Rundt torsdag slår helgestemningen inn, og du bestemmer deg kanskje for å legge inn en ekstra innsats på tredemøllen, for så å belønne deg selv med et glass iskaldt øl når du er ferdig.

Om du kjenner deg igjen i dette er du ikke alene, viser en ny studie.

Dagbok på telefonen

Studien fulgte 150 forsøkspersoner og deres daglige drikke- og treningsvaner i løpet av tre perioder på 21 dager i løpet av ett år.

• Les også: Mer alkohol med økt kjøpekraft

Forsøkspersonene, som var mellom 18 og 89 år, førte daglig inn den fysiske aktiviteten og alkholinntaket i en dagbok på telefonen sin. Resultatene gav et bilde på hvordan helgen kan påvirke vanene våre. 

- Fra mandag til onsdag kutter folk ned på alkoholinntaket, men med én gang den sosiale helgen starter på torsdag, øker både den fysiske aktiviteten og alkoholinntaket, forteller David E. Conroy, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Et nærbilde

Tidligere studier har bedt forsøkspersonene oppsummere vanene sine etter 30 dager. Ut i fra disse tallene har det derfor vært antatt at de som trener mer, ofte drikker mer alkohol.

Forskerne bak denne studien valgte å bruke daglig innmelding av deltakernes vaner, slik at de kunne få et mer nøyaktig bilde av forholdet mellom alkoholinntak og trening. Det mener Conroy gav en unik innsikt.

• Les også: Piller kan slukke suget etter alkohol

- Vi fikk et veldig nært og personlig innblikk på denne oppførselen med et daglig grunnlag og fikk se at det er ikke folk som trener mer, drikker mer – det viser seg at på de dagene hvor folk er mer aktive, har de en tendens til å drikke mer enn på de dagene de er mindre aktive, sier han.

Leter etter sammenhenger

Hvorfor dette er tilfelle, er ikke forskerne sikre på.

- Kanskje man belønner seg selv for å ha trent ved å drikke ekstra mye, eller kanskje det å være fysisk aktiv leder dem til flere sosiale situasjoner hvor man drikker alkohol – det vet vi ikke, understreker Conroy.

• Les også: Vin er bra for hjertet – hvis du trener

Men forskerne er likevel opptatt av å finne ut av sammenhengene, slik at de kan bidra til en endring i treningsvanene hos enkelte.

- Vi må finne ut av hvordan man kan bruke fysisk aktivitet på en effektiv og tyrgg måte, uten at det fremmer et økt alkoholinntak, forteller Conroy.

Referanse:

Conroy, D. E. Ram, n. Pincus, A. Coffman, D. Lorek, A. Rebar, A. Roche, M. Daily physical activity and alcohol use across the adult lifespan. Health Psychology (2014)

De fleste arter av lav er et partnerskap mellom en sopp og en grønnalge. Storvrenge derimot, tar det lenger. Den forener tre riker i én lav: soppriket, planteriket og bakterieriket – og er nesten som et lite økosystem i seg selv.

Alle bidrar

Laven storvrenge (Nephroma arcticum) holder seg med cyanobakterier i tillegg til sopp og alge.

Disse tre rikene bidrar på hver sin måte til felleskapet. Soppen er selve byggematerialet, og tar opp mineraler og vann. Algen skaffer karbohydrater gjennom fotosyntese; og cyanobakteriene fikserer nitrogen fra lufta, i tillegg til å ha fotosyntese.

Storvrenge er en vanlig art, og finnes over nesten hele landet. Den er bladforma og kan bli flere centimeter i diameter. Arten trives godt blant mose på bakken, og også på steiner.

Kokt, fryst og fuktig

I fuktig tilstand har storvrenge en frisk grønnfarge, noe som skyldes grønnalgen coccomyxa.

I likhet med enkelte andre lavarter har også storvrenge blitt brukt som mat. Yuqpik-eskimoene kokte storvrenge sammen med fiskerogn, og et uttrekk av laven var regnet for å være god styrkedrikk for syke.

Norske og britiske forskere har isolert et antifryseprotein fra storvrenge. Dette proteinet kan i fremtiden bli nyttig ved frysing av matvarer.

Fossila blir kalla Megasphaera og blei funne i nokre steinar i Doushantuo-feltet i Sør-Kina. Dei er pittesmå og runde, og levde på grunt vatn for over 600 millionar år sidan.

Til no har me ikkje funne anna enn enkle ein- og fleircella organismar som er så gamle. Desse fossila ser derimot ut til å vere komplekse, fleircella organismar, altså den enklaste forma for dyr.

– Denne oppdaginga kan hjelpe oss å tidfeste meir nøyaktig når og korleis einskilde celler byrja å samarbeide med andre celler for å lage samanhengande livsformer, seier Shuhai Xiao til nettstaden livescience.com

Han er geobiolog ved Virginia Polytechnic Institute and State University i Blacksburg, USA, og ein av forskarane som har gjort oppdaginga.

• Les også: Stor hull i teori om livets utvikling

Kunsten å sjå inn i steinar

Steinane som fossila blei funne i er ein type sedimentære bergartar kalla fosforittar. Dei fann forskarane for fleire år sidan, og allereie i 1998 studerte Xiao fossil frå dei grå steinane dei fann i Doushantuo-feltet.

Men det er aldri funne vaksne dyr som desse cellene kan stamme frå, og det har vore vanskeleg å kome fram til sikre svar på kva desse fossila eigentleg er for noko.

No har Xiao og teamet hans klart å hente ut fossil frå svarte steinar dei fann i Doushantuo-feltet. Desse fossila har vore enda vanskelegare å undersøkje.

Dei er om lag 0,7 millimeter i breidda og sit inni steinane. Ved å skjære steinane i tynne skiver og lyse gjennom dei tynne laga, kunne forskarane sjå inni fossila. Og der fann dei noko spanande.

