Selv med stadig voksende utvalg av smartmobil-leverandører, -plattformer og modeller, kan man vanskelig si at dette har stort betydning hvilke telefoner norske mobilkunder velger. I alle fall dersom tallene til NetCom er representative.

NetCom kom i dag med topp ti-listene for både desember og 2013 totalt. Tallene viser at det kun er Apple iPhone og Samsung Galaxy som gjelder. Det at Sony Xperia Z også har greid å komme med, er bare unntaket som bekrefter regelen.

Det er i grunnen ingen overraskelser på listen for 2013 totalt. Apples iPhone 5C greier riktignok ikke noe bedre enn en tiende plass, men både denne og iPhone 5S kom for sent på året til at kunne hevde seg helt i toppen.

De mest solgte smarttelefonene i hele 2013 via NetCom:

1. Apple iPhone 5
2. Samsung Galaxy S4
3. Apple iPhone 4S
4. Samsung Galaxy S3
5. Apple iPhone 4
6. Apple iPhone 5S
7. Samsung Galaxy S3 LTE
8. Samsung Galaxy Note 3
9. Sony Xperia Z
10. Apple iPhone 5C

I tallene for desember 2013 har det derimot dukket opp en liten overraskelse. For første gang på aldri så lenge er det ikke en Galaxy S-modell som er den mest solgte Samsung-telefonen, men i stedet kjempen Galaxy Note 3 som har klatret opp på en tredje plass, foran Galaxy S4, men bak iPhone 5S som nok blir værende på første plass et godt stykke ut i 2014. I alle fall dersom man skal legge historiske trender til grunn. En ny Galaxy S-modell i løpet av våren vil kunne true denne førsteplassen, men ikke nødvendigvis greie å innta den.

De mest solgte smarttelefonene i desember 2013 via NetCom:

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (5) Samsung Galaxy Note 3
3. (2) Samsung Galaxy S4
4. (3) Apple iPhone 5C
5. (7) Apple iPhone 4S
6. (4) Apple iPhone 5
7. (6) Sony Xperia Z1
8. (8) Samsung Galaxy S4 Active
9. (9) Samsung Galaxy S3 LTE
10. (-) Samsung Galaxy S4 Mini

Som vanlig er listen er rangert etter salgsvolum og baserer seg på smarttelefonsalget i NetCom-butikkene (59 butikker), på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom. Forrige måneds plassering står i parentes.

I pressemeldingen fra NetCom fortelles det også om en brukerundersøkelse hvor det går tydelig fram at mobiltelefonens opprinnelige bruksområder, samtaler og SMS/MMS, har skrumpet kraftig inn.

– Nå er det primært nettsurfing, sosiale medier og musikkstreaming som preger mobilbruken. Smarttelefonen er blitt en personlig, digital assistent, og spiller en svært viktig og uunnværlig rolle i veldig mange menneskers liv, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom.

Også Telenor utgir også tilsvarende salgsoversikter som denne fra NetCom, men har foreløpig ikke kommet med rangeringen for desember.

I et søksmål i California beskyldes Facebook for systematisk å bryte sine løfter til brukerne, i jakten på høyere inntekter.

Det hevdes at Facebook systematisk bearbeider private meldinger som inneholder lenker til andre nettsteder. Innholdet i meldingen skannes, lenkene følges, og Facebook-systemet leter opp informasjon om hva avsenderen gjør på nett. Praksisen hevdes å stride mot Facebooks løfte om å skille mellom private meldinger og offentlige ytringer når brukerne skal profileres. Brukerprofilering er Facebooks vesentlige inntektskilde.

Skanningen av personlige meldinger skal være i strid med USAs føderale personvernlov Electronic Communications Privacy Act, samt med delstaten Californias lover om personvern og konkurranse.

Saksøkerne er to Facebook-brukere, Matthew Campbell fra delstaten Arkansas, og Michael Hurley fra delstaten Oregon. De har søkt om at søksmålet gis status som fellessøksmål («class action suit»), på vegne av alle amerikanske Facebook-brukere som har sendt eller mottatt private meldinger via tjenesten.

Campbell og Hurley mener Facebook-brukerne er langt mer uvørne når de utveksler private meldinger enn når de bruker tjenesten som åpent forum. At Facebook skanner de private meldingene, i strid med løftet de gir brukerne, gir Facebook en konkurransefordel fordi de kan profilere brukerne mer nøyaktig i jakten på annonseinntekter, hevder de i søksmålet.

