Senest i fjor høst gjorde IT-konsulentkjempen det klart at de måtte ty til brutale kutt av opptil 770 ansatte for å spare 50 millioner euro årlig.

Tieto varsler i dag om nye nedskjæringer.

Denne gangen forsvinner 180 stillinger globalt i enheten for produktutviklingstjenester, Product Development Services (PDS).

Masseoppsigelsene ventes å berøre 70 ansatte i Finland der Tieto har sitt hovedkontor, mens målet er å redusere virksomheten i Sverige med 30 stillinger. Ytterligere 80 mister jobbene sine i «andre land».

Det fremgår av en børsmelding tirsdag morgen.

Reduksjonen er nødvendig for å tilpasse kostnadene i tråd med svakere etterspørsel, mener selskapet.

– Markedet for produktutviklingstjenester fortsetter å være svært utfordrende og svingningene er store, sier Tietos konserndirektør for PDS, Antti Vasara i en uttalelse.

Ved årsskiftet hadde Tieto 14.699 ansatte eller det de omtaler som eksperter i til sammen 20 land. Den norske avdelingen består av rundt 500 medarbeidere.

Norge ikke berørt av kutt
Ingen ansatte her til lands blir berørt av nedskjæringene vi omtaler i denne artikkelen, ifølge selskapet.

– Tieto i Norge er ikke berørt av nedskjæringene innenfor Product Development Services, skriver administrerende direktør Kolbjørn Haarr i Tieto Norge i en e-post til digi.no.

Tieto la frem sitt regnskap for første kvartal i slutten av april, da med forbedret lønnsomhet og en organisk vekst på 3 prosent innen IT-tjenester, legger han til. Det ble allerede da indikert mulige kutt i PDS.

På selskapets norske nettsider blir PDS omtalt som «en av hovedkildene for Tietos innovasjonsarbeid, fremtidige vekst og finansielle resultat».

I børsvarselet skriver selskapet at de starter nedbemanningsprosessen ved å innlede møter med ansattrepresentanter i dag.

I går skrev digi.no om en sikkerhetsfeil relatert til bruken av innloggingsteknologiene OpenID og OAuth som berører svært mange nettsteder. Sikkerhetsproblemet kan i utgangspunktet føre til at ondsinnede nettsteder får tilgang til brukerdata. En rekke av selskapene som angivelig skal være berørt, har bekreftet dette. Men faren er angivelig ikke så stor.

Det mener i alle fall sikkerhetsselskapet Symantec, som i et blogginnlegg skriver at «covert redirect»-feilen i alle fall ikke er den neste Heartbleed, altså sårbarheten som ble oppdaget i OpenSSL for omtrent en måned siden.

I stedet er det en sikkerhetsfeil, ikke en sårbarhet, i implementeringen av OAuth gjort av tjenestetilbyderne, mener Symantec.

– For at denne feilen skal kunne utnyttes, kreves det interaksjon fra brukere. En bruker må gi tillatelser til en mottakelig applikasjon for at aksess-tokenet skal kunne kompromitteres. En angriper kan da få tilgang til brukerkontodata som kan bli brukt med ondsinnede hensikter, skriver Symantec.

For å fjerne sikkerhetsfeilen, må nettsteder på sin side opprette en hviteliste med godkjente OAuth «redirect URL-er».

Symantec skriver at «covert redirect» utgjør en bemerkelsesverdig feil, men altså ikke på samme nivå som Heartbleed. Likevel mener selskapet at den fungerer som en påminnelse om at man må være forsiktig med hvilke applikasjoner man bevilger tilgang til.

Det er ikke ventet at det vil komme noen egen løsning som fjerner problemet. I stedet vil det være opp til den enkelte tjenesteleverandør å sørge for at deres egen implementering ikke inneholder slike feil.

SAP kunngjorde søndag at styremedlem og direktør for produkter og innovasjon, Vishal Sikka (46) har sagt opp stillingen sin med umiddelbar virkning.

Det oppgis at han slutter av personlige årsaker, og at de skilles som venner.

Tyske SAP er leverandør av forretningsprogramvare og Europas eneste virkelige IT-gigant. Det vekker oppsikt når en teknologisjef og visjonær av Sikkas kaliber slutter brått.

