Evry fikk fornyet tillit


Evry har vunnet kontrakten om å drifte stormaskin-miljøet til DNB. Dermed beholder den norske IT-kjempen noe av oppgavene etter at indiske HCL stakk av med IT-driftsavtalen til storbanken tidligere i høst.

Etter det digi.no kjenner til var Evry storfavoritt til å levere stormaskin-drift, etter at DNB valgte å splitte driftsavtalene sine i to separate deler: Generell IT-drift og stormaskin. Indiske HCL bydde også på denne avtalen, men via en partner. I tillegg til HCL var også danskbaserte CSC inne i anbudsprosessen.

Det er Evry som i dag har avtalen om stormaskin-drift, og et tap av denne kontrakten ville vært et stort nederlag for selskapet. At de beholder noen driftsoppgaver for tidligere storkunde DNB vil også være viktig for selskapet.

900 millioner
Intensjonsavtalen løper over fem år og har en samlet verdi på 900 millioner kroner. Ifølge Evry er dette den største avtalen i sitt slag som er inngått på mange år i Norge. Dette kommer i tillegg til 2 milliarder kroner som Evry forventer at DNB vil betale de neste årene for å flytte sin IT-infrastruktur til et eget datasenter og til en ny leverandør.

– Gjennom denne avtalen med DNB befester Evry sin ledende posisjon i det nordiske markedet for stormaskintjenester. Evry blir en av to hovedleverandører av driftstjenester til DNB, og banken forblir en av Evrys største kunder, sier Evry-sjef Terje Mjøs i en pressemelding.

At DNB gir Evry fornyet tillit på stormaskin er et solid «plaster på såret» for selskapet etter at storbanken valgte å sette den generelle IT-driften ut til indiske HCL. At Evry tapte denne kontrakten medfører at 300 årsverk, inkludert underleverandører, kan bli berørt av kutt.

Stor omveltning
Banken har brukt 2013 på å gjennomgå hele IT-driften og har ryddet betydelig opp blant leverandørene. Tidligere i år ble det kjent at Tata Consultancy Services vant kontrakten om applikasjonsutvikling- og forvaltning. Storbanken bestemte seg også for å leie plass i et eget datasenter, og flytter dermed samtlige av sine servere og lagringsenheter fra Evrys datasentre til Green Mountains anlegg utenfor Stavanger.

– Målet med denne prosessen har vært å få på plass avtaler som sikrer stabil og effektiv drift, slik at kundene våre hver dag skal få en god opplevelse når de bruker banken. Kvalitet i leveransene betyr svært mye for oss, og vi er derfor tilfreds med avtalen vi har fått med Evry på stormaskin. Avtalen har samtidig sterke insentiver for å sikre kvalitet i leveransene til DNB, sier storbankens IT-direktør Liv Fiksdahl i en pressemelding.

– De nye driftsavtalene er en del av et større arbeid i DNB for å rydde opp i IT-infrastruktur og –systemer, og strømlinjeforme prosesser i større grad. Det legges ned mye arbeid i konsernets IT-organisasjon for å rigge banken for fremtiden, både gjennom god stabilitet på tjenestene og høy innovasjonstakt. Allerede ser vi resultater av arbeidet, og vi har nå bedre driftskvalitet enn på lenge, avslutter Fiksdahl.

– Vil bli faset ut
Meglerhuset Arctic Securities skriver i et notat til sine kunder at dette var ventet, men at det like fullt er en stor lettelse for Evry.

– Investorer bør være oppmerksom på at stormaskin er en gammel teknologisk standard som vil fases ut over tid, noe som kan ha dempet konkurransen om denne kontrakten, skriver analytiker Per Gunnar Nordahl.

Det skal også tillegges at avtalen som er inngått mellom DNB og Evry er en intensjonsavtale. En endelig avtale vil bli signert i løpet av første kvartal, etter at de siste detaljene er spikret. Driftsavtalen vil løpe fra 1. april 2014.

Det snur hos Oracle


Oracle leverte bedre tall enn ventet for regnskapsårets andre kvartal som ble avsluttet 30. november.

Med standardjusteringer var nettoresultatet per aksje 0,69 dollar. Analytikerne hadde ventet 0,67 dollar. Omsetningen nådde 9,3 milliarder dollar, to prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Analytikerne hadde ventet 9,2 milliarder.