Ifølge Bloomberg er tilsvarende beskyldninger også rettet mot Google og LinkedIn.

Saken bærer det offisielle navnet «Matthew Campbell v. Facebook Inc., 13-5996, U.S. District Court, Northern District of California (San Jose)».

Google-eide YouTube skal demonstrere videoavspilling med 4K/Ultra-HD-oppløsning basert på selskapets egen VP9-kodek under CES-konferansen i Las Vegas neste uke. YouTube tilbyr slikt høyoppløst innhold allerede i dag, men da basert på H.264-koden.

Med VP9 lover YouTube bedre kvalitet og redusert mellomlagring.

– [4K og H.264, red. anm] tilbyr en fin opplevelse, men ofte er nettverket overbelastet, eller du må vente for lenge før videoen starter å spille, sier Francisco Varela, YouTubes leder plattformpartnerskap, til Variety.

– Innen 2015 skal det være slik at du blir overrasket hver gang du ser det roterende hjulet, sier Varela til Gigaom. Det vil ta en del tid før alt YouTube-innhold har blitt kodet også til VP9.

VP9 skal kunne levere video med tilsvarende kvalitet som H.264, men med betydelig redusert båndbredde. Kanskje ikke like godt som H.264-etterfølgeren H.265/HEVC. Men til gjengjeld tilbyr Google VP9-teknologien royaltyfritt, mens det i mange tilfeller kreves lisensavgift for bruk av H.264 og H.265.

En utfordring med video er at det sjelden er særlig effektivt å kode og dekode dette i programvare alene. Derfor er støtte for mange av de vanligste kodekene bygget inn i maskinvare fra mange leverandører. Spesielt er dette viktig på batteridrevne enheter, for eksempel smartmobiler og nettbrett, hvor man setter liten pris på at videoavspilling tømmer batteriet på et blunk.

Partnere
Uten slik maskinvarestøtte har ikke VP9 noen mulighet til å kunne hevde seg. YouTube har derfor, ifølge Varela, inngått partnerskap med en rekke maskinvareleverandører om støtte av VP9. Dette inkluderer ARM, Broadcom, Imagination, Intel, LG, M-Star, Marvell, MediaTek, Nvidia, Panasonic, Philips, Qualcomm, Realtek Semiconductor, Samsung, Sigma, Sharp, Sony og Toshiba. Med på listen er også Mozilla, som etter planen skal innføre støtte for VP9 i Firefox 28. Denne skal gis ut i midten av mars.

Til Techcrunch sier Varela at maskinvarestøtte for VP9 vil komme i mange av 2015-utgavene tv-er og Blu-ray-spillere, mens støtte for kodeken vil dukke opp i nye pc-er og mobile enheter i løpet av 2014.

Det at YouTube tar i bruk VP9, betyr ikke at tjenesten stenger døren for H.265/HEVC.

– Vi kunngjør ikke at vi ikke vil støtte HEVC, sier Varela til Variety. Han legger til at YouTube for øyeblikket støtter 17 ulike kodeker.

– Vi har alle disse partnerne som støtter VP9, og dette er den første neste-generasjons kodeken vi støtter. Den er åpen, royaltyfri – vi liker den profilen, sier Varela.

To berømte spesialister innen IT-sikkerhet slår seg sammen, ifølge en pressemelding: FireEye har kjøpt Mandiant i en kombinert aksje- og kontanttransaksjon, der Mandiant verdsettes til rundt én milliard dollar. Mandiant er ikke børsnotert: Alle formaliteter er unnagjort og de to selskapene er ett per 30. desember 2013.

Mandiant ble verdensberømt i februar da de sporet kinesiske kyberangrep til en bygning i Shanghai og avslørte en hemmelig militær enhet. FireEye har i flere år gjort seg bemerket for sine avsløringer av svakheter i blant annet Java, Internet Explorer og Adobe-pdf, samt for å ha bidratt til å kverke globale botnett.

Ifølge presentasjonen lagt ut på investorsidene til FireEye, vil sammenslåingen «skape det eneste selskapet med en helhetlig plattform for å avsløre, håndtere og avverge avanserte angrep på global basis». De to har samarbeidet tett i nærmere to år, og Mandiant-produktene er allerede integrert i FireEye-plattformen.

Det forente selskapet tilbyr produkter, trusselinformasjon og tjenester. Produktene brukes til å avdekke trusler mot endepunkter i nettverket, samt verktøy for å håndtere pågående angrep. Trusselinformasjon kombinerer Mandiants overvåkning av to millioner endepunkter med FireEyes nettverkovervåkning gjennom to millioner virtuelle maskiner. I tillegg til konsulenttjenester, tilbyr Mandiant tilkallingsekspertise ved angrep: De har erfaring fra håndtering av hundrevis av kyberangrep mot Fortune 100-selskaper.

Både Mandiant og FireEye har opplevd kraftig omsetningsvekst de siste årene. De tror det sammenslåtte selskapet vil oppnå en omsetning på 400 til 410 millioner dollar i 2014, 50 prosent over det de til sammen vil oppgi som omsetning i 2013.

Gründer og toppsjef Kevin Mandia i Mandiant er utnevnt til senior visepresident og «chief operating officer» (COO) i det sammenslåtte selskapet, som fortsetter under navnet FireEye.

Den finske mobilprodusenten Jolla, etablert av tidligere Nokia-ansatte, skal ha gjort en pangåpning i hjemmemarkedet.

Deres hittil eneste smartmobil med Sailfish OS kom i salg sent i fjor høst. Operativsystemet er basert på Meego, som Nokia i sin tid utviklet i fellesskap med Intel.

Jolla-telefonen er nå mer etterspurt og selger bedre enn eksempelvis iPhone 5s og 5c hos den finske teleoperatøren DNA, melder GSM Arena.

Ifølge rapporten plasserer Jolla seg på femteplass på listen over de ti mest solgte smarttelefonene hos operatøren.

Det er bak populære og prisgunstige Nokia Lumia 520, samt de tre Samsung-modellene Galaxy Trend, Galaxy Y og Galaxy S3, men altså foran alle iPhone-telefonene.

DNA er med sine tre millioner mobil- og fastnettkunder foreløpig eneste finske mobiloperatør som har tatt inn Jolla i sitt sortiment. Produktet tilbys imidlertid også via en nettbutikk til alle EU-land, samt Sveits og Norge. Inkludert frakt men uten moms koster Jolla for tiden 399 euro.

Jolla skal også være operatørens mestselgende smarttelefon i prissjiktet over 300 euro.

Finsk stolthet
Nokia har i alle år gjort det spesielt godt i hjemmemarkedet, sterkt drevet av finsk nasjonalfølelse og stolthet. Nå kan det virke som om iallfall noe av denne effekten også kommer Jolla til gode.

Produktet har en maskinvare i mellomklassen, og operativsystemet Sailsfish OS er dessuten fremdeles i beta.

Den nye telefonen unngår utfordringen med manglende app-økosystem ved å kunne kjøre mange Android-applikasjoner, men benytter den alternative butikken Yandex.Store i stedet for Google Play.

Statsminister Erna Solberg sa i sin nyttårstale at kunnskap «er fremtidens olje for Norge», det vil si drivkraften i norsk økonomi fremover. Den forrige regjeringen sa at IKT skulle ha denne rollen. Hvem har rett?

I stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge som ble lagt frem av den forrige regjeringen, slås det utvetydig fast at IKT vil ha stor betydning for den økonomiske vekst i Norge. Daværende statsråd Rigmor Aaserud gikk lenger og sa på NHOs årskonferanse i fjor at IKT-næringen på sikt vil få samme plass i norsk økonomi som oljeindustrien har i dag. Siden har hun ment seg feilsitert, og presisert at hun snakket om IKT, ikke IKT-næringen. Ikke desto mindre lovprises IKT-næringen i stortingsmeldingen for sitt bidrag til norsk økonomi. I forskningsmeldingen noe senere ble også IKT-næringen «opphøyd» til en av de spesielle næringene som vil bli spesielt ivaretatt på linje med maritim sektor og så videre.

Inntrykket skapes derfor av at det er IKT-næringen som vil erstatte oljeindustrien som den nye økonomiske drivkraft.

Noen fakta: IKT-næringen her i landet er ikke Norges tredje største næring målt i verdiskapning som det blir hevdet. Ifølge offisiell statistikk (Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene) er IKT-næringen den 7. største her i landet med en verdiskapning på linje med bygg og anlegg. Det er langt lavere enn verdiskapningen i bank og finans. Det som står i Stortingsmeldingen om dette er derfor feil.

IKT-næringen kan aldri bli noen stor næring her i landet; tiden og muligheten for å skape et nytt Ericsson eller Nokia er forbi.

Men det det er mulighet for er å la Norge bli ledende på smart, innovativ og kreativ utnyttelse av IKT-teknologi.

