Har du spilt Candy Crush Saga? Du er ikke alene. Siden appen ble lansert i november i fjor har det blitt spilt over 151 milliarder ganger. Hver 23. Facebook-bruker skal ifølge selskapet bak ha spilt det avhengighetsskapende spillet.

Det skal ha blitt lastet ned en halv milliard ganger og 282 millioner personer skal være faste brukere, ifølge en artikkel i Venture Beat.

Selv om spillet i seg selv er gratis, så gir det mulighet for å kjøpe tjenester i appen. Dette, sammen med annonseinntekter, gjør at spillet er en formidabel pengemaskin for selskapet bak. Ifølge analyseselskapet Think Gaming drar spillet inn hele 875 382 dollar hver eneste dag, rett i underkant av 5,4 millioner norske kroner.

Nederst i denne artikkelen kan du se hvor mye penger selskapet har tjent siden du åpnet denne saken.

Det er det London-baserte selskapet King.com som henter inn inntektene. Selskapet har sterke røtter i Stockholm, hvor spillet ble utviklet. Nå kan det gå mot børsnotering for spillselskapet og verdsettelsen kan komme opp i fem milliarder dollar. Nå har riktignok selskapet en rekke andre spill i sin portefølje – men det er Candy Crush som drar inn de store inntektene.

Time Magazine har undersøkt hvorfor spillet er så avhengighetsskapende. Spillet er jo lite annet enn «tre på linje» og banalt enkelt.

Innsikten er hentet fra psykologer som har analysert spillet – og kan være nyttig for alle som utvikler apper. Magasinet har funnet flere finurlige grunner til at foreldre henter sine barn for sent til skolen, siden de er opptatt med det sukkersøte spillet:

Du må vente
Kanskje det mest geniale: Du har fem «liv» eller sjanser for å stille sukkertøyet i spillet på riktig linje. Mister du alle livene må du vente i opptil en halvtime før du kan fortsette. Dette skaper en situasjon hvor du ønsker å få det du ikke kan få. Lengselen etter å oppfylle det «håpløse ønsket» gjør lysten til å spille videre større. Og ja: Du kan selvsagt kjøpe deg ut av køen. Det drar inn gode inntekter.

Alle liker ros
Når du får samlet godteriet på en linje med tre eller flere forsvinner de og nye drops drysser ned som i en kaskade. Når du har klart et brett får du en positiv tilbakemelding av type «Great!». Positiv belønning, altså: Noe vi som mennesker er veldig glad i. Vi vil ha mer.

Én hånd holder
Ifølge spillutvikleren, Tommy Palm, ble spillet laget slik at kan gjøre noe annet mens man spiller. Det lar seg altså betjene med en hånd. Du kan altså surre rundt i butikken med handlekurven i den ene hånden og spillet i det andre. Dette senker terskelen for å spille.

Det er alltid mer
Du blir aldri ferdig med spillet. Hver annen uke blir det laget nye nivåer. Per dags dato er det godt over 500 nivåer, noe som er betydelig mer enn tilsvarende spill. Dessuten går du aldri fast – hvert nivå lar seg løse. Du kan altså ikke tape.

Du trenger ikke betale – men det er enkelt å gjøre det
Seksti prosent av spillerne som hadde nådd det øverste nivået i spillet har ikke betalt en krone for ekstra tilleggsfunksjoner, ifølge Time Magazine. Men om du vil så er dette svært enkelt om du er koblet til app-butikken på din smarttelefon. Ett klikk – og du er videre.

Lar deg bli et barn igjen
Det er svært mange spill som er bygget opp nøyaktig som Candy Crush, men at de bruker godteri skaper en positiv assosiasjon med barndommen. Fargerike spillbrikker formet som snop og knask gjør skaper altså gode vibber som folk flest trives å forholde seg til.

Det er sosialt
Spillet er tett integrert med sosiale medieplattformer som lar brukerne spille med eller mot venner. Dette er en viktig driver for at voksne folk kaster bort time etter time.

Eskapisme
Spill er en virkelighetsflukt, en eskapisme. Å flytte godteri rundt slik at de er på linje, akkompagnert med musikk fjerner stress.

Siden du åpnet denne artikkelen har Candy Crush dratt inn:

(Dette vises ikke i alle nettleserre – beklager!)

Helt siden Apple kjøpte Authentec i fjor sommer, har Authentecs norske konkurrent Idex spådd enorm vekst i markedet for fingeravtrykkslesere.

Resonnementet til Idex var at når Apple tilbyr smartmobil med integrert fingeravtrykksleser, vil det danne mote. Nå er iPhone 5s lansert, og Android-leiren kan ikke annet enn følge opp med noe liknende. Tre mindre leverandører har allerede mobiler med fingeravtrykkslesere: HTC One Max, Konka k5 Van Gogh og Pantech Vega Secret Note.

En pressemelding fra analyseselskapet IHS iSuppli støtter opp om optimismen til Idex: Apple Spurs Massive Growth in Smartphone Fingerprint Sensor Market.

IHS peker på at fingeravtrykkslesere i mobiltelefoner faktisk ikke er helt nytt. Sagem markedsførte en mobil med fingeravtrykksleser allerede i 2000. Andre glemte pionerer er Fujitsu, Pantech, LG og Motorola.

