Det er fortsatt mange løse brikker i demens-gåten, men forskere har blitt mer sikre på at overvekt midt i livet gir økt risiko for Alzheimers eller andre demenssykdommer senere i livet. Svenske, franske og nederlandske forskere har gransket de 27 studiene som har sett på denne sammenhengen det siste tiåret. Med midt i livet mener forskerne alderen 38- 60 år.

- Hovedfunnet vårt er at de som er overvektige i denne alderen har høyere risiko for å få demens etter fylte 65 år i forhold til normalvektige.

Med overvekt mener forskerne en BMI på over 25. Risikoen for å få demens ser ut til å øke jo høyere BMI en har. Det sier Deborah Gustafson, forsker ved Sahlgrenska akademien ved Gøteborgs universitet, til forskning.no.

Hun er medforfatter på oversiktsstudien, som bygger på data fra 120 000 personer fra Europa, Asia og USA. Studien ble nylig publisert i Journal of Alzheimer’s Disease. Ifølge Gustafson har en person fedme ved BMI på over 30.

Overvekt sent i livet beskyttende

Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, synes hovedkonklusjonen i den nye studien er tankevekkende.

- Det er den særlig i lys av den globale fedme-epidemien vi opplever. Selv om ikke alle de 27 studiene viser det samme, er mønsteret klart. Så vidt jeg kan vurdere er resultatene godt underbygget, sier Holmen, som blant annet forsker på demens.

Den nye studien viser også at overvekt hos folk over 65 år ser ut til å gi en helt annen effekt enn hos de under.

- Hos eldre mennesker ser vi at fedme har en beskyttende effekt. Demens hos disse koples heller til de som er undervektige eller har BMI under normalen. En forklaring på dette kan være at tidlige symptomer på demens bidrar til at folk går ned i vekt, og at nevrologiske endringer i smak og lukt påvirker matvanene, sier Gustafson.

-Systematisk gjennomgang er gullstandarden

Jøran Hjelmesæth, UiO-professor og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, synes at studien er grundig utført. Han stiller seg likevel noe kritisk til den. 

- Artikkelen konkluderer med at det er en sikker sammenheng mellom fedme midt i livet og senere demens, men den viser ikke at det er et årsaksforhold mellom disse faktorene. Rapporten viser for eksempel ikke til noen studier som har sett på om det å gå ned i vekt minsker risikoen for demens senere i livet, men det er nok fordi slike studier ikke finnes, sier han, som mener dette er et område det trengs å forskes på.

Hjelmesæth sier at oversiktsstudier er viktige.

- Men i dette tilfellet svekkes resultatene noe ved at forskerne ikke har utført en såkalt systematisk gjennomgang av litteraturen på området. De har likevel gjennomgått litteraturen, men ikke ved å følge de klare retningslinjene som kreves ved systematiske gjennomganger, sier han.

Jostein Holmen er enig i at systematiske gjennmoganger er gullstandarden i forskning.

- Men i dette tilfellet synes jeg ikke det er et veldig sterkt motargument, ettersom dette er et relativt nytt forskningfelt, sier han.

Én av flere risikofaktorer

I 2003 kom den første studien som antydet at det var en sammenheng mellom det å være overvektig midt i livet og å få Alzheimers eller en annen demenssykdom senere.

Gustafson presiserer at overvekt og fedme midt i livet bare er én av flere risikofaktorer for demens.

- Andre faktorer er for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og kardiovaskulære sykdommer, sier hun.

Ifølge Gustafson er årsakene til de to hovedfunnene i rapporten fortsatt uklare.

Holmen forteller at det fortsatt er svært mye forskerne ikke vet om årsakene til demens.

- Men det som kanskje er mest spennende på området for tida, er at det har kommet flere studier som tyder på at det er mulig å forebygge eller utsette utviklingen av demens. Det gir håp, sier han.

Referanse:

Emmerzaal, T. L, Kiliaan, A. J og Gustafson, D. R. 2003- 2013: A Decade of Body Mass index, Alzheimer’s Disease, and Dementia. Journal of Alzheimer’s Disease (2014).

