Responsys ble etablert i 1998 for å tilby digitale verktøy til å styre kundeopplevelser. Selskapet har samlet sine tjenester i det de kaller «Responsys Interact Marketing Cloud». De opplever sterk vekst – omsetningen økte over 25 prosent på årsbasis i tredje kvartal – men har gjort opp de to siste kvartalene med tap. Årsomsetningen er i underkant av 200 millioner dollar.

Fredag kunngjorde Oracle at de har avtalt å kjøpe Responsys for 1,5 milliarder dollar. Pressemelding og ytterligere detaljer er lagt ut på egne nettsider: Oracle buys Responsys.

Skytjenestene til Responsys skal levere «riktig markedsføring» til brukernes kunder, gjennom kanaler som e-post, mobil (for eksempel tekstmeldinger), sosiale medier, digitale skilter og web.

Meldinger og utspill «automatiseres, individualiseres og koordineres», i interaktiv markedsføring i alle kanaler «i massiv skala».

Responsys-tjenestene skal integreres i Oracles egne skytjenester for kundeopplevelse, «Customer Experience Cloud», hvori opptatt «Oracle Marketing Cloud».

Poenget her er at Oracle har konsentrert seg om markedsføring fra bedrift til bedrift, mens Responsys-løsningen dreier seg om markedsføring mot forbrukere.

Kjøpet av Responsys gjør med andre ord Oracle i stand til å tilby en enhetlig plattform for interaktiv markedsføring og styring av kundeopplevelser i alle kanaler, overfor både bedrifter og forbrukere.

Transaksjonen ventes gjennomført i løpet av første halvdel av 2014. Fram til da skal Responsys drives som uavhengig selskap. Avtalen gir Responsys anledning til å ta i mot konkurrerende bud.

Børsresponsens på avtalen tyder på at mange tror på en budrunde for Responsys. Oracles tilbud er verdt 27 dollar per aksje: 1,5 milliarder dollar er nesten 400 millioner dollar over selskaps markedsverdi da avtalen ble kjent. Responsys-aksjen føk så opp til 27,40 dollar. Observatører tror Oracles erkerival SAP har snust på Responsys, og det spekuleres i at de vil fremme et eget bud.

Responsys har i dag 450 kunder, hvorav Lego, LinkedIn, Nordstrom, Southwest Airlines og United Healthcare. Blant stjernereferansene deres er bilutleieren Dollar Thrifty Automotive Group: De skal ha økt andelen kunder som hentet sine biler til avtalt tid med 22 prosent som følge av «Interact Marketing Cloud».

Tidligere er to Responsys-konkurrenter snappet opp av Oracle-konkurrenter: I juli fullførte Salesforce.com sitt 2,6 milliarder dollar kjøp av ExactTarget, mens Adobe fullførte sitt 617 millioner dollar kjøp av Neolane. ExactTarget er langt større enn Responsys: De har 6000 kunder, hvorav Coca-Cola, Gap og Nike.

Det gjenstår minst én stor leverandør av skybasert markedsføringsverktøy: Marketo. I omsetning er de jevnstore med Responsys, men de opplever kraftigere vekst, over 65 prosent på årsbasis i siste kvartal. Oracles kjøp av Responsys sendte Marketo-aksjen opp 11 prosent.

Forrester Research-analytiker Rob Brosnan sier til Wall Street Journal at markedsføring vil bli «den klart største slagmarken for teknologitjenester det kommende tiåret».

FBR Capital Markets-analytiker Daniel Ives sier noe av det samme til Bloomberg: «Markedsautomasjon er blant nettskyens store vekstområder.» Han tror Marketo ligger an til å bli kjøpt av enten SAP eller Netsuite, en Oracle-konkurrent der Oracle-sjef Larry Ellison har en stor investering.

EU-kommisjonen godtar heller ikke Googles andre tilbud om forlik i forbindelse med antitrust-granskningen som kommisjonen gjennomfører mot selskapets søketjeneste. Dette fortalte kommisjonens kommissær med ansvar for konkurranse, Joaquín Almunia, under et intervju med spansk radio i forrige uke. Det er Financial Times som skriver dette.

