Skytjenester er i ferd med å gå fra «hype» til prefererte løsning for mange. Spesielt de siste par år har vi merket en holdningsendring hos IT-ledere som uttrykker at de nå først ser på muligheten for skybaserte tjenester framfor tradisjonelle løsninger ved nyanskaffelser. Det er en generell trend mot økt industrialisering innen IT, og her er skytjenester sammen med offshoring viktige drivere. Både infrastrukturtjenester (IaaS), plattformtjenester (PaaS) og programvaretjenester (SaaS) har betydelig vekst. Ifølge oppdaterte tall fra Gartner vokser nå markedet for skytjenester til bedriftsmarkedet med 17,3 prosent årlig, og forventes å nå en totalomsetning på 294 milliarder dollar i 2018.

Ifølge den samme undersøkelsen er totalmarkedet for SaaS-løsninger i 2018 anslått til å nå 53 milliarder dollar – en tredobling i forhold til 2012. Det største område i volum er CRM-løsninger der Gartner spår at over 50 prosent av totalen vil bli levert på en cloud-basert plattform i 2018. På ERP-området går utviklingen noe saktere. Forrester Reserarch estimerer at andelen skybaserte løsninger innen ERP vil være 16 prosent av total-markedet i 2015, men også dette området vokser betydelig fremover.

Norske programvareleverandører, inkludert selskaper som Visma, Software Innovation, SuperOffice og andre, utvikler og introduserer SaaS-alternativer til sine tradisjonelle «on-premesis»-løsninger. Skybaserte leveransemodeller representerer helt nye forretningsmodeller og en betydelig utfordring for programvareleverandørene og deres partnere.

For det første representerer SaaS en helt annen inntektsmodell. Tradisjonelt har programvareleverandøren kunnet tatt betalt for lisensen «up-front» ved installasjon og hatt gode, løpende vedlikeholds-inntekter i tillegg. SaaS baserer seg på en transaksjons-modell der kunden betaler ved reelt forbruk – det innebærer blant annet betydelig endring for likviditeten i programvareselskapene. Riktignok ser vi selskap som prøver å etablere varianter av «up-front»-betaling også for sine skybaserte tjenester, men dette tror vi i Core Group ikke vil kunne bli en varig modell.

Videre representerer distribusjonsmodellen for SaaS-løsninger en betydelig globalisering av konkurransebildet for programvaremarkedet. Mange norske programvareleverandører er i dag enten lokale eller «multi-lokale» (opererer i et begrenset antall markeder) og har hatt en viss beskyttelse gjennom verdien i lokal leveranse og representasjon. Med internett som leveranseplattform er et globalt marked tilgjengelig for leverandørene, og konkurransen forsterkes. Nye leverandører som er «født i skyen», kommer inn på markedet i et raskt og økende tempo. Vi ser av våre analyser at denne konkurransen også bidrar til redusert betalingsvillighet i markedet – prisene presses.

Også behovet for tjenester endres med skyløsninger. Det vil fortsatt være behov for tjenester – men det vil i stor grad være en annen type kompetanse og tjenester som etterspørres. Behovet for generell teknisk kompetanse knyttet til installasjon, vil reduseres kraftig, mens kompetanse knyttet til integrasjon mellom løsninger fortsatt vil være attraktivt. Vi ser tydelige signaler i markedet på at betalingsvilligheten er på vei ned for generell teknisk kompetanse, og at programvareleverandører og deres partnere nedskalerer denne typen tjenester.

For partnerne til programvareleverandørene er overgang til skybaserte løsninger ofte en enda større utfordring. Mange har bygget sin tjenesteportefølje på tekniske konsulenttjenester og applikasjons-tilpasninger knyttet til «on-premesis»-løsninger. I en skybasert verden blir dette mindre relevant. I tillegg har partneren ofte hatt et gode inntektsbidrag fra provisjoner og vedlikeholds-inntekter fra programvaresalget. Dette bildet endres dramatisk med en skybasert forretningsmodell, og vi forventer å se mange partnere som ikke tidsnok evner å endre sin forretning, og som vil slite.

