Det viser en fersk rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Nivåene av CO2, metan og lystgass var har steget sterkt, viser rapporten.

I 2013 CO2-nivået i atmosfæren på 396 deler per million (PPM), 2,9 ppm høyere enn i 2012 og den høyeste år-til-år-økningen siden 1984.

– Vi vet uten tvil at klimaet endrer seg og at ekstremvær er et faktum på grunn av menneskelige aktiviteter som bruken av fossilt brennstoff, sier sjef Michael Jarraud, i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

– Vi må reversere denne trenden ved å kutte CO2-utslipp og andre klimagasser over hele verden. Vi har ingen tid å miste, advarer han.

Et landskap i rødt, oransje og gult. Et fargesprakende crescendo, plantenes siste farvel før vinteren kommer.

Men hvordan skjer det? Se her:

Stenger produksjonen

Kort og godt handler det om plantenes forberedelser før vintermørket kommer. Kortere dager gir mindre sollys, og kaldere temperaturer gir mindre vann. Uten lys og vann, kan ikke planten lenger skape byggesteinene den trenger for å vokse, og stenger derfor av hele produksjonen.  

Produksjonen skjer i plantens grønne blader, hvor stoffet klorofyll absorberer det røde og blå lyset fra sola, som videre dannes om til glukose gjennom fotosyntese. Lyset som sendes ut igjen, mangler de to fargene og blir derfor grønt.

Men når produksjonen stenges, brytes klorofyllet ned og forsvinner. Dermed blir ikke lenger det røde og blå lyset absorbert, og lyset som sendes ut igjen får en ny farge. Bladene har nemlig flere gule eller oransje pigmenter, som vanligvis ligger skjult bak klorofyllets sterke farge.

Ingen vet hvorfor

En annen årsak til fargeskiftet er at planten produserer nye pigmenter som gir rød farge, men hvorfor dette skjer, er ingen helt sikker på. Inntil nylig gikk faktisk biologene ut ifra at fargeskiftet ikke hadde noen hensikt.

Én teori er at de røde pigmentene fungerer som beskyttelse mot sola, for å bli kvitt overskuddsenergi.

Enorme mengder med plast og avfall dekker et område av Stillehavet på anslagsvis 700 000 til 15 000 000  kvadratkilometer. Til sammenligning er USA i under kant av ti millioner kvadratkilometer stort.

Området ble offisielt oppdaget i 1997, men forskningsrapporter publisert så tidlig som 1988, spådde at et slikt felt ville kunne oppstå. Feltet er bare ett av mange like, spredt rundt på verdenshavene. 

Men hvor kommer alt søppelet fra?

Lang reise

Foreløpig vet vi lite om hvem som er ansvarlig for den enorme, flytende søppledynga. Strømmene i havet kan ha ført søpla langt vekk fra hjemlandet, uten å etterlate seg spor. 

For å finne ut mer, ville en gruppe forskere fra australske University of New South Wales kartlegge hvordan verdenshavenes overflater grenser mot hverandre, hvordan de påvirker hverandre, og hvordan strømmene beveger seg i mellom dem.

• Les også: Fant søppel i de dypeste hav

Hvis de kunne finne ut hvordan strømmene rørte på seg, kunne de spore strømmene med søppel tilbake til landene de opprinnelig kom fra.

Forskerne tror resultatene kan gi noen uventede svar.

- I noen tilfeller kan et land langt unna området helt uventet bidra til søppelhaugen, sier Gary Froyland, en av forskerne bak prosjektet, i en pressemelding.

• Les også: Plast og livet i havet har ukjent kjemi

I et eksempel trekker han fram hvordan søppel fra Madagaskar og Mosambik mest sannsynlig flyter inn i Atlanterhavet, selv om kystlinjene grenser mot Indiahavet.

Havets grenser

Ved å skape en ny, kompakt modell, tegnet de opp nye grenser mellom havene hvor de blandet seg med hverandre og hvor strømmene holdt dem adskilt. 

Den nye oversikten viste hvordan deler av Stillehavet og Indiahavets strømmer er koblet til sør-Atlanteren, uavhengig av tidligere grenser som er tegnet opp. Slik viste forskerne de mer dynamiske grensene mellom verdenshavene.

• Se også: Multimedia om havstrømmer

Dermed var de ett steg nærmere en oversikt som kan gi svar på havets forsøplede overflate.