I radiointervjuet sa Almunia at Googles tilbud om å gi resultater fra konkurrerende, vertikale søketjenester en mer synlig plassering i Googles egne resultater, ikke eliminerer EU-kommisjonens bekymringer angående konkurranseforholdene i søkemarkedet. En høringsrunde blant Googles egentlige motparter i saken – i stor grad en rekke mindre og ofte spesialiserte søketjenester, hvorav mange er medlemmer av lobbyorganisasjonene FairSearch og Icomp – har ifølge Almunia vist at konkurrentene i stor grad er misfornøyde med det Google har tilbudt.

Men mens konkurrentene mener at Google tilbyr for lite, er det mange i Google som stiller spørsmål ved omfanget av de endringene som allerede har blitt tilbudt. Dette skrev Kent Walker, juridisk sjef i Google, i et blogginnlegg i slutten av november.

Walker begrunner forliksforslagene med at selskapets ledelse ikke ønsker å bruke et tiår på kjempe om disse spørsmålene. For dersom selskapet ikke snart kommer med et forliksforslag som Almunia og hans stab kan godta, er en formell tiltale mot Google sannsynlig. Da vil saken bli behandlet i rettssystemet i EU, noe som trolig vil ta mange år. Det er lite sannsynlig at noen av partene er tjent med en slik utvikling.

– For øyeblikket er det lite tid som gjenstår, men ballen er på Googles banehalvdel, sa Almunia til spansk radio.

– Men innen kort tid vil ballen være her, og det vil være tidspunktet for å ta avgjørelser.

Dette kan tolkes som at Almunia gir Google en tredje mulighet til å komme med et tredje forslag til forlik. Men skal det føre fram, må Google strekke seg betydelig lenger, eller gå i en helt annen retning, enn det selskapet har gjort til nå. Spørsmålet er om selskapet er villig til å gjøre dette. I en rettssak risikerer Google en milliardbot og å bli instruert til å gjøre endringer. Men utfallet av en rettssak kan også bli at Google frikjennes.

Apple kunngjorde søndag at selskapet har inngått en flerårig avtale med verdens største mobiloperatør, China Mobile, om salgs av iPhone i Kina. China Mobile har mer enn 700 millioner mobilkunder.

Ifølge avtalen skal iPhone 5s og 5c selges gjennom butikkene til både China Mobile og Apple i Kina. Kinesiske kunder skal kunne forhåndsbestille den allerede fra onsdag denne uken.

– Kina er et ekstremt viktig marked for Apple, og vårt partnerskap med China Mobile gir oss muligheten til å tilby iPhone til kundene av verdens største operatør, sier Apple-sjef Tim Cook i en pressemelding.

– iPhone-kunder i Kina er en entusiastisk og raskt voksende gruppe, og vi kan ikke tenke oss en bedre måte å ønske velkommen det kinesiske nyåret enn å legge en iPhone i hendene på enhver China Mobile-kunde som ønsker en, sier Cook.

Det kinesiske smartmobilmarkedet er enormt, men domineres i dag av relativt billige Android-telefoner produsert av kinesiske leverandører. Ifølge Gartner var Samsung det eneste ikke-kinesiske selskapet som i forrige kvartal var inne på topp ti-listen i Kina.

Apple har foreløpig ikke oppgitt hva de to nyeste iPhone-modellene vil koste i Kina.

China Mobile satser tungt på den kinesiske TD-LTE-teknologi (4G) og skal innen utgangen av 2014 ha rullet ut mer enn en halv millioner 4G basestasjoner, noe som skal dekke drøyt 340 kinesiske byer. Selskapets mobilnett består allerede av mer enn 1,2 millioner basestasjoner, men dette inkluderer også GSM og TD-SCDMA (3G). I tillegg eier China Mobile mer enn 4,2 millioner WLAN-soner.

