Avsløringene om en hemmelig avtale mellom IT-sikkerhetsleverandøren RSA og den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har ikke blitt særlig godt mottatt, i alle fall blant enkelte ikke-amerikanere i IT-sikkerhetsfellesskapet.

Riktignok avviser RSA ifølge amerikansk presse at selskapet har inngått noen hemmelig kontrakt med NSA om å bygge en tallgenerator med kjente svakheter inn i krypteringsbibliotekene BSAFE.

– Vi har samarbeidet med NSA, både som leverandør og som et aktivt medlem av sikkerhetsfellesskapet, Vi har aldri holdt dette forholdet hemmelig og har faktisk åpent omtalt det. Vårt klare mål har alltid vært å styrke kommersiell og statlig sikkerhet, heter det i uttalelsen.

RSA avviser at selskapet med åpne øyne har gitt NSA en bakdør i sikkerhetsprogramvaren. Men selskapet benekter ikke at en slik bakdør likevel kan eksistere, noe som eksterne sikkerhetsspesialister har mistenkt i alle fall siden 2007.

Trekker seg
Mikko Hyppönen i F-Secure er blant verdens mest kjente eksperter innen IT-sikkerhet og en mye brukt foredragsholder. Han forteller nå i et åpent brev til RSAs toppledere at han ikke lenger vil holde et avtalt foredrag under RSA 2014-konferansen i San Francisco. Bakgrunnen er et vesentlig poeng ved forrige ukes avsløringer.

– Dere fortsatte å bruke generatoren i en årrekke til tross for utbredt spekulasjon om at NSA hadde laget bakdør i den, skriver Hyppönen, som holdt foredrag ved RSA-konferanser åtte ganger tidligere. Foredrag han skulle ha holdt under konferansen i februar 2014 har passende nok tittelen «Governments as Malware Authors».

– Jeg venter egentlig ikke at deres multimilliard-dollar-selskap eller deres multimillion-dollar-konferanse vil ta skade som resultat av deres avtaler med NSA. Faktisk regner jeg ikke med at andre konferansetalere vil trekke seg. De fleste av talerne deres er amerikanske uansett – hvorfor skulle de bry seg om overvåkning som ikke er rettet mot dem, men mot ikke-amerikanere, skriver Hyppönen.

Oracle har laget en undersøkelse av kundetilfredsheten i telemarkedet som ga nedslående resultater på bransjens vegne. Kort oppsummert er den klare majoriteten av kundene lite imponert over kundeopplevelsen leverandøren gir. Men de forblir lojale kunder fordi de ikke forventer bedre behandling hos konkurrenten.

– Dette er dels fordi kundene tror alle mobiloperatører er belemret med de samme utfordringene. Faktisk svarte 39 prosent av abonnentene at årsaken til at de ikke har byttet leverandør er fordi de tror at konkurrentene ikke er noe bedre, eller ikke er kjent med andre leverandører som gir bedre service, skriver Oracle i et pressenotat sendt til digi.no.

Faktisk svarer bare 9 prosent av respondentene i undersøkelsen, som omfatter 4.000 spurte hvorav 250 i Norge og 1.000 i Norden, at de er fornøyd og at de dermed ikke vil bytte. 16 prosent av de spurte har ikke mulighet til å bytte leverandør siden de var låst inne i en avtale.

Brutt ned til å gjelde nordiske respondenter svarer 11 prosent at de er fornøyd med dagens leverandør, men her svarer 30 prosent at de de ikke kjenner til noen bedre leverandører enn de bruker, mens 16 prosent svarer at de andre nok er like dårlige.

Men er kundeopplevelse og service viktig for tele-kundene? Ifølge Oracles undersøkelse er det, ikke overraskende, pris som er viktigst. 76,8 prosent har det som en av topp tre kriterier mens 70 prosent svarer hastighet. Faktisk havner kundeservice på fjerdeplass (57 prosent) slått av mer stabile tjenester (68,5 prosent).