• Les også: Bakterier påvirker evolusjonen

«Matrjosjka»-celler

Når dei undersøkte steinskivene i mikroskop, såg dei at cellene i fossila sat saman i kuleformer. Likevel skilde cellene seg tydeleg frå kvarandre. Dei var ulike i storleik og form, og det tyder på at dei har utvikla ulike typar vev og hadde ulike funksjonar.

Cellene har altså vakse saman til éin organisme, gruppert seg og sidan døydd i lag, og det er typiske kjenneteikn ved komplekse, fleircella organismar som dyr og planter.

Blant cellene fann dei òg einskilde klynger av mindre celler. På grunn av måten dei hang saman på, gav forskarane dei namnet «Matrjosjka» etter dei russiske lag-på-lag-dokkene.

Dei trur «Matrjosjka»-cellene kan vere forplantningsceller (som egg- og sædceller), og det er enda eit kjenneteikn ved komplekse, fleircella organismar.

• Les også: Evolusjonen ville gjentatt seg

– Utdøydde dyr kan sjå heilt annleis ut

Desse fossila kan derfor vise korleis evolusjonen har gått frå eincella til avansert, fleircella liv. Men anatomien til cellene liknar òg på algar, og derfor kan cellene vise seg å vere frå planter.

Neste steg i forskinga blir derfor å finne fleire slike fossil å undersøkje, og dyra dei eventuelt stammar frå.

– Me må ha eit ope sinn når me leitar etter dette. Så gamle, utdøydde dyr kan sjå heilt annleis både utanpå og inni enn dyr me kjenner i dag, seier Xiao.

Du kan lese heile forskingsartikkelen om funnet til Xiao og temaet hans på nettstaden nature.com.

Det er helt sant. Svetten vår er så og si luktfri – den lukter ikke vondt, men inneholder kroppens eget luktstoff, feromoner, en lukt som er så tiltrekkende for oss at vi faktisk vekker seksuell interesse hos andre.

Men dette kommer vi tilbake til, for nå skal vi fokusere på svettelukta, den sure, ekle lukta som kan være svært lite sjarmerende.

Så hva er egentlig svette og hvorfor får vi svettelukt?

– Svette består for det meste av vann fra blodet ditt og små mengder salt, sier professor James Mercer ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT – Norges arktiske universitet

Og han legger til:

– Når denne saltblandingen kommer ut av svettekjertlene, så lukter den ikke vondt.

• Les også: Polyester lukter verst etter trening

Årsaken til at vi får svettelukt, er at bakteriene vi har på utsiden av huden liker svette, spesielt den som kommer ut av armhulene.

Den svetten inneholder også litt avfallsstoffer som fett, proteiner og cellerester, og dette liker bakteriene å meske seg med. Bakteriene spiser på svetten, og det lager vond lukt. Dessverre.

Svetten forsvarer oss

– Et menneske har mellom to og fem millioner svettekjertler i huden. Huden, vårt største organ, har mange viktige oppgaver, deriblant å kjøle oss ned ved å svette. Svetteproduksjon er vårt forsvarssystem mot overoppheting, sier Mercer.

Han forteller at huden jobber på hardspreng når du for eksempel trener, for aktivitetene i musklene får kroppstemperaturen din til å øke.

Dette vil kroppen prøve å regulere ned igjen ved å slippe ut svette. Fordampning av væske krever mye energi, noe som effektivt kjøler kroppen.

• Les også: Hvorfor stinker fjortisgutter?

– Et trent menneske svetter tidligere og mer enn utrente mennesker, og menn svetter mer enn kvinner. Å svette er egentlig et avansert og smart system, men den har en stor ulempe: Væskebalansen i kroppen blir forstyrret, så det vi svetter ut må erstattes.

Mercer forteller at svetting har en ulempe til, og det er at når du svetter mye, mer enn det som er normalt for deg, da klarer ikke svettekjertlene å filtrere saltet godt nok. Svetten vil inneholde altfor mye salt, og det er ikke bra.

Kroppen – en pose saltvann

Så hvorfor har vi egentlig salt i kroppen? Mercer sammenligner kroppene våre med en pose saltvann, der huden er en vanntett barriere som holder vannet inne.

– Da vi krabbet opp på land, tok vi med oss det fuktige miljøet fra havet – saltvannet. Hele kroppen vår inneholder saltvann. Vi har det i blodet og i mellom alle cellene våre, forteller Mercer.

• Les også: Den viktige svettelukta

Da er det kanskje ikke så rart at vi er totalt avhengige av vann. Du består av mye vann, hele 50–60 prosent av kroppsmassen din er vann. Et menneske kan ikke overleve mer enn noen få døgn uten vann, men kan leve i flere uker uten mat.

Vi svetter nemlig litt hele tiden. Når vi er nervøse svetter vi ekstra mye, spesielt på håndflatene. Derfor finnes det løgndetektorer som baserer seg på svette i hendene.

Ikke kamufler lukta di

Ifølge Mercer svetter vi fra 0,1 til 1,5 liter hver dag, men kan svette opp til fem liter ved hard aktivitet eller høy temperatur. Svette er helt naturlig, men vi mennesker kamuflerer svette. Er dette egentlig så lurt?

– Med tanke på at svette inneholder feromoner, og vi mennesker ubevisst reagerer på dette, så er det kanskje ikke så lurt å vaske seg før man skal ut, smiler Mercer.

Kroppslukten din kan nemlig gjøre deg seksuelt attraktiv.

– I dag bruker de fleste deodorant eller antiperspirant, men det er en viktig forskjell. Deodoranter inneholder som regel alkohol, som dreper bakterier, i kombinasjon med parfyme, som lukter godt. Svetteproduksjonen stopper ikke av dette.

