I fjor høst varslet regjeringen at nordmenn skal få adgang til å registrere oppføringer under det europeiske toppnivådomenet, .eu.

Det er gjennom EØS-avtalen at denne muligheten skulle gis også til Norge, Island og Liechtenstein.

Selv om utvidelsen var klar på det politiske plan, er det først i morgen at det åpnes for registreringer. Fra onsdag kan norske privatpersoner, bedrifter og organisasjoner bestille. Det melder EURid, organet som håndterer .EU.

– Våre årlige undersøkelser viser at .eu blir sett på som en pålitelig og verdifull nettressurs, skriver domeneorganet.

EU-domenet har siden lanseringen i 2005 rukket å bli Europas fjerde største toppnivådomene, og nummer 11. på verdensbasis, ifølge Active 24.

De er blant de EU-akkrediterte domeneregistrarene som fra klokken 10 onsdag morgen introduserer muligheten for å bestille plass under .eu-paraplyen.

Hvorvidt norske borgere vil benytte seg av muligheten i stort monn gjenstår å se. Ifølge Active 24 kan en naturlig sammenligning være å se til Sverige, der det skal være registrert om lag 63.000 .eu-domener.

Regjeringen etablerer et eget selskap for helsebygg med hovedkontor i Trondheim. Samtidig blir Bergen IT-senter for alle norske sykehus.

Etableringen av et eget selskap for bygging og drift av helsebygg ble varslet i regjeringens politiske plattform 7. oktober.

Det nye nasjonale foretaket skal ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) være byggherre for nye sykehusbygg i hele landet og ha ansvaret for analyser, planlegging, rådgivning og formidling av kompetanse, skriver Dagens Næringsliv.

Presenteres tirsdag
Foretaket skal ha en desentralisert organisasjonsmodell som skal ledes av Helse Midt-Norge i Trondheim. Byen ble valgt som base på grunn av det sterke fagmiljøet på feltet og mulighetene for rekruttering av personer med høy kompetanse.

– Hovedformålet er at vi sikrer oss nasjonal kompetanse for byggeprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Vi kan ikke fortsette å bygge opp en ny organisasjon for hvert sykehusprosjekt, som skal gjøre om igjen de samme feilene som de andre har gjort før, sier Høie til avisen.

Avgjørelsen skal presenteres i et foretaksmøte tirsdag. Deretter legges planene fram i Høies første sykehustale som ny minister.

IKT til Bergen
Etter det Bergens Tidende kjenner til, vil Høie også kunngjøre plasseringen av et nasjonalt foretak for IKT i Sykehus-Norge. Ifølge avisen blir foretaket plassert i Bergen.
Oppgaven til senteret blir å styrke datasamordningen mellom helseregionene både internt og mellom regionene og nasjonale helsemyndigheter, blant annet for e-resept og kjernejournal.

– En nasjonal IKT-politikk vil komme pasientene til gode og er et viktig grep for å styre helsesektoren bedre. Foretaket i Bergen blir et betydelig fagmiljø. Det er svært gledelig at en slik nasjonal funksjon legges til Bergen, sier stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) til avisen.

Symbolsak
Han mener plasseringen i Bergen er en anerkjennelse av den gode IKT-jobben Helse vest har gjort i mange år.

– Så er det også en symbolsak for regjeringens vilje til å legge arbeidsplasser andre steder enn i Oslo.

Høyre-representant Øyvind Halleraker mener det er opplagt at det nye IKT-foretaket vil bedre pasientsikkerheten, styrke informasjonsflyten og gjøre helsetjenestene mer effektive.

– Det er på tide at vi får bedre IKT-løsninger for flere områder av samfunnet, også, blant annet i politiet. Men dette er i hvert fall en god begynnelse for helseområdet, sier Halleraker. (©NTB)

I desember kom to amerikanske distriktsdommere med svært ulike kjennelser i søksmål om hvorvidt etterretningstjenesten NSAs masselagring av teledata krenker grunnloven.

Den første av disse kom fra dommer Richard Leon ved distriktsretten i USAs hovedstad. Han kom fram til at masselagringen «høyst sannsynlig krenker grunnloven» (se artikkelen rettslig nederlag for etterretning, med lenke til hele kjennelsen).

