En studie av sikkerhetsselskapet Incapsula anslår at 61,5 prosent av all trafikk på nettsteder stammer fra ulike boter. En del av denne trafikken er skadelig, eksempelvis spam, hacker-verktøy og annet. Selskapet mener at 60 prosent av bot-trafikken er fra ulike former for skadevare. Resten er «god» trafikk i form av søkemotor-roboter.

Da de gjorde den samme undersøkelsen i 2012, fant selskapet at 51 prosent av trafikken stammet fra roboter. Andelen automatisert trafikk har dermed økt, skal man tro selskapet.
Tallmaterialet fra selskapet stammer fra observasjoner fra 1,45 milliarder bot-besøk hentet fra 20.000 nettsteder gjennom en periode på 90 dager. Dette er nettsteder som eies av selskapets klienter.

Om dette utvalget gir et representativt bilde av webben, er selvsagt usikkert. Men målt opp mot undersøkelsen selskapet gjorde i fjor, så er trenden klar: Det er en nedgang i «skadelig» trafikk, altså den trafikken som har til hensikt å stjele informasjon eller spamme.

Blant annet hevder selskapet at det har vært en nedgang på 75 prosent i linkspamming, hvor roboter poster markedsføringslenker i diskusjonsforum og lignende. Tallene viser også at det har vært en nedgang i trafikk som stammer fra ulovlig hackeraktivitet, eksempelvis roboter som sprer skadevare for å stjele kredittkortopplysninger. Det har imidlertid vært en vekst på 8 prosent fra trafikk som utgir seg for å være noe annet enn hva det faktisk er, eksempelvis målrettede og skreddersydde DDoS-angrep.

Fra 2012 skal «god» trafikk ha økt med 55 prosent. Ifølge BBC, som omtaler rapporten fredag, kan det indikere at søkemotorer har økt sin indekseringsfrekvens for å gi mer oppdatert informasjon.

Google har som kjent utviklet en svært spesialisert global datainfrastruktur. Maskinvaren i datasentralene har de i stor grad bygget selv. Gjerne med rimelige standardkomponenter, men stadig oftere med utstyr som er helt unikt og basert på egen design.

Det omfatter både servere og nettverksutstyr. De har blant annet konstruert egne svitsjer i hvert fall siden 2005.

Nå vurderer Google å designe også egne prosessorer til bruk i servere. Disse vil i så fall være basert på ARM-arkitektur, sier kilder til Bloomberg.

Søkegiganten er en av verdens største innkjøpere av server-prosessorer i dag. Dette kan få store konsekvenser, særlig for én aktør. Google er brikkegiganten Intels femte største kunde, og står for hele 4,3 prosent av omsetningen deres.

Intel-aksjen falt nærmere 3 prosent på New York-børsen i utvidet handel torsdag.

En talsperson for Google ønsker ifølge nyhetsbyrået ikke å kommentere de angivelige planene, men bekrefter at de aktivt er engasjert i å utforme infrastrukturen ved hjelp av egen maskinvaredesign – på alle nivåer understrekes det – og egen programvare.

Pensjonsfondet for sheriffer i Louisiana har tatt ut søksmål mot IBM, hvor de eier aksjer. Bakgrunnen for søksmålet er at IT-giganten skal ha skadet sine muligheter i det kinesiske markedet, noe som skal ha ført til at over 12 milliarder dollar, 73,4 milliarder kroner, av markedsverdien ble skrelt vekk.

Ifølge søksmålet skal IBM ha lobbet kongressen i USA for å kunne utlevere data om sine kinesiske og øvrige kunder til NSA i bytte mot en beskyttelse av sine immaterielle rettigheter, skriver Reuters. De henviser til søksmålet som er tatt ut i en domstol i Manhattan.

Dette skal ha truet IBMs salgsaktiviteter i Kina, mener saksøkeren, som henviste til NSAs PRISM-program som lar NSA spionere på Kina gjennom teknologiselskap som nettopp IBM. Videre hevder saksøkerne at NSA-avsløringene til Snowden gjorde at kinesiske bedrifter og myndigheter kuttet sine forretningsforbindelser med den amerikanske IT-giganten.