Nyheten fikk selskapets aksjekurs til å falle med over 2,5 prosent. SAP er notert blant annet i Frankfurt og på Wall Street i New York.

46-åringen var nøkkelperson bak nyskapningen Hana (High-performance Analytic Appliance), selskapets i-minne-teknologi for sanntids dataanalyse.

Hana er en plattform SAP har satset svært mye på. Det er Sikka som har stått øverst på barrikadene for å bringe teknologien til markedet, og han var leder for utviklingen av dette flaggskip-produktet, som han også selv presenterte på lanseringer.

I gårsdagens melding skriver SAP at direktørene Robert Enslin og Bernd Leukert gis utvidede oppgaver ved at de får plass også i selskapets styre. Ytterligere et par ledere har fått opprykk.

TechCrunch har pratet med en bransjeanalytiker som tror kunngjøringen representerer et maktskifte i SAP på styrenivå. Det heter seg at endringene er betydelige. Avgåtte Vishal Sikka var av mange regnet som en mulig kandidat til konsernsjef i SAP på et senere tidspunkt.

SAP har i dag to sidestilte toppsjefer i Bill McDermott og Jim Hagemann Snabe. Ifølge Wall Street Journal er det ventet at McDermott overtar som eneste toppsjef etter en generalforsamling 21. mai.

Regjeringen gikk til valg på økt gjennomføringsevne. Det skal også gjelde statens IKT-politikk.

IKT-Norge hadde i forrige uke sin årskonferanse hvor dette var temaet. Konferansen var på mange måter en øyeåpner for alle fasettene i begrepet «gjennomføringsevne», fra ledelse til struktur, fra holdninger til kultur. Det avgjørende ligger i en resultatorientert gjennomføring knyttet til få strategiske punkter, men som må henge sammen, som Paul Chaffey sa det.

Det peker på forskjellen mellom begrepet «gjennomføringsevne», og «gjennomføringskraft». Ingen tok seg tid til å definere begrepene, eller gjøre denne distinksjonen. Men den er avgjørende:

Går vi tilbake til Gjørv-kommisjonen, pekte den på problemer med ledelse, samhandling, kultur og holdninger som eksempler på mangel på gjennomføringsevne. Men det var ikke mangel på ressurser, riktig lovgivning eller regelverk, svak organisering eller uenighet om verdier, som var problemet. Det var mangel på evne til iverksetting og resultatorientering som utgjorde den manglende gjennomføringskraft.

Statssekretær Paul Chaffey var indirekte inne på denne forskjellen. Det er ikke slik at vi mangler idéer og evne til å gjennomføre disse. «Men går vi rett nok på målet? Og er det kraft nok bak gjennomføringen?», var hans retoriske spørsmål til forsamlingen.

Det er fristende å stille samme spørsmål tilbake når det gjelder statens IKT-prioriteringer og det statssekretærutvalg som Chaffey selv er leder av. En av prioriteringene er «finansiering av felleskomponenter». Her er følgende historie:

Felleskomponenter er en av grunnstammene i statens IKT-politikk. Det er system/løsninger som skal kunne brukes av alle offentlige etater; gjenbruksprinsippet er vesentlig. En slik felleskomponent er Folkeregisteret. Difi har gjort en omfattende undersøkelse om bruken av felleskomponenter, og konkludert med at de i for liten grad brukes, samt angir et «veikart» for bedre utnyttelse. Rapporten på 56 sider er utmerket. Men problemet er veldig enkelt: For å få tilgang til personnumre i Folkeregisteret må etatene betale en «avgift». Det utgjør en hindring for å benytte seg av disse numrene. I stedet velger etatene å hente personnummeret manuelt for så å mate dem inn i på .

Problemet er enkelt – skal Skattedirektoratet gi fra seg dette nummeret gratis, mister Skatt 20 til 30 millioner kroner i driftsinntekter hvert år. Løsningen må være at Skatt får kompensert dette beløpet over statsbudsjettet. Vanskeligere er det ikke. Og det er nøyaktig det samme som da «offentlige data ble sluppet fri» – etter påtrykk fra blant annet IKT-Norge og Abelia. Det lyktes bare når Regjeringen kompenserte Kartverket for inntektstapet de da fikk.