– Antiperspiranter derimot, som inneholder aluminiumsalt, hindrer utskilling av svette. Et godt råd er å ikke bruke antiperspirant på våt, nyvasket hud. Da virker ikke antiperspiranten så bra, opplyser professoren.

Utenfor huset raser vinden. Inne har strømmen gått. Med et brak hører vi at dukkehuset ute i hagen blir røsket opp fra bakken og slengt utover gressplenen. Lekene løftes opp og flyr gjennom lufta. Plutselig smeller en gammel leketraktor rett inn i soveromsvinduet.

Stormen som raserte dukkehuset mitt, slo innover Midt-Norge for litt over 20 år siden. Ifølge Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt er dette den verste stormen som har truffet Norge i løpet av de siste 200 årene.

Det var den såkalte Nyttårsorkanen, som rammet store deler av landet den 1. januar i 1992.

Store ødeleggelser

Stein Kristiansen jobber med klimastatistikk og kvalitetssikring av meteorologiske målinger. Han mener nyttårsorkanen var den verste stormen, av flere grunner.

-  Årsaken ligger i hva vi målte av vindhastigheter, selve størrelsen på stormen og det omfattende skadeomfanget, forteller Kristiansen.

• Les også: Vil bremse orkaner med vindmøller

En orkan defineres av en vindstyrke på 32,6 meter i sekundet, over en periode på minst 10 minutter. I 1992 ble det på det meste ble det målt en vindstyrke på 45 meter i sekundet. I kortvarige vindkast var styrken oppe i omlag 62 meter i sekundet.

Rundt 50000 private eieindommer ble skadet og resulterte i dyre erstatningskrav for både forsikringsselskapene og Statens naturskadefond. Infrastruktur, skog, havbruksanlegg og kulturminner ble også truffet hardt av uværet.  

- Skadene traff ikke bare moderne bygg, men også gamle bebyggelser som vanligvis skånes fra en del av andre uvær, fortsetter Kristiansen.  

Voldsomme trykkforskjeller

- Det som skjer er at du får et veldig heftig forhold mellom mellom kald luft fra nord og varm luft fra sør, noe som skaper voldsomme trykkforskjeller, forklarer han.

Natt til 31. desember dannet det seg et lavtrykk i den kalde lufta utenfor Canada. Lufta støtte mot den varme lufta fra sør og førte til en rask utvikling av lavtrykket. På nyttårsaften kom satelittbildene som viste at lavtrykket hadde et skyfritt øye. Det tydet på en enorm eksplosivitet og det viste seg at lavtrykket hadde en fart på mer enn 25 meter i sekundet, rettet mot norgeskysten.

• Les også: Endret syn på klima etter orkan

Når lavtrykket gikk i land, første nyttårsdag, slo det inn på verst tenkelig vis.

- Noe som spiller inn er hvor været slår i land. Det er klart at når det kommer inn over områder med mye mennesker, så er det mye som blir ødelagt, presiserer Kristiansen.

Lenge til neste gang

Kristiansen forsikrer om at slike værfenomen skjer ikke helt uten videre. På Meteorologisk institutt har de beregnet 200 år til neste gang en slik orkan vil treffe Mørekysten.

- Vi kan jo ikke si med sikkerhet at vi ikke kommer til å oppleve det samme igjen, men de beregningene vi har gjort tyder ikke på det, forteller han.

• Les også: En Katrina-orkan vil slå til hvert femte år

Om det kommer til å bli mer ekstremvær framover, er Kristiansen usikker på.

- Til alle tider har vi jo vind med varierende intensitet. I noen perioder har det vært mer storm og dårlig vær, men det kan nok ha noe med lavtrykkene å gjøre. Mange av de verste stormene forsvinner oppi Barentshavet uten at noen merker det. Det er når det kommer inn over land at det blir lagt merke til, påpeker han.

Heftigere enn Dagmar, svakere enn Katrina

Etter 1992 har flere stormer med heftig omfang truffet Norge. Blant annet ekstremværet Dagmar, som traff Midt-Norge, desember i 2011.

- Dagmar må nok ses på som en god nummer to. Fordi måleinstrumentene våre var bedre nå enn i ‘92 , kunne vi måle sterkere vindkast. Men middelvinden var ikke like høy som hos nyttårsorkanen, sier Kristiansen.

• Les også: Satellitter skal kikke inn i stormøyet

Selv om orkanen forårsaket enorme skader her til lands, var den fortsatt relativt svak, sammenlignet med andre tropiske orkaner. Orkanen Katrina som traff USAs sydøstkyst i 2005, hadde en vindstyrke på 75 meter i sekundet.

- Norge ligger helt nederst på skalaen. Det er for kjølig hos oss, og orkanens kraft avtar etterhvert som den krysser sjøen. Vi får jo rester av noen av de tropiske orkanene, men de er godt nede i stormstyrke når de treffer oss, forteller Kristiansen.    

«Resultatene av vår samfunnsøkonomiske analyse viser at det […] vil være billigere å rydde opp etter utslippene enn å ha en statlig slepebåtberedskap,» uttalte konsulentene som vurderte behovet for et norsk vern mot oljesøl langs kysten.

Bedre etter snar enn føre var! Vi får håpe på det beste, og skure svaberg og vaske ærfugl hvis det skulle gå galt – det er mye billigere.

Norsk naturvern handler sjelden om hensyn til natur, det handler om penger. Penger spart eller tjent.

I teorien er vi nordmenn fryktelig gode på naturvern. Våre oppunder 30 nasjonalparker har reddet mer enn 23 000 kvadratkilometer urørt kapital fra å bli realisert av våre armeer av eiendomsutviklerne.

Den norske verneviljen fremstår som mindre imponerende, når du oppdager at den stort sett handler om å ta vare på stein, røys, fjell og vidde. Viljen til vern er beskjeden, når det gjelder områder der man kan tjene penger på annet enn fotturister.

Av og til skjer det likevel: Mitt lokale Tjøme har fått nasjonalpark, Færder nasjonalpark. Den omfatter noen busker og svaberg rundt hageporten min, og brer seg derfra utover i skjærgården – i et forsøk, prøver og håper jeg å tro, på å verne hardt presset natur, sentralt plassert i et av landets tettest befolkede områder.

Nå, ett år etter åpningen, har lokalavisene rukket å intervjue øyas forvaltere opp etter tapetet. Jeg vet derfor hvilke forhåpninger næringslivet kan ha. ”Naturen er et satsningsområde,” sier kommunenes nyansatte næringssjef på lokalavisas næringssider denne uken. De lokale krefter kan riktignok bli flinkere til å frakte turister ut i skjærgården, men hun tror på forbedring, for det kommende ”Nasjonalparksenteret blir et nav i reiselivssatsingen … et senter der naturen og vern av den er hovedelementet.”

Nytt bygg, ny vei

En nasjonalpark krever selvfølgelig et nasjonalparksenter. Det skal ligge på toppen av et svaberg, med fantastisk utsikt over holmer og skjær.

Det ligger for så vidt et bygg der oppe allerede men vår tid fordrer noe mer tidsriktig. Og for å få til det, må vi ha en vei. Det går for så vidt to veier opp dit allerede.

Administratorene sprenger i høst vekk 3500 kubikkmeter svaberg – for å få en mer tidsriktig vei opp til senteret der naturen og vern av den er hovedelementet.

Jeg fikk vite om planene under den høytidelige nasjonalparkåpningen for et år siden. Hornmuskk, nasjonalskald og ditto skuespiller var på plass, og ettersom alle andre var der også – ordfører, rådkvinne, fylkesmann og minister – tok jeg runden.

Jeg vet nå at det ikke skader å sprenge bort 3500 kubikkmeter svaberg – når det ligger utenfor nasjonalparkens grenser. Jeg vet også at 3500 kubikkmeter svaberg er nesten ingenting.

Må bare

Det kalles Allmenningens tragedie: Vi kan godt verne – jeg må bare ordne noe først…

Svaberg er noe vi aldri rører her på Tjøme, du får aldri bygge på dem, du får aldri sprenge i dem – du får ikke engang sette fra deg engangsgrillen. Slik skal det være i fremtiden også, men først skal rådkvinnen og næringskvinnen bare ordne noe. Når det er gjort, kan vi verne videre.

Dette er resepten på å kjøre naturen på ræva. Alle elsker natur. Ikke hogg regnskogen, ikke bygg i strandsonen, ikke slipp ut klimagasser, ikke fisk havet tomt, ikke søl olje, ikke rør svabergene!

På den annen side, én bitteliten 3500 kubikkmeters veiskjæring kan da umulig gjøre noe fra eller til? Verden er jo så stor, og Tjøme så bitte bitte liten.

Problemet er at vi er sju milliarder mennesker som Må bare.

Gnager langsomt

De som har kikket ut av flyvinduet på vei til Paris, Madrid, Roma eller Praha, har sett dyrka mark. Mil etter mil, time etter time. For ikke veldig mange år siden var Europa dekket av skoger på størrelse med Amazonas. De er borte. Jeg skal ikke argumentere for å bringe dem tilbake, ei heller romantisere en tid da folk stort sett hadde det verre enn i dag – jeg vil bare minne om at de uendelige skogene ikke ble hugget ned i én stor og planlagt berserkgang. Det gikk langsomt, veldig langsomt, og ingen hadde egentlig planlagt noe som helst. En åkerlapp her og en åkerlapp der. Noen trengte litt mer, og tok det. Og litt til. Og litt til.

Vi mennesker gnager oss over kloden, som soldatmaur gjennom nevnte Amazonas. Bak oss er det renspist. Hver og en av oss har ikke ødelagt veldig mye. Vi tar bare det vi synes vi fortjener. Likevel – dyr og planter dør i dag ut fortere enn de gjorde under katastrofen som drepte dinosaurene. Edward O. Wilson mener det forsvinner en art hvert kvarter. Og de dør først og fremst ut fordi vi hugger skog, drenerer sumper, bygger hus og veier.

Om 100 år er også regnskogene borte, millioner av arter forsvunnet. Med mindre noen har innsikt nok til å tenke at, søren heller – kanskje jeg ikke skal gjøre det?

Spørsmålet velfødde norske administratorer og ditto eiendomsutviklere bør stille seg, er om vi kan forlange at fattige land så mye som kontemplerer muligheten av å begrense seg, når vi selv bare må og må og må?

Politisk handlekraft

Selvsagt blir vei-fadesen pinlig for Tjømes winere og dinere en gang i fremtiden. Tre asfalterte veier fra parkeringsplassen, opp til naturvernsenteret. Og, når vi allikevel er i farta, nytt servicesenter for båtturistene, nysprengt inn i svaberget under det landskjente Vippefyret.

På den annen side, det viser politisk handlekraft, omtrent som da Tønsberg politikere og eiendomsutviklere i 1970 raserte halve byens trehusbebyggelse, og erstattet den med tidsriktig arkitektur. Turistene vil nok strømme til det tidsriktige senteret der naturen og vern av den er hovedelementet, og fra det nysprengte servicesenteret kan lokale entreprenører frakte dem ut i den urørte naturen. Næring er næring, sprengt er sprengt, og nasjonalparksenter er nasjonalparksenter.

Vi forventer både nasjonalskald og skuespiller til snorklippingen.

Samtidig, litt lenger ut i fjorden, har Holte Consulting og Vista Analyse altså funnet det regningssvarende å la olja flyte, og heller vaske opp etterpå.

Verden blir fortsatt varmere (i klimatisk forstand, dvs 30 års gjennomsnitt). Og hovedårsaken er nok utslippene av klimagasser. Men hvor raskt blir verden varmere, og hvor følsomt er egentlig klimaet her på kloden for CO2?

Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel (IPCC4, som kom i 2007), mente at det beste estimatet for klimafølsomheten (ECS = Equilibrium Climate Sensitivity) var ca 3 grader. Det var dårlig nytt for verden, og utløste tendenser til panikk blant enkelte. Andre mente at man burde ta seg litt mer tid før man felte noen dom over klimafølsomheten, siden usikkerheten fortsatt var meget stor.

Etter IPCC4 har publikasjoner fra norske klimaforskere pekt i retning av en nedjustering av klimafølsomheten. Aldrin et al (2012) og Skeie er al (2014) viste at når man legger til grunn den observerte temperaturutviklingen og våre beste estimater for de ulike pådriv fra klimagasser, sol, aerosoler, osv, så leder likningene til lavere verdier for de sentrale klimaparametrene transient klimarespons (TCR) og likevektsklimafølsomhet (ECS). De har ikke vært alene (f. eks. Otto et al, 2013, der det også var norske medforfattere). Og enhver rett linje trukket gjennom temperaturutviklingen for de siste 65 eller 130 år leder til det samme svaret: Global temperatur øker ikke så raskt som man skulle tro hvis man legger IPCC4 til grunn.

Siste par ut i dansen om klimafølsomheten er Nick Lewis og Judith Curry. I artikkelen ”The implications for climate sensitivity of AR5 forcing and heat uptake estimates” (Climate Dynamics, 2014)  konkluderer de med et beste estimat for TCR på 1,3 grader, som er svært nær resultatet fra Otto et al (2013) og Skeie et al (2014). Estimatet for klimafølsomheten ECS kryper dessuten litt under 2 grader hos Lewis & Curry.

IPCC5 klarte ikke å enes om noen beste verdi for klimafølsomheten – fordi det var for stort sprik mellom denne metoden (basert på målinger av luft- og sjøtemperatur), og modell- eller proxy-baserte metoder.

Nå må det sies at også Lewis & Curry konkluderer med at det fortsatt er betydelig usikkerhet i estimatet for klimafølsomhet (de angir bare 66% sannsynlighet for at TCR ligger mellom 1,05 og 1,80 grader). Men en veldig interessant konklusjon fra L&C er at det ikke lenger er temperaturmålingene i atmosfæren eller i havet gjennom de siste 130 årene som er det største usikkerhetsmomentet. Det er nemlig strålingspådrivet som er dårligst kjent gjennom denne perioden, og da i særdeleshet bidraget fra aerosolene.

Og dermed er vi tilbake til hva gamle James Hansen har sagt i flere tiår: Det er aerosolenes bidrag som er den ukjente ”x” i klimaregnskapet. Dessverre feilet bæreraketten da  NASA i 2011 skulle sende opp satellitten ”Glory” for å få svar på hva aerosolenes klimabidrag er, og noen ny ”Glory” har man foreløpig ikke funnet penger til.

Lewis & Curry antyder at de kommende årenes detaljerte målinger av global temperatur og varmen i havet vil bidra lite til å snevre inn usikkerheten i klimafølsomhet – man trenger mer direkte kunnskap om aerosolenes fordeling i rom og tid, og deres evne til refleksjon og absorpsjon. ESA kommende satellitt EarthCARE, som stadig blir mer forsinket, skal om noen år bidra med verdifulle målinger på dette feltet.    

- – -

(For de som lurer på hva som er forskjellen mellom TCR og ECS:

Grovt sett kan vi si at TCR er temperaturøkningen ved overflaten på det tidspunkt at CO2-nivået er fordoblet. Mens ECR er temperaturøkningen ved overflaten etter at CO2-nivået har blitt holdt på doblet nivå så lenge at varmemengden i havet har sluttet å øke. Siden havet responderer så tregt, er det opplagt at ECS > TCR. )

- – -

Rekord for Antarktis-sjøisen

Sjøisen utenfor Antarktis har sprengt alle grenser denne (sydlige) vinteren. Og det toppet seg nå i september. Aldri har satellittene målt så mye sjøis utenfor Antarktis:

Nå har aldri modellene spådd en like rask reduksjon av sjøisen i syd som i nord, men den kraftige økningen har likevel vært en overraskelse. Som nevnt i tidligere blogger her i år, har det vært påpekt flere mulige årsaksforklaringer til isrekordene der nede. Sikkert er det at endringer i vindfeltene har brakt mer kald sønnavind ut over iskanten i noen sektorer av Antarktis de senere årene.

Det nyeste kartet fra NOAA for sjøtemperatur viser en temmelig varm verden, med en gryende El Ninjo. Og mye kaldere overflatevann enn vanlig langs iskanten rundt Antarktis:

God helg til de av leserne som ikke er forkjølet. Ææætsjjooo! 

Den vellykkede Mars-ferden blir sett på som et stort teknologisk gjennombrudd for den indiske romorganisasjonen ISRO.

ISRO lyktes med sitt første forsøk på å sende et fartøy til Mars, mens alle andre som har prøvd, har måttet gjøre flere forsøk. Under halvparten av totalt 51 internasjonale forsøk på å nå Mars med romsonder, har lyktes.

Et bilde av den oransje, kraterstrødde Mars-overflaten tatt fra Mangalyaan ble torsdag lagt ut av ISRO på Facebook og Twitter.

– Utsikten er flott her, skriver den indiske romorganisasjonen til bildet, som er tatt fra en omløpsbane 7300 kilometer over overflaten.