Konsekvensen ble at selskapet leverte svake resultater for tredje kvartal. Salgsinntektene i det kinesiske markedet falt med 22 prosent mens salget av maskinvare i det samme markedet falt med 40 prosent. Etter at resultatene ble kjent falt IBM 6,4 prosent på New York-børsen, tilsvarende 12,9 milliarder dollar i markedsverdi. Det er dette tapet aksjonæren nå prøver å få erstattet.

– Disse anklagene er latterlige og uansvarlige og IBM vil forsvare seg i retten, svarer en IBM-talsperson i en e-post til Reuters.

Brussel (NTB-Anne Marte Vestbakke): Datalagringsdirektivet bryter med borgernes grunnleggende rettigheter, mener en ekspert i EU-domstolen. Det gir Venstre håp om omkamp i Norge.

Datalagringsdirektivet kom på plass i kjølvannet av terrorangrep i både London og Madrid og er et ledd i kampen mot alvorlig kriminalitet i Europa. Men generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen legger nå fram flere innvendinger mot regelverket.

– Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i borgernes grunnleggende rett til personvern, skriver Villalón i sin gjennomgang.

Det er ventet en avgjørelse på en klage mot direktivet i domstolen neste år.

Debatt
Reglene skapte mye debatt i Europa før det kom på plass i EU i 2006 i kjølvannet av terrorangrep i både London og Madrid. Det har vært svært omstridt også i Norge, der det ikke er innført ennå til tross for vedtak i Stortinget.

– Dette styrker meg i troen på at hensynet til personvernet vinner fram, og at datalagringsdirektivet ikke blir innført. Dette gir grunnlag for fortsatt omkamp mot datalagringsdirektivet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Jeg forventer at regjeringen setter implementeringen av direktivet på vent til vi får den endelige dommen fra EU-domstolen, sier justispolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad i KrF og mener Villalóns innvendinger understreker problemene knyttet til personvern i datalagringsdirektivet.

SV-leder Audun Lysbakken har utfordret Fremskrittspartiet til å ta saken opp igjen fra regjeringsposisjon. Frp var imot direktivet da det kom, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har tidligere avvist at det er aktuelt med noen omkamp nå.

Kan misbrukes
Direktivet slår fast at telekomselskaper skal samle og lagre trafikk- og stedsdata i inntil to år. Slik datalagring kan misbrukes, påpeker Villalón i EU-domstolen og viser også til at det er private aktører og ikke myndighetene som samler inn informasjonen.

Han mener det ikke er grunn til å lagre informasjonen i to år. Det må også defineres klarere hvilke mistenkte lovbrudd som kan gi myndighetene tilgang til det lagrede materialet, mener Villalón, som er en av ni rådgivende generaladvokater i EU-domstolen i Luxembourg.

Endring
Direktivet er opprinnelig klaget inn for retten i Irland og Østerrike, og saken er vist videre til EU-domstolen. Det er i den forbindelse generaladvokaten gir sin anbefaling, noe som er vanlig praksis i domstolen.

EU-domstolen skal behandle saken til våren, og dommerne velger da om de vil ta generaladvokatens innspill til følge. Dersom de gjør det, mener Villalón EU-systemet bør få tid til å endre direktivet.

EU-kommisjonen har startet arbeidet med en revidering, men påpeker også at det er mange elementer som skal med i arbeidet videre. Personvern har fått ny oppmerksomhet i Brussel etter flere anklager om amerikansk overvåking i Europa.

– Vi ser fram til rettens avgjørelse neste år, sa Kommisjonens talsperson Michele Cercone til pressen torsdag. (©NTB)

Kommentar: KPMG gjennomførte tidligere i år en bredt anlagt analyse av det nordiske IT-markedet med tanke på graden av tjenesteutsetting, outsourcing, av IT-tjenester.

