Mennesket har god evne til å gjenkjenne ansiktstrekk. Dette er en viktig evne når kompliserte samfunn skal bygges opp. Hvem er venn, og hvem er fiende? Hvem er sjef, og hvem er undersått? Å ta feil her kan ha store kostnader, og minske muligheten for et trygt liv.

Nå viser en ny studie at evolusjonen kan ha hjulpet oss på veien. Ansiktstrekkene våre er nemlig mer forskjellige enn det som er vanlig for andre dyrearter.

Soldater i alle fasonger

Forskerne fra University of California, Berkeley har brukt data fra en stor amerikansk undersøkelse av flere tusen militærpersonell, både menn og kvinner av afrikansk og europeisk opprinnelse.  Her ble både ansikt og andre deler av kroppen målt på mange forskjellige måter.

Målingene viser at for andre deler av kroppen varierer ikke målene fritt. De henger mer sammen. For eksempel har folk med lange armer også lange bein. I ansiktet er det derimot mye mer variasjon mellom de enkelte målene. Kort avstand mellom øynene kan godt kombineres med lang nese. Dette gir til sammen mye større variasjon i ansiktet.

Den største variasjonen i ansiktet skyldtes ulik størrelse på trekantene mellom øyne, munn og nese, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Stor variasjon i ansiktsgener

Forskerne brukte også gendata fra det som kalles 1000 Genomes Project. Her er hele arvestoffet til tusen anonyme mennesker fra hele verden kartlagt. Forskerne var spesielt interessert i arvestoffet som koder for ansiktsformen.

De fant ut at variasjonen i ansiktsgenene var større enn for andre deler av kroppen.  Genene varierte på samme måte hos folk fra forskjellige deler av verden, men størrelsen på variasjonen avtok jo lengre unna Afrika menneskene levde.

Det underbygger teorien om at mennesket utvandret fra Afrika, og tyder på at variasjonen oppsto for lenge siden. Arvestoffet til neandertalere og denisovanerne, som levde for 40 000 år siden, har også store variasjoner for ansiktstrekk, ifølge studien.

Sosiale krav styrte trolig evolusjonen

Hvorfor har evolusjonen gitt mennesker forskjellige ansiktstrekk? Forskerne diskuterer mulige svar i fagartikkelen i tidsskriftet Nature Communications.

En mulig forklaring er at stor variasjon i ansiktstrekk vil gjøre oss mer attraktive som parringspartnere. Dette tilsvarer den store fargevariasjonen hos hannfisker av arten Guppy.

Forskerne avviser dette av to grunner. For det første finnes en slik fargevariasjon bare hos de voksne forplantningsdyktige fiskene, ikke hos yngel. Hos menneskebarn er derimot variasjonen like stor som hos voksne.

I dyreriket er det dessuten som regel bare det ene kjønnet som bruker variasjon i utseendet for å tiltrekke seg en parringspartner, mens både menn og kvinner har samme store variasjon.

Forskerne tror derfor mest på at kravene fra komplekse sosiale systemer har gitt evolusjonen spillerom til å utvikle ansiktsforskjellene. Slik blir det enda lettere for oss å skille mellom forskjellige mennesker, blant annet mellom dine barn og mine barn, mellom venn og fiende og mellom sjef og undersått.

Referanse:

Michael J. Sheehan & Michael W. Nachman: Morphological and population genomic evidence that human faces have evolved to signal individual identity, Nature Communications 16.9.2014, DOI: 10.1038

Fiskeolje er en veldig god kilde til omega-3 i laksefôr, og utgjør i snitt rundt 11 prosent av innholdet i fôret. Problemet er at det ikke er nok av fiskeolljen til å øke produksjonen av oppdrettslaks ytterligere.

Hvis laksen fortsatt skal gi bra med omega-3 til oss som spiser den, trenger fôrbransjen nye ingredienser som kan erstatte fiskeoljen.

‒ Vi trenger flere omega-3-kilder, og har få andre reelle alternativer for høy produksjon akkurat nå, enn heterotrofe alger, sier forsker Katerina Kousoulaki ved matforskningsinstituttet Nofima.

