Grand danois, chihuahua, pitbull og golden retriever er eksempler på fire svært forskjellige hunderaser – alle stammer fra det som sannsynligvis var et stort, ulvelignende hundedyr som nå er utdødd.

I dag finnes det ifølge FCI godt over 400 hunderaser i verden. Grunnen til at det er så mange er at mennesker aktivt har avla på spesifikke egenskaper som for eksempel kort nese, stor arbeidskapasitet, tykk pels eller familievennlig lynne.

• Les også: Disse hundene er avla på vilje-genet

Men ikke all avl er til hundenes beste, og flere raser sliter nå med konsekvensene av mange år med menneskebestemt, heller enn naturlig, seleksjon.

Ekstremt over funksjonelt

– Det største problemet er at den menneskelige interessen for det ekstreme til en viss grad styrer avl. Det fører til at vi får avl på det ekstreme heller enn på det funksjonelle, forklarer Turid Buvik ved Trondheim Hundeskole.

Hun forteller om engelske bulldoger som nesten ikke klarer å føde på vanlig måte lenger, om shih tzuer og pekingesere som avles så små at øynene faller ut, om schæferhunder som sliter med både hofter og hud, og om mopser som nesten ikke får puste.

Se før og nå-bilder av et utvalg hunderaser

Det å avle på et bestemt trekk vil si at man parrer hunder som har det ønskelige trekket, for eksempel kort nese, med hverandre. Etter generasjon på generasjon med denne typen utvelgelse vil nesene bli kortere og kortere.

Designprega samliv

Tidligere gikk avlinga stort sett på funksjonalitet, man avla hunder til å trekke sleder, til å gjete dyr, til å gå på jakt. I de siste tiårene har det i langt større grad enn før blitt avla på utseende.

– Jeg oppfatter det som et designprega samliv – «jeg liker hunder, men de skal se sånn og sånn ut», sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH, til NRK.no.

• Les også: Veterinærer ut mot hundeavl

Hun påpeker at hunder som preges av ekstremavl kan ha fine dager og gode liv, men at de kunne hatt det bedre.

– Mange av disse hundene har hudproblemer, leddproblemer og pusteproblemer – det blir en del veterinærbesøk. De som er tett på hundene ser jo konsekvensene, og jeg forstår ikke at de fortsetter å flytte grensene.

– Vi må gi informasjon

Buvik poengterer at problemstillingene knytta til ekstremavl er mange og sammensatte, og at det ikke finnes noen enkel løsning på problemet.

– Vi må få folk oppmerksomme på det. Vi må gi folk informasjon så de skjønner konsekvensene av denne typen avl.

• Les også: Fleire vel hunderasar med store helseplager

Hun er også opptatt av at de som har ansvar for avl må komme på banen, og da særlig Norsk Kennel Klub, som er hundeeiernes interesseorganisasjon.

– De er med på å bestemme hva som premieres på utstillinger, de setter standardene og påvirker avlsmiljøet, og de påvirker også hundekjøpere.

– Opptatt av sunnhet

Kristin Wear Prestrud, som er veterinærkonsulent i NKK, er enig i at det en stund har vært en tendens til at enkelte raser beveger seg i feil retning.

– Det er ikke til å stikke under stol at noen raser har helseproblemer som følge av at enkelte trekk har blitt for ekstreme, men jeg synes at dette er noe vi jobber godt og kontinuerlig med, sier hun til NRK.no.

Hun forteller at de siden 2011 har jobba særlig godt med BSI-programmet (Breed Specific Instructions), et program som konsenterer seg om sunnhet og funksjon ved bedømmelse i utstillinger.

NKK: Etiske grunnregler for avl og oppdrett

– Vi skal bevisstgjøre dommere og oppdrettere slik at at hunder med trekk som truer helse og velferd ikke premieres høyt eller brukes i avl, det overordnede målet er å sikre sunn utvikling av hunderasene slik at vi får friske, velfungerende hunder.

Prestrud forteller at de også ønsker å informere folk blant annet gjennom seminarer om hundeavl.

Hun poengterer at NKK har vært opptatt av sunnhet i eksteriørbedømmelse på hundeutstillinger i flere tiår.

– Hvis et trekk går utover helse og velferd vil det telle negativt i en utstilling, Dersom kort nese har ført til pusteproblemer, skal ikke den hunden premieres.

– Det trengs politisk mot

Den fem år gamle dyrevelferdslovens 25. paragaraf sier at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse», og at det ikke skal drives avl som «endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.»

Siri Martinsen sier at loven ikke blir brukt når det gjelder ekstremavl på hunder.

– Det trengs politisk mot til å si at denne typen avl ikke er i tråd med dyrevelferdsloven. Politikerne klarte å innføre forbud mot enkelte raser når det var av et innbilt hensyn til mennesker i forbindelse med “farlige” raser – et forbud som NOAH for øvrig mener er faglig feilslått. Foreløpig virker det mye verre å få til et forbud som er basert på hensyn til hundene selv.

Hun sier at en av grunnene til at akkurat dette problemet er vanskelig å løse er at de som driver med ekstremavl ikke gjør det utelukkende for å utnytte hundene.

