Det globale teknologimarkedet vil oppleve en nedgang i sine totale inntekter i år. Salget av teknologiprodukt ventes å falle med én prosent (målt i verdi) spår Consumer Electronics Association (CEA). De presenterte sine spådommer i forkant av elektronikkmessa CES, som begynner denne uken.

Siden finanskrisen i 2008 har teknologimarkedet opplevd en kraftig opptur takket være smarttelefonens og nettbrettets inntog. Men når bransjen møtes til den årlige CES-messen i Las Vegas denne uken så er det nok uten den neste produktfamilien som vil makte å fortsette veksten.

– Industrien vil i større grad bli avhengig av «lav-ende» enheter for å trenge dypere igjennom i utviklingsmarkeder, sier Steve Koening til Financial Times. Han leder analyse-enheten til CEA, som har funnet ut at gjennomsnittsprisen for en smarttelefon vil falle fra 444 dollar i 2010 til 297 dollar i 2014.

I fjor estimerte CEA at forbrukerteknologimarkedet omsatte for 1,068 billioner dollar, en vekst på 3 prosent fra året før. I år ventes det å falle én prosent til 1,055 billioner dollar. Salget i utviklede markeder, som Europa og USA, ventes å falle fire prosent mens veksten i utviklingsøkonomier (eksempelvis Kina) bare skal stige med to prosent (fra ni prosent i fjor).

For å «redde veksten» må det altså komme til nye løsninger, og en ny bølge av innovative produkter. Sjeføkonom Shawn DuBravac sier til Financial Times at «wearable technology», altså enheter man kan ikle seg som en klokke, armbånd eller lignende, kan bli den nye kilden for vekst. Han peker blant annet på en hel rekke nye personaliserte tjenester som kan komme i kjølvannet av et kommersielt gjennombrudd for tilkoblede enheter.

Et eksempel han bruker til Financial Times er Fitbits, et treningsarmbånd som følger brukerens aktivitetsmønster. Denne vil en dag, ifølge DuBravac, kunne melde fra til Netflix om brukeren er stresset og dermed få filmtjenesten til å anbefale en avslappende film.

Om spådommen vil slå til er for tidlig å si, men industrien har store håp for at «connected devices» vil skape en like stor revolusjon som nettbrett og smarttelefoner. Spørsmålet er om vi kunder vil ha et treningsarmbånd som ikke bare maser oss ut på treningssenteret, men også vil bestemme hvilke filmer vi skal se på etter treningsøkten.

Tilliten til et av verdens viktigste IT-sikkerhetsselskap ble svekket da Reuters før jul meldte at RSA Security skal ha latt seg bestikke med 10 millioner dollar, for å plassere en bakdør i selskapets BSafe-programvare.

Boikott
Avsløringen fikk den kjente finske sikkerhetseksperten Mikko Hyppönen til å trekke seg fra RSA 2014-konferansen, som samler drøyt 20.000 deltakere i San Francisco neste måned.

Fredag valgte minst to andre foredragsholdere å slutte seg til boikotten.

EMC-eide RSA besvarte beskyldningene om at de har latt seg kjøpe av amerikansk etterretning med en vag fornektelse, som slett ikke imponerte Jeffrey Carr.

– Selvsagt håper jeg ledelsen i EMC og RSA bidrar med full åpenhet om hva som har skjedd og hvorfor. Inntil da nekter jeg å snakke på noen RSA-arrangementer og vil heller ikke godta RSA som sponsor på (mine egne) fremtidige Suits and Spooks-konferanser, skriver Carr i en kunngjøring.

Han får følge av Josh Thomas i Atreidis, som også innleder en protest mot RSAs tilsynelatende manglende evne til å forklare seg.

– Hvis påstandene om selskapet, hvis eneste formål er å bygge tillit, og det er det kryptografi handler om, stemmer, altså at de ikke kan stoles på, da ønsker ikke jeg å være en del av det, sier Thomas, ifølge Raw Story.

«Smoking gun»
I løpet av helgen har også Robert Graham, gründer i Errata Security gitt sin fulle støtte til boikotten.

Graham var ikke selv satt opp som foredragsholder på årets RSA-konferanse, han har imidlertid holdt innlegg for dem tidligere, men gjør det nå klart at han aldri mer vil gjøre det.

– Snowden-avsløringene har gjort oss mistenksomme mot andre selskaper, som Google, Yahoo, Apple, Microsoft og Verizon, men bare med RSA har vi et tilfelle av «smoking gun» (fellende bevis, journ.anm.). I noen av tilfellene hadde selskapene ikke noe valg (Verizon). I andre tilfeller, som med Google, virker det som selskapene kan ha vært ofre. Med RSA stiller det seg helt annerledes, skriver sikkerhetseksperten i et blogginnlegg med tittelen “Derfor må vi boikotte RSA“.