Forskere ved Tel Aviv University og Weizman Institute of Science har publisert en rapport der de påviser hvordan RSA-krypteringsnøkler på 4096 kan gjenvinnes ved å analysere støyen fra en pc som dekrypterer innkommende e-post: RSA Key Extraction via Low-Bandwidth Acoustic Cryptanalysis (pdf, 57 sider).

De tre forskerne bak rapporten, Adi Shamir (kjent som «S» i RSA), Daniel Genkin og Eran Tromer, har i mange år arbeidet med å påvise sammenhenger mellom det pc-en kjører av programvare, og det den lager av støy, både ultralyd og i det hørbare området. I 2004 påviste de hvordan de kunne bruke pc-støy til å identifisere kjente RSA-nøkler. De siste årene har gått til å finne ut av hvordan pc-støy kan analyseres med tanke på å rekonstruere ukjente RSA-nøkler.

Støyanalyse til å knekke kryptering har en lang tradisjon.

I boka Spycatcher fra 1987, forteller Peter Wright hvordan britisk etterretning la grunnlaget for å dekryptere meldinger mellom Egypts regjering og ambassaden i London: De avlyttet ambassadens telefoner, og kunne telle klikkene da ambassadens folk innstilte sin Hagelin-krypteringsmaskin.

Delvis degraderte dokumenter fra den amerikanske etterretningstjenesten NSA viser at de har arbeidet med liknende metoder i hvert fall siden 1970.

Gitt at NSA har satt seg som mål å bli verdens fremste miljø for kryptografi og dekryptering (se artikkelen Må kunne knekke all kryptering) er det grunn til å tro at de har tilsvarende prosjekter som Shamir, Genkin og Tromer.

Metoden som forskerne har utviklet, går ut på å analysere lydopptak fra en pc som løpende dekrypterer innkommende e-postmeldinger.

Meldingene er svært spesielt utformet, men ifølge forskerne kan de lett kamufleres og framstå som vanlig spam, slik at de ikke vekker mistanke. Med spesielt utstyrte mikrofoner kan lydopptakene gjøres på en avstand på opptil fire meter. Forskerne påviser at de også kan gjøres fra en smartmobil plassert rett ved pc-en. I forsøkene er ulike typer bærbare pc-er brukt.

Selve lydanalysen er svært krevende. Den gjøres selvfølgelig via programvare. Under forsøkene er algoritmene blitt gradvis forfinet slik at dekrypteringen framstår som forholdsvis enkel. E-postmeldingene tvinger pc-ens dekrypteringsalgoritme inn i spesielle sløyfer slik at hver bit i nøkkelen kan knyttes til avgrensede og identifiserbare støysekvenser på noen hundre millisekunder.

I forsøket mottok pc-ene e-post gjennom Mozilla-klienten Thunderbird, utvidet med Enigmail, en utbredt «plugin» som anvender GNU Privacy Guard (GnuPG), en implementasjon av standarden OpenPGP.

Enigmail er en brukervennlig løsning for å signere og kryptere e-post. I et typisk oppsett dekrypteres innkommende e-post automatisk.

Som i all e-postkryptering har brukeren en offentlig nøkkel og en hemmelig nøkkel. Meldinger kryptert med den offentlige nøkkelen kan bare dekrypteres med den hemmelige nøkkelen. Utfordringen for uvedkommende som vil lese brukerens innkommende e-post, er følgelig å gjenvinne den hemmelige nøkkelen.

Forskerne påviser altså at denne hemmelige nøkkelen kan gjenvinnes ved å sende brukeren e-post og gjøre lydopptak under dekrypteringen. Når metoden er utviklet, kan hele prosessen kan pakkes inn i en eller flere hensiktsmessige «apper». Det kreves ikke annet utstyr enn smartmobil og pc.

La oss si du er på et møte og at du er interessert i å lese e-posten til en av de andre deltakerne. Du sørger for å plassere en smartmobil nær vedkommendes pc. I løpet av møtet har du tilstrekkelig med lydopptak til å gjenvinne den hemmelige delen av RSA-nøkkelen. Et alternativ er at du i stedet for smartmobil, bruker din egen pc til å gjøre lydopptaket.

