Det finnes fysikere som lurer på om verden kanskje er 11-dimensjonal, mens andre synes det er mest givende å se verden i 2D – eller 1D, for den saks skyld.

Nobel-spekulasjoner

I år får de få-dimensjonale litt ekstra oppmerksomhet. Årets Nobelsymposium i fysikk handler nettopp om dette feltet, og allerede spekuleres det i om dette også blir tema for årets Nobelpris. 

Både i 2010, da grafén var tema, og i 2013, med Higgs, handlet Nobelsymposiet og -prisen om det samme. 

Uansett er temaet høyaktuelt. 

Susanne Viefers leder et prosjekt om feltet ved Universitetet i Oslo, og forklarer: 

- Vi studerer hva som skjer når vi begrenser kvanteteorien til to eller én dimensjon. Da oppstår det sære fenomener som ikke er tillatt i vår vanlige, tredimensjonale verden. Sære fenomener er noe vi fysikere liker veldig godt, sier hun. 

For eksempel er det i to dimensjoner teoretisk tillatt med anyoner – partikler som bryter med den tradisjonelle lærebokkunnskapen om at alle partikler kan klassifiseres som enten bosoner eller fermioner. Anyoner er ingen av delene.

Fra teori til virkelighet

Fram til begynnelsen av 1980-tallet var dette matematikk, men nå er det en realitet. På laboratorier har forskerne laget materialer hvor partikler er fanget i én eller to dimensjoner.

Et eksempel er to halvlederkrystaller som settes sammen og kjøles ned til bare en brøkdel av en grad over det absolutte nullpunkt. I grenseflaten mellom de to materialene blir elektronene fanget. De kan kun bevege seg i dette planet, altså i to dimensjoner.

Susanne Viefers, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

Utsetter man dette materialet for et veldig sterkt magnetfelt, oppstår et fenomen som kalles Kvante-Halleffekten, som har ført til to tidligere Nobelpriser. I denne settingen opptrer anyoner.

Og det stopper ikke der: Kvante-Halleffekten er på en måte prototypen for en hel klasse med nye, eksotiske materialer som er blitt oppdaget de siste årene.

Gasser av kalde atomer er det også mulig å manipulere slik at de blir én- eller to-dimensjonale.

Mange anvendelser på vei

Men hvorfor studere og eksperimentere med dette?

- Først og fremst er det vi holder på med grunnforskning. Det er interessant i seg selv å forstå fysikken. Men når det er sagt: Mange av materialene i moderne nanoteknologi vil inneholde lavdimensjonelle elementer, påpeker Viefers. 

Den nevnte kvante-Halleffekten definerer nå SI-standarden for elektrisk motstand. Og drømmen på lang sikt er at denne forskningen kan føre til en veldig robust type kvantedatamaskin.

Dette siste investerer forøvrig Microsoft stort i, noe som ble omtalt i en artikkel i New York Times 23. juni: Microsoft Makes Bet Quantum Computing Is Next Breakthrough.

Grunnleggende forståelse er en forutsetning for å lage ny teknologi. Ta grafén som eksempel. Det er et 2D-materiale laget av ett lag karbonatomer. Her er det mange anvendelser på vei. For eksempel bøyelige skjermer for smarttelefoner. 

Eller karbon-nanorør. Dette er grafén rullet sammen til bittesmå rør, slik at fysikken i dem blir én-dimensjonal.

Skiller seg fra Higgs-jakten

Viefers forteller at forskerne i Oslo jobber teoretisk, i samarbeid med flere grupper i utlandet og ved NTNU.

- Men i dette feltet er det godt samspill mellom teoretikere og laboratorier som holder på med eksperimenter. Noen kommer opp med ny teori, som så blir testet i lab, nye problemstillinger oppstår, det utvikles nytt teoretisk rammeverk. Ethvert prestisjeuniversitet i USA har en aktivitet innen denne typen teoretisk fysikk, sier fysikkprofessoren.

Det er ikke slik at alle jobber mot et felles konkret mål, som for eksempel var tilfelle i jakten på Higgsbosonet. Fagfeltet har snarere vært preget av en rekke nye, uventede fenomener, med mye ny forståelse som har vokst fram over flere tiår.

Hemmelige metoder brukes stadig mer, fortalte professor Paul Larsson i et foredrag på Politiforsknings-konferansen i Växjö i Sverige denne uken. 

- Det er en rekke uheldige sider ved økt bruk av hemmelige politimetoder, sier professor Paul Larsson ved Politihøgskolen i Oslo.

(Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

I en artikkel i første utgave av tidsskriftet Nordisk Politiforskning, beskriver Larsson hvordan disse metodene påvirker politiarbeid og samfunnet. 

Rykende aktuelt

Politiforskningskonferansen var knapt avsluttet før Klassekampen og NRK meldte at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) ville be om fullmakter til å samle inn, lagre og analysere stordata. Det vil si datatrafikk fra store selskaper, myndigheter og bedrifter, som kan brukes til å finne sammenhenger. Men det kan også berøre enkeltindivider. 

Men ifølge NRK er det ikke stortingsflertall for å godkjenne dette. 

Normalisering av det unormale

Hemmelige metoder som dette er langt fra nye.  De har vært sentrale i politiets virksomhet fra 1600-1700-tallet, skriver Larsson i artikkelen Å danse med djevelen, som er tatt med i Nordisk samarbeidsråds rapport fra årets seminar.  

Men mens metodene tidligere ble brukt for å avdekke spionasje og forhindre handlinger som truet rikets sikkerhet, har bruken blitt betydelig utvidet de siste tiårene.

- Det har skjedd en normalisering av det unormale, sier Larsson, som også har erfaring fra Politidirektoratet.

Særlig den økte innsatsen mot narkotika fra 1970-tallet, har gjort at bruken av overvåking av telefoner og informanter har vunnet innpass i ordinært politiarbeid. På 1990-tallet ble organisert kriminalitet fremhevet som den store nye trusselen, og etter 2001 har terror kommet til. 

Problematisk mangel på innsyn

Mens politiet må forholde seg til et strengt regelverk når det gjelder etterforskning, er det mindre klart hva politiet kan gjøre for å forebygge kriminalitet, forklarer Larsson. 

- Offentligheten mangler tilsyn med bruken av disse metodene. Grunnen er at det skal være hemmelig. Politiets hemmelighold om metoder og mangel på innsyn, er udemokratisk, sier han.  

Det er i narkotika-saker at bruken av slike metoder dominerer. Innsatsen mot narkotika ga poiltiet vide fullmakter i sitt arbeid. Begrunnelsen var at trusselen ble antatt å være så alvorlig at det forsvarte metodene. Problemet er at trusselen sjelden er dokumentert eller underbygget med empiriske analyser og forskning, skriver Larsson i boken Innføring i Politivitenskap, som ble lansert på konferansen.

- Det eksisterer i praksis ingen nedre grense innen narkotika for når du kan overvåkes. Man bør stille seg spørsmålet om det ikke bør være en nedre grense for når du skal risikere å overvåkes, mener Larsson. 

Mer inngripen 

Grensene mellom etterforskning og forebyggende arbeid, er i ferd med å viskes ut, skriver han i boken sin.

Mens rettssikkerhet og personvern er grunnleggende idealer i samfunnet, fører utviskede grenser mellom etterforskning og forebygging til mer inngripen i uskyldige personers liv.

- En rekke av de forebyggende tiltakene mot organisert kriminalitet kan føre til at personer som kjenner personer i kriminelle miljøer, blir overvåket. Grupper av befolkningen har mindre rettsbeskyttelse mot overgrep og tilfeldig behandling fra politiet enn før. 

forskning.no har tidligere omtalt en rapport som avdekker mangelfulle ferdigheter i pågripelse blant polititjenestemenn. Det er uklart om dette blir fulgt opp med tiltak fra Politidirektoratet. 

Medieskapt redsel for krim

Larsson mener det er et paradoks at flere av disse metodene brukes overfor personer som ennå ikke har gjort noe galt, uten de samme rettslige sikkerhetsregler som under en etterforskning.

- Politiet skal utøve sine oppgaver med minst mulig inngripen. Men utilsiktete virkninger av disse metodene, vet man ikke omfanget av, sier han. 

Han mener vi har gått fra å ha en redsel for statens makt til en redsel for kriminalitet. Eller den kriminaliteten som media forteller oss at vi har.

Tvilsom effekt i forhold til kostnader

Det at vi ikke vet om metodene virker, reiser spørsmål ved om metodene er effektive i forhold til kostnadene. Larsson viser til at mange av disse metodene er svært kostnadskrevende.

- Kostnader til overvåking av mobiltelefoner har eksplodert og kostnadene ved overvåking har tatt av særlig fordi det ofte må benyttes store summer på oversettelse fra ulike språk, forteller Larsson.  

Metodene blir solgt inn som en nødvendighet av politiet selv. Dette signaliserer at metodene er effektive, mener han. 

Det såkalte metodeutvalget foreslo i 1997 en økning av bruken av hemmelige metoder. Da bruken senere skulle evalueres, ble det gjort av personer som ikke fikk tilgang til grunnleggende informasjon om for eksempel informantbehandling, ifølge Larsson. 

- Dette er på grensen til det uforståelige, sa han i foredraget.

Informant-kontakt

Bruken av informanter, tidligere kalt tystere, har godt dokumenterte vanskelige sider, påpeker Larsson. Personer som har kontakt med kriminelle har visse muligheter til å kjøpslå med politiet. Dette brukes særlig i narkotikasaker, men også i utlendingssaker. 

- Mange kriminelle er i knipe, og setter sin egen sikkerhet på spill. Hvis man har en god informant, er fristelsen stor for at man ser gjennom fingrene med deler av regelverket. Paradokset er jo verre du er kriminelt sett, jo mer verdt er du for politiet. 

Larsson mener dette er et problem også for de som har kontakt med informanter, som i mange tilfeller kan utsette seg selv for farer.

Har fått forskningsmidler

Politihøgskolen i Oslo har nå fått bevilget midler til et forskningsprosjekt som skal forske på grensene mellom forebygging, etterretning og etterforskning blant annet i forbindelse med MC-kriminelle og dessuten se på grenseoppgangen mellom økonomisk og organisert kriminalitet.

-  Dette er på høy tid, siden mye av det politiet gjør, ender opp med ikke å bli evaluert, sier Larsson. 

Kilde:

Paul Larsson: Normalisering av det unormale. Utvidelsen av bruk av utradisjonelle politimetoder. Nordisk Politiforskning. 

Røyker du, er det 15 prosent risiko for at du får lungekreft i løpet av livet. Dette er langt høyere risiko enn hos ikke-røykere. Har røykere i tillegg en feil i BRCA2 genet, øker risikoen for lungekreft til over 30 prosent.

– Det er 2-3 ganger så høy risiko for å få lungekreft blant disse røykerne som blant røykere uten den samme genfeilen, forteller overlege Elisabete Weiderpass til Kreftregisteret sin nettside.

Internasjonal studie

Weiderpass har deltatt i en internasjonal studie som har kunnet slå fast sammenhengen mellom BRCA2 og lungekreft.

Studien viser at røykere med BRCA2-genfeilen har betydelig økt risiko for å få plateepitelkarsinom, den vanligste formen for lungekreft. I alt 11 348 lungekreftpasienter i Europa har deltatt i studien.

Forsker Elisabete Weiderpass ved Kreftregisteret har vært med på denne studien.

(Foto: Kreftregisteret)

Funnet har vakt oppsikt fordi det dreier seg om en genfeil som fra tidligere er kjent for å øke risikoen for brystkreft og eggstokkreft hos kvinner. 

Høy dødelighet

Lungekreft er en alvorlig kreftsykdom med svært høy dødelighet.

For flere kreftformer har utsiktene til overlevelse blitt stadig bedre. Men kreftforskere har dessverre ikke sett noen tilsvarende utvikling for lungekreftpasienter. 

I 2012 var sjansen for å leve fem år etter at man fikk konstatert lungekreft, 12,4 prosent blant menn og 17,9 prosent blant kvinner i Norge.

I Norge er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. I alt 2185 nordmenn døde av sykdommen i 2011. Det var 1 av 5 kreftdødsfall.

Referanse:

Y. Wang et al: ”Rare variants of large effect in BRCA2 and CHEK2 affect risk of lung cancer”, Nat Genet, juli 2014. 

– Det er ingen tillit mellom partene. Men man forventer noen signaler om veien videre, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Porosjenko og Putin skal møtes i Hviterusslands hovedstad Minsk. Også EU-ledere skal delta på møtet.

– Selv Tysklands statsminister Angela Merkel har lave forventninger til møtet, og Merkel er den vestlige lederen som har hatt mest kontakt med Porosjenko og Putin, sier Godzimirski.

– Spiller for hjemmepublikummet

Merkel var i helgen på besøk i Kiev, og hun understreket etter samtaler med Porosjenko at en våpenhvile mellom de prorussiske opprørerne og Kiev er nødvendig. Men om Putin vil gjøre det han kan for å bidra til en løsning, er lite trolig, mener Godzimirski:

– Putin spiller et spill, og det er hjemmepublikumet han spiller for. Derfor tror jeg Putin er lite villig til å inngå kompromisser, sier NUPI-forskeren.

Tonen mellom partene har de siste dagene ikke vært vennlig. Søndag, som var Ukrainas uavhengighetsdag, fordømte Porosjenko det han kalte Russlands aggresjon.

Porosjenkos uttalelser falt etter at en russisk kolonne med flere hundre lastebiler fredag krysset grensen til Ukraina, uten godkjennelse fra myndighetene i Kiev. Landets nasjonale sikkerhetssjef kalte grensekrenkelsen en invasjon.

Nye kamper mandag

Mandag fortsatte kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere i Øst-Ukraina. Ukrainske regjeringsstyrker kjempet mot opprørere utstyrt med stridsvogner, rundt én mil fra grensen til Russland, ifølge ukrainske myndigheter.

Myndighetene hevder stridsvognene krysset grensen fra Russland, melder nyhetsbyrået AFP. At russiske styrker har krysset grensen, avvises imidlertid av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

NATO uttalte allerede før helgen at russiske spesialsoldater og artillerienheter hadde krysset grensen til nabolandet og opererer inne i Ukraina, noe som også ble benektet av Russland.

Varsler ny kolonne

Samtidig som kampene fortsatte i Øst-Ukraina, varslet Lavrov mandag at Russland håper på en «avtale» om å sende en ny kolonne med nødhjelp til Øst-Ukraina.

Den danske Ukraina-eksperten Søren Riishøj ved Syddansk universitet sier at hvordan en ny kolonne vil bli oppfattet av Kiev, i stor grad avhenger av partenes samtaler i Minsk.

– Den forrige konvoien var en krenkelse av Ukrainsk territorium. Men hvis det blir framskritt i Minsk om en form for samarbeid, kan det dreie seg om gjenoppbygging, og da kan det bli sett i et annet lys, sier Riishøj til NTB.

– Prinsipielt sett er ikke ukrainske myndigheter imot humanitær hjelp. Lavrovs uttalelse kan tyde på at man åpner for et samarbeid med Ukraina, men det er vanskelig å vite hva Russland faktisk ønsker, mener Godzimirski.

– Kan bidra til løsning

Selv om tonen mellom partene ikke har vært vennlig, mener Riishøj det er grunn til forsiktig optimisme: – Det er mulig at samtalene kan bidra til en løsning, ettersom de to lederne skal møtes ansikt til ansikt. Det er håp om at et forslag om våpenhvile igjen skal på bordet, sier Riishøj.

Godzimirski understreker at selv om Putin har høy oppslutning blant hjemmepublikummet, er det murring i landets økonomiske kretser:

– Som følge av at sanksjonene fra USA og EU rammer Russlands økonomi, er ikke alle fornøyd. Det er bekymring i landets økonomiske kretser, sier Godzimirski.

Tør ikkje seia frå

Studentar fryktar dårlege karakterar og ubehag dersom dei melder frå om kritikkverdige forhold ved studia. Det har skremt tusenar frå å varsla, skriv Universitas.

– Dei fleste som kontaktar meg, melder ikkje frå vidare, seier studentombod ved Universitetet i Oslo (UiO), Marianne Rustberggard.

Sju prosent av landets studentar seier dei har late vera å varsla om meir eller mindre alvorlege forhold ved studiet sitt, fordi dei frykta represaliar. Talet tilsvarar nesten 19 000 norske studentar. Det viser ei undersøking Sentio har utført på oppdrag frå Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

Rustberggard stadfestar at studentane ho møter fryktar ei eller anna form for gjengjelding.

– Det mest nærliggjande er å frykta at det skal gå ut over vurderinga av deira faglege prestasjonar, eller at det skal bli ubehageleg på andre måtar, seier ho.

Les heile saka på universitas.no

Svein Sjøberg: – Instituttet sensurerer meg

I løpet av eitt år har pedagogikkprofessor Svein Sjøberg publisert 62 artiklar i norske og utanlandske aviser og tidsskrifter. – Ingen av dei finst mellom dei 40 medieklippa til Institutt for lærarutdanning og skuleforsking ved Universitetet i Oslo (UiO). Eg blir sensurert, meiner Sjøberg, ifølge Uniforum.

I fjor fekk fysikar og pedagogikkprofessor Svein Sjøberg UiOs formidlingspris. Grunngjevinga var at han er opptatt av sosiale, kulturelle, etiske og utdanningspolitiske aspekt ved naturvitskap i skule og samfunn og maktar å formidla det.

Pedagogikkprofessor Svein Sjøberg.

(Foto: Ola Sæther, Uniforum)

Svein Sjøberg har ikkje kvilt på laurbæra sidan den gongen. Det siste året har han fått publisert 62 artiklar i norske og utanlandske aviser og tidsskrift. Både vitskaplege artiklar, kronikkar og innslag i radio og TV er mellom dei bidraga han er registrert med i databasen Cristin. Men blant medieklippa på nettsidene til Institutt for lærarutdanning og skuleforsking er dei ikkje nemnde. Det einaste som finst om Svein Sjøberg på aktueltsidene der, er kunngjeringa av at han har fått formidlingsprisen og foredraget han heldt den dagen han fekk utdelt prisen.

Sjøberg fortel at han saman med kollega Anders Isnes var med i eit program i NRK om 100-årsdagen for pionerane innanfor naturfagformidling, Otto Øgrim og Helmut Ormestad 2. juledag 2013. – Ingenting om dette kom med under ILS i media på nettsidene til instituttet mitt. For eit institutt som er opptatt av å vera synleg i media, er det rart at dei ikkje viser til dei artiklane som eg har skrive eller deltar i, peikar han på.

Les heile saka på uniforum.no

Instituttleiar Rita Hvistendahl: – Sjøbergs innsats er godt representert

– Svein Sjøbergs innsats og engasjement synest å vera godt representert, opplyser instituttleiar Rita Hvistendahl ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking ved UiO i ein kommentar til påstandane frå Sjøberg om at han blir sensurert og oversett, skriv Uniforum.

– Som professor emeritus har Svein Sjøberg inngått ein senioravtale med instituttet. Han tar framleis nokre undervisningsoppdrag, har vore foredragshaldar på Skuleleiardagane og blir invitert til samlingar og arrangement på ILS. Han er elles velkomen til å bruka pensjonistkontoret som me har etablert i dei nye lokala våre.  Me er glade for å ha aktive seniorar som held kontakten med instituttet og bidrar til aktivitetane våre, seier instituttleiarRita Hvistendahl ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking.

Ho viser til at Svein Sjøberg er synleg på nettsidene til instituttet også etter at han gjekk av for aldersgrensa sommaren 2013. 

Instituttleiar Rita Hvistendahl

(Foto: UiO)

– Vignetten «Aktuelt fra instituttet» på ILS’ web-forside inneheld oppslag under overskriftene: «aktuelle saker», «arrangementer» og «i media», totalt ca 35 oppslag frå sommaren 2013 og  fram til i dag. To av desse har handla om tildeling av UiOs formidlingspris til Svein Sjøberg. Det er også eit oppslag frå svenske media om Pisa i Noreg, der Sjøberg uttalar seg saman med forskarar ved instituttet. I tillegg er hans presentasjon på instituttet sitt arrangement «Skolelederdagene 2014» publisert her saman med heile artikkelen hans «PISA-syndromet. Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD» frå Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1, 2014 (s 30-43), peikar ho på.

Les heile saka på uniforum.no

Historien om hullet i ozonlaget er også historien om hvordan mennesker klarte å løse en selvskapt klimakrise.

Da forskerne ropte varsko mot slutten av 1970-tallet, gikk det ganske raskt før nesten hele verden fikk samlet seg om et felles mål, nemlig å forby de ozonspisende KFK-gassene.

KFK-gassene ble brukt i mange forskjellige produkter, som spraybokser og kjøleskap, og Montreal-protokollen i 1987 skapte en bindende avtale hvor praktisk talt alle verdens land ble enige om å fase ut en rekke kjemiske produkter som bryter ned ozon.

Siden den gang har ozonlaget og det store hullet over Antarktis, vist tegn til bedring.

Men nå har NASA-forskere kommet fram til at det enten må være noen urapporterte utslipp av et spesielt stoff, eller prosesser forskerne ennå ikke forstår.

Massevis av brannslukkere?

Stoffet det er snakk om heter karbontetraklorid, eller CCl4. Nasa-forskningen viser at det årlig slippes ut 39 tusen tonn av stoffet, omtrent 30 prosent av årlige utslipp før forbudet ble innført.

Stoffet ble hovedsakelig brukt som brannhemmere, i brannslukkingsapparater, og som løsningsmidler.

Alle landene som var enige om Montreal-protokollen har rapportert nullutslipp av CCl4 mellom 2007- og 2012.

– Det kan enten være uidentifiserte industrielle utslipp, store lekkasjer fra forurensende steder, eller ukjente CCl4-kilder, sier atmosfæreforsker Qing Liang ved NASA i en pressemelding.

Heldigvis virker det som om utslippene ikke er store nok til å snu utviklingen i ozonlaget, men forskerne mener det er viktig å finne ut om det skjer store ureglementerte utslipp.

– Spørsmålet er om det er en naturlig prosess med CCl4 vi ikke forstår, eller utslipp, sier Liang.

Tregere nedbrytning, men ikke treg nok.

Konsentrasjonene av CCl4 burde ha gått ned med fire prosent i året, hvis utslippsrapportene og det man vet om CCl4 stemmer. Men forskerne så at konsentrasjonen bare hadde gått ned med én prosent i året.

Forskerne brukte datasimuleringer for å undersøke sammenhengen mellom nedbrytingen av CCl4, og hvor mye av stoffet som tas opp i havene og i jordsmonnet.

Det viste seg faktisk at nedbrytningen av CCL4 i atmosfæren tok 40 prosent lengre tid enn forventet. Allikevel var ikke dette nok til å forklare hele differansen som forskerne oppdaget.

Kina og Europa?

– Det kan se ut som om det er en del urapporterte utslipp, sier Cathrine Lund Myhre til forskning.no. Hun er seniorforsker ved Norsk insitutt for luftforskning, og har ansvaret for nasjonale målinger av klimagasser for Miljødirektoratet.

Målingene av gassene kommer fra mange forskjellige målestasjoner rundt omkring på jorden.

Hun forteller at stasjoner i Sør-Korea plukker opp høye verdier av for eksempel CCl4 i noen perioder.

Ved å bruke datamodeller kan man undersøke hvor luftmassene som bærer forurensningen med seg kommer fra.

– Det virker som om disse luftmassene kommer fra Kina, og det kan tyde på en underrapportering av klimautslipp, sier Myhre.

Hun forteller at man før har sett det samme fra målestasjoner i Irland, hvor luften kommer fra det Europeiske kontinentet.

– Det er viktig å finne ut hvor disse utslippene kommer fra, disse kjemikaliene er også kraftige drivhusgasser, sier Myhre.

Referanse:

Q. Liang m. fl.: Constraining the carbon tetrachloride (CCl4) budget using its global trend and inter-hemispheric gradient, DOI: 10.1002/2014GL060754

NASA

Slakting av fisk i dag er omstendig og arbeidskrevende.

Et nytt forskningsprosjekt tester ut om fisken kan gå rett i filetmaskina etter avliving. Det kalles direkteprosessering og skal gi bedre kvalitet, bedre lønnsomhet og bedre kontroll på råvarene for produsentene.

Forsker Bjørn Roth er ikke i tvil:

- Direkteprosessering er framtidsrettet. Vi får bedre fisk med mer forutsigbar kvalitet, vi sparer mye arbeid og areal i produksjonslokalene, det blir færre maskiner og vi får videreforedlingen tilbake til Norge, sier Roth som holdt foredrag om prosessen denne uka.

Han mener produsentene skaffer seg full kontroll på fisken som råvare, og vil kunne produsere så effektivt at toll og billig arbeidskraft i utlandet ikke lenger blir en konkurrent.

- Vi trenger ikke lenger sende fisken helt til Kina for bearbeiding. Bearbeidingen kan gjøres like billig her, sier Roth.

Forsøkene starter nå

Direkteprosessering innebærer at man produserer filet av laksen og flytter fileteringstidspunktet til rett etter at fisken er bedøvd og avlivet.

Dermed hopper man over at fisken må blø ut, opphold i vasketanker og nedkjøling før man fileterer.

Allerede i neste måned starter de første forsøkene.

Superkjøling med gass

Fisken blir bedøvd, avlivet, hodekappet, sløyd og filetert før den spyles i noen minutter på samlebånd.

Deretter blir den superkjølt ved at det blåses en gass over fileten som fryser skallet på fisken der og da.

- På denne måten får man en effektiv kjernetemperatur på under null grader i fiskekjøttet som igjen vil gi markedene ferskere fisk, samtidig som man oppnår lengre holdbarhet, forklarer Roth.

Metoden blir i første omgang prøvd ut i havbruksnæringa, men direkteprosessering kan i framtida utføres på all fisk som fanges i Norge.

Roth ser for seg en omlegging av båter som får utstyr og ny teknologi om bord, og fiskebruk som mottar levendefangster for direkteprosessering.

Markedene etterspør i større grad bearbeidet fisk og fiskeprodukter, og direkteprosessering vil bety at dagens videreforedling i utlandet kommer tilbake til Norge.

Næringen kan selv bli en leverandør av filet og fiskestykker.

Miljøgevinst og ny næring

- Gevinstene ved denne produksjonsmåten er mange, sier Roth.

Produksjonsanleggene blir mer effektive, det trengs mindre arbeidskraft, det trengs ikke ismaskiner lenger, vannforbruk på anleggene blir mindre og den samla miljøgevinsten er stor.

- Her produseres utelukkende filet av høy kvalitet. Vi halverer halvparten av trailere som frakter fisken og trenger bare halvparten av emballasjen, sier forskeren.

Viktig blir også restråstoffet som industrien kan utnytte til ny næring. Dette representerer en biomasse som overgår laksenæringen, om produsentene klarer å ta vare på alt.

- I framtida må vi tenke på dette som en råvare også for konsummarkedet. Her ser vi potensiale for en stor industri de kommende årene, sier Roth.

Diskusjonen dukker opp hvert år ved skolestart. Gutter er blitt tapere i skolesystemet, jenter er vinnerne.

Nå er kvinnene i flertall, melder NRK, ved en rekke høyere utdanninger som krever gode karakterer, som medisin, odontologi og jus.

Men forskjellene starter mye tidligere.

Allerede i grunnskolen har jentene et forsprang, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. De får bedre karakterer i alle fag unntatt gym.

I videregående skole er kjønnsforskjellene tydeligst i fag som norsk, samfunnsfag og fremmedspråk. Det er også flere gutter enn jenter som dropper ut.

Det er ikke veldig store karakterforskjeller, i ungdomsskolen har jenter i snitt fire grunnskolepoeng mer enn gutter. De ligger litt over karakteren 4 i snitt, mens guttene ligger litt under 4.

En del forskere mener vi har hengt oss for mye opp i kjønnsforskjellene.

Mange har likevel forsøkt å forstå hvorfor forskjellene finnes.

Mange myter, få svar

Guttenes skoleproblemer har vært et tema i flere år, men det er lite enighet om hva de skyldes.

Her er noen av forklaringene som går igjen i mediene:

• Overvekt av kvinnelige lærere
• Læring tilpasset jenter
• Bråkete og ukonsentrerte gutter, motiverte jenter som jobber hardt
• Hjerneforskjeller
• Jenter leser tidligere, og mer

Men det er lite forskning som kan slå fast om forklaringene stemmer.

– Forskerne klarer ikke å bli enige om hva kjønnsforskjellene skyldes, fordi dette er et så politisk felt, sier psykolog Elisabeth Backe-Hansen, som er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

– Det er i hvert fall tydelig at vi ikke kan snakke om én årsak.

Elisabeth Backe-Hansen gikk gjennom norsk og internasjonal forskning på kjønnsforskjeller i skolen. Hun fant ingen klare svar på hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter.

(Foto: NOVA)

Sammen med kolleger gikk hun gjennom norsk og internasjonal forskning om årsaker til kjønnsforskjellene.

– Vi fant at mange av forklaringene kan ha litt betydning, men vi fant ingen årsaker som kunne sies å ha mer betydning enn andre, sier Backe-Hansen.

– En del av studiene var av lav kvalitet, forskerne forsker dessuten på forklaringene de er mest interessert i, og ser i liten grad ulike forklaringer i sammenheng.

Kvinnelige lærere

Gjennomgangen tok i hvert fall livet av hypotesen om at en feminin skole tar knekken på gutta.

– Vi finner ikke studier som viser at det er en fordel for guttene å ha mannlige lærere. Forskerne er heller ikke like opptatt av denne teorien lenger, sier hun.

– Det er dessuten vanskelig å måle om kvinnelige lærere forholder seg lettere til jenter, eller om de fremmer arbeidsmetoder som passer jenter bedre.

NOVA-forsker Anders Bakken var blant dem som ikke fant noen forskjell i karakterer etter om lærerne var kvinner eller menn.

– Faktisk fikk elever på skoler med mange kvinnelige lærere bedre karakterer, sier han.

Men forskjellen forsvant da forskerne tok hensyn til elevenes bakgrunn: Det viste seg at det var mange kvinnelige lærere på skoler der elevenes foreldre hadde høy utdanning. Og det er godt dokumentert at barn av foreldre med høy utdanning får bedre karakterer.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er blant dem som har nevnt kvinnelige lærere som en mulig årsak.

Han forsøkte å finne ut hvorfor fire skoler hadde høyt prestasjonsnivå og små kjønnsforskjeller.

Én av skolene som lyktes hadde like mange kvinnelige som mannlige lærere. På den andre siden hadde de tre andre skolene en overvekt av kvinner.

Forklaringen er dermed relativt hypotetisk, ifølge Nordahl.

– Bidrar du til å opprettholde en myte om at en overvekt av kvinnelige lærere ikke fungerer for gutta?

– Det kan du si. Samtidig har ikke forskningen klart å vise at den ikke stemmer. Det er sannsynlig at mannlige lærere tilpasser seg det kvinnelige flertallet. En dansk studie fant at menn har en svært lik undervisningsmetode som kvinner når de er i mindretall på skolen, sier han.

– Institusjonene er nok litt feminiserte. Feminine verdier står kanskje sterkere i skolen, mener Nordahl.

Også her er imidlertid forskningsgrunnlaget tynt.

Det er svært vanskelig å undersøke om skolen er preget av “kvinnelige” verdier og undervisningsmetoder. Det mener både Thomas Nordahl og andre forskning.no har snakket med.

Lærer forskjellig

Blant de mer oppsiktsvekkende forklaringene, er en NTNU-studie som analyserte språkbruken i eksamensoppgaver i faget norsk og fant at lærerne ubevisst framelsker skrivestilen til jentene.

Det er imidlertid uklart om en stil full av refleksjoner er “jentete”, eller et kvalitetstegn når man skriver en oppgave i faget norsk.

Backe-Nielsen og de andre forskerne bak litteraturgjennomgangen fant noen studier som viste at jenter tilpasser seg arbeidsmetodene i skolen på en bedre måte enn guttene. Det kan skyldes ulike forventninger til gutter og jenter.

Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo fulgte en skoleklasse over flere år på barneskolen og ungdomsskolen, og fant at jenter tilpasser seg skolens krav til samarbeid, selvstendig jobbing og planlegging bedre.

Gutter responderer godt på struktur, ifølge Thomas Nordahl.

I sin studie fant han at både jenter og gutter dro nytte av lærere som uttrykker klare krav, er tydelige ledere og har gode rutiner.

Gutter bråker

Gutter har oftere atferdsproblemer, og atferdsproblemer i ungdomsskolen skaper risiko for å droppe ut av videregående skole, ifølge NRK, som omtaler en studie av psykiater Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark.

Men atferdsproblemene til guttene har blitt færre de siste årene. Og stille jenter har andre typer psykiske problemer, som også henger sammen med å gjøre det dårlig på skolen, påpeker sosiolog Kristinn Hegna ved NOVA.

Jentene har oftere depressive symptomer enn guttene. En del av jentene med depressive symptomer beholder likevel skolemotivasjonen.

Sosiolog Elin Borg ved Arbeidsforskningsinstituttet tok fatt på myten om at gutter er bråkete, og jenter er stille og flinke.

– Det er flest jenter som oppfatter seg selv som flinke og delaktige i klasserommet, og flest gutter som oppfatter seg selv som bråkete og forstyrrende. Men det er faktisk ikke så store forskjeller. De fleste ligger et sted midt i mellom. Dersom vi bare ser på dem som oppfatter seg som flinke og de som oppfatter seg som bråkete, er måten de oppfører seg på i klasserommet viktigere enn kjønn for karakterene, sier Borg.

Jenter jobber hardere

Borg undersøkte også om jenter i Oslo får bedre karakterer fordi de jobber hardere på skolen enn guttene. Hun spurte elever i ungdomsskole og videregående skole.

– Det å jobbe hardere med skolearbeid forklarer ikke forskjellen mellom etnisk norske gutter og jenter, men det forklarer mye av forskjellen mellom skoleelever med pakistansk bakgrunn, sier Borg.

Det er stor variasjon innad blant både gutter og jenter, forklarer hun.

– Det er mange gutter som jobber hardt, selv om det er enda flere jenter som gjør det.

Borg leverte nylig doktoravhandlingen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hun fant ikke noe entydig svar på hvorfor jenter gjør det bedre.

– Det er et komplekst felt som er vanskelig å forklare med få faktorer. Ingen av de mulige årsakene jeg testet kunne forklare hele kjønnsforskjellen, sier hun.

Fordi det er vanskelig å peke ut årsaker, er det også vanskelig å lage tiltak som virker for alle gutter, mener Borg.

Å lese en bok

Jenter har tidligere språkutvikling og leser bedre enn gutter, ifølge Ragnar Solheim, pensjonert fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Han var i flere år ansvarlig for leseundersøkelsen PIRLS.

