Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

Forskere er ikke alltid enige om hvordan forskning skal bedrives og hvordan prosjekter skal ledes.

Det store forskningsprosjektet Human Brain Project til 1,2 milliarder euro er et godt eksempel på det.

Prosjektet har mottatt kritikk fra forskere over hele verden, blant annet for å overse store deler av hjerneforskningen og være forutinntatt omkring hvordan hjernen fungerer.

– Det er god grunn til å frykte at Human Brain Project vil bli mislykket. Prosjektet fokuserer på de små detaljene i hjernens biologi og unnlater forskning på hvordan cellene i hjernen frembringer høyere funksjoner som språk og bevissthet, sier Jesper Mogensen, professor i nevrovitenskap ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet og leder av Unit for Cognitive Neuroscience.

Forskning på språk og bevissthet, som Human Brain Project utelukker, er vi spesielt flinke til i Danmark, forteller Mogensen.

– Dansk hjerneforskning står sentralt på de områdene prosjektet blir kritisert for ikke å ta med. Hvis de områdene utelates, er prosjektet mer eller mindre dømt til fiasko, mener Mogensen, som til daglig forsker på hjerneskader og gjenopptrening etter slike skader.

Over 700 forskere fra hele verden har signert et åpent brev til EU-kommisjonen, hvor de kritiserer prosjektet for blant annet å utelate den såkalte «top down»-forskning, som undersøker hvordan hjernens høyere funksjoner oppstår.

Prosjektet er uvitenskapelig

Også professor Albert Gjedde mener det er god grunn til å være skeptisk overfor det storstilte prosjektet.

– Jeg er veldig kritisk. Hvis man vil forstå cellenettverkenes funksjoner, må man forme hypoteser som kan testes gjennom observasjoner, men det åpner ikke prosjektet for, sier professoren, som leder av Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet.

Albert Gjedde har ikke skrevet under på brevet til EU-kommisjonen, siden han er Danmarks nasjonale ekspert på helseområdet ved EUs Horizon2020-program og ikke ønsker å stå i en dobbeltrolle. Synspunktene i artikkelen representerer altså ikke noen offisiell holdning.

Lederen av Human Brain Project, professor Henry Markram, fra sveitsiske École polytechnique fédérale de Lausanne, mener imidlertid at kritikken er overdrevet. Han mener kritikerne sitter fast i foreldede forestillinger om hvordan vitenskap skal drives.

– Vi har å gjøre med et nytt paradigme. Med hvert nytt paradigme vil det oppstå konflikter, når folk kjemper mot den uunngåelige endringen, sier Markram til BBC.

Men det er ikke et spesielt overbevisende svar, mener Albert Gjedde.

– Jeg vil gjerne vite hva slags paradigme han snakker om. Hvis det ligger et nytt forskningsparadigme bak prosjektet, så må det presenteres og diskuteres, sier Gjedde.

Prosjektet skal samle data

Henry Markram forklarer til The Guardian at prosjektet skal samle alle de dataene hjerneforskningen innhenter. Dataene skal legges inn i en datasimulering som skal vise hva som skjer når de forskjellige cellenettverkene aktiveres og deaktiveres.

– Human Brain Project handler om data – hva skal vi gjøre med all de dataene vi samler inn? Dette er et veldig spennende prosjekt innen informasjonsteknologi. Det vil bringe helt nye verktøy og muligheter til hjerneforskningens, sier Markram.

Jesper Mogensen tviler på at en detaljert biologisk beskrivelse og simulering av cellenettverk vil gi mer innsikt enn vi har allerede.

– Detaljert kunnskap om hjernens enkeltdeler er avgjørende for å forstå hjernen, men hjerner er ulike fra person til person. En simulering av en enkelt hjerne, sammensatt av data fra mange hjerner, gir ikke større forståelse for hvorfor noen cellenettverk skaper bestemte funksjoner som bevissthet, mens andre ikke gjør det.

– Hvis ikke prosjektledelsen åpner opp for forskning som forsøker å gi en mer overordnet forståelse av hjernen, kommer de ikke lenger enn de dataene vi allerede har, sier Mogensen.

– Det er ikke fordomsfri vitenskap

Ledelsen i Human Brain Project ser ut til å ha bestemt seg for hvordan ting henger sammen i hjernen, og det er ikke god vitenskap, mener professor Morten Overgaard, leder av forskningsenheten Cognitive Neuroscience Research Unit ved Aarhus universitetssykehus.

– Folkene bak Human Brain Project ser ut til å ha tatt stilling til hvordan fenomener som tanker og bevissthet skal forstås og analyseres – nemlig som noe vi forstår kun gjennom kunnskap om hjernens enkelte komponenter, sier Overgaard.

– Kanskje har de rett, men det finnes forskning og argumenter som tyder på det motsatte. Jeg er en av de som mener at bevissthet ikke kan forstås kun gjennom hjernens enkeltdeler og som er skeptiske til at bevissthet kan identifiseres med én type aktivitet eller nettverk. Den muligheten bør man holde åpen hvis man ønsker å gå fordomsfritt til verks og lære mer om hjernens funksjoner, sier Overgaard. Han forsker blant annet på hvordan bevissthet oppstår.

Prosjektet mangler åpenhet

Albert Gjedde etterlyser mer åpenhet fra prosjektets leder, Henry Markram, når det gjelder strategier og forventninger. Bare slik kan det bli god debatt omkring tilnærminger og forventninger.

– Markram har tidligere gjennomført lignende prosjekter om deler av den menneskelige hjernen, det såkalte Blue Brain Project, og en simulering av rottehjernen, men jeg har fortsatt ikke sett noe håndfast som resultat. Hvis man forventer at Human Brain Project skal gi resultater, burde man kunne vise resultater fra de tidligere hjerneprosjektene, sier Gjedde.

EU-kommisjonen har svart på brevet fra forskerne. Den vil ta kritikken alvorlig og forventer at prosjektets retning allerede vil se annerledes ut i løpet av de neste månedene.

Videnskab.dk har forsøkt å kontakte Henry Markram for å få ham til å utdype forsvaret av prosjektet, men det er ikke lykkes å få ham i tale.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Høy risiko for selvmords-forsøk blant schizofrene

Mork, Erlend; Walby, Fredrik m.fl.: Clinical characteristics in schizophrenia patients with or without suicide attempts and non-suicidal self-harm – a cross-sectional study. BMC Psychiatry.

Den internasjonale dagen for forebygging av selvmord markeres i dag. Schizofreni er en av de alvorligste psykiske lidelsene vi har, og en av hovedårsakene til selvmord.

Halvparten av schizofreni-pasientene i en ny studie oppgir at de har prøvd å ta sitt eget liv eller skadet seg selv i mindre alvorlig grad.

Erlend Mork ved Universitetet i Oslo har avdekket hva som kjennetegner disse pasientene i tiden før de påfører seg selv skade eller forsøker å ta sitt eget liv.

- Det som skiller denne gruppen med både selvmordsforsøk og selvskading fra de andre, er at det tok lengre tid før de fikk passende behandling. Dette på tross av at de ofte har fått behandling for andre psykiske plager, sier Mork som er spesialist i psykologi.

Ifølge en annen, fersk studie oppga en av seks unge at de plages av selvmordstanker på videregående skole. Jenter er mer utsatt.

Psykotiske symptomer

Studien tar for seg over 400 voksne personer med diagnosen schizofreni som var tilknyttet behandlingsapparatet ved sykehus i Oslo og ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Snittalderen var 30 år.

Tilfeller av både selvmordsforsøk og selvskading hos personer med schizofreni er forbundet med oppstart av psykosesymptomer i ung alder, forklarer Mork. En tidligere studie viser at mobbing øker risikoen for selvskading.

Årsakene til at de ikke får rask nok behandling, kan være flere, ifølge studien.

Andre symptomer overskygger

Det kan være at psykosesymptomene har kommet sakte og gradvis. Mange har også hatt andre symptomer som kan ha skygget for tegn på utvikling av psykose. De har vært depressive, og kanskje fått behandling for det.

- Mye tyder altså på at behandlerne har lagt vekt på andre ting. Men det kan også være at denne gruppen pasienter ikke har fortalt behandlerne om alle symptomene sine, sier Mork.

Selvmord er den alvorligste og mest tragiske komplikasjonen ved det å ha en alvorlig psykisk lidelse. Selv om de fleste med schizofreni som prøver å ta sitt eget liv overlever, er det fem prosent av dem som dør for egen hånd.

Dette tilsvarer drøyt 2000 selvmord i løpet av levetiden til hver generasjon som rammes.

I motsetning til ved andre selvmord, er kjønnsfordelingen jevn hos denne gruppen, ifølge Mork.

Viktig å forstå hvem som er mest sårbare

- Å forstå bedre hvem som er mest sårbar for selvmordsatferd er en viktig samfunnsoppgave, sier Erlend Mork.

Schizofreni rammer èn prosent av befolkningen i løpet av livet. Det vil si at 50 000 mennesker i Norge har eller vil rammes av sykdommen. Er studien representativ, vil det si at 25 000 innbyggere med denne lidelsen på et eller annet tidspunkt vil utføre selvskading eller forsøke å ta sitt eget liv.

En annen, fersk studie viser at hele 100 ulike gener er involvert i utviklingen av schizofreni.

Personer med både selvmordsforsøk og selvskading har også flere depressive plager og mer impulsiv aggresjon. De har også oftere gjentatte selvmordsforsøk og en tidligere debut av sykdommen. Ensomhet i barndommen øker risikoen for selvmord, viser en svensk studie fra tidligere i år.

Barndomstraumer er forbundet med selvmordsforsøk også blant personer med schizofreni.

Bør spørre om symptomer på psykose

- Behandlerne bør i større grad spør pasienten om de har symptomer som kjennetegner begynnende psykose, slik at de kan sette igang tidligere behandling for å forebygge selvskading og selvmordsforsøk, sier Mork.

Klinikere bør fokusere på tidlig og grundig utredning av psykotiske symptomer hos personer med selvmordsforsøk eller selvskading. De bør også ha tett oppfølging og behandling av depressive plager, selvmordstanker og alkoholmisbruk.

Dette gjelder pasienter av begge kjønn, ifølge Mork.

Spesielt hvis pasienten har depressive symptomer, selvskading og impulsiv aggresjon, kan det være lett å overse tegn på psykose, sier han.

Tallmaterialet er ikke stort nok til at han har kunnet se etter forskjeller mellom de ulike sykehusene.

Kjønnsforskjeller

Studien avdekker også kjønnsforskjeller i adferd forbundet med selvskading og selvmordsforsøk blant personer med schizofreni.

Hos kvinner var impulsiv aggresjon forbundet med selvmordsforsøk eller selvskading. Hos menn var det i større grad økt innsikt i egen lidelse som var forbundet med selvmordsforsøk eller selvskading.

- Resultatene tyder på at kjønnsforskjeller i selvmordsatferd bør få økt oppmerksomhet. Noe av forklaringen på menns risikofaktorer kan være at mange menn i mindre grad søker sosial støtte for sine mentale problemer enn kvinner, sier Mork.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo, Tematisk forskningsområde psykose ved Oslo Universitetssykehus og Columbia University, New York State Psychiatric Institute.

Schizofreni og psykose

Schizofreni er en lidelse med forandringer i tenkning, sansning og følelser som fører til endringer i hvordan personern opptrer eller opplever virkeligheten. Det kan komme til uttrykk som tankeforstyrrelser, vrangforestillinger, hallusinasjoner eller andre former for virkelighetsbrist. Noen kan ha slike symptomer, men ignorerer dem.

Årsaken til sykdommen ser ut til å være en kombinasjon av flere sårbarhetsgener og miljømessige belastninger.

Psykose oppstår når man får en forvrengning av tenkning eller virkelighetsoppfattelsen og handler aktivt som følge av det. Det kan starte med vrangforestillinger eller paranoide forestillinger, hvor man får en forestilling om at ens egne tanker eller handlinger kan påvirke forløpet av verdensbegivenheter eller lignende.

En psykoselidelse kan starte brått men utvikler seg oftest langsomt, og ledsages ofte av depresjon og angst i tiden fra psykosen oppstår. Hos unge er det vanskeligere å oppdage at en psykose er i ferd med å utvikles, ifølge tidligere studier.

Kilde:

Norsk skipsdeteksjon fra rommet redder liv

Norge er det første landet i verden som sporer skipstrafikk fra rommet, fra den internasjonale romstasjonen og de nasjonale satellittene AISSat-1 og AISSat-2. Det redder både ressurser og menneskeliv. Nå har NASA laget video om pionerarbeidet.

25. januar 2012 kullseilte den islandske fiskebåten Hallgrimur under en sterk storm i Norskehavet. I bølger på opptil 20 meter gikk mannskapet i livbåten, men en av dem ble skilt fra de andre.

Den islandske fiskeren Eirikur Johannsson forteller sin dramatiske historie i videoen laget av NASA:

- Alene på havet var det eneste jeg kunne gjøre var å vente, og håpe på et mirakel, sier Johannsson.

Men nødsignalene fra fiskeskøyta hadde allerede blitt fanget opp av hovedredningssentralen på Sola.

De brukte signaler fra skipsidentifikasjonssystemet AIS (Automatic Identification System) til å finne andre skip i nærheten og sende dem sammen med helikopter for å søke etter overlevende i området.

Skipsdeteksjon på romstasjonen

I 2009 gikk en amerikansk astronaut ut på romvandring for å feste en AIS-antenne på utsiden av den europeiske laboratoriemodulen Columbus på den internasjonale romstasjonen. Det ble gjort i samarbeid med ESA.

Året etter var NORAIS, en eksperimentell mottaker for AIS-signaler i rommet, på plass inne i romstasjonen og tok inn AIS-signaler fra skipstrafikken over hele jorda.

NORAIS ble utviklet og bygget av Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex, og styres fra N-USOC, det norske kontrollsenteret for forskning på romstasjonen.