Det er siste dagen før lønning, og kontoen er snart tom. Likevel kjøper du et nytt par, dyre sko. Men så kommer en snikende følelse av at skoene ikke var så fine likevel. Grunnen kan være at du innerst inne vet at du kunne brukt pengene bedre.

En ny, amerikansk studie viser at hvor god eller dårlig råd vi har når vi shopper, kan smitte over på hvor fornøyd vi blir med varen.

Føles dyrere

- Når vi kvitter oss med de siste pengene vi har for å kjøpe en vare, føles produktet dyrere. Da blir vi mindre fornøyd med hva vi kjøper, sier Robin L. Soster, assisterende professor i markedsføring ved Universitetet i Arkansas, i en pressemelding. 

Motsatt blir vi desto mer fornøyd med det nye nettbrettet, hvis vi kjøper det med penger vi har vunnet eller fått uten å gjøre noen innsats, viser studien.

Sammen med to forskerkolleger ved Universitetet i Austin, Texas og Universitetet i South Carolina, utformet han seks studier for å måle tilfredsstillelsen som deltakerne fikk av å kjøpe et produkt med de siste pengene de hadde.

Tildigere forskning viser at vi gjerne vil bruke minst mulig tid og penger på å handle hverdagsting som for eksempel dagligvarer, og heller sløse litt på luksusprodukter.

Lenge å ta igjen det tapte

Resultatene viser at deltakerne var mindre fornøyd med kjøpet, hvis det medførte så stort innhugg på kontoen at de må kutte andre kostnader etterpå for å ta igjen det tapte. Eller hvis det var lenge til de fikk inn penger de hadde til gode, som feriepenger eller skattepenger, og de kunne gjenopprette pengebalansen på den måten. 

Derimot var deltakerne langt mer fornøyd med kjøpet hvis de nettopp hadde mottatt penger uten ekstra innsats. Som hvis de hadde vunnet penger i et lotteri eller konkurranse. De heldige vinnerne ble enda mer fornøyd med kjøpet, enn de som hadde velfylt konto fra før. 

Det er mange ting som påvirker oss når vi er ute og shopper. Blant annet viser forskning at lukten i butikken kan beroligge kundene slik at de får opp kjøpelysten. Vi lar oss også lure av forhåndslanseringer av produkter, og overvurderer produktet kraftig når vi har mulighet til å bestille det før det har kommet ut.

En annen shopping-studie viser at en følelse av stolthet gjør at du får mer lyst på produkter du kan vise frem til andre.

Å være bevisst på vårt eget forbruksmønster kan hjelpe oss til å bli mer fornøyd med produktene vi kjøper, mener forskerne. 

- Noen forbrukere kan være i stand til å redusere effekten av siste krone-bruk ved å ignorere budsjettet sitt. Men det vil være mer økonomisk ansvarlig å vente en dag eller to til du får lønning, før du gjør en viktig handel, konkluderer forskerne. 

Kan utnyttes i markedsføring

Forskerne mener næringslivet også kan trekke lærdom av studiene. Produsenter som gjerne vil gjøre forbrukerne mer fornøyd, kan kjøre reklamekampanjer på tider av måneden eller året da de tror forbrukerne har mer penger å rutte med. 

I tillegg kan produsenter redusere ubehaget som mange forbrukere føler ved å bruke restene på lønnskontoen, ved å gi prisavslag i perioder da forbrukerne har mindre å rutte med. 

Kilde: 

Robin L. Soster m. fl.: The Bottom Dollar Effect: The Influence of Spending to Zero on Pain of Payment and Satisfaction.
Journal of Consumer Research

Jentene som Ingvild Kvale Sørenssen har intervjuet er glade for at de har en egen kanal i Disney Channel, laget spesielt for dem, i alderen 8-12 år.

For som en av dem sier:

“Uten Disney Channel måtte jeg kanskje lest blader om kjendiser som Paris Hilton og Christina et eller annet– og de er i 20- og 30-åra. Det er dødskjedelig å lese om voksne folk og hvor mange kaffe latte de drikker om dagen og sånt.”

Med sine egne kjendiser fra tv-programmer som Hannah Montana og High School Musical kan jentene teste det å være tenåringer, uten å helt være det. For tween-programmene er frie for sex, rusmidler, tenåringsangst og seriøse problemer.

Og når Disney Channel viser Ole Brumm kan de se på det også. For det minner dem om at de er barn, og det er koselig.

Barn hjemme, ungdom på skolen

Kvale Sørenssen har skrevet doktorgrad om Disneys rolle i hverdagslivet til norske barn i alderen 8 til 12 år, også kjent som tweens.

Det viktigste funnet hennes, etter å ha observert og intervjuet rundt 30 barn, er at de driver med noe hun kaller aldersveksling. Og at Disney bidrar til å gjøre denne aldersvekslingen enklere.

‒ Alder er biologisk, men det er også sterke sosiale normer for hvordan vi skal oppføre oss innen gitte aldersgrupper, forklarer Sørenssen.

‒ Barna er veldig klare over kompleksiteten i det å oppføre seg som sin alder. En av jentene sa for eksempel at på skolen er vi mer som ungdommer, hjemme er vi mer som barn.

Andre forskere har hevdet at det å være en tween er å være i en slags frisone, der ungene kan være den alderen de vil. Det stemmer ikke helt, mener Sørenssen.

‒ De kunne ikke være barn på skolen, der måtte de være litt tøffe.

Og med hjelp fra Disney Channel, kunne de øve seg på det å være noe annet enn bare barn.

‒ Det lar dem leke med tenåringskultur på en distansert måte. De er ikke ungdommer, men de prøver det ut.

Suksess å satse på jenter

Disney er en av de mest kjente merkevarene i den vestlige verden, og er i dag et stort konglomerat av firmaer som lager TV, film, musikk, produkter og fornøyelsesparker.

Ifølge Sørenssen har Disney en særegen plass i norsk kultur. Vi er fullstendig disneyfiserte.  

‒ Vi kjøper nest mest Donald Duck-blader per innbygger i verden etter Finland, og alle må se Disney-kavalkaden på julaften. Det blir noe trygt og godt, samtidig som det er kommersielt, amerikansk og overfladisk.

For Disney har det å lage tv og produkter til tweens, særlig jenter, vært en stor suksess. Men jentene møter ikke Disney for første gang når de blir tweens.

På spørsmål om hvem hun er, svarer 11 år gamle Tone at hun liker High School Musical. Hun utdyper at før, da hun var yngre, så var det disneyprinsessene som var tingen.

‒ Disney er så selvfølgelig i norske barns liv at det nesten blir usynlig, sier Sørenssen.

‒ For 11 år gamle Tone er det helt naturlig å forklare hvem hun er ved å henvise til disneyfilmer og disneymerkevarer.

Fordummende TV med fin moral

Foreldrene Sørenssen har intervjuet synes alle at Disney Channel er fordummende amerikansk kliss. De hadde foretrukket om barna så på noe de kunne lære av.

Samtidig vil de ikke nekte barna å se på noe de liker. Og siden de selv har vokst opp med Disney, står Disney-nostalgien sterkt. Filmene har dessuten god moral, synes de. Om å gjøre det rette og å være snille med vennene sine.

Det er ofte foreldrene som kjøper Disney-produkter til barna, uten at barna nødvendigvis vil ha det.

- Det er en måte å vise barna at jeg ser deg, jeg ser hva du er interessert i. Vi lever i et forbrukersamfunn der dette er en måte å vise omsorg på, sier Sørenssen. 

Vil ha 

Selv om forskeren ikke har vært spesielt opptatt av kjønnsperspektivet, er det stort sett jenter som er opptatt av programmene på Disney Channel, og det er de som er målgruppen til tween-satsningen.

‒ Det har vært lettere å selge produkter til jenter enn gutter, forteller Sørenssen, som intervjuet to av topplederne ved Disneys skandinaviske kontor.