- Budskapet man kan hente fra arbeidet vårt, er at vi har redefinert grensene mellom havene, med utgangspunkt i hvordan vannet beveger seg, sier Erik van Sebille, medforfatter i studien.

Forskerne foreslår at modellen kan brukes når man skal kartlegge opprinnelsen bak noen av havets største områder med søppel. Et annet mulig bruksområde kunne være å kartlegge hvordan oljesøl sprer seg.

Referanse:

Froyland, G. Stuart, R. van Sebille, E.: How well-connected is the surface of the global ocean? AIP Chaos: an interdisciplinary Journal of Nonlinear Science (2014)

Utspillet til Skonhoft bærer preg av at han er en forsker som ikke har fått med seg hvilken dynamikk som skapt i markedet globalt som følge av industrialiseringen av fornybar energi og elbil.

Det er en energirevolusjon på gang, og investorer, banker og industriaktører spår alle en massiv omveltning som følge av fornybar energi og elbiler er i ferd med å ble kostnadseffektive. Felles for elbiler, solenergi og vindkraft, er at de blir konkurransedyktige som er resultat av politikk som Skonhoft er imot.

Omstilling må til

Formålet med klimapolitikken er å gjøre alle energikjeder praktisk talt utslippsfrie innen 2050. For at det skal bli mulig, må transportsektoren baseres på utslippsfrie energibærere, som elektrisitet. Samtidig må strømproduksjonen omstilles fra kull og gass til fornybar energi.

I praksis innebærer dette en teknologirevolusjon, som vi faktisk er godt i gang med. En rekke land har bidratt til å gjøre solenergi og vindkraft billig gjennom massiv utrulling. Solenergikostnaden har falt med 90 prosent på få år, takket være den typen virkemidler som Skonhoft er imot. Nå er det samme i ferd med å skje på elbil. Ideen med sterke incentiver er å skape marked for teknologi, som muliggjør investeringer i nye produksjonslinjer. Batteriprisen er forventet å falle fra over 500 USD per Kwh til 125 de neste ti årene, takket være bygging av storskala fabrikker.

Norges bidrag

Det er meningsløst å fordele kostnaden med elbilpolitikken på de tonn CO2 hver enkelt elbil reduserer. Kostnaden må fordeles på de utslippsreduksjoner som på lengre sikt oppstår når elbiler konkurrerer ut fossilbiler.

På samme måte som Tyskland har betalt for å gjøre solenergi til en billig løsning for resten av verden, bidrar vi til at elbil blir billigere. Tesla vil i 2017 lansere en mindre elbil som skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, og den skal produseres i stor skala. Dette er muliggjort av sterke incentiver i enkeltmarked som Norge og California.

TØI-forsker: - Må gjøre det som er politisk mulig

IEA bommer

Skonhoft gjør en stor feil når han legger tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) til grunn og slår fast at kraftmiksen er fossil også i framtiden.

IEA bommer fatalt på utviklingen i fornybar energi hvert eneste år. Bare i år bygges det solenergi med installert effekt tilsvarende femti kullkraftverk, og veksten har vært 30 prosent per år. IEA legger til grunn at det blir null vekst de neste 20 årene, en helt absurd konklusjon når prisene nå har falt under kostnaden med fossil strøm i stadig flere markeder.

Det er også verdt å merke seg at den positive utviklingen i fornybar energi skyldes virkemidler av den typen Skonhoft tar avstand fra. Den eneste grunnen til å være optimist på klimaets vegne, er nettopp at dynamikken som oppstår når utslippsfri teknologi blir konkurransedyktig i markedet. Uten enkeltlands satsing på fornybar energi, ville vår eneste sjanse til å redde klodens klima være en global klimaavtale der verdens ledere blir enige om å fase ut fossil energi.

Har prøvd Skonhofts alternativ

Man må også lure på hva Skonhoft egentlig vil.

På den ene siden er fravær av fornybar kraft hans kjerneargument mot elbil. På den andre siden argumenterer han mot at vi skal bygge ut mer fornybar energi. Han er rett og slett i mot de to hovedgrepene som må til for å kutte utslipp: Nemlig at fornybar kraft erstatter fossil kraft, og at rene energibærer erstatter fossile energibærere i sluttbruk av energi.

Skonhofts alternativ, å la det koste å slippe ut CO2, er velprøvd. Vi har hatt verdens høyeste CO2-avgift i over 20 år. Likevel stiger utslippene i transportsektoren, påpeker han, og sier det er bred enighet i fagmiljøene, som for eksempel Transportøkonomisk Institutt, om at den eneste reelle muligheten for nødvendige utslippsreduksjoner i transportsektoren, er et teknologiskifte fra bensin og diesel til utslippsfrie energibærere. Verken energieffektivisering av fossile biler, økt kollektivandel eller økt sykkelandel er tilstrekkelig.