Apple er ikke pioner. Selskapet er trendsetter og moteskaper. Det var grafisk brukergrensesnitt før Mac. Det var MP3-spillere før iPod. Det var smartmobiler før iPhone. Det var tastaturfrie pc-er før iPad. Forskjellen mellom Apple og pionerene er at Apple vet å vente til teknologien er optimal, og evner å sette trend gjennom design og markedsføring. De har én viktig bom i nyere tid, Newton fra 1993.

IHS tror Apple blir tilsvarende trendsetter og moteskaper med fingeravtrykksleser på mobil. De slår til på et tidspunkt da teknologien er moden og pålitelig, og kostnadene er på vei ned.

IHS peker også på at markedet er modent for fingeravtrykkslesere på mobile enheter: De forebygger tyveri og de verner om data.

Det store spørsmålet er når leverandører som Samsung kommer på banen. IHS tror det vil skje i løpet av 2014. De tror at når det skjer, vil Apple og Samsung drive fram et globalt marked for smartmobiler med fingeravtrykksleser på 525 millioner enheter i 2017.

IHS venter nærmest eksplosiv vekst. I 2012 ble det solgt 4,5 millioner smartmobiler med fingeravtrykksleser. I 2013 blir tallet 45 millioner, ifølge IHS.

Et annet analyseselskap, Canalys, spår at det samlede tallet på smartmobiler i bruk i 2017 vil være 2,4 milliarder. Hvis 525 millioner av disse har fingeravtrykksleser, vil det utgjøre en andel på nesten 22 prosent.

Det innebærer at selv med eventyrlig vekst fram til 2017, vil storparten av det potensielle markedet gjenstå.

IHS peker på at kostnad, størrelse, ytelse og pålitelighet er faktorene som hittil – utenom motepresset reist av Apple – har hindret allmenn utbredelse av fingeravtrykkslesere på mobilt IT-utstyr. Pc-er har hatt lesere i mange år: Brukerne opplever at de ofte må sveipe fingeren gjentatte ganger over leseren før de blir gjenkjent.

På iPhone 5s sveipes det ikke: Det er nok å berøre leseren med fingertuppen. IHS mener Apple gjorde rett i å vente til slike «trykklesere» ble små nok og pålitelige nok til å brukes i stedet for «sveiplesere».

Idex har ennå ikke kunngjort store kontrakter som medfører at deres fingeravtrykkslesere vil bli brukt av kjente varemerker.

Under en presentasjon i Oslo i oktober i år argumenterte de for at de har hensiktsmessige lesere for både sveip og trykk, der sensorstørrelse, brikkestørrelse og pris er konkurransedyktig med konkurrentenes. Idex sier sveipleseren vil kunne selges for 1 til 2 dollar per enhet i volumproduksjon, mens trykkleseren til Apple koster 7 til 10 dollar per enhet. En vesentlig konkurransefordel til begge Idex’ lesere – trykk og sveip – er bruken av polymer i selve sensoren: Det er billigere enn løsningen valgt av Authentec, og innebærer også at man slipper å verne sensoren med kostbar safir.

Idex sier volumproduksjon av sveipleseren vil komme i gang i andre kvartal. Trykksensoren er under utvikling, og vil presenteres for markedet i midten av 2014. Det loves «banebrytende pris» og høy ytelse.

Idex arbeider også med å utvikle en fingeravtrykksleser som kan integreres i skjermen på en mobiltelefon, og brukes ved trykk eller sveip.

I tillegg til Idex og Apple (Authentec), nevner IHS konkurrentene Validity og Fingerprint Cards. Det finnes også andre leverandører, som Taiwan-selskapet Egistic.

Som digi.no skrev mandag, publiserte Microsoft nylig en oversikt over hvilke datoer selskapet vil slutte å levere Windows 7 til henholdsvis forhandlere og pc-produsenter.

Forhandlerdato, den 30. oktober 2013, har for lengst passert og gjelder fortsatt. Men datoen for salgsstopp for pc-er med Windows 7 installert – 30. oktober 2014 – stemmer ikke. Dette til tross for at den fortsatt er oppgitt på Microsofts norske oversikt for slike datoer. Denne siden ble sist oppdatert i oktober.

I den amerikanske oversikten har datoen blitt endret. Det vil si, nå står det «To be determined».

– Vi har ennå ikke avgjort sluttdatoen for salg av pc-er med Windows 7 forhåndsinstallert. Dato 30. oktober 2014 som var gjengitt på Windows Lifecycle-sidene globalt i forrige uke, ble lagt inn ved en feil. Vi har senere oppdatert siden med korrekt informasjon, men det kan ta lenger tid for noen ikke-engelskspråklige å gjenspeile at siste salgsdato ennå ikke er bestemt. Vi beklager den forvirringen som måtte ha oppstått hos våre kunder på grunn av dette. Vi vil komme med flere detaljer om livssyklusen til Windows 7 så snart den blir tilgjengelig, opplyser en talsperson for Microsoft til ZDNet.

Siste dato med utvidet support for Windows 7 med Service Pack 1 er forøvrig 14. januar 2020.

Har Nokia en Android-basert smarttelefon klar for markedet? Lekkasjer av en telefon med kodenavn «Normandy» kan indikere nettopp det.

Helt siden Nokia økset sitt operativsystem Symbian, for å satse for fullt på Microsofts mobil-OS, har det gått rykter om at den fordums giganten har gått svanger med en mobiltelefon basert på Android.