Faktisk har 76 prosent av de nordiske respondentene i undersøkelsen ingen planer om å bytte leverandør, mot 67 prosent ellers i verden. Rett i underkant av fem prosent av de nordiske, og 6,8 prosent internasjonalt vil bytte så snart de kan. 15 prosent av det nordiske markedet vurderer å bytte, mot 22,5 prosent ellers i verden.

Oslo (NTB): Selv om Telenors kunder sendte drøyt 15 millioner tekstmeldinger og SMS-er på julaften, er tallet flere millioner lavere enn for fem år siden. Sosiale medier har i stedet tatt over.

For Telenor kom toppen i 2008. Da sendte kundene deres 22,1 millioner tekstmeldinger på julaften, mot 14,5 millioner i år, skriver E24.

I tillegg ble det sendt snaut 700.000 MMS-er på julaften.

Oppgang for NetCom
– Nordmenn sender fortsatt mange julehilsener med mobiltelefonen, selv om vi ser at bruken er gått noe ned de sist årene, sier informasjonssjef Knut Sollid i Telenor Norge.

NetCom sier det ble sendt litt flere tekstmeldinger, 8,75 millioner i år mot 8,5 millioner for et år siden. De har ikke tilgjengelig tall like langt tilbake som konkurrenten, men i 2011 var tallet 7,7 millioner. Selv om Netcoms kunder altså sender flere meldinger, og totalen for de to selskapene har vært nokså stabil de siste par årene, ligger de nå på samme nivå som det Telenor-kundene alene sto for i 2008.

Årsaken til at antallet SMS-er og MMS-er går ned, er først og fremst fremveksten av sosiale medier, i første rekke Facebook, Instagram og Twitter, skriver økonominettstedet.

Tekst om dagen, bilder om kvelden
Aller flest tekstmeldinger sender vi rundt klokken 13, mens bildemeldingene når sin topp ved like etter klokken 22, opplyser Sollid. Da er de fleste gavene pakket ut, og kanskje er det nettopp gavene det sendes bilder av.

Mens antallet meldinger i Telenor-nettet har falt med rundt en tredel på fem år, vokser datatrafikken kraftig. Riktignok er julaften en mindre aktiv dag enn andre dager, men mobildatabruken hos selskapet økte med 69,1 prosent fra julaften i fjor til i år.

– Dette er i tråd med den generelle veksten vi har sett i det siste. Julaften skiller seg dermed ikke ut med mer trafikk enn de andre dagene. Dette er kanskje litt overraskende siden det var dårlig vær og dermed innevær over praktisk talt hele landet, sier Sollid. (©NTB)

[email protected]

London (NTB-AFP-Reuters): Den amerikanske varsleren Edward Snowden advarer mot en utvikling mot et samfunn hvor folk mister muligheten til å ha et privatliv.

– Et barn som fødes i dag, kommer aldri til å vite hva privatliv er, sa Snowden i en tale til britene 1. juledag.

Han var blitt invitert av den britiske TV-stasjonen Channel 4, som de siste 20 årene har latt en aktuell person holde en juletale som et alternativ til dronningens TV-sendte tale. Snowdons tale er tatt opp i Russland og filmet av regissøren Laura Poitras.

– Hei, og god jul! Det er en ære å få snakke med deg og din familie i år. Nylig fikk vi vite at våre regjeringer samarbeider for å skape et system av verdensomspennende masseovervåking som vil se alt vi gjør, innledet Snowden, og refererte til George Orwells dystopiske roman «1984».

– Orwell advarte oss mot farene knyttet til slik informasjon. Vi har nå sensorer i lommene våre som sporer oss hvor enn vi går. Tenk på hva det betyr for privatlivet til en vanlig person.

Hele julehilsenen kan du se her.

– Barn som fødes i dag, vil ikke vite hva det betyr å ha private stunder for seg selv, en uregistrert, ikke-analysert tanke. Og dette er et problem, fordi privatlivet betyr noe, privatlivet er det som gjør at vi kan fastslå hvem vi er og ønsker å være, sa Snowden.