– Det er en rar miks av at man ser på seg seg selv som en som bryr seg om hunder, men at det likevel er andre ting enn hundevelferd som settes høyest.

Hvor ligger ansvaret?

Det er Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven, men Torunn Knævelsrud, som er seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet, er ikke med på at hovedansvaret ligger hos dem.

– Det er oppdretterne som har ansvar for å følge dyrevernsloven når de avler frem hunder, kritikken må først og fremst rettes mot dem. En lov er også normgivende, det å gi informasjon og holdningsskapende arbeid er viktig, sier hun til NRK.no.

Hun mener noe av utfordringa ligger i det at de fleste rasestandardene ikke er bestemt i Norge.

– I tillegg har vi utstillingsdommere, oppdrettere og valpekjøpere som er med på å opprettholde skjønnhetsidealene. Jeg tror jo ikke noen av dem ønsker hundene et dårlig liv, de må bare være sitt ansvar bevisst.

Knævelsrud synes NKK har gjort en god jobb på dette området.

– Jeg opplever at NKK er genuint interessert i at vi skal ha en så sunn hundeavl som mulig, de begynte bevisstgjøringen allerede på åttitallet med å fortelle om farene.

Vil ikke ha forbud

Siri Martinsen tror at forbud mot enkelte raser eller rasestandarder er veien å gå, og at økonomiske sanksjoner mot avlerne – ikke sanksjoner mot hundene – er måten å håndheve dette.

Knævelsrud har ikke tro på forbud.

– Hva gjør man med de hundene som er i Norge idag? Hvordan skal vi sikre at det ikke avles på dem? Hvordan skal vi sikre at det ikke blir importert flere? Vil EU si at vi har lov til å sette et sånt forbud? Det er ikke realistisk å få til selv om vi ønsket det.

Hun sier at Mattilsynets viktigste rolle er informasjon, opplysning og bevisstgjøring av hundekjøpere, og en god dialog med NKK.

– Det meste av oppdrettet skjer som hobbyoppdrett blant folk som har noen få avlshunder. Det å overvåke små oppdrettere er vanskelig, men får vi en bekymringsmelding så kan vi undersøke forholdene nærmere.

Hundens verste venn?

Jurist, hundeinstruktør og atferdskonsulent Anne Woldmo skriver i kronikken Mennesket, hundens verste venn, blant annet følgende:

Norsk Kennel Klub (NKK) er en stor organisasjon som er tuftet nettopp på selve ideen om ulike raser, altså genetisk isolasjon, og som i årtier har nektet å ta innover seg de bi-effekter som dette har.

NKK tjener derimot penger nettopp på avlen, blant annet gjennom inntekter fra utstillinger og registrering av valpekull. I og med at NKK ikke er et offentlig organ er det ikke noen vits i å peke på habilitetsregler, men jeg vil likevel dra en liten sammenligning: Mattilsynet – som skal håndheve avlspåbudet – har i hundesaker nettopp NKK som en av sine viktigste sparringspartnere blant annet gjennom at NKK er fast møtedeltaker og høringsinstans i disse sakene. NKK har økonomiske interesser i at avlen får fortsette slik som i dag. Litt som
å sette bukken til å passe havresekken?

Knævelsrud sier til dette at det er naturlig og nødvendig for Mattilsynet å ha dialog med alle interessenter og kunnskapsmiljøer på de områdene Mattilsynet har forvaltningsansvar.

– Vi har derfor dialog og samhandling med både NKK, dyrevernorganisasjonene og forskningsmiljøene om dyrevernmessige utfordringer ved avl av hund. Der Mattilsynet og NKK har samme syn, er det både uproblematisk og nyttig at vi fremmer dette synet sammen.

– Der Mattilsynet er uenige med NKK, sier vi tydelig ifra. Det følger av Utredningsinstruksen at NKK er høringsinstans for alle saker som faller inn under deres interesseområde. Dette har ingenting med «bukken og havresekken» å gjøre.

Det nye infrarøde kameraet hjelper myndigheter og forskere med å vurdere flysikkerheten i områder med aktive vulkaner.

Kameraet som oppdager vulkansk aktivitet, ble til etter at studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Prototypeverkstedet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nicarnica Aviation hadde slått hodene sammen.

Kameraet kan gi informasjon om partikler i lufta, og om det kommer uforutsette utbrudd.

Testet i sommer

I sommer ble flere av kameraene testet på Island. Vulkanøya ble godt kjent for sine askeskyer i 2010, da akse fra vulkanen Eyjafjallajökull stoppet store deler av flytrafikken over Europa.

Under den ulmende vulkanske aktiviteten i år, var det også frykt for nye askeutbrudd.

Forskere på Island fulgte da aktiviteten nøye, blant annet med de nye infrarøde kameraene.

– Det er viktig for oss å overvåke asken i utbruddsskyen slik at vi kan simulere nøyaktig hvor asken kommer til å bevege seg og hvor den kommer til å falle ned.

– Vi er også interessert i helsepåvirkningene av aske og svoveldioksid, sier Melissa Anne Pfeffer, vulkanolog ved det islandske meteorologiske instituttet.

Bakgrunn:

Teknologien i kameraene har blitt utviklet av Nicarnica Aviation, et biselskap av Norsk institutt for luftforskning, som del av EUs forskningsprosjekt Futurevolc. Kamerahusene er designet av to studenter ved HiOA, med veiledning fra FFI.

Jordas befolkning vil fortsatt stige fra dagens sju milliarder, men vil ikke flate ut med ni milliarder mennesker rundt 2050, slik tidligere prognoser har spådd.

Afrika vokser

En ny FN-rapport, utarbeidet av amerikanske forskere, viser at folketallet i Afrika vil øke fra dagens en milliard til fire milliarder rundt 2100. Fødselstallene i områdene sør for Sahara har nemlig ikke avtatt så raskt som ventet. Dette skyldes dels mangel på prevensjon, dels redusert dødelighet av HIV, ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet Science, der resultatene publiseres.

På grunn av denne afrikanske befolkningseksplosjonen vil jordas folketall fortsette å stige, og runde 11 milliarder rundt neste århundreskifte.

Andre deler av verden vil ikke bidra like sterkt. Asia vil flate ut i 2050 fra dagens 4,4 milliarder til rundt 5 milliarder, for så å avta. Også Amerika og Europa er ventet å stabilisere seg eller avta, ifølge rapporten.

Nye statistiske metoder

Den nye rapporten bruker statistiske metoder basert også på FNs nyeste befolkningsdata framfor bare ekspertvurderinger av hvordan tallene endrer seg, ifølge en nyhetsmelding fra University of Washington.

Den raske befolkningsveksten i Afrika kan gi store utfordringer i form av utarmede naturressurser og sosial uro, ifølge meldingen fra Science.

Forskerne bak studien mener at programmer for familieplanlegging og bedre utdannelse for jenter er viktige tiltak som kan redusere fødselstallene.

Referanse:

P. Gerland et.al: World population stabilization unlikely this century, Science 18.9.2014, doi.10.1126

Da forskeren Jakub Kwieciński ved Göteborgs universitet i Sverige studerte 3-4000 år gamle papyrusruller fra Egypt, kom han over noe høyst relevant for sitt virke som revmatolog. Revmatologi dreier seg om sykdom i blant annet ledd og muskler.

I de medisinske tekstene fant Kwieciński beskrivelser av en sykdom som lignet mistenkelig på den revmatiske sykdommen reaktiv artritt.

Der sto det at de gamle egypterne var plaget av diaré, etterfulgt av smerter i ledd og problemer med urinblæren.

Reaktiv artritt, også kalt Reiters sykdom, er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en infeksjon.

Tidlige tegn

Sykdommen er beskrevet i flere tekster fra 1500-tallet, og det påstås at oppdageren Kristoffer Columbus led av den.

Lignende symptomer dukker riktignok opp i skriftlige kilder fra det gamle Romerriket for et par tusen år siden.

Men det er altså tegn som tyder på at sykdommen herjet lenge før.

Tegnene finnes på papyrusen kalt Chester Beatty VI, egyptiske tekster som gir innblikk i utøvelsen av medisin for 3-4000 år siden. Det er et velkjent dokument, men sykdomsbeskrivelsene har ikke tidligere vært knyttet til leddsykdom.

Legekyndige i oldtida

– De anonyme, egyptiske legene som skrev tekstene koblet dessuten de revmatiske symptomene til en bakteriell betennelse i tarm eller urinblære, tusenvis av år før den moderne medisinske forskningen gjorde det, sier Kwieciński, som nå jobber ved University of Chicago i USA, i en pressemelding.

Selv om reaktiv artritt arter seg på mange måter, mener Kwieciński det er gode grunner til å tro at det var nettopp denne sykdommen egypterne viste til.

Han mener slike funn fra historien kan bidra til mer kunnskap om sykdommen.

– Gjennom å studere hvordan sykdommer forandres gjennom historien lærer vi oss mer om hvor dagens sykdommer oppstår og spres. Det kan i neste omgang hjelpe oss med å forutse sykdomsutbrudd og hvordan vi skal bekjempe dem.

Referanse:

Kwieciński, J.: Reactive arthritis in ancient Egypt: a possible description in medical papyri. Journal of Rheumatology, 41 (3).

For første gang har forskere sittet som fluer på veggen og observert jobbintervjuer hos fem norske bedrifter som skulle ha nye ansatte. Sjefen skulle velge den best egnede best blant de best kvalifiserte fra søknadsmassen. 

Rommet for skjønn er stort i denne fasen. Såkalt personlig egnethet kan telle så mye som 80 prosent ved ansettelse, anslo en av arbeidsgiverne. Bedriftene som deltok var et hotell, en radiokanal, et sykehus, en interesseorganisasjon og en ideell organisasjon. 