Markedet etterspør SaaS-løsninger i økende grad, og vi forventer betydelig vekst også i det norske markedet. Utviklingen vil ikke gå like fort på alle applikasjonsområder. Bransjespesifikke krav og myndighetsreguleringer er blant annet med på å skape etableringshindre, og de gjør enkelte områder mindre attraktivt for globale aktører. Men trenden er klar, og det blir interessant å følge med videre på hvordan norske programvareselskap takler denne omstillingen – det er helt sikkert at vi kan vente oss store endringer hos de som lykkes, men også frafall i markedet av dem som «sover i timen».

Nettlesere som Chrome og Firefox har lenge gitt brukerne tilgang til eksperimentelle funksjoner som lar oss teste kommende nyheter og forbedringer – på bekostning av generell stabilitet og trygghet.

Nå følger Microsoft etter, og åpner en tilsvarende utviklerkanal for Internet Explorer.

Testversjonen krever at du bruker Windows 7 eller 8.1, og den kan ellers kjøre ved siden av og uavhengig av vanlig IE11-installasjon. Den har alle funksjoner og muligheter som en vanlig versjon av nettleseren, men støtter samtidig alle nyheter som IE-teamet ønsker å rulle ut til testversjonen.

Blant nyhetene som introduseres i denne første utgaven av utviklerkanalen er langt bedre spillstøtte. Først og fremst støtter Internet Explorer nå spilling i nettleseren via en spillkontroller, for eksempel en Xbox 360-gamepad. Microsoft bruker en Atari-spillsamling og spillet Hover.IE som eksempel på titler som passer sammen med en spillkontroller.

Samtidig forbedres spillytelsen via bedre WebGL-funksjonalitet, samt støtte for noen nyere grafikkteknologier (for eksempel 16-bits teksturer).

Det loves mange flere testversjoner fremover.

Satellittbildeleverandøren DigitalGlobe, som leverer bilder til både velkjente karttjenester og helt andre typer aktører, kunngjorde i forrige uke at selskapet har fått tillatelse fra U.S. Department of Commerce om å selge det selskapet omtaler som satellittbilder med markedets høyeste kvalitet.

Ifølge Reuters, som omtaler nyheten, skal selskapet umiddelbart kunne selge bilder med 40 cm oppløsning. Til nå har grensen vært på 50 cm.

Men i august skal DigitalGlobe sende opp en ny satellitt, Worldview 3. Seks måneder etter oppskytningen skal selskapet kunne selge de første bildene med 31 cm oppløsning. Også selskapets kommende GeoEye-2-satellitt skal kunne fotografere med samme oppløsning. Hver av de to satellittene vil kunne fotografere 680 000 kvadratkilometer i døgnet.

DigitalGlobe har dog fått tillatelse til å selge bilder med 25 cm oppløsning til alle kunder, men har foreløpig ikke satellitter som støtter så høy oppløsning.

Microsoft har i alle fall siden 2010 krevd royalties fra en mengde leverandører av Android-enheter for patenter som Microsoft eier. Men selskapet har aldri vært villig til å offentliggjøre noen komplett oversikt over hvilke av selskapets patenter som berører Android-baserte enheter. Noen av de aktuelle patentene har likevel blitt avslørt i forbindelse med rettssaker mot selskaper som ikke har godtatt Microsofts betingelser, blant annet Barnes & Noble i 2011.

Men nå kan det se ut som at Microsoft hemmelige patentliste har blitt avslørt. Det kinesiske handelsdepartementet har gitt ut blant annet et dokument som inneholder en oversikt over 310 Microsoft-eide patenter, hvorav mange som angivelig berører Android eller Android-baserte enheter. Utgivelsen ser ut til å ha skjedd allerede i april, men omtales først nå av Ars Technica.

Det går fram av kunngjøring til handelsdepartementet at utgivelsen er en del av departementets redegjørelse i forbindelse med antitrust-gjennomgangen og godkjennelsen av Microsofts oppkjøp av Nokias mobiltelefonenhet.