Det var twitterbrukeren @evleaks som først kunne presentere bilder av den nye telefonen i november, som nå sirkulerer på en rekke teknologiblogger verden over.

Velrenomerte The Verge skriver nå at Nokia skal ha laget en egen versjon av Android, skreddersydd for sitt behov. Dette er det samme Amazon har gjort til sine nettbrett. Dette betyr at det er begrenset tilgang til apper, som etter stor sannsynlighet vil bli kurert og distribuert av Nokia selv.

Bildene kan tyde på at Normandie-telefonen er basert på Asha-serien til Nokia. The Verge skriver at det er nettopp dette som er tilfelle. Dette er deres bestselger, og tilhører det lavere prissjiktet av telefoner innrettet mot vekstmarkeder hvor kjøpekraften er begrenset. Men i disse markedene har Nokias Asha-telefoner slitt i konkurransen med Android-baserte telefoner. Som kjent kjører Asha på et eget operativsystem tilpasset billige og enkle smarttelefoner.

Spørsmålet er om Microsoft vil tillate at telefonen ser dagens lys etter at de har kjøpt opp Nokias mobilvirksomhet. Oppkjøpet er enda ikke 100 prosent i boks, men det er ventet at Microsoft vil ta over makten fullt og helt tidlig neste år.

Kilder sier imidlertid til The Verge at det siktes mot en lansering i 2014. Innsiderne som teknologiavisen har snakket med mener imidlertid at det det ikke er planer om å skrinlegge prosjektet, selv om Microsoft har kommet tungt inn på eiersiden.

Om telefonen noen gang ser dagens lys gjenstår å se. At det er en forket versjon av Android, som gir Nokia/Microsoft full kontroll over økosystemet, gjør det imidlertid plausibelt at programvaregiganten kan stille seg bak dette. Tross alt vil det handle om et viktig marked for Nokia: Det nedre segmentet av smarttelefon-markedet.

Den svenske avisen Expressen har avslørt at flere svenske politikere under pseudonym har skrevet hatefulle kommentarer på nettet. Avsløringene har fått stor oppmerksomhet i vårt naboland og har allerede fått konsekvenser for enkelte av de berørte politikerne. Vi kommer tilbake til dette i denne saken. Først litt bakgrunn.

Kommentar- og diskusjonstjenesten Disqus brukes av en lang rekke nettsteder og blogger i inn og utland. Brukerne kan logge seg på med ulike typer kontoer, men må alltid oppgi en e-postadresse.

Normalt, når en Disqus-bruker skriver en kommentar på et nettsted, så vil den eller de som administrerer og modererer kommentartjenesten på dette nettsted kunne se blant annet den e-postadressen hver enkelt bruker har oppgitt. De fleste nettsteder ønsker å ha en viss kontroll over det som skrives på på sidene, og tilgang på e-post kan gjøre det enklere å diskutere et innlegg med skribenten, uten å måtte gjøre det i all offentlighet.

I hvilken grad e-postadressen som benyttes avslører hvem som står bak, er opp til den enkelte bruker å velge. Dersom man bruker formatet [email protected], er det ikke så mye tvil. Dette gjør at for eksempel digi.no vet hvem som skriver under pseudonym i vårt kommentarfelt. Vi vil selvfølgelig aldri offentliggjøre slik informasjon. Men brukere som ønsker å være helt anonyme, bør definitivt bruke en e-postadresse som ikke inneholder identifiserende navn eller uttrykk.

Det er også slik at selv Disqus-administratorer kun kjenner til e-postadressene til brukerne som faktisk har skrevet noe på nettstedet vedkommende har ansvar for. E-postadressen til brukere som kun skriver på andre nettsteder, har man ikke tilgang til. I alle fall ikke offisielt.

Disqus er et moderne IT-system, og som moderne IT-systemer flest har det programmeringsgrensesnitt (API) som gir utviklere større muligheter til å integrere Disqus inn i sine egne systemer enn bare å legge noe kode på en webside. Alle brukere av Disqus har en slik mulighet.

Hatskribenter
Nå har den svenske foreningen ResearchGruppen etter alt å dømme tatt i bruk disse mulighetene til å avsløre hvem som står bak mange av pseudonymene som brukes til å undertegne rasistiske eller hatefulle innlegg på en håndfull svenske nettsteder som tillater slikt.

Av 55 000 registrerte brukere på disse nettstedene, hvorav mye antas å være skyggekontoer og gjestebrukere, har ResearchGruppen kunnet identifisere 6200 kommentarskribenter. På disse nettstedene er omtrent 1500 brukere som daglig skriver innlegg. Av disse har 406 blitt identifisert og nærmere gransket.

Ved hjelp av dette har man kunnet lage statistikk over hvem de typiske hatskribenten er. Mer om dette finnes i dette innlegg.

I samarbeid med avisen Expressen har ResearchGruppen nå gått ut med navnene på noen av disse brukerne. Et flertall av disse er mer eller mindre kjente medlemmer av partiet Sverigedemokraterna, men som ikke våger å stå fram med fullt navn når de skriver slike kommentarer. Allerede skal minst én politiker ha trukket seg fra sine verv i partiet som følge av avsløringene.

Metoden
Verken Expressen eller ResearchGruppen skriver noe om hvordan man har avslørt brukerne, men dette har kommet fram via andre kanaler.