- Tilfeldigheter spiller også inn. Arbeidsgivere vil ha søkere som vil finne seg til rette på arbeidsplassen. De velger ofte favoritter ut fra hvem de tror vil passe inn i arbeidsstokken, sier forsker Erika Braanen Sterri. Hun har gjort den nye studien sammen med Jon Rogstad ved Fafo.

- Har du likhetstrekk med arbeidsgiver eller arbeidsstokken, er det en klar fordel, sier Erika Braanen Sterri. 

Tror de er gode menneskekjennere

Jobbintervjuet skal være med å avdekke om du vil bli en ressurs for virksomheten og takle arbeidsoppgavene du får. Hvordan du framtrer på jobbintervju, blir rangert og resulterer i en dom: Enten får du jobben eller ikke.

- Man kan aldri vite om man har gjort godt eller dårlig inntrykk. I motsetning til etter en eksamen, da man som regel vet hvordan det gikk, kan man ta helt feil etter et jobbintervju, sier Braanen Sterri. 

Mens noen arbeidsgivere mente at de kunne spørre seg fram til om personen ville passe inn, mente andre at dette var noe de kunne lese ut av oppførsel og fremtoning. 

- Mange av dem som skulle ansette, hadde klokkertro på egen magefølelse, sier forskeren. 

Litt forenklet prøver arbeidsgivere å finne ut fire ting om deg ut fra helhetsinntrykket, som ikke framkommer av søknaden eller CV-en:

• Om du passer inn, og vil komme overens med resten av arbeidsstokken. 
• Om du er stabil arbeidskraft.
• Om du vil mestre arbeidsoppgavene.
• Om verdiene du har stemmer overens med bedriftens verdier. 

Disse kriteriene er relative egenskaper blant søkerne. Hvor attraktiv du fremstår, avhenger av hvordan intervjuerne oppfatter egen virksomhet, de som jobber der og deg som jobbsøker. En tidligere studie viser at kvinnelige søkere blir diskriminert av akademikere, selv når søknadene er kliss like. 

- Hvor godt en kandidat vil passe inn, kan også trekke i andre retninger enn kandidatens øvrige egenskaper, sier Braanen Sterri. 

Sosial musikalitet

Ofte har ikke arbeidsgiverne selv et klart bilde av personen de vil ha. Hva som skulle til for å passe inn hos dem, var diffust for forskerne. 

Tidligere studier har vist at arbeidsgivere ser etter søkere som ligner dem selv. Denne studien viser snarere at arbeidsgiver vurderer idealarbeidstakeren opp mot det eksisterende jobbmiljøet.  

Om man er personlig egnet, vil dermed varierer fra sted til sted. Generelt så arbeidsgiverne etter om jobbkandidaten hadde en form for sosial musikalitet. 

- Du kan være så forskjellig du bare vil, bare du ligner meg, for å si det slik, sier Erika Braanen Sterri.

Som en kommunelege sa det: – Jeg har ingenting negativt å si om ham i det hele tatt, men jeg tror han ville passet dårlig inn. 

Kandidaten ble her plassert inn i en stereotypi om at en typisk forskertype er ambisiøs, men lite samarbeidsvillig og mindre glad i klinisk arbeid. 

Mange av arbeidsgivere hadde et ideal om mangfold i arbeidsstokken. Men under jobbintervjuet forsvinner lett dette idealet. Selv om søkeren har faglige kvalifikasjoner i orden, blir også personlig egnethet vektlagt.

Rammene blir ofte så snevret inn at mange utelukkes av ulike grunner, som for eksempel språk.

- Slike snevre forståelser for hvem som passer inn, kan bidra til at man overser gode kandidater som ikke umiddelbart stemmer med idealtypen, sier Erika Braanen Sterri.

Lett og ledig stemning

Det er ikke bare substansen i intervjuet som har betydning. Hvordan kandidaten ser ut, stemningen i rommet, hvordan samtalen flyter og kjemien mellom de to partene virker avgjørende for arbeidsgivers rangering. 

Dersom stemningen var lett og ledig, blir det tolket i kandidatens favør. Mens det var kandidatens skyld dersom intervjuet gikk trått, ifølge arbeidsgiverne. 

- Dette ble tolket som tegn på kandidatens personlighet eller manglende sosiale intelligens. Eller at søkeren var nervøs, noe som var mer akseptabelt. Menn bedømmes mer negativt hvis de er engstelige, viser en tidligere studie. 

Rådet fra forskerne er å sette seg grundig inn i bedriften som man søker jobb hos, hvis du blir invitert på jobbintervju. 

- Unngå for all del å snakke stygt om din nåværende eller tidligere arbeidsplasser. Det trekker ned. De er mer interessert i å finne ut hvorfor du vil jobbe akkurat i den bedriften du har søkt om jobb hos, sier Jon Rogstad, som er forskningsleder ved Fafo. 

Hvordan innfri forventninger

For å få jobben, er det avgjørende å finne ut av hva arbeidsgiver er ute etter.

- I noen tilfeller er dette umulig. Noen utlysninger dreier seg egentlig om å finne ut om en intern søker er den beste kandidaten. 