Man kan også tenke seg å lure lydopptakk-appen inn i offerets egen mobiltelefon eller pc. Eller man kan ty til en kamuflert spesialmikrofon. Overføringen av opptaket kan skje i sanntid eller i bolk, avhengig hva som er mest hensiktsmessig.

Sikkerhetsbevisste brukere har ulike metoder for å verne pc-er mot å tappes for informasjon. Disse metodene har det til felles at de ikke gjør noe med pc-støyen.

Faraday-bur – brukt i såkalte Tempest-løsninger – sperrer for elektromagnetisk stråling. Strømfiltre hindre informasjonstapping gjennom strømkilder.

Genkin, Shamir og Tromer har med andre ord kartlagt en «sidekanal» som det hittil ikke finnes vern mot. Uttrykket sidekanal brukes innen overvåkning og avlytting om en sekundær informasjonskilde, som kan avgi informasjon fra primærkilden men som ikke er en del av primærkildens kommunikasjon med omverden.

Forskerne bedyrer at de for lengst har varslet utviklerne bak Enigmail, Thunderbird og OpenPGP om sine funn.

De har samarbeidet om oppdateringer som motvirker forskernes støyanalyse.

Forskerne vil nok fortsette med sitt, og lage omveier rundt disse fiksene. Denne typen runddans varer evig.

Et tankekors til slutt: Amerikansk lov (Digital Millennium Copyright Act) forbyr ethvert forsøk på å knekke kommersielt tilgjengelig kryptering. Denne type forskning er følgelig ulovlig i USA, unntatt, selvfølgelig, når den drives av NSA eller liknende.

Fem norske kommuner gikk i høst til søksmål mot IT-leverandøren Evry med krav om erstatning etter store problemer med et SAP-basert administrasjonsprogram. De fem kommunene (Ringerike, Modum, Tana, Båtsfjord og Berlevåg) hadde alle kjøpt inn daværende EDB Business Partners SAP-baserte løsning ERV (EDB Ressurs- og virksomhetsstyring), som siden ble omdøpt Digoff.

Men problemene dukket fort opp. Feil og mangler førte blant annet til at det ble gjort gale lønnsutbetalinger. En av de kommunale kundene stemplet hele løsningen som et mareritt. Problemene skapte for noen så store problemer at de bestemte seg for å saksøke Evry for å få erstatning og prisavslag.

Nå foreligger dommen, som gir samtlige av de fem kommunene medhold i erstatning. Ytterligere to kommuner, Nesseby og Ski, tok også ut søksmål mot Evry – men trakk denne etter at det ble inngått forlik.

Hele dommen kan du laste ned her (pdf).

Til sammen søkte kommunene en erstatning på mellom 15 og 20 millioner kroner. Men selv om retten kom til at de hadde krav på både erstatning og prisavslag ble kravene kraftig barbert av Oslo tingrett. De fem kommunene får til sammen 1,79 millioner kroner i prisavslag og 1,77 millioner kroner i erstatning – til sammen 3,56 millioner kroner.

I tillegg må Evry dekke saksomkostninger med rett i underkant av 2 millioner kroner.

Dommen er omfattende og gjennomgår detaljert hvordan IT-løsningen ble levert. Blant annet har det vært manglende opplæring og en rekke feilkilder, som ikke er uvanlige ved komplekse IT-systemer. Det var KS-advokatene som førte saken for de fem kommunene. Advokat Frode Lauareid forteller til digi.no at de er fornøyd med utfallet.

– Vi har nådd frem med at dette ikke var en god vare og har fått erstatning for det. Retten kom til at denne måte å jobbe på ikke står seg, sier Lauareid til digi.no.

– Dette er i tråd med det vi forventet, sier Evrys kommunikasjonsdirektør Geir Remman til digi.no. Han sier at de nå ønsker å avslutte saken og forteller at erstatningen og prisavslaget Evry må ut med er i tråd med det forlikstilbudet IT-giganten presenterte før saken ble behandlet i Oslo tingrett.