Heterotrofe alger er encellede alger som vokser på oksygen og en karbonkilde, for eksempel biprodukter av planter. Kousoulaki og kolleger ved Fôrteknologisenteret i Bergen har testet et algemel fra slike alger i fôr til oppdrettslaks.

– Algemelet vi har testet, har næringsstoffer som laksen trenger. Vi har klart å frigjøre og bevare de viktige næringsstoffene gjennom prosessen med å lage fôr, og det er en forutsetning for at ingrediensen kan tas i bruk, sier Kousoulaki.

Mer effektivt

Biomasse fra heterotrofe alger kan produseres i store kvantum. De kan med dagens teknologi produseres langt mer effektivt enn såkalt fototrofe alger, som vokser på lys og CO2.

Den heterotrofe algetypen som Nofima har testet trenger mye mindre plass. Produktiviteten per dag er rundt 10 gram per liter i store reaktorer for heterotrofe alger og 0,06 gram per liter for fototrofe alger.

– Algene er fra slekten Schizochytrium og er svært rike på den sunne marine omega-3-fettsyren DHA. Den utgjør mer enn en fjerdedel av fettet i algene. Det er opp til tre ganger mer enn i fiskeolje, sier Kousoulaki.

Algemelet er i kommersiell produksjon i dag hos Alltech i USA. Algene er ikke genmodifiserte.

Like god

Forskerne har testet hvordan algemelet virker på laksens helse, ytelse, og ernæring.

I 12 uker fikk smålaks fôr med fra null til 15 prosent innblandet algemel. I løpet av de 12 ukene hadde all fisk uavhengig av fôr mer enn tredoblet vekten sin.

Laksen spiste mer når det var alger i fôret, og det tyder på at algene ikke hindrer appetitten.

Innholdet av de sunne marine omega-3-fettsyrene i filetene var høyere for laks som hadde fått algemel i fôret enn for laks som var fôret med fiskeolje som eneste kilde til disse fettsyrene. 

Fiskene fordøyde protein like godt uavhengig av innblandingsnivå av algemel i fôrene. Men fiskene fordøyde høyest andel fett i fôret med 1 prosent algemel, fremfor fôr uten algemel og fôr med 6 og 15 prosent algemel. Fôr med 15 prosent algemel var helt uten tilsatt fiskeolje.

Såkalte mikromatriseanalyser viser aktiviteten til tusenvis av gener samtidig, og regnes som en sikker målemetode for helseeffekter. Disse analysene viste ingen negative helsereaksjoner på fôrene.

Palmeolje overflødig

Forskerne har også sett på hvor egnet algemelet er til å bevare høy teknisk filetkvalitet i laksen.

Fôrene med alger ga like god kvalitet på laksefiletene som fôr med fiskeolje. For eksempel var filetene like faste i strukturen, hadde lik avrenning av vann, og like lite spalting mellom muskelfibrene.

Noen fiskefôrprodusenter har tidligere brukt litt palmeolje i fôret, først og fremst fordi de mettede fettsyrene i denne oljen egner seg som teknisk stabilisator. Mettede fettsyrer fungerer som en stabilisator ved at de stivner og dermed holder andre lipider sammen i fillet eller pellet og hindrer avrenning av fett.

Algemelet er rikt på enkelte mettede fettsyrer, og gjør dermed bruken av palmeolje som stabilisator overflødig.

Kreft kan være arvelig, og du løper en større risiko dersom du har visse genvarianter.

En ny, stor genstudie legger enda en bit i puslespillet om risikoen for prostatakreft.

Forskere fra en rekke land har jobbet sammen for å kartlegge genene til mer enn 80 000 menn, halvparten med prostatakreft.

De lette seg gjennom 10 millioner genetiske markører og fant 23 nye områder i genene som kan knyttes til denne kreftformen.

Før kjente forskerne til 76 genetiske markører knyttet til prostatakreft, nå er de dermed oppe i 100. Til sammen kan disse 100 si mer om risikoen for å få kreft.

Kombinasjon av risikogener

Det er ingen andre kreftformer som er kartlagt genetisk på en så grundig måte, skriver forskerne.

Håpet er å kunne si mer om arveligheten ved prostatakreft.

Kombinasjonen av genvarianter virker sammen og gir høyere risiko.

– Vi kan ikke se på ett gen for å beregne risikoen, vi må se på alle 100, sier en av de mange forskerne bak studien, Jyotsna Batra ved Queensland University of Technology i Australia, i en pressemelding.

Foreløpig indikerer funnene at genvariantene kan forklare en tredjedel av risikoen ved å ha kreft i familien.

De ti prosentene menn med flest risikogener, har nesten seks ganger så høy risiko for å få kreft som befolkningen sett under ett.

Men mye annet enn gener, for eksempel livsstil, kan påvirke hvem som får kreft.

Aggressiv kreft

Mutasjoner i gener kan påvirke hvor alvorlig prostatakreften blir for de som rammes, har tidligere studier vist.

Den aggressive formen for prostatakreft er utbredt i Afrika.

Forskerne bak den nye studien studerte folk fra Europa, Afrika, Japan og Latin-Amerika, og fant at noen typer risikogener er spesielle hos afrikanere.

De fleste i studien hadde den ikke-aggressive krefttypen.

Nå vil forskerne finne ut mer om den aggressive typen.

– Det å kunne forutsi den aggressive typen før den spres må være et mål for framtidig forskning, for selv når prostataen er fjernet kan noen få kreftceller ta liv, sier Batra.

Referanse:

Al Olama, A. A., m.fl.: A meta-analysis of 87 040 individuals identifies 23 new susceptibility loci for prostate cancer. Nature Genetics Letter, online 14. september 2014.

Overalt i verden kysser mennesker hverandre. Men vi er ikke de eneste pattedyrene som liker å gni leppene mot hverandre. Blant annet lager sjimpansen trutmunn når den vil ha kjærlig kontakt med andre.

Det er deilig å kysse, men hvorfor gjør vi det?» spør Julie i en e-post.

På tross av våre lange kyssetradisjoner, er dette et ganske uutforsket fenomen. Vi måtte derfor finne svar utenlands.

Rafael Wlodarski er postdoktor ved Oxford University. Han har undersøkt kyssets betydning i evolusjonært perspektiv.

– Kyssingen spiller en viktig rolle i den første vurderingen av en partner og deretter når forholdet skal vedlikeholdes, forteller han.

Kommuniserer med feromoner

– Det å kysse er en unnskyldning for å komme tett på hverandre, slik at vi kan snuse på partneren. Dermed kan vi teste feromonene til vår potensielle partner, forteller Wlodarski. Det gjør vi for å teste om han er sunn og frisk, og om han er en god genetisk match.

Feromoner er en fellesbetegnelse for duftsignaler som mange dyrearter bruker for å kommunisere.

Menneskelige feromoner er et veldig omdiskutert emne blant forskere. Rafael Wlodarski er en av dem som mener at mennesker kommuniserer på et ubevisst plan gjennom disse usynlige duftsignalene.

Ikke risikofritt

Det er nemlig ikke helt risikofritt å komme så tett innpå et annet menneske. Faren for å bli smittet av en sykdom er stor, påpeker Wlodarski.

Derfor synes han kysset veldig interessant i et evolusjonært perspektiv.

Den evolusjonære fordelen er at kyssingen kan hjelpe oss i vurderingen av en potensiell partner. Denne fordelen utkonkurrerer ulempen det er å bli syk.

Det første kysset

Det er dermed ikke likegyldig om de første kysset føles godt. Nytelsen er et hint om at partnerens gener passer godt med dine.

Dette handler ikke om tunge- eller leppeteknikk, men hva kysset kommuniserer til den ubevisste delen av hjernen.

Rafael Wlodarski og forskergruppen hans har stilt opp tre mulige forklaringer på hvorfor vi kysser:

• for å oppnå seksuell opphisselse
  
• for å vurdere hverandre
• for å knytte bånd med partneren

De spurte 724 forsøkspersoner om når i et forhold det romantiske kysset var viktigst.

Svarene viste at kysset først og fremst er et verktøy i letingen etter passende gener til et levedyktig avkom. I et forhold skal kyssingen vedlikeholde kjærligheten.

Dårlig kyss?

Undersøkelsen viste også at den seksuelle opphisselsen ser ut til å være en sekundær grunn til kyssing. Kvinner mener dette er viktigere enn menn.

Dessuten viste studien at personer som er på utkikk etter et langtidsforhold, kan endre sin oppfatning av en potensiell partner etter det første kysset.

Hvis kyssingen ikke føles godt – så er det neppe noe mer å hente.

Kyss deg frem til kjærligheten

Ifølge Rafael Wlodarski er det forskjell på hva kvinner og menn ubevisst tiltrekkes av ved det andre kjønn. Kvinner skal trekke det tyngste lasset når det kommer til reproduksjon, og derfor er de generelt mer kresne og tenner mest på menn som signaliserer gode gener og gode foreldreevner, forklarer han.

– De fysiske kostnadene ved sex er større for kvinner, sier Wlodarski.

– Kvinner er med god grunn mer selektive. Kvinnen er mer interessert i gode gener, som er forenelige med sine egne, mens en mann kan minimere investeringen ved å stikke av etter paringen, utdyper han.

Menn er mer åpne for et bredere spektrum av kvinner, men foretrekker kvinner som signaliserer fruktbarhet, for eksempel gjennom brede hofter og store bryster.

På samme måte taler kysset til den ubevisste delen av hjernen. Vi foretrekker å kysse med en partner hvis vi passer godt sammen med, genetisk sett, forteller Wlodarski.

God kjemi?

Det er flere biologiske faktorer som har innflytelse på det romantiske kysset. Når en kvinne har eggløsning, synes hun at det første kysset er viktigere enn ellers, forteller Wlodarski.

Mannens kroppslukt og ånde er viktigst for den kyssende kvinnen. Dette peker på at luktesansen, og dermed kysset, spiller en stor rolle i vurderingen av en potensiell partner, sier Wlodarski.

Forskerne mener det er forskjell på bevisste preferanser og faktiske valg. Ofte vet vi ikke hvorfor vi er tiltrukket av en bestemt person.

Flere kyss gir mer tilfredshet

Det er ikke likegyldig hvor mye vi kysser med kjæresten vår. Blant annet blir dopamin og oksytosin, det såkalte kjærlighetshormonet, frigitt i hjernen når vi kysser, skriver Rafael Wlodarski i sin siste vitenskapelige artikkel.

Oksytosin har blitt døpt kjærlighetshormonet fordi det skaper en følelse av samhørighet, tillit og kjærlighet mellom mennesker når det frigis i hjernen, for eksempel når vi kysser.

– Det er en sammenheng mellom hyppigheten av kyss og tilfredsheten i forholdet, forteller Wlodarski.

Dette er den danske sexologen og foredragsholderen Jacob Olrik enig i.

– Kysset er ofte mer intimt enn selve samleiet, sier han.

Skaper bånd mellom mennesker

Jacob Olrik sier at dette kan forklare hvorfor mange prostituerte nekter å kysse. Kyss skaper bånd og intimitet, forteller han.

Rafael Wlodarski påpeker at det er usikkert om par kysser mer fordi de er fornøyd i forholdet, eller om kyssene skaper større tilfredshet.

En ting ser iallefall ut til å være sikkert – det lønner seg å kysse. 

Referanser:

Rafael Wlodarski: What’s in a Kiss? The Effect of Romantic Kissing on Mate Desirability, (2014) Evolutionary Psychology. DOI: 12(1): 178-199

Rafael Wlodarski og Robin I. M. Dunbar: Menstrual Cycle Effects on Attitudes toward Romantic Kissing (2013) Human Nature DOI: 10.1007/s12110-013-9176-x (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

– Klimaspørsmålet må ikke ses som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskaping, men snarere en mulighet for utvikling og vekst, sa statsminister Erna Solberg (H) i en tale nylig.

Hun og over 120 andre stats- og regjeringssjefer samles tirsdag til klimatoppmøte i New York. For første gang siden København i 2009 skal storparten av verdens politiske toppledere diskutere kampen mot klimaendringene.

Kampen foregår fortsatt i motbakke, og målet i New York er bare å ta noen få skritt videre. Likevel peker eksperter på utviklingstrekk som har framkalt en viss optimisme fram mot møtet.

– Mange land er villige til å gjøre mer nasjonalt enn de er villige til å forplikte seg til i internasjonale avtaler, sier Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning til NTB.

