IDC kom i går med et estimat over hvor mange mennesker i verden som har programmeringskunnskaper eller andre IKT-kunnskaper på et profesjonelt nivå.

Analyseselskapet tror at det finnes 18,5 millioner programvareutviklere globalt. Men bare 11 millioner av disse er profesjonelle. 7,5 millioner utvikler kun på hobbybasis.

IDC definerer hobbyutviklere som studenter eller arbeidstakere som er jevnlig er engasjert i utviklingsaktiviteter på siden av deres primære yrke.

I tillegg mener man at det finnes 18 millioner arbeidstakere med opplæring inne drift og administrasjon.

Estimatene er basert på tall fra 90 av de mest utviklede landene i verden.

Ifølge IDC holder 19 prosent av utviklerne, både profesjonelle og amatører, til i USA. Deretter følger Kina med 10 prosent og India med 9,8 prosent.

Av den totale mengden med IT-ansatte, står USA for 22 prosent, fulgt av India med 10,4 prosent og Kina med 7,6 prosent.

– Selv om både antallet utviklere og andre IT-ansatte ventes å vokse i de kommende årene, vil overgangen til levere av IT via nettskytjenester favorisere veksten blant utviklere framfor de andre arbeidstakerne med IKT-kunnskaper, sier Al Hilwa, programdirektør for applikasjonsutviklingsprogramvare hos IDC, i en pressemelding.

IDC mener at gruppen med hobbyutviklere er i sterk endring og av veksten i dette segmentet stor grad skyldes mobilrevolusjonen.

USAs president, Barack Obama, fikk i går besøk av toppledere fra en rekke amerikanske selskaper i IT-, web- og telebransjene. På forhånd ble det fra Obama-administrasjonens side sagt at hovedtema for møtet ville være å finne måter å forbedre funksjonaliteten til det så langt ganske mislykkede nettstedet for helseforsikring, healthcare.gov.

Men gjestene hadde en helt annen agenda.

– Det kommer ikke til å skje. Vi er der for å snakke om NSA, sa en leder i ett av selskapene som var representert under møtet, til The Guardian.

En leder i et annet av selskapene som var representert, omtalte alle andre temaer som perifere.

– Det er kun ett tema som folk virkelig ønsker å diskutere akkurat nå, sa vedkommende. Ifølge The Guardian ville ikke de to navngis i avisen.

– Vi brydde oss virkelig ikke om en PR-vinkling på hvordan administrasjonen forsøker å redde dens interne teknologimareritt angående helsestell, sa en visepresident for et av selskapene til MailOnline.

Også i en offisiell uttalelse fra Det hvite hus nevnes det at overvåkning var blant temaene under møtet.

– […] gruppen diskuterte den nasjonale sikkerheten og de økonomiske følgene av uautoriserte etterretningsavsløringer. Dette var en mulighet for presidenten å lytte til selskapslederne mens vi nærmer oss fullførelsen av vår gjennomgang av signaletterretnings-programmene, som er basert på tilbakemeldinger vi har mottatt fra den private sektoren i de siste ukene og månedene. Presidenten forklarte at han tror på et åpent, fritt og innovativt internett og lyttet til gruppens bekymringer og anbefalinger. Han gjorde det klart at vi vil vurdere deres innspill, sammen med innspill fra andre eksterne interessenter, mens vi fullfører vår gjennomgang av signaletterretnings-programmene, heter det i uttalelsen.

Selskapene som var representert under møtet var Apple, Twitter, Etsy, Netflix, Dropbox, Yahoo, Salesforce, Zynga, Sherpa Global, Comcast, LinkedIn, Facebook, Google, Microsoft og AT&T.

For rett over ett år siden kunne digi.no melde at det norske antivirusselskapet Norman ble delt i to: Norman Safeguard, som selger produkter til privatmarkedet i konkurranse med selskaper som McAfee og Symantec, og Norman Shark. Sistnevnte drev innenfor analyse av skadevare og vern mot dataangrep i bedrifts- og storkundemarkedet.

Nå er denne delen solgt ut av landet, til amerikanske Blue Coat Systems. Selgeren er kapitalfondet FSN Capital, som kjøpte Norman av børs for fire år siden. Det melder Dagens Næringsliv onsdag.

Salgssummen er hemmelig, men ifølge avisens anslag omsetter Norman Shark for rundt 4 millioner dollar og har ca. 50 ansatte på Lysaker og i San Diego.

– Norman Shark er et prosjekt som er for risikofylt til å finansieres videre av eksisterende aksjonærer, sier FSN-partner Ulrik Smith i en kommentar til Dagens Næringsliv. Avisen skriver videre at Norman Shark har blitt tilført 50 millioner kroner i en emisjon for å sikre videre drift.

Håpet er nå at Blue Coat, som er en stor aktør i IT-sikkerhetsmarkedet, vil ha muskler til å utvikle selskapet videre.

Det er oppdaget en horde av Android-baserte telefoner med en ny skadevare døpt «MisoSMS», som stjeler ofrenes tekstmeldinger og videresender dem til kinesiske hackere.