Erstatningen er en dråpe i havet for de kostnader Evry har hatt med løsningen de ville rulle ut i kommunal- og offentlig sektor. I fjor høst meldte selskapet at de hadde ryddet opp i skandaleprosjektet etter at det fra 2007 til 2010 hadde påført Evry en negativ kontantstrøm på 600 millioner kroner. Det ble også kjent at hele Digoff-løsningen ble skrinlagt.

Det betyr at selskapet ikke lengre vil utvikle eller selge løsningen til noen, og bare de som allerede har kjøpt inn systemet vil få support. Det kommersielle grunnlaget var ikke til stede for å få til et ferdig produkt, mente selskapet. I stedet har Evry valgt å satse på en løsning fra Agresso til det norske kommune-markedet.

Comperio tjente i bøtter og spann som forhandler av Fast ESP (enterprise search plattform). Også etter at Microsoft i 2008 kjøpte Fast for å innlemme den norske søketeknologien i Sharepoint.

Salg av lisenser innebar høye marginer, men disse inntektene har fra i år forsvunnet. For Comperio betydde bortfallet at de måtte legge ny strategi.

– ESP er nå et dødt produkt, sier administrerende direktør Trond Renshusløkken til digi.no.

Omlegging fra forhandler og spesialist på Fast-teknologien til et rendyrket konsulentselskap som må beherske flere søketeknologier, inkludert en satsing også på åpen kildekode, har ikke bare vært en dans på roser.

– Vi har vært gjennom et teknologiskifte over til Sharepoint, men også til open source. Så har vi også hatt diskusjoner om vi ikke skal være en spesialist på søk, men mer en generalist innen portaler. Vi valgte å gå for open source og Sharepoint og være søkespesialist som tidligere, sier gründer og styreleder Jørn Ellefsen.

Konflikt
I sommer røk daværende toppsjef Rune Ulvnes uklar med Ellefsen og valgte å slutte etter det enkelte beskriver som dårlig personkjemi. Ellefsen fastholder at svake resultater var årsaken.

– Det har vært en konflikt mellom dem, ingen tvil om det, sier styremedlem Truls Berg til digi.no.

På samme tid ble det kjent at USA-satsingen var feilslått.

Flere indianere, færre høvdinger
Som nest største investor valgte Berg i høst å gå midlertidig inn som operativ leder da Ulvnes sluttet.

– Man hadde bygget opp et system som besto av for mange ledere. Noe av det første jeg gjorde da jeg i en kort periode gikk tilbake som daglig leder var å si at vi trenger flere indianere og færre høvdinger, sier Berg.

10 ledere ble raskt redusert til 4. Mange av de med lang fartstid i selskapet valgte å slutte. digi.no har pratet med flere, som sier de sluttet i protest mot at Rune Ulvnes måtte gå.

De to største investorene Jørn Ellefsen og Truls Berg, samt direktør Trond Renshusløkken avviser alle at det ligger noe dramatikk i dette.

– Jeg vil si det er en storm i et vannglass. Vi mister ikke bare folk, men ansetter og blir flere enn det vi var tidligere. Det er ikke noe problem med etterspørselen i markedet. Vi har flere store prosjekter og kontrakter på vei inn, sier Renshusløkken.

– Dette opplever jeg som helt uproblematisk. De som slutter går til forskjellige selskaper. Ingen går i sinne, men forlater oss og går til nye spennende jobber. Vi ønsker dem lykke til, sier Berg.

Skal være fyrtårn
Ifølge Renshusløkken fortsetter inntektene til Comperio på samme nivå som før overgangen fra den tidligere lukrative forhandleravtalen med Fast.

Han forteller at de nå er rundt 40 ansatte, som nær sagt alle er fakturerbare.

– Også jeg skal klare å vise at jeg kan fakturere. Vi skal fortsette å være et fyrtårn innen søketeknologi, lover direktør Trond Renshusløkken, som likevel understreker at det tar tid å skifte ut lisensinntektene med konsulentvirksomhet.