Det er nemlig mulig, via programmeringsgrensesnittene til Disqus, å hente en MD5-hashet utgave av e-postadressen til enhver Disqus-bruker man kjenner brukernavnet til. Men finnes mengder at lister over e-postadresser, for eksempel fra Adobe-lekkasjen med 150 millioner brukerkontoer. Ved å sammenligne hashen som er oppgitt i Disqus med e-postadresser man selv eller andre har hashet. Man behøver ikke akkurat høyere IT-utdannelse for å greie dette.

Også oppskriften på hvordan man finner den hashede e-postadressen til Disqus-brukerne er beskrevet i detalj av blant annet Twitter-brukeren David Remahl.

Alt man behøver å gjøre, er å opprette en applikasjon i Disqus. Da får man tilgang til blant annet en hemmelig nøkkel som man kan bruke i URL-en oppgitt nedenfor.

https://disqus.com/api/3.0/users/details.json?user=username:BrukerNavn&api_secret=HemmeligNøkkel

Kritikkverdig?
Man kan stille rekke spørsmål ved de avsløringene som har blitt gjort, blant annet om slik innsamling av personopplysninger er lovlig uten konsesjon. Man kan diskutere forsvarligheten ved å offentliggjøre hvem som står bak de enkelte pseudonymene. Til Expressen sier Martin Fredriksson i ResearchGruppen at navn bare vil bli publisert når det er publisistisk forsvarlig. At folkevalgte blir avslørt, vil nok i større grad kunne forsvares enn at mannen i gata blir det.

Man kan selvfølgelig også kritisere Disqus for å gjøre dette såpass enkelt. MD5-hashen bør jo ikke brukes til sikkerhetsformål, dels på grunn av svakheter, men også fordi det tar veldig kort tid å lage samlinger med MD5-hasher av alle mulige kombinasjoner av bokstaver, tall og andre tegn. Allerede i 2009 kunne et den gang kraftig skjermkort lage mer enn 200 millioner MD5-hasher i sekundet. I stedet anbefales gjerne hash-algoritmer som er mer arbeidskrevende og som bruker lengre tid på å generere hashen, gjerne ved å lage en hash av den til enhver tid foregående hashen for eksempel tusen ganger.

Microsoft tilbyr i dag tre ulike Windows-versjoner til henholdsvis smartmobiler, ARM-baserte nettbrett og Intel-baserte nettbrett og pc-er. I tillegg tre ulike versjoner (SKU – Stock-Keeping Unit) av Windows 8 (Standard, Pro og Enterprise), som i høst ble oppdatert til versjon 8.1.

I alt snakker man om fem ulike Windows-utgaver til tre produktkategorier, mens Apple dekker det samme med én utgave av iOS og én utgave av OS X. For dette har Microsoft fått kritikk, både for å tilby for mange utgaver, men også for å kombinere nettbrett- og pc-brukergrensesnittene i Windows 8 på en ikke alltid like heldig måte. Windows 8.1 ryddet noe om i det sistnevnte, men i mindre grad enn det man i mer enn et år har kunnet oppnå med gratis tredjepartsverktøy.

Derfor er det allerede kjent og bekreftet at Microsoft vil gjøre noe med dette mangfoldet. Microsofts Julie Larson-Green sa nylig at det ikke vil være tre Windows-versjoner i framtiden. Dette har blitt tolket som at Windows Phone og Windows RT kommer til å bli slått sammen, slik at Microsoft kan tilby det samme operativsystemet til både smartmobiler og ARM-baserte nettbrett. I tillegg kommer Windows 8.x, som i dag.

Men nå har det dukket opp ubekreftet informasjon som forteller at dette kanskje bare er en del av oppryddingen Microsoft planlegger å gjøre i det tross alt ganske store utvalget av Windows-utgaver for klienter.

Ifølge kildene til ZDNets Mary-Jo Foley vil det fra og med Windows 8.2, bare være tre SKU-utgaver igjen – totalt. Windows 8.2 ventes å være en del av Windows-oppdateringsbølgen som skal ha fått kodenavnet Threshold hos Microsoft. Den er ventet å komme våren 2015.

De tre utgavene eller SKU-ene skal være en Modern UI-basert utgave for forbrukere, en relativt tradisjonell pc-utgave og en tradisjonell bedriftsutgave.

Forbruker
Den Modern UI-orienterte forbrukerutgaven skal i praksis utgjøre sammenslåingen av Windows Phone og Windows RT. Det er uklart om den vil ha noen desktop-modus over hodet, men det utelukkes ikke på større enheter. Denne utgaven skal kunne leveres med både ARM- og Intel-baserte enheter og være orientert rundt API-rammeverket WinRT og dermed applikasjoner som lastes ned og oppdateres via Windows Store. Angivelig skal også noen pc-er kunne utstyres med denne utgaven, som en konkurrent til de enkle, Chrome OS-baserte maskinene.

PC-utgaven for forbrukere er rettet naturlig nok rettet mot tradisjonelle pc-brukere. ZDNet beskriver denne med noe som i stor grad minner om dagens Windows 8 – altså full desktop og Win32-appliasjoner, men også Modern UI og Windows Store. Nettbrett er dog ikke nevnt i forbindelse med denne utgaven.