For øvrig er det en misforståelse at elbilvirkemidlene skal forsvinne etter 50 000 biler eller i 2017. Det er bred politisk enighet om at dette skal videreføres helt til nullutslippsbiler erstatter de resterende 2,7 millioner bilene i Norge. Men når vi passerer 50 000 skal virkemidlene evalueres og kanskje justeres. Takket være elbilpolitikken i Norge og noen andre marked, kan vi forvente at elbiler har blitt så mye bedre og billigere i 2017, at vi gradvis kan trappe ned virkemiddelbruken.

Avatar, en påkostet megafilm med banebrytende spesialeffekter, gjorde plutselig 3D-effekter aktuelle igjen. Hvor dypt ned i lommeboken James Cameron måtte grave bare for å betale for de spesialutviklede kameraene, er det ingen som vet nøyaktig.

Og når hver og én av oss må betale rundt 100 kroner mer for å se en film i 3D på kino, inkludert brillekjøp, bare for å sitte igjen med en kvalmende hodepine, er det kanskje flere av oss som undrer:

Er effektene verdt det?

Drar oss inn i historien

Et typisk argument for å bruke 3D i spillefilm, er at det trekker oss inn i historien fordi filmen blir mer livaktig og mer lik virkeligheten. Men en gruppe forskere fra university of Utah, som spesialiserer seg innenfor psykologi, har nå trukket påstanden i tvil.

I utgangspunktet var forskerne egentlig bare ute etter å finne bedre materiale til forskning på følelsesmessige responser. Tidligere hadde de brukt vanlig 2D-film, men så lurte de på om de kunne få sterkere effekt ved heller å vise forsøkspersoner tredimensjonal film.

- Vi forsøkte å finne ut om teknologiske framskritt som 3D fremhever studiet av følelser, særlig for unge pasienter som ofte utsettes for høyteknologiske gjenstander og medier i dagliglivet, sier Sheila Crowell, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Frykt, moro, sorg og spenning

Psykologene valgte å måle den følelsesmessige responsen hos 408 forsøkspersoner for å finne forskjellene mellom de to effektene. Klipp fra fire filmer ble plukket ut for å vekke ulike følelser: My bloody valentine for frykt, Despicable me for moro, Tangled for sorg og The Polar express for spenning. Så ble filmene tilfeldig fordelt i ulike formater til forsøkspersonene.

Mens forsøkspersonene så på film, ble flere målinger gjort, blant annet av svette i håndflatene, puls og pust. Disse er ofte gode indikatorer på emosjonelle responser.

I det store og hele var det liten forskjell på effektene fra 2D- og 3D-visningene, med untak av The Polar Express, hvor forsøkspersonene hadde et større følelsesmessig utslag når de så den i 3D. Forskerne spekulerer i at det kan ha noe med den høye kvaliteten på effektene.

- Både 2D og 3D er like effektive til å vekke følelser, noe som også betyr at 3D-filmer ikke er mye mer enn en liten kuriosa, forteller Crowell.

- Dette kan være gode nyheter for de som helst ikke vil bruke 3D-briller eller betale ekstra for å se slike filmer, avslutter hun.

Referanse:

Bride, D. Crowell, S. Baucom, B. Kaufman, E. O’Connor, C. Skidmore, C. Yaptangco, M. Testing the effectiveness of 3D film for laboratory-based studies of emotion. PLOS One (2014) 

Voksne personer med søvnvansker ser ut til å ha en raskere reduksjon av hjernevolum, ifølge en studie som ble publisert i amerikanske Neurology denne uken.

Studien er utført av psykologer ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Oxford i Storbritannia. 

Søvn har vært ansett som hjernens vaktmester, som har i oppgave å reparere hjernen og kroppen etter dagens påkjenninger. Søvnvansker ble definert som å ha vansker med å sovne eller med å sove gjennom natten. Tidligere studier har også vist at søvnmangel er skadelig.

Søvn er fortsatt delvis et mysterium for forskerne, og man forstår ikke helt hva som skjer når vi sover. Ém studie viser at søvn bryter ned giftstoffer i hjernen.