RSA Security opplevde også våren 2011 en svært krevende situasjon, da angripere lyktes med å kompromittere selskapets sikkerhetsteknologi, som ledd i ytterligere angrep mot kundene deres.

Senere det året kom det frem at hemmelige informasjon om RSAs tofaktorautentisering SecurID var misbrukt i et omfattende datainnbrudd mot kampflyprodusenten Lockheed Martin.

Analyser i etterkant slo fast at opphavet til hendelsene avgjort måtte være sponset av statlig etterretning.

Fredag skrev digi.no om NetComs toppliste over smartmobilsalget i desember 2013. Nå er også listen fra Telenor klar. Hovedtrekkene – at Apple og Samsung dominerer stort – er de samme. Men det er en viss forskjell i hvilke produkter som selger best via de to store mobiloperatørene.

Mest solgt via Telenors interne kanaler i desember 2013:

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (3) Apple iPhone 4S
3. (4) Apple iPhone 5C
4. (2) Samsung Galaxy S4
5. (7) Samsung Galaxy S4 Active
6. (5) Sony Xperia Z1
7. (-) Samsung Galaxy S4 4G+
8. (6) Samsung Galaxy Young
9. (-) Samsung Galaxy Note 3 4G
10. (10) Samsung Galaxy S III 4G

Tallene i parentes er plasseringen i november.

Tre Apple-telefon på topp er uvanlig. Informasjonssjef Anders Krokan i Telenor Norge forklarer dette med at Galaxy S4 i løpet av perioden har blitt erstattet med Galaxy S4 4G+, som blant annet har bedre prosessor. Ifølge Krokan ville S4 ellers ha inntatt andreplassen.

Han forteller også at Sony er en klar nummer tre i markedsandel hos Telenor, mens de øvrige er et stykke bak.

– Nokia har igjen tapt noe mot en økning i november, opplyser Krokan. I november kom en Nokia-modell, Lumia 925, inn på listen (8. plass) for første gang på mer enn et halvår, men den forsvant ut igjen etter bare en måned.

Telenor venter ingen store endringer på listen i januar.

Oslo (NTB): Stadig flere sier det er greit å betale for å lese artikler på nettavisene, fastslår mediekonsernet Amedia. Motviljen mot betaling er imidlertid langt større enn viljen.

Undersøkelsen blant lesere av Amedias 78 lokalaviser viser at betalingsviljen på nett øker sakte, men sikkert, for hvert år, skriver Klassekampen.

21 prosent svarer nå at man i svært stor grad eller i ganske stor grad synes dette er rimelig. 24 prosent mener verken eller.

Samtidig svarer 15 prosent at de i ganske liten grad vil betale for nettinnhold, mens hele 38 prosent sier nei takk. Dette er færre enn før, ifølge avisen.

– Det er vanskelig å måle om folk har lyst til å betale for noe som før var gratis, hvem sier ja til det? Så det er problematisk dette med betalingsvilje, men vi ser en glidning i positiv retning. Jeg vil kalle det dønninger i sirup, for holdningene endrer seg selvfølgelig ikke over natta, sier analysesjef Anne Jacobsen Amedia

Evry har ansatt Knut E. Røsjorde som ny finansdirektør (CFO) etter at Eli Giske i fjor meldte at hun fratrer. Røsjorde kommer fra teknologisektoren, men ikke innenfor IT. Røsjorde hentes fra en lederjobb for forretningsområdet Subsea i Aker Solutions, hvor han de siste tre årene har vært ansvarlig for undervannsvirksomheten i Norge og Afrika.

Røsjorde har tidligere vært finansdirektør for hele Subsea-divisjonen i det norske oljeserviceselskapet og har siden 2002 hatt en rekke sentrale stillinger i selskapet, som kontrolleres av Kjell Inge Røkkes industriselskap Aker.

– Med ansettelsen av Knut E. Røsjorde får Evry en handledyktig finansdirektør med både finansiell og operasjonell erfaring fra et betydelig konsern med norsk og internasjonal virksomhet, sier konsernsjef Terje Mjøs i en børsmelding fra selskapet. Røsjorde vil begynne i den norske IT-giganten senes 1. juli i år, mens Eli Giske skal ha sin siste arbeidsdag 1. mars.

Washington Post omtalte i går flere NSA-dokumenter lekket av Edward Snowden som dreier seg om den amerikanske etterretningstjenestens «Penetrating Hard Targets»-prosjekt. Dette skal være et forskningsprogram med et budsjett på 79,7 millioner dollar som går ut på å kunne knekke sterk kryptering.

Ifølge dokumentene utgjør det å bygge en kryptologisk utnyttbar kvantedatamaskin en del av programmet. Hoveddelen av forskningen gjøres ved Laboratory for Telecommunications Sciences i College Park, Maryland.

NSA er på ingen måte alene om å drive med slik forskning, og ifølge Washington Post er det flere europeiske laboratorier som er fullt på høyde med amerikansk forskning på dette området. Også et NSA-dokument den amerikanske avisen viser til, antyder dette.

Det er heller ingenting som tyder på at NSA har kommet noe lengre enn andre innen utviklingen av en kvantedatamaskin.

I ett av dokumentene som Washington Post har publisert, som omtaler finansåret 2013, avsløres hva som var målet for prosjektet i denne perioden:

«Demonstrere dynamisk dekobling og fullstendig kvantekontroll på to halvlederbaserte qubits. En qubit er den grunnleggende byggesteinen i en kvantedatamaskin. Dette vil åpne for innledende skalering mot større systemer i relaterte og kommende forsøk.»

Langt igjen?
Nå er det verken gitt at forskningen har lykkes eller er begrenset til dette. Men dokumentet antyder sterkt at NSA ikke har noen fungerende kvantedatamaskin som kan brukes til knekking av kryptering.

Førsteamanuensis Scott Aaronson ved MIT sier dessuten til Washington Post at det virker usannsynlig at NSA skulle ha et stort forsprang til den åpne verdenen uten at noen kjenner til det.

En utfordring med kvantedatamaskiner er at de er svært følsomme for omgivelsene. Derfor skal NSA-prosjektet foregå i Faraday-rom som hindrer at elektromagnetisk energi i trenge inn eller ut.

– Uten slik beskyttelse vil beregningene være ubrukelige, sier Daniel Lidar, professor og direktør Center for Quantum Information Science and Technology ved University of Southern California til Washington Post.

Denne følsomheten skal også gjøre det vanskelig å lage en datamaskin med tilstrekkelig mange qubits. For å knekke kryptering, kreves det ifølge Washington Post hundrevis eller tusenvis av qubits. Men foreløpig jobber NSA altså, etter dokumentene å dømme, med å få kontroll på to qubits.

Trussel
NSA, som blant annet har en prosjekt kalt Owning the Net (OTN), er tydelig bekymret for at andres bruk av kvanteteknologier vil hindre etterretningstjenestens signalspaning.

– Bruken av kvanteteknologier på krypteringsalgoritmer kan utgjøre en dramatisk trussel mot amerikanske myndigheters evne til å beskytte sin kommunikasjon og til å avlytte fremmede makter, heter det i et dokument Washington Post siterer, men tilsynelatende ikke har publisert.

Kvantedatamaskiner skal kunne utføre visse typer beregninger mange ganger raskere enn klassiske Turing-maskiner ved at de kan utføre mange beregninger på en gang og ikke er begrenset av bit med bare to tilstander. Washington Post har en helt fersk gjennomgang av temaet.

Videoen nedenfor gir også en ganske lav-terskel introduksjon til kvantedatamaskiner.

Kvantekryptografi tar i bruk visse egenskaper ved fotoner og Heisenbergs uskarphetsrelasjon (se videoen nedenfor).

Ikke bare lover kvantekryptografien absolutt sikkerhet. Det skal også være umulig å avlytte kvantekryptert kommunikasjon uten at fotonegenskapene endres, noe mottakeren vil kunne oppdage ved at dataene ikke lenger kan dekrypteres med de valgte filtre.

– Jeg tror ikke vi vil oppnå den type kvantedatamaskin som NSA ønsker innen minst fem år, og med fraværet av et betydelig gjennombrudd, kanskje mye lenger fram i tid, sier Seth Lloyd, MIT-professor i kvantemekanikk, til Washington Post.

På ti år har likevel det forskere anser som en sannsynlig tidshorisont for et slikt gjennombrudd, blitt redusert fra 10-100 år, til 5-10+ år.

ERP-selskapet Panaya har offentliggjort en undersøkelse over inntektene til SAP-eksperter verden over i 2012: 2013 SAP Salary Report.

Rapporten bygger på materiale samlet inn i januar 2013 fra 1420 eksperter og spesialister på SAP. Flertallet, 68 prosent, arbeider i selskaper som står for sin egen SAP-implementasjon (kalt «SAP-kunder» i undersøkelse). 29 prosent arbeider for selskaper spesialisert på å hjelpe andre implementere SAP («SAP-integratorer»). Respondentene er fordelt på store og mellomstore selskaper, og på de geografiske områdene Nord-Amerika, Latin Amerika, Europa, Midtøsten/Afrika, og Asia/Stillehavet. 39 prosent av respondentene er fra Europa, 31 prosent fra Nord-Amerika.

Median årsinntekt (lønn, bonus og andre tillegg) for SAP-folk i kundekategorien er 11 prosent høyere enn for SAP-folk i integratorkategorien: 96 100 dollar mot 86 400 dollar.

Det geografiske spriket er større. Median inntekten er 110 000 dollar i Nord-Amerika, 100 000 dollar i Europa, og 61 000 dollar i Latin Amerika. (Geografi avgjøres ikke av arbeidsplassen, men av hvor arbeidsgiverens hovedkontor befinner seg.)

Hos integratorer tjener SAP-folk grovt sett mer jo mindre bedriften er, målt i omsetning.

Samtidig er det store sprik. Median årsinntekt i SAP-integrator med årsomsetning under 500 millioner dollar er 94 750 dollar. Der årsomsetningen er over 10 milliarder dollar er median årsinntekt 80 500 dollar. Men for integratorer med omsetning fra 500 millioner til én milliard dollar er median inntekten nede i 67 500 dollar.

I kundekategorien er tendensen motsatt: Der omsetningen er under 500 millioner dollar er SAP-spesialistenes median inntekt 85 025 dollar. Deretter øker den jevnt med selskapets omsetning, og kommer opp i 114 000 dollar når omsetningen passerer 10 milliarder dollar.

Bransjen som SAP-spesialister arbeider i, har mye å si for årsinntekten.

Median inntekten er størst innen luftfart og forsvar (126 000 dollar), helse og omsorg (110 700 dollar) og finans (110 000 dollar). Høyteknologi står midt på treet, med 95 000 dollar. Offentlig sektor og utdanning (87 750 dollar), logistikk og transport (86 400 dollar), og kommunikasjon (80 000 dollar) står nederst på listen.

Faktoren som gir de største inntektsforskjellene er erfaring.

SAP-spesialister med minst ti års erfaring har en median inntekt på 120 000 dollar, over det dobbelte av dem med 1 til 3 års erfaring. De havner på 53 500 dollar. Deretter stiger det raskt: 4 til 6 års erfaring gir en median inntekt på 77 000 dollar, 7 til 10 års erfaring gir en median inntekt på 88 000 dollar.

19 prosent av respondentene var kvinner.

Andelen kvinner synker oppover i hierarkiet. Kvinner med liten erfaring tjener bedre enn menn. I kategoriene med mest erfaring er det motsatt.

Utdanning ser ut til å spille en forholdsvis beskjeden rolle, med ett unntak: SAP-spesialister med doktorgrad har en median inntekt på 121 500 dollar. Det er 21 prosent mer enn for dem med master (100 000 dollar) og 34 prosent mer enn for dem med bachelor (90 000 dollar).

I tillegg til å oppgi lønn, bonus og andre tillegg, ble respondentene bedt om å oppgi sine anbefalinger til hva SAP-spesialister bør gjøre for å klatre opp inntektsstigen.

Den viktigste anbefalingen er å fortsette å lære og å forbedre ferdigheter, spesielt innen denne prioriterte listen: prosjektstyring, forretningsfunksjoner, analyse og kommunikasjon.

Mer spesifikke teknologiferdigheter som anbefales er applikasjonsutvikling til mobil, visualisering og nettsky/virtualisering.

– Tidsreiser har pirret menneskets fantasi i store deler av det siste århundre, men lite er blitt gjort for å faktisk lete etter bevis på at noen har reist i tid og rom.

Slik begynner en fersk avhandling (pdf) skrevet av professor i astrofysikk Robert J. Nemiroff og doktorgradstipendiat Teresa Wilson, begge ved Michigan Technological University.

Ved hjelp av ulike søketjenester forsøkte de å avdekke tegn på at tidsreiser kan ha funnet sted.

Kort fortalt lette forskerne etter omtale av pave Frans (Jorge Mario Bergoglio ble i mars i fjor den første paven som valgte navnet Francis) og kometen ISON (oppdaget av russiske astronomer høsten 2012) datert før disse hendelsene skjedde.

De konsentrerte seg utelukkende om reisende tilbake fra fremtiden, av praktiske krav til etterprøvbarhet.

Men til ingen nytte. Det ble ikke avdekket noen spor etter tidsreisende.

Forskerne fortviler imidlertid ikke. For som de skriver i rapporten: – Disse negative resultatene motbeviser heller ikke at tidsreiser kan være mulig.

Den verdenskjente britiske fysikeren Stephen Hawking har tidligere foretatt lignende eksperiment, også det mislykket: