Difi legger seg «påskeflate»

«Oi, dette var triste saker. Nesten som å se et barnehagebarn som forsøker å åpne en lås med en kvist» og «Er ikke Difi litt sent ute med et hjelpeløst forsøk på en aprilspøk?».

Leserne våre visste ikke om de skulle le eller gråte, da digi.no torsdag skrev om løsningen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) hadde valgt for å ta imot skjerma fra landets innbyggere.

Artikkelen fikk fart på sakene. Nå trenger du ikke lenger Microsoft Word for å sende inn forslag på digitale suksesshistorier i offentlig sektor.

– Her legger vi oss påskeflate. Vi har nå fjernet prosessen med å laste ned, fylle ut og sende inn word.docx. Vi lager en bedre løsning som er på plass ganske snart.

Det skriver Difis kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i en e-post til redaksjonen sendt fra påskefjellet.

Allerede før han tar skiene fatt innover Hønedalen i strålende sol, har etaten sørget for å erstatte Word-dokumentet med en nettbasert skjemaløsning.


INGEN SKAM Å SNU sier Eirik Andersen i Difi.

– Det gikk litt fort i svingene i innspurten til påskeferien. Vi ivrer etter å løfte digitale suksesshistorier på Digitaliseringskonferansen 5. juni, skriver Andersen og benytter anledningen til å skryte av mange påmeldte deltakere.

Poenget med konferansen er å øke farten på digitaliseringen i offentlig sektor. De ber fremdeles om å få innspill til digitale suksesshistorier, men nå altså uten krav til at forslagene sendes inn med særskilte dokumentformater.

– Fjellvettreglene er gode å ha i påsken. Det er heller ingen skam å snu og endre kurs når man jobber med digitalisering, sier Eirik Andersen.

Google i samarbeid med Telemark fylke

I går ble prosjektet «Telemark online» kunngjort. Det er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Google Norge og Innovasjon Norge. SpareBank 1 Telemark er hovedsponsor. Sparebanken SØR er sponsor.

Formålet er å hjelpe næringsliv og offentlig sektor i Telemark til å bli «best på bruk av Internett», innen salg, markedsføring og kontakt med publikum, og skape vekst i hele fylket.

Prosjektet er en del av Googles globale program «Get your Business Online». Prosjektet skal etablere fem «kunnskapshuber» for å videreføre kunnskapen som Google bidrar med.

– Google observerer at bedrifter som utnytter de digitale mulighetene fullt ut, vokser opptil fire ganger hurtigere enn de som ikke benytter dem. Dette gjelder også for det norske markedet og Telemark fylke. En av hypotesene er at det mangler kunnskap på hvordan digitale medier skal utnyttes fullt ut, sier Evy-Anni Evensen, som er fylkesrådmann i Telemark.

Hun mener Telemark nå blir med i en eksklusiv klubb sammen med Tromsø kommunene og noen regioner i Danmark: På verdensbasis samarbeider Google bare med en håndfull utvalgte byer og regioner.

Googles ansvarlige for marketing i Norden, Peter Jetzl, sier Google synes det er spennende å få jobbe tett på Telemark og synliggjøre potensialet for bedriftene i fylket. Googles engasjement vil også gjøre informasjon om mulighetene i Telemark synlig internasjonalt.

Prosjektet skal ledes av Hugo Pedersen, med bakgrunn fra blant annet Telenor og Canon. Han mener Telemark har mye å lære, og at tilgang på topp nasjonal og internasjonal kompetanse vil gjøre prosjektet til virkemiddel for bærekraftig utvikling på sikt.

Pedersen skriver i en e-post til digi.no at inntil nettstedet Telemark Online er etablert, kan interesserte få mer informasjon ved å sende tekstmeldingen «telemarkonline» til 02610.

Nettsikkerhet på dugnad?

Få programmeringsfeil har fått så stor oppmerksomhet som den Robin Seggelmann gjorde seg skyldig i da han seint i 2011 brukte sin fritid til å arbeide med Heartbeat-modulen til OpenSSL. Seggelmann arbeidet med Heartbeat på frivillig basis. Han var da tilknyttet Universitetet i Münster i Tyskland. Han arbeider i dag for Deutsche Telekom.

På nyttårsaften 2011 fullførte han Heartbeat og sendte koden til Stephen Henson, medlem av kjernegruppen bak OpenSSL. Henson så ikke feilen, og godkjente modulen. Feilen ble heller ikke oppdaget av andre som gikk gjennom koden før den ble satt i produksjon.

To år seinere ble det avdekket at Seggelmann hadde glemt å avgrense størrelsen på en av variablene i modulen.

Det ble påvist at uvedkommende, som følge av denne forglemmelsen, kunne hente følsom informasjon i bolker på opptil 64 kilobyte fra servere som bruker OpenSSL til kryptert overføring. Heartbeat-feilen fikk – selvfølgelig – navnet Heartbleed.

OpenSSL brukes til å sikre det meste av vanlige menneskers behov for utveksling av fortrolig informasjon på nettet.


Heartbleed ble kalt «den verste katastrofen i Internetts historie», selv om det i skrivende stund ikke er påvist informasjon som er kommet på avveier som følge av programmeringsfeilen.

Seggelmann har måttet forklare seg for verdenspressen, og avvise at den amerikanske etterretningstjenesten NSA har noe med feilen å gjøre. Verdenspressen har også sporet opp Henson. Det viser seg at han er den eneste av utviklerne i OpenSSL som arbeider fulltid med prosjektet.

Ifølge blant annet Wall Street Journal, Wired og The Globe and Mail er det typisk for utviklingsprosjekter i åpen kildekode at svært små utviklergrupper styrer svært viktig kode.

Det er fire kjerneutviklere i OpenSSL Project. Hele utviklergruppen, inkludert disse fire, teller 11 mann. Alle holder til i Europa – Storbritannia, Tyskland og Sverige – unntatt én som arbeider i Québec. Prosjektet frykter at USA-baserte utviklere kunne gitt amerikanske myndigheter anledning til å regulere OpenSSL som kryptografisk eksportvare.

Tilknyttet prosjektet er en stiftelse, OpenSSL Software Foundation, med formål å støtte utviklingsarbeidet økonomisk. Stiftelsen ledes av Steve Marquess. Han har bakgrunn fra USAs forsvarsdepartement, og bor i delstaten Maryland. Stiftelsen er hans initiativ.

Den økonomiske støtten har to former, pengebidrag og oppdrag til de av OpenSSL-utviklerne som er frilansere. De fleste pengebidragene er på beløp tilsvarende fem eller ti dollar. Til sammen utgjør de rundt 2000 dollar i løpet av et år, ifølge uttalelser fra Marquess til Globe and Mail.

Kode som brukes av to tredeler av verdens internettservere, tilgodeses altså med frivillige bidrag på 2000 dollar i året.

Oppmerksomheten rundt Heartbleed har ført til en mangedobling av pengestrømmen. Siden sårbarheten ble kjent har kontoen vokst med 3000 dollar.

Utviklingsoppdragene utgjør til sammen rundt en million dollar. De holder liv i utviklerne, men disse må fortsatt arbeide med OpenSSL på fritiden.

OpenSSL-prosjektet kunne kanskje vært tjent med flere utviklere. Et mer akutt behov er eksperter for å revidere koden.

Henson var alene om å godkjenne koden til Seggelmann. Lærdommen er enkel. Det burde vært flere. Så enkel, og så billig, er etterpåklokskapen. Det kan bli skjebnesvangert å fortsette å overse noe så åpenbart.

Norske og globale IT-selskaper burde gripe anledningen. Tenk ikke bare hva nettet kan gjøre for deg. Tenk også hva du kan gjøre for nettet.

Og til slutt et ekstratips til Rune Bjerke og andre hvis inntjening hviler på folks tillit til krypterte nettforbindelser: Her er et ekte spleiselag.

Mange Android-enheter har Heartbleed

I en kunngjøring om Heartbleed (CVE-2014-0160) som Google har oppdatert flere ganger i løpet av den siste uken, opplyses det at Android 4.1.1 er berørt av denne mye omtalte OpenSSL-sårbarheten.

Android 4.1.1 kom i juli 2012 og ble erstattet av 4.1.2 tre måneder senere. Men det er langt fra sikkert at alle Android-enheter med versjon 4.1.1 har mottatt denne eller nyere oppdateringer.

Dermed kan det være mange Android-enheter i bruk hvor nettverkstrafikk kan avlyttes på grunn av Heartbleed-sårbarheten.

Et unntak
Google skriver at Android 4.1.1 er et begrenset unntak fra regelen om at Android er immun mot sårbarheten. Men det er ikke oppgitt noe anslag om hvor mange enheter dette utgjør. Ifølge Googles oversikt over andelene til de ulike Android-utgavene, som er basert på trafikktall over en periode på sju dager, er 4.1.x-versjonene (Jelly Bean) av Android fortsatt svært utbredt. Samlet benyttes disse av 34,4 prosent av de registrerte enhetene. Men det er ikke oppgitt hvor stor andel underversjonen 4.1.1 har, men BBC News skriver at det dreier seg om under 10 prosent av Android-enhetene, men likevel mange millioner enheter globalt.

Google opplyser at selskapet har distribuert informasjon til Android-partnerne om hvordan sårbarheten fjernes fra Android 4.1.1, men det er opptil den enkelt mobil- og nettbrettleverandører å rulle ut oppdateringen til sine egne kunder.

Dersom leverandøren ennå ikke har tilbudt Android 4.1.2 eller nyere til disse enhetene, er det nok lite sannsynlig at de vil bruke tid og penger på å oppdatere enhetene nå. Samtidig er dette en glimrende anledning for leverandørene som ønsker å framstå som seriøse, å oppnå akkurat dette.

Det selges fortsatt mange Android-enheter med Android 4.1.x i Norge (ja faktisk også med noe så foreldet som Android 2.3). Selv om en del av disse enhetene nok er billige, bør man definitivt velge noe som er nyere.

Mozilla har utpekt ny toppsjef

Mozilla ønsker å legge den siste tidens uro rundt selskapets ledelse bak seg. Brendan Eich gikk som kjent av som toppsjef etter massiv kritikk av hans private pengegaver til en kampanje mot likekjønnede ekteskap.

Han blir etterfulgt av Chris Beard, som er utpekt som konstituert eller midlertidig konsernsjef.

Dette er en veteran med mange års fartstid fra Mozilla, blant annet som tidligere produktsjef, leder av innovasjonslaben og sist markedsdirektør.

Erfaringen strekker seg tilbake til før nettleseren Firefox versjon 1.0 ble utgitt i 2002. Han forlot Mozilla i fjor sommer for en direktørstilling i venturekapitalfirmaet Greylock Partners. Nå er han altså tilbake.

– I denne overgangsperioden finnes det ingen bedre til å lede oss enn Chris, skriver styreleder Mitchell Baker i en kunngjøring.

Office Online har blitt Chrome-apps

Microsoft kunngjorde i går flere nyheter knyttet til selskapets Office Online-serie, tidligere kjent som Office Web Apps. Den mest oppsiktsvekkende nyheten er at selskapet nå tilbyr webutgaver av Word, PowerPoint og OneNote gjennom Googles Chrome Web Store. Også Excel Online skal gjøres tilgjengelig på samme måten om kort tid.

Pussig nok har Microsoft oppgitt live.com og onenote.com som utgivere av appene, i stedet for selskapets eget navn. Navnet «Microsoft» er overhodet ikke nevnt i forbindelse med appene, verken beskrivelsen eller detaljene. Det samme gjelder i tekstene til OneDrive-appen, som allerede har vært tilgjengelig gjennom Chrome Web Store en stund.

Derimot har Microsoft oppgitt selskapets navn i beskrivelsen av Outlook.com-appen.

Apper som distribueres på denne måten gjennom Googles Chrome Web, er beregnet for både Chrome og Chrome OS-baserte enheter.

Ny funksjonalitet
Microsoft Office Online-appene som distribueres gjennom Chrome Web Store mer eller mindre identiske med de man kan ta i bruk via Office.com. I går kunngjorde Microsoft at appene nå har fått mer funksjonalitet.

Excel Online har fått mulighet for å redigere, sette inn og slette kommentarer. Det er nå også mulig å åpne og redigere regneark som tar i bruk VBA, uten at dette først må fjernes fra filen. Dessuten har Excel Online fått den samme Tell Me-funksjonen som Word Online har, hvor man kan spørre verktøyet om hvordan noe gjøres, og det kommer ned en liste med kommandoforslag man kan velge fra.

Også Word Online har fått bedre støtte for kommentarer, noe som innebærer at man kan kommentere også når dokumentene vises i redigeringsmodus, samtidig med andre. Det har også blitt introdusert bedre funksjonalitet knyttet til blant annet fotnoter og lister.

PowerPoint Online har også fått Tell Me-funksjonen. I tillegg loves bedre tekstredigering og bedre ytelse, blant annet når lysbildene inneholder YouTube-videoer.

OneNote Online har på sin side fått utskriftsfunksjon og støtte for flere kolonner og sidenavigering.

Tredoblet resultat i Ice

Ice.net forteller i en pressemelding at de har gjort opp regnskapet for 2013.

Sammenliknet med 2012 økte omsetningen med 19 prosent til 348 millioner kroner. Driftsresultat og årsresultat ble begge mer enn tredoblet, til henholdsvis 60 millioner kroner og 37 millioner kroner. Nettokundeveksten var 11,4 prosent.

– Mye av kundeveksten kan tilskrives vår ledende geografiske dekningsgrad. Samtidig gleder det oss at gjennomsnittsinntekten per kunde øker i både privat- og bedriftssegmentet, sier administrerende direktør Eivind Helgaker.

Ice.net dekker 75 prosent av Norges landareal, mer enn noen av konkurrentene.

– 2014 blir et særdeles interessant og annerledes år både for ice.net, med et spesielt fokus på infrastruktur og investeringer, men også for norsk telekombransje generelt, sier Helgaker.

I 2013 vant Ice.net tilgang til spektrum i 800, 900 og 1800 MHz-båndene. De har også sikret finansiering. Ifølge Helgaker gir det både fleksibilitet og handlingsrom for tiden framover.

Google: Vi skanner e-posten din

San Francisco (NTB-Reuters): IT-giganten Google har oppdatert vilkårene sine og tydeliggjort at selskapet analyserer innholdet i epostene til gmail-brukere.

Formålet er å skreddersy reklame til hver enkelt bruker. Teksten i sendte og mottatte mailer analyseres automatisk ved hjelp av et dataprogram.

Praksisen har ført til at Google er blitt saksøkt for ikke å ivareta personvernet til flere hundre millioner mennesker. Vilkårene som gmail-brukerne må godta, ble oppdatert mandag. (©NTB)

Skattedata lekket gjennom Heartbleed

Da Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL ble kjent 7. april, var kanadiske myndigheter blant de få som raskt stengte offentlige tjenester.

I dag bekrefter den kanadiske skatteetaten Canada Revenue Agency, ifølge Reuters, at personopplysninger om 900 skatteytere lekket i løpet av en sekstimers periode, grunnet et datainnbrudd som utnyttet Heartbleed.

Etaten sier de fortsetter å analysere «andre datafragmenter» for å fastslå hvorvidt også selskapsopplysninger kan ha blitt tappet.

Heartbleed gjør det mulig for uvedkommende å tappe data i bolker på 64 kilobyte.

Vant Pulitzer for NSA-avsløringene

New York (NTB-DPA): The Washington Post og den britiske avisen Guardian deler Pulitzer-prisen for nyhetssakene om etterretningstjenesten NSAs overvåking av telefontrafikk og internett.

Sakene er basert på lekkasjer om overvåkingsaktiviteten til National Security Agency (NSA) fra den amerikanske varsleren Edward Snowden, som senere er blitt spionsiktet for avsløringene.

– Vi er særlig takknemlig overfor kolleger rundt om i verden som støttet Guardian i en tid der vår rapportering kunne vært truet, sier sjefredaktør i Guardian, Alan Rusbridger.

I begrunnelsen skriver Pulitzer-styret at avisen Guardians artikler hjalp til med å sparke i gang debatten om USAs myndighet og offentligheten og temaer som sikkerhet og privatsfæren. Samtidig som The Washington Posts reportasje forklarte hvordan avsløringen passer inn i det større bildet om nasjonal sikkerhet.

Artiklene om lekkasjen, som ble publisert fra juni, startet en offentlig debatt om grensene for myndighetenes overvåking og førte til at USAs president Barack Obama tidligere i år innførte restriksjoner for overvåking. (©NTB)