IT-sikkerhetsselskapet FireEye betegner funnet som et av de største og mest avansert mobile botnettene noensinne.

– Skadevaren er del av en serie Android-apper som opptrer som verktøy for systeminnstillinger. I virkeligheten stjeler de brukerens personlige tekstmeldinger og sender dem via epost til Kina, skriver selskapet.

Applikasjonene som seiler under falsk flagg blir ikke navngitt, men har det til felles at de etter installasjonen presenterer seg som «Google Vx».

Det blir ikke oppgitt noe anslag over hvor mange som er rammet, men hovedvekten av ofrene skal være i Sør-Korea.

Et spesielt trekk med MisoSMS er at botnettet blir kontrollert fra web-baserte epostkontoer. Det er avdekket minst 450 slike, som nå skal være deaktivert.

– Angriperne logget seg inn fra Korea og fastlands-Kina, blant annet, for periodisk å lese de stjålne meldingene, forklarer FireEye.

Styremedlem John Thompson i Microsoft oppdaterte i går kveld – tre timer etter vår artikkel Kluss i Microsofts lederjakt – selskapets offisielle blogg med en redegjørelse om jakten på ny toppsjef.

Thompson leder komiteen som skal sikre Microsoft en arvtaker etter Steve Ballmer, som har lovet å trekke seg innen utgangen av august 2014. Han er kjent og respektert innen amerikansk IT-bransje. Thompson hadde 28 år bak seg i IBM da han i 1999 ble toppsjef i Symantec, en stilling han hadde i ti år. Han har hatt viktige verv på nasjonalt nivå, blant annet som medlem av National Infrastructure Advisory Committee fra 2002 og av Financial Crisis Inquiry Commission fra 2009.

Thompson skriver at de startet med en liste på 100 mulige kandidater, snakket med flere titalls og så konsentrerte seg om en gruppe på rundt 20 individer.

Nå er den aktuelle gruppen ytterligere redusert. Thompson skriver at det er gjort «dypere utredning og undersøkelser», og at hele styret er engasjert.

– Vi har god framgang, og jeg venter at arbeidet vil være fullført tidlig i 2014, heter det.

Thompson peker på at Microsoft bare har hatt to toppsjefer siden selskapet ble stiftet for 38 år siden.

Oslo (NTB): Europaminister Vidar Helgesen (H) ser ingen grunn til å ta en ny runde om EUs datalagringsdirektiv.

Generaladvokaten i EU-domstolen anbefaler å erklære dagens versjon av datalagringsdirektivet ulovlig. Saken skal behandles til våren. Regjeringen og statsråd Vidar Helgesen ser ingen grunn til å stille gjennomføringen av direktivet i norsk rett i bero, skriver Bergens Tidende.

– Det foreligger et stortingsvedtak med et klart flertall. Det er et vedtak vi iverksetter. Uttalelsen fra Generaladvokaten i EU-domstolen gjør ikke at vi agerer i noen retning. Uttalelsen ser ut til å dreie seg mer om noen tilpasninger enn om helt fundamentale spørsmål. Vi følger rettsprosessen i domstolen. Dersom det kommer noe banebrytende der, får vi ta stilling til hva som må gjøres. Men så langt har det ikke kommet noe som gjør at vi må ta en ny vurdering, sier Helgesen.

Han vurderer direktivet som viktig for bekjempelse av terror og grov kriminalitet.

– Det vil uansett ikke avtegne seg et annet flertall i Stortinget enn det som var situasjonen i forrige stortingsperiode, sier han med henvisning til at Ap og H sikret flertall da direktivet ble vedtatt i Stortinget i 2011. De to partiene har også i dag flertall. (©NTB)

Mozillas tid som den viktigste utfordreren til Microsoft i nettlesermarkedet for pc-er er kanskje over – alt ettersom hvilke tall man tror på. Derfor har stiftelsen, i likhet med svært mange andre, i større grad rettet blikket mot mobilmarkedet.

I et blogginnlegg oppsummerer Mozilla begivenhetene i året som har gått. På en informasjonsplansje som er vedlagt innlegget, opplyses det at Firefox for pc-er (Windows, Mac og Linux) nå har en halv milliard brukere. Det er ikke oppgitt hvordan Mozilla har kommet fram til dette tallet.

Riktignok gir nok den automatisk oppdateringen av Firefox på flere av plattformene stiften sikrere tall enn tidligere om antallet faktiske og aktivt brukte installasjoner, men brukertall er noe annet enn installasjoner.

Selv om en halv milliard brukere er et anselig tall, utgjør det ikke mer enn omtrent 18 prosent av alle som ifølge ITU har tilgang til Internett.

Mozilla opplyser også at disse 500 millioner Firefox-brukerne i snitt bruker én nettleserutvidelse hver. Støtten for slike utvidelser var blant den funksjonaliteten i Firefox som bidro størst til populariteten, samtidig som at de gjorde det mulig å holde størrelsen på selve nettleseren nede. I dag har de fleste nettlesere langt mer funksjonalitet enn på midten av forrige tiår. De er også betydelig tyngre å drive, men samtidig har pc-ene fått langt mer minne og regnekraft.