Brian Jorgenson (32) har valgt å legge alle kortene på bordet, etter at FBI i forrige måned arresterte ham i familiens hjem utenfor Seattle.

Karrieren i Microsoft tok da en brå slutt.

32-åringen er siktet for ulovlig innsidehandel, etter å ha misbrukt sin posisjon som mellomleder i regnskapsavdelingen til programvaregiganten.

Det gjorde han ved å tipse kameraten Sean Stokke (28) i forkant av selskapets kunngjøringer, ifølge siktelsen (pdf) publisert av USAs finanstilsyn.

Over en periode på 18 måneder skal Jorgensen ha gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet ved å lekke ikke-offentlig informasjon om gode og dårlige finansnyheter, avtaler og regnskapstall som ennå ikke var kjent i markedet.

Vennen brukte opplysningene til å handle aksjer og opsjoner på gunstige tidspunkter. Ifølge tiltalen ble det samlede utbyttet på 393.125 dollar, om lag 2,4 millioner kroner.

Eks-mellomlederen erkjenner forholdene og har aktivt valgt å gå ut i lokalpressen for å bekjenne sine synder.

– Grådighet, oppgir han som forklaring på hvordan det hele startet i et intervju med Seattle Times.

Brian Jorgensen hevder at han selv selv tjente rundt 40.000 dollar på innsidehandelen.

Foruten å miste jobben i Microsoft og årslønna på 130.000 dollar, står han nå siktet i en alvorlig straffesak med 35 tiltalepunkter og en strafferamme på opptil 20 års fengsel.

Finanstilsynet har også tatt ut et sivilt søksmål for å inndra fortjenesten.

Smartmobilen Oppo N1 CM har bestått kompatibilitetstestingen til Google. Det som gjør dette spesielt, er at telefonen er utstyrt med Android-remiksen CyanogenMod i stedet for en offisiell versjon. Godkjennelsen fra Google innebærer blant annet at Oppo kan forhåndsinstallere Google Play og andre Google-apper på mobilen.

Detaljer om godkjennelsen av N1 finnes her.

Medgründer i Cyanogen, Koushik Dutta, skriver her at leveransene av Oppo N1 med CyanogenMod starter på julaften.

Forøvrig ble det i går kjent at Cyanogen har hentet inn 23 millioner dollar fra investorer for å kunne utvide virksomheten.

Lenovo, verdens største pc-leverandør, har åpnet et kombinert forsknings-, produksjons og salgsanlegg i den sentrale industribyen Wuhan. Anlegget skal arbeide med det Lenovo kaller MIDH – Mobile Internet Digital Home – vesentlig nettbrett og smartmobiler.

Målt i volum er Lenovo allerede verdens tredje største leverandør av smartmobiler. Blant leverandører av både pc-er og nettbrett, er bare Apple større enn Lenovo.

Det nye anlegget i Wuhan har en samlet gulvareal på 200 000 kvadratmeter. Byggingen ble kunngjort i mai 2012. Produksjonen skal ha startet i oktober i år. Lenovo regner med å investere 5 milliarder yuan (5 milliarder kroner) i anlegget fram til 2017.

Målene Lenovo har satt seg er kolossale.

I 2014 skal anlegget bidra til 10 milliarder yuan til Lenovos omsetning. I 2017 skal bidraget ha økt til 50 milliarder yuan. På sikt skal over 10 000 arbeidsplasser knyttes til anlegget. Det forespeiles at «flere tusen» av disse skal være innen forskning og utvikling av nettbrett og smartmobiler, samt administrasjon.

I materiale publisert av lokale myndigheter heter det at anlegget også omfatter 45 000 kvadratmeter for «sovesaler».

I uttalelser fra Lenovo-sjef Yang Yuanqing heter det at det hypermoderne anlegget skal ha fokus på innovasjon.

Lenovo har i det siste vist evne og vilje til nyskapning, for eksempel det ergonomisk korrekte nettbrettet Yoga.

Sentrale og lokale myndigheter spiller en avgjørende rolle for Lenovos etablering i Wuhan.