Bedrift
Enterprise-utgaven skal angivelig bli den mest avanserte utgaven, både for pc-er og nettbrett. Den vil ha støtte for bedriftsfunksjonalitet som gruppepolicyer og enhetsadministrasjon. Også denne vil leveres støtte for Modern UI og Windows Store-applikasjoner, men det antydes at oppdateringer i langt mindre grad vil skje automatisk, men i stedet blir styrt av IT-administratorer i bedriften. Det antydes at denne versjonen kun vil bli tilgjengelig gjennom volumlisensavtaler.

Terry Myerson, som har blitt sjef for alle Windows-versjonene, ble intervjuet på scenen under Credit Suisse 2013 Technology Conference i forrige uke. På spørsmål om det har skjedd noen endring i hvordan Microsoft leverer Windowsplattformen, svarte Myerson, litt usammenhengende, som følger:

– Dette finnes et utvalg med enheter for forbrukere, og så finnes det det jeg vil kalle et enterprise-utvalg med enheter. Og én ting vi vil fortsette å gjøre, og jeg mener at verden har vist at disse to ulike kundene virkelig har divergerende behov. Forbrukeren er virkelig klar for at ting blir oppgradert av seg selv. De er i stand til å forlange et visst sett med opplevelser, og vi er i stand til å gjøre ting i forbrukerenheter som IT-proffene ønsker som en del av infrastrukturen hvor de har virksomheten sin, så de setter pris på at vi gir dem policyer og kontroll til å gjøre dette.

– Når det gjelder forbrukerversjoner og enterprise-versjoner, eller profesjonelle versjoner av våre produkter, vil vi fokusere på å levere betjene hver av disse kundene og å få dem til å glede seg. Og det kan blir gjort med ulikt takt, eller ulike måter å snakke med disse to kundene på. Med 8.1 finnes 8.1 og 8.1 Pro, og begge kom samtidig. Det er ikke innlysende for meg at det er den riktige måten å betjene forbrukermarkedet på. Men det kan være det rette måten også framover for å betjene enterprise-markedet, sa Myers.

Ulik takt
Det man muligens kan tolke ut av dette, er at Microsoft i framtiden vil komme med oppdateringer til forbruker- og bedriftsutgavene av Windows med ulik takt. Selv i dag er det ofte slik at bedrifter hopper over annenhver Windows-versjon for å slippe å ta de interne kostnadene ved oppgradering så ofte.

I forbrukermarkedet er situasjonen en helt annen. De konkurrerende plattformene har i alle fall til nå kommet relativt store oppdateringer minst én gang i året. Chrome OS, som Microsoft virker stadig mer bekymret over, oppdateres løpende.

Selv har Microsoft tradisjonelt kommet med en helt ny Windows-utgave hvert tredje år. Windows Phone 8 er mer enn et år gammelt og har bare blitt fornyet gjennom tre små oppdateringer i denne tiden. Blue-oppdateringen, som kan ventes til våren, bør derfor være ganske stor.

Windows 8.2/Threshold
Tilbake til Windows 8.x. Også Windows-bloggeren Paul Thurrott har kontakter som har fortalt om neste større oppdatering til dette systemet. Thurrotts kilder har ikke brukt navnet Threshold, men han antar det dreier seg om samme oppdatering.

Thurrott skriver at det som antas å bli Windows 8.2, ikke bare beholder startknappen som ble gjeninnført med Windows 8.1, men også gjør det enklere å få fram den tradisjonelle startmenyen. Men dersom dette er planen, kan man lure på hvorfor Microsoft gjorde det allerede med Windows 8.1. Startmenyen har hele tiden vært tilgjengelig ved hjelp av tredjepartsverktøy som Classic Shell.

Den andre nyheten Thurrotts kilder melder om, er en mulighet til å kjøre Modern UI-applikasjoner inne i tradisjonelle, flyttbare vinduer på skrivebordet. Men også dette er mulig i dag med tredjepartsverktøy som ModernMix.

For brukere som er komfortable med å bruke tredjepartsverktøy, er ikke dette særlig store eller oppsiktsvekkende nyheter, som Microsoft nok burde ha hatt klare allerede da Windows 8 ble lansert.

Men det må understrekes at knapt noe i denne saken er offisielt bekreftet fra Microsofts side.

Analyseselskapene Gartner og IDC har publisert hver sin analyse av utviklingen på det globale servermarkedet i tredje kvartal, se henholdsvis Gartner og IDC.

Begge analysene viser at det globale servermarkedet faller for tredje kvartal på rad, målt i omsetning. IDC oppgir en nedgang på 3,7 prosent til 12,1 milliarder dollar, Gartners anslag er ned 2,1 prosent til 12,3 milliarder dollar.

Utviklingen for de store varemerkene framstilles også likt av begge analyseselskapene. Rekkefølgen til de fem er lik: HP, IBM, Dell, Cisco, Oracle. Endringen fra tredje kvartal i fjor er at Cisco har overtatt fjerdeplassen til Oracle. HP og Cisco øker omsetningen i et sviktende marked – Cisco med 43 prosent ifølge Gartner og IDC – mens IBM, Dell og Oracle faller. Dell er ned 6 prosent (IDC) eller 3,5 prosent (Gartner): Hos begge faller Dell raskere enn markedet. IBM er ned 19 prosent, Oracle er ned 16 prosent.