– Kameraet om bord kom i drift kort tid etter at fartøyet var stabilt i en elliptisk bane rundt Mars og har tatt et dusin kvalitetsbilder av overflaten og omgivelsene, sier seniorforsker V. Koteswara Rao i det indiske Mars Orbiter-prosjektet. Han opplyser at Mars’ to små måner nå skal fotograferes fra Mangalyaan.

Seniorforskeren sier fartøyet fungerer helt som det skal. Mangalyaan ankom vår naboplanet bare dager etter at NASAs Maven-sonde gikk inn i Mars-bane for å granske planetens tynne atomsfære. Men mens NASA romfartøy kostet 671 millioner dollar, greide inderne å nå fram for en brøkdel. Prislappen var 74 millioner dollar, tilsvarende rundt 470 millioner kroner.

Utdanning

Ti falske vitnemål avslørt

 Minst ti falske vitnemål ble avslørt ved årets opptak på Universitetet i Oslo UiO.

NRK

Sykepleierstudenter kritiserer sammenslåing

Frykter at en ny sammenslåing vil gå på bekostning av studiekvaliteten.

Universitas

Forskningsrådet tar selvkritikk for å være trege med humanistene

Men gir samtidig klar beskjed om at humanistene selv bør være mer på hugget.

Universitetsavisa

Nærare 40 prosent av dei som byrjar på ein bachelorgrad ved UiB fullfører ikkje studiet.

– Her har både universitetet og regjeringa eit stort ansvar, meiner leiar i Studentparlamentet, Tommy Aarethun.

På Høyden

Journaliststudenter får ikke journalistjobb

Bare 57 prosent av journaliststudentene ender opp i en jobb som defineres som relevant i forhold til utdanningen, viser ny undersøkelse.

Khrono

–––––—

Strukturendringer

– Hvis du mener du er bra nok, er du ikke best

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er for lite koordinering i universitets- og høyskolesektoren. Nå ønsker han tettere samarbeid.

Universitas

– Derfor er fusjon med NTNU best for HiST

HiST-rektor Helge Klungland ser ikke for seg sammenslåing med noen andre høgskoler eller universiteter enn NTNU.

Universitetsavisa

­­–  Modig initiativ fra regjeringen

Regjeringens initiativ til strukturendringer innen UH-sektoren viser betydelig politisk mot, skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i denne kronikken i UA.

Universitetsavisa

Planer om et kunstuniversitet

Flere utdanningsinstitusjoner i Oslo snakker sammen om å opprette et eget kunstuniversitet.

Khrono

Ønsker debatt om konkrete endringer

Høgskolens farmasiutdanning bør flyttes til Universitetet i Oslo og universitetets sykepleiere til HiOA. Hvorfor snakker ingen om det, spør studentleder Tord Øverland.

Khrono

Røe Isaksen: — Ingen slipper unna strukturendringer

— Ikke noe geografisk område vil slippe unna strukturendringer i høyere utdanning, heller ikke Østlandet, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Khrono

Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved HiB ønsker en sammenslåing med Universitetet i Bergen

Hensynet til det regionale næringslivet må spilles inn i fusjonsdebatten, mener dekan på Høgskolen i Bergen. Vestlandet må kunne matche en eventuell storfusjon i Midt-Norge.

På Høyden

Røe Isaksen er åpen for sammenslåing av lærerutdanninger

– Det er ikke noe mål å opprettholde alle lærerutdanningene som selvstendige enheter. Flere sier selv at det vil være naturlig å fusjonere med andre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utdanningsnytt

–––––—

Økonomi

Slutt på tyske skolepenger

Fra og med høstsemesteret vil ingen studenter i Tyskland måtte betale skolepenger.

Universitas

Studenter i USA tyr til sosiale medier for å finansiere studiene

– Det motsatte av The American Dream

Universitas

Må kutte seg til handlingsrom

UiB-ledelsen må kutte for å frigjøre midler til rektoratets program. Pengene skal blant annet brukes til digital undervisning.

På Høyden

Løyving til sju matematikkprosjekt

Forskingsrådet har løyvd 26 millionar kroner til sju såkalla institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP) innanfor matematiske fag. Dette er eit direkte resultat av oppfølginga av matematikkfagevalueringa frå 2011/12.

Forskningsrådet

–––––—

Student

Studentombudet med ny rapport: Tannlegestudenter overrepresentert

Studentombudet har mottatt syv ganger så mange henvendelser fra tannlegestudenter som fra medisinstudenter.

Universitas

AUF etterlyser studentsatsing i partiprogrammet

Oslo AUF mener moderpartiet ikke legger nok vekt på studentene i det kommende partiprogrammet.

Universitas

Forbrytarskulen

I Noreg gjeld retten til utdanning også innsette i fengsel. Universitas har fått vera med bak murane.

Universitas

–––––—

Folk

Skreiv doktoravhandling som pensjonist

– Då eg blei pensjonist, hadde eg valet mellom å sitja på kafeen og glana på folk eller å freista å skriva ei doktoravhandling om norsk krigshistorie. Det blei det siste, fortel den ferske historiedoktoren Trond Spurkeland på 67 år.

Uniforum

Mpho Tutu gjestet Universitetet i Oslo:

– Fred mellom mennesker handler om fred med seg selv.

Universitas

Blir utnevnt til ridder for sitt arbeid mot vold og overgrep

Somaliske Safia Abdi Haase bruker sin egen sterke historie i kampen mot kjønnslemlestelse, voldtekt og trafficking. Neste fredag blir hun utnevnt til ridder av 1.klasse for innsatsen.

Khrono

–––––—

Ymse

Samarbeid med britiske forskningsråd

Forskningsrådet har inngått avtale med to britiske forskningsråd. Det åpner for mer samarbeid mellom norske og britiske forskere innenfor samfunnsvitenskap og humaniora.