Hjernesvinn kan føre til svekket oppfatning

Forskerne tok for seg 147 voksne nordmenn med gjennomsnittsalder på 54 år. Deltakerne fylte ut spørreskjema om søvnvaner, hvor de blant annet ble spurt om hvor lenge de sov, hvor lenge det tok dem å sovne om kvelden og om de brukte sovepiller. 

Alle deltakerne ble hjerneskannet med MRI to ganger, med 3,5 års mellomrom. 

Forskerne fant at deltakerne med søvnproblemer hadde en raskere reduksjon av hjernens volum i løpet av studiens forløp. Reduksjonen i hjernevolum var mer uttalt hos personer over 60 år.

-  De hadde økt svinn i relativt bredspektrede områder av hjernen, inkludert områder i pannelappen, tinninglappen og isselappen. Disse områdene er involvert i flere ulike prosesser som har med kognisjon å gjøre, sier professor Kristine Beate Walhovd ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Kognisjon er en fellesbetegnelse på en rekke prosesser i hjernen, som oppmerksomhet, hukommelse, tolking og problemløsning.

Forskerne kan derfor ikke si at det er spesifikke oppgaver som rammes av reduksjonen i hjernens volum.

Tidligere studier har vist at eldre mennesker trenger mindre søvn med årene, og at de sover lettere, men man vet ikke hvorfor.

Vet ikke hva som kom først 

Forskerne kan ikke si noe om årsakssammenheng ut fra denne studien. 

- Det er ennå ikke kjent om dårlig søvnkvalitet er en årsak til endringer i hjernestrukturen, eller om redusert hjernevolum er en årsak til søvnproblemene, sier Anders Martin Fjell ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Det forskerne vet, er at søvnkvalitet målt etter den andre gangen deltagerne ble undersøkt, hang sammen med hvor mye svinn det hadde vært mellom første og andre hjernescanning. 

- Søvn kan ha en effekt på hjernen, samtidig er det også klart at endringer i hjernen vil kunne påvirke søvn. Det ville være interessant å undersøke årsakssammenheng i en kombinert studie for bedring av søvnkvalitet, sier Fjell. 

- Vi har effektive behandlinger av søvnproblemer, så fremtidig forskning bør også teste om det å bedre menneskers søvnkvalitet kan forsinke reduksjonen i hjernevolum. 

Hvis det er tilfellet, kan det å bedre folks søvnvaner bli en viktig måte å forbedre hjernehelsen, sier han. En stor amerikansk studie har tidligere vist at trening gir bedre søvn. 

Normalt med hjernesvinn i løpet av livet

Hvor mye hjernesvinn var det så snakk om?

- Nedgangen i hjernevolu

met vi har målt, er variasjoner over den endringen vi normalt finner i hjernebarken gjennom det voksne livsløpet. Hjernebarken kan i våre studier være opp til 5 millimeter tykk. Årlig prosentvis ending i hjernebarkens tykkelse er typisk mellom 0,2 og 0,4 prosent på tvers av ulike områder, forklarer doktorgradsstipendiat Andreas Storsve ved UiO.

Deltagerne i studien er med i en større studie forskerne gjennomfører ved Research Group for Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC), ved Psykologisk Institutt ved UiO.

Referanser:

Claire E. Sexton, Andreas B. Storsve m.fl.: Poor sleep quality is associated with increased cortical atrophy in community-dwelling adults. Neurology.

Andreas B. Storsve, Anders Fjell m.fl.: Differential Longitudinal Changes in Cortical Thickness, Surface Area and Volume across the Adult Life Span: Regions of Accelerating and Decelerating Change. Journal of Neuroscience. 

Den nye satellitten Sentinel-1 ble skutt opp 3. april 2014 og hadde akkurat kommet i riktig bane før det kraftigste jordskjelvet på 25 år rystet San Francisco-bukten.

Skjelvet hadde senter i byen Napa, og førte til store materielle ødeleggelser.

En drøy uke etter skjelvet hadde forsker Yngvar Larsen ved Norut det første satellittbildet klart. Et kraftig skjelv bare uker etter at satellitten leverte sine første data var, tross alt, en gavepakke til signalbehandlerne.

- Satellitten er fortsatt i en tidlig innkjøringsfase. Men dette resultatet viser at systemet likevel er i stand til å respondere på en naturkatastrofe på kort varsel, og levere resultater som kan brukes direkte av geologene i etteranalysen av jordskjelvet, sier Yngvar Larsen.