Han som jobbet med salg av produkter anså at tweens var jenter, mens han som jobbet med TV mente at tweens var både jenter og gutter. Derfor var han ikke helt fornøyd med at det var færre gutter som så på Disney Channel.

‒ Konsernet har en forestilling om at tween-jentene vil se situasjonskomedier og filmer med romantisk innhold, mens guttene er opptatt av tegnefilm og action, sier Sørenssen.

Og i 2009 ble den nye kanalen Disney XD lansert. I et intervju med The New York Times legger ikke Disney-representanter skjul på at dette er et målrettet forsøk på å fange opp guttene i markedet.

Den snille og den slemme jenta

Ifølge Sørensen, så viser de mest populære Disney-produksjonene at det er klare regler for hvordan gutter og jenter bør oppføre seg eller hvordan du skal være jente på riktig måte. For eksempel i Hannah Montana er det tydelig hva som er maskulint og hva som er feminint.

Sørenssen beskriver Gabriella i High School Musical-filmene som smart, pen, positiv, ikke veldig populær og fremfor alt passiv. Gode ting skjer med henne selv om hun ikke løfter en finger for at det skal skje.

Sharpay på den andre siden, er den slemme, aktive og populære jenta som lager trøbbel, og som vi ikke skal like.

- Liker ikke ordet påvirker

Sørenssen understreker at hun ikke har undersøkt om barna påvirkes av kjønnsrollene. Hun viser til at kjønnsstereotypier også finnes i andre deler av kulturen som omgir barna i studien hennes. 

Hun påpeker at i High School Musical presenteres flere måter å være jenter på, og barna bruker Disney på sin egen måte, i livet og i leken. To av jentene lekte at Gabriella og Sharpay var bestevenner – stikk motsatt av fortellingen i filmen.

‒ Jeg liker ikke ordet påvirker. Det tar vekk autonomi fra barna. De bruker Disney til å synge og danse, og som grunnlag for lek der de ikke nødvendigvis reproduserer karakterene. Vi må gi barna kred for det de skaper selv, sier Sørenssen.

‒ Men påvirkes vi ikke alle av miljøet rundt oss?

‒ Jeg benekter ikke at det skjer en påvirkning, selvfølgelig gjør det det. Men man glemmer så fort det rundt. Barn er ikke passive mottakere, de bringer noe til bordet de også.

Kritisk til verdiene

Disney-konsernet har mottatt mye kritikk opp gjennom årene, blant annet av måten kjønn fremstilles på.

‒ Er kritikken av Disneys konservative kjønnsnormer og verdensbilde overdrevet?

‒ Nei. Det er riktig og viktig å kritisere Disney, kjønnsperspektivet deres, og det veldig individualistiske innholdet. Jeg er kritisk til det jeg også. Men man må ha to tanker i hodet samtidig. Det at Disney sender ut slike verdier betyr ikke at det blir tatt opp og integrert i opplevelsen til brukeren og synet på en selv.

Samtidig er det åpenbart at barna Sørenssen har intervjuet hadde en klar oppfatning om kjønn i forhold til seriene. Guttene var tydelige på at særlig High School Musical var en jentegreie. Hannah Montana kunne de kanskje se på, det var morsomt. Pappaen til Hannah var kul.

‒ Kjærsterier og romantisk kliss er jenteting. Humor er for gutter og yngre barn, og romantikk er for jenter og eldre barn, var det en jente som sa, forteller Sørenssen.

Lærer om sminke og mote

Å bry seg om klær og sminke var en måte å leke tenåring på. Mange av jentene brukte tid på nettstedet stardoll.com der de kan kle på kjendiser. Og de dro til H&M og prøvde klær, og tok bilder av hverandre, uten å kjøpe noe.

En av 11-åringene forklarte at hun egentlig ikke brydde seg om sminke, men hun skulle antakelig begynne å bruke det snart, så det var greit å kunne litt. Lip gloss med glitter var en slags leppestift for barn, som mange av 9-åringene har, fortalte en annen.

Jeg hadde vært mer av et lite barn enn det jeg er uten High School Musical, mener en av jentene. For uten filmene hadde hun sikkert vært ute og lekt i snøen hver dag i stedet for å se på filmer, og lest Donald Duck i stedet for tenåringsbladet Julia.