Søndag er det ventet at over hundre tusen mennesker vil demonstrere i New York med krav om strengere klimatiltak. Også i Oslo og mange andre byer rundt om i verden er det planlagt demonstrasjoner.

Norge støtter karbonpris

Selv om verden så langt ikke er blitt enig om en effektiv klimaavtale, har mange land, regioner og private selskaper satt i verk tiltak på egen hånd.

I New York er det ventet at en rekke land og selskaper vil presentere egne, frivillige avgifter eller priser på utslipp av klimagasser. Verdensbanken har oppfordret politikere og næringslivsledere til å skrive under på et opprop om denne typen tiltak.

– Prisene motiverer både enkeltpersoner, bedrifter, myndigheter og land til å omstille seg mot et lavutslippssamfunn. Derfor støtter Norge Verdensbankens opprop for en pris på karbon, sa Solberg i talen som ble holdt under lanseringen av en klimarapportutarbeidet av en kommisjon hvor tidligere statsminister Jens Stoltenberg er medlem.

Lobber for avgifter

Minst 150 store selskaper har allerede innført interne priser på klimautslipp, ifølge en undersøkelse gjort av organisasjonen CDP.

En viktig årsak er trolig at de forbereder seg på lovfestede klimaavgifter som de antar vil bli innført. Noen selskaper driver dessuten lobbyvirksomhet for å få myndighetene til å innføre klimaavgifter.

EU og flere amerikanske delstater har innført regionale systemer for handel med kvoter for klimautslipp, uten at det foreligger noe internasjonalt krav om dette. Og Kina har satt i gang omfattende forsøk med lignende ordninger.

Prisene stuper

At prisen på sol- og vindkraft har stupt de siste årene, har også gjort det lettere å legge om økonomien i miljøvennlig retning.

– Prisene har sunket mye raskere enn omtrent noen hadde forutsett. Særlig prisen på solceller har falt dramatisk de siste to-tre årene, sier Kallbekken.

Selv om FNs generalsekretær Ban Ki-moon er vert for New York-møtet, er ikke samtalene her formelt sett en del av FN-forhandlingene fram mot en ny klimaavtale. Målet er at en effektiv avtale skal komme i havn i Paris neste år.

Ingen vet ennå om målet vil bli nådd, og det er kommet flere signaler den siste tiden som tyder på at veien videre vil bli svært vanskelig. Mens USAs president Barack Obama deltar på toppmøtet i New York, har Kinas president Xi Jinping og den indiske statsministeren Narendra Modi meldt avbud.

Og tross frivillige tiltak i mange deler av verden fortsetter de globale klimautslippene å øke raskt.

– Den politiske utviklingen går i riktig retning på noen områder. Men hvert år som går uten at vi kutter utslippene, leder oss bort fra målet om å unngå mer enn 2 graders global oppvarming, sier Kallbekken. (©NTB)

Du våkner plutselig, og aner ikke hvor du er. Du virker våken, men har problemer med å snakke, eller prøver å ta telefonen når du hører lyden av noe helt annet.

Dette kalles ufullstendig oppvåkning med forvirring, og kan gjelde flere enn vi tror.

I hvert fall gjaldt det mange av de 19 000 voksne amerikanere som deltok i en ny studie, som er publisert i tidsskriftet Neurology.

Hele 15 prosent av forsøkspersonene hadde opplevd forvirret oppvåkning i løpet av det siste året. Andre studier har anslått at andelen er lavere.

Psykiske lidelser og søvnproblemer

Forskerne ville finne ut om det å våkne opp forvirret henger sammen med psykiske lidelser, søvnforstyrrelser eller bruk av medisiner som virker på hjernen, for eksempel antidepressiva eller medisiner mot psykose.

De fant at forvirret oppvåkning var vanligere for personer med en søvnlidelse eller psykisk lidelse, eller gikk på den typen medisiner. 84 prosent av tilfellene var i sammenheng med slike plager.

Blant forsøkspersonene med psykiske lidelser var det særlig de med bipolar lidelse eller panikkangst som opplevde forvirret oppvåkning.

Vanligere hos barn

Oppvåkningen skjer ofte i løpet av natta.