Bedre utsikter enn ventet for tredje kvartal bidro til å skyve aksjekursen opp. Finansdirektør Safra Catz tallfestet disse til en omsetning mellom 9,2 milliarder dollar og 9,6 milliarder, altså en økning på mellom 3 og 7 prosent, og et nettoresultat per aksje mellom 0,68 dollar og 0,72 dollar. Analytikerne hadde sett for seg 9,35 milliarder dollar i omsetningsprognose og et ventet nettoresultat på 0,70 dollar per aksje.

Consensus blant analytikere – se uttalelser til Bloomberg, Wall Street Journal og Reuters – er at kvartalstallene gir grunn til lettelse og at Oracle ser ut til å være i ferd med å snu etter flere skuffende kvartaler. På lengre sikt ventes akselerert vekst, særlig knyttet til etterspørsel for nettskyvarianten av databasen, Oracle 12c.

I forrige kvartal falt maskinvareomsetningen med 14 prosent. I andre kvartal er fallet kraftig bremset, til 3 prosent. Oracle er i ferd med å fase ut industristandard servere til fordel til spesialiserte maskiner ferdig lastet med Oracle-programvare. Ifølge Oracle-president Mark Hurd opplever Exadata, Exalogc og Exalytics tosifret vekst, mens Sparc SuperCluster og Big Data Appliance opplever tresifret vekst. I inneværende kvartal venter Oracle at maskinvareomsetningen øker: Det offisielle prognoseintervallet går fra ned 1 prosent til opp 9 prosent.

Innen programvare slår Oracle-regnskapet sammen abonnementsinntekter og nylisenssalg: Kategorien er uendret fra i fjor, 2,38 milliarder dollar. Lisenssoppdateringer og programvaresupport – Oracles største inntektspost, er opp 6 prosent til 6,9 milliarder dollar. Finansdirektør Catz sier posten for abonnementsinntekter og nylisenssalg vil vokse med mellom 2 og 12 prosent i inneværende kvartal.

Oracles toppsjef Larry Ellison sier nettskysatsingen nå er en milliardforretning (i dollar), og at ordrene vokste med 35 prosent i andre kvartal. Abonnementstjenestene som vokser raskest er Fusion Human Capital Management og Fusion Salesforce Automation.

Det frem av regnskapet at Oracle har 4600 flere ansatte nå enn for et år siden. Brorparten av økningen, 3500, er i Amerika. Ellison forteller at Oracle har hyrt inn store mengder selgere for å selge nettskyprodukter. Det er etablert egne grupper blant disse som har spesialisert seg på å danke ut utvalgte konkurrenter. En gruppe konsentrerer seg om Salesforce.com, en annen om Workday, en tredje om SAP.

Nettskysatsingen til Oracle omfatter også infrastrukturtjenester, i konkurranse mot Amazon, Rackspace og Microsoft. Ellison lover «aggressiv konkurranse» på pris.

– Hevnangrep mot Kinas sentralbank


Verdien på den krypto-baserte nettvalutaen falt tungt etter at Kina begynte å nekte finansinstitusjoner å handle med bitcoin.

Etter å ha brutt 1000-dollars merket i slutten av november har kursen for det virtuelle betalingsmiddelet svingt voldsomt.

Kursen mot kinesiske yuan falt 46 prosent mandag på markedsplassen BT China, og er ned 70 prosent på den rivaliserende bitcoin-børsen FXBTC.com siden toppnoteringen forrige måned, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det skal ha fått sinte tilhengere av nettvalutaen til å ramme nettsidene til den kinesiske sentralbanken med såkalt tjenestenektangrep (distributed denial of service, DDoS), skriver The Register.

Også sentralbankens Weibo-konto, som er Kinas svar på mikrobloggtjenesten Twitter, fikk unngjelde i rene hevnangrep onsdag, ifølge den kinesiske nyhetstjenesten 163.com.

På en av de mest kjente plattformene, Mtgox, er én bitcoin i skrivende stund verdt 600 dollar.

Nødvendig forandring for norsk IT-bransje


DEBATT: I kommentarartikkelen Skumle tall for norsk IT-bransje står det at ”det er store utfordringer for fremtiden” i den norske IT-bransjen. Dette begrunnes med at stadig flere norske virksomheter setter ut oppgaver som applikasjonsforvaltning og IT drift til lavkostland som India. En undersøkelse fra KPMG konkluderte nylig med at kundene er fornøyd med leveransene.

Denne nye trenden blir sett på som en trussel fordi at «norske arbeidsplasser forsvinner til India.» Jeg mener at dette heller utgjør en kjærkommen løsning på en stor utfordring, nemlig mangel på lokal IT kompetanse.