‒ Er det ikke litt trist at hun sier hun ville vært ute i snøen og lekt hvis det ikke var for Disneys tween-filmer?

‒ Det var ikke sånn at hun aldri lekte i snøen. Da jeg kom for å intervjue henne var hun ute i heldress og cherrox. Inne på rommet hang High School Musical-plakatene. Disse filmene hadde gitt henne noe som ga progresjon, et slags verktøy for å aldersveksle og for å komme til det stadiet der hun mente at hun burde være.

Mellombarn

Bare to av jentene Sørenssen intervjuet hadde hørt om ordet tweens. En trodde det betydde tvillinger. På spørsmål om de var ungdom eller barn, svarte mange at de var mellombarn.

‒ Selv om de ikke bruker ordet tweens, så omtaler de seg som en kategori som er annerledes enn de som er yngre, og de som er eldre, sier Sørenssen.

‒ Disney så et hull i markedet, fylte det og tjener penger på det. Tween-innholdet og profittjaget til TV-kanalene og produktene får resonans hos barna. Det betyr ikke at de hadde behov for det, men det resonnerer med dem, sier hun. 

I midten av Mjølkevegen 27 000 lysår frå Jorda ligg støvskya Sagittarius B2. Den er stor, tung og tett, og ei av dei største fødestovene for stjernene i galaksen vår.

I denne skya har forskarar no funne det avanserte, organiske molekylet isopropyl cyanid, fortel nettstaden sciencedaily.com.

Organiske molekyl ein tidlegare har funne i slike stjernesmier, har hatt karbonatom som heng saman i rette kjeder. Men strukturen til karbona i isopropyl cyanid har spreidd seg utover i greiner. Dermed er det det største og mest komplekse organiske molekylet som er funne så langt i ei stjerneskapande sky.

Det er òg det som liknar mest dei komplekse organiske molekyla me allereie kjenner til frå livet på Jorda. Strukturen til isopropyl cyanid finn me til dømes igjen i aminosyrer som er byggjesteinane i protein.

• Les også: Spor etter vann på fem nye planeter

Leiter etter fingeravtrykk i rommet

Det er forskarar frå Universitet i Köln, Tyskland, og Cornell University og The Max Planck Institute for Radio Astronomy i USA som har gjort oppdaginga. Til det brukte dei det kraftige teleskopet Atacama Large Millimeter Array (ALMA) som står plassert i Atacama-ørkenen i Chile, fortel Cornell University på nettsida si.

ALMA-teleskopet har 66 fintmålande radioteleskop som er i stand til å fange opp dei spektrale fingeravtrykka, eller rettare sagt frekvensane, som molekyl set frå seg i verdsrommet.

Når dei finn slike fingeravtrykk, samanliknar forskarane dei med frekvensane til molekyl dei allereie kjenner til.

• Les også: NASA: Vi finner liv innen 20 år

– Dette funnet flyttar grenser

– Denne oppdaginga støtter opp under teorien om at livgivande molekyl blir danna tidleg i prosessen når ei stjerne blir fødd, til og med før planetar som Jorda blir til, seier Rob Gerrard.

Han er forskar ved Cornell University og med i forskargruppa som har gjort oppdaginga.

– No har me flytta grensa for kor komplekse molekyla som blir forma i det interstellare rommet kan vere, og som kan finne vegen til andre planetar og forme liv, seier han.

Om forskarane klarar å finne denne typen komplekse molekyl fleire stader i Mjølkevegen, aukar det sjansen for at det òg er liv andre stader der ute.

Konflikten i Ukraina har tilspisset forholdet mellom øst og vest. Vesten pålegger Russland sanksjoner på grunn av det russiske nærværet i Ukraina; Russland fordømmer Vesten for i å blande seg.

Flere politikere og medier mener vi er på vei mot en ny kald krig. Men der tar de feil, mener Thomas Wegener Friis, førsteamanuensis i historie ved Syddansk Universitet. Han får støtte fra professor Georg Sørensen fra institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Politikerne forstår ikke fortiden, mener de to forskerne – og media har blitt med på lasset.