Alle kandidatene fortalte at de hadde forberedt seg til intervjuet ved å øve. Likevel var selv de mest strukturerte blitt tatt litt på sengen av spørsmålene de ble stilt. 

Kulturelle normer som krever at man er ydmyk når det gjelder egne fordeler, kan skape vanskeligheter under et jobbintervju. 

- Et jobbintervju krever at man poengterer sine egne sterke sider. Tidligere studier viser at man bør trekke fram meritter hvor ens ressurser førte til gode resultater, sier hun. Ifølge en tidligere studie selger engasjerte ansatte mer.

Selv om intervjuerne har hovedregien på intervjuet, har kandidaten stor frihet i hvordan de svarer. Det kan være en fordel om du klarer å snu på det innledende maktovertaket som arbeidsgiver har. 

- De kandidatene som klarte å definere noen av temaene de snakket om, slik at de ble mer likemenn i samtalen, kom godt ut av det. Men dette er en vanskelig balansegang. For det er lite rom for at søkere avbryter arbeidsgiver eller forsøker å endre på gangen i intervjuet.

Frampå, men ydmyk

- Intervjuerne i vårt utvalg har vanskelig for å forklare oss hvorfor de valgte som de gjorde, sier Braanen Sterri. 

Likevel fant forskerne fellestrekk for hva de fem bedriftene så etter hos kandidatene, selv om stillingene var vidt forskjellige: 

Den ideelle arbeidstaker er frampå, men samtidig ydmyk. Selvstendig, men kjenner sine begrensninger. 

- Vi er på jakt etter et menneske som er sosialt oppegående, omgjengelig, som har en slags autoritet, men ikke er for bastant eller krass, ifølge en annen arbeidsgiver. Tidligere studier viser at stammere diskrimineres på jobbmarkedet.

Hvordan de ulike intervjuerne i samme team oppfatter èn og samme kandidat, varierer. Mens noen kan synes at en kandidat er nerdete, kan andre tolke det som en kulturelt betinget, naturlig beskjedenhet. 

Og mens noen blir mer fanget inn av energiske jobbsøkere, kan andre bli skeptiske. 

- Det skal man være forsiktig med. Jeg har så mye god erfaring med de som var forsiktige, som en intervjuer uttrykte det. 

Motivasjon viktig

To rettesnorer styrer ansettelsesprosesser, ifølge forskerne. Enten er man ute etter den ekstraordinære kandidaten som kan drive virksomheten videre og bringe inn nye perspektiver. Eller man vil unngå feilansettelser. Å ansette feil person kan bli dyrt, spesielt i Norge som har en streng arbeidsmiljølov og godt regulerte lønnsforhold. 

Om du har et fortrinn, varierer ut fra disse to motivene. 

- Er det den siste rettesnoren som dominerer, vil kandidater som ligger tett opp til normalen, få et fortrinn fremfor utradisjonelle kandidater.

Da vil det telle positivt om du vektlegger at du er pliktoppfyllende og ordentlig. 

- Men hvis bedriften er ute etter en selvstendig, visjonær ansatt, ville dette svaret ha trukket ned. 

Hvor motivert kandidaten var, viste seg å ha stor vekt hos arbeidsgiverne.

Når jobbsøkerne fikk spørsmål om hvorfor de skulle velge vedkommende, fulgte intervjuerne godt med. Og det er ikke nødvendigvis hva du svarer, de ser etter. 

- Kroppsspråk og formulering framstår som like viktig, om ikke avgjørende. 

Forsiktig med kritikk

Du bør holde tungen rett i munnen om du blir bedt om å komme med en vurdering av arbeidsplassen. I to av intervjuene ble ingen av kandidatene som kom med kritikk, belønnet med jobb. 

En av kandidatene spurte om hvorfor bedriften ikke arbeidet videre med en viss tematikk. Da de medga at de manglet noen strategiste elementer, kom kandidatene skjevt ut da hun fortalte at hun hadde den kompetansen. 

- Det var ikke tilstrekkelig til at hun fikk jobben. 

En annen søker kritiserte interesseorganisasjonen for sin overordnede strategi, og kom med et konkurrerende forslag. 

- Måten han framhevet seg selv på, er ikke å uttrykke en ydmyk, men kritisk undring.

Ustrukturert rangering

Det varierte hvor systematisk bedriftene gikk fram når de intervjuet søkerne. De fleste bedriftene etterspurte høy, faglig kompetanse eller erfaring i annonseteksten, og plukket ut kandidatene som oppfylte dette. Men så dabbet systematikken av. 

- Det var stor intern variasjon når det gjaldt antall spørsmål og tiden som ble brukt. Mens en kandidat til jobben fikk fem spørsmål om sin erfaring, fikk flere andre bare to om samme tema. Noen kandidater fikk en time, andre en halvtime. 

Men dette behøver ikke nødvendigvis å ha stor betydning, fordi alle jobbintervjuer har sin egen dynamikk. 

Hotellet som skulle ha en kjøkkensjef, skilte seg ut ved å ha en uformell og ustrukturert ansettelsesprosess. Arbeidsgiver pratet vel så mye som søkeren, sier Braanen Sterri.

Sykehuset forsøkte å holde styr på de 40 søkerne som ble innkalt til intervju, ved å sortere dem etter et poengsystem, hvor arbeids- og forskererfaring, språkkunnskaper, og intervjuernes vurdering av intervjuet. 

Jobbintervjuet har verdi

Da rapporten nylig ble lansert innvendte Rolf Marvin Bøe Lindgren ved Grendel evidensbasert psykologi at jobbintervjuet er fiduskunst, og ikke gir noen reell pekepinn om hvem som er beste kandidat til jobben. 

- Likevel er det argumenter som taler i favør av jobbintervjuet som utvelgelsesverktøy. Det er viktig for virksomheter at arbeidstakere fungerer i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. I stadig flere jobber som har en sosial komponent, i møte med kunder, brukere eller team, har jobbeskrivelsen en sosial komponent, sa han.

Kilde: 

Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad: Fafo-rapporten «Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet» – en studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger.

Overvekt og fettrik kost blir ofte sagt å henge sammen med utvikling av diabetes type 2. Noe overraskende kan likevel fløte i kostholdet være bra for å unngå sykdommen.

Melkefett kan nemlig beskytte mot diabetes type 2. Det antyder en studie av nærmere 27 000 svensker.

De som får i seg mest meieriprodukter med høyt fettinnhold har 23 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenlignet med dem som får i seg minst.

Det konkluderte forskere fra Lunds universitet, som presenterer funnene sine på den årlige konferansen til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i Wien i Østerrike denne uka.

– Det er litt overraskende. Vi fant ikke en slik sammenheng for magre melkeprodukter. Vår tolkning er at melkefettet kan beskytte mot diabetes, skriver Ulrika Ericson, en av forskerne bak studien, i en e-post til forskning.no.

Bedre insulinfølsomhet

Diabetes type 2 er en tilstand hvor kroppen får problemer med å håndtere sukkeret glukose.

Produksjonen av hormonet insulin, som får cellene til å åpne seg og hente sukkeret ut fra blodet, reguleres ikke på riktig måte.

Cellene i kroppen blir mindre følsomme overfor insulin, og dermed må kroppen produsere stadig mer insulin for å få sukkeret ut av blodet.

Ericsons hypotese er at noen typer melkefett kanskje forbedrer insulinfølsomheten.

– Det finnes studier som viser at høye nivåer av melkefett er koblet til lavere insulinnivåer, skriver hun.

Mange utviklet diabetes

Personene som ble undersøkt var mellom 45 og 74 år, som del av et større prosjekt kalt Malmö Kost Cancer (kosthold og kreft).

Ingen av dem hadde diabetes da de ble spurt om kostholdet sitt mellom 1991 og 1996. De ble fulgt i 14 år. I løpet av denne tida fikk 2860 av dem påvist diabetes type 2.

Slik kunne forskerne se hva som var risikofaktorene for diabetes. En modell ble utviklet som tok hensyn til alder, kjønn, utdanning, sesong, energiinntak, kroppsmasseindeks (BMI), fysisk aktivitet på fritida, røyking og alkoholinntak.

Forskerne så også på blant annet hvor mye sukkerholdig væske folk drakk. De vet selvsagt ikke om det er faktorer de ikke har undersøkt som gjør at de som får i seg mye melkefett også spiser sunnere ellers.

– Men vi kan ikke se at et høyt inntak av fete melkeprodukter er koblet til noe spesielt kosthold, skriver Ericson.

Uenige om melkefettet

En annen studie fant også at melkeprodukter kan være bra mot diabetes, men konkluderte motsatt av den svenske: Det er magre meieriprodukter som gjelder.

Feite meieriprodukter verken øker eller reduserer risikoen, ifølge den britiske studien.

Her er forskningen altså ikke helt enig med seg selv.

Den britiske undersøkelsen avslørte ikke årsakene til den positive virkningen av magre melkeprodukter. Og den svenske undersøkelsen gir heller ikke svar på hvorfor melkefettet skulle være bra.

Hvordan kan de komme til så ulike resultater?

Én årsak kan være at den britiske studien satte grensen mellom fettfattige og fettrike melkeprodukter ved 3,9 prosent fett. Mens den svenske studien definerer melk som inneholder om lag 3 prosent fett, som fettrik.

Det svenskene definerer som melkefett, kan altså muligens fanges opp i den britiske studien som magre produkter.

Ericson tror det kan være flere årsaker til at de to studiene gir motsatte svar. Britene definerte all yoghurt som fettfattig. De svenske forskerne har brukt ulike porsjonsstørrelser enn britene. Det varierer også mellom landene hvor mye meieriprodukter folk bruker, og dermed hva som regnes som et høyt eller lavt forbruk.

– Ikke endre kostholdsrådene

Det har vært debattert om kosthold, og i så fall hvilket, kan hjelpe mot diabetes. Norske myndigheter anbefaler et kosthold med fortrinnsvis magre melkeprodukter.

Den nye studien gir ikke grunnlag for å endre kostholdsrådene, mener Ericson.