Det mest interessante ved de to kvartalsrapportene er at IDC innfører en ny serverkategori, kalt «ODM» for «original design manufacturers». Det dreier seg om leverandører som framstiller servere etter kundens design. I noen tilfeller leveres delsystemer, i andre dreier det seg om fullstendige systemer. Under merkelappen «ODM Direct» samler IDC begge disse typene. Tidligere havnet omsetningen av fullstendige ODM-servere under kategorien «andre», mens delsystemene ikke ble sporet og ikke kom med i statistikken. IDC har gjennomgått sine analyser tilbake til første kvartal 2008 for å gi sine kunder innsikt i kategoriens utvikling.

Poenget er at ODM er i kraftig vekst. IDC anslår omsetningen i tredje kvartal i år til 783 millioner dollar. Det er 45 prosent mer enn i samme kvartal i fjor. IDM utgjør i dag 6,5 prosent av det globale servermarkedet. 80 prosent av omsetningen går til amerikanske «selvbyggere», først og fremst Google, Amazon, Facebook og Rackspace.

Blant ODM-leverandører nevner IDC Quanta, Wistron Group/Wiwynn, Inventec og Compal.

IDC tror ODM vil oppleve vedvarende kraftig vekst.

Utover leverandør, betrakter IDC servermarkedet etter servertype (volum, mellomstor, høyytelse), operativsystem (z/OS, Linux, Windows, Unix), prosessortype (x86) og formfaktor.

Innen servertype vokser volumsystemer med 3,5 prosent, mens mellomstore og høyendesystemer faller med henholdsvis 18 og 23 prosent.

x86-servere står for nærmere 80 prosent av det globale servermarkedet.

Andelen vokser: Omsetningen av x86-servere økte med 2,8 prosent fra tredje kvartal i fjor, ifølge IDC.

Av de tre største leverandørene, var HP alene om å vokse. HP omsatte x86-servere for 3,1 milliarder dollar, opp 7,8 prosent fra i fjor. De to nærmeste konkurrentene opplevde derimot kraftig omsetningssvikt: Dell falt 6,0 prosent til 2,0 milliarder dollar, IBM falt 18 prosent til 1,2 milliarder dollar.

Per operativsystem ser bildet slik ut:

• Windows-servere er ned 1,3 prosent til 6,1 milliarder dollar, markedsandel 50 prosent.
• Linux-servere er opp 5,6 prosent til 3,4 milliarder dollar, markedsandel 28 prosent
• Unix-servere er ned 31,3 prosent til 1,3 milliarder dollar, markedsandel 11 prosent.
• z/OS-servere (IBM stormaskiner) er opp 6,3 prosent til 827 millioner dollar, markedsandel 7 prosent.

Servere med spesielle formfaktorer er i kraftig vekst. IDC skiller mellom bladservere og tetthetsoptimaliserte servere.

• Bladservere er opp 7,7 prosent til 2,3 milliarder dollar, markedsandel 19 prosent
• Tetthetsoptimaliserte servere er opp 13,1 prosent til 853 millioner dollar, markedsandel 12 prosent.

For fem år siden sluttet Per Hove som norgessjef i Oracle for å starte opp sitt eget konsulentselskap. Planen var å jobbe med internasjonale IT-leveranser. En av aktørene han fikk et samarbeid med hadde han knapt hørt om: Indiske HCL. Etter en kort periode med samarbeid endte det med at Hove ble rekruttert for å bli leder av selskapets norske kontor.

– Vi var to stykker, med mobiltelefon og et blankt skrivebord, sier Per Hove til digi.no, når vi møter han på et kontorhotell i Bjørvika: Ett steinkast unna DNBs nye hovedkontor og et litt lengre sleggekast unna Operaen.

HCL har brøytet seg inn i det norske IT-markedet det siste året. Da Hove & Co. startet opp for tre år siden laget de en liste med 15 bedrifter de ville prøve å få som kunder. Så langt har de fått storavtaler med Statoil og DNB – de to kanskje gjeveste IT-kundene man kan få tak i norsk næringsliv.

Det indiske selskapet har nå over 90.000 ansatte og har vokst i voldsom fart de siste årene. Sammen med Tata Consultancy Services (TCS) og Infosys har de begynt å bli en skikkelig utfordrer på de største kundene for etablerte aktører som Evry, CSC og de andre nordiske IT-gigantene.

For to uker siden ble det kjent at DNB vraket Evry til fordel for nettopp HCL på drift av sin infrastruktur, unntatt stormaskin. Fra før har TCS også fått innpass hos DNB – i en avtale som forrige uke ble utvidet siden storbanken er så fornøyd.

Men hva skyldes dette? Hvorfor klarer ikke de fordums gigantene på hjemmebane å konkurrere?

– Prisene er ikke en differensiator. Vi er like dyre, eller billige, som resten, slår Hove fast. Det er organiseringen, kompetansen og hvordan leveransene blir gjort som er utslagsgivende for at selskap som HCL har klart å få toppkunder som Lego og Maersk i Danmark, Ikea i Sverige og Nokia i Finland samt 120 av verdens 500 største selskap (Fortune 500).

– Vi går veldig tungt inn i de «casene» vi vinner. Å komme med det samme «verdibudskapene» som konkurrentene fungerer ikke. Det som skiller oss fra andre er at vi er ekstremt fleksible på kundenes behov.