Av de 310 patentene, omtales først 73 patenter som standard-essensielle. Dette er patenter som først og fremst er knyttet til mobiltelefoni og WLAN-teknologi. Dette er dog patenter som berører alle smartmobiler.

Den neste gruppen består av 127 patenter som skal være implementert i Android. Blant disse er en del patenter som berører nettlesere, synkronisering og snarveier til nettsteder på skrivebordet.

Den siste gruppen består av patenter som ikke er standard-essensielle, og som etter alt å dømme heller ikke er implementert i Android. Disse beskriver blant annet teknologier brukt i systemer og teknologier som filsystemet exFAT, Exchange ActiveSync (EAS) og Remote Desktop Protocol (RDP).

Ifølge Ars Technica skal flere av patentene som enten er standard-essensielle eller implementert av Android stamme fra Nortel, som Microsoft har fått tilgang til gjennom Rockstar-samarbeidet. Blant annet nevnes et patent som beskriver et effektivt posisjoneringssystem som kombinerer GPS- og mobilnett-signaler. Dette skal være implementert i Android, ifølge Microsoft.

Ifølge Ars Technica har ikke Microsoft ønsket å kommentere avsløringen utover å vise til et blogginnlegg om den kinesiske godkjennelsen av mobilavdelingen til Nokia.

Microsoft har tjent milliarder på å presse leverandører av Android-baserte enheter inn i patentlisensieringsavtaler. Detaljer om disse avtalene har dog aldri blitt offentliggjort. Det er uklart hvilken betydning offentliggjøringen av patentlisten eventuelt vil ha for nåværende og framtidige avtaler om disse patentene. Men Microsoft har ikke hemmeligholdt listen til nå uten grunn.

Ars Technica antar at offentliggjøring av patentoversikten har vært en betingelse for at det kinesiske handelsdepartementet skulle godkjenne oppkjøpet av Nokias mobilavdeling. Det er ikke klart hvorfor det først er nå at offentliggjøringen har blitt oppdaget av vestlige medier, men det at den engelskspråklige versjonen av kunngjøringen ikke inkluderer oversiktene, kan være en medvirkende årsak. Det er også tydelig at Microsoft ikke har ønsket å bidra til at oversikten har blitt allment kjent.

I fotballkampen mellom Frankrike og Honduras fikk GoalControl 4G-teknologien for første gang en avgjørende rolle da det erklærte ballen innenfor i situasjonen som første til stillingen 2-0. Av tv-bildene var det vanskelig å se om hele ballen var innenfor før Honduras’ målmann, Noel Valladares, fikk dratt den ut igjen. For hoveddommeren og linjemennene må det selvfølgelig ha vært enda verre så se, siden alle var mange meter unna.

Det er tyske GoalControl som står bak måldeteksjonssystemet som brukes. Systemet, GoalControl-4D, ble først brukt i forbindelse med de 16 kampene i FIFA Confederations Cup i fjor, og viste seg å være så vellykket at systemene nå er installert ved alle de tolv arenaene som brukes under årets Fotball-VM i Brasil.

Systemet består totalt av fjorten høyhastighetskameraer – sju for hvert mål – som registrerer ballens posisjon og bevegelse under alle værforhold med opptil 500 bilder per kamera per sekund. Kameraene er festet høyt opp på arenaen og er koblet til et kraftig bildeprosesseringsanlegg som kan beregne posisjonen til ballen med en presisjon på opptil 5 millimeter.

Dersom hele ballen passerer mållinjen, sendes et kryptert signal til alle dommernes klokker, som vibrerer og viser på skjermen at det er scoring.

Publikum, både på arenaen og i tv-stolen, kan kort tid etter se en 3D-visning av hvordan ballen har beveget seg under målsituasjonen.

Det skal ikke være lukrativt å lekke ut tidlige versjoner av kommende operativsystem når man jobber i Microsoft. Det har en tidligere ansatt for selskapet fått erfare.