Dette med tjenesteutsetting er ikke noe nytt. Flere IT drifts- og forvaltningsoppgaver er så standardiserte at eksterne leverandører med fordel kan ta over også disse. Dette kan frigjøre kapasitet til andre arbeidsoppgaver som nå hoper seg opp. Ikke minst i offentlig sektor som har vært trege til å omfavne denne muligheten til å øke leveransekapasiteten.


Ola Furu er adm. direktør i CapGemini Norge.

Oppgavene står i kø
Det er store oppgaver på kø i det offentlige – og noen av disse er listet under:
Generelle forbedringer:

  • Digitalisering og tilhørende fornying av IT plattformer: for eksempel NAVs MOD prosjekt)
  • Prosessendringer for å sette «innbyggeren i sentrum»: Norge kommer langt ned på EUs årlige rangering av europeiske lands modenhet innen elektronisk forvaltning.
  • Borgersentriske løsninger er en forutsetning for å innta den lederposisjon vi ønsker
    Sikkerhet for innbyggerne

Beredskap, Helse, Smart energi osv.

25. oktober annonserte NAV at «moderniseringsprogrammet (MOD) dimensjoneres ned med umiddelbar virkning». Arbeidet med å modernisere IT plattformen viste seg å være mer komplekst enn først ventet, og derfor ble den opprinnelige oppskriften på Uførereformen (å utvikle løsningen fra bunnen av) droppet. I stedet skal man kopiere Pensjonsløsningen.

Privat næringsliv har gått foran og mange løser kompetanseutfordringen ved å sette ut noen av arbeidsoppgavene til India – mens det offentlige altså har viktige prosjekter liggende i kø.

Skaffe økt kapasitet
Innovasjon seiler opp som et viktig tema for norske virksomheter, og er også viet plass i KPMG undersøkelsen. Innovasjon i drift og forvaltning (LEAN, osv.) bør man forvente at disse leverandørene med leveranseapparat i India er gode på (enten de er globale eller indiske), men oppgaver som krever mer lokalkompetanse vil i de fleste tilfeller bli løst best av virksomheter med sterk norsk tilstedeværelse.

Dersom vi får frigjort lokale ressurser kan disse løftes høyere opp i verdikjeden hvor også det som er sær-norsk blir mer viktig, for eksempel realiseringen av regjeringens digitale agenda.

Hvis det offentlige i Norge også åpner øynene for mulighetene som ligger her, og IT-bransjen viser vilje og evne til omstilling – så ser det altså lyst ut både for norsk IT bransje og for oss som bor i et land som har satt seg som mål å være en av verdens ledende nasjoner på elektronisk forvaltning innen 2020.

15 millioner filmer lastet ned ulovlig i år


Oslo (NTB): Nordmenn er storforbrukere av piratkopiert film, TV-serier og musikk. En fersk undersøkelse beregner at vi lastet ned 15 millioner filmer ulovlig i år.

Ulovlig nedlasting av filmer, TV-serier og musikk truer fremtiden til delen av norsk kultur som kan distribueres digitalt, mener Norsk Videogramforening (NVF).

Generalsekretær Willy Johansen i NVF mener en fersk undersøkelse dokumenterer problemet, skriver Teknisk Ukeblad.

I undersøkelsen er det beregnet at vi lastet ned 15 millioner filmer, 35-40 millioner enkeltstående episoder av TV-serier og 8-10 millioner hele sesonger av TV-serier i 2013. Estimatene er basert på en skandinavisk undersøkelse der flere tusen personer i hvert land i alderen mellom 15 og 65 år er spurt om nedlastingsvaner.

Norge ligger på andreplass i Skandinavia når det gjelder ulovlig nedlasting, etter Sverige.

– Det er formidable tall. Det er dessverre tilgangen til The Pirate Bay som gjør utslag, mener Johansen.

I Finland og Danmark er internettilbyderen blitt pålagt å blokkere Pirate Bay.

– Resultatet er at nedlasting av ulovlig kopiert innhold er gått ned med 70 prosent i Finland, sier Johansen.

– Vi skjønner at vi ikke får salg av 15 millioner filmer over natten dersom tilgangen til Pirate Bay blokkeres i Norge. Men kanskje vi kunne fått til et salg tilsvarende 20 prosent av dette, sier han. (©NTB)

– Facebook har villedet investorer


New York (NTB-Reuters): Facebook, selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg og flere amerikanske banker anklages for å ha villedet investorer. En dommer i New York åpner nå for en rettssak bygd på denne anklagen.