Forskningsrådet

Vil drive fram grønn industri

Skal fremtidens industri bli bærekraftig, må den basere seg på fornybart råstoff. Sammen med Innovasjon Norge tar Forskningsrådet pådriverrollen.  

Forskningsrådet

Fekk avhandlingsframside på nynorsk

Doktorkandidat Eli Bjørhusdal fekk oppfylt kravet om å få framsida på avhandlinga si på nynorsk.

Uniforum

Den frie forskningen kan få bedre kår på Universitetet i Oslo

I framtiden kan forskere som får toppkarakter fra Forskningsrådet, uten å få tilslag på søknaden, i stedet få penger fra UiOs budsjett. Men ikke alle er like begeistret over forslaget fra Kristian Gundersen og Karin Widerbergs som nå utredes.

Uniforum

Forskningsrådet krever at forskningsdata skal deles

Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle data i prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet. Unntakene er data som truer personvern eller sikkerhet og data som har kommersiell verdi.

Uniforum

Norsk Ordbok blir likevel ikkje ferdig til nyttår

Dei tilsette i Norsk Ordbok skal etter planen gå frå jobbane sine 31. desember. – Då blir me ikkje ferdige med det tolvte og siste bandet, seier prosjektdirektør Åse Wetås. – Me er i dialog, seier instituttleiar Kristian Emil Kristoffersen.

Uniforum

Myke materialers fysikere

Fremragende forskere på myke materialers fysikk samles i Videnskapsakademiet i Oslo mandag og tirsdag i neste uke.

Gemini

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Bioforsk har gitt ut en ny rapport med overvåkingsresultater fra JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket)

Bioforsk

Håndplukker kvinner til nye professorater i Sverige

I sommer stoppet rektor ved Lunds universitet alle professor-utnevninger. Årsak: Det er ansettes for få kvinner. Nå skal de ti neste være kvinner.

Universitetsavisa

Unikt forskningsprosjekt blant Rom-barn

Forskere fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet deltar som rådgivere i det første rumenske forskningsprosjektet som kartlegger leseferdigheter hos Rom-barn.

Universitetet i Oslo

- Oljeforskerne har fått ufortjent mye av kritikken

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Chr. Stenseth er kritisk til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologis (NENT)uttalelse om forskningsetikk og oljeforskning.

Uniforum

Men hvorfor sier du ikke det da? Kursleder Trygve peker på skjermen. Han vil ha poenget lenger fram i teksten. Forskere vil gjerne ha premisser og forbehold først. Det går ikke. I denne teksten får du tips og råd til allmennretta forskningsformidling.

Å lære seg å formidle

22 forskerstudenter deltar på kurset i allmennretta forskningsformidling. De får høre om hva formidling er og kan være. De får prøve seg foran kamera og på en tenkt scene. De får se tekstene sine bretta ut på en stor skjerm. Og de får diskutere og være uenige.

Kurslederne forteller, viser og gir tilbakemeldinger. De gir kritikk. Noen av deltakerne får høre at de gjør seg på skjermen og at de viser en fin ro (til tross for at de innvendig skjelver som bjørkeløv i høststorm). Noen får høre at ordene deres ikke kan brukes. Noen må gjenta samme setning flere ganger til en streng skuespiller. Og noen får høre at de begynner tekstene sine på gal måte.

Tips og triks til allmennretta formidling

I det følgende våger jeg meg på noen konkrete råd og tips til allmennretta forskningsformidling i form av muntlige presentasjoner, samtaler, intervjuer, bloggtekster og kronikker. Litt vel knapt og kortfatta, synes du? Jepp. Da foreslår jeg at du enten blir med på neste kurs eller leser Audun Farbrots utmerka blogg eller bok Forskningskommunikasjon, som er pensum på kurset.

Muntlige presentasjoner

Skal du holde et foredrag eller en presentasjon av kortere eller lengre art, anbefaler jeg å være bestemt og tydelig på hva du vil at tilhøreren skal sitte igjen med. Det kan være et, to eller maks tre hovedpoenger. Få dette eller disse tydelig fram heller enn å pakke inn ekstra mye.

Vær (eller skap et inntrykk av at du er) trygg og våg å eie rommet. Det du snakker om, er det du som kan best. Dermed kan du trygt ta din plass i sentrum ei stakka stund, og stå der med dine ord. Stå i ro, pust langsomt ut, smil til tilhørerne og fortell hva det er du har å komme med. Når du kommer med din fortelling, se på tilhørerne dine – ikke som ei stor gruppe, men på enkeltmenneskene. Øyne er bra.

Forbered deg på å begynne og på å slutte. Om du har den første setningen klar, og det ikke er en unnskyldning for at du er der, er det fint. Når det gjelder slutten, er det også bra å være forberedt. Om du ikke kommer deg gjennom alt du ville si, er det liten grunn til å skynde seg og plassere inn flere ord per minutt. Da er det bedre å hoppe over noe. Det er ellers bedre å slutte med et (lite) smell enn å tone ut. Sjøl vet jeg at jeg har en tendens til å nærme meg slutten og skjønne at jeg ikke har tenkt på hvordan jeg skal slutte. Dermed toner jeg ut mens jeg ergrer meg innvendig. En gang skal jeg klare det helt fint.

Samtaler/intervjuer

En samtale med faglig innhold kan variere sterkt i formen. Nesten uansett vil du oppleve direkte tilbakemeldinger i form av ansiktsuttrykk, kroppsspråk og respons. Det er noe av det som gjør det så fint (og utfordrende). Igjen er det slik at å smile har en nærmest magisk funksjon.

Jeg anbefaler å fatte seg i korthet. Korte setninger er langt lettere å henge med på enn lange.