Spionsiktede Edward Snowden har lekket en stor mengde hemmelige dokumenter fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, hvor han tidligere jobbet. Han befinner seg nå i Russland, hvor han har fått midlertidig asyl. (©NTB)

Vår kommentator, Cyrus Mewawalla, kom i januar 2012 med et knippe spådommer om hva som ville bli trenden året vi da gikk inn i. Han fryktet at nettet skulle rystes av et «Fukushima-skala» nettangrep som ville ryste nettets fundament til grunnvollene.

Han fikk rett – men på gal måte – i likhet med andre som så med bekymring på nettets integritet som infrastruktur. Det var ikke hackere og kriminelle som ble den største trusselen. Det var våre egne. De som er satt til å beskytte samfunnet fra trusler.

Når julefreden senker seg om noen timer så håper jeg du kan ofre noen tanker til Edward Snowden.

Hans monumentale avsløringer har kledd NSA og deres etterretningsagenter nakne. Det som står igjen er skremmende. De mektige signalspanerne, og deres allierte over hele verden (inkludert Norge) har klart å kompromittere krypteringsnøkler, få tilgang rett til fiberkablene som bærer global kommunikasjon og bygge sofistikerte verktøy for å få tilgang til nær sagt all informasjon som nettbrukere genererer.

Nå sitter han i russisk asyl. Jeg håper Erna Solberg kan bruke sin nyttårstale til å gi han tilbud om asyl og beskyttelse, eller i det minste nevne konsekvensene i kjølvannet av den malstrømmen han har skapt. Men for å være ærlig tror jeg dessverre hele saken blir forbigått i største tysnad.

Til trass for avsløringene har ikke reaksjonene vært voldsomme. Bedrifter, blant annet i Norge, har blitt mer skeptiske til å bruke skybaserte og distribuerte IT-løsninger. IT-giganter som Cisco og IBM sliter med å selge sine varer i Kina og møtes med samme kulde og skepsis som kinesiske giganter gjør i USA og nære allierte.

For oss som bor i frie demokrati så har det vært få demonstrasjonstog og protester mot hva myndighetene foretar seg. Hvilken rolle den norske e-tjenesten har i dette amerikansk-ledede spillet er fremdeles hyllet inn i en kappe av diskresjon. Det kan dessverre ikke sies å ha vært et folkekrav at også de har blottlagt sine metoder.

Er det kanskje fordi vi ikke har innsett hvor alvorlig det er at «noen» kan overvåke nesten alt vi foretar oss i de digitale kanaler?

Allerede i 1975 advarte daværende senator Frank Church om den aller skumleste konsekvensen av et etterretningsvesen med kombinasjonen manglende legitimitet og enorme teknologiske kapasiteter.

«Dersom myndighetene skulle bli til et tyranni, dersom en diktator tok over dette landet, ville den teknologiske kapasiteten som etterretnings-apparatet har gitt myndighetene gjøre dem i stand til å innføre et totalt tyranni.»

Church mente at kapasitetene etterretningsorganisasjonene har bygget opp er så vidtrekkende at enhver motstand, som vil kreve samordnet handling fra flere mennesker, vil være nytteløst fordi overvåkningen raskt vil fange opp denne motstanden.

«Jeg vet at det er kapasitet der til å gjøre tyranniet totalt i Amerika, og vi må sørge for at denne organisasjonen (NSA) og alle byråer som innehar denne teknologien opererer innenfor loven og under skikkelig tilsyn, slik at vi aldri trenger å krysse denne avgrunnen. Det er en avgrunn hvor man ikke kan vende tilbake fra.» (Kilde: New York Review of Books, They Know Much More Than You Think)

Det er ikke for sent. Vi må som samfunn sette en grense. Selv om det er mulig å overvåke oss takket være de digitale kommunikasjonsformene så skal det veldig mye til for at det skjer. Det må også være transparent og tilliten vi gir dem som gjør etterretning for oss må være fortjent.