Mer enn 200 av de største organisasjonene målt etter IT-kostnader ble spurt om en rekke aspekter knyttet til tjenesteutsetting. Dette inkluderer også offentlig sektor og totalt hadde respondentene mer enn 118 milliarder kroner i IT-budsjett.

Respondentene ble spurt om blant annet hvilke leverandører de var fornøyd med – og på hvilken måte. De ble også spurt om hvorfor de vurderer å sette ut IT-tjenester til leverandører.

Rapporten er alt annet enn god lesning for norsk IT-bransje. Vi skiller oss nemlig ut på ett viktig punkt: Hvorfor norske IT-innkjøpere vurderer å øke sin grad av tjenesteutsetting.

Mens 77 prosent svarer kostnadsreduksjoner både i Sverige og Danmark så svarer bare 44 prosent av bedriftene dette i Norge. I Finland er den viktigste årsaken (med 44 prosent av respondentene som svarer ja) finansiell fleksibilitet.

I Norge er den viktigste grunnen til å sette ut IT-tjenester tilgang på kompetanse. Det svarer 67 prosent av respondentene. Økt kvalitet er den nest største driveren: 56 prosent av respondentene har også krysset av for dette som en viktig drivkraft mot bare 23 posent i Sverige og 42 prosent i Danmark og 36 prosent i Finland.

Norske IT-innkjøpere tenker først og fremt på kompetanse når de tar denne type beslutninger – ikke kostnader.

Dette henger kanskje sammen med arbeidsledighet. I Norge var arbeidsledigheten på 3,5 prosent i årets tredje kvartal. I Sverige ble det notert 8,4 prosent arbeidsledighet i april i år.

Mens Norge går som det suser, takket være høy oljepris, har våre naboland utfordringer. Disse utfordringene gjør også at de har mer kapasitet i økonomien – noe som gjør at det kanskje ikke er så vanskelig å skaffe kompetent arbeidskraft. Men rapporter fra Sverige tyder på at det ikke akkurat er smalhans i markedet for IT-kompetanse.

– It-yrkena är de allra hetaste på arbetsmarknaden tillsammans med ingenjörerna. Det är inom dessa områden där jobbchanserna är störst under 2013 men även för de kommande fem till tio åren, sa Arbetsförmedlingens analytiker Håkan Gustavsson til ComputerSweeden i januar i år.

Det er altså ganske stramt i Sverige også.

Kan det være en annen forklaring på at norske bedrifter ser på tjenesteutsetting? At det norske markedet for IT-kompetanse er for stramt fordi vi ikke har tilstrekkelig med kompetanse i forhold til de oppgavene vi skal løse?

Uansett er konsekvensen at norske bedrifter ser til utlandet når de skal løse sine bedriftskritiske utfordringer. Det har vi allerede sett med DNB, som nå har valgt Tata Consultancy Servcies og HCL, begge indiske, som hovedpartnere både innen applikasjonsforvaltning, utvikling og drift.

Men rapporten sier også noe mer. KPMG spurte respondentene om i hvor stor grad de var fornøyd, på generell basis, med et utvalgt tjenesteleverandører. To av de tre øverste plassene gikk til TCS, HCL og Volvo IT. De fikk en rating på henholdsvis 83 prosent (TCS) og 80 prosent. På de tre nederste plassene finner vi norske Evry (54 prosent), danske TDC Dotcom (47 prosent) og fransk-baserte Atos (38 prosent). Både Atea, danske CSC, CGI (tidligere Locica) og Tieto er under snittet (som er 64 prosent).

Trenden er gjennomgående når KPMG-analytikerne har boret seg ned i materien: I kategori etter kategori er det ikke de nordiske aktørene som utmerker seg med høye «karakterer».

IT-bransjen er viktig i Norge. Den er en stor arbeidsgiver, og det er jobber som er lønnsomme både for arbeidstaker og for samfunnet. Sektoren skaper store verdier, men tallene som KPMG presenterer viser at det er store utfordringer for fremtiden i denne bransjen. Det bør bekymre langt opp i regjeringskvartalet.

