I et syv sider langt dokument som INSIDE har fått innsyn i, ber Forbrukerombudet BI endre flere punkter i sin studiekontrakt. Punktene blir beskrevet som både urimelige og uklare og i enkelte tilfeller går de også utover det som er lovlig.

Et av punktene organisasjonen peker på er at BI tar et utmeldings- og administrasjonsgebyret på totale kr 8000 fra masterstudenter dersom du trekker deg innen angrefristen, noe som er 6500 kroner mer enn det bachelorstudenter blir møtt med.

– Forbrukerombudet forstår ikke hvorfor skolens ytelse ved inn- og utmelding av masterstudenten skal koste 6500 kroner mer enn tilsvarende arbeid med bachelorstudenten. Det forrykker balansen mellom partene dersom studenten skal betale kr 8000 i avbruddsgebyr før skolen har kommet med noen nevneverdig motytelse, står det i brevet fra Forbrukerombudet.

Det å ta et slikt gebyr er vanlig blant privatskolene i Norge, men ombudet peker på at gebyret hos andre vanligvis ligger mellom 1000 til 3000 kroner.

– Gebyret utgjør mer enn 10 prosent av masterstudieavgiften på kr 76 000, og fører til en uforholdsmessig stor byrde for studenten dersom vedkommende kort tid før studiestart velger å ikke studere på BI, står det i brevet.

Les hele saken på INSIDE

Sosiale medier som Facebook kan være et sted der mindretallsmeninger blir luftet og flere oppdager nye perspektiver på samfunn og politikk.

Men et amerikansk internett-forskningsprosjekt konkluderer med at det trolig ikke er slik.

Taushetsspiralen er en samfunnsvitenskapelig teori om hvordan folk ikke ønsker å gi til kjenne meninger – overfor venner, kolleger og familie – når de aner at disse meningene ikke deles av andre.

Flere studier på kommunikasjon har bekreftet at taushetsspiralen lever i beste velgående i hverdagen vår.

Undersøkte Snowden-meninger

For å undersøke om teorien også kan stemme for sosiale medier som Facebook, tok forskere knyttet til det amerikanske Pew Research Center utgangspunkt i striden mellom Edward Snowden og det amerikanske overvåkingsorganet NSA. 

Snowden-saken delte amerikanerne i to grupper og egnet seg derfor godt til denne studien.

Da studien ble gjort mente 44 prosent av amerikanerne at Snowdens avsløringer av ulovlig overvåking har skadet samfunnet, mens 49 prosent mente at Snowden gjorde rett.

Tause Facebook-brukere

Forskerne intervjuet 1800 personer om bruk av Facebook og vilje til å mene noe om Snowden-saken.

• De fant at under halvparten av alle som kunne tenke seg å lufte Snowden-synspunkter i en samtale, kunne tenke seg å gjøre det samme på sosiale medier.
• Men dersom en person antar at et flertall av Facebook-vennene er enige med hans eller hennes syn på Snowden, er det dobbelt så sannsynlig at vedkommende vil delta i en diskusjon om saken på Facebook.
• Møter en gjennomsnittlig Facebook-bruker (en person som bruker Facebook et par ganger om dagen) venner på restaurant, er det bare halvparten så sannsynlig at vedkommende vil lufte Snowden-synspunkter, sammenlignet med andre som ikke bruker Facebook regelmessig.

Facebook = økt sosial kontroll

Forskerne mener disse og andre funn indikerer at sosiale medier som Facebook ikke har fått flere av oss til å bli mer åpne om synspunkter som vi ikke føler at deles av andre. 

Tvert imot frykter forskerne at sosiale medier har gitt økt næring til sosial kontroll og taushetsspiralen.

Forskerne bak undersøkelsen påpeker samtidig at de ut fra dataene sine, ikke sikkert kan slå fast at det er en slik årsakssammenheng.

Kanskje er det for eksempel heller slik at personer som blir aktive Facebook-brukere, allerede i utgangspunktet er mer opptatt av hva andre rundt dem mener og er mer redde enn andre for å lufte egne meninger.

Frykten for isolasjon fra andre

Den vanligste antakelsen om hvorfor taushetsspiralen påvirker oss, har vært at vi ikke vil si hva vi mener av frykt for å bli isolert fra andre mennesker.

Forskerne bak denne undersøkelsen spekulerer på om det også kan være slik at personer som har erfaring med å lufte avvikende meninger på Facebook, har opplevd latterliggjøring og ekskludering. Kanskje bidrar også dette til at personer som er aktive på sosiale medier, i mindre grad enn andre er villige til å gi uttrykk for avvikende meninger.

Referanse:

Keith Hampton et al: ”Social Media and the ‘Spiral of Silence’ ”, Pew Research Internet Project, august 2014 

En gruppe danske forskere fra universitetet i København la nylig fram en studie på den europeiske hjertekongressen i Barcelona. Forskerne har sammenlignet effekten av den nordiske dietten med vanlig mat.

Et halvt år senere viste det seg at gruppen som hadde spist den nordiske dietten hadde gått mer ned i vekt og senket risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer enn gruppen som hadde spist vanlig mat.

– Vi har i løpet av de siste tiårene vent oss til å spise en mer amerikanisert diett. Så vi skal tilbake til røttene og se hva vi kan produsere som smaker fantastisk i de nordiske landene. Og vi skal lære av gamle oppskrifter som vi kan modernisere til å smake fantastisk med nordiske råvarer, sier Thomas Meinert Larsen, dosent ved universitetet i København og en av forskerne bak studien, til Sveriges Radio.

Den nordiske dietten inneholder såkalt steinalderkost og består av klassiske nordiske råvarer som bær, rotfrukter, sopp, fullkornsbrød, rapsolje, fisk og viltkjøtt.

Tanken er at den skal fungere som et miljømessig mer bærekraftig alternativt for oss som bor i Norden. For eksempel har nordisk rapsolje og olivenolje fra Middelhavsområdet mange lignende egenskaper.

Også tidligere studier har antydet at nordisk mat kan være like bra for folkehelsen som den mer hyllede middelhavskosten.

Torsken har i århundrer mettet mennesker, skapt verdier og dannet ryggraden for næringsvirksomhet langs norskekysten.

Men lav lønnsomhet har i flere år skapt utfordringer for fiskerne og industrien på land. Næringsaktører og forskere går nå sammen for å utvikle teknologi og produksjonsmetoder som skal øke lønnsomheten i hvitfisknæringen.

Lagres i båt før avliving

Forskere i prosjektet, som går under navnet Qualifish, skal denne høsten ut i havgapet for å teste ut et nytt system for lasting av trålfanget fisk. 

For å få god kvalitet og pris på sluttproduktet, er håndtering av fangsten om bord viktig. Man kan aldri ta igjen tapt kvalitet.

Tiden det tar fra trålen heises opp av sjøen og til fisken er frosset inn om bord er her helt vesentlig. Forskerne skal teste om korttids mellomlagring i sjøvann på båten før torsken avlives kan effektivisere produksjonen og bedre kvaliteten på fisken.

– Hvis vi skal konkurrere med lavkostland, må vi utnytte vårt viktigste fortrinn, nemlig nærheten til råvaren. Og dersom vi har den fineste kvaliteten på større mengder, kan mer norsk torsk selges til markeder med høy betalingsvilje, sier Ida Aursand.

Forskere i samarbeid med fiskerinæringen tester ut levendelagring av torsk.

Foto: Bjørn Tore Forberg

I landindustrien tester forskerne ut teknologi som skal gi bedre matvaretrygghet, tining av ombordfryst fisk og logistikk. Målet er at fremtidens teknologi skal bidra til å øke verdiskapingen i hvitfisknæringen gjennom nye, bærekraftige kvalitetsprodukter som kundene etterspør. Til syvende og sist vil det være markedsanalysene som avgjør hva som vinner frem og ikke. 

Fiskehotell

Markedet står sentralt i arbeidet med å gjøre torsken mer attraktiv. 

Store volumsvingninger og uforutsigbar kvalitet bidrar til at den fangstbaserte torskenæringen ikke klarer å nå prispotensialet i ulike markeder fullt ut.

Ved å lagre villfisken i oppdrettsmerder, også kalt fiskehotell, kan torsken slaktes senere og bearbeides i tråd med etterspørselen. Dette åpner for helt nye og mer markedsorienterte verdikjeder, der forbrukeren tilbys produkter av svært høy og jevn kvalitet.

Sammen med åtte industripartnere innen fangst, foredling, logistikk og marked, skal forskere fra Norge, Danmark, USA og Sveits forsøke å fange det høyeste verdipotensialet for torsken.

– Vi skal se på hele verdikjeden, fra torsken tas opp av havet og helt fram til middagstallerkenen din. Dette danner grunnlaget for et tverrfaglig prosjekt med fokus på fangst, lagring, prosessering, pakking, detaljhandel, forbrukerinnsikt og rammebetingelser, sier prosjektleder Geir Sogn-Grundvåg ved Nofima.

Fersk torsk hele året

Når sesongen for fersk norsk torsk forlenges, er det viktig å få ny kunnskap om kjøpsmotiver og produktegenskapene som utløser økt betalingsvilje hos forbrukerne. Tromsø-bedriften Nergård AS omsetter fiskeprodukter for mer enn 1,2 milliarder kroner i året.

Finansdirektør Arne Karlsen mener det bør være mulig å få norsk torsk til å bli et like høyverdig produkt som norsk laks.

– Vi ønsker at prisnivået på torsk skal opp. Det er derfor svært interessant for oss å kunne tilby fersk torsk hele året, sier Karlsen. 

I årevis har forskerne vært uenige om hvilken rolle variasjon i solaktivitet spiller for den globale oppvarmingen.

Aktiviteten følger nemlig en spesiell syklus, og i en ny undersøkelse finner forskerne beviser for at klimaet på Grønland har svingt i takt med denne, helt tilbake til den siste istiden for om lag 20 000 år siden.

– Hvis vi vil vite helt nøyaktig hvor kraftig den menneskeskapte globale oppvarmingen er, må vi å vite hvordan solens naturlige variasjon spiller inn. Denne undersøkelsen er et skritt på veien, sier Anders Svensson, som er førsteamanuensis ved avdelingen for is og klima ved Niels Bohr-instituttet, Københavns Universitet.

Han er en av forskerne bak den nye studien.

Istidsklima ble påvirket av solen

De siste årene har flere studier indikert at solens varierende aktivitet spiller en rolle for hvordan klimaet arter seg i bestemte områder av kloden.

Det er en kjent sak at solen følger en spesiell syklus, som varer i 11. Forskerne at solens aktivitet samtidig har en litt svakere syklus, som varer omkring 207 år.

– Denne syklusen kan vi nå finne i dataene våre, som stammer fra den forrige istiden. Det er imidlertid en svært liten endring. Derfor er det litt overraskende at vi likevel kan se det i klimaet, sier Anders Svensson.

Han henviser til at flere andre studier har funnet en sammenheng mellom solens varierende aktivitet og dagens klima. Forskerne diskuterer imidlertid hvilken rolle solen har spilt for den globale oppvarmingen, som har kommet de siste 150 årene.

Viktig å kjenne solens rolle

Anders Svensson påpeker at solens aktivitet har vært svakt avtagende i løpet av de siste to tiårene, og noen forskere har foreslått at det kan være årsaken til at den globale oppvarmingen har vært mindre enn forventet i denne perioden. 

Det er viktig å vite helt nøyaktig hvordan og hvorfor solens aktivitet påvirker klimaet på jorden for å forstå den globale oppvarmingen.

(Foto: NASA)

– Vi vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvordan og hvorfor solens aktivitet påvirker klimaet. Det er viktig å undersøke dette for å forstå den globale oppvarmingen.

– Men det kan være veldig vanskelig å skille påvirkning fra solen og fra utslipp av drivhusgasser. Derfor er det viktig å gå tilbake til istiden, før det var menneskelig innblanding, og se hvordan solen påvirket klimaet den gang, sier Svensson.

Støtter omstridt teori

Den nye undersøkelse sier ikke noe konkret om hvor mye solens variasjon fikk temperaturene på Grønland til å variere under den siste istiden – bare at det er snakk om små endringer.

– Vi kan dessverre ikke komme med noen sterke utsagn om nøyaktig hva variasjonen i solaktiviteten gjorde med klimaet på Grønland den gang. Vi kan bare si at det er en sammenheng mellom solaktiviteten og klimaet. Når det skal omsettes til konkrete temperaturer er det uenighet om hvordan det skal gjøres, sier Svensson.

En av de mest kjente – og omstridte – talsmenn for at solens naturlige variasjon spiller en viktig rolle for dagens klimaendringer, er den danske professoren Henrik Svensmark.

Han fremsatte i 1996 en teori om at solens aktivitet, sammen med kosmisk stråling, bar en stor del av ansvaret for klimaendringene.

Teorien vakte både debatt og sinne blant andre klimaforskere fordi Svensmark satte spørsmålstegn ved om den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Støtter ikke Svensmarks teori

Anders Svensson tror imidlertid ikke den nye undersøkelsen kan brukes som noe argument for Svensmarks teori.

– Slik som jeg forstår Svensmarks uttalelser, mener han at den varierende solaktiviteten og den kosmiske strålingen har en veldig stor innflytelse på klimaet. Den fortolkningen får ikke støtte fra vår undersøkelse.

– Vi viser bare en svak kobling og bare i regionale endringer. Men vi kan heller ikke si at teorien er feil, sier Svensson.

Forskningsleder Jens Hesselbjerg Christensen ved Dansk Klimacenter ved Danmarks Meteorologiske Institut tror ikke at solens syklus spiller en viktig rolle for den globale oppvarmingen.

– Undersøkelsen er med på å forklare det vi allerede vet – at små variasjoner i solaktivitet påvirker klimaet. De kan se at solaktiviteten også svinger under den siste istiden, og det er ikke så overraskende at solen oppfører seg på samme måte som i dag.

– Men det får ikke klimaet til å svinge mange grader – det er en veldig liten effekt, sier Hesselbjerg Christensen.

Svensmark: Viser solens betydning

Professor Henrik Svensmark, som arbeider ved avdeling for solsystemfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), mener den nye undersøkelsen legger til enda en studie til den store samlingen av studier som viser at solaktivitet har betydning for klimaendringer.

– De fleste handler om moderne tid, men det er interessant at de ser en sammenheng under istiden. Det viser at solens påvirkning av klimaet har vært til stede til alle tider, sier Svensmark.

Han påpeker imidlertid at den nye studien ikke bidrar til å forklare hvordan og hvorfor endringer i solaktivitet påvirker klimaet.

– Som så mange tidligere studier viser det veldig tydelig at solens aktivitet er av betydning, med det viser ikke hva mekanismen er. Det jeg har arbeidet med gjennom en årrekke, er en detaljert forståelse av hvordan endringer i solaktivitet kan påvirke klimaet, sier Svensmark.

Svensmarks hypotese går ut på at endringer i solaktiviteten styrer hvor mye kosmisk stråling som kommer inn i jordens atmosfære. Det bestemmer igjen hvor mange lavtliggende skyer som dannes. Svensmark mener disse virker avkjølende.

Alternativ til Svensmarks teori

I den nye undersøkelsen henviser forskerne imidlertid til en annen hypotese når de skal forklare resultatene sine.

At ultrafiolette stråler (UV-stråler) fra solen påvirker strømningene i atmosfæren omkring jorden. Det kan altså bestemme om det blir sendt varm eller kald luft inn over for eksempel Grønland.

– Det er en velbegrunnet hypotese, men det er ingen som kjenner de presise mekanismene, sier Jens Hesselbjerg Christensen. 

Ifølge denne teorien betyr lav solaktivitet at det blir varmere vintre på Grønland på grunn av de sørlige vindene. Men effekten er bare regional, og den samme prosessen fører ifølge teorien til kaldere vintre i Europa – slik vi opplevde det ved forrige solminimum i 2009/10.

– Det er viktig å understreke at det bare er snakk om en regional effekt. Endringer i solaktivitet kan påvirke klimaet i et bestemt område uten å påvirke den globale gjennomsnittstemperaturen, sier Christensen.

Solen må inn i modellene

Dermed understreker Hesselbjerg at endringer i solaktivitet ikke nok til å kunne forklare temperaturstigningene i det siste århundret. Men han er enig i at solaktivitet kan spille en rolle regionalt sett.

Førsteamanuensis Anders Svensson fra Københavns Universitet mener dagens klimamodeller vil kunne forbedres hvis forskerne kan forstå solens rolle bedre.

– I dag forstår vi ikke i detalj hvordan solens aktivitet påvirker klimaet – vi kan bare konstatere at det er en sammenheng. I framtiden kan mer kunnskap gjøre klimamodellene bedre, sier Svensson.

Resultatene bygger blant annet på kjemiske analyser av iskjerner på Grønland.

(Foto: Microstock)

Tidsskalaer basert på iskjerner

Men hvordan vet forskerne hvordan klimaet var forrige istid – og hvordan solen oppførte seg?

Svensson forklarer at de brukt innlandsisen på Grønland. De har tatt i bruk iskjerner fra Greenland Ice Core Project (GRIP), som forskere fra Niels Bohr-instituttet har stått i spissen for.

Når det gjelder iskjerner, kommer man lenger tilbake i tiden når man borer dypere ned. Hvert eneste lag i isen rommer informasjon om klimaet da islaget ble skapt.

– Vi har blitt veldig dyktige til å lage tidsskalaer basert på iskjerner. Vi kan følge klimaet år for år, forklarer Anders Svensson.

I den nye undersøkelsen har forskerne utført kjemiske analyser av de forskjellige lagene i isen. Her har de blant annet observert isens innhold av en spesiell variant av oksygen.

– Mengden varierer sammen med klimaet. Det viser endringer i klimaet, men ikke nøyaktig hvilke temperaturendringer det har vært, forklarer Svensson.

I tillegg har forskerne registrert innholdet av et annet stoff – beryllium 10.

– Det sier noe om solaktiviteten. Når vi sammenligner de to målingene, kan vi se at variasjonene følger hverandre, forklarer Svensson.

Forskerne har også brukt karbon 14-målinger, og de konkluderer med endringer i solaktivitet har ført til endringer i klimaet på Grønland.

Referanse:

Persistent link between solar activity and Greenland climate during the Last Glacial Maximum, Nature Geoscience (2014), DOI: 10.1038/NGEO2225

En «ny» galakse er observert. Særlig ung er den ikke, den ble dannet for 11 milliarder år siden. Så lang tid tar det for lyset å reise fra den fjerne avkroken i universet til våre teleskoper på jorda.

Forskere observerer nå de tidlige fasene av dannelsen av galaksen. Det er litt av et show.

Kjernen i galaksen har fått navnet Sparky. Det kan henge sammen med at det forskerne ser er lyset fra millioner av stjerner som ble født i en rasende fart, etter universets målestokk.

Galaksen ble trolig dannet om lag tre milliarder år etter Big Bang, smellet som skapte universet.

Sprutet stjerner

Sparky er bare en brøkdel av størrelsen til vår egen galakse Melkeveien, men den var hissig når det gjelder stjerneproduksjon.

Det lille kraftverket hadde allerede da dobbelt så mange stjerner som vår.

Både den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og europeiske ESA har bidratt med sine teleskoper for å kunne fange opp lysglimtene fra den fjerne hissigproppen.

Teorien til forskerne er at denne typen galakser dannes fra midten og utover. Det hele starter i den kompakte kjernen.

Tettpakket kjerne

Massefødselen av stjerner begynte med at gass ble dratt inn i galaksens kjerne, på grunn av tyngdekraften til den mørke materien som omga kjernen.

– Det er ekstreme forhold, sier en av forskerne bak rapporten, Erica Nelson ved Yale University, på NASAs nettsider.

– Det er mye turbulens der, og det bobler. Hvis du var der, ville nattehimmelen vært lyst opp av mange unge stjerner, og det ville vært mye støv, gass og rester etter eksploderende stjerner. Det er fascinerende å faktisk kunne se at dette skjer.

– Vi har ikke tidligere sett dannelsen av noe så tettpakket, forklarer Nelson.

– Vi mistenker at denne kjernedannelsen er et fenomen som bare skjedde i de tidlige fasene av dannelsen av universet, for universet var mer kompakt da. I dag har universet utvidet seg så mye at det ikke lenger kan danne så tettpakkede kjerner.

• Les også: Hva om universet ikke utvider seg

Referanse:

Nelson, E., m.fl.: A massive galaxy in its core formation phase three billion years after the Big Bang. Nature Letter, 28. August 2014.

Sykepleiere som velger yrket av andre grunner enn bare å hjelpe andre, blir mindre stresset. Dermed unngår de å bli utbrent, får bedre helse og er mer motivert for jobben.

Dette er resultatet av en rundspørring blant over 700 offentlig godkjente sykepleiere i Ohio, USA. Forskerne tolker resultatene i lys av tradisjonelle kvinneverdier.

Andre forventninger til kvinner

- Vi forventer at kvinner velger disse jobbene fordi de elsker menneskene de steller for, og at det er den viktigste motivasjonen, sier sosiologen Janette Dill fra University of Akron.

Ifølge Dill har ikke folk de samme forventningene når de mottar tjenester fra andre yrkesgrupper.

• Les også: Færre sykepleiere jobber deltid

Så lenge en bilmekaniker reparerer bilen din, betyr det ikke så mye om han elsker biler eller bare jobber for lønna.

Disse resultatene bekreftes av norsk forskning fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Her fant Kjersti Nesse ut at sykepleiere ikke må være spesielt omsorgsfulle for å være engasjert i jobben.

Kan trekke flere menn til yrket

Hvis det blir en endring i forventningen om at sykepleiere skal være spesielt omsorgsfulle, kan flere menn bli tiltrukket av yrket, mener Dill.

- De trenger ikke nødvendigvis å føle at de må være fullstendig hengitt til pasientene sine. De kan verdsette jobben sin også av andre grunner, sier hun ifølge en nyhetsmelding fra American Sociological Association.

• Les også: Sykepleiere sier ikke fra

Forskerne fant også ut at sykepleierne er mer fornøyd med arbeidsgiveren og blir i jobben hvis de både er motivert av livsstilen som yrket gir dem og har muligheten til god kontakt med pasientene.

Forskningen ble presentert på årsmøtet til American Sociological Associations i forrige uke.