Instrumentet kan motta 400 000 skipsposisjoner fra 30 000 individuelle skip i farvann over hele verden per dag.

- Det er som å få en flygeleders oversikt over trafikken til havs, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Etter en oppgradering i 2012 kunne instrumentet se enda flere fartøy, spesielt i områder med tett trafikk, som Middelhavet og Suez-kanalen.

Skulle opprinnelig motvirke kollisjoner

AIS-systemet ble opprinnelig utviklet for å hindre at skip kolliderer med hverandre. Alle fartøy over 300 bruttotonn er pålagt å ha AIS-sender ombord.

Men systemet identifiserer ikke bare skip, det viser også deres posisjon, fart og retning, og kan dermed brukes til å kartlegge skipstrafikk.

Vanligvis spores AIS-signalene via antenner på land, men det er ikke mulig å gjøre av skip som befinner seg så langt til havs at de er under horisonten.

Men siden AIS-signalet har lang rekkevidde oppover, kunne det kanskje spores fra rommet. Det var ideen bak AIS-mottakeren på romstasjonen.

Verdens første AIS-satellitt

Forskningen på å spore AIS-signaler fra rommet fortsatte. I 2010 ble AISSat-1, Norges første nasjonale satellitt, skutt opp fra India til polar bane. Selv om satellitten er en plattform for forskning på AIS-signaler, sporet den skip så bra at dataene snart ble brukt også i operasjonell tjeneste.

Flere norske etater, som Kystverket, Fiskeriforvaltningen, Forsvaret og Hovedredningssentralen, bruker i dag AISSat-1 til å holde øye med skipstrafikken, spesielt i nord, i fiskeriområder, og til å spore oljesøl og annen miljøkriminalitet.

Skipsdeteksjonen fra rommet har også blitt brukt til å beskytte fartøy mot pirater ved Afrikas Horn.

Mer avansert skipsdeteksjon fra rommet

I juli i år ble oppfølgeren, AISSat-2, skutt opp fra Bajkonur i Kasakhstan til polar bane, for å hjelpe til med skipsdeteksjonen i rommet.

Også Norsat-1, en større norsk satellitt som er under utvikling, får AIS-mottaker ombord, i tillegg til to solforskningsinstrumenter.

Denne AIS-mottakeren vil være mer avansert enn de ombord på AISSat-1 og 2, og en prototyp skal først prøves ut på romstasjonen.

ESA har også planer om å skyte opp en europeisk AIS-satellitt for sporing av skipstrafikk.

Eirikur Johannsson, fiskeren som endte opp alene da skøyta han jobbet på forliste, ble funnet etter fire lange timer i overlevelsesdrakt i det iskalde Norskehavet.

Han var den eneste av mannskapet på fire som klarte seg. I dag jobber Johannsson for at nødpeilesendere skal bli standard i overlevelsesdrakter.

Mange nye monumenter oppdaget rundt Stonehenge

Stonehenge secret landscape project.

Forskerne har avdekket en hel rekke nye og til nå ukjente monumenter i Stonehenge-området i Sør-England.

De fant rester av 17 forskjellige ukjente monumenter, som kunne dateres tilbake til da Stonehenge ble bygget, sannsynligvis en gang mellom 3000 og 2000 f. Kr.

Gravhauger og romere

Forskerne har brukt avanserte radarer og magnetiske sensorer for å kartlegge områdene rundt Stonehenge. Resultatene kommer fra The Stonehenge Secret Landscapes Project, ledet av universitetet i Birmingham.

Mange av de nyoppdagede monumentene består av store og avlange groper som danner forskjellige former. Forskerne hevder at noen av monumentene matcher med astronomiske himmelretninger, uten at de forklarer dette nærmere.

Samtidig har de også funnet rester av bosetninger fra bronse- og jernalderen, samt rester av romerske leire.

Flere dusin gravhauger ble også studert i detalj. Ved en av disse gravhaugene fant forskerne rester av en stor og avlang trebygning som er eldre enn selve Stonehenge-monumentet.

Forskerne tror denne bygningen ble brukt til å forberede de døde før gravhaugen ble laget.

Durrington Walls

Rett nordøst for Stonehenge ligger restene av et gigantisk monument kalt Durrington Walls, som sees i bildet under.

Man har lenge visst om dette monumentet, siden det framstår som en kjempeforsenkning i bakken, over halvannen kilometer i omkrets.

Dette området har også blitt undersøkt av forskerne, og de hevder å funnet bevis for at hele den store sirkelen var omkretset av store trestolper eller monolittiske steiner, kanskje opp mot tre meter høye. Forskerne estimerer at de kan ha vært så mye som 60 av dem rundt Durrington Walls.

Referanse:

Årets JavaZone er større enn på lenge

OSLO SPEKTRUM (digi.no): JavaZone 2014-konferansen åpnet for fullt i dag med mengder av foredrag om ulike utviklerrelaterte temaer, omtrent 2500 deltakere og mange partnerselskaper med utstilling plassert sentralt i Oslo Spektrum-hallen.

Bak arrangementet står JavaBin, den norske Java-brukergruppen. Digi.no møtte i dag Espen Herseth Halvorsen, JavaZone-leder 2014, og Helge Jenssen, leder for programkomiteen og ansvarlig for det faglige.

Halvorsen forteller at antallet deltakere er noe det som har vært vanlig i de senere årene.

– Det er en av de største JavaZone-ene på mange år. Vi kunne ha fått plass til flere, men da blir det trangere, forteller Halvorsen.

– Nå slipper man å stå i kø, legger Jenssen til.

Studenter
Det er spesielt én ting arrangørene trekker fram når digi.no spør om hva som er nytt ved årets arrangement, som er det 13. i rekken.

– Det er JavaZone Academy, som også arrangeres i Oslo, sier Halvorsen. Han forteller at JavaBin ønsker å nå ut til studenter og at 150 av disse kan komme gratis inn på konferansen i morgen klokken 12. Dessverre er alle plassene allerede blitt fylt opp. Tidligere har JavaBin tatt med seg 3-4 foredragsholdere og reist rundt i landet med disse. Det vil også skje i år, men nå gis også studenter i Oslo et gratistilbud.

Jenssen legger til at 50 av de frivillige som bidrar under arrangementet, er studenter fra blant annet Oslo, Bergen og Trondheim. Omtrent som på festivaler, får de frivillige lov til å se noen av de foredragene de er mest interesserte i.

Ifølge Jenssen er det ikke noen spesielt rød tråd gjennom foredragene under JavaZone. Men det er visse temaer og fagområder som er mer populære enn andre. Jenssen nevner blant annet at microservices med moderne, smidige metoder, devops og kontinuerlig utrulling som et område som er in.

Jenssen forteller at det er litt mer fokus på Java 8 i år enn tidligere, hvor det vært noe mer foredrag om alternative språk.

– Men dette er en pendel som svinger med blant annet utgivelsene, sier han. Halvorsen legger til at JavaZone ikke er Java-konferanse, men en konferanse om mange temaer som er viktige for moderne Java-utviklere.

– Det er en ganske homogen gjeng, sier Jenssen. Mange er utviklere fra Oslo-området, men JavaZone har også deltakere fra andre deler av landet og fra utlandet.

Foredragsholderne
Ingen av foredragsholderne under JavaZone får betalt. Halvorsen og Jenssen mener at i alle fall en del av de norske får betalt av sine arbeidsgivere for å delta, men de vet om i alle fall amerikanske foredragsholdere som legger ferien sin til denne tiden for å kunne delta.

Utvelgelsen av foredrag foregår i løpet av våren. Omtrent i februar sendes arrangørene ut en forespørsel om foredragsholdere til sine kontakter, noe som inkluderer tidligere konferansedeltakere. I løpet de neste to-tre månedene sendes foredragsholderne inn foredrag, og i juni blir de beste valgt ut.

Blant foredragsholderne finner man både personer som har holdt foredrag mange ganger tidligere, og personer som er helt ferske. Under konferansen holdes foredragene i sju ulike saler med forskjellig publikumskapasitet og utforming.

– Da kan foredragsholderne får en gradvis opptrapping når det gjelder presentasjonsteknikk og størrelsen på publikum, sier Jenssen. Men ofte gjør de ferske det like bra som de erfarne, legger Halvorsen til.

Han legger til at det for mange av nybegynnerne er det enklest å holde foredraget på norsk, og kan da kanskje senere holde det samme foredraget på engelsk i utlandet. Alle foredragene legges ut på Vimeo. Allerede er flere av årets foredrag tilgjengelige der, noe som også fungerer som en arena for markedsføring av foredragsholdere og for tilbakemeldinger fra publikum.

En annen ting som bidrar til markedsføring, ikke minst overfor potensielle, utenlandske foredragsholdere, er JavaZone-videoene som har blitt gitt ut i forkant av konferansen de siste årene. I årets video er en Java-orientert konflikt blitt plassert i miljøet til Game of Thrones. Videoen er vinneren av en kåring mellom tre langt kortere videoer. I kåringen fikk arrangørene inn nesten 100 000 stemmer.

Sosialt
Men en konferanse handler ikke bare om foredrag.