Han bruker Statoil som et eksempel for å beskrive hvordan de jobber: De har bygget opp et senter i Stavanger, hvor det jobber både indiske og norske spesialister. Optimalt vil et slikt senter bestå av 50 prosent HCL-ressurser fra India – som bosetter seg i tre til fem år i Norge – mens resten er lokale «norske» IT-spesialister. Per i dag er fordelingen gjerne 70 -30, ettersom det er vanskelig å rekruttere ressurser.

Men «cruxet», ifølge Hove, er hvordan de er organisert hvor leveransen ofte skjer: I India. Når det gjelder Statoil så har de dedikerte ansatte – indiske spesialister – som bare betjener Statoil. De har en leder som styrer de vel 300 personene som er dedikert til denne kunden. Skulle det oppstå problemer, er det tre ledd opp til toppsjefen, Anant Gupta.

Sistnevnte er på besøk hos Statoil flere ganger i året for å forsikre seg om at de er fornøyd. De som jobber på Statoil fra India er også i løpende dialog med kunden via Skype.
Ifølge Hove er dette en ganske annen modell enn hva som tradisjonelt ligges i «offshoring» av IT-ressurser.

– Min oppfatning er at man leverer en norsk frontend (som håndterer kontakten med oppdragsgiver, red. anm) Så bruker man indiske ressurser til å løse oppgavene og dumper prisen gjennom det. Dette gjelder både på prosjekt og forvaltningsoppgaver. Vi er kun prosjektorienterte og dedikerer et eget team til hver kunde. Vi bryr oss ikke om hvor ressursen kommer fra, sier Hove, som tilbakeviser at de indiske ressursene som flys inn til Norge blir lavt betalt.

– Vi ansetter veldig erfarne seniorer «onsite» (altså nær kunden), men de virkelige seniorene våre finnes i India. Det å få jobb i HCL henger høyt, og de vi tar med oss inn i prosjekter fra India er svært kompetente, sier Hove.

Men Hove er også klar på at HCL ikke er god på alt, og mye skal de rett og slett ikke være gode på.

– Dersom det er en lokal kunde som ikke skal betjenes på andre språk enn norsk, så har vi heller ingen konkurransefortrinn. Dess mer komplekst og vanskelig det er – dess bedre er det for oss, sier Hove.

Vekststrategien til selskapet har vært å ta de aller største kundene i markedet, og bygge seg opp fra det fremfor å samle masse småkundeleveranser basert på «shared services». Det driver nemlig selskapet ikke med.

HCL er nå i sluttforhandlinger med DNB. Går det etter planen planlegges det et nytt senter i Oslo, tilsvarende senteret i Stavanger. Da må det ansettes.

– Vi ser etter mennesker med erfaring fra globale leveranser innen infrastruktur for bank og finans. Vi er ikke ute etter generalister, men spesialister, sier Hove.

– Betaler dere bra?
– Vi betaler virkelig konkurransedyktig, men vi er ikke lønnsledende. Men det er absolutt markedspris, sier Hove som tillegger: – Jeg jobber jo her!

Et annet konkurransefortrinn Hove peker på er at selskapet satser mye på innovasjon. Hvert år løftes flere ideer opp i HCL fra ansatte og blir finansier med flere millioner dollar for å bli realisert. Men det mest håndfaste er innovasjonsarbeidet som skjer i kontakt med kunden.

– Alle som jobber på en kunde har som en KPI (key performance indicator, red. anm) at man skal generere ideer. Vi har en «verdiportal» hvor de ansatte ligger ideer: alt fra luftige og store ideer eller små enkle forbedringer som lett kan seg gjennomføre. Dette blir presentert til kunden, og vi har forpliktet oss til å levere slike prosjekter tilsvarende 2 prosent av kontraktsverdien til kunden, uten ekstra kostnad, sier Hove.

Men hvordan skal de nordiske selskapene, som Evry og de andre, konkurrere med et selskap som de siste årene har vokst med tilsvarende antall ansatte som et helt Statoil? Som kan tappe de beste indiske IT- og ingeniørakademiene for kompetanse i verdensklasse?

– Jeg tror at de helnorske og helnordiske aktørene må få inn en kultur for å endre seg hele tiden. De kan ikke holde på gamle leveransemodeller. Det konkurreres ikke på kostnader lengre, man må forstå hvordan globale leveranser fungerer. Det holder ikke å etablere et datterselskap i India og internfakturere, sier Hove.

Telenor kan ha spilt et høyt spill da de sikret seg ledige radiofrekvenser for 453 millioner kroner.

Budet deres var det klart laveste av de tre aktørene som stakk av med ressursene i 800-, 900- og 1800 MHz-båndet i den viktigste frekvensauksjonen i Norge i moderne tid.

TeliaSonera betalte til sammenligning 626,7 millioner for å sikre Netcom nødvendig konkurransekraft de neste tyve årene.

Det mest aggressive og høyeste budet kom fra nykommeren Telco Dato, som har samme utenlandske eiere som Ice.net. Industrikonsernet Access Industries sikret seg den største frekvenspakken for 705 millioner kroner.

Samlet bringer dette 1,78 milliarder kroner inn til statskassen, noe som er en god del mer enn bransjeeksperter hadde ventet.

Telco Data/Ice.net har til nå ikke kommentert sine planer, men det er antydet at de vil vente til nyåret med å fortelle hva de vil gjøre med sitt spektrum fremover.

Det var fire budgivere som deltok i auksjonen. Tele2 sitter igjen som den store taperen.