Bilder fra hele verden

Sentinel-1 er den første av i alt seks nye satellitter som inngår i ESAs Copernicus-program. Satellitten skal levere radarsignaler fra hver flik av jorda hver tolvte dag. Hver minste forandring på bakken kan måles, helt ned til bevegelser på noen millimeter.

Betlem Rosich-Tell er prosjektleder for bakkedata fra Sentinel-1. Han sier følgende til ESA om satellittbildene fra skjelvet:

- Jeg er svært tilfreds med å se at innsatsen fra de ulike bakketeamene, både i ESA og i industrien, har ført til at vi kunne reagere så raskt etter en krisesituasjon, sier han.

- Vi kan allerede tilby data fra Sentinel-1 med nytteverdi langt over det man kunne forvente.

Behandler signaler fra satellitt

Norut, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk romsenter har bygd opp kompetanse på signalbehandling i en årrekke. Metoden kalles InSAR, og går ut på at lag på lag av satellittbilder legges oppå hverandre. Slik kan forskerne se endringer i jordoverflaten.

Sammen med forskningsmiljøer i England, Nederland og Polen, skal Norut og NGU tolke dataene fra Sentinel-1 fram til høsten 2015.

- Vi skal teste ut de nye dataene, og vurdere nytteverdi og nye muligheter for kartlegging av flere typer naturfarer, forteller Yngvar Larsen.

- Jordskjelv er en av dem, mens fjellskredproblematikk i Norge er en annen.

Fra satellitten til deg og meg

Signalene fra Sentinel-1 bearbeides i flere ledd før de får betydning for deg og meg.

Første stopp er hos bedrifter som har utstyr på bakken klart til å motta de enorme datamengdene fra satellitten. For eksempel Kongsberg Satellite Services som opererer over 70 antenner spredt rundt på hele kloden.

Deretter får signalbehandlere som Yngvar Larsen tilgang til dataene. De bearbeider datapakkene slik at de gir mening og kan tolkes videre av for eksempel geofysikere eller havforskere.

Når forskerne har gjort sitt, er tiden inne for å ta i bruk den nye kunnskapen til beste for oss.

Kan forutsi jordskred i Norge

Det kan være å gi oss sikrere varsler om bevegelser i jordoverflaten som tyder på at jordskjelv er under oppbygging, eller til å forutse jordskred og fjellskred.

Setninger i infrastruktur som broer og dammer kan måles. Setninger er sammenpressinger eller forskyvninger som kan føre til alvorlige skader i betongkonstruksjonene. Satellittdataene kan også brukes til værmelding og klimaovervåkning.

Sentinel-1 er den første operasjonelle europeiske radar-satellitten. Tidligere har Europa kun hatt forskningssatellitter.

- Nå blir dataene levert til fast tid og gjøres fritt tilgjengelig, slik at store operatører som arbeider med for eksempel overvåkning og beredskap skal kunne tilby bedre tjenester, forteller Yngvar Larsen.

Akkurat nå venter forskerne spent på neste datasett fra Island, som kan fortelle mer om utviklingen rundt vulkanen Bárðarbunga.

Fortsatt pågår det en intens og utstrakt nasjonsbygging i de postkommunistiske statene. Noen av de nye statene er på vei inn i EU, mens andre sliter med å definere sine nasjonale grenser, symboler og relasjoner med nabostater.

Bildet av nasjonene på Balkan er varierende, men navnene på landene er i det minste blitt mer kjente for folk flest, også i Norge.

– Tenk bare på hvor synlige nasjonene på Balkan har gjort seg i Eurovisjon Song Contest. Deltakelsen i konkurransen har gjort de nye statene kjent i Europa, og har også vært viktig for interne nasjonsbyggingsprosesser, sier Pål Kolstø, professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Han er redaktør for boken Strategies of Symbolic Nation Building in South Eastern Europe som er skrevet av et knippe internasjonale forskere.

Som tittelen antyder har forskerne undersøkt hvilke strategier for symbolsk nasjonsbygging som brukes på Vest-Balkan – og hvor virkningsfulle disse har vært. Resultatene er basert på kulturelle analyser og eget tallmateriale, blant annet en omfattende spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2011.

Delvis vellykket

Begrepet South Eastern Balkan i bokens tittel refererer til Albania samt de jugoslaviske etterfølgestatene Bosnia-Herzegovina, Kroatia, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia.

– Noen av landene har nådd en rimelig høy grad av enighet om nasjonsbyggingsprosjektet. Andre fremstår fortsatt som delte og usikre på den videre veien, sier Kolstø.