– Det er det rundt foredragene som gjør den til det den er, sier Jenssen. Det innebærer alt fra matserveringen på dagtid til festen, «AweZone», som arrangeres på Rockefeller i kveld. Der kan deltakerne enten lytte til musikk fra seks kjente og mindre kjente band, inkludert partnerband fra Bekk og Bouvet. Eller de kan finne et roligere område for å prate med andre deltakere.

For foredragsholderne pleier JavaBin å ha enda et sosialt element i tillegg, nemlig en tur ut i den norske naturen – «JourneyZone». Kommende helg skal omtrent 50 personer, både foredragsholdere og JavaBin-medlemmer, lære hvordan det er å være mannskap på skoleskipet «Sørlandet».

– Vi tar buss til Kristiansand og seiler dit vinden tar oss i to fulle dager. Deltakerne skal jobbe i skift og har fått beskjed om å ta med seg varme klær og sovepose, sier Jenssen.

– Turen er for å knytte kontakter mellom foredragsholderne. Vi er veldig spente på denne turen, sier Jenssen.

Derfor er Microsoft på JavaZone

Denne uken arrangeres JavaZone i Oslo, en av Nordens største og viktigste konferanser for utviklere. Microsoft er til stede som partner for 4. år på rad. Vår tilstedeværelse på JavaZone handler om open source og cloud computing.

Det første året vi var partner på JavaZone, så vi konturene av det som i dag er cloud computing – eller nettskyen. Allerede da var vi overbevist om at åpenhet og standardisering ville være en akselerator for innovasjon og verdiskapning i nettskyen.

Jeg skal innrømme at det var en del som hevet øyenbrynene da de så Microsoft-logoen på JavaZone. Skepsisen forsvant etterhvert som vi fikk gjort rede for vårt formål. Det har vært utrolig lærerikt for oss å være tilstede i disse miljøene. Microsoft har lenge uttrykt viktigheten av åpen kildekode, åpen standarder og interoperabilitet for våre kunder og partnere. Dette har blitt et av fundamentene for utviklingen av Microsofts plattformer.

Børge Hansen er teknologidirektør i Microsoft Norge

Microsofts styrke har alltid vært å skape en plattform og verdikjede for kunder og partnere, utviklere og IT-profesjonelle. Dette kan vi se vi tydelige spor av helt tilbake fra inntoget av PC-en, som raskt ble et verktøy i hverdagen. Mengden av nyttige (og unyttige) applikasjoner tilgjengelig for forbrukerne var hovedsakelig drevet av god støtte for utviklere som kunne utvikle, markedsføre og distribuere sine ideer og forretningsmodeller.

Men markedet har endret seg dramatisk siden den gang. IT-bransjen er i ferd med å vokse opp, og det stilles nye krav til oss alle. I større grad må løsninger, store og små, snakke sammen. Dette må løses ved hjelp av standardiserte meldinger, driftes i standardiserte driftsmiljøer og støtte nye forretningsmodeller som for eksemplel “Pay As You Go”.

Java-maskotten Duke har inntatt «jerntronen» under årets JavaZone.

Den nært beslektede telekom-bransjen er et godt eksempel på en bransje der standardisering fremdeles er nøkkelen til suksess. I Norge har vi to hovedeiere av infrastruktur for mobilkommunikasjon. Det er mange selskaper som lever i beste velgående gjennom å selge verdiøkende tjenester på toppen av denne infrastrukturen. Kravet om samhandling mellom infrastruktur og tjenesteleverandører er veldig tydelig. Dersom du ringer fra Norge til Kina er det sikkert mange titalls systemer, plattformer og leverandører i sving for å initiere og holde samtalen igang. Og i de alle fleste tilfeller skal alle disse ha betalt i en eller annen form etter hvor lenge du snakker.

På sammen måte er det et behov for å styrke standardisering av både kommunikasjon, infrastruktur og forretningsmodeller for å kunne drive IT-bransjen videre og sikre videre vekst.

Microsoft har selv startet en enorm forvandling gjennom å legge om de aller fleste produkter og plattformer til skybaserte tjenester, som legger til rette for å støtte både tradisjonelle og nyere forretningsmodeller.

Men nå, som tidligere, starter dette med å kunne støtte utviklere på best mulig måte. Vi må kunne tilby verktøy og plattformer som lar utviklerne finne og utvikle nye og (muligens) innovative løsninger som kan samhandle med andre løsninger – etter moderne forretningsmodeller. Dersom disse heterogene miljøene ønsker å flytte ut i skyen er det et stadig økende behov for infrastruktur som bygger opp under interoperabilitet, fleksibilitet og valgfrihet. Våre kunder ønsker å bruke «best of breed»-verktøyer og -teknikker for å utvikle og drifte tjenester og applikasjoner, samtidig som de ivaretar sine eksisterende investeringer i teknologi og kompetanse.