Ikke nok med at selskapet som skulle bygge landets tredje mobilnett ikke vant noen frekvenser. Fra nyttår løper deres eneste frekvensblokk i 900 MHz-båndet ut, som de da har ni måneder på å slutte å bruke. Selskapet har også en 2×20 MHz-blokk i 2100-båndet med utløpsdato 1.1.2020. Denne er imidlertid regnet som mindre egnet til LTE/4G-utbygging.

Tele2 har sagt de er skuffet over utfallet av auksjonen, men hevder at ingenting forandrer seg for kundene deres. Etter auksjonsnederlaget ble klart i forrige uke, varslet de i en pressemelding at de «vil søke muligheten for å erverve ledige frekvenser i 1800 Mhz-båndet».

Men nå som det endelige resultatet av frekvensauksjonen er klart, står Tele2 fortsatt uten spektrum, selv om 2 x 15 MHz i 1800-båndet ikke ble solgt. Det virker underlig, da minsteprisen for denne ressursen ikke var på mer enn 15 millioner kroner.

Post- og teletilsynet har ikke ønsket å avsløre hvor langt under de andre budgiverne Tele2 har lagt seg. De er kun vinnernes bud som er offentliggjort.

– Vi har ingen kommentarer til vår budstrategi. Vi tar til etterretning at vi ikke nådde opp i konkurransen, og vil nå søke muligheten for å erverve ledige 1800 MHz-frekvenser, gjentar Tele2s kommunikasjonsdirektør Henning Lunde i en tekstmelding til digi.no tirsdag morgen.

Tillatt å søke
– Usolgte blokker etter auksjonen trenger ikke nødvendigvis bety at det ikke kom inn bud på disse i auksjonen.

Det opplyser underdirektør John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet til digi.no.

På spørsmål om hva som skjer videre med den usolgte 2×15 MHz-blokken i 1800-båndet, så er svaret at det alltid er tillatt å søke på ledige frekvenser.

– Hvordan en eventuell tildeling vil gjennomføres og hvilke vilkår som vil gjelde, vil myndighetene komme tilbake til, blant annet vil myndighetene måtte ta hensyn til den allerede gjennomførte auksjonen. Post- og teletilsynet vil i samarbeid med Samferdselsdepartementet vurdere hvordan en eventuell ny tildelingsprosess skal gjennomføres, skriver Velure.

Nokia er i ferd med å selge mobiltelefonvirksomhet til Microsoft, men beholder patentene selv. Oppkjøpet har blitt godkjent av EU-kommisjonen, men ikke uten å se potensielle problemer.

Under en tale ved IP Summit 2013 i Paris i går, snakket EU-kommisjonen kommissær med ansvar for konkurranse, Joaquín Almunia, om åndsverk og konkurransepolitikk. Blant temaene var standard-essensielle patenter (SEP).

– […] vi har også støtt på SEP-relaterte problemer i to fusjonssaker som vi har klargjort nylig: Googles oppkjøp av Motorola og Microsofts oppkjøp av mobiltelefon-enheten til Nokia.

– Angående den første avtalen, konkluderte vi med at Googles oppkjøp av Motorolas store portefølje med standard-essensielle patenter for mobile enheter ikke ville få den sammenslåtte enheten til å utelukke andre leverandører, takket være eksisterende FRAND-forpliktelser, sa Almunia. FRAND står for «Fair, Reasonable and Non-Discriminatory».

Men man kan nok diskutere om Motorolas krav knyttet til standard-essensielle patenter knyttet til video og trådløse teknologi har vært i henhold til FRAND-forpliktelsene. Dette er riktignok saker som allerede var i gang da Google kjøpte Motorola Mobility. Men forventede inntekter fra dette var trolig med i beregningen da Google kjøpte den amerikanske mobilprodusenten for 12,5 milliarder dollar i mai 2012.

– Fortellingen er annerledes i Microsoft/Nokia-tilfellet. Siden Nokia beholder sin patentportefølje, har noen hevdet at salget av enheten vil gi selskapet incentivet til å hente større avkastning fra denne porteføljen, sa Almunia.

Han fortalte at disse påstandene ikke var noe som ble undersøkt før kommisjonen ga klarsignal til oppkjøpet.

– Når vi evaluerer et sammenslåing, ser vi på den potensielt konkurransehemmende innvirkningen til selskapet som blir resultatet av sammenslåingen. Vi kan ikke vurderer hva selgeren vil komme til å gjøre.

– Dersom Nokia begynner å utnytte patentene sine ulovlig i framtiden, vil vi åpne en antitrust-sak. Men jeg håper virkelig at vi slipper å måtte gjøre dette.

– Med andre ord, de påstandene vi avviste var at Nokia vil kunne bli fristet til å opptre som et patenttroll, eller – for å bruke et høfligere uttrykk – en patenthåndhever. Uansett hva man kaller det, er dette organisasjoner som har som eneste kommersielle aktivitet å lisensiere og håndheve patenter, og jeg forstår at de er til økende bekymring, sa Almunia.

Han viste til undersøkelser som forteller at mellom 40 og 60 prosent av alle patentrettssaker i USA er startet av patenttroll.

– Av flere ulike årsaker har patenttroll vært mindre aktive i Europa enn i USA. Men dette kan endre seg i framtiden. Du kan være forvisset om at vi studerer dette feltet svært nøye. Directorate-General for Competition vil kreve det samme av patenttroll som av enhver annen patenteier, lover Almunia.