I overkant av åtte prosent hadde problemer med å huske episodene etterpå, nærmere 15 prosent hadde også gått i søvne.

Det er vanligere for barn enn voksne å våkne opp forvirret, så mange som 17 prosent kan oppleve dette, ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer i Bergen.

Barnet kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer. De gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke.

Skravler i søvne

Også hukommelsen kan spille oss et puss når vi våkner på et nytt sted og et øyeblikk ikke skjønner hvor vi er.

Det er også en del som kjenner at kroppen er paralysert når de våkner, ifølge tidligere forskning.

Omtrent åtte prosent av oss opplever dette én eller flere ganger i løpet av livet. Også her er psykiatriske pasienter mer utsatt enn andre.

Vi nordmenn gjør i likhet med amerikanerne mye rart i søvne. To tredjedeler snakker i søvne, like mange har opplevd mareritt, og hver fjerde har gått i søvne, viste en norsk studie av søvnforstyrrelser.

Referanse:

Ohayon, M.M., m.fl.: Are confusional arousals pathological? Neurology. Vol. 83, 26. august, 2014.
 

• Les også: Slik virker søvn

Klovnefisken tilbringer hele voksenlivet sitt trygt i ly av anemoner på korallrevet. Men i likhet med den dataanimerte ungfisken Nemo fra Disneyfilmen, legger virkelighetens klovnefiskbabyer ut på lange reiser over det åpne havet.

Forskere sporet ferden til klovnefisker i Oman, og fant ut at de som baby trosser farene og drar avsted for å finne et nytt rev.

De krysser kanskje ikke verdenshavene, men 400 kilometer er ganske langt for små larver. Det tilsvarer Oslo og Trondheim i luftlinje.

Dette er den lengste avstanden forskerne hittil har påvist at fiskebarna på korallrevene forflytter seg.

– Det er en formidabel reise for disse små fyrene. Når de ankommer revet, er de bare noen få millimeter lange, og de har få dager på å komme seg dit. De bruker havstrømmene for å migrere, sier en av forskerne, Stephen Simpson ved University of Exeter, i en pressemelding.

Surfer på havstrømmene

Det internasjonale forskerteamet DNA-testet rundt 400 individer av klovnefisken Amphiprion omanensis fra det sørlige Oman. Det er bare to korallrev langs kysten der, og altså mange kilometer som skiller dem.

Forskerne så at en del av fiskene hadde migrert fra den ene fiskebestanden til den andre. De delte DNA med dem på det andre revet.

Teorien om havstrømmer viste seg å stemme. Så nær som alle fiskene som hadde migrert dro fra nord til sør, som er den retningen havstrømmene går langs kysten av Oman.

Rundt fem prosent av fiskene, 14 individer, på det sydligste revet stammet fra revet lenger nord. Mens bare én fisk hadde tatt turen oppover.

Rustet mot miljøforandringer

Hvorfor drar den ellers hjemmekjære klovnefisken så langt av sted?

Det er neppe med vilje.

Men når den først kommer av sted, kan det ha stor betydning for slekta.

Det kan være viktig med genutveksling for å bevare fiskebestander, slik at de ikke blir for sære og sårbare for endringer. De deler det biologiske fellesskapet med fiskene på det andre revet, og utvikler seg ikke til ulike arter.

Vandringene kan hjelpe fisken med å tilpasse seg endringer i miljø og klima.

Funnene viser oss at fiskebestander ofte ikke er så små og atskilte som vi kan tro, men store og sammenvevde, mener forskerne.

Referanse:

Simpson, D, m.fl.: Long-distance dispersal via ocean currents connects Omani clownfish populations throughout entire species range. PLoS ONE. 17. september, 2014

Slitasjegikt – eller artrose – er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.

Med en vekt på flere hundre kilo og en skulderhøyde på over to meter, er en elg svært farlig hvis den bestemmer seg for å gå til angrep.

I motsetning til hva mange tror, stanger ikke elg når de angriper – de slår med frambeina. I Norge er det likevel liten sjans for at en elg sparker i din retning. Det henger sammen med erfaringene vår elg har med rovdyr.