Tidligere var ofte standardiseringsarbeidet preget av å beskrive en standard utfra etablerte løsninger. Men i dag brukes standardiseringsarbeidet for å jobbe frem nye løsninger, og ligger gjerne i forkant av teknologileverandørene. Arbeidet rundt HTML5 er et godt eksempel på endringen i standardiseringsarbeidet som har funnet sted.

Microsoft er derfor engasjert i mange av disse standardiseringsorganene, for eksempel W3C, IETF, OASIS, Ecma, DMTF, og open source-miljøer som JQuery, MongoDB, Apache Cordova, Redis, Apache, Qpid, Apache Solr, Outercurve, Eclipse, Node.js, Cocos2D, Ogre3D, Web Platform Docs, Symfony, Doctrine, WebKit, GitHub, CodePlex med flere.

I 2014 er åpen kildekode en viktig del av transformasjonen av «connected devices» (nettilkoblede enheter, red.anm.) og tjenestene disse er koblet opp mot. Microsoft har derfor gitt ut 51 større prosjekter som åpen kildekode. Vi har i dag 25 aktive prosjekter på plattformer som Codeplex og GitHub og vi er aktive bidragsytere på mange flere andre åpne prosjekter.

På JavaZone ønsker vi å møte utviklerne for å fortelle og diskutere hvordan de kan fortsette å bruke sin kompetanse og sine verktøy på de plattformene de ønsker i vår åpne og skalerbare infrastruktur i skyen.

For 4 år siden var det litt uvant, men nå har det blitt en del av hverdagen vår å hjelpe blant andre javautviklere ut i skyen med løsninger som kjører på Linux-servere, med data lagret i en MongoDB – kodet i Eclipse IDE.

IT-bransjen er i starten på en ny og spennende reise. Vi har bare sett begynnelsen av en ny innovativ epoke innen vår bransje. Nye forretningsmodeller vil se dagens lys mens mange gamle avgår med døden. Dette blir en spennende reise der vi vil se mange nye og utfordrende aktører.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til [email protected]. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

– Apple er i ferd med å kjøpe Path

Apple har hittil ikke klart å knekke nøtten med sosiale nettverk, selskapets forsøk på å integrere sosiale interaksjoner i iTunes med Ping har ikke vært vellykkede, og siden den tid har det vært relativt stille fra den kanten. I stedet har vi sett tettere integrasjon av eksisterende nettverk direkte i iOS.

Nå tyder mye på at Apple kan ha en ny plan, og være i gang med å kjøpe opp Path.

Path lar brukerne dele bilder og beskjeder med en sirkel av venner, og finnes på alle relevante mobile plattformer.

Det befinner seg imidlertid i skyggen av mer etablerte aktører, antallet Path-brukere anslås til å ligge rundt 25 millioner.

Ryktene om oppkjøpet stammer fra en Apple-kilde (via Pando Daily), og vedkommende sier at transaksjonen er så godt som et faktum.

Apple planlegger etter sigende å beholde Path-applikasjonen som et separat produkt, men også integrere deres innovasjoner i sine tjenester. Det foreligger imidlertid ingen konkret informasjon om dette.

Path har vært gjennom en rekke kontroverser de siste årene, blant annet fordi det aksesserte konktaktlister uten tillatelse. Det har også blitt kritisert for andre aktiviteter som ble gjennomført uten tillatelser fra brukerne.

Pando Daily påpeker at Path-grunnleggeren Dave Morin var tilstede under gårsdagens store iPhone- og Apple Watch-lansering, på fremste rad, blant andre høyt plasserte Apple-partnere og lederskikkelser. Apple har ofte fremhevet Path under sine presentasjoner, og har blant annet skrytt av deres visuelle design. Det er med andre ord åpenbare bånd mellom de to selskapene.

Nettstedet påpeker likevel oppkjøpet er spekulasjon inntil den faktiske annonseringen er gjort, selv om deres kilder skal være troverdige.

EU snur i søkesaken mot Google

Etter fire år og tre runder med innrømmelser fra Google i forsøk på å oppnå et forlik i EU-kommisjonens antitrustsak knyttet til Googles søketjeneste, skal kommisjonen nok en gang ha avvist et forliksforslag fra Google.

I utgangspunktet kommer dette som en overraskelse, siden EUs konkurransekommissær, Joaquín Almunia, tidligere har sagt seg fornøyd med det siste forslaget fra Google. Almunia har tidligere uttalt håp om at avtalen kunne fullføres innen han fratrer sin stilling senere denne høsten.

En del av Googles konkurrenter, derimot, har ikke vært like fornøyde. Enkelte har uttalt at forslagene til Google til og med vil gjøre forholdene verre.