Facebook satte fram uriktige opplysninger om sin økonomiske tilstand, før selskapet gikk på børs i fjor, blir det hevdet. I en avgjørelse som ble kunngjort onsdag gir dommer Robert Sweet i rettsdistriktet Manhattan i New York ordre om at påstanden skal prøves for retten.

Investorene har blant annet hevdet at Zuckerberg og Facebook ikke offentliggjorde interne prognoser som viste at endrede brukervaner kunne gi reduserte inntekter. Flere titall banker er også innblandet i saken, skriver nyhetsbyrået Reuters. (©NTB)

Vil stramme inn amerikanske spiontjenester


Washington (NTB-Reuters-DPA): Et uavhengig utvalg, oppnevnt av USAs president Barack Obama, anbefaler en stopp i masseovervåking av telefontrafikk.

Utvalget anbefaler videre at man henter rettslige kjennelser før overvåking av telefon- og datatrafikk, skriver New York Times.

– Vi ser ikke behovet for at myndighetene lagrer disse opplysningene, sier Richard Clarke i panelet.

NSA-sjef, general Keith Alexander, forsvarer innsamlingen av såkalt metadata. Han sier det er den eneste måten etterretningstjenesten kan sette sammen puslebitene som er nødvendig for å forsvare landet.

Utlendinger
I en 300 sider lang rapport som Det hvite hus offentliggjorde onsdag, anbefaler utvalget også at overvåking av utenlandske ledere kun bør skje etter en streng vurdering som veier økonomiske og politiske kostnader av om aktiviteten blir kjent. En slik avgjørelse bør oppfylle fem vilkår og bør gjøres av presidenten og dens rådgivere, ikke av overvåkingstjenesten selv, heter det.

Utvalget bak rapporten består av fire eksperter på overvåking og juss. Ekspertene mener at det også bør være begrensninger i overvåkingen av vanlige folk i andre land og en bredere rettslig kontroll av etterretningstjenestene.
Merkel-avlytting

USAs president Barack Obama hadde onsdag et møte med ekspertene om rapporten. Utvalget ble satt sammen etter at det tidligere i år ble avslørt at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA drev omfattende overvåking over hele verden.

Blant annet ble den tyske statsministeren Angela Merkels mobiltelefon avlyttet. Også Brasils president Dilma Rousseff ble spionert på. Begge avsløringene skapte sterke reaksjoner. I en telefonsamtale sammenlignet en rasende Merkel NSA med det tyske tidligere hemmelige politiet Stasi, skriver The Guardian.

Kampfly
Brasils president avlyste et planlagt statsbesøk til USA etter avsløringene. Og onsdag kunngjorde regjeringen at landet skal kjøpe 36 svenske kampfly av typen Gripen. Avlyttingen av Rousseff var spikeren i kista for Boeings sjanser.

– NSA-problemet ødela amerikanernes muligheter, sier en kilde i den brasilianske regjeringen.

Informasjon om aktiviteten ble kjent etter at den spionsiktede varsleren Edward Snowden hadde lekket dokumenter om NSAs virksomhet. Dette vakte harme både innad i USA og blant allierte land.

Det gjenstår å se hvor mange av utvalgets 46 anbefalinger som blir gjennomført av presidenten og Kongressen. Men Obama vil trolig like over jul ta en beslutning om endringer i etterretningsapparatet. Beslutningene vil bli kunngjort i en tale presidenten skal holde til det amerikanske folket i januar. (©NTB)

Denne kjører Chrome OS


Chrome OS som er Googles operativsystem basert på nettleseren med samme navn har til nå i hovedsak vært levert på rimelige bærbare pc-er.

LG tar nå i bruk plattformen i en stasjonær arbeidsstasjon.

Produktet som kombinerer Chrome og pc er døpt Chromebase og vises frem på forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas neste måned.

Alt-i-ett-maskinen består av en 21,5-tommers skjerm med 1920×1080 piksler, en ikke nærmere angitt Intel-prosessor av typen Celeron, 2 gigabyte minne og 16 gigabyte SSD-lagring.

Foruten medfølgende mus, høyttalere, integrert webkamera, nettverk- og USB-porter, så er maskinen også utstyrt med HDMI-inngang.

Chromebase kan med andre ord også anvendes som ordinær skjerm koblet mot en kraftigere maskin.

Hva maskinen vil koste er foreløpig ikke kjent.