Han forteller at enkelte funn overrasket mer enn andre, som at det ikke finnes noen åpenbar sammenheng mellom en befolknings nasjonale identitet og hvor godt en stat ellers fungerer.

– For eksempel  viste vår meningsmåling at Kosovo var det landet der befolkningen i størst grad sluttet opp om nasjonsbyggingsprosjektet, til tross for lav levestandard og svak demokratiutvikling. På «annenplass» kom Albania, et land der levestandarden heller ikke er særlig høy.

Ifølge Kolstø eksisterer det flere modeller for nasjonsbygging på Vest-Balkan. I noen av statene er befolkningens etnisitet det dominerende utgangspunktet. Andre steder er det en multinasjonal eller statsborgerlig modell som danner fundamentet for nasjonen.

Makedonia startet med en nasjonsidé som fokuserte nokså ensidig på de etniske makedonerne, noe som utløste en kortvarig borgerkrig i 2001. Etter denne konflikten har Makedonia, etter sterkt internasjonalt press, lagt seg på en mye mer multinasjonal modell.

Resultatene av nasjonsbyggingen er varierende, uansett hvilken modell som er valgt.

Misfornøyde minoritetsgrupper

Forskningen viser at nasjonalbyggingsprosjektet i de fleste landene appellerer langt sterkere til det etniske flertallet. Der minoritetsgruppene er store, er misnøyen størst. Der minoritetsgruppene er mindre sammenliknet med majoritetsbefolkningen, går det som regel bedre.

Men det har ikke vært noen enkel affære å bygge nasjonene på etnisk identitet heller. I dag har Kroatia en overveiende kroatisk befolkning, mens serberne dominerer demografisk i Serbia.

– Et for tungt fokus på fordums storhet, slik vi ser i Serbia, ser ut til å gå på bekostning av evnen til å løse samtidens utfordringer, som for eksempel forholdet til EU og tiltak for å oppnå økonomisk vekst, sier Kolstø.

Bosnia-Herzegovina var landet med klart lavest score på sin «lojalitetsindeks».

– Dette landet har den mest sammensatte befolkningen, men den lave lojaliteten skyldes nok også i stor grad at landets politikere – bosniere, kroater og serbere – har vidt forskjellige oppfatninger av hva slags nasjon Bosnia bør være.

Nordmenn hamstrer både olivenolje, spekeskinke, vin og ost når de er på ferie i utlandet. 

Matshopping er ikke like utbredt blant turistene som kommer til Norge. Særlig ikke sjømat. 

• Les også: Turistene må dirigeres

I en ny undersøkelse har imidlertid forskere fra Nofima sjekket hva som skal til for å endre på dette, og få oppmerksomhet rundt sjømat og sjømatsuvenirer som reiselivsprodukt i Norge. 

De har kartlagt hva som finnes av tilgjengelige produkter for turister, og hva det er som gjør at turister handler matsuvenirer. Mens det finnes flere slike produkter fra landbruket, er det her mye ugjort innen sjømatnæringene.

Potensialet for å få norske sjømatminner med i feriekoffertene er stort, i følge forskerne. Sjømatnasjonen Norge kan med andre ord ha mye å tjene på å lage lekre sjømatsuvenirer. 

Pris ikke så viktig

I en karteggingen har forskerne forsøkt å finne svar på hva turistene er villige til å betale for og ta med seg hjem, og hvordan det skal tilrettelegges for dette.  

- Turistene bør ha smakt matproduktene i løpet av ferien, produktet må være lett å få tak i, det bør være typisk norsk og det må være enkel å frakte med seg hjem. Andre praktiske forhold som at produktet ikke lekker i kofferten eller blir stoppet i tollen, er også viktig, sier forsker Trude Borch.

• Les også: Taper turister på dårlig presentasjon

Undersøkelsen viser også at turisten ikke nødvendigvis er så opptatt av om matvaren er lokalt produsert, bare den er norsk og produktene bør derfor merkes deretter for å synliggjøre norsk opprinnelse.

- Pris er også viktig, men ikke viktigst for valg av matsuvenirer. Kvalitet, kjennskap og opplevelsen rundt maten er faktisk viktigere. Det overrasket oss at pris ikke ble vektlagt høyere som et hinder for å kjøpe matminner fra Norge, sier Borch.

Norge har uklar matprofil

Samtidig viser tidligere undersøkelser at mat ikke er avgjørende for valg av Norge som reisemål.