I en intervjusituasjon er forberedelsen viktig. Hva vil du ha fram? Om du er tydelig på hva du vil si, på hva det er du har funnet ut, så sier du det. Her er det helt akseptabelt å (mildt) korrigere spørsmålet som stilles. Slik kan du oppleve at du beholder integriteten din. Du kan fint be om å få begynne på nytt eller om å få formulere deg på nytt.

Skulle du være så heldig å bli intervjua foran kamera, vil det være viktig å framstå med en tydelig ro (her er det at nerver kan fungere positivt!). En forsker som ikke klarer å stå i ro på skjermen er forstyrrende å se på.

Skriving: Generelle tips

Skal du skrive for allmennheten, er det av stor betydning å vite litt om hvem du skrive til. Den allmenne leser er utålmodig, krevende å nå inn til og vil helst lese om noe hun kan relatere til seg sjøl. Dermed er det noen generelle sider ved skriving som du må ta hensyn til uansett om du skriver kronikk, bloggtekst eller noe annet.

Kom til poenget fort! Tittelen, som må være kort og fengende, bør utdypes i en ingress. Her bør både tema og hovedpoeng presenteres slik at leseren får lyst til å gå videre i teksten. Samtidig skal de tre linjene med ingress ha gitt nok til at leseren allerede har fått noe. Mange vil tross alt bare lese ingressen. Tenk at når du skriver, snakker du til et enkeltmenneske.

I tekstens videre gang kan du gjerne la forbehold og premisser få være med helt til sist. Eller så kan du la dem leve videre i en vitenskapelig artikkel.

Fremmedord og faguttrykk har ingenting her å gjøre. Om du skulle mene at det er helt uunngåelig, må du forklare ordet med en gang. Bedre er det uansett å bruke ord som er allment forståelige. Du bør til og med være varsom med referanser. Både fotnoter og parenteser hører til i forskeren sin verden. Må du referere til noen, så gjør du det i tekstform. Audun Farbrot gir for øvrig gode og konkrete råd om skriving i boka si.

Setningene dine bør være korte. Innskutte bisetninger kan, i alle fall som en hovedregel, vil jeg si, få leve et annet sted.

Teksten bør skrives med et aktivt språk. Altså ikke som setningen foran. Et aktivt språk der det er tydelig hvem som handler, er lettest å forstå. Jeg anbefaler at formuleringer som ”prosjektet vil undersøke…” og ”i teksten undersøkes” får fortsette å leve kun i prosjektbeskrivelsenes verden. Kanskje ikke der engang.

De fleste forskere har masse de har lyst til å si. I skriving for allmennheten er kunsten å begrense seg. I stedet for å si en hel masse om

mye, er det faktisk bedre å si noe godt om lite. Dermed bør du velge ut noen få hovedpoenger som du vil ha fram. Kill your darlings? Ja.

Skriving: Et forslag til struktur

Her er et forsøk på å sette opp en struktur for tekster til allmennheten. Denne gjelder i utgangspunktet både for kronikker og bloggtekster (se under). Men friheten og muligheten til å bryte med dette er langt større i bloggtekster.

Lag en tittel og en ingress som funker (se over). Prøv dem på noen du kjenner.

Presenter temaet og hovedpoenget ditt kort.

Ta opp to eller tre punkter som underbygger, forklarer eller utdyper hovedpoenget ditt. Lag overskrifter.

Lag en avslutning som tydelig besvarer begynnelsen.

Skriving: Kronikk

Kronikken er en sjanger som er godt etablert og akseptert. De aller fleste aviser trykker kronikker. Her får en person ytre seg om et tema hen som regel har gode forutsetninger for å si noe fornuftig om. Altså ligger det til rette for forskeren. Magne Lindholm utdyper her om hvordan å skrive kronikker.

Samtidig er det store variasjoner i hvordan kronikker ser ut. Skal du skrive en kronikk, er det smart å lese noen kronikker. De vil gi deg ideer om hvordan å skrive. Og de kan forvirre deg. I tillegg er det helt nødvendig å ta for seg kravene som stilles til en kronikk akkurat i den avisa du vil skrive i.

Kronikken er en seriøs sjanger. Dermed er det færre rom for sjangeroverskridelse og lek – i alle fall for den ferske skribenten.

Skriving: Bloggtekst

Bloggteksten er en sjanger som fortsatt er i en begynnerfase. En bloggtekst kan skrives på en lang rekke måter. Det er stor frihet når det gjelder både struktur og språk. Bloggen hører til på nettet. Det gjør at den kan spres fort, og det gjør at du kan bruke de mange mulighetene som nettet gir til å lenke og bruke bilder og filmsnutter. Her er min metablogg om blogging.

Til tross for variasjonen og mulighetene er det viktig å huske på at en forskningsblogg fortsatt har med forskning å gjøre. Skal du ha fram forskningen din, kan du ikke snakke om rosa neglelakk eller hvor gode (eventuelt dårlige) Manchester United er. Om det ikke er dette du forsker på.

Bloggformatet er passende til å ta inn andre sjangere. Fortell gjerne en historie. Du kan lage små brudd på hovedflyten i teksten. Bruk litterære grep. Men kom tilbake til hva det er du driver på med.

Til slutt: De gamle grekerne

Som akademikere har vi en tendens til å måtte begynne en hver framstilling i antikken. Det er ikke måte på hvor relevant Platon kan være i forskningen på et bygdesamfunn langt inne i de hedmarkske skoger. Jeg vil heller slutte der.

I formidlingssituasjoner er det slik at du kan bruke både ”logos” og ”patos”. Logos er den logiske og fornuftige argumentasjon, og er det området der forskeren gjerne ser seg mest hjemme. Patos innebærer å påvirke følelser.

I den allmennretta formidlingen skal du ikke være redd for det siste. Det er bra å få tilhøreren eller leseren til å kjenne seg igjen eller klare å knytte seg til det du har å komme med.

Det viktigste du har, er smilet ditt. Bruk det.