– Når vi bruker begrepet kald krig, er det for å gjøre det abstrakte mer konkret. Virkeligheten ser imidlertid helt annerledes ut, sier Friis.

Georg Sørensen er også tydelig: – Det er på ingen måte en ny kald krig. Det er heller ikke noen fare for en varm krig. Det kommer ikke til å skje. Punktum.

Russerne har også McDonald’s

Den kalde krigen er ikke en holdbar forklaringsmodell, mener de to forskerne.

– Den kalde krigen var basert på en helt grunnleggende systemkonflikt. Enten kunne verden gå den demokratiske, kapitalistiske vei, eller den marxistisk-leninistiske. Det var kjernen i konflikten.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1990 har Russland fulgt den kapitalistiske veien.

– De har også et parlament og McDonald’s i Russland. Noen går faktisk enda lenger i kapitalistisk utvikling enn vi gjør her i Vesten, sier Friis.

I dag er situasjonen altså helt annerledes, selv om den også er «veldig vanskelig», sier Friis. Det er ikke lenger noen systemkonflikt, men en konflikt mellom kapitalistiske stater, forteller han.

Knyttet sammen

En annen grunn til forskernes skepsis er at Vesten har mange politiske og økonomiske bånd til Russland. Det er viktig for å opprettholde freden, understreker Georg Sørensen.

Nato og EU oppsto fordi det er lite sannsynlig at liberale stater som er økonomisk og politisk avhengige av hverandre kriger mot hverandre.

– Og selv om Russland ikke er et demokrati for tiden, er de økonomiske og politiske båndene likevel viktige, sier Sørensen.

Det er ikke i Russlands interesse å isolere seg fra Vesten, som under den kalde krigen.

– Maktforholdene er fortsatt klart i Vestens favør. Russland må være med i den globale økonomien og i de internasjonale institusjonene, sier Sørensen.

Forenkling

Retorikken om den kalde krigen er fristende å bruke fordi den gjør det komplekse mer forståelig, mener ekspertene.

– Når vi bruker den kalde krigen som ramme for diskusjonen, så er det som å sammenligne med Hitler eller Jesus. Det er skikkelser alle kjenner, sier Friis.

Den generasjonen av politikere som sitter ved makten nå, har vokst med å være redde for russerne.

– De faller inn i kjente forståelsesmønstre. Endelig kan vi gjenkjenne det vi opplevde som barn, sier Friis.

En problematisk diskurs

Georg Sørensen peker på at det er problematisk når vi bruker en forståelsesramme tatt fra den kalde krigen, noe blant annet Nato har gjort.

Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er en av topp-politikerne som har anlagt en fiendtlig tone overfor Russland. I en tale i Brussel i mars sa han at konflikten i Ukraina er den mest alvorlige siden Berlinmurens fall, og at Russland truer vestlige verdier, samt vestlig sikkerhet og fred.

Når Rasmussen beskriver Russland som den store fienden, vi på vei i feil retning, forklarer Georg Sørensen. Han mener det er farlig å låse seg fast i en situasjon der vi har utnevnt hverandre som fiender.

Et svært nedkjølt forhold

– Vi vet med sikkerhet at det ikke kommer en krig mellom øst og vest. Det har begge parter gitt klart uttrykk for, sier Sørensen.

Vesten og Russland er avhengige av hverandre gjennom økonomi, politiske avtaler og institusjonell tilknytning. Krig vil dermed ikke være fordelaktig for noen parter.

Han advarer imidlertid om at det kan gå galt likevel hvis man snakker seg i retning av et svært nedkjølt forhold.

– Hvis alle snakker om kald krig, beveger vi oss i den retningen.

Lære fra fortiden

Georg Sørensen forklarer at det er en tendens til at folk går i den ene eller andre grøften, og dermed forenkler noe som er uhyre komplekst.

– Det er en fantastisk kompleks verden, sier han. – Man kan ikke redusere verdensordenen til noen enkle motsetninger.