Det retoriske spørsmål tilbake til Regjeringen og Paul Chaffey er: «Går Regjeringen rett nok på målet i dette tilfelle? Er det gjennomføringskraft nok (i Regjeringen)?»

Eirik Lae Solberg
Oslos nye finansbyråd Eirik Lae Solberg gikk i sitt innlegg offensivt ut og lovet sterkere satsing på IKT for å effektivisere Oslo kommune og øke kvaliteten og tjenestetilbudet til Oslos befolkning. Utfordringen er samhandling på tvers av sektorer (26 i Oslo). Hans fokus vil derfor være på samhandling og innovasjon. Her hadde han et vesentlig budskap til forsamlingen: For å lykkes, sa Solberg, må privat sektor (brukerne, næringslivet og tilbydere av IKT-tjenester og løsninger) inviteres inn i et nytt forum eOslo Forum for idéutveksling og innovativ tenkning. Hans planer var storstilte og han presenterte de så offensivt at forventningene nå er store.

Per Morten Hoff tok utfordringen på strak arm, og sa at IKT-Norge selvsagt vil stille opp. Men han la samtidig til at offentlige anskaffelser er en utfordring da anskaffelsesreglementet i offentlig sektor i liten grad åpner opp for samarbeid og innovasjon sammen med private tilbydere. Dette er igjen den samme utfordringen som ligger i bruk av felleskomponenter: Er tiltakene målrettet nok? Er det tilstrekkelig vilje til endringer? Har Oslo kommune tilstrekkelig gjennomføringskraft?

Mariana Mazzucato
Innovasjon som et element i gjennomføring av offentlige IKT-tiltak var også et sentralt tema fra dagens hovedtaler, professor Mariana Mazzucato. Hennes hovedbudskap var at staten har det største ansvaret for innovasjon i et samfunn, men at dens rolle bør være å slippe privat næringsliv til i større utstrekning. «Why doesn`t the government just get out of the way and let the private sector – the ‘real revolutionaries’ – innovate?» som hun spissformulerer det. Dette høres høyre-kapitalistisk i n’te potens ut. Men bak spissformuleringene ligger noen gode begrunnelser:

Det er et faktum at den største innovasjonen i betydningen utnyttelse av teknologi, gjøres i privat sektor, og særlig av IKT-industrien. Det er tilstrekkelig å peke på Apple, Samsung og Google – «fra mobil til nett, vi er alle på brett», som er dagens slagord.

Men det betyr ikke at staten ikke har en rolle i en slik innovativ utvikling. Det man ofte glemmer er at staten ofte er en initiell finansiell kilde til slike teknologier. Det gjelder Internett (DARPA), mobil (GSM) og en rekke av de teknologiene som i dag inngår i smarttelefoner, nettbrett, etc. For egen del kan det legges til at samarbeid mellom forskning, næringsliv og staten var Arbeiderpartiets strategi etter krigen ved at det ble initiert et samarbeid mellom forskningsmiljøer, IT-industrien og det offentlige. Det skapte Norsk Data, objektorientert programmering, Opera, etc. Så det er ingen ny tenkning i norsk sammenheng.

I tillegg fremholdt Mazzucato at staten har en markedsregulerende rolle både som stor kunde og gjennom konkurranseregulerende tiltak. Disse kan og bør også brukes til fasilitering og nyskapning. Gjennomføringsevnen her ligger i at staten finner frem til en ny og mer dynamisk rolle i samspillet mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Den offentlige markedsplassen (eHandelsplattformen) og offentlige innkjøp kan her være et eksempel på hvordan samspillet mellom offentlig og privat sektor kan forbedres.

Ikke noe av det Mazzacuto la frem var derfor egentlig revolusjonerende i forhold til hva Regjeringen (Høyre) har tatt til orde for tidligere, eller hva pådrivere som IKT-Norge og Abelia har fremholdt mange ganger. Økte bevilgninger til forskning særlig innen innovativ utnyttelse av IKT, tettere samarbeid i offentlige anskaffelser, mer effektiv bruk av virkemiddelapparat så som Innovasjon Norge, etc.

Per Morten Hoff sa avslutningsvis at IKT-Norge skulle spille en både konstruktiv, men også utålmodig, rolle over myndighetene i denne saken. Men nå må resultatene snart komme.

Det er resultatene Regjeringen vil måles på.

Wang Jing, en doktorgradstudent ved Nanyang Technological University i Singapore, har oppdaget en alvorlig sårbarhet knyttet til autentiseringssystemene OAuth 2.0 og OpenID. Sårbarheten, som er av typen «covert redirect», dreier seg om at en applikasjon tar en parameter og omdirigerer en bruker til parameteren uten tilstrekkelig validering. Ifølge Jing skyldes dette ofte at nettsteder har for stor tillit til sine partnere.

– Nettstedet sjekker domenenavnet mot et «token» (tildelt til partneren som et middel for verifisering) i den omdirigerte URL-en. Dersom paret er i godkjent-listen i nettstedets database, vil det tillate omdirigeringen. Men dersom URL-en tilhører et domene som har en «open redirect»-sårbarhet, kan brukerne omdirigeres fra nettstedet til et sårbart nettsted og deretter til en ondsinnet nettsted, skriver Jing.

Han mener at sårbarheten berører nesten alle de større tilbyderne av OAuth 2.0 og OpenID og nevner spesifikt Facebook, Google, Yahoo, LinkedIn, Microsoft, Paypal, GitHub, QQ, Taobao, Weibo, VK, Mail.Ru og Sohu.

I tilfellet med Facebook kan sårbarheten ifølge Jing utnyttes til å få tilgang til i alle fall grunnleggende informasjon om brukeren, inkludert e-postadresse, alder, sted og jobbhistorikk. Dersom brukeren har gitt tokenet større privilegier, kan en angriper også få tilgang til mer sensitiv informasjon, inkludert e-post, kontaktlister og tilstedeværelse. I verste fall kan angripere betjene kontoen på brukerens vegne.

Jing har kontaktet flere av de store brukerne som er berørt av sårbarheten, og flere av selskapene har svart. Noen har bekreftet sårbarheten, men tar i varierende grad ansvar for den. Svarene og andre detaljer om hver enkelt tjeneste er gjengitt i egne blogginnlegg, som er oppgitt i en tabell omtrent midt på denne siden. I den samme tabellen finnes det lenker til YouTube-videoer som demonstrerer sårbarheten hos flere av de samme tjenestene. En video som viser sårbarheten hos Facebook er gjengitt nedenfor.

Alt tyder på at det i alle fall på kort sikt vil være vanskelig å gjøre noe for å fjerne sårbarheten. I praksis vil det kreve at alle tredjepartsapplikasjoner alltid bruker en hviteliste. LinkedIn er blant aktørene som allerede har gjort dette.

– I den virkelige verden vil et stort antall tredjepartsapplikasjoner ikke gjøre dette av ulike årsaker. Dette gjør at systemer basert på OAuth 2.0 eller OpenID er svært sårbare, skriver Jing.

Stephen Elops romslige premie for å selge Nokias mobildivisjon til Microsoft satte sinnene i kok i Finland da avtalen ble kjent i fjor.

Men nå som oppkjøpet er fullført viser det seg at påskjønnelsen ble større enn de 18,8 millioner euro han var forespeilet.

I virkeligheten endte kanadieren opp med 24,2 millioner euro, det vil si rundt 200 millioner kroner, eller nesten 30 prosent mer.

Årsaken er at en større del av bonuspakken kom i form av Nokia-aksjer, som har steget i verdi siden salget ble avtalt, skriver BBC.

Finlands næringsminister Jan Vapaavuori skal ha uttalt at han fant det vanskelig å forstå at Stephen Elop hadde gjort seg fortjent til en slik bonus.

Elop kom fra en lederjobb i Microsoft da han høsten 2010 ble engasjert som toppsjef i Nokia. De neste tre årene ble selskapets børsverdi mer enn halvert, i takt med sviktende salg og resultater.

Det er sterke nasjonalfølelser knyttet til Nokia i Finland, og Elop gjorde seg ikke mer populær etter at han avviste forslag om kutt i bonusavtalen, med bakgrunn i at han sto midt oppe i en skilsmisse.