Alex Kibkalo har jobbet for Microsoft i Russland og Libanon, og i 2012 skal han ha lekket uferdige oppdateringer til Windows RT, samt intern utviklingsprogramvare for Microsofts aktiveringsservere. Kibkalo skal ha sendt disse til en fransk blogger, som hevn for dårlig internevaluering fra arbeidsgiveren.

Han skal også ha oppfordret bloggeren til å lage en falsk aktiveringsserver med hjelp fra en hacker.

Den franske bloggeren skal ha forsøkt å verifisere hvorvidt utviklingsprogramvaren var ekte, og vedkommende som ble kontaktet for verifisering varslet i stedet Microsoft. Microsoft satte deretter i gang en egen etterforskning i september 2012.

Denne etterforskningen ble kontroversiell i seg selv, da Microsoft gjennomgikk private Hotmail-utvekslinger til den franske bloggeren, noe som førte til at også Kibkalo ble identifisert. Kibkalo ble konfrontert med anklagene og følgelig oppsagt. Han ble videre arrestert av FBI.

I etterkant av dette forklarte Microsoft at det å gå gjennom privat epost var et unntak, gjennomført med ytterst forsiktighet. Selskapet lovte også mer gjennomsiktighet skulle en lignende situasjon oppstå i fremtiden.

Saken fikk en avslutning forrige uke, da Kibkalo ble dømt til tre måneder i fengsel og må betale avgifter på 100 dollar.

Kibkalo har besvart avgjørelsen med et håndskrevet brev til dommeren, der han blant annet innrømmer at han har lært en lekse, at han har tenkt gjennom hvordan man skal behandle intern informasjon, og at han planlegger å skrive en bok om sine opplevelser, som forhåpentligvis vil få flere til å vurdere temaet. Han ønsker også å fortsette å jobbe med datasikkerhet.

Microsoft anket nylig avgjørelsen fra desember i fjor om at selskapet må utlevere e-postdataene til en gitt kunde til amerikanske, føderale myndigheter. Dataene er kun lagret ved en sentral i Dublin, Irland, og Microsoft mener at de føderale myndighetene i USA må basere utleveringsanmodningen på juridiske avtaler USA har med Irland i stedet for å henvende seg direkte til det amerikanske selskapet.

Nå får Microsoft støtte fra en håndfull andre teknologigiganter. Ifølge Gigaom har både Apple, AT&T, Cisco og Verizon sendt den aktuelle domstolen det som kalles for amicus curiae. Det samme har Electronic Frontier Foundation (EFF) gjort. Amicus curiae er gjerne juridiske betenkninger skrevet av aktører som ikke er direkte part i en rettssak, men som likevel kommer med informasjon og vurderinger kan være relevant for saken.

– Den fjerde grunnlovsendringen beskytter mot urimelig ransaking og beslag. Du kan ikke ignorere beslag-delen bare fordi eiendelen er digital og ikke fysisk, sier EFF-advokat Hanni Falhoury i en uttalelse som er gjengitt av CNET News.

– Det å ignorere dette grunnleggende punktet har farlige implikasjoner – det kan åpne døren for å gi justismyndigheter ugrunnet tilgang til, og mulighet for beslag av, data lagret omkring i verden, sier Falhoury.

De amerikanske myndighetene mener på sin side at Microsofts standpunkt vil lede til absurdd og vilkårlige resultater som kan ha ødeleggende innvirkning på myndighetenes mulighet til å etterforske kriminalsaker.

Oslo (NTB): Mobilselskapet One Call får lov til å bruke slagordet «like bra – bare billigst», men er nødt til å opplyse om at det bare dreier seg om 3G.

I markedsføringen må One Call også fortelle hvilken hastighet kundene kan forvente å få, og at opplevd hastighet vil variere, opplyser Forbrukerombudet.

Bakgrunnen for saken er en klage fra konkurrenten Chess som mente One Calls markedsføring var villedende siden selskapet ikke tilbyr kundene 4G (LTE), noe flere av konkurrentene gjør.

Også Forbrukerombudet mente reklamen fra One Call var villedende ettersom 3G objektivt sett ikke er like bra som 4G. Ombudet mener imidlertid at brukeropplevelsen til One Calls kunder per i dag kan være eller er like god som brukeropplevelsene hos konkurrentene som tilbyr 4G.