Sørensen forklarer poenget med noen av det siste århundrets kjente sosiologiske og politiske tenkere: Samuel Huntington og Francis Fukuyama.

Huntington argumenterte for at vi ville oppleve et sammenstøt mellom sivilisasjoner, mens Fukuyama spådde slutten på historien ved liberalismens seier.

Sørensen mener man må passe seg for denne typen forenklende teorier. Kald krig-analogien er et eksempel.

– Man skal være forsiktig med å koke ned hele verden til ett standpunkt, sier Sørensen.

– Vi må ta med både makt, økonomi, institusjoner og verdier når vi forsøker å få overblikk over verden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Løpebillene er artsrik billefamilie, og flere av artene er viktige nyttedyr på jord- og hagebruksarealer over hele verden.

Vi finner dem også i hagen vår. De fleste lever på bakken eller i det øverste jordlaget, men det er også noen som bor i trær.

Løpebillene har store øyne, lange bein og kraftige kjever, og er glupske rovdyr som tar for seg av de mange skadedyrene som finnes i åkre, frukthager og grønnsaks- og blomsterbed. Noen spiser til og med brunsnegler, mens andre arter spiser ugrasfrø. Løpebillene er derfor en insektgruppe som kan hjelpe oss med å holde både skadedyr og ugras i sjakk.

275 arter i Norge

Artsdatabanken har registrert 275 arter av løpebiller i Norge. Medlemmer i løpebillefamilien finnes i hele landet, helt fra fjæra og opp på høyfjellet. De fleste artene har spesielle krav til hvordan oppholdsstedet skal være, særlig når det gjelder jordtype, lysforhold, temperatur og fuktighet.

Noen arter er spesielt knyttet til spesielle typer landskap, for eksempel eng, løvskog eller åker.

Flere arter liker seg i private hager dersom de finner mat og et godt oppholdssted. De voksne billene hos nattaktive arter gjemmer seg om dagen, blant annet under steiner, plankebiter, kompost- og kvisthauger, jorddekke og planterester i grønnsaksbedet og i bunnen av høy og tett vegetasjon.

Om natta kommer de ut for å gå på jakt. Larvene lever og jakter i jorda.

Løpebillene overvintrer enten som larver eller som voksne. De voksne billene kan leve mellom ett og fire år, avhengig av art. Det er gjerne de store billene og de som overvintrer som larver som lever lengst.

Opportunistiske rovdyr

– De fleste løpebilleartene er opportunistiske rovdyr som spiser mange typer byttedyr, sier Nina Svae Johansen, insektforsker fra Bioforsk Plantehelse.

Hunnene har ofte en mer variert diett enn hannene, og de voksne spiser flere typer byttedyr enn larvene nede i jorda hvor matutvalget er mer begrenset.

– Det finnes også arter som spiser frø, planter og åtsler, sier Svae Johansen.

Hun forteller at dietten til løpebiller ikke er undersøkt godt nok. Men det kan se ut til at noen løpebillearter spiser omtrent alt de kommer over av insekter og andre smådyr, bare de klarer å overmanne dem.

Andre kan ha preferanser for en viss type byttedyr. Matseddelen deres varierer også blant annet med kroppstørrelse, levested, fysiologiske behov og hvilke byttedyr som finnes i leveområdet.

– De store artene lever av byttedyr som snegler, sommerfugllarver og -pupper og meitemark, mens de små artene holder seg til mindre bytter som bladlus, midd og spretthaler, opplyser Svae Johansen.

Holder sneglene unna

Laboratorieforsøk ved Universitetet i Bergen har vist at tre av de vanlige løpebilleartene spiser både egg og unge brunskogsnegler. Så langt kan en antyde at løpebillene bidrar til å holde store sneglebestander nede når sneglene er små.

Etter hvert som sneglene blir større, mister billene dessverre appetitten på sneglene.

Vanlig jordløper (Carabus nemoralis), en vanlig løpebille i norske hager, parker og jordbruksområder, spiser snegler på opptil to–tre centimeter. Den er særlig aktiv om våren når det finnes mange små brunskogsnegler tilgjengelig.

