommisjonen på grunn av mistanke om brudd på konkurranseregler.

Det opplyser selskapene selv, og understreker at de samarbeider med inspektørene.

Europakommisjonen sa torsdag at tjenestemenn gjennomførte razziaer mot flere selskaper som enten lager eller selger forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.

Konkurransemyndighetene mistenkte at selskapene hadde samarbeidet om å redusere salget av enkelte varer på internett for å drive prisene opp.

Kommisjonen har ikke selv opplyst hvilke selskaper de mistenker for å ha brutt konkurransereglene. (©NTB)

TeliaSonera-eide Netcom og Telenor er som ventet to av vinnerne i myndighetenes auksjon på ledige frekvenser til bygging av mobilt bredbånd.

Et mystisk tredje selskap hekter seg på i kampen.

Helt nystartede Telco Data AS er den tredje og siste vinneren av den store og svært viktige frekvensauksjonen, som går i regi av Post- og teletilsynet.

– Bak dette selskapet står den en stor internasjonal aktør. Det er utenlandske eiere, ja. Telco Data er et nystiftet selskap i Norge. Jeg kan ikke gi noen flere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier partner Knut Glad i advokatselskapet Føyen i digi.no.

Det er Glad selv som står oppført som kontaktperson for Telco Data i oppføringen i Brønnøysundregistrene, der selskapet ble registrert så sent som forrige måned.

Alle de ledige frekvensene i 800 Mhz- og 900 MHz-båndet ble solgt, mens det i 1800 MHz-båndet er tre gjenværende blokker av 2×5 MHz som ikke ble solgt, opplyser Post- og teletilsynet i en kunngjøring.

Heller ikke tilsynsdirektør Torstein Olsen ønsker å røpe detaljer om hvem som egentlig står bak Telco Data.

– Det er foreløpig en forretningshemmelighet hvilke planer de har og hvem som står bak. Vi må hensynta private aktørers behov for konfidensialitet i sine forretningsplaner. De ønsker selv å offentligjøre dette, på nyåret tror jeg, sier Olsen til digi.no.

Så da er det bare å begynne med spekulasjonene. Kan det være T-mobile, AT&T eller Vodafone som står klare til å erobre norske mobilkunder? Alternativt kan det også være en finansiell investor eller konglomerat av investorer som står bak, etter det digi.no forstår.

De tre auksjonsvinnerne forplikter seg til å oppfylle kravet om 98 prosent befolkningsdekning for mobilt bredbånd innen fem år.

Tele2 fikk ingenting
I motsetning til Telenor og Netcom fikk ikke Tele2 i Norge tildelt noen ressurser i 800 MHz-båndet, som er svært viktig for utbygging av landsdekkende 4G og 3G.

– Vi er naturligvis ikke fornøyd med utfallet av auksjonen, men vi har en solid posisjon i Norge som vi vil bygge videre på. Vårt eget nett dekker om lag 75 prosent av befolkningen, og vi vil fortsette å tilby norske mobilkunder rimelige og enkle mobile tjenester, sier konsernsjef Mats Granryd i Tele2 AB i en pressemelding.

Tele2 opplyser at de vil fortsette nettverksutbyggingen basert på frekvenser i 900- og 2100 MHz-båndene, samtidig som de ser på muligheten for å skaffe seg ledige frekvenser i 1800 MHz-båndet.

Samtidig sier Tele2 at de skal analysere og evaluere situasjonen de har havnet i nå i etterkant av auksjonen, for «å gjennomføre nødvendige tiltak for å styrke vår posisjon og konkurransekraft i Norge».

Noe er tydeligvis i gjære, for selskapet melder i samme sveiv at de vil holde en pressekonferanse tirsdag til uken.

Telenor: Stor dag for oss
– Dette er en stor dag for Telenor og ikke minst for våre kunder. Dekningen blir bedre allerede fra tidlig i 2014. Vi er nå klare til å forbedre dekningen i alle landets fylker – og ikke minst vil innendørsdekningen bli vesentlig bedre, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en melding.

Telenor har i likhet med Netcom bygget nytt mobilnett for milliardsummer i Norge, og en betydelig mengde av basestasjonene står allerede klare til å ta i bruk radiospekteret de har fått tilsagn på.

Basestasjonene som er klargjort for 800 Mhz vil bli aktivert i første kvartal 2014, opplyser Telenor. Det samme sier Netcom, som legger til at for dem betyr dette at 4G-dekningen øker fra rundt 50 prosent til minimum 65 prosent i løpet av første kvartalet.

Det er bare å glede seg, for straks disse frekvensene tas i bruk vil norske mobilbrukere ganske umiddelbart kunne få mye bedre dekning på 3G og LTE/4G, både i grisgrendte strøk og til og med flere mil utenfor kystlinjen.

Netcom: Indrefileten
800 MHz-frekvensene, den såkalte digitale dividenden (790 – 862 Mhz)), har lenge vært omtalt som indrefileten i radiospekteret, etter at de ble ledige ved slukkingen av analoge tv-signaler i 2009. Disse frekvensene muliggjør svært god dekning over lange avstander.