Rapporten kan du laste ned her (PDF).

Brussel (NTB): Datalagringsdirektivet bryter med rettigheter som ligger til grunn for EU-samarbeidet, mener generaladvokaten i Unionen. Saken skal opp for EU-domstolen neste år.

Det er generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen som kommer med anbefalingen til domstolen, skriver Aftenposten.

– Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, heter det.

– Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern, lyder anbefalingen videre.

Dommerne i EU-domstolen skal behandle saken til våren, og de står fritt til å følge anbefalingen eller å være uenige i den. (©NTB)

Selskapet som sponser Ubuntu-prosjektet, Canonical, har undertegnet den første avtalen med en leverandør av smartmobiler, noe som skal innebære at det vil bli tilbudt telefoner med Ubuntu i løpet av 2014.

Det er Canonical-gründer Mark Shuttleworth selv som forteller dette til CNET News. Han vil foreløpig ikke si noe om hvilket selskap det dreier seg om, men gjør det klart at det dreier seg om mobiler for det øverste markedssegmentet, altså med maskinvare på høyde med de beste.

Ifølge Shuttleworth er selskapet også i seriøse samtaler med i alle fall fire andre aktører som selger telefoner i både u- og i-land, og til både forbrukere og næringsliv.

Shuttleworth har ifølge CNET News store ambisjoner. Han ønsker ikke at Ubuntu bare skal være en liten nisje i et smartmobilmarked med beinhard konkurranse og på nytt et økende antall plattformer.

– Volum er viktig. Vi ønsker å lage ting folk bruker hver dag, sier han.

Tilgangen på applikasjoner vil som alltid være vesentlig for interessen for nye plattformer. Ubuntu for smartmobiler vil kunne kjøre applikasjoner skrevet for Linux-kjernen, men også i en Java-lag som skal ha mye felles med det man finner i Android.

– Vi lover på ingen måte Android-kompatibilitet, men vi gjør det kjempeenkelt for deg å sikte mot begge samtidig, sier Shuttleworth. Han mener at det er mange aktører der ute som ser på Android som et redskap for å gjete brukerne til Googles tjenester, og at disse aktørene ser etter alternativer.

I mange land er også interessen til mobiloperatørene avgjørende. Ifølge Shuttleworth har blant annet Vodafone, 3, EE, KT, SK Telecom, Verizon, Deutsche Telecom, T-Mobile og PT gitt sin tilslutning til Ubuntu på mobilen.

Mange vil nok også være interessert i en smartmobil med mer eller mindre full Linux-funksjonalitet. Men for å bli noe mer enn en nisjeaktør, er det nødvendig å nå ut til langt flere enn bare den harde kjernen av tilhengere.

Ubuntu kan allerede installeres på flere av Googles Nexus-enheter, også nettbrett.

EU-domstolens General Court har avvist en anke fra Cisco angående EU-kommisjonens godkjennelse av Microsofts oppkjøp av Skype.

Allerede i 2012 skal Cisco ha gjort det klart at formålet med klagen ikke først og fremst var å få annullert oppkjøpet. I stedet ønsket Cisco at EU-kommisjonen skulle ha inkludert betingelser for godkjennelsen som i større grad sikrer standardbasert interoperabilitet.

Cisco argumenterte med at de fusjonerte selskapene ville få en så dominerende rolle at interessen for samhandling med konkurrerende løsninger sannsynligvis ikke ville være til stede.

Ifølge en pressemelding EU-kommisjonen bekrefter domstolen at kommisjonen hadde rett i bedømmelsen av at Microsofts oppkjøp av Skype ikke i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse i EØS. Heller ikke utviklingen av innovative produkter og tjenester settes i fare av oppkjøpet.

Det ble også vektlagt at mye av veksten innen dette markedet skjer innen smartmobiler og nettbrett, hvor verken Microsoft eller Skype har noen dominerende posisjon.