Og det er her den forrige regjering og Erna Solbergs nyttårstale skiller lag.

Mens den forrige regjering omfavnet IKT-næringen som sådan, legger den nye regjeringen vekt på kunnskap som grunnlag for blant annet utnyttelse av IKT. I kunnskapsbegrepet ligger ikke bare bedre resultater på grunnleggende utdanning, men også økte bevilgninger til universitet og utdanning, og ikke minst til forskning og utvikling.

Hvorfor er kunnskap, forskning og utvikling så viktig for utbredelse og anvendelse av IKT?

Ifølge EU-undersøkelser bidrar IKT-næringen som sådan med bare 5 prosent av brutto nasjonalprodukt, målt i omsetning. Bidraget til produktivitetsvekst er derimot 25 prosent, og til vekst i verdiskapning 40 prosent. Sagt på en annen måte: Poenget er ikke hvor mange smartmobiler og andre datamaskiner som vi kjøper, men hvor flinke bedrifter og medarbeidere er til å utnytte teknologien innovativt.

Det avgjørende er ikke know-how (hvordan en skal bruke en maskin), men know-why (hva en kan bruke en maskin til).

Ny teknologi utvikler kunnskap som igjen skaper nye arbeidsformer og produkter. Dette kalles «learning-by-doing» eller totalproduktivitet (kombinasjonen av arbeidseffektivisering og kapitalinvestering).

(Det teoretiske grunnlaget for dette finnes i Paul Romers artikkel Endogenous Technological Change fra 1990. For en mer praktisk innføring i IKTs betydning i anvendelsessammenheng, se professor Arne Krokans nylig utkomne bok Nettverksøkonomi. En anmeldelse av denne boken vil komme her i digi.no i nær fremtid.)

Så Erna har rett: Kunnskap er framtidens olje.

Men så kommer et avgjørende spørsmål: Hva gjør regjeringen Solberg for å øke kunnskapsnivået i undervisnings- og forskningssammenheng, og hvordan vil regjeringen bidra til økt innovasjonstakt og utnyttelse av IKT i bedrifter og offentlig sektor?

Før regjeringsskiftet hadde daværende leder i Abelia – nå statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey – klare meninger om dette. I et blogginnlegg fra nesten nøyaktig ett år siden (Litt komisk fra Aasrud, 20. januar 2013) skrev Chaffey at det er nettopp mangel på forskningsprogrammer for utnyttelse av IKT som har kjennetegnet den forrige regjering. Det gjaldt ikke minst Aasruds eget daværende Fornyingsdepartement, som brukte svært lite penger på å finansiere forskning. (Se Kunnskapsdepartementets oversikt over departementer og forskning i NOU 2011:6.)

«Den nye oljen» – det er et kunnskapsbasert og innovativt næringsliv og offentlig sektor som flytter grensene for hva som er mulig gjennom kreativ og innovativ anvendelse av IKT.

Offentlig sektor står her overfor betydelige utfordringer.

Det kan være naturlig å utfordre Paul Chaffey på dette: Når og hvordan vil det komme penger og programmer for IKT-basert innovasjon i offentlig sektor slik Abelia ba om i sin tid?

Pinterest er USAs 12. mest besøkte nettsted, ifølge rangeringen til Alexa.

Den knapt tre år gamle amerikanske sosiale video- og fotodelingstjenesten hentet i fjor høst inn 1,4 milliarder kroner i risikokapital for å finansiere en internasjonal satsing.

Navnetrøbbel
En merkevaretvist setter nå planene i fare, ifølge Techcrunch.

I Europa er det et annet selskap som eier retten til å bruke varemerket, nemlig nyhetstjenesten Premium Interest med sete i London.

Det slo en EU-domstol nylig fast.

Ikke nok med det. Det britiske oppstartselskapet Premium Interest ved gründer Alex Hearn har sikret seg tilsvarende navnerettigheter også i andre markeder som Australia.

En talsperson for Pinterest sier til Techcrunch at de vil anke EU-avgjørelsen.

Nettjenesten ble etablert i San Francisco i mars 2010. Ni måneder senere hadde de 10.000 brukere. Etter å ha blitt hedret i Time magazine som en av årets beste mobilapplikasjoner vokste Pinterest kraftig. I fjor sommer rundet de 70 millioner unike brukere.

OpenSSL.org har kommet med en oppdatering om søndagens angrep mot nettstedet, da en tyrkisk hackergruppe brøt seg inn og vandaliserte nettsiden.