- Norge har ikke noen klar matprofil, til tross for at vi selv har en selvoppfatning av at vi har solide mattradisjoner og retter. Dette står i kontrast til kunnskapen vi har om at mat er viktig i reiselivsopplevelsen. Mat er et viktig element av en feriereise –  uavhengig av hva som er gjestens formål med Norgesbesøket.

• Les også: Natur er ikke nok

Dette innebærer at turistene ikke ser ut til å ha noen klare matpreferanser for Norge.

Brunost vet mange om, og røkelaks.  Det er også klart for mange turister at vi er en sjømatnasjon, og det finnes nok noen forventinger til sjømaten i Norge.

Dårlig merket

Da Nofima-forskerne kartla sjømatprodukter som kunne fungere som matminne for turister, fant de ulike varianter av laks, ørret, sild, makrell, kaviar, skalldyr, krabbe og tørrfisk. Problemet med mange av disse er at de ofte ikke er tilgjengelige, hensiktsmessig pakket eller merket for utenlandske turister.

Forskerne fikk laget et testprodukt. King Oscars hermetiske Lofotpostei og Lofotlever  ble sirlig dandert i en dekorativ eske med det norske flagg, et vakkert bilde av Lofoten og historien om torskens kjærlighetsreise nettopp dit. Gaveeska inneholdt også serveringsforslag. Innpakningen var eksklusiv og ble lagt ut for testsalg på Hurtigrutene, hoteller og et sjømatutsalg i Lofoten. I tillegg prøvde de ut forskjellige priser på produktet og fant at betalingsviljen blant turistene lå på om lag 99 kroner for de to boksene.

• Les også: Forskere gjør ferieturen bedre

Dette initiativet ble finansiert av Innovasjon Norges Marine Verdiskapningsprogram.

- Gamle varer i ny innpakning, altså. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant 300 hurtigruteturister for å kartlegge deres vilje og kriterier for å kjøpe matminner. Et viktig funn er at dersom turistene også hadde fått smake på et matprodukt på reisen, viste de større vilje til å kjøpe produktet med seg hjem, forteller forskerne.

Stort potensial for sjømatminner

Spørreundersøkelsen kartla også at hver reisende hadde et budsjett fra 981 kroner til 2300 kroner som de ville bruke på suvenirer på reisen. Turistene ble kategorisert i de to gruppene innovative og konservative.

De innovative var både mer villig til å smake og kjøpe nye matprodukter, og de hadde det største budsjettet på suvenirer. Dette er turistene som også brukte mest penger på mat underveis.

• Les også: Guidenes gåsehudansvar

Matminner er blitt en viktig del av feriehandelen. Nordmenn handler ofte vin, olivenolje, spekeskinker og andre lokale delikatesser med seg hjem. Å ta med seg mat og drikke hjem fra en reise forlenger og forsterker ferieopplevelsen, og i en studie fra USA ble mat rangert på tredjeplass som attraktiv suvenir etter bøker og kunsthåndverk.

- Når vi vet hvor mange  utenlandske turister som besøker Norge årlig, så er det et stort potensial for sjømat også som suvenirprodukter, sier forskerne.

Referanse:

Trude Borch, m.fl. Turisters matpreferanser og kjøpsatferd. Nofima, 2014.

Vi bør håpe at det amerikanske militæret utvikler autonome krigsroboter. Altså roboter som kan sendes ut i krigen i stedet for soldater. Det mener Vincent Müller, professor i filosofi fra Anatolia College/ACT i Hellas.

Ved konferansen Robo-Philosophy ved Aarhus Universitet i Danmark argumenterte han nylig for at autonome krigsroboter kan gjøre kriger mer humane.

– Det finnes kriger hvor man kan stanse massedrap ved å sette inn soldater. I slike situasjoner er det lettere for politikerne å sende roboter. Samtidig er ikke roboter rasistiske, og de voldtar ikke, sa Müller.

– Jeg forsøker bare å være realistisk. Mennesker – voksne og barn – blir drept i krig. Men kan vi gjøre det littegrann bedre? Kanskje færre uskyldige sivile ville bli drept hvis vi brukte autonome roboter.

Tar krigens sår

Vincent Müller var en av få på konferansen som var for autonome krigsroboter. Han er født og vokst opp i Hamburg i Tyskland. En by som ble sønderbombet av de allierte under andre verdenskrig. Mange mennesker døde, mange ble traumatisert, og hele byen måtte bygges opp på nytt.