Mozilla tilbys også Firefox til Android, hvor nettleseren kan bruke sine egne rendering- og JavaScript-motorer. Ifølge Mozilla har nettleseren blitt lastet mer enn 50 millioner ganger. Nettleseren er leveres forhåndsinstallert på enkelte nettbrett og smartmobiler fra to mindre leverandører.

Under skallet trekker Mozilla først og fremst fram at JavaScript-ytelsen til Firefox har økt betydelig det siste året, men stiftelsen legger også stor vekt på mulighetene ved asm.js og webbaserte spill.

De første smarttelefonene basert på Firefox OS kom på markedet i år. Det dreier seg så langt om tre modeller som selges av fire ulike mobiloperatører i til sammen 14 land. Telenor er blant operatørene som satser på Firefox OS, men ikke i Norge.

Først i november i år kom Mozilla med regnskapstallene for 2012. Disse viser at omsetningen Mozilla Foundation og datterselskapene har økt kraftig, fra 163 til 311 millioner dollar fra 2011 til 2012. Det aller mest stammer fra søkefeltavtaler med blant annet Google, Bing, Yahoo, Yandex, Amazon og eBay. Men det er avtalen med Google som skal være klart mest innbringende.

Oslo (NTB): Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at strålingen fra mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader. Det er konklusjonen fra strålevernmyndighetene i alle de nordiske landene.

Nordiske strålevernmyndigheter konkluderer slik på bakgrunn av den samlede vitenskapelige forskningen som foreligger på dette området.

For befolkningen er eksponeringen fra trådløst nettverk og basestasjoner så svak at det ikke er grunn til å gjøre noe for å redusere eksponeringen ytterligere.

– Forskningen knyttet til mobilbruk har pågått i snart 20 år. Så langt er det ikke noen indikasjoner på at personer som har brukt mobiltelefon i mange år er mer utsatt enn andre, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern.

De nordiske landenes konklusjon er den samme som en norsk ekspertgruppe kom til for et drøyt år siden. Gruppens rapport viste til at det er gjennomført mange studier som har undersøkt effekter av stråling – uten at det er påvist helseskader eller plager. Forskerne har studert forhold som kreftrisiko, effekter på sædceller og foster, hjerte-karsystem, nervesystem, immunsystem, hørsel, balanse og det hormonelle systemet. (©NTB)

Satsingen på programvare for skolesektoren ble i dag kronet med den største kontrakten i selskapets 17-årige historie.

Visma skal de neste åtte årene utvikle og levere et skybasert administrasjonsprogram for videregående skoler i samtlige 19 fylkeskommuner.

Leveransen har som mål å forenkle skolehverdagen, arbeidsprosesser og samhandling i videregående skoler for om lag 350 000 norske elever, lærere og stab ved skolene.

– Verdien på avtalen er på 560 millioner kroner, sier produktdirektør Stian Berg i Visma til digi.no.

Visma har lang erfaring med både lokalt installerte løsninger, og programvare levert som tjenester over nett, også med høyst sensitive personopplysninger. I dette tilfellet blir dataene lagret sentralt i Vismas datasentre på norsk jord.

Kontrakten med interkommunale selskapet Vigo IKS gjelder for leveranse av en nettbasert løsning for skoleadministrasjon kalt Visma FLYT Skole.

Produktet er egenutviklet på toppen av Microsoft-teknologi med .Net og Microsoft SQL i bunnen, forteller Berg.

Funksjonaliteten oppgis å dekke alle kjerneprosesser rundt en elev, inkludert blant annet fravær, opptak, søknader, timeplanlegging og oppfølging av disse tingene for lærere, foreldre og administrasjon.

Gir jobb til 70 utviklere
– Kontrakten gir en helt annen kraft i utviklingen av skoleløsningen vår, som blir laget med ressurser både i Norge og Litauen. Nå blir det først et utviklingsløp fram mot 1. juni 2015 da første release for videregående skole skal være klar, sier produktdirektør Berg til digi.no.

Piloten går i ett fylke fra sommeren 2015, men ennå vil det da gå en god stund før løsningen skal være tatt i bruk i hele landet.

– I løpet av 2017 skal alle være oppkoblet. Rekkefølgen og den rent praktiske utrullingen er ikke endelig planlagt, sier Stian Berg.

Ærefrykt
Ifølge ham har anbudsrunden krevd en formidabel innsats, der hele Visma-konsernet har stått på. Når den endelig beslutningen gikk deres vei, var det et stort øyeblikk, forteller produktdirektøren.

– Så går det raskt over i en slags ærefrykt for at vi nå skal rigge et prosjekt og komme i gang.

Oppdraget vil bare på utviklingssiden gi arbeid til mellom 60-70 ansatte i minst fire år fremover. Så vil det være støttefunksjoner utover det. Avtalen med de 19 fylkeskommunene løper frem til og med 2021.