Ifølge Reuters har Microsoft betalt for 70 prosent av bonuspakken hans, resten måtte Nokia betale.

De amerikanske IT-selskapene skal i betydelig større grad enn tidligere varsle den aktuelle brukeren direkte og på et tidlig tidspunkt, dersom justismyndigheter ber om personlig informasjon om brukeren. Tidligere har de fleste av selskapene fulgt krav fra etterforskere om hemmelighold av slike forespørsler. Dette skriver Washington Post.

Yahoo er blant de amerikanske selskapene som skal ha innført en slik rutinemessig varsling av brukerne allerede i fjor. Nå kommer Apple, Facebook, Google og Microsoft etter. Kilder ved selskaper som har innført slike ordninger, forteller til Washington Post at etterforskere i større grad nå dropper krav om datautlevering for å unngå at mistenkte får vite om forespørslene.

Det er delte meninger om dette er en god ting. Det amerikanske justisdepartementet mener at truer etterforskningene. Andre parter mener at ordningene legger en demper på en datainnsamling som har foregått uten tøyler.

De nye ordningene omfatter ikke FISA-ordre ( Foreign Intelligence Surveillance Act) eller nasjonale sikkerhetsbrev. Disse er automatisk omfattet av taushetsplikt.

Ifølge Washington Post skal Google allerede ha begynt slik rutinemessig varsling av brukere som berøres av dataforespørsler fra myndighetene. Men i forrige uke skal selskapet oppdatert retningslinjene med å beskrive visse situasjoner hvor slik varsling vil holdes tilbake. Det gjelder blant annet situasjoner hvor det er umiddelbar fare at ofre for kriminalitet blir fysisk skadd.

– Vi varsler brukere om rettslige krav når det er hensiktsmessig, med mindre det er forbudt i henhold til lov eller rettsordre, heter det i en uttalelse fra selskapet.

Detaljene om tilsvarende ordninger hos Apple, Facebook og Microsoft har ennå ikke blitt offentliggjort. Men samtlige skal gjøre varsling av brukere til en rutine.

– Senere denne måneden vil Apple oppdatere sine policyer slik at brukerne vil få et varsel fra Apple i de fleste tilfeller når juridiske myndigheter ber om personlig informasjon om en kunde, sier Kristin Huguet, en talsperson for Apple, til Washington Post.

Flere av selskapene har tidligere fortalt at de ikke utleverer brukerdata uten at det finnes et skikkelig, juridisk grunnlag for dette. Ofte blir forespørsler avvist helt eller returnert med krav om å gjøres mindre omfattende.

Det er uklart i hvilken grad policyendringene endrer noe når det gjelder dataforespørsler fra andre land enn USA.

Tenk deg en nær framtid der du ikke lenger kan lese din favorittavis på nett eller se film fra sin foretrukne filmtjeneste, fordi de ikke inngår i pakken til din bredbåndsleverandør. Tenk deg en framtid der det går ulidelig tregt å laste inn en privat blogg eller en nyetablert nettjeneste, mens store, kommersielle tjenester går lynraskt. Tenk deg en framtid der den neste Instagram eller Syria Deeply aldri når ut til et bredt publkum, fordi de ansvarlige ikke har økonomi til kjøpe seg adgang til nettet på et nivå som sikrer effektiv massedistribusjon til den globale nettbefolkningen.

Når du med ujevne mellomrom hører begrepet nettnøytralitet nevnt, er det blant annet dette det handler om: Skal vi ha et prinsipp for trafikkstyring på internett som sikrer at all trafikk i nettet behandles likt, og dermed hindrer at internett omgjøres til «kabel-tv»? Eller skal kommersielle innholds- og tjenestetilbydere kunne kjøpe seg forrang eller eksklusivitet hos visse nettleverandører?

Til nå har nettets infrastruktur vært regulert på en måte som vektlegger nettets tekniske funksjonsdyktighet, innovasjonskultur og allmennytte foran private kommersielle interesser.

Men sterke krefter vil endre dette.