I romjulen kom dommer William Pauley ved en distriktsrett i New York fram til motsatt konklusjon. (Se for eksempel dekningen i The Guardian. Hele kjennelsen er publisert på documentcloud.org: NSA Bulk Collection Program Ruling pdf, 54 sider).

Kjennelsen går rett på sak. Allerede i første avsnitt skriver Pauley at terrorangrepene mot USA 11. september 2001 lyktes «fordi konvensjonell etterretning ikke kunne fange opp Al-Qaidas diffuse tråder».

Argumentasjonen bygger på ett – og kun ett – eksempel.

I 2000 fanget NSA opp syv oppringninger til et hemmelig Al-Qaida-hus i Yemen. Den som ringte, var Khalid al-Mihdhar, en av fem kaprere av flyet som styrtet i Pentagon. Oppringningene ble fanget opp i utlandet, på et vis som ikke gjorde det mulig å finne ut av hvor oppringeren befant seg.

Pauley skriver at dersom NSA hadde hatt tilgang til amerikanske metadata kunne de ha avdekket at Mihdhar ringte fra San Diego i USA, og varslet FBI.

Etter terrorangrepet «lærte myndighetene av sine feil» og iverksatte blant annet masselagring i NSAs regi av metadata fra enhver samtale til eller fra ethvert telefonapparat i USA.

– Dette butte verktøyet virker bare fordi det samler opp alt, konstaterer Pauley.

Derfor konkluderer han med at masselagringen av teledata er lovlig, og at kravet om at den må opphøre bygger på et konstruert motsetningsforhold mellom frihet og sikkerhet.

I kjennelsens nest siste avsnitt forklarer han det slik:

– Valget mellom frihet og sikkerhet er falskt, siden ikke noe er mer egnet til å skade borgerrettigheter enn et vellykket terrorangrep på amerikansk jord.

Over et halvt år er gått siden Edward Snowden lekket de første avslørende dokumentene om NSAs hemmelige virksomhet, blant annet masselagringen av amerikaneres teledata.

I denne perioden har ingen greid å påvise et eneste eksempel på at masselagringen har gitt noe avgjørende bidrag til kampen mot terror.

Den eneste forbindelsen mellom masselagringen og kampen mot terror er dette ene eksemplet som Pauley trekker fram.

Det er ikke et faktisk eksempel. Det er et hypotetisk eksempel: Dersom NSA hadde kunnet lagre metadata i 2000, kunne de ha varslet FBI om en Al-Qaida-agent i San Diego.

Og hva så? Pauley bare antyder at denne opplysningen var viktig. Han sier ikke annet enn «tenk om». Hans retorikk leder leseren til selv å føre tankerekken videre: Kunne 11. september vært unngått?

I årene som er gått siden 11. september 2001 er det blitt dokumentert at amerikansk etterretning og politi satt inne med mer enn nok opplysninger til å rulle opp nettverket som planla og gjennomførte terrorhandlingene.

Svikten var ikke mangel på informasjon, men manglende evne til å sette informasjonsbitene sammen. Svikten var at etterretningen – CIA – ikke holdt politiet – FBI – løpende orientert.

I en fersk artikkel i New Yorker dokumenteres hvordan NSA og CIA avdekket allerede i 1998 at Khalid al-Mihdhar var aktiv agent for Al-Qaida. CIA overvåket Mihdhar i Dubai og Malaysia i januar 2000. De avfotograferte passet hans, med visum til USA.

Det de ikke gjorde, var å varsle FBI. De varslet heller ikke innvandringsmyndighetene.

De samarbeidet med malaysisk etterretning om å overvåke et møte i Malaysia der Al-Qaida diskuterte planer om terrorangrep av typen 11. september, samt mot amerikanske krigsskip.

20. oktober 2000 ble krigsskipet USS Cole utsatt for et selvmordsangrep på havnen i Aden i Yemen, og 17 amerikanske soldater ble drept.

Ikke en gang da ble FBI informert om møtet i Malaysia eller om Khalid al-Mihdhar.

CIA fortsatte å spane på Mihdhar.

New Yorker-artikkelen peker på at det går fram av den offisielle 9/11 Commission Report at CIA visste at Mihdhar befant seg i USA da han ringte til det hemmelige huset i Yemen.