– Studien stiller mange spørsmål, og vi trenger flere studier før vi kan trekke noen slutninger.

Selv om melkefettet kan være bra mot diabetes, kan det være uheldig for kroppen på andre områder.

– Det er mange studier som viser en sammenheng mellom fettintak og hjerte-karsykdommer, forklarer Ericson.

De viser at man bør erstatte mettet fett, fra blant annet melkeprodukter, med umettet fett, som finnes i for eksempel planteoljer.

– Man kan naturligvis ikke basere kostholdsråd bare på risikoen for å utvikle diabetes, skriver Ericson.

Når et skybrudd oppstår, kan det oppleves som om himmelen revner og vann fra måneder i hodet på oss. Nylig gikk det ut over Vest-Jylland og København, som har opplevd kraftige regnskyll.

Natten til 31. august falt over 100 millimeter regn noen steder i København, noe som innebar at kjellere, veier og kloakknett ble oversvømt. Etter dette har Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) mottatt en del kritikk fordi de enorme mengdene regn ikke ble varslet.

Vann er vanskelig

På DMI har de en krystallkule, i form av en superdatamaskin med værdata fra radarer, fly, målestasjoner, satellitter og mye mer. Den kan spå været fire ganger i døgnet.

De forskjellige enhetene melder inn data om alt fra temperaturer i 1,5 kilometers høyde til vindforholdene over havet. Men det er fortsatt ett element som skaper problemer for værfolkene:

Vann er den store utfordringen.

– Nitrogen, hydrogen og oksygen har de samme blandingsforholdene i atmosfæren, men mengden av vann endrer seg. Det er utrolig vanskelig å måle hvor mye vann det er i atmosfæren fordi det kan være i form av skyer, iskrystaller og vanndråper, forklarer Bent Sass, som er seksjonsleder ved senter for meteorologiske modeller på Danmarks Meteorologiske Institut.

Ved hjelp av radarer kan man få et nøyaktig bilde av nedbørsforholdene, fordi regndråpene reflekterer de impulsene radarer sender mot dem. Men det er vanskelig å spå når regnet faktisk vil falle, forteller Sass.

– Det er vanskelig å si når vannet i atmosfæren blir så tungt at det faller som regn. Man har noen teorier. Når en sky stiger oppover, avkjøles den og utvider seg fordi trykket faller. Det gjør at vannet i skyen kondenserer og kan falle som regn, sier han.

Skybrudd gjemmer seg

Superdatamaskinen bruker modellen HIRLAM (High Resolution Limited Area Model) til å forutsi været. HIRLAM-modellen spådde for eksempel, ved stormen Bodil, at vannet i Roskilde Fjord ville stige 2,05 meter – det endte med å stige 2,06 meter.

Modellen er ifølge Sass veldig flink i å komme med forventede vindhastigheter, temperaturer og nedbørsmengder når store lavtrykk som Allan, Bodil og Carl blåser inn over landet. Men den har en svakhet.

– Den er flink i å spå store horisontale værsystemer som stormene Allan og Bodil, men den er ikke like flink til å holde orden på små, intense byger, som det vi opplevde 31. august, sier Sass.

– Skybruddet tar mindre plass og varer i kortere tid. Derfor kan man ikke forutsi dem like godt.

Eigil Kaas, som er professor i meteorologi ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet, forklarer at tordenværssystemer, som kan danne skybrudd, er som små bomber. Problemet er bare at det er vanskelig å si hvor bombene faller.

– Tordenværssystemer er selvforsterkende. Når de først kommer i gang, kan de utvikle seg svært kraftig lokalt. Da støvsuger det et område for vanndamp, som senere faller som regn. Den utviklingen kan modellen følge, men den kan ikke si hvor det kraftige regnet vil falle, sier han.

Kom på natten, ikke morgenen

Tordenværssystemet som rullet inn over København natten til 31. august, var voldsomt. Prognosene hos DMI viste lørdag ettermiddag at det var noe i gjære. Klokken 14.21 sendte DMI ut et varsel om kraftig regn – opptil 50 millimeter.

Meteorologene som satt på jobben den kvelden, mente at regnet først ville komme tidlig neste morgen, men slik gikk det ikke.

– Prognosen sa at det kraftige regnværet primært ville ramme Skåne, og at det ville komme til København tidlig på morgenen. Men det kom om natten, sier Niels Thyge Rasmussen, som er vaktsjef og meteorolog hos DMI.

– Og lokalt var det en del verre enn vi hadde forventet.

Et annet problem var at regnværet først viste seg på radaren utenfor Køge Bugt omkring en time før det traff land.

Selv om skybruddet startet i de tidlige nattetimene, sendte DMI først ut et skybruddsvarsel klokken 03.13. Det var først da meteorologene kunne se at det ville bli kraftig regn, altså mer enn 24 millimeter på seks timer.

Her kan du se de radarbildene meteorologene fikk inn natten 30.–31. august.

Meteorologer må ikke være så skråsikre

Modellen gir generelt gode prognoser, men de er ikke sikre. Derfor bør meteorologer ta med mer sannsynlighet når de formidler prognosene til befolkningen, mener Eigil Kaas.