Sentralt er Wuhan pekt ut som fornyingssentrum i Kinas sentrale regioner. Byen huser landets nest største utstillingsområde for teknologifornyelser, etter Zhongguancum i Beijing.

I tillegg til Lenovo har store selskaper som Foxconn, FiberHome Communication Technology og Sunshine Kaidi New Energy Group etablert seg i Wuhan. Byen har over 10 millioner innbyggere og ble første gang nevnt i historien 1500 år før Kristus.

Borgermester Tang Liangzhi uttalte 6. mai i år, da anlegget var ferdigbygget og skulle til å innredes med tanke på forskning og produksjon, at byen ville samarbeid med Lenovo for å utnytte «det mobile Internettets gylne muligheter», og at man ville sørge for kvalitetstjenester og gjør alt mulig for å bidra til å gjøre Lenovo til selskap i verdensklasse, en Kinas «Apple» eller «Samsung».

ANALYSE: Ved inngangen til 2014 er mange teleselskaper i dårlig forfatning. Investeringer i høyhastighetsnettverk gir økte kostnader. Omsetning av tale, meldinger og nettaksess har nådd toppen, og gir nå fallende inntekter.

Teleselskapene er følgelig dømt til «dødelig nedgang» med mindre de knytter seg til en oppadgående teknologisyklus og vokser med den. For å si det enkelt: De trenger å bli programvareselskap for å overleve.

To fremvoksende teknologier kan på dramatisk vis endre lykken for teleaktørene i 2014: «Big data» og programvaredefinerte nettverk.

«Big Data» er data som ikke lar seg analysere gjennom en tradisjonell database. Dette er data skapt av hundrevis av kilder, også e-post, dokumenter, apper, bilder, videoer, twitter-meldinger og kredittkortdata.

Mye av dette er ustrukturert. Det betyr at det ikke er enkelt å katalogisere dem. Det gjør dem vanskelige å analysere fordi det krever at maskiner skal tolke nyanser som bare mennesker fullt ut kan forstå. Det ligger mye penger i å utvikle analysemotorer for store datamengder, som på en troverdig måte kan fortolke disse nyansene i sanntid.

Det som er interessant er at de store internettselskapene, som Facebook og Google, spenner over hele verdikjeden for store data: De innhenter rådata på industriell skala, de analyserer dette og kommersialiserer det.

Til sammenligning nøyer teleaktørene seg med å hente inn dataene. De er ikke gode til å analysere og selge informasjonen. De har råvaren, og lar andre stå for verdiøkningen. For å tjene på big data må teleaktørene investere mer i programvare.

Teleselskapene har også mye å vinne på en annen fremadstormende trend: programvaredefinerte nettverk (PDN).

Dette er en ny arkitektur for telenettverk hvor trykket flyttes fra maskinvare til programvare. Det flytter «intelligensen» som i dag er samlet i nettverksbokser til et lag av programvare, som gjør at nettverk kan styres og programmeres sentralt.

Mange teleaktører er positive til PDN fordi det har potensial til å øke tjenestegraden i nettene samtidig som det er kostnadseffektivt. Men for virkelig å tjene på denne teknologien må selskapene investere tungt i programvareutvikling, slik at de kan få frem applikasjonene som gjør den store forskjellen.

Det er imidlertid ett problem: PDN-teknologi er klassifisert som nettverksinfrastruktur. Den er altså gjenstand for myndighetenes regulering.

Dersom myndighetene hindrer teleselskapene fra å engasjere seg i programvaredefinerte nett, vil bedrifter utenfor telekommunikasjonsbransjen høste gevinstene. Aktører som Facebook, Google, Netflix og Salesforce.com vil fritt kunne programmere sine nettverk for å forbedre sine nettjenester.

I 2014 må teleselskapene endre sine forretningsmodeller. De må tenke på to ting: Først trenger de å bevege seg i retning av programvaretjenester. Dernest må de restrukturere sin virksomhet slik at nye produkter og tjenester ikke blir regulert.