Den svenske regjeringen kommer torsdag trolig til å åpne for at NATO-styrker kan settes inn i Sverige etter at forhandlinger med alliansen nå nærmest er sluttført.

– Det kan komme en beslutning fra regjeringen i nær fremtid, sier forsvarsminister Karin Enström.

Finlands forsvarsminister Carl Haglund bekrefter at landet kommer til å inngå en såkalt vertslandsavtale med NATO under toppmøtet i Cardiff i Wales 4.-5. september.

– Må betale pris

Den svensk-finske NATO-tilnærmingen skjer samtidig med at forholdet mellom Russland og Vesten er på sitt kaldeste siden jernteppets fall for over 20 år siden. Årsaken er Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, russiske påstander om vestlig støtte til maktskiftet i Ukraina og anklager fra Vesten om at Russland støtter pro-russiske krefter i Øst-Ukraina.

Seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier de nye signalene fra de nordiske landene neppe vil bli tatt godt imot av Russlands president Vladimir Putin.

– Dette er en tydelig markering av mishag overfor Russland både fra finsk og svensk side, sier han til NTB.

– Men dette er en pris Putin må betale for sin vedvarende og klare støtte til separatistene i Øst-Ukraina. De bryr seg nok ikke, men for Putin er ikke dette likegyldig, sier seniorforskeren.

Inngår avtaler

Verken Sverige eller Finland er NATO-medlemmer, men åpner nå for å ta imot NATOs hurtigreaksjonsstyrke NRF. Styrken vil heretter trolig kunne øve på svensk og finsk jord og bli satt inn i de to landene ved en eventuell krise.

Ved øvelser i Finland skal landet sørge for at det praktiske og logistiske fungerer, for eksempel at soldatene får mat og ammunisjon, melder nyhetsbyrået FNB.

I Sverige er det bred politisk enighet om en gradvis tilnærming til NATO. Socialdemokraterna støtter derfor at den konservative regjeringen åpner for et enda tettere samarbeid.

– Alt vi gjør, går ut på å unngå konflikter, men i det inngår også at vi må ha militær slagkraft, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Peter Hultqvist.

– Kan bli ny debatt

Miljöpartiets forsvarspolitiske talsperson Peter Rådberg er imidlertid mer skeptisk. Han mener regjeringens forslag ikke er forankret i Riksdagen.

– Dette øker spenningene i Østersjøen snarere enn det motsatte, sier han til nyhetsbyrået TT.

Rådberg sier Sverige «knapt kan komme nærmere» fullt NATO-medlemskap hvis også alliansens hurtigreaksjonsstyrke skal få trene på svensk jord.

Skogan understreker at han ikke kjenner svensk og finsk politikk spesielt godt, men utelukker ikke at NATO-debatten vil blusse opp i de to landene på grunn av konflikten mellom Russland og Vesten.

– En slik avtale vil bety at skrittet til fullt NATO-medlemskap blir litt kortere – om det skulle bli aktuelt. Jo lenger dette trekker ut i tid, desto større blir sjansen for at det kan åpne for en NATO-debatt i Finland og Sverige, sier han.

To deler

Styrken som nå trolig får innpass i Finland og Sverige, NATO Response Force (NRF), består av to deler: en reaksjonsstyrke (IRF) med omtrent 13 000 soldater og en forsterkningsstyrke (RPF) på rundt 15 000.

– Dette er ytterligere en måte å få til et strukturert samarbeid med NATO på, sier pressevakt Jesper Tengroth i det svenske forsvaret.

Han beskriver avtalen som «ytterligere en kloss som faller på plass» i Sveriges samarbeid med NATO. (©NTB)

Hvor mye penger fikk egentlig hun der forskeren på det der instituttet til det prosjektet hun søkte om? Og hva handlet det egentlig om?

Nå kan du finne svaret i en helt ny database.

Søk selv i Prosjektbanken her

Og lurer du på hvem av fylkene Oslo og Sør-Trøndelag som har fått mest penger til forskning de siste årene? (Svarene er at Oslo har fått 9,1 milliarder kroner og Sør-Trøndelag har fått 6,7 milliarder.)

Og når Forskningsrådet siden 2007 har brukt 569 millioner kroner på det store forskningsprogrammet Miljø2015, hvor gikk egentlig disse pengene? Og hvem betalte? Svarene finner du også enkelt nå.

Søk på forskere og temaer

Pengene Forskningsrådet deler ut får det fra departementene. Mest kommer fra Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådets nye statistikkverktøy gjør det mulig for deg som er nysgjerrig, eller rett og slett bare vil vite mer, å finne ut hvor mye penger ulike forskere har fått, hvilke fagfelt som har fått penger og hvem som betaler.

Prosjektdatabasen gjør det også mulig å søke opp forskere og temaer. 

Dag O. Hessen ved Institutt for biofag på Universitetet i Oslo er en aktiv forsker. Fra Forskningsrådet har han mottatt i alt 49,3 millioner kroner til 18 ulike prosjekter han har ledet. Forskningen hans spenner fra dyreplankton i Botswana til nitrogen i norsk fjelljord.

(Foto: (Opplysningene er generert fra Prosjektbanken))

Nå kan du se hvem som har fått midler til å forske på banansnutebillen og hvem som antakelig vet en del om mytedannelse blant innbyggerne på Salomonøyene i Stillehavet.

Instituttene har fått mest

De siste 16 årene har Forskningsrådet delt ut hele 84,2 milliarder kroner. Pengene er fordelt på nesten 42 000 forskningsprosjekter.

Forskningsinstituttene har fått mest penger: I alt 14,1 milliarder kroner fordelt på 3700 prosjekter.

Universitetene har fått nest mest, 11,2 milliarder kroner.

Næringslivet har fått 5,1 milliarder kroner fra Forskningsrådet til å forske og utvikle.

Grunnforskning og anvendt forskning

Av statistikkverktøyet kan du også se at Forskningsrådet de siste fem årene har delt ut 8,2 milliarder kroner til forskningsprosjekter som kan puttes i den store sekken kalt Globale utfordringer.

Akkurat like mye – 8,2 milliarder kroner – er brukt til alt som kan puttes i sekken Miljøforskning.

Mens forskning som kan påklistres lappen Anvendt forskning har fått drøye 15 milliarder kroner fra Forskningsrådet de siste fem årene, er om lag 13 milliarder kroner gått til  sånt som fortjener å kalles Grunnforskning.

Dette har pengene fra Forskningsrådets to største bidragsytere – Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet – gått til de siste 16 årene.

(Foto: (Fra Prosjektbanken))

Om Prosjektdatabasen

Det har vært en utfordrende oppgave for dataingeniører å samle all informasjonen hos Forskningsrådet i en database som fungerer enkelt. Deler av dette prosjektet omtales som pionerarbeid.

Forskningsrådet advarer om at ikke alt er på plass ennå. Søker du på temaet ”utmattelsessyndrom” kan det hende at du også bør søke på ”ME”.

Mye står på engelsk i dagens forsknings-Norge og noen prosjekter kan for eksempel kun ha med ordet ”cod”. Da hjelper det ikke om du har søkt på ”torsk”.

Flere opplysninger og tall skal komme inn i Prosjekbanken, lover Forskningsrådet. For eksempel vil det etter hvert dukke opp doktorgrader også. 

Overvåkingsutstyret ble satt opp etter at en ansatt ved IFI i 2012 så en fremmed person i nærheten av pauserommet ved instituttet. Den ansatte mente opplevelsen ga en «generell følelse av utrygghet». Han tok derfor initiativ til å overvåke rommet med fire webkameraer, skriver Universitas.

Mannen sluttet kort tid etter, men kameraene fortsatte å filme alt som skjedde på pauserommet. Nå beklager instituttledelsen saken.

– Dette burde ikke ha skjedd. Den daværende instituttledelsen skal ha blitt fortalt om overvåkingen, men informasjonen ble dessverre ikke tatt videre til riktig instans. Det var en åpenbar feil at man ikke spurte om lov, sier instituttleder ved IFI Knut Liestøl.

Det ble hengt opp en plakat i pauserommet som opplyste om at det ble tatt bilder, men formålet ble ikke oppgitt. Kameraene var koblet til en bestemt datamaskin som sto på et laboratorium.

– Samtlige bilder fra overvåkingen er nå slettet, opplyser instituttleder Liestøl.

Ifølge informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet er reglene for kameraovervåking strammet inn de senere årene.

– Man må kunne vise til behov for å verne liv og helse for å starte overvåking. Det er ikke nok med en generell enkeltepisode eller følelse av utrygghet, sier han.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen vil ikke vente på Stortinget, men legge ned høgskolene til og med før regjeringen legger fram sin varslede strukturmelding, skriver Khrono.

Opplysningene skal, ifølge avisen Fremover, ha kommet i et brev som departementet har sendt til ledelsen ved Universitetet i Tromsø og som avisen har fått tilgang til.

Torbjørn Røe Isaksen

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold, Khrono)

— Departementet ser at Nord-Norge er noe mer moden for strukturelle endringer enn en del andre steder i landet, slik at det kan være aktuelt å gjøre disse uten å avvente at stortingsmeldingen om strukturen samlet sett er lagt frem, heter det i brevet ifølge Fremover.

Statssekretær Bjørn Haugstad bekrefter til avisen at alt peker mot at det går mot at alle høyskolene – det vil si Narvik, Harstad og Nesna – snart er historie, og at debatten først og fremst vil dreie seg om hvordan ett eller to universiteter skal bygges opp.

Les hele saken på Khrono.no

«Qui Cuo, en 20 år gammel mor, satte fyr på seg selv for å protestere mot Kinas undertrykkende politikk overfor Tibet. Begravelsen hennes trakk demonstranter.»

Dette kan du ikke skrive på nett i Kina uten å regne med å bli sensurert.

Mens korrupsjonsanklager mot en navngitt kinesisk politiker går helt fint.

Millioner av kinesere mener mye på sosiale medier. Samtidig har Kina et stort system som passer på at innbyggerne ikke ytrer seg helt fritt på nett.

Hva er logikken bak den strenge sensuren?

Det har amerikanske forskere ved Harvard og University of California, San Diego forsøkt å finne ut.

Den nye studien i tidsskriftet Science bekrefter det andre har antydet: Kinesiske myndigheter slår ikke ned på kritikk av dem selv – så lenge kritikken ikke oppfordrer folk til faktisk å gjøre noe med samfunnsforholdene.

Myndighetene er mest redde for opprør utenfor nettet.

Derfor ble ordet sjasmin automatisk blokkert på mange nettsteder i 2011. Det kunne vise til kinesiske aktivisters forsøk på å starte et opprør for demokrati, Sjasminrevolusjonen, inspirert av den arabiske våren.

Maskiner og mennesker sensurerer

For første gang er det laget et stort eksperiment som ser på hvordan sensuren foregår og hvilke typer meninger som blir sensurerte i Kina.

– Det er en unik studie, forskerne er de første som har gjort en så systematisk undersøkelse av sensuren, sier Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Den slår fast at det er en kompleks form for sensur, som foregår i mange ledd og på mange måter, sier hun.

Den største overraskelsen var den store variasjonen i metoder som ble brukt i sensuren, både av mennesker og maskiner, skriver de amerikanske forskerne.
 
Først luker automatiske systemer ut ord som kan være farlige. Deretter går horder av ansatte gjennom innleggene for å vurdere om de bør redigeres, fjernes, publiseres eller holdes tilbake fra internett.

Lurer maskinene

Kinesiske nettbrukere er kreative i forsøkene på å omgå sensuren, ifølge Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.

(Foto: UiO)

Teknologien som automatisk siler ut mistenkelige ord er viktig, men langt fra nok.
 
– Myndighetene lykkes i sin sensur først og fremst fordi de har svært mange mennesker som jobber med sensur. Ingen vet helt hvor mange, sier Hansen.
 
Nettbrukerne lurer kanskje maskinene, men ikke menneskene.
 
– Folk er ekstremt kreative i sine forsøk på å omgå sensuren. Dersom ord blir sensurert, lager de nye ord for å uttrykke det de vil. Kinesiske tegn er geniale slik sett, fordi to ord kan skrives helt forskjellig, men uttales likt. Maskinene oppdager ikke slike koder, men det gjør menneskene som sitter og sensurerer manuelt, sier Hansen.
 
Det er få protester mot sensuren, forklarer hun, men kineserne utfordrer den kontinuerlig ved å hele tida prøve hvor grensene går, og finne nye måter å skaffe seg informasjon på.

Utestengt på livstid

For å forstå hvordan sensurmyndighetene tenker, laget forskerne sitt eget diskusjonsforum. De installerte de anbefalte programmene for å følge nettreglene.

Brukerstøtten hos selskapene som solgte programmene viste seg å være en unik kilde til innsikt.

De delte gladelig råd om hvordan forskerne, som selvsagt ikke røpet at de var forskere, best kunne drifte nettstedet i tråd med reglene for sensur.

– Et av rådene var å ha flest mulig ansatte som kunne følge med på problematiske innlegg, sier en av forskerne bak studien, Gary King, til Science.

Han har forsket på sensur i Kina før, men studien han publiserte i 2013 observerte bare nettdebatten, og fikk dermed ikke fanget opp meldinger som aldri kom på nett.

For en god del av innleggene blir fjernet lenge før de kommer online. Brukere kan også bli blokkert, midlertidig eller for alltid.

Seks av ti vurderte kom aldri på nett

I den nye studien gikk forskerne aktivt inn i debatten.

De opprettet fiktive brukere på 100 blogger og andre sosiale medier, inkludert Kinas svar på Twitter, Sina Weibo. Deretter forsøkte de å publisere mer enn 1000 innlegg som kommenterte nyhetsbildet.

Slik kunne de se hvordan innholdet i noen innlegg ble endret, hvilke innlegg som ble fjernet etter publisering, og hvilke sensuren bestemte seg for å la være å publisere.

Fire av ti innlegg ble vurdert av sensursystemet, enten automatisk eller manuelt.

Av disse innleggene kom seks av ti aldri på nett.

– Kontroversiell metode

Metoden er kontroversiell, mener Hansen. Forskerne kan ikke gå i detalj om hvordan de har gått fram, fordi de har fått hjelp av kontakter i Kina til å gjennomføre forskningen. Kineserne kunne fått problemer med myndighetene dersom de ble oppdaget.

Selv om forskerne har funnet en egnet metode for å avdekke alle trinnene i sensurprosessen, kan dette også avsløres gjennom andre typer studier, sier Hansen.
 
Hun viser til doktorgraden til Cuiming Pang ved UiO, som gjennom mer inngående studier av ett nettsamfunn kunne følge diskusjonene moderatorene hadde om publisering og se hvilke typer innlegg som endte med å bli holdt tilbake fra nettet.
 
Det er en svakhet ved studien at den framstiller det som om sensuren av nettstedene er svært sentralt styrt fra kinesiske myndigheter, mener forsker Yu Xie ved University of Michigan, ifølge Science. Lokale byråkrater sees på som vellykkede dersom de klarer å beholde stabiliteten i sitt lokalsamfunn, og har dermed en personlig interesse i å holde opprør i sjakk.
 
Studien avdekker heller ikke den omfattende selvsensuren som trolig foregår i Kina.
– Redaktørene av diskusjonsforum sensurerer innlegg fra brukerne, fordi de er redde for sensurmyndighetene. Brukerne sensurerer trolig også seg selv, bevisst eller ubevisst. Det trenger vi flere studier av, sier Hansen.

Viktig ventil

«Bare regulering kan gjøre internett tryggere og mer behagelig», skrev Folkets Dagblad, kommunistpartiets hovedorgan, da myndighetene skjerpet kontrollen av internett i 2012.

Tross streng kontroll, tillater kinesiske myndigheter sosiale medier av flere grunner, forklarer Hansen.
 
– De er viktige som en ventil, slik at folk kan lufte sine meninger og frustrasjoner. Dessuten vil Kina gjerne delta i verdenssamfunnet og være et teknologisk sterkt land, og det får de ikke til uten å være aktive på nett. Sosiale medier gir også myndighetene et innblikk i hva folk tenker og gjør.

Referanse:

King, G., m.fl.: Reverse-engineering censorship in China: Randomized experimentation and participant observation. Science, 22. august 2014.

Det viser en studie fra University of Buffalo.

Forskerne har fulgt 634 par i løpet av ni års ekteskap, der det regelmessig er stilt spørsmål om bruk av rusmidler og alkohol, samt voldsbruk overfor ektefellen.

I ekteskap der begge partnere røykte marihuana regelmessig, var det lavere forekomst av partnervold enn hos andre par. Funnene var tydelige, selv etter at resultatene ble kontrollert for demografiske variabler, atferdsproblemer og alkoholbruk.

Studien bryter med mye annen amerikansk forskning på området, skriver Washington Post.

I USA har delstatene Colorado og Washington legalisert bruk, kjøp og salg av marihuana.

En peanøtt kan gi alvorlige allergiske reaksjoner.

Rundt fem prosent i Norge er allergiske mot melk, mel, nøtter eller andre matvarer, ifølge Astma- og allergiforbundet.

Nå gir en ny studie håp om at en vanlig tarmbakterie kan beskytte mot noen matallergier.

Den som har mindre av denne tarmbakterien, kan ha høyere risiko for å utvikle allergi mot peanøtter. Men ved å tilføre bakterien, kan problemene bli mindre.

Sammenhengen er påvist i en studie presentert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Foreløpig er den riktignok bare funnet hos mus.

Fôret med bakterier

Det internasjonale forskerteamet testet tre grupper mus: Mus med normal tarmflora, mus som ikke hadde tarmbakterier fordi de hadde vokst opp i et helt sterilt miljø, og mus som var blitt behandlet med antibiotika som nyfødte, og dermed hadde en redusert mengde tarmbakterier.

Musene med lite eller ingen tarmbakterier, fikk en sterkere reaksjon på peanøtter enn mus med normal tarmflora. Kroppen deres produserte flere antistoffer.

Men den allergiske reaksjonen kunne hindres ved å tilføre tarmbakterien Clostridia.

Da musene fikk denne bakterien i seg, ble reaksjonen langt mindre.

Forskerne fant ikke samme effekt med en annen type tarmbakterie.

Det tyder på at Clostridia-bakterien har en spesiell funksjon, skriver forskerne i en pressemelding.

Den sørger for at allergenene, stoffene som framkaller allergi, ikke blir tatt opp i blodet.

Vil lage allergimedisin

Selv om forskningen foreløpig bare er gjort på mus, tror forskerne bak at den kan bidra til å motvirke allergi hos mennesker.

– Det er selvsagt ingen garantier, men dette er mulig å teste som en behandling mot en sykdom det foreløpig ikke finnes noen midler mot, sier Cathryn Nagler ved University of Chicago i pressemeldingen.

Men hun er rask til å påpeke at sammenhengen ikke er godt nok studert, og at det er vanskelig å vite noe om årsakssammenhengene.

Mange metoder har blitt prøvd ut for å behandle allergi, blant annet ved å øke toleransen ved å utsette allergikeren for litt av det han er allergisk mot.

Det er uklart hvorfor en del av oss blir allergikere, det kan skyldes både gener og miljø.

Tidligere studier har antydet at det å bli eksponert for bakterier kan hindre at barn utvikler allergi.

For eksempel er mange av produktene vi bruker bakteriehemmende og fremmer allergi.

Mangel på et type protein kan også bidra til matallergier.

Svekkede tarmbakterier som følge av for eksempel mye antibiotika er bare én mulig delforklaring.

Men forskerne bak den nye studien har allerede tatt foreløpig patent på en bakteriefremmende behandling de er i ferd med å utvikle.

Referanse:

Stefka, A.T., m.fl.: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization. PNAS, online 25. august 2014

Universitetet i Oslo har no eit etterslep på vedlikehald på 8,5 milliardar kroner. Og etterslepet aukar med ein halv milliard i året, skriv Uniforum. 

I dag er ein tredel av bygningane til UiO i så dårleg stand at dei må rehabiliterast. Det gjeld i høgste grad museumsbygningane til både Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum.

Direktør Arne Bjørlykke ved Naturhistorisk museum meiner difor at det er på tide å sjå nærare på om eigedomsmassen til UiO er organisert på rett måte.

– Statsbygg bør overta og administrera alle bygningane til UiO. Ja, faktisk kan dei overta bygningane til alle universiteta. Då kan dei anten organiserast innanfor dagens Statsbygg eller i eit eventuelt, nytt statleg selskap som kan kallast Universitetsbygg A/S. Med ei profesjonell organisering av bygningsmassen kan universitetsleiinga konsentrera seg meir om kjerneoppgåvene til universitetet, altså forsking og undervisning, er han overtydd om.

Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum har ein stor del av dei bygningane som treng rehabiliterast. – I ein kommentar i årsmeldinga til UiO frå 1977 står det at når veksthuset er ferdig, vil det vera ei prioritert oppgåve å rehabilitera dei gamle bygningane til musea på Tøyen. Faren min fortalde meg at det allereie på 1930-talet var ein stor sprekk i kjellargolvet i Geologisk museum. Den sprekken er framleis ikkje reparert. Begge desse døma viser at forfallet er eit gammalt og slett ikkje noko nytt problem, konstaterer Bjørlykke

Les heile saka på Uniforum

Et innbrudd kommer sjelden alene. Ofte begår gjerningsmannen eller banden flere innbrudd i nærheten eller i andre områder. Men det er tidkrevende å sammenligne spor og finne likhetstrekk manuelt for politietterforskere. 

Ofte oppklares ett eller to innbrudd i et område, mens gjerningsmannen i realiteten har begått langt flere innbrudd andre steder, uten at de oppklares. 

Nå har forskere ved Blekinge Tekniska Högskola i Sverige utviklet et nytt datasystem som kan forenkle etterforskningen, og forhåpentlig oppklare flere serieforbrytelser.

Har oppklart flere serieinnbrudd

Martin Boldt presenterte dataprogrammet på Politiforsknings-konferansen i Växjö nylig. Han er assisterende professor i datavitenskap ved Blekinge Tekniska Högskola. 

Assisterende professor ved Blekinge Tekniska Högskola har utviklet programmet sammen med kolleger.

Foto: Anne Lise Stranden, Forskning.no)

- Målet er å etablere metoden for å hjelpe etterforskere til å øke oppklaringsprosenten, sier han til forskning.no.

Programmet er prøvd ved flere politidistrikter i Sverige, og har allerede medvirket til at flere serieinnbrudd ble oppklart. Foreløpig er skjemaet brukt i 7000 tilfeller i Stockholm, Göteborg, Skåne og syv mindre distrikter i Sverige. 

Programmet er utviklet i samarbeid mellom det svenske politiet, statens kriminaltekniske laboratorium og Blekinge Tekniska Högskola. Det er finansiert ved hjelp av midler fra EUs regionale utviklingsfond. 

Automatisk skoavtrykk-matching

Systemet bygger på at etterforskere fyller ut et digitalt detaljert skjema over hvert åsted. Man setter kryss for om det er funnet fingeravtrykk og skoavtrykk, hva som er stjålet, hvor innbruddstyvene har tatt seg inn og så videre. 

Innebygd i systemet er dessuten en automatisk generert skoavtrykk-matching, slik at etterforskerne raskt kan finne ut om fotavtrykket matcher tidligere registrerte fotavtrykk i databasen.

Det samme vil på sikt kunne gjøres for fingeravtrykk og hanskeavtrykk, slik at man kan koble seg opp mot det sentrale registeret for å prøve å finne en match raskt.

Skjemaet kan sendes på epost og deretter kan det lagres i en sentral database. 

- Dette kan i fremtiden kunne gjøres fra patruljebilen, sier Boldt.

På Politiforsknings-konferansen ble det også satt søkelys på uheldige sider ved at politiet bruker mer skjulte metoder nå enn før. 

Tidsbesparende

- Men det viktigste ved programmet er å automatisere manuelt etterforskningsarbeid, sier Boldt. 

Nå er opplysninger om åstedet for det meste formulert som åpen, ustrukturert tekst. Ofte stiller forskjellige politietterforskere ulike spørsmål. 

Det å lete etter eventuelle likhetstrekk mellom ulike innbrudd, tar nå etterforskere flere timer. I praksis har de ikke tid og mange innbrudd forblir uoppklart.

- Sannsynligvis er mange gjerningsmenn som blir dømt for et eller to innbrudd, ansvarlig for langt flere. Men de blir ikke oppklart, sier Boldt. 

Om det er fingeravtrykk eller ikke, oversettes til 0 eller 1 i dataprogrammet. Dermed går det mye raskere å finne mønster mellom innbruddene, i motsetning til i løpende tekst i tradisjonelle politirapporter.

Foto: Colourbox)

Grunnen til at programmet forenkler jobben, er at man setter kryss ved hvert spor som er funnet (for eksempel fingeravtrykk, stjålet PC), eller lar ruten være åpen. Dataprogrammet oversetter dette til nuller og ettall, avhengig av om du har satt kryss eller ikke. Man kan når som helst legge til nye opplysninger. 

- Programmet finner dermed mønstre i innbruddene som har likhetstrekk mye raskere, sier Martin Boldt. Ifølge hans og hans kollegers anslag, kan programmet føre til 10 prosent flere oppklaringer.  

Mønstre fremkommer

Når en forbrytelse registreres, kan etterforskerene anslå sannsynligheten for at andre kriminelle hendelser deler samme mistenkt. 

Programskaperne har utviklet en modell for å anslå en viss sannsynlighet for sammenheng med andre forbrytelser, med 95 prosent sikkerhet. Men han innser programmets begrensninger: 

- Selv om dette er et fantastisk verktøy, er det ikke noe tryllemiddel, poengterer Boldt. 

Det blir aldri bedre enn opplysningene som legges inn. Og dersom innbruddene som er begått av samme bande eller gjerningsmann skiller seg fra hverandre, blir ikke dette fanget opp av programmet. 

Vil neppe revolusjonere oppklaringer

Professor Paul Larsson er i utgangspunktet positiv til dataprogrammet, men er likevel skeptisk til hvor mye det vil bety for oppklaringsprosenten. 

- I visse tilfeller kan det hjelpe, men jeg er skeptisk til om det vil monne på den totale mengden av uoppklarte vinningsforbrytelser, sa professor Larsson ved Politihøgskolen i Oslo.

Han sier han er redd for at slike systemer kunne brukes som argument for økt sentralisering og at man glemmer hvor viktig lokalkunnskap er for oppklaring. 

Ifølge Larsson varierer oppklaringsprosenten for simple tyverier svært mye fra tettbygd strøk til store byer. 

- Mens Sogn og Fjordane oppklarer 50 prosent av tilfellene, er oppklaringsandelen ofte under 10 prosent i Oslo, sier han. Larsson mener dette kan komme av at politiet i distriktet kjenner forholdene bedre og at det er få registrerte saker.

Forskning på oppklaringsprosenten når det gjelder såkalt mengdekriminalitet, typisk tyverier, viser at politiet er helt avhengig av publikums observasjoner, håndfaste bevis og god lokalkunnskap hos politiet.

Andre forbrytelser

Målet med systemet er å forbedre den kriminaltekniske etterforskningen av i første omgang innbrudd i bolighus. På sikt mener Martin Boldt at systemet kan videreutvikles for bruk ved andre typer forbrytelser, som andre typer innbrudd og tyverier, økonomisk bedrageri, kriminalitet mot eldre, tyverier av sykler og kjøretøy, drivstofftyverier og mer.

På politiforsknings-konferansen kom det også fram at polititjenestemenn blir mer egenrådige og får mer Dirty Harry-tendenser etter drøyt et år i tjenesten. 

Kilde: 

Anton Borg, Martin Boldt, m.fl.: “Detecting Serial Residential Burglaries using Clustering”: Journal of Expert Systems with Applications, Elsevier, Vol. 44, Issue 11, 2014

Det flere hundre meter lange skipet gli sakte bortover den mørke havoverflaten. Det er stille på brua. Livløst i maskinrommet og på dekk. 

Science Fiction?

Nei. Om ti til tjue år mener forskere at vi kan ha 200 meter lange lasteskip som opererer helt uten skipper og mannskap. Og før det, vil vi se den samme teknologien om bord i eksisterende skip. 

Dette forteller forskere, som nå jobber med å utvikle tekniske systemer som kan fungere uten menneskelig tilsyn. 

Dag- og nattevakt skal ligge hos et kontrollsenter på land, og forskerne mener en bredbåndsforbindelse skal sørge for god kommunikasjon mellom skip og kontrollrom.

Lite attraktivt å jobbe til sjøs

- Det er få som vil tro det, men om vi greier å løse utfordringene vi jobber med nå, vil et skip som dette faktisk være tryggere enn mange av dagens skip, sier forsker Ørnulf Rødseth ved Sintef.  

Han viser til at menneskelig svikt er helt eller delvis årsak til mer enn 75 prosent av dagens skipsulykker. 

I tillegg er det slik at maritim transport i Europa sliter med at stadig færre vil jobbe til sjøs. Det er lite attraktivt å sitte innestengt på et skip med begrenset kontakt med familie og venner, og se ut på tomt hav i 14-dager. Samtidig øker transportvolumet betydelig og lasteskipene må ha bemanning. Over hundre tusen handelsskip opererer rundt i verden, og visse havområder – som den engelske kanal, er jevnt over fylt opp av fartøy.  

Sparer drivstoff

Ubemannede fartøy som betjener seg selv, kan bli redningen. De kan gjøre den maritime industrien både mer attraktiv og bærekraftig.

Skipene kan ifølge forskerne sette ned farten – for eksempel fra 16 til 11 knop, og dermed spare inn halvparten av drivstoffet som går med i dag. Både CO2 og andre utslipp til luft vil reduseres, og shippingbransjen vil spare store beløp på lavere drivstofforbruk. I dag står disse kostnadene for den desidert største delen av driftsutgiftene.

Når utgifter til ansatte i tillegg spares inn, er det akseptabelt at overfartene tar ei uke lenger enn tidligere.

God sikkerhet for å endre lovverk

Tilstandsovervåking og satellittkommunikasjon er stikkord for oppgaven til de norske forskerne i prosjektet, som i utgangspunktet er et EU-prosjekt (se faktaboks). Rødseth presiserer at oppgaven ikke er å konstruere et skip som skal sjøsettes, men at det er mer snakk om å vise overfor myndigheter og industri at dette er sikkert. 

– Teknologi for elektronisk posisjonering, satellittkommunikasjon, antikollisjon og så videre eksisterer allerede. Mange skip har også avanserte sensorsystem. Men én ting er å ha teknologi. Noe annet er å vise at den virker slik at myndighetene og industrien selv aksepterer dette, sier Rødseth.

Derfor er det mer snakk om et kostnadsspørsmål, og om tillit fra eiere og publikum. Vi må ikke glemme at i dag tar regler og lovverk utgangspunkt i at det er folk om bord, sier Sintef-forskeren.

For å få endret lovverket må forskerne vise at sikkerheten er minst like god som på dagens skip. Selv om sensorsystemer oppdager hindringer, må for eksempel skipet samtidig være smart nok til å bruke denne informasjonen slik at det ikke kjører på noe. Denne utviklingen tror forskerne vil komme gradvis. I en overgangsfase vil det for eksempel bli legitimt at mannskap kan sove på natten og at det ikke er noen på brua.

Sikre verktøy

Verre er kravet om at teknisk utstyr om bord må kunne virke i to-tre uker uten at det skal oppstå feil, siden ingen kan drive med reparasjoner.

– Dette er kanskje den største utfordringen, sier Rødseth.

Forskerne ved Sintef har derfor opprettet et eget prosjekt, kalt Seatonomy (se faktaboks), for å identifisere problemer og for å utvikle verktøy som kan gi kostnadseffektive og sikre systemer. 

Flere lukter på trenden

Også andre aktører jobber med fremtidsskisser på førerløse skip.

Slik ser Rolls Royce for seg at et ubemannet cargoskip kan se ut i fremtiden.

Foto: Rolls Royce

Blant annet har Det Norske Veritas – GL i sin framtidsrapport vurdert ubemannede skip som realistiske på litt lengre sikt, og Rolls Royce har vist fram konseptskisser for sitt design for førerløse skip. Oskar Levander som leder Rolls Royces forskning på området, mener at én kaptein på land kan operere ti skip.

Endre drivstoff

Dette er et framtidsskip. Og framtidstrender kan man leke seg med. Rødseth innrømmer glatt at det har dukket opp mange artige, ulike ideer på tegnebrettet. Som å montere vannjet.

– Større lasteskip har en hovedmotor og en reservemotor som sørger for reservestrøm. Den sistnevnte har kraft nok til å drive en vannjet som kan brukes til framdrift og styring om hovedmaskinen stopper.

Å endre drivstoff er en annen idé. Tungoljen som benyttes i dag er tjæreaktig grums, og for å unngå vedlikehold må antakelig det ubemannede skipet bruke lettere og dermed dyrere drivstoff.

- Her kunne billigere, flytende naturgass vært tingen, mener Rødseth, men poengterer at fartøyet da må designes fra bunnen av.

Sakte i åpent hav

På spørsmål om skipene vil ha faste baner, som fly, svarer Rødseth:

– Nei. Den store forskjellen er at fly går i 1000 kilometer i timen. Vi snakker om skip som beveger seg sakte i åpent hav med relativt lite trafikk. Radarer tar alt av aktivitet. Regelverk som å holde til høyre, tilpasser ferden.

- Og skipene vil frakte varer som mais, korn eller malm. Det er ikke snakk om veldig store verdier, og lasten er heller ikke miljøfarlig om det skulle skje noe uforutsett, sier Rødseth.