Solheim mener det er god grunn til å tro at gutter og jenters ulike leseferdigheter på barneskolen kan bidra til å forklare kjønnsforskjellene.

– Leseferdigheter kan gjøre at du klarer å tilegne deg kunnskaper i nærmest alle fag, men særlig i fag som legger vekt på lesing, sier Solheim.

Det er i fag som norsk at kjønnsforskjellene er størst. Samtidig er ikke kjønnsforskjellen i leseferdigheter så stor at det kan forklare hele kjønnsforskjellen i karakterer. Og de siste årene har guttene begynt å lese bedre, etter flere satsinger på lesing.

De svakeste leserne på ungdomsskolen har også dårligere karakterer.

– Men veldig mye annet påvirker før eleven kommer til ungdomstrinnet og får karakterer. Det er så komplisert å måle hvilken betydning tidlige leseferdigheter har på karakterer seinere, at jeg tror forskere kvier seg for å prøve, sier Solheim.

Det er ikke gjort norske undersøkelser av sammenhengen mellom tidlige leseferdigheter og karakterer. Men Elisabeth Backe-Hansen sier at studier av innvandrere viser at de som går i barnehage får bedre karakterer, noe som blant annet kan henge sammen med språkopplæring, men også mye annet.

En amerikansk studie fant dessuten nylig at barn som lærer seg å lese tidlig, kan få intellektuelle fordeler seinere i livet.

Ulike hjerner

At kjønnsforskjeller i hjernen er viktige for skolen, ble også kontant avvist i litteraturgjennomgangen til Backe-Hansen og kollegene. Selv om det er noen forskjeller, er variasjonene blant både gutter og jenter så store at hjerneforskjellene ikke gir argumenter for å lage skoleopplegg basert på kjønn.

Kvaliteten på læreren kan påvirke hvor stor betydning genene får, ifølge en amerikansk studie.

Noen studier viser også at gutter er mer sårbare enn jenter for vanskelige oppvekstvilkår, noe som kan gå ut over konsentrasjonen på skolen.

– Jeg tror vi bør se dette i et bredere oppvekstperspektiv, sier Backe-Hansen.

Det viktigste funnet i rapporten hennes var at andre årsaker enn kjønn hadde større betydning for prestasjoner. Familiebakgrunn, som foreldrenes utdanning og inntekt, var langt viktigere.

Gutter med høyt utdannede foreldre gjør det godt på skolen.

Foreldrenes ressurser forklarer ikke hele kjønnsforskjellen. Men vi må ikke bare tenke kjønn når vi skal forklare kjønnsforskjeller, mener forskerne.

Framtidas leger

Etter hvert som de flinke jentene blir eldre, forplanter forskjellene seg oppover i systemet. Universitetstudier med høye karakterkrav blir fulle av jenter.

Men det at prestisjestudiene er kvinnedominerte, kan skyldes mye annet enn karakterer, påpeker sosiolog Kristinn Hegna ved NOVA.

Hegna har forsket på aspirasjoner blant elever i ungdomsskole og videregående skole.

– Det er mindre samsvar mellom aspirasjoner og evner hos gutter enn hos jenter. De har ganske likt ambisjonsnivå på ungdomsskolen, men så får guttene etter hvert lavere ambisjoner blant annet fordi noen av dem har problemer med å opprettholde karakterene som kreves for å nå målene, sier hun.

– Kjønn og familiebakgrunn er med på å påvirke hvilke valg de tar. Det handler om identitet, hvem de er og hva de har lyst til.

Skjønt en masteroppgave om kjønnsroller og skoleprestasjoner av Håkon Thulin Skard ikke fant noen sammenheng mellom den maskuline kjønnsrollen og verken karakterer eller mengde fullført utdannelse.

Gutta blir kanskje utkonkurrert av jentenes bedre karakterer. Men det er omtrent like stor andel menn som søker seg til medisinstudiet i Oslo og Bergen som dem som kommer inn, viser tall fra Samordna opptak.

På den ene siden kan enkelte gutter avstå fra å søke fordi de antar at de ikke har gode nok karakterer til å komme inn. På den andre siden kan jenter se på prestisjefylte utdanninger som et større gode, fordi de oppfatter at de er mer avhengige av dokumentert kompetanse for å gjøre karriere. Kanskje gutta tenker at de klarer seg uansett, spekulerer Hegna.

– Noen har pekt på at jenter bekymrer seg mer for å mislykkes, sier hun.

– Men samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er entydig at jenter er sånn og gutter er sånn. Mange gutter er pliktoppfyllende, og det er mange jenter som ikke bryr seg om skolen. Flertallet av jenter og gutter gjør det like bra på skolen.

Referanser:

Bakken, A., m.fl.: Er det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. NOVA Rapport 4/08, 2008.

Backe-Hansen, E., m.fl.: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En kunnskapsoppsummering, NOVA Rapport 5/14, 2014.

Franske studenter husket rekkefølgen på hendelsene i en historie dårligere når de leste den på et Kindle lesebrett enn når de leste den i en papirbok.

Dette er ett av resultatene i en ny studie som den norske forskeren Anne Mangen og den franske forskeren Jean-Luc Velay har gjennomført.

Husket rekkefølgen bare halvparten så bra på Kindle

Mangen og Velay lot studentene lese en novelle av den engelske forfatteren Elisabeth George, som blant annet står bak figuren Inspector Lynley, kjent fra BBC-serien.

- Halvparten av studentene leste på lesebrettet Kindle DX. Den andre halvparten leste den samme novellen på papir, i en pocketbok, forteller Anne Mangen til forskning.no.

- Vi laget lapper der vi oppga 14 viktige hendelser i novellen, og ga dem til studentene i tilfeldig rekkefølge. Så ba vi studentene legge lappene i den rekkefølgen de opptrer i fortellingen, fortsetter hun.