Julen er ingen tid for konspirasjonsteorier. Offentligheten skrus litt av for noen dager som vi kan nyte sammen med våre nærmeste. Men det er også en tid for ettertanke og for å reflektere tilbake på året som snart er omme.

Mitt håper altså at du sender noen juletanker til Edward Snowden. Om du vil lese deg opp på alle sakene vi har skrevet om Snowden-komplekset så finner du alt her.

Husk på at NSA neppe overvåker julesamtalen du har med venner og kjente, enn så lenge.

På vegne av hele redaksjonen i digi.no ønsker jeg dere alle en fredelig jul.

P.S: Vi i digi.no tar også juleferie – men vi vil legge ut saker løpende (dersom det er noe å skrive hjem om). Redaksjonen jobber som normalt 27. og 30. desember.

Digi.no-redaksjonen er virksom alle regulære arbeidsdager i romjulen, det vil si fredag 27. desember og mandag 30. desember og vil rapportere om siste nytt fra bransjen både nasjonalt og internasjonalt.

Vi gleder oss til 2014 – og håper du vil følge med oss også da. Har du innspill til hva vi bør skrive om? Ikke nøl med å si ifra!

På vegne av hele redaksjonen ønsker vi dere alle en fredfylt jul og et godt nytt år!

Kanadiske Blackberry, leverandør av smartmobiler og kommunikasjonstjenester, publiserte fredag sine tall for regnskapsårets tredje kvartal, ut 30. november.

Omsetningen havnet på 1,2 milliarder dollar, ned 56 prosent fra samme kvartal i fjor. Kvartalet ble belastet med 266 millioner dollar i restrukturering og 2,7 milliarder dollar i nedskrivning. Uten disse hadde bunnlinjen vært minus 354 millioner dollar. Med dem gjør Blackberry opp kvartalet med et nettoresultat på minus 4,4 milliarder dollar.

I kvartalet ble det, verden over, solgt 1,1 millioner Blackberry-enheter. Da selskapet var på topp, i fjerde kvartal 2010, solgte Blackberry (som da het RIM) 14,6 millioner enheter.

Aksjen falt over fem prosent, til 5,94 dollar, straks tallene ble kjent. Det eneste investorene kunne trøste seg med, var at kontantbeholdningen hadde økt fra 2,6 milliarder dollar ved utgangen av forrige kvartal, til 3,2 milliarder dollar.

Så fortalte John Chen, Blackberrys toppsjef de siste 45 dagene, hva han har tenkt å gjøre framover.

Da spratt aksjen opp til 7,22 dollar.

Chen har en plan. Han har inngått en femårig avtale med den Taiwan-baserte produsenten Foxconn: De overtar selve produksjonen av Blackberry-mobiler. Detaljene i denne avtalen er ikke kjent, bortsett fra at Blackberry betaler Foxconn og at de to selskapene deler på omsetningen.

Chen forklarte at Blackberrys største problem er usolgt lagerbeholdning. Avtalen med Foxconn betyr at de overtar ansvaret for å dimensjonere produksjon etter etterspørsel. Det er snakk om en ren produksjonsavtale: Blackberry overgir ingen av sine immaterielle rettigheter.

Da vil Blackberry få friere hender til å fokusere selskapet på programvare og tjenester, som skal kunne selges til brukes uavhengig av hva slags mobiltelefon man har. Bedrifter som i sin tid valgte Blackberry på grunn av den krypterte meldingstjenesten, kan fortsette å bruke den uansett hva slags mobiler de ansatte har til rådighet. Meldingstjenesten er i dag tilgjengelig for både iPhone og Android. Den skal ha fått 40 millioner brukere på disse plattformene de siste 60 dagene. Et antall Android-leverandører forhåndsinstallerer Blackberrys meldingsapp på sine enheter.

Det nyeste kvartalsregnskapet viser at tjenester står for 53 prosent av Blackberrys omsetning, mot 40 prosent for maskinvare.