– Det er mye sannsynlighet i værprognoser. Man kan ikke forutsi været helt presist, så derfor bør meteorologer slutte å si at det kommer kraftig regn, men i stedet fortelle hva risikoen er, sier han.

– Så kan folk selv mene om det er en stor eller liten risiko.

Han forklarer at meteorologene for eksempel kunne si at det mellom null eller to prosents risiko for regn i et gitt område. Dermed kunne folk selv vurdere om de tør henge tøy ute til tørk.

Ny modell skal spå skybrudd raskere

Skybrudd er altså vanskelige å forutsi mer enn tolv timer i forveien – fordi et enkelt tordenvær kan utvikle seg svært raskt og lokalt. Men i fremtiden kan en ny modell, HARMONIE, være med på å forbedre prognosene.

– Det er en ny modell som kan komme med mer presise prognoser tre til seks timer frem. Den vil samtidig være flinkere til å forutsi skybrudd – men det betyr ikke at vi kan si om skybruddet blir verst i den ene eller andre bydelen, sier Bent Sass.

HARMONIE har allerede tatt i bruk på Grønlands sørvestkyst, og meteorologene kan fortelle om mer presise prognoser av for eksempel vindhastigheter. DMI forventer at den nye modellen vil overta i løpet av de nærmeste årene.

Det er vanskelig å spå om været. Men det ser ut til at det i fremtiden blir lettere å si hvor og når et eventuelt skybrudd går i land, slik at du kan rekke å redde det som står i kjelleren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Publisering fra forskningsmiljøer med stort mangfold oppnådde flere siteringer og hadde høyere gjennomslagskraft enn fra ensartede miljøer, viser studien fra Columbia Business School.

Studien har gått gjennom 1,5 millioner vitenskapelige artikler, publisert fra 1985 til 2008. Resultatene viser at mangfold oppmuntrer til kreativitet og teknikker for problemløsning, ifølge lederen av studien, Katherine W. Phillips.

- Individer som er forskjellige fra hverandre, bidrar med unike erfaringer og kunnskap til arbeidsfellesskapet, skriver Phillips i en nyhetsmelding fra Scientific American, der resultatene er publisert.

Frigjort energi

Tidsskriftene Scientific American og Nature har en større satsing der de tar for seg mangfold i amerikanske forskningsmiljøer. En artikkel i Nature tar spesielt for seg det kjønnslige mangfoldet Artikkelen skildrer opplevelsene til flere forskere som har stått fram med homoseksuell legning eller uvanlig kjønnsidentitet.

Forskerne forteller om frigjort energi og kreativitet da de våget å stå fram med hele sin personlighet. Universiteter kan være fristeder for homoseksuelle, biseksuelle og transkjønnede, ifølge artikkelen.

Denne toleransen har utviklet seg spesielt raskt i USA, men en studie fra det amerikanske Pew Research Center viser at homoseksuelle i økende grad verdsettes i hele samfunnet i Vest-Europa, Australia, Canada og Latin-Amerika.

Forskere er profesjonelt åpne og nysgjerrige, og det kan forklare toleransen for mennesker med uvanlig kjønnslig legning, ifølge artikkelen.

Personlig tilbakeholdne

Men alt er ikke rosenrødt i amerikansk akademia heller. Ett problem er at akademiske miljøer kan være forskeres ideal om objektivitet. De holder seg selv og sine personlige oppfatninger utenfor arbeidet.

En slik personlig tilbakeholdenhet kan føre til at fordommer og skepsis ikke blir snakket om. Isteden kan de føre til ubevisst diskriminering, for eksempel forbigåelse i ansettelser eller tildeling av midler, heter det i artikkelen fra Nature.

Religiøsitet gir intoleranse

Dessuten er ikke alle forskningsmiljøer i USA like liberale. Selv på universitetene i den frilynte San Fransisco-bukta vegrer seksuelle minoriteter å stå fram. Likevel er prestisjeuniversiteter som Stanford mer tolerante enn i andre deler av USA.

En homoseksuell postdoc-stipendiat ved Stanford forteller i artikkelen om hvordan han gruer for å søke stillinger i sin hjemstat Florida når engasjementet ved Stanford utløper.

Han kommer fra en familie av mormoner, og ikke uventet viser studien fra Pew at land og områder med sterk religiøsitet er mindre tolerante for seksuelle minoriteter.

Lenker:

Tidsskriftet Natures satsing om kulturell diversitet

Tidsskriftet Scientific American

Klimaproblemet er en av hovedutfordringene i vår tid. I følge FNs klimapanel kan klimaendringene føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser.

Hvordan verdenssamfunnet håndterer situasjonen de neste tiårene er med på å avgjøre hvor store konsekvensene av den globale oppvarmingen blir.

Likevel klarer ikke verdens land å bli enige om fordeling av oppgaven eller fremgangsmåte. Hva er det som gjør det så vanskelig å komme frem til en avtale?

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Linda Nøstbakken, forklarer hvorfor vi ikke gjør mer med klimaproblemet.