Elgen i Norge er vant med å bli jaktet på av mennesker, som det er mest fornuftig å flykte fra. Her til lands blir faktisk mellom 80 og 95 prosent av alle elger skutt. Elg i Nord-Amerika er mer vant med rovdyr som ulv, som det er mulig å sparke vekk.

Christer Moe Rolandsen har vært feltansvarlig for flere forskningsprosjekter på elg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han viser til en svensk studie som påviser at elgen i Norge og Sverige er mindre hissig mot både ulv og mennesker, enn amerikansk elg. 

Farligere å telle kalver i Amerika

Rolandsen har jobbet mye med bestandsovervåkingen av elg – der forskerne blant annet teller hvor mange kalver utvalgte elgkyr føder om våren. Hans erfaringer støtter opp om at elgen her til lands er mildere stemt enn elgen på andre siden av Atlanteren.   

- Når vi snakker med nordamerikanske forskerkollegaer skjønner vi at det er en mye farligere jobb å telle kalver der enn i Norge, sier han.

I Nord-Amerika må forskerne vanligvis bruke helikopter, for å klare å skille illsinte elgmødre fra kalvene sine. De norske forskerne klarer seg derimot godt til fots, og Rolandsen forteller at han i løpet av sin elgforskningskarriere bare har lagt på sprang en gang.

- En gang opplevde jeg at en ung elg fulgte etter meg i en halvtime. Men han var ikke aggressiv, altså – bare veldig nysgjerrig!

Orienteringsløpere stresser elgen

Selv om de fleste skandinaviske elger er ufarlige, finnes det eksempler på at det har gått galt også her. I 2008 ble en svensk kvinne drept av en elg. I over ett år var ektemannen mistenkt for mord, før to elgeksperter undersøkte funn fra åstedet. De fant både elgslim og hår fra hjortedyr og kunne konkludere med at den skyldige trolig var en elg. 

Derfor kan det være lurt å trå varlig rundt skogens konge. I følge Morten Heim fra NINA, som også har jobbet med overvåkning av elg i mange år, er det et par typiske situasjoner som kan gjøre elgen sint.

- De få tilfellene vi har opplevd hissig atferd har enten vært kyr med små kalver, eller når dyp snø har gjort det vanskelig for elgen å bevege seg.

Han forteller at det antagelig er størst fare for å bli utfordret til kamp av skogens konge, dersom du løper orienteringsløp om våren.

Når skogen plutselig er fylt med løpende mennesker på alle kanter, kan en elg med små kalver bli så stresset at hun ser angrep som den eneste utveien.

Selv har Heim jobbet med elg i over 20 år og talt et betydelig antall kalver på den tiden. Likevel har han få erfaringer med hissige elger.

- I vårt feltarbeid med radiomerka elg har vi observert anslagvis 1500 kyr med kalver – og mange av disse har vi oppsøkt flere ganger. Jeg kan likevel kun komme på ett tilfelle der en av våre feltarbeidere har blitt fysisk angrepet.

Måtte klatre opp i et furutre

Morten Heim innrømmer likevel at han har vært borti grinete elg også i Norge. Fluktrefleksen er derfor på plass når han er ute for å telle elgkalver.

- Jeg tar beina på nakken når jeg hører elgkua komme gjennom krattskogen som et lite lokomotiv. En gang tilbrakte jeg også en god stund i et furutre, mens en arg elg sirklet under og irriterte seg over plagsomme feltarbeidere. Men det fungerer det – jeg lever enda!

Han legger til at det vanligste er at kua forsøker å lure seg vekk ubemerket sammen med kalvene.

Når kalvene er veldig små, hender det at elgkua lar dem ligge igjen mens hun selv stikker av med brask og bram for å avlede oppmerksomheten.

Tips mot sint elg

Det er med andre ord ikke veldig sannsynlig at du møter på en arg elg i skogen. Det kan likevel være lurt å ta med seg litt grunnleggende kunnskap om elgens kroppsspråk.

- Hvis en elg legger på ørene og kommer mot deg, er det på høy tid å tenke på retrett – eller nærmeste tre. Det er viktig å være tydelig på at du trekker deg unna, slik at elgen skjønner at faren er over, forklarer Heim.