Nye Blackberry-mobiler skal produseres ved et nytt Foxconn-anlegg i Indonesia, samt i Mexico. De skal rettes mot markeder i Sørøst Asia og Latin Amerika, der Blackberry fortsatt har brukbare markedsandeler. Prøveproduksjon av en ny modell, kodenavn Jakarta (Indonesias hovedstad), er i gang. Mobilen skal lanseres i Indonesia i april 2014.

Det skal være sikkerhetshensyn som gjør at Blackberry ikke er villig til å la Foxconn bruke anlegg i Kina til å produsere deres enheter.

John Chen har tidligere vært styreleder i Sybase: Han gis mye av æren for snuoperasjonen der før Sybase ble solgt til SAP i 2010. Han kom til Blackberry som erstatning for Thorsten Heins, hvis redningsplan for Blackberry var å selge selskapet. Heins mislyktes, og fikk sparken. Chen har siden rystet Blackberry ved å kvitte seg med flere ledere i Blackberry.

RSA Security, et av de verdens viktigste selskap innen IT-sikkerhet, skal på et tidspunkt ha mottatt 10 millioner dollar fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA for å gjøre en NSA-kontrollert generator av psevdo-tilfeldige tall til den anbefalte metoden i selskapets BSafe-programvare. Dette melder nyhetsbyrået Reuters.

I september i år ble det via Edward Snowden lekket rapporter om hvordan NSA gikk fram for å overta ansvaret for å skrive standarden som generatoren er basert på. Standarden, Dual_EC_DRBG (Dual Elliptic Curve Deterministic Random Bit Generator), brukes av en lang rekke sikkerhetsprodukter, men antas å inneholde svakheter som fungerer som en bakdør for NSA.

Allerede i 2007 advarte flere sikkerhetsspesialister om at Dual_EC_DRBG kunne ha bakdører. Denne mistanken ble betydelig styrket av dokumentene som Snowden lekket.

Den hemmelige avtalen mellom NSA og RSA har Reuters fått vite om av to ikke navngitte kilder som har kjennskap til kontrakten.

Det er uklart på hvilket tidspunkt NSA og RSA inngikk kontrakten, men Reuters siterer tidligere ansatte som forteller at selskapet i løpet av årene endret seg fra å være en aktør som bekjempet NSA til å bli ett av de mange selskapene som anser amerikanske myndigheter som en partner i bekjempelsen av utenlandske hackere. RSA ble kjøpt av EMC i 2006.

Reuters har intervjuet et dusin tidligere og nåværende ansatte i RSA. De fleste mener at det var feil av RSA å inngå en slik kontrakt med NSA. Men flere mener at selskapet har blitt villedet av myndighetene, som skal ha presentert Dual_EC_DRBG-standarden som et sikkert, teknologisk framskritt, uten å avsløre svakhetene som senere har blitt funnet.

Fortsatt skal det ikke ha blitt påvist at svakhetene utgjør en bakdør. Men det anses som sannsynlig. Etter avsløringene i september har RSA oppfordret selskapets kunder til å slutte å bruke Dual_EC_DRBG.

I slutten av forrige uke gikk et svært spesielt mesterskap av stabelen. Darpa Robotics Challenge er en konkurranse hvor utviklere av roboter og programvare konkurrerer om å utvikle roboter som kan bistå mennesker under hjelpearbeidet etter blant annet naturkatastrofer. I årets konkurranse deltok 16 robot-team.

Robotene skulle på egenhånd gjennomføre åtte ulike oppgaver, blant annet å styre et kjøretøy gjennom en hinderløype, å gå opp en trapp og å stenge ventilene til tre ulike rør.

Konkurransene ble utført på tid, og det ble gitt trekk for menneskelig inngripen.

Roboten som greide seg klart best tilhører japanske Schaft Inc. Roboten deltok i alle de åtte øvelsene på 178 minutter, med bare én menneskelig inngripen. Dette ga en poengsum på 27 av 32 mulige. Roboten på andre plass, fra IHMC Robotics, fikk 20 poeng.

Når man ser på videoene fra konkurransen, kan robotene virke langsomme og klønete, sammenlignet med de robotene som blant annet Boston Dynamics har fått mye oppmerksomhet for i det siste.