Med det i bakhodet mener han at autonome krigsroboter på sikt kan gjøre verden til et bedre sted.

I krig blir soldater drept, såret og traumatisert. Det gjelder både på vinnersiden og på tapersiden. Men roboter må ikke leve med krigens sår.

Mennesker begår krigsforbrytelser. De torturerer fiendene, de voldtar og plyndrer. Slik har det alltid vært. Men hvis robotene blir programmert til å følge Genève-konvensjonens regler, vil de ikke utføre slike handlinger.

Fremtidige generasjoner må også leve med krigens sår. En befolkning hvor mange har opplevd krigens gru, må leve med kollektive traumer i flere generasjoner etter krigen. Mange historikere mener for eksempel at Danmarks nederlag i krigen mot Preussen i 1864 la grunnen for over hundre års dansk pasifisme.

Kan man stille en robot til ansvar?

Argumentene for å bruke roboter kan virke gode. Men det er også store problemer.

Ett av problemene er at robotene ikke kan stilles til ansvar for det de gjør.

Derfor må vi slutte å utvikle autonome krigsroboter, mener Anne Gerdes. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for Design og Kommunikation Syddansk Universitet. Hun deltok også på konferansen, hvor hun kastet seg ut i en diskusjon med Vincent Müller.

– Man kan ikke bare si til den etterlatte moren at det var en robot som drepte sønnen din, så nå trekker vi ut støpselet på den. For hvem skal ha ansvaret? spør Gerdes retorisk.

Normalt sier man at en krig bare blir utkjempet lovlig når man kan stille noen til ansvar for hver eneste et drap som blir begått. Om det så er den soldaten som løsnet skuddene eller generalen som beordret det.

Men autonome roboter vurderer selv om de møter en venn eller en fiende. De treffer selv beslutningene, uten at mennesker er direkte involvert.

– De konvensjonene vi har nå, er basert på at mennesker går i krig med mennesker. Det skal alltid være et menneske man kan gi ansvaret, forteller Gerdes.

– Vi må leve med robotenes feil

Vincent Müller tror ikke det nødvendigvis er et problem at roboter ikke kan bli pålagt et ansvar. Han er overbevist om at militæret først vil ta i bruk robotene når de er så pålitelige at de ikke gjør feil når de velger ut mål. Og skulle det skje at noe gikk galt, må vi leve med det – slik vi lever med farer i hverdagen.

– La oss si at en bro kollapser, og folk dør. Hvem skal man stille til regnskap for det? De ingeniørene som har laget broen? Det offentlige organet som skulle holde øye med at broen holdt? Brukerne av broen, som gjennom mange år har lastet bilene sine for tungt?

– Hvis de som hadde ansvaret for å sjekke broen, har forsømt dette, kunne vi plassere ansvaret der. Men hvis alle har gjort som de skulle, kan vi ikke plassere ansvaret hos noen. Det er vi villige til å leve med. Det er altså et toleransenivå i det sivile liv som også kunne fungere i forbindelse med autonome krigsroboter.

– Feil oppstår. Så oppgaven er å utvikle teknologi som kan gi systemet legitimitet – men ikke hundre prosent sikkerhet, sa Müller.

Utdanne soldatene bedre.

Man kan ikke sammenligne brobygging med krig, mener Anne Gerdes.

– Når jeg går over en bro, har jeg ikke en fornemmelse av at det er en kontrakt på liv og død. Derfor vil familien min kunne forstå hvis noe går galt. Jeg var bare så uheldig å være feil sted på feil tid.

– I krig er situasjonen en annen. Når man går i krig, vet man at man kan dø. Derfor har vi tatt oss forholdsregler. Den enkelte skal ikke bare bli en i mengden. Det blir stilt klare krav om at noen skal ha ansvaret for hvert drap, sier Gerdes.

Det er viktig fordi de etterlatte skal kunne plassere ansvaret for dødsfallet på et annet menneske. Ellers blir tapet enda mer meningsløst.

Hun mener at vi kan gjøre krig «mer rent» ved å utdanne soldatene bedre. Militæret burde bruke de pengene de bruker på robotutvikling til å utstyre soldatene med et robust psykisk beredskap, slik vi unngår krigsforbrytelser.

Den amerikanske roboten Atlas kan ikke ta livet av noen på egen hånd. Men den er et godt eksempel på hvor langt det amerikanske militæret har kommet i utviklingen av fremtidens robotsoldat. (Video: DARPA)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.