Resultatet ble at Kindle-leserne presterte bare halvparten så bra som papirleserne. Mangen tror dette kan komme av muligheten til å bla fysisk i en bok.

Denne fysiske, konkrete handlingen gir en kroppslig og visuell, mental opplevelse av rekkefølgen på begivenhetene og framdriften i historien.

Like god følelsesmessig innlevelse

<p>Anne Mangen.</p>

(Foto: Universitetet i Stavanger)

Undersøkelsen ga mange flere resultater enn oppfattelse av rekkefølgen. Det var en bred undersøkelse av mange sider ved lesing, både intellektuele, følelsesmessige og hvordan lesingen skjedde rent fysisk med for eksempel blaing og andre bevegelser.

- Så vil vi seinere gå videre med mer spesialiserte undersøkelser, opplyser Mangen.

Overraskende nok fikk ikke Kindle-leserne dårligere resultater enn bokleserne på de fleste andre områder, for eksempel  i følelsesmessig innlevelse.

Dette strider mot resultatene av lignende undersøkelser som Mangen tidligere har gjort sammen med kolleger i Canada, også referert i forskning.no.

- En mulig forklaring er at fortellingen vi brukte i eksperimentet i Canada, var mye mer tragisk og opprivende. Den ble også presentert for noen av deltakerne som en historie fra virkeligheten, mens novellen til Elisabeth George er langt mindre følelsesladet og er vanskelig å ta som noe annet enn oppdiktet underholdningslitteratur, sier Mangen.

Like god oppfattelse av innholdet

Heller ikke når det gjaldt å oppfatte innholdet i sin alminnelighet, bekreftet denne undersøkelsen tidligere resultater om dårligere resultater på skjerm, blant annet av norske skoleelever.

Mangen mener likevel at det neppe er et generelt svar på om lesing på nettbrett og Kindle er fullverdig med lesing på papir.

- Dette vil avhenge av mange forhold, blant annet hva slags type tekst som leses, formålet med lesingen og også lesernes erfaringer med lesing på papir og skjermer. Alt dette gjenstår å undersøke empirisk, sier Mangen, som nå skal lede et europeisk nettverk for å finne ut av nettopp dette (Se faktaboks).

Hun peker på at bare to av de 25 studentene i Kindle-gruppa i undersøkelsen var erfarne Kindle-brukere. Resten av alle deltakerne i forsøket leste mest på papir.

- Noe av det vi vil gå videre med, er en studie der erfarne brukere av lesebrett sammenlignes med andre, sier Mangen.

Lenker:

Reading Literature on Screen: A Price for Convenience? New York Times, 13. august 2014.

Readers absorb less on Kindles than on paper, study finds, The Guardian, 19. august 2014

Norske ungdommer bruker nå så mange engelske ord, at man skulle tro de hadde bodd i USA eller Storbritannia.

Men årsaken til sammenblanding av engelsk og norsk handler mer om hva som snappes opp av ord og uttrykk mens de spiller Sims, eller ser amerikanske filmer og serier.

De fleste har ikke gått lenge på barneskolen før de vet hva uttrykk som LOL eller OMG er for noe. Dette gjenspeiles i skoleelevens norskstiler. 

Ikke bare enkelte ord

Før kom engelsken inn i norsk i form av enkelte lånord. Nå kommer den like gjerne som faste uttrykk og hele setninger. Og det hele skjer fortere og på en mer omfattende måte enn før.

Det mener språkprofessor Terje Lohndal er bare bra.

– Ungdom blander språk. Jeg blir irritert hver gang folk slår ned på det, sier Lohndal.

Han mener at norsklærere må bruke sammenblandingen som en ressurs til å gjøre grammatikk mer spennende.

Mer spennende enn å pugge

– Det er helt normalt å blande språk, sier forskeren.

I en norskstil setter for eksempel læreren en strek under engelske ord, fordi det er feil. Lohndal mener læreren også må snakke om hva som faktisk skjer når elevene blander sammen norsk og engelsk.

– Da kan lærer og elev snakke om grammatikk på en mer spennende måte enn det som må pugges, sier han.

– Det kan gi grammatikkundervisningen et løft.

Ofte verbet som byttes ut

Det er et klart mønster i sammenblandingen.

– Bruk av engelske ord skjer mest muntlig, og det er ofte substantiv og verb som blir byttet ut. Ofte er det sånn at hvis vi tar et engelsk verb inn i norsk, får det norsk bøyningsform som for eksempel i setningen «Han slidet over gulvet». Det er ikke den formen det ville hatt på engelsk, sier han.

– Sånn er de aller fleste mønstrene. Vi tar noen ord og tilpasser dem til den norske grammatikken.  Og da kan norsklærerne bruke de engelske ordene til å begynne å snakke om hva som er et substantiv, og hva som er et verb, sier Lohndal.

Norsk er et veldig stort språk

– Noen mener at ettersom norsk er et lite språk, vil engelsk føre til at det norske språket dør ut?

– Det er nok helt grunnløst, sier Lohndal. 

Norsk er nemlig et veldig stort språk i verdenssammenheng. De aller fleste språk har bare noen hundre brukere. Det er fire og en halv million mennesker som har norsk som morsmål.

– I tillegg er det noen tusen mennesker som kan en versjon av norsk som de har lært av foreldre med norsk avstamning, for eksempel i USA, sier Lohndal.

Han mener at det er de språkene som har hundre talere igjen eller mindre, eller der det bare er en generasjon igjen som snakker språket, som er i fare. Slike språk er det er mange av.

Viser kreativitet og mestring

– Norsk språk kommer til å overleve alle de som lever i dag, og flere generasjoner framover. Det er ikke noe å bekymre seg for at det blir utvannet, sier Lohndal, som er Norges yngste professor.  

– Det språkbrukerne gjør er at de drar veksler på at de kan engelsk så godt at de er i stand til å kombinere norsk og engelsk, og man ser en kreativitet i å kombinere språkene. Det er mønstrene jeg er opptatt av å finne ut mer om.