Referanse:

Håkan Sand, m.fl. Cross-continental differences in patterns of predation: will naive moose in Scandinavia ever learn?  Proc Biol Sci. Jun 7, 2006. doi:  10.1098/rspb.2005.3447

Å bruke stamceller til å behandle sykdommer har vært diskutert helt siden starten av 1960-årene.

Nå er forskere endelig klare for de første kliniske forsøkene på mennesker; som kan inkludere danske sklerosepasienter.

Københavns Universitet og det danske Rigshospitalet har etablert en forskningsgruppe med noen av verdens ledende forskere på området. Blant annet har den internasjonalt kjente hjerne- og stamcelleforskeren Steve A. Goldman blitt hentet inn fra USA til å lede gruppen.

Målet er å gjennomføre forsøk på sklerosepasientene ved å behandle dem med hvit hjernesubstans, som er laget av pasientens egne stamceller.

Hjelp mot flere sykdommer

– For to år siden klarte vi å sette inn stamceller som kan danne hvit substans i hjernen på mus. Nå har tiden kommet til mennesker, og vi håper at de første forsøkene vil være underveis allerede i 2015. Stamcellebehandling kan kanskje reparere skaden sykdommen har forårsaket, forteller Steve A. Goldman.

Goldman har, sammen med en håndfull andre internasjonale forskere, nettopp publisert en artikkel om emnet i tidsskriftet Science.

I artikkelen gjør forskerne opp status på områder der stamcellebehandling kan testes på mennesker og hvilke hindre som må overvinnes.

Ifølge forskerne kan stamcellebehandling hjelpe folk med sykdommer i en rekke organer: lever, blod, hjerte, skjelett, muskler, nerver og hjerne.

Her er forskningen så langt fremme i dag at det allerede er gjennomført mange vellykkede forsøk på dyr. Det neste naturlige skrittet er, ifølge Goldman, forsøk på mennesker.

Men det finnes noen utfordringer: godkjenninger fra myndighetene, godkjente lokaler og utstyr til å lage celler og endring i prosedyrene for å kunne dyrke menneskeceller, ikke dyreceller.

Praktiske hindre

Dette er på ingen måte uoverkommelige utfordringer, mener professoren:

– Hindringene er mer praktiske enn vitenskapelige, sier Goldman, som har skrevet om mulighetene for stamcelleterapi i behandling av hjerne- og nervesykdommer.

Det gjelder blant annet Parkinsons, Huntingtons, epilepsi og sklerose, mens sykdommer som Alzheimers ikke ser ut til å kunne bli behandlet med stamceller i nærmeste fremtid.

Tatt tid

Steve A. Goldman har planene klare for de neste årene, og de vil at forskningen skal munne ut i forsøk på danske sklerosepasienter.

Først skal forskere setter inn stamceller tatt fra et foster i hjernen på sklerosepasienter. Dette forsøket, som skal foregå i New York, avventer klarsignal fra amerikanske myndigheter.

Hvis forsøket er vellykket, er forskerne klare til å gå videre med forsøk der de bruker pasientenes egne stamceller.

– I mange år har man trodd at stamcellebehandling var rett rundt hjørnet. Pressen har nok ikke formidlet at det ville ta mange år før vi kom til det punktet vi står i dag. Nå forventer vi at behandlingen med stamceller vil bli brukt på en lang rekke sykdommer om bare noen få år, sier Goldman.

Mer realistisk med knokler og brusk

Allan Flyvbjerg, som er professor ved Aarhus Universitet, har fulgt stamcelleforskningen i mange år.

Han er enig i at mulighetene er store, men er allikevel skeptisk.

– Det kommer til å ta en del år. Det fortsatt er mange hindre. Hjernen og nervesystemet er et utrolig kompleks vev, noe som gjør arbeidet veldig vanskelig for forskerne, sier Flyvbjerg.

Hen tror den første bruken av stamceller kommer på sykdommer som diabetes, der det bare dreier seg om én celletype.

– Det er mer realistisk å begynne med å erstatte knokler eller brusk, som for eksempel menisken, med vev som er laget av stamceller, mener Flyvbjerg.

Referanse:

Ira j. Fox m. fl.:Use of differentiated pluripotent stem cells in replacement therapy for treating disease, Science (2014), DOI: 10.1126/science.1247391

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.