Pauleys antydning – og kjennelsen – hviler i beste fall på en misforståelse av denne rapporten, i verste fall på bevisst feilsitering.

Poenget er at FBI hadde mandat på å overvåke alle i USA med bånd til Al-Qaida.

Grunnen til at FBI ikke overvåket Mihdhar – at de ikke tappet samtalene hans, leste e-posten hans, skaffet seg innsyn i hans bankkontoer og så videre – var ikke at NSA manglet tilgang på teledata. Grunnen var at verken NSA eller CIA fortalte FBI at han fantes og at han var i USA. CIA har, som kjent, ikke mandat til å håndtere innenlandsoperasjoner.

Mihdhar-saken kan ikke brukes som argument for masselagring av teledata som antiterrorverktøy. Det er tvert om, nok et argument på at datalagring er en avsporing.

De aller fleste tv-er leveres i dag med tilleggsfunksjonalitet som gjerne betegnes som Smart TV. I praksis er dette programvare som nettleser, mediespiller, programguide og støtte for tredjeparts applikasjoner. Systemet er gjerne Linux-basert med et leverandørspesifikt skall på toppen. Dette gjør at applikasjonsutviklere ikke uten videre kan tilby den samme applikasjonen til tv-er fra ulike leverandører. Leverandørene sitter på hver sin tue og applikasjonsutvalget er magert.

Nå er dette langt fra det eneste problemet med Smart TV-plattformene, men det er et problem som kan reduseres dersom tv-leverandørene gjør økosystemene litt større ved å redusere utvalget av Smart TV-operativsystemer.

En slik konsolidering kan nå komme til å skje. I forbindelse med CES-messen som denne uken arrangeres i Las Vegas, har det kommet tre separate nyheter om bevegelse mot mer åpne plattformer.

Android
Philips kunngjorde at det selskapet hevder er verdens første Android-baserte smart-tver skal komme i salg i løpet av andre kvartal i år. Det dreier seg i første omgang om toppmodellene i 8000-serien.

– Nå som vi vil få inn Android-operativsystemet i den øvre delen av vår produktportefølje i 2014, er det uten tvil den største oppgraderingen av Smart TV noensinne laget. I løpet av 2015 forventer vi at de fleste av våre Smart TV-er vil ha Android, sier Joakim Örnstig, markedsdirektør hos TP Vision i en pressemelding. TV Vision markedsfører Philips-tver i de nordiske landene.

I tillegg til Android, vil tv-ene også støtte Philips’ eksisterende, nettskybaserte Smart TV-plattform. Det loves bedre integrasjon mellom tv-ene og andre Android-baserte enheter, samtidig som at støtte for innholdsdeling med iOS-baserte enheter skal fungere som før.

Firefox OS
Panasonic kunngjorde på sin side et samarbeid med Mozilla om å bruke det weborienterte operativsystemet Firefox OS i neste generasjon Smart TV. Det nevnes også støtte for nye web-programmeringsgrensesnitt for kontroll og drift av maskinvare, noe som skal gjøre de framtidige tv-ene i stand til å overvåke og drifte andre enheter, både i og utenfor hjemmet, inkludert smarte husholdningsmaskiner.

I de kommende tv-ene vil alle grunnleggende Smart TV-funksjoner, slik som menyer ogt elektronisk programguide, blir skrevet i HTML. Dette skal gjøre det enklere for utviklere å lage applikasjoner for smartmobiler og nettbrett som kan brukes til å fjernstyre tv-en. Tanken er også at den neste generasjonen med Smart TV-er skal kunne støtte persontilpassede brukergrensesnitt, med for eksempel favoritter og ny funksjonalitet, levert som webtjenester. Flere brukere av samme tv skal da kunne sette sammen egne profiler med sine ønskede favoritter og tilleggsfunksjoner.

WebOS
Den nå fem år gamle WebOS-plattformen har på sin side allerede debutert denne uken i Smart TV-enheter fra LG. Plattformen ble utviklet av Palm, som ble kjøpt av HP i 2010. Etter mye forvirring om den framtidige forbrukerstrategien til HP, havnet WebOS til slutt på sidelinjen og ble solgt til LG for en knapt år siden. LG gjorde det allerede da klart at WebOS skulle brukes til å forbedre selskapets Smart TV-er.

Enkelthet er et sentralt stikkord for LGs nye plattform. Det loves enkelt oppsett ved med støtte fra animerte figurer (Simple Connection), enkelt bruk av tilleggsfunksjonalitet som søk mens man ser på tv (Simple Switching) og navigasjonsmuligheter ved hjelp av tale og håndbevegelser (Simple Discovery).

De fleste av LGs 2014-modeller av OLED-TV, Ultra-HD-TV og Cinema Screen design LED-TV skal være utstyrt med WebOS. TV-ene kommer i salg i Sør-Korea allerede tidlig dette året. Noe senere skal de også komme i salg i andre deler av verden, inkludert Europa.

I slutten av forrige uke ble det publisert et innlegg på Slashdot som førte til en omfattende debatt: Hva skal The Coca Cola Company med 16 millioner MAC-adresser?

En MAC-adresse er en i utgangspunktet unik identifikator for nettverksadaptere. I praksis har alle datamaskiner, smartmobiler og nettbrett en slik MAC-adresse. Det samme gjelder også mye nettverksutstyr, skrivere og en økende mengde annen type elektronikk. Men Coca-Cola tilbyr vel ikke slikt?

Vel, ikke direkte, men Wired oppklarer en del denne saken. Blant annet er 16 millioner MAC-adresser den minst mengden det er mulig å reservere. Coca-Cola Company skal ha gjort dette for flere år siden.

Wired gjør det også rimelig klart at MAC-adressene brukes i forbindelse med brusautomater. Sannsynligvis ikke de relativt enkle automatene som finnes her i landet, men sannsynligvis de avanserte Freestyle-automatene hvor brukeren kan velge mellom mer enn hundre smaker.

Disse maskinene skal kunne utveksle data med både leietakeren og Coca-Cola Company om alt fra beholdning av ingredienser, salgstall og driftsinformasjon. I tillegg er selskapet blant dem som nå tester ut enda smartere automater, som ved hjelp av tilbud på en stor skjerm og sannstidsdata fra salget kan gi leverandøren umiddelbar informasjon om hvilke tilbud og produktkombinasjoner som fungerer.

En vesentlig egenskap ved disse nye automatene er at de selvfølgelig ikke krever betaling med mynter.

Nøyaktig hvordan Coca-Cola Company benytter de reserverte MAC-adressene, er stadig uklart. Men dersom det bare er i salgsautomater de benyttes, har selskapet ifølge Wired en del å gå på. Det skal finnes mellom 6 og 7 millioner salgsautomater totalt i USA, noe som utgjør omtrent halvparten av denne typen automater i verden.

Surface Pro 2 er helt uten fanfare blitt utstyrt med en ny prosessor, noe særlig proffbrukere vil sette pris på.

Da produktet ble lansert i slutten av oktober var det med Intel-prosessor av typen Core i5-4200U som kjører på frekvenser fra 1,6 til 2,6 gigahertz.

Haswell-brikken sørget for bedre ytelse og lavere strømforbruk, sammenlignet med første generasjons Surface.

Bare to måneder senere er innmaten oppgradert igjen. Microsoft har nå begynt å levere Pro 2 med Core i5-4300U, som jekker ytelsen opp enda et hakk.

Det melder en rekke amerikanske medier, deriblant Cnet, Ars Technica og Bit-tech.

Her kan du sammenligne de to brikkene.

Iallfall noen kjøpere skal ha fått den nye og forbedrede utgaven, men omfanget er uklart. Det er heller ikke klart om oppgraderingen er permanent, eller om den eventuelt skyldes leveranseproblemer fra Intel. i5-4200U og i5-4300U har identisk listepris.

De heldige av kjøperne kan glede seg over følgende:

Klokkehastigheten er økt med 0,3 gigahertz. Den integrerte grafikkbrikken Intel HD Graphics 4400 kjører også noe raskere med 1,1 gigahertz mot 1,0 tidligere.

Ytelses-forbedringene er imidlertid bare én side av saken. 4300U innfører også støtte for Intels vPro-teknologi, sikkerhetsfunksjoner i form av Intels Trusted Execution-teknologi, samt brikkeselskapets virtualiseringsteknologi for I/O (VT-D)

Den nye brikken kan med andre ord gjøre Surface Pro 2 enda mer attraktiv for enterprise-markedet, noe dette produktet også sikter mot.

Microsoft har selv foreløpig ikke uttalt seg om oppgraderingen. Den offisielle spesifikasjonen sier bare at Pro 2 er utstyrt med «fjerde generasjons Core i5-prosessor».

Ruteren eller bredbåndsmodemet er for mange husstander det eneste skjoldet mot hackerangrep lansert over internett. Et typisk oppsett sørger for å blokkere innkommende forespørsler og skjuler det bakenforliggende hjemmenettverket.

Dessverre er det avdekket et urovekkende antall sårbarheter, flere bakdører og tvilsom sikkerhet i slikt utstyr gjennom en årrekke.

2014 var ikke mange dagene gammel da franske Eloi Vanderbeken oppdaget et nytt tilfelle som omfatter en lang liste av produsenter.

Som datakyndig hadde han sørget for å deaktivere fjerntilgang til det webbaserte administrasjonsgrensesnittet i ruteren sin, men kom i skade for å glemme passordet.

Vanderbeken begynte da å undersøke om det var mulig å få adgang likevel. Raskt oppdaget han at boksen lyttet etter spørringer mot port 32764, som del av en udokumentert funksjonalitet.

Ved hjelp av omvendt utvikling («reverse engineering») fant han det han lette etter: En ukjent bakdør som gjør det mulig å sende kommandoer som tilbakestiller til fabrikkinnstilling, eller endrer konfigurasjonen uten passord.

– Et gapende hull gir administrativ tilgang i hjemmerutere fra Linksys, Netgear og andre, skriver IT-sikkerhetsselskapet Sophos i en redegjørelse om funnet.

Franskmannen hadde selv en Linksys WAG200G-ruter, men bakdøren som tar imot spørringer skal være til stede i en mengde andre enheter.

Ifølge Hacker News krever imidlertid et angrep at man har lokal tilgang, for eksempel i form av gjesteaksess til det trådløse nettverket.

Felles opphav
En foreløpig liste over utstyr som er berørt er lagt ut på GitHub. Den inkluderer en lang rekke modeller fra Cisco, Linksys, Netgear og andre leverandører av rutere.

Fellesnevneren ser ut til å være fastvare (firmware) fra taiwanske Sercomm, som foruten å utvikle egne rutere også har drevet oppdragsbasert produksjon av maskinvare for aktører som 3Com, Aruba, Linksys, Netgear og Watchguard.

Vanderbeken har også publisert angrepskode i form av et python-skript som foruten å gi administrativ tilgang til ruteren også kan fortelle om utstyret er sårbart for angrep eller ikke.

Bredbåndsrutere for hjemmemarkedet blir sjelden ansett som særlig spennende. De aller fleste benytter trolig den billigmodellen de blir tilbudt av nettleverandøren. De med litt større krav til funksjonalitet og ytelse kjøper en noe mer avansert. Likevel er det ingen som har greid å oppnå samme status som WRT54G-serien med rutere fra Linksys. Den første modellen, WRT54G, ble lansert den 18. november 2002.

Det som først og fremst gjorde WRT54G-serien så spesiell og populær, i tillegg til det spesielle utseendet som var felles for en hel serie med produkter, var at det med ruterne var mulig å skifte ut standardprogramvaren med mer funksjonsrike, Linux-baserte tredjepartsløsninger som DD-WRT, OpenWRT og Tomato.

I alle fall WRT54GL, som kom i 2005, er fortsatt tilgjengelig hos enkelte forhandlere.

WRT54G har også fått representere hele Internett i en episode i South Park. Et klippe fra episoden vises nedenfor.

Et eksempel på temmelig kreativ bruk av WRT54GL finnes her.

Ifølge Linksys har det blitt solgt neste 50 millioner rutere i WRT54G-serien.

Men mye har skjedd på teknologifronten siden WRT54G-serien kom på markedet. Ikke minst har både Ethernet og WLAN kommet i nye og raskere utgaver.

Ny modell, samme tankegang
Derfor skal Linksys, som i fjor ble solgt av Cisco til Belkin, i løpet av våren lansere en helt ny modell, WRT1900AC. Den bygger på arven fra WRT54G, men skal ha en helt annen kapasitet.

Linksys har foreløpig ikke publisert informasjon om WRT1900AC ennå, men har fortalt en hel del til presse som er tilstede i forkant av Consumer Electronics Show, som offisielt åpner i morgen.

– Vår nye Linksys WRT1900AC Wireless Router vil være den kraftigste ruteren i sin klasse på markedet. Vi har ikke spart på noen teknologirelaterte utgifter for å gjøre denne ruteren til en drøm for «prosumers». Lanseringen av den nye WRT-ruteren er ikke bare en feiring av Linksys-varemerket, men også av våre kunder. Vi har hentet fram WRT igjen fordi våre kunder har bedt om en ruter som med påliteligheten, funksjonaliteten og åpen kildekode-egenskapene [til WRT54G-serien, red. anm.], men med dagens trådløse AC-teknologi, forteller Mike Chen, sjef for produktledelse hos Linksys, til MaximumPC.

Forskjellene på for eksempel WRT54GL og WRT1900AC er store. Den gamle modellen var utstyrt med en MIPS-basert Broadcom BCM5352-prosessor klokke til 200 MHz. Den var utstyrt med 16 megabyte RAM og 4 megabyte flashminne. Den støttet WLAN-standarder til og med 802.11g og 100 megabit/s Ethernet.

Den nye modellen skal være utstyrt med en tokjernet ARM-prosessor klokket til 1,2 GHz, 256 megabyte med DDR3-minne og 128 megabyte med flashminne, Gigabit Ethernet-porter, WLAN-støtte til og med 802.11ac og både eSATA- og USB 3.0-porter.

Ruteren skal komme på markedet i løpet av våren, med en veiledende pris på ganske stive 300 dollar. Ifølge Wired skal en utgave av OpenWRT for WRT1900AC være klar allerede når ruteren kommer i salg.

Uavhengig av hverandre, skriver henholdsvis den israelske avisen Haaretz og WallStreetPR.com at det pågår samtaler mellom Intel og den israelske regjeringen om investeringer på opptil 15 milliarder dollar (over 90 milliarder kroner) over en periode på ti år. Regjeringen skal ha tilbudt skattelettelser tilsvarende opp mot 10 prosent av dette beløpet.

Intel har i dag rundt 8500 ansatte i Israel, hvorav 8000 på et 20 nanometers produksjonsanlegg i Kiryat Gat. Resten er fordelt på flere sentra for forskning og utvikling.

Ifølge Haaretz eksporterte Intel Israel for 4,6 milliarder dollar i 2012, en dobling fra 2011. Det utgjorde 10 prosent av Israels samlede industrieksport.

Mange land er villige til å strekke seg langt for å sikre seg investeringer fra Intel. I 2012 valgte Intel å bygge et nytt anlegg i Irland, som tilbød bedre betingelser enn Israel.

Nå er det snakk om anlegg for brikkeproduksjon i 10 nanometer, fordelt på 10 milliarder dollar for et helt nytt anlegg, og 5 milliarder dollar for å oppgradere anlegget i Kiryat Gat.

Det skal være bred enighet i regjeringen om å tilby gunstige betingelser til Intel. Finansdepartementet er i ferd med å gjennomføre en analyse av hva slags virkning skattelettelser til bestemte selskaper har gitt tidligere. Kildene til Haaretz forteller at Intel hittil har fulgt opp forpliktelsene selskapet har påtatt seg med hensyn til både investering og sysselsetting.

En oversikt fra det israelske finansdepartementet, publisert i går i Israel Hayom, viser at store selskaper fikk 2,3 milliarder dollar i tilpassede skattelettelser i 2012, en økning på 11 prosent fra 2011.

To av de fire største mottakerne er IT-selskaper, henholdsvis Intel Israel og IT-sikkerhetsselskapet Check Point. De andre er Teva Pharmaceuticals og Israel Chemicals.

Seint i fjor leverte den israelske riksrevisjonen en rapport med skarp kritikk av denne praksisen. Rapporten avslørte blant annet at Israels fem største konglomerater hadde mottatt til sammen 4,5 milliarder dollar i skattelettelser over de siste seks årene.