Stockholm (NTB-TT): Svenske Försvarets radioanstalt (FRA) samarbeider aktivt med USA om å hacke seg inn på datamaskiner, ifølge SVT.

Samarbeidet fremgår i dokumenter som er lekket av amerikaneren Edward Snowden, rapporterer det svenske TV-programmet Uppdrag granskning.

FRAs tidligere sjef har forklart i nasjonalforsamlingen at den svenske signalovervåkingstjenesten ikke holder på med datainnbrudd og at det i tilfelle ville vært ulovlig.

Forsvarsminister Karin Enström ønsker ikke å kommentere metodene som brukes, men sier hun går ut fra at FRA «akkurat som andre myndigheter følger svensk lovgivning».

Miljöpartiet vil endre loven gjennom å innføre en egen personvernmyndighet hvis partiet kommer i regjering etter valget neste år.

– Vi ser på det som et viktig og passende steg for at Sverige skal styrke sin personvernlovgivning, sier partitalskvinne Åsa Romson.

Partiet ønsker blant annet at det svenske datatilsynet skal kobles til denne funksjonen, samt at den skal knyttes til Riksdagen. (©NTB)

I et lysbilde hentet fra det som skal være en intern NSA-presentasjon opplyses det at NSA har forsynt britiske GCHQ og NSA-teamet TAO (Tailored Access Operations) med blant annet ID-er hentet fra Googles PREF-cookies. Presentasjonen har blitt offentliggjort av Washington Post, som omtaler den i denne saken.

Google bruker PREF-cookien til å huske blant annet hvilket språk ikke-innloggede brukere foretrekker på selskapets søkeside, men slik som hvilken region brukeren befinner seg i. Dette benyttes av Google til å tilby mer relevant informasjon, men kan tydeligvis også utnyttes av amerikansk og britisk etterretning.

Cookien inneholder ikke personlig informasjon, bare en unik identifikator som kan brukes til å gjenkjenne brukerens nettleser fra besøk til besøk. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved selve cookien, bortsett fra Googles svært brede tilstedeværelse på nettet.

Nøyaktig hvordan NSA og partnerne bruker cookien, er ikke oppgitt. Derimot oppgis det at den åpner for «remote exploitation», altså fjernangrep.

Målrettet
Ifølge Washington Post benyttes ikke dette til masseinnsamling av data, men til å spore noen som allerede er under mistanke. Den amerikanske avisen sammenligner dette med måte soldater kan rette en laser mot et mål for å identifisere det for laserstyrte bomber.

Det er heller ikke opplyst hvordan NSA får tilgang til Google-cookiene, men informasjonen blir nødvendigvis sendt over nettet mellom nettleseren og Googles servere. Denne trafikken er nå vanligvis kryptert, men det har ikke alltid vært slik. Dessuten er det kjent at NSA har tappet ukryptert trafikk som sendes mellom Googles datasentraler.

Washington Post skriver at andre dokumenter som avisen har studert indikerer at cookie-informasjon er blant de dataene NSA kan få tilgang til ved hjelp av FISA-kjennelser (Foreign Intelligence Surveillance Act). I så fall har Google ikke bare kunnskap om at det har skjedd, men har også stått for utleveringen av dataene. Men selskapet har ikke lov til å offentliggjøre informasjon om dette.

HAPPYFOOT
Washington Post-artikkelen omtaler også et HAPPYFOOT, et NSA-verktøy som hjelper NSA med å knytte sammen IP-adresse med fysiske posisjoner. Dette baseres på posisjonsdata som blant annet mobilapper henter fra mobilen, enten basert på GPS-informasjon eller beregnet ut fra posisjonen til WLAN-soner og basestasjoner i mobilnett. Applikasjonene, for eksempel kart- eller værapplikasjoner, men også innebygde annonserammeverk, benytter posisjonsdata til å gi brukeren mer relevant innhold. På de fleste mobiler er det mulig å skru av denne posisjonsbestemmelsen.

Google skal ikke ha villet uttale seg om denne saken.