Denne uka gikk temperaturen høy i USA etter at det ble kjent at det amerikanske medietilsynet, Federal Communications Comission (FCC), vil legge fram et forslag til nye regler som i praksis vil fjerne mye av grunnlaget for nettnøytraliteten i USA. Forslaget er ført i pennen av Tom Wheeler, president Barack Obamas håndplukkede leder for FCC.

New York Times slår fast at prinsippet om at alt internettinnhold skal behandles likt der det strømmer gjennom kabler og ledninger til forbrukere, virker dødt med det nye forslaget.

De nye reglene vil la selskaper som Disney, Google og Netflix betale internettleverandører som Comcast og Verizon for adgang til, og eventuelt eksklusivitet på, spesielle høyhastighetsnett for leveranser av innhold til sine kunder. Det betyr slutten for prinsippet om at ingen tilbyder av lovlig innhold på internett skal møte diskriminering, og at brukere skal ha lik tilgang til alt lovlig innhold de velger å se.

Viktigheten av disse prinsippene kan ikke understrekes sterkt nok. I vår daglige bruk av et stadig mer gjennomkommersialisert internett er det fort gjort å glemme, eller sveve i uvisshet om, at det fortsatt er noen grunnleggende ikke-kommersielle prinsipper som ligger til grunn for at nettet virker så bra som det gjør.

Marvin Ammori i nettmagasinet Slate skriver at Wheeler foreslår regler som autoriserer massiv diskriminering av innholdsleverandører i regi av kabel- og telefonselskaper, legalisering av nye bompenger mot teknologiselskaper, og langt på vei legger hele vår internettøkonomi under kontroll av et fåtall mektige telefon- og kabelselskapene med politisk innflytelse.

De sterke reaksjonene er ikke bare uttrykk for en nostalgisk lengten etter et tidligere, mindre kommersialisert internett. Tvert imot er det nettopp ønsket om et mest mulig velfungerende marked som ligger til grunn for mye av kritikken. Under et regime som det FCC foreslår, vil det bli langt vanskeligere, for ikke å si umulig, for oppstartbedrifter å konkurrerere med de etablerte og pengesterke gigantene. Under et slikt regime vil det neste Facebook kanskje være avskåret fra muligheten til å forandre verden.

Slik kan nettets unike innovasjonskultur nærmest utraderes med et pennesttrøk.

Kritikerne hevder det nye forslaget er en blåkopi av modellen de mektige telekomselskapene AT&T og Verizon og deres lobbyister har jobbet for i en årrekke. Wheelers forslag må sees i sammenheng med en dom fra januar i år, der en ankedomstol dømte i favør av Verizon og mot FCC. Jeg kalte det en dom mot det åpne, frie nettet.

I sin blogg har Wheeler først én gang, og så én gang til, forsøkt å imøtegå kritikken.

Wheeler hevder han er en varm forsvarer av et åpent internett. Han benekter ikke at den foreslåtte modellen kan føre til et lagdelt nett, men skriver at regelverket forstatt skal sikre et internett som er «tilstrekkelig robust til at forbrukerne kan få tilgang til innhold, tjenester og applikasjoner de krever».

Dagens nett skal ikke degraderes, men det fremgår samtidig at det skal bli mulig for de rikeste og mektigste innholds- og tjenestelverandørene å kjøpe seg adgang til et slags «supernett» med høyere ytelse, til og med å betale for eksklusiv adgang til et slikt nett hos en bredbåndsleverandør.

Det begynner unektelig å høres ut som kabel-tv.

Den eneste begrensningen i Wheelers forslag ser ut til å være at en telekomoperatør ikke skal kunne tilby slik eksklusivitet til et medieselskap den selv eier. Wheeler skriver skriver også at FCC vil slå ned på markedsadferd fra aktørene i telekomindustrien som ikke er «kommersielt fornuftig». Kritikerne svarer at dette bare vil hindre uriktig prising mot innholdsleverandørene, ikke den diskriminerende praksisen i seg selv.

Å bekjempe slik diskriminering, for eksempel for en liten oppstartbedrift der ute i nettets periferi, vil være jurdisk komplisert og kostbart – i praksis trolig umulig for de fleste.