Det er i et intervju med Bloomberg tidligere denne uken at Almunia nå forteller at kommisjonens etterforskere i løpet av sommeren har mottatt en rekke innspill fra Googles konkurrenter om forliksforslagene. Almunias forteller at noen av disse er svært negative, og at noen av dem inneholder nye argumenter, data og vurderinger som kommisjonen nå må bruke til på å analysere. I praksis spiller Almunia ballen videre til Google.

– Vi må se om vi kan finne løsninger, det vil si om Google kan finne løsninger to noen av disse bekymringene som vi anser som berettigede, sier Almunia.

I helgen, før intervjuet med Almunia ble publisert, kom Googles styreformann, Eric Schmidt, med et blogginnlegg hvor han hevder at Google ikke er porten til internett og at et stort flertall av internett-brukerne går direkte til sine favorittjenester i stedet for via Googles søketjeneste.

– Det er heller ikke sant at vi promoterer våre egne produkter på bekostning av konkurransen. På toppen viser vi resultatene som direkte svarer på brukerens forespørsler (vi bygde tross alt Google for brukere, ikke nettsteder), skriver Schmidt.

Men det er få av Googles rivaler som biter på disse argumentene.

Om Almunias uttalelse sier en talsperson for Google at selskapet vil fortsette å samarbeide med kommisjonen i denne saken.

Dette er de nye iCloud-prisene

Apple er i ferd med å oppgradere sin iCloud-tjeneste betydelig, blant annet ved å introdusere iCloud Drive – som lar brukerne lagre filene sine permanent i nettskyen og ha mer kontroll over dem på tvers av enheter. Dermed utfordrer Apple endelig etablerte tjenester som Dropbox, Google Drive eller OneDrive.

De nye funksjonene vil rulles ut for fullt når iOS 8 og OS X Yosemite blir tilgjengelige – iOS 8 kommer 17. september, mens Yosemite slippes senere i høst.

Nå har Apple imidlertid bekreftet de nye prisene for tjenesten, som er ganske annerledes enn den opprinnelige prisstrukturen.

Alle brukerne vil få 5 gigabyte med lagring gratis, og deretter kan man oppgradere til 20 GB for 8 kroner i måneden, 200 GB for 29 kroner i måneden, 500 GB for 79 kroner i måneden, og 1 terabyte for 149 kroner i måneden.

I dag koster iCloud 140 kroner i året for 10 gigabyte, 280 kroner i året for 20 gigabyte, eller 700 kroner i året for 50 GB.

De fleste av konkurrentene har den siste tiden gått over til månedlige abonnementer, men tilbyr gjerne lagringen litt rimeligere. 1 terabyte med plass koster 9,99 dollar i måneden både hos Google og Dropbox, noe som er en del billigere enn Apples variant.

Post- og teletilsynet skifter navn

Post- og teletilsynet (PT) kunngjorde i dag at det skal skifte navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det nye navnet gjelder fra nyttår. Bakgrunnen for navnendringen er endringer i tilsynets oppgaver og vektingen av myndighetsutøvelsen.

Tilsynet ble etablert i 1987 under navnet Statens teleforvaltning. Navnet ble endret til Post- og teletilsynet ti år senere, da posttilsyn inkludert i oppgaveporteføljen. Siden den gang har betydningen av elektronisk kommunikasjon hatt en voldsom vekst.

– Jeg mener tilsynet har gjort et godt navnevalg, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er langt mer dekkende for tilsynets oppgaver i dag og fremover, og mer i tråd med navnene på deres søsterorganisasjoner i utlandet. Jeg ser frem til at myndigheten fortsatt vil levere godt arbeid fremover, sier Solvik-Olsen.

Også PT-direktør Torstein Olsen er tilfreds.

– Dagens navn skygger for det ansvaret PT har. Vi bruker til dels mye energi på å forklare, og på å heve både vår og bransjens røst på arenaer der man ikke alltid tenker at en myndighet med vårt navn har sin naturlige plass. Vi ønsket et nytt, generisk navn som kan bære ulike oppgaver inn i fremtiden, sier Olsen.

– PT er i dag i mye større grad en rådgivende myndighet enn tidligere. Den sterke betoningen av sikkerhet og beredskap i alle valører av ordet, ressursforvaltningen og utøvelse av myndighet i andre deler av markedet enn der vi tradisjonelt har vært mest til stede, gjør at vi må ha et mer balansert navn. Fellesnevneren for vårt arbeid er kommunikasjon, også innenfor postområdet. Vi tar derfor eierskap til et ord som er generisk nok til å innbefatte både dagens og fremtidens oppgaver, men dette betyr ikke at tilsynsoppgavene våre tones ned, sier Olsen.

Det engelske navnet på tilsynet vil fra nyttår av være Norwegian Communications Authority.