Men robotene som deltok i konkurransen, er laget for å kunne utføre mange ulike oppgaver, mer eller mindre på egenhånd. Under øvelsene ble egenskaper som styrke, beslutningstaking, behendighet, mobilitet og oppfatningsevne satt på prøve.

Men også et par av robotene til nå Google-eide Boston Dynamics ble demonstrert i forbindelse med konkurransen.

Accenture sliter i det norske markedet, skal vi tro regnskapene for deres regnskapsår 2013.

Mens den norske toppsjefen sammen med flere andre nøkkelpersoner de siste årene har hentet ut flerfoldige millioner i aksjeavkastning, lønn og bonus, har antall ansatte i selskapet falt med 116 personer det siste året.

I 2013 jobbet det i snitt 814 personer for selskapet, mot 930 personer gjennom 2012. Vi gjør oppmerksom på at regnskapene i Accenture går fra 1. september til 31. august. Men selskapet selv opplyser til digi.no at de per dags dato er tilbake på over 900-ansatte i Norge – og at de ansetter.

– Vi er nå 930 ansatte i Accenture Norge, og vi er på jakt etter enda flere i tiden fremover med løpende rekrutteringskampanjer. Med andre ord har antall ansatte økt den siste tiden og vi forventer at økningen fortsetter i året som kommer, sier Roy Grønli, administrerende direktør i Accenture Norge i en kommentar formidlet av selskapets kommunikasjonsansvarlig.

I år kunne selskapet skilte med totale inntekter på 1,61 milliarder kroner, en marginal nedgang fra samme periode året før. Samtidig har kostnadene steget dramatisk: selskapet brukte 545 millioner kroner på «kjøpte tjenester» i 2013, mot 387 millioner kroner samme periode i fjor. Det er hovedsakelig kjøpte tjenester fra selskap i samme konsern som bidrar til dette.

Driftsresultatet endte med et underskudd på 25 millioner kroner, mot et overskudd på 35 millioner kroner samme periode i fjor. Takket være gode rente- og valutainntekter på 7,7 millioner kroner ender resultatet med et underskudd på 17 millioner kroner før skattekostnad. Årsresultatet ender med et underskudd på 13 millioner kroner. Samme periode i fjor dro selskapet hjem et resultat på over 32 millioner kroner.

Etter å ha lest regnskapets triste historie dukker spørsmålene opp: Hvorfor har dette skjedd? Hvorfor var det, i snitt, mer enn 100 færre ansatte i 2013 enn i 2012? Hvorfor klarer selskapet, som mer enn noen er sett på som en hoffleverandør av IT-tjenester til offentlig sektor, å tape nesten 20 millioner kroner?

Accenture har som politikk ikke å kommentere regnskapstall utover det de skriver selv i årsrapporten, noe som gjør at den norske avdelingen ikke kan gi mer informasjon eller forklare det stygge tapet.

Årsrapporten gir ikke gode veldig mange gode svar. Nedgangen i omsetning forklares med at det har vært høyt trykk på innsalg av nye langsiktige avtaler og investeringer i eksisterende avtaler. Men det forklarer ikke hvorfor de har kuttet antall ansatte kraftig eller hvorfor kostnadene knyttet til «kjøpte tjenester» øker mer enn 157 millioner kroner.

En åpenbar teori er at Accenture i større grad gjennomfører leveransene ved å bruke utenlandsk kapasitet og kompetanse. Men dette er bare en teori, ettersom selskapet selv ikke vil si ett ord om hvorfor regnskapet ser ut som det gjør.

I en epost til digi.no skriver Grønli at de har et økt rekrutteringsbehov, noe som skyldes høy aktivitet i alle markedssegmenter.

– Accenture har vunnet tre av de største kontraktene som har vært i det norske markedet det siste året, skriver Grønli. Han skriver videre at: «I forhold til leveranser fra våre globale leveransesentre, så vil jeg si at dette varierer fra år til år, og er helt avhengig av hvilke kontrakter som inngås med kundene.»