– Vi er svært tilfreds med utfallet av aksjonen. 800 MHz-båndet er avgjørende for å kunne gjøre 4G-nettet landsdekkende, og NetCom fikk tilslag på indrefileten hvor myndighetene stiller krav til 98 % høyhastighets mobildekning innen fem år, sier Netcom-direktør August Baumann i en pressemelding.

Dette er vinnerne:

TeliaSonera (Netcom)
2 x 10 MHz (dekningsblokken) i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 10 MHz i 1800 MHz-båndet

Telenor
2 x 10 MHz i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 10 MHz i 1800 MHz-båndet

Telco Data
2 x 10 MHz i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 20 MHz i 1800 MHz-båndet

Frekvensauksjonen er ikke avsluttet. Hva det endelige resultatet blir er ikke klart før mandag kveld, og blir offentliggjort tirsdag neste uke.

Saken oppdateres.

Fredag ble det klart at Telenor og TeliaSonera-eide Netcom får følge av en ny og mystisk tredje aktør som tilbyder av landsdekkende mobiltjenester i Norge.

Det som fremstår som et stråselskap kalt Telco Data, frontet av advokatfirmaet Føyen ble den tredje aktøren som får kjøpe de ledige radiofrekvensene som Post- og teletilsynet auksjonerer bort.

digi.no kunne avsløre at bak dette helt nystiftede selskapet står det en stor internasjonal aktør. Hvem dette er vil verken Føyen eller Post- og teletilsynet foreløpig røpe.

Auksjonen er ennå ikke avsluttet, selv om de viktigste 800 Mhz-båndet nå er utsolgt. Endelig utfall og prisen aktørene betaler for blokkene som deles ut blir først klart tirsdag til uken.

– Krise for Tele2
Likevel er det klart at Tele2 står tilbake som den store taperen. Selskapet har investert stort i egen infrastruktur, men får altså ikke de mest attraktive radiofrekvensene – som er avgjørende for å bygge 4G og 3G-dekning med bred landsdekkende dekning til en forsvarlig pris.

– Jeg vil kalle dette en ørliten krise for Tele2 å ikke få frekvenser. At de plutselig skulle ha snudd på flisa og ikke ville være på med på kjøpe lisens tror jeg er helt utelukket. Dette var ikke noe heldig utfall for dem, sier teleanalytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no.

Heller ikke Torgersen vet foreløpig hvilken internasjonal størrelse som skjuler seg bak Telco Data.

Når det gjelder Tele2 tror han ikke at manglende lisenser nødvendigvis vil forandre på strategien deres, men tenker seg et mulig utfall:

– Det er ikke utenkelig å se for seg et nettverkssamarbeid i Norge, slik vi har sett tidligere i Sverige og Danmark. Men dette legger press på Tele2, for det blir veldig mye dyrere å bygge ut dekning på 1800 og 2100 Mhz enn med 800 Mhz, sier teleanalytikeren.

Tele2 har varslet en pressekonferanse tirsdag til uken, da det endelige resultatet av frekvensauksjonen er klart.

Evry opplyser i en pressemelding at de er enige med Telenor Norge om å forlenge avtalen om driftstjenester.

Leveranseperioden var opprinnelig spesifisert til 31. desember 2015. Forlengelsen innebærer at den nå løper til 31. desember 2016.

Forlengelsen anslås å være verdt i overkant av 200 millioner kroner.

Driftstjenester gjelder Windows, Unix, stormaskintjenester, nettverkstjenester, databasedrift og lagring. De utgjør en del av Evrys totale engasjement med Telenor.

Vi vet ikke helt hvor aktive gruppen Data Liberation Front hos Google er for tiden, men arbeidet gruppen startet i 2009, blir nå utvidet.

Google har i mange år uttrykt misnøye mot aktører som i stor grad tyr til innelåsing av data for å beholde kundene. Dette innebærer at dataene er vanskelige og kostbare å flytte til konkurrerende løsninger.

Data Liberation Front i Google ble angivelig startet av noen spøkefulle ingeniører som ville sørge for et bedre forhold mellom liv og lære hos Google. Dette har resultert i at brukere av mange Google-tjenester, men langt fra alle, kan laste ned sine brukerdata i formater som i stor grad også støttes av andre løsninger, for eksempel HTML, vCard eller JSON.

Dette gjøres på arkivsiden til Google, også kalt Google Takeout. Her kan man for eksempel laste ned videofiler man tidligere har lastet opp til YouTube eller HTML-filer med alle innleggene man har skrevet i Google+.

I går kunngjorde Google at to av selskapets viktigste tjenester nå får en tilsvarende mulig. Det ene gjelder Google Kalender, som nå kan eksporteres til en stor iCalendar-fil (.ics). Google Kalender ble forøvrig en anelse mer integrert med blant annet Google Maps denne uken.

I tillegg skal i løpet av den neste måneden bli mulig å laste ned dataene i MBOX-formatet, som i alle fall skal støttes av Apple Mail og Mozilla Thunderbird, enten direkte eller gjennom utvidelser.

Om dette er enklere enn å legge til Gmail som en IMAP-konto i de samme klientene, for så å dra meldingene over fra én konto til en annen, må nesten den enkelte avgjøre. Men det er sjelden negativt med flere alternative løsninger.