Den urovekkende nyheten er at «angrepet skjedde via en hypervisor hos webhostingleverandøren, og ikke gjennom sårbarheter i operativsystemets konfigurasjon».

OpenSSL er en svært utbredt implementasjon i åpen kildekode av sikkerhetsprotokollene Secure Sockets Layer (SSL) og Transport Layer Security (TLS) som blir brukt til å beskytte mye av nettrafikken mot avlytting av tredjepart.

Selv om kildekoden skal være intakt reiser de knappe detaljene som hittil har blitt offentliggjort om datainnbruddet flere spørsmål. Hvilken hypervisor sikter de til? Hva slags sårbarhet er det snakk om? Står andre i fare for å bli rammet?

Virtualiseringsspesialisten VMware har besvart spekulasjonene som har oppstått med en egen kunngjøring, der de etter å ha etterforsket forholdet avviser at deres produkter er involvert.

– Vi har ingen grunn til å tro at OpenSSL-angrepet skyldes sikkerhetshull i noen av våre produkter, skriver Vmware, som derimot antar at vandaliseringen av nettstedet har vært mulig som følge av en «driftsrelatert sikkerhetsfeil».

Den finske sikkerhetseksperten Mikko Hyppönen i F-Secure lufter sin bekymring i en twitter-melding. – Ikke særlig oppmuntrende at webhosten som er vert for en av de viktigste nettstedene er kompromittert via en sårbarhet i hypervisor, skriver han.

Compromise via a hypervisor vulnerability in the web host of one of the most important sites is not comforting news. http://t.co/XX5JA246Sh

— Mikko Hypponen ‹␊␍› (@mikko) January 2, 2014

Tollvesenets IT-systemer er viktige for at flere milliarder kroner triller inn i statskassen hvert år. Men flere av systemene er modne for skraphaugen og må moderniseres, skriver Aftenposten. Men dette arbeidet har ikke vært uproblematisk.

På oppdrag fra Tollvesenets eier, Finansdepartementet, har Det Norske Veritas gransket IT-strukturen i etaten. Ifølge avisen fremkommer det store svakheter ved IT-strategi, samarbeid og utvikling. Det blir også stilt spørsmålstegn ved om Tollvesenets egen IT-avdeling er i stand til å sørge for den nødvendige utviklingen.

Men kanskje mest alvorlig er det at de ansatte i Tollvesenet har vegret seg for å snakke om IT-utfordringene.

– Vi kan ikke se at toppledelsen har motivert ansatte til åpent å si sine meninger og vi har opplevd ulik grad av åpenhet om status og forbedringspunkter, heter det i Veritas-rapporten som Aftenposten refererer fra.

– Vi har observert i gjennomføringen av denne analysen at flere intervjuobjekter har uttrykt mangel på trygghet for å si sine meninger til Det Norske Veritas da de antar det kan få negative personlige konsekvenser. Med negative konsekvenser menes det arbeidsmiljø og karrièremuligheter, blir det presisert.

Dette vil nå toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse rydde opp i.

– Slik skal det selvsagt ikke være. Alle ansatte skal få komme med ideer og utspill og det de har på hjertet. Dette tar jeg med stort alvor, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse til Aftenposten og tillegger at ingen ideer er dumme og at uten åpenhet vil ikke etaten kunne utvikle seg.

Hvert år blir det rapportert et hundretalls tilfeller av haiangrep mot mennesker. I 2012 endte sju av i alt 118 registrerte angrep med tap av menneskeliv.

Australske myndigheter har tagget 338 haier, som overvåkes i sanntid ved hjelp av akustiske sendere og satellittkommunikasjon.

Når de fryktede rovdyrene nærmer seg badestrender vest i landet går det av en alarm, som automatisk videreformidles i meldinger på Twitter.

Ved å følge feeden til badevaktforeningen Surf Life Saving Western Australia kan man abonnere på meldingene, der haienes størrelse, type og omtrentlige stedsangivelse blir notert.

– Dette er langt mer effektivt enn tradisjonelle metoder for å advare badegjester, hevder badevaktenes driftsleder Chris Peck til nettstedet NRP.

En marinbiolog ved haiforskningen på Universitetet i Hawaii de har snakket med fremhever at tiltaket kan medføre falsk trygghet.

USA leder klart statistikken over kjente haiangrep mot mennesker, men Australia på andre plass ligger imidlertid langt foran når det gjelder dødelig utgang.