Noen av løpebilleartene sporer opp for eksempel bladlus og snegler ved hjelp av kjemiske spor som disse etterlater seg i honningdugg og slim. Løpebillene er raske og angriper kjapt og effektivt med de store kjevene sine. De tygger gjerne i seg hele byttedyret.

De fleste artene fortærer byttet sitt med en gang, men enkelte arter gulper opp en væske med fordøyelsesenzymer som de sprøyte over bytte sitt, for så å vente med å spise til det har begynt å gå i oppløsning.

Ta vare på løpebillene

Fordi flere løpebiller kan bidra til å holde populasjoner av snegler og andre skadedyr nede, anbefaler forskeren å legge til rette for at løpebillene trives og oppformerer seg i hagen.

Billene har behov for rikelig med skjul der eggene og de unge larvene er beskyttet mot andre rovdyr, og der de kan gjemme seg når de ikke er aktive.

– Billene har behov for varige skjulesteder der de voksne kan gjemme seg når de ikke er aktive, og der larver og voksne kan overvintre. Gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt mark i eller rundt pryd- og nyttehagen.

– Dette kan for eksempel være et bed med flerårig og tett vegetasjon som høyt gras, stauder og bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

– I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale, sier Svae Johansen.

Hvis du reduser jordbearbeidingen til et minimum, vil dette føre til at flere egg og larver overlever. Kombinerer du urørt jord med jorddekke, får du et godt miljø for løpebillene.

Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster, slik at jorda blir mest mulig dekket, gir også et godt miljø for løpebillene. Innslag av blomstrende planter vil også trekke til seg andre nyttedyr som snylteveps og blomsterfluer.

– Men ikke bruk kjemiske plantevernmidler, sier forskeren.

Studere på nært hold

For nysgjerrige i alle aldre som ønsker å studere løpebillene på nært hold, foreslår insektforskeren at du kan fange dem i en fallfelle, for eksempel i grønnsakhagen, ved komposten eller i «rotehjørnet» i hagen.

En fallfelle kan enkelt lages ved å grave ned et syltetøyglass uten lokk i jorda slik at den øverste kanten på syltetøyglasset er i flukt med jordoverflaten. Plasser tre til fire små stein rundt glassets åpning og en plankebit eller lignende over som et tak. Legg litt åte, du kan bruke hunde- eller kattemat, i bunnen av glasset.

– Er du heldig, vil et par løpebiller og kanskje noen andre biller, edderkopper og en snegle eller fem trekkes til åten og falle ned i fella i løpet av natta. Sjekk fellene etter én natt.

– Du kan finne ut hva slags skadedyr løpebillene spiser ved å mate dem med for eksempel snegler, larver og bladlus. Husk å slippe dem løs i hagen når du er ferdig med å studere dem, avslutter hun.

Tourettes syndrom er en arvelig nevropsykiatrisk lidelse, som ofte preges av både fysiske og vokale tics.

Ufrivillige rykninger og plutselig banning kan være en form for tics, som kan bli plagsomme og sjenerende for personen som lider av syndromet.

Men nå er det funnet en mulig behandlingsform som kan kontrollere disse symptomene.

Mental energi

Ticsene kan tildels kontrolleres av personen selv, men det krever ofte enorm viljestyrke. Som regel ender man opp utslitt mot slutten av dagen, noe som igjen kan føre til at ticsene kommer tilbake igjen, når man endelig slapper av.

Engelske forskere ville se hvordan de kjemiske stoffene i deler av hjernen oppførte seg når mennesker med Tourettes skulle utføre enkle bevegelser. Ved å ta i bruk MR spektroskopi, kunne de måle de kjemiske sammensetningene i hjernen hvor aktiviteten styres fra.

Da forsøkspersonene skulle konsentrere seg om en bevegelse, økte nivåene av et kjemisk stoff kalt GABA i den delen av hjernen som styrer bevegelser.  

Dette stoffet er tidligere satt i sammenheng med evnen til å være oppmerksom på omgivelsene.

Stimulerer hