LONGYEARBYEN (digi.no): Den fiberbaserte fastlandsforbindelsen fra Harstad, via Andøya, til Longyearbyen på Svalbard, har gitt mange på Svalbard nye muligheter. En av disse er pensjonist og tidligere flyger, Svein Nordahl, som bor fast i en på mange måter enkel hytte like ved flyplassen utenfor Longyearbyen. Hytta har ikke innlagt vann, og såpass ustabil strømforsyning at han har eget aggregat. Men fiberbasert internett-forbindelse – det har han, selv om hytta ligger omtrent åtte kilometer fra tettbebyggelsen i Longyearbyen. Stå-på-vilje er hovedårsaken.

Digi.no var denne uken på besøk hos Nordahl i forbindelse med en Telenor-betalt pressetur til Svalbard. Les mer om Telenor Svalbards fibersatsing i denne artikkelen.

– Det hele startet høsten 2011 da jeg fikk vite om to ubrukte fiberkabler gjennom feltet der hytta, «Alzheim», ligger.

Nordahl tok kontakt med administrerende direktør for Telenor Svalbard, Harald Fagermoen for å høre om det kunne være noen mulighet for å få tilgang til denne fiberen.

Fagermoen svarte at dersom Nordahl kunne samle 15 til 17 interessenter, kunne man snakke om det. Overraskelsen var ifølge Fagermoen stor da Nordahl etter mye kartlegging hadde fått med seg eierne av omtrent 40 av de 58 hyttene i feltet.

– Stort sett hele ledelsen i Store Norske har hytte her. Det hjalp nok litt, ja, sier Nordahl.

Han innrømmer at det egentlig var et egoistisk behov som var drivkraften.

– Utgangspunktet var at jeg ville ha fiber. Men for å få det måtte jeg tenke litt større.

På Svalbard er gravesesongen kort, så i løpet av to hektiske måneder sommeren 2012 – det er jo lyst hele døgnet på Svalbard fra 20. april til 23. august – gravde hytteeierne ned rør som Telenor senere blåste fiber i. Kablene ble koblet til høsten 2012.

Ifølge Fagermoen måtte hytteeierne betale 3000 kroner for tilkoblingen. Det er 25 prosent mindre enn innbyggerne i selve Longyearbyen må betale. Rabatten ble gitt fordi hytteeierne gravde selv. På Svalbard betaler man ikke merverdiavgift. Men fordi Telenor leier kapasitet i fastlandsforbindelsen, som eies av Space Norway, beregnes det et eget Svalbard-tillegg, noe som gjør at abonnementsprisene i praksis er på samme nivå som i resten av landet.

Tilkoblet nettet har han tv, flere pc-er og et nettverksbasert lagringssystem (NAS), satt opp med RAID 6, med en nettokapasitet på 43 terabyte.

Nordahl har ikke lenger flysertifikat, men holder likevel kunnskapene ved like med sin flysimulator, som han viser oss på et tre meter bredt lerret. Se videoen nedenfor.

LONGYEARBYEN (digi.no): Telenor inviterte denne uken med seg en rekke journalister til et besøk på Longyearbyen på Svalbard. Der har Telenor et eget datterselskap, Telenor Svalbard AS, som leverer kommunikasjonstjenester under helt spesielle forhold. Selskapet har til sammen åtte ansatte.

Til tross for at Svalbard ligger isolert til – eller kanskje nettopp derfor – så er det lite å si på det teknologiske tilbudet. Det som virkelig satte fart på sakene, var de to fiberkablene til fastlandet som ble etablert i 2004. Før disse kom på plass, hadde man bare satellittbasert kapasitet på 256 kilobit per sekund.

Kablene eies av Space Norway (tidligere Norsk Romsenter Eiendom). Investeringen på 300 millioner ble i hovedsak finansiert av den amerikanske romfartsetaten NASA. Kablene går i separate traseer fra Harstad, via Andøya, til Hotellneset utenfor Longyearbyen. Kablene har åtte fiberpar hver, men bare ett av disse parene er foreløpig i bruk. Dette gir en kapasitet på 10 gigabit per sekund.

Forøvrig skal Uninett i løpet av sommeren fullføre arbeidet med å legge to fiberkabler fra Longyearbyen til Ny Ålesund, hvor en rekke forskningsinstitusjoner er etablert. Kablene blir omtrent 270 kilometer lange og etableringen har fått en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 90 millioner kroner.

Fiber til alle
Ifølge Harald Fagermoen, administrerende direktør i Telenor Svalbard, er det Telenor som drifter fastlandsforbindelsen. I likhet med Uninett og Kongsberg Satellite Services, leier Telenor kapasitet i kabelen. Dette videreselges til bedrifter og privatpersoner. Alle leiligheter i Longyearbyen fikk fibertilknytning i 2010. Dette omfatter i alt 1200 boliger og hybler. Som man kan lese i denne saken, tilbyr Telenor også fiberbasert internettaksess til en rekke hytter ved Longyearbyen. Hastighetene er typisk på 50/50 eller 100/100 megabit per sekund. Telenor leverer IP-telefoni og IPTV via fiberen.

Denne utbyggingen har så langt kostet Telenor Svalbard 12,1 millioner kroner, og gir nå en årlig omsetning på omtrent 7 millioner kroner.

Alle de 100 bedriftene på Svalbard fikk tilbud om fiber i fjor. Fortsatt skal det være sju bedriftskunder på DSL, men ifølge teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, skal disse også disse over på fiber.

Støldal forteller at man i prosjektet hadde som mål at Longyearbyen skulle være det mest moderne telekomsamfunnet i Norge innen utgangen av 2013. Prosjektet ble satt i gang for å få erfaring og å synliggjøre at det var mulig å gjennomføre.

– Longyearbyen er som et Norge i miniatyr, sier Støldal. Det er trolig ingen andre steder i Norge som med drøyt 2000 innbyggere som har slikt som eget sykehus, flyplass, havn, kraftverk, flere hoteller, butikker, restauranter, universitetssenter og en rekke basestasjoner for mobilnett.

Ifølge Støldal gjør dette Longyearbyen til et unikt, men samtidig ganske realistisk «testlaboratorium».

Kobberet
Ifølge Støldal medfører en avvikling av kobbernettet og fastnettsentralen «System 12» en rekke fordeler, både for Telefon og for kundene.

– Forenkling, standardisering og forbedring i form av mer stabil drift og lavere kostnader. Vi ønsker færre systemer å vedlikeholde, sier han. – Dagens System 12-løsning, som er fra 1990-tallet, tar dessuten betydelig plass i lokalene til Telenor Svalbard.

Om erfaringene med prosjektet forteller Arne Kuraas, teknisk sjef ved Telenor Svalbard, at det hele har vært mindre komplekst enn først antatt, men at støttesystemene krever en annen og bredere kompetanse enn tidligere.

Mye av utfordringen ved å flytte fra kobber til fiber har handlet om å legge til rette for spesielle løsninger og tjenester. Dette omfatter betalingsterminaler, nødnumre og heis- og brannalarmer.

– Man kunder har i dag mobile betalingsterminaler, men også betalingsterminaler på fiber, forteller Kuraas. Også mange andre tjenester skal være flyttet over på mobile løsninger, slik som mobilt sentralbord.

En del forhold er spesielle for Svalbard.

For eksempel er det ingen på Svalbard som har trygghetsalarm. Dessuten er det helt spesielle graveforhold på grunn av permafrosten. Det er kun to måneder på sensommeren at man kan grave, og da maksimalt en halv meter ned. Men nesten alle boliger i Longyearbyen har fjernvarme, og disse traseene benyttes også til fiber. Dessuten står alle hus på påler, og mange er i kjede, noe som gjør det relativt enkelt å legge kabler under husene. Lufttrekk benyttes ikke.

Ifølge tall Kuraas viser til, har antallet kundefeilmeldinger falt kraftig etter overgangen fra kobber til fiber, til tross for at antallet kunder har vokst kraftig. Også på fastlandet er det ifølge Telenor betydelig høyere feilrate på kobbernettet enn på fibernettet.

Avansert mobilteknologi
Fastlandskablene har gjort det mulig for Telenor å tilby moderne mobiltjenester på Svalbard. Selv om det første mobilnettet ikke åpnet før i 1996, har i alle fall innbyggerne i Longyearbyen fått relativt tidlig tilgang på nye tjenester. Ifølge Telenor Norges dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, kom 3G til Svalbard i 2005 og HSDPA i 2008. LTE («4G») ble innført som et pilotprosjekt med én basestasjon i 2011.

Telenor ni basestasjoner og en rekke repeatere på Svalbard. To av basestasjonene er dieseldrevne, og basestasjonen på Skolten, verdens nordligste, er kun tilgjengelig med helikopter.

Til tross for fibertilgangen, er det på Svalbard også svært høy gjennomsnittstrafikk per bruker per måned via mobilnettet, noe diagrammet nedenfor viser. Telenor er ikke helt sikre på hvorfor det er slik, men nevner blant annet det faktum at det bare er én offentlig WLAN-sone i Longyearbyen som en potensiell årsak. Dessuten har innbyggerne i Longyearbyen som nevnt hatt tilgang til god mobildatakapasitet ganske lenge, noe som kan ha gjort dem vant til å bruke det. I tillegg besøkes Svalbard av mange turister og skip som nok også benytter disse tjenestene.

En annen faktor, som Amundsen nevner, er at det fortsatt er kommuner uten LTE-dekning, selv om LTE finnes i alle fylker.

Næringslivet
Det er selvfølgelig ikke bare privatpersoner som har kunnet nyte godt av tilgangen til fiberforbindelser og fastlandsforbindelsen. Også næringslivet har fått nye muligheter. Blant disse er Pole Position Logistics, et selskap som blant annet har ansvaret for hele logistikken til gruveprosjektet Lunckefjell, på vegne av Store Norske. Selskapet er også bakkeagent for Camp Barneo, som mange turister bruker som utgangspunkt når de drar til Nordpolen.

Daglig leder Terje Aunvik forteller at fibertilgangen har gjort det mulig for selskapet å ha servere på fastlandet, noe som har bidratt til langt bedre oppetid, men også at selskapet slipper å drifte serverne selv. Selskapet har derimot en egen utvikler som videreutvikler selskapets egenutviklede programvare.

Aunvik er også formann i næringsforeningen i Longyearbyen. Han mener at Svalbard har potensial til å bli den arktiske «hovedstaden», på grunn av både beliggenheten og infrastrukturen. Enkelte forskere mener at det kan bli isfritt på Nordpolen i løpet av noen tiår, og selv om dette i seg selv er bekymringsverdig, så åpner det også for nye muligheter.

Aunvik nevner skipstrafikk over Nordpolen, og muligheten til å legge fiberkabler over polen i stedet for «horisontalt».

Polar vekst
Stadig flere land har nå blitt interessert i Arktis. Ifølge Aunvik regner pussig nok også land som Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore seg nå som polarnasjoner. Kina er blant annet langt frampå når det gjelder planer om utvinning av sjeldne jordarter på Grønland, hvor man har verdens største enkeltfunn. Kina har også kjøpt seg inn i islandske og russiske oljeselskaper.

For Svalbard sin del mener Aunvik at man må det som et realistisk scenario at gruvedriften forsvinner. Han sier at det derfor er viktig at blant annet Telenor holder trykket oppe, slik at man kan legge til rette for ny virksomhet.

– Båndbredde er infrastruktur så det holder, sier Aunvik, som mener ny vekst kan skje innen forskning og IT-drift.

– Jeg tror Longyearbyen vil være attraktiv for IT-folk dersom man har infrastrukturen på plass. Men det er litt vanskelig å få opp familier fordi vi mangler partnerjobber.

I den strategiske næringsplanen er et likevel planlagt 500 nye arbeidsplasser og en dobling av befolkningen. Inkludert i dette er en dobling i virksomheten til Universitetssenteret på Svalbard, betydelig utbygget havn og planer om betydelig utbygging av hotellkapasiteten.

I går falt en kjennelse i et amerikansk søksmål mot den kinesiske søketjenesten Baidu. Som kjent, er Baidu notert på Nasdaq-børsen.

Dommer Jesse Furman avviste hele søksmålet.

Kjennelsen er lagt ut på Scribd: Zhang et al v. Baidu.Com Inc. et al.

Søksmålet var anlagt i mai 2011 av åtte skribenter og videoprodusenter i New York. Påstanden var at Baidu, som følge av press fra kinesiske myndigheter, har laget søkealgoritmer som hindrer amerikanske brukere fra å få tilgang til artikler, video og annen informasjon om den kinesiske demokratibevegelsen.

Blant materialet som Baidu hindrer tilgang til, er saksøkernes egne artikler og videoer.

Saksøkerne ba om 16 millioner dollar i erstatning for påstått brudd på deres rettigheter.

Dommer Furman begrunner sitt standpunkt ved å vise til at ytringsfriheten verner om Baidus rett til å agitere for andre styringssystemer enn demokrati, på samme måte som den verner om saksøkernes rett til det motsatte.

Furman trekker en parallell mellom søketjenestens siling av informasjon og en avisredaktør som velger ut hvilke artikler som skal komme på trykk.

Følgelig hadde det vært i strid med et grunnleggende prinsipp i det amerikanske samfunn å tillate en rettslig behandling av søksmålet, heter det i kjennelsen.

Det angjeldende prinsippet formuleres slik: «Det er opp til hver enkelt selv å avgjøre hvilke ideer og overbevisninger man ønsker å ytre, drøfte eller slutte seg til.»

Saksøkernes advokat, Stephen Preziosi, sa de vil anke kjennelsen.

Advokaten mener sammenlikningen med en avis halter. Baidu er ikke et redigert sted, men et åpent område der alle skal kunne si hva de vil, ifølge Preziosi.

EUs handelskommissær Karel De Gucht opplyste i går at EU dropper inntil videre en pågående granskning av påstått prisdumping av kinesisk teleutstyr i Europa, ifølge Reuters.

Europeiske mobiloperatører importerer kinesisk utstyr for rundt en milliard euro i året. Mistanke om prisdumping var rettet mot blant annet Huawei og ZTE.

EU innledet sin granskning i mai i fjor. Saken er ennå ikke løftet opp til å bli en formell etterforskning. I tillegg til prisdumping mistenker EU at de kinesiske leverandørene mottar ulovlige statssubsidier.

At EU legger granskningen på is, betyr ikke at den er skrinlagt. Mistanken er der fortsatt. De Gucht forklarte at han nå ser en anledning til å løse saken gjennom mer omfattende forhandlinger med Kina.

Den umiddelbare foranledningen til at De Gucht kommer med dette utspillet, er at Kina i forrige uke sa de ville avslutte en granskning de hadde på gang, rettet mot kinesisk import av europeisk vin og polysilisium. Det kinesiske tiltaket mot polysilisium startet som en reaksjon mot EU-kommisjonens plan om toll på kinesiske solcellepaneler.

Kinas president Xi Jinping kommer til Brussel om få dager. De Gucht håper at besøket vil legge grunnen for fruktbare handelssamtaler mellom EU og Kina rundt månedsskiftet juni-juli.

EU-kommisjon har 31 handelsrelaterte granskninger gående, hvorav 20 dreier seg om Kina.

Satya Nadella arrangerte i kveld, norsk tid, sin første pressekonferanse etter at han ble toppsjef i Microsoft for 52 dager siden. Allerede i forkant av pressekonferansen var det klart at den første og fremst ville dreie seg om lanseringen av Microsoft Office for iPad. Enkelte har gått så langt som å kalle dette for den viktigste produktlanseringen til selskapet på mange år. Det dreier seg i alle fall om et vendepunkt i selskapets historie. Nadella lovet nemlig at Microsofts kunder i framtiden skal kunne kjøre selskapet programvare på den plattformen de ønsker å bruke.

Selve presentasjonen av Office for iPad var det Julia White som stod for. Hun fortalte at selv om også disse variantene av applikasjonene – Word, Excel og PowerPoint – har et «ribbon»-basert brukergrensesnitt, så dreier det seg ikke om Windows-applikasjoner som har blitt flyttet iOS. Applikasjonene skal være spesielt laget for passe til dagens iPad-brukeropplevelse og er tilgjengelige på 29 språk.

White demonstrerte at mye av funksjonaliteten som tilbys i Windows-utgaven, også er tilgjengelig i iPad-utgaven, men tilpasset for berøring i stedet for bruk av mus og tastatur. Hva som eventuelt mangler, ble det ikke sagt noe om. Men det finnes flere detaljer i dette dokumentet.

Microsoft Office for iPad tilbys etter en «freemium» prismodell. Gratisversjonen gjør det mulig for brukerne å lese dokumenter og å vise presentasjoner. Men man må betale for å få redigeringsmuligheter. I praksis betyr det at man må ha et Office 365-abonnement.

Det ble opplyst under pressekonferansen at applikasjonen skulle gjøres tilgjengelig i App Store klokken 19 norsk tid, men lenken som er oppgitt, godtas foreløpig ikke av iTunes.

Det som ikke ble nevnt under pressekonferansen, men i dette blogginnlegget oppgis det at Office Mobile for iPhone og Android-telefoner nå tilbys gratis. Tidligere har man måtte være Office 365-abonnent for å kunne bruke Office Mobile for disse plattformene, men det skal ikke lenger være tilfellet. Det ser dog ut til at den nye Android-utgaven ikke har blitt rullet ut til alle deler av Google Play ennå. Den nye iOS-utgaven er derimot tilgjengelig.

Administrasjon
White og Nadella avduket også en større pakkeløsning som har fått navnet Microsoft Enterprise Mobility Suite. Ifølge Nadella handler denne om å temme kompleksiteten som oppstår i forbindelse med mangfoldet av enheter som bringes inn i bedriftene, ved å tilby administrasjon av både identiteter, enheter, applikasjoner og databeskyttelse fra nettskyen.

White viste fram forbedringer til Windows Intune som blant annet gjør det mulig å lage en bedriftsintern applikasjonsportal til Android-enheter. Den skal også ha støtte for Samsungs Knox-plattform, gi «Remote to My PC»-egenskaper til Android- og iOS-enheter, samt støtte neste oppdatering av Windows Phone.

Azure Active Directory Premium skal på sin side levere nettskybasert identitets- og tilgangskontroll med «single sign-on» til mer enn tusen forskjellige SaaS-applikasjoner (Software as a Service), selvbetjeningsverktøy for brukere, samt ta i bruk maskinlæringsteknikker i forbindelse med sikkerhetsrapportering og deteksjon av uregelmessigheter.

Enterprise Mobility Suite og de underliggende produktene og forbedringene vil bli tilgjengelig i løpet av perioden fram mot 1. mai.

OSLO/FOLKETEATRET (digi.no): – Nettet ble ikke laget for å skape overvåkingsstaten, men slik er det blitt. Internett er det perfekte verktøy til å overvåke innbyggere.

Sjefsforsker Mikko Hyppönen fra F-Secure tegnet et dystert bilde under Paranoia-konferansen torsdag, der han var det store trekkplasteret.

Drømmen brast
– I starten føltes internett og web som en grenseløs utopia. Nå har vi våknet opp og innsett at det bare var en drøm. Landegrensene har vært der hele tiden, og synes akkurat nå å være tydeligere enn noensinne. Myndigheter er sterkt involvert i offensive angrep på internett. De lager skadevare og utfører til og med DDoS-angrep. What the hell, sier han.

Sannelig, i dag skriver myndigheter virus og avansert skadevare, og tar det i bruk i aktive operasjoner. Dagens situasjon ville fremstått som uvirkelig sci-fi for bare få år siden.

– Ikke bare av totalitære regimer, men av vestlige demokratiske land. Dette er noe av det vi har lært av NSA-lekkasjene til Edward Snowden, sier sikkerhetseksperten.

Selvsagt måtte Hyppönens foredrag denne gangen handle om det siste årets avsløringer av statlig overvåkning og en tilsynelatende grenseløs digital spionasje.

Optimisten Orwell
Han trakk parallellen til boka 1984 av George Orwell, men minnet om at forfatteren av den klassiske boken tross alt var en optimist. «Det verste Orwell forestilte seg var at myndighetene kikker på deg mens du ser på tv-en, altså toveis tv».

– I dag kan alle som vil overvåke oss, ikke bare se hva vi gjør, hvor vi befinner oss, hva vi sier og hvem vi sier det til, men også hva vi tenker. Vi er mer ærlige med søkemotorene når vi søker enn vi er overfor ektefellene våre.

Nå mener han ikke Google er fienden her, men Hyppönen advarte mot dataene vi legger igjen hos dem, men også Facebook og tilsvarende giganter. Hva skjer når etterretningstjenester skaffer seg tilgang til deres interne systemer og samler alt mulig rart om hver enkelt av oss?

– Problemet er at det vet vi ikke. De sier de bruker dette for å avdekke onde personer, men de beholder disse dataene til evig tid.

Målrettet er greit
Selv om teknologien i dag er kommet så langt at det er mulig å overvåke enhver person på kloden, så betyr ikke det at det er riktig å gjøre det, sier han, men setter et klart moralsk skille mellom masseovervåking og målrettede aksjoner.

Sistnevnte synes han er helt greit, og innenfor det etterretningstjenester skal drive med. Det inkluderer også amerikansk spionasje mot Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som vekket en viss skandale da det ble kjent. Merkel burde forstå at hun er et legitimt mål for e-tjenestenes alltid lyttende ører, mener Hyppönen.

– Det blir noe helt annet når etterretningen samler data om mora mi. Folk de vet ikke har gjort noe galt.

Mener Europa kan takke seg selv
Vi har et valg. Det er ingen som tvinger oss til å bruke Facebook, Outlook.com, Gmail eller noen av de amerikanske IT-gigantenes produkter. Men hvor er de europeiske alternativene?

– Her har vi feilet, og vi har feilet spektakulært. Ingen har klart å kopiere Silicon Valley i Europa, selv vi er større enn USA på nær sagt alt, geografi, antall innbyggere og budsjetter, sier han.

Det eneste europeiske programvarehuset av noen størrelse er tyske SAP, som lager forretningssystemer. Når vi en sjelden gang får til en suksesshistorie ender det, som med Skype eller Nokia, at det blir solgt til amerikanerne, ifølge Mikko Hyppönen.

– Dessuten, når vi har smarte unge mennesker i Europa som vil starte teknologiselskaper, hva gjør de? Det første de gjør er å flytte til Silicon Valley for å prøve seg der. Vi har oss selv å takke for dette problemet. Vi gir USA fordelen, da er det ikke rart de utnytter den.

digi.no intervjuet Mikko Hyppönen etter foredraget. Det kommer vi tilbake til i en egen sak.

Commaxx, kjent leverandør av Citrix, Wyse (Dell), Veeam med flere, har utvidet sin portefølje med produkter fra Atlantis, en spesialist på lagring i virtuelle miljøer.

Atlantis har vært på markedet med programvaredefinert lagring for miljøer med virtuelle pc-er (VDI, «virtual desktop infrastructure») siden 2009, kalt ILIO. I februar i år lanserte de USX, programvaredefinert lagring for miljøer med virtuelle servere.

Teknologien bak ILIO og USX er forklart i en uavhengig rapport fra IDC: Atlantis Computing Adds the Ability to Address Classic Server Workloads.

Prinsippet er at Atlantis gjør ledig serverminne (RAM) til disponible lagring under NFS eller iSCSI.

I VDI-løsningen dekker dette lagringsbehovet til virtuelle pc-er. Dette muliggjøres av direkte deduplisering og datakomprimering. Ifølge IDC kan en server med 200 til 256 gigabyte minne støtte fra 100 til 140 virtuelle pc-er. Løsningen virker uavhengig av applikasjon og hypervisor, og stort sett også av arbeidsflyt. Behovet for klassisk lagring i serverne som brukes til VDI-løsningen – altså utenom RAM – reduseres med opptil 90 prosent for varige virtuelle pc-er og med enda mer for flyktige virtuelle pc-er.

Nyheten USX anvender det samme prinsippet på virtuelle servere, med lagring i minne, deduplisering og komprimering. Utfordringen er større, men det er også den potensielle gevinsten. USX rettes mot oppgaver som database, e-post, webserver, filserver og Hadoop.

I USX ligger videre en ny modell for å samle alle miljøets lagringsressurser under ett. Modellen lar brukere sette sammen kombinasjoner av henholdsvis høykapasitetslagring og høyytelseslagring for enhver virtuell server. Evnen til å utnytte RAM til lagring i kombinasjonen med den nye tilnærmingen til øvrige lagringsressurser gjør det mulig for USX å øke ytelsen og redusere det samlede behovet for fysisk kapasitet.

Annen ny teknologi er lagt inn i USX med tanke på å møte krav til høy tilgjengelighet (HA, «high availability») og gjenoppretting etter katastrofe med korte tidsfrister.

Teknologien til Atlantis innebærer at alle slags applikasjoner kan kjøres mot data lagret i minne, ikke bare spesielt utviklede verktøy. Det skulle gi en klar ytelsesgevinst.

IDC peker på at mindre krav til tradisjonell lagring medfører ytterligere en besparelse, siden sikkerhetskopiering gjøres mindre krevende. Videre reduseres det samlede miljøets krav til plass, strøm og kjøling. Hvordan dette skal måles mot det Atlantis koster har man, naturlig nok, lite praktisk grunnlag til å uttale seg om, bortsett fra at det virker løfterikt.

Et massesøksmål for å begrense Facebooks bruk av barn i markedsføring har ikke ført fram, melder Reuters.

Temaet for søksmålet var Facebooks praksis med å legge ut annonser – «sponset innhold» – knyttet til ytringer som mindreårige deler med sine Facebook-kontakter. Søksmålet påsto at dette krenket barnas personvern, siden også «vennenes» fotografier og navn inngår.

Søksmålet ble fremmet i delstaten Illinois i 2011, men endte opp i en rett i California (saken bærer den formelle betegnelsen «CMD et al v Facebook, US District Court, Northern District of California, No 12-cv-1216»). Det skulle føres på vegne av alle mindreårige Facebook-brukere som har opplevd å få sitt navn nevnt i en annonse.

Søksmålet ble i går avvist av dommer Richard Seeborg.

Seeborg viste til at barna hadde gitt sin tillatelse til bruken av bilder og navn i markedsføring i det de registrerte seg som brukere. Praksisen nevnes eksplisitt i erklæringen om «rettigheter og ansvar» som Facebook-brukere plikter å godta.

Saksøkerne argumenterte med at denne erklæringen utgjør en kontrakt. Siden mindreårige ikke kan inngå kontrakter, kan erklæringen ikke håndheves. Følgelig er den ikke gyldig. Erklæringen er følgelig ikke et uttrykk for at mindreårige godtar å brukes i Facebooks markedsføring.

Seeborg avviste dette argumentet. Han anførte at saksøkerne ikke har oppgitt verken fakta eller juridisk teori for å støtte sitt syn.

I en e-post til Reuters sier assisterende juridisk direktør i Facebook, Sandeep Solanki, at de er tilfreds med kjennelsen, fordi den slår fast at Facebooks vilkår gjelder alle brukere, og at alle brukere har gitt tillatelse til at navn og profilbilder kan knyttes til «sponset innhold».

Dommer Richard Seeborg har en egen tag på den uoffisielle Facebook-bloggen AllFacebook. Han har tidligere avgjort et annet massesøksmål om Facebooks bruk av brukeres bilder i sponset innhold. Her ble Facebook pålagt å utbetale erstatning på rundt 20 millioner dollar.

Seeborg overtok dette massesøksmålet i august 2012 etter en kollega, Lucy Koh, kjent som dommer i andre teknologisaker, blant dem søksmål knyttet til Googles e-posttjeneste Gmail og til patentstriden mellom Apple og Samsung.

Koh leverte en kjennelse i desember 2011, med en kjennelse som sa at Facebooks praksis kunne være lovstridig. Hun viste til en californisk lov som påbyr innhenting av tillatelse ved bruk av personers navn og bilde i markedsføring.

Facebook fant det da hensiktsmessig å unngå videre behandling av selve søksmålet.

I stedet foreslo Facebook et forlik basert på at sponset innhold gjør brukere til talspersoner, og at de som talspersoner har krav på kompensasjon. Koh godtok dette, og påla Facebook å utbetale 10 millioner dollar.

Da Seeborg overtok saken, avviste han forliket fordi det innebar at de opprinnelige saksøkerne ikke ville motta noen form for erstatning: Grovparten av de ti millionene ville gått til advokater, resten til ideelle formål.

Det endte opp med et revidert forlik som Seeborg godkjente i august i fjor.

• 615 000 Facebook-brukere som hadde registrert seg som delaktige i massesøksmålet, fikk utbetalt 15 dollar hver.
• De fem opprinnelige saksøkerne fikk 7 500 dollar hver, 37 500 dollar til sammen.
• Advokatene som første søksmålet fikk til sammen 7,5 millioner dollar, i tillegg til at deres utgifter ble dekket.
• Ideelle formål fikk ingenting.
• Facebook endret sine brukervilkår, slik at brukerne kan hindre at deres navn og bilde knyttes til sponset innhold.

Det er klart at de to massesøksmålene er avgjort på svært ulike premisser.

Til grunn for forliket fra august 2013 ligger en erkjennelse fra Facebooks side om at brukere har krav på kompensasjon dersom Facebooks markedsføring – «sponset innhold» – formidler deres navn og bilde.

Til grunn for gårsdagens avvisning av massesøksmålet om Facebooks bruk av barns navn og bilde i markedsføring, ligger et premiss om at barna har godtatt Facebooks brukervilkår, og følelig ikke engang har anledning til å fremme et krav om kompensasjon.

Den nye europeiske personvernlovgivningen som ser ut til å kunne gjøres gjeldende fra årsskiftet, krever maksimal personvern som utgangspunkt for all bruk av sosiale medier. Den krever også at ikke-europeiske tjenester skal innrette seg etter europeisk lov.

Det innebærer at Facebook ikke lenger kan kreve at brukere må endre standardvilkårene for å unngå at navn og bilde brukes i markedsføring. I Europa må vilkårene endres, slik at kun de som ønsker det, skal oppleve av navn og bilde brukes i markedsføring.

Skal man legge premisset for forliket fra august 2013 til grunn for denne tillatelsen, bør selskapet i så fall gi klart uttrykk for hvordan disse brukerne skal kompenseres. De gjør seg jo til talspersoner for «sponset innhold» og bidrar følgelig til at Facebook tjener penger.