Årsaken er at utbredelsen av telefoner som støtter 4G fremdeles er relativt lav, og at 4G-dekningen fra de andre operatørene fortsatt ikke er så god som den etter hvert skal bli.

I en pressemelding viser One Call til en ikke navngitt undersøkelse som forteller at ni av ti mobilkunder er godt fornøyde med den datahastigheten de får fra sin mobiloperatør, uavhengig av om de har 3G eller 4G.

– Per i dag er det fortsatt slik at mange mobilbrukere kan oppleve raskere datahastighet med 3G enn de får med 4G. Det kan være en forklaring på resultatet. I løpet av noen år vil 4G være allemannseie, men foreløpig klarer de fleste nordmenn seg fint med 3G-hastighet. Det holder i massevis til å strømme musikk, se på internett-TV eller bruke andre datatjenester, sier One Call-sjef Øistein Eriksen i pressemeldingen.

Flau parodi
Chess-sjef Arve Andreassen sier i en pressemelding at Forbrukerombudet har laget en konstruksjon som gjør det svært vanskelig for One Call.

– Velger OneCall å bruke «Like bra» i fortsettelsen, må selskapet også opplyse om at produktene faktisk ikke er like bra som det slagordet hevder. Vi beveger oss derfor inn de flaue parodiers landskap, sier Andreassen.

I pressemeldingen skriver One Call at selskapet nå merker økt etterspørsel etter 4G, og at selskapet vil tilby dette til kundene fra 1. oktober i år.

(©NTB)

Saken er oppdatert klokken 14.18 med kommentar fra Chess-sjef Arve Andreassen.

Bangkok/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Telenor beklager påstanden om at de sperret Facebook for ti millioner brukere i Thailand på oppfordring fra de militære kuppmakerne i landet.

I en kunngjøring gjengitt i blant annet Bangkok Post beklager Telenor at de ved å hevde dette svertet militærjuntaens gode navn og rykte.

Telenors kommunikasjonssjef i Asia, Tor Odland, opplyste for en drøy uke siden at DTAC, der Telenor er største eier, 28. mai stengte Facebook-tilgangen i en time på ordre fra juntaen. Han tilføyde at dette satte Telenor i en krevende situasjon.

Militærjuntaen, som omtaler seg selv som Det nasjonale rådet for fred og orden (NCPO), reagerte sterkt på uttalelsen.

Tordnet
– Upassende og respektløst, tordnet oberst Setthapong Malisuwan, som er nestleder i kringkastingsregulatoren i landet (NBTC).

– Dersom Thailand tilsynelatende har så mange problemer, bør Telenor investere et annet sted, sa Setthapong til avisen Naew Na.

Legger seg flat
Nå legger Telenor seg flat og beklager på det sterkeste påstanden om at det var NBTC og militærjuntaen som tvang dem til å stenge Facebook.

– Ledelsen i Telenor-gruppen og DTAC vil få benytte anledningen til å beklage overfor NBTC og NCPO, heter det i kunngjøringen.

– Vi vil ytterligere styrke vår dialog med Thailands folk, heter det videre.

– Både Telenor-gruppen og DTAC anerkjenner fullt ut behovet for å stå sammen, samt sensitiviteten, og vi beklager dypt effekten av dette, heter det videre.

Truer
NBTC har vært under de militæres kontroll siden kuppet 22. mai og hevder at Facebook ble sperret som følge av tekniske problemer.

NBTC har samtidig truet med å granske det de antyder kan være uregelmessigheter når det gjelder Telenors eierandeler i DTAC, men nekter for at enn slik gransking er politisk motivert.

– I tiden fremover vil vi være påpasselige og følge med på aksjepostene i DTAC. Dersom vi oppdager at andelen utenlandske aksjeeiere kan bryte med våre lover for utenlandsk eierskap, vil vi kunne utestenge Telenor fra auksjonen for frekvenser i 4G-nettverket, sa Setthapong i forrige uke. (©NTB)