Som en kommentator observerte: Verizon har flere advokater enn den jevne oppstartsbedrift har ansatte.

Ideelle organisasjoner, politiske aktivister, varslere, representanter for demokratibevegelser og andre viktige stemmer på nettet vil også merke endringene. Det samme vil private bloggere og alle andre som ikke har råd til å kjøpe seg forbi bomstasjonen og inn på den nye motorveien.

For øyeblikket kan det se ut som om USA og Europa går hver sin vei i nettnøytralitetsprisnippet. I april vedtok EU-parlamentet å lovfeste nettnøytralitet. Hvordan nettet, med sin grenseoverskridende natur, blir seende ut om amerikanske lovgivere og poltikere går motsatt vei, blir mildt sagt interessant å følge, ikke minst fordi så mange av tjeneste de fleste av oss bruker er underlagt amerikansk jurisdiksjon. Det er derfor Tom Wheelers forslag vekker så sterke følelser på begge sider av dammen:

Det står om framtida til nettet slik vi kjenner det.

Hva Tom Wheeler gjorde før han ble leder for FCC? Han var lobbyist for kabel-tv-industrien, og gjorde en så god jobb at han ble valgt inn i Cable televison Hall of Fame i ankerjennelse av hans arbeid for å fremme vekst og velstand for kabel-TV-bransjen og dens interessenter.

Nå mener kritikerne at han fortsatt gjør denne jobben litt for godt – i en posisjon der han egentlig skal holde medie- og telekomindustrien i ørene på vegne av samfunn og forbrukere.

Nokias berømte slagord fra tiden da de var verdens største mobilprodusent var «connecting people».

Selv om mobildivisjonen nå er solgt unna til Microsoft er visjonen til «resten av Nokia» fortsatt å koble oss sammen, ikke bare mennesker men alt og alle.

I dag lanserte det finske teknologikonsernet et flunkende nytt teknologifond døpt «connecting cars». 100 millioner dollar blir investert i dette fondet, som skal forvaltes av Nokia Growth Partners.

Som navnet på fondet antyder skal pengene gå til investering i teknologi som kan gjøre bilene våre smartere og mer tilkoblet internett.

– Fondet skal identifisere og investere i selskaper hvis innovasjoner vil bli viktige for en verden av sammenkoblede og intelligente kjøretøy, heter det i kunngjøringen.

Nyutnevnt toppsjef i Nokia Rajeev Suri sier i en kommentar at dette understreker hvilket viktig vekstområde bilbransjen er for dem.

Fondet skal jobbe tett med kartdivisjonen HERE, én av de tre gjenværende forretningsområdene i Nokia. De to øvrige er som kjent produksjon av nettverksutstyr i Solutions and Networks, samt Advanced Technologies som driver med teknologiutvikling og lisensiering.

PayPal tok lørdag farvel med sin strategidirektør i en melding på Twitter som antyder at mannen fikk sparken for ufin oppførsel.

Rakesh Agrawal fikk knappe to måneder i stillingen.

Han er ikke lenger ansatt i selskapet. «Behandle alle med respekt. Ingen unnskyldinger. PayPal har nulltoleranse» heter det i meldingen

Ifølge Reuters sendte han en serie nedsettende og tidvis uforståelige meldinger i nettsamfunnet, som blant annet var rettet mot PayPals kommunikasjonsdirektør Christina Smedley.

Meldingene, som siden er fjernet, skal ha vært sendt mens han tilsynelatende var beruset under en jazzfestival i New Orleans. En av dem skal ha sagt «Duck you Smedley, you useless middle manager».

Selv fastholder den nå avgåtte PayPal-sjefen at han ikke fikk sparken, men at han snarere valgte å si opp stillingen sin.

– Selv om Twitter-meldingen fra PayPal er korrekt, så er den svært misvisende. Jeg sa opp før hendelsene fredag kveld, skriver han.

Rakesh Agrawal is no longer with the company. Treat everyone with respect. No excuses. PayPal has zero tolerance.

— PayPal (@PayPal) May 3, 2014

P.s. the tweet from paypal is factually correct but utterly misleading. I resigned before the events of Friday night.

— Rakesh Agrawal (@rakeshlobster) May 4, 2014