Fedora har fått full ARM-støtte


I november 2003 kom den første utgaven av Linux-distribusjonen Fedora, som da på mange måter var en erstatning for Red Hat Linux, som ble tilbudt gratis. Men Fedora har også hele tiden vært distribusjonen Red Hat har brukt til å teste ut ny teknologi. Fedora er derfor ikke så egnet for dem som prøver Linux for første gang.

I går kom Fedora 20. Nye versjoner av operativsystemet gis vanligvis ut to ganger årlig, men noen ganger fører forsinkelser til at høstutgaven først kommer etter nyttår. For eksempel ble Fedora 18 gitt ut den 15. januar i år, noe som betyr at Fedora 20, som også ble betydelig forsinket, er prosjektet tredje utgivelse i år.

Med så hyppige utgivelser er det begrenset hvor mange nyheter som er inkludert, bortsett fra nye utgaver av mange av de velkjente programvarepakkene.

Den virkelig store nyhet med Fedora 20 er at ARM nå anses som en primær arkitektur på lik linje med x86 og x86-64. ARM-utgaven skal dermed få like stor oppmerksomhet i prosjektet som de Intel-baserte arkitekturene. Mange aktører utforsker bruken av ARM i blant annet servere, og ellers brukes ARM stort sett i alle andre datamaskiner enn i vanlige pc-er.

Nytt er også eksperimentell støtte for å bruke SSD-er som transparente mellomlagre for harddisker, noe som kan kombinere SSD-ene hastighet med harddiskenes billige lagringsplass. Tilsynelatende er dette en løsning som ikke avhenger av spesiell støtte fra maskinvaren i systemet.

Det loves også betydelige forbedringer knyttet til virtualisering og nettsky-utrulling. Mer informasjon om dette og de øvrige nyhetene i Fedora 20 finnes her.

Hack deg til jobb


Nettportalen Scandinavia Online (SOL) skal fornye seg, men synes det er vanskelig å fylle tre ledige stillinger som backend- og frontend-utviklere.

For å skape litt blest om muligheten tar de kun imot jobbsøknadene gjennom et programmeringsgrensesnitt (API).

«Send en søknad til oss via et API-kall til http://jobb.sol.no/apply» heter det i utlysningen som bare er lagt ut på egne nettsider, samt på LinkedIn.

– Markedet er så stramt at vi er nødt til å gå nye veier, forklarer Geir Wiksén, som selv begynner i stillingen som teknologidirektør i SOL over nyttår.

Poenget med det utradisjonelle påfunnet er også å sile ut iallefall noen av de kvalifikasjonene selskapet er på leting etter.


Geir Wiksén er ny teknologidirektør i SOL fra nyttår.

– Har dere problemer med å få tak i kvalifiserte folk?

– Ja, det er veldig vanskelig. Først og fremst i Oslo-området, og særlig for oss som ikke driver konsulentselskap er det vanskelig å få tak i folk.

Dessuten er arbeidsledigheten i tillegg så lav at de som er interessert i å flytte på seg blir spammet ned av rekrutteringsbyråene, sier Wiksén.

Når SOL ikke kan matche konsulentlønna, kan de likevel friste med muligheten til å bli sentral i fornyingen av et av landets mest besøkte nettsteder.

– Her vil man få virkelig innflytelse på å gjøre et produkt bedre over tid. I motsetning til konsulentbransjen, hvor det ofte er kjapt inn for å lage et eller annet og så raskt ut igjen.

Vil bli mer innovative
Stillingsannonsen er relativt åpen, men retter seg mot de som synes rammeverk som Node.js, Angular.js, REST og HTML5 er kult å jobbe med.

I dag bruker de mest PHP og Java. De har ingen planer om å skrive om plattformen, men ønsker å ta i bruk nye rammeverk for å skru opp innovasjonstakten. Wiksén lover at portalen skal fornye seg både teknologisk og på andre måter til neste år.

– Nå har jeg ikke begynt ennå, men vi skal bygge om SOL fra en portal til en moderne nyhetsaggregator som samler innhold fra tusenvis av kilder og gir brukeren det beste nyhetsoverblikket. Samtidig har vi lyst til å bli litt mer spennende på teknologi, sier den påtroppende direktøren som ved nyttår forlater tilsvarende stilling i programvarehuset Fronter.

(Vi gjør oppmerksom på at Aller Media, som eier DB Medialab og dermed digi.no, også eier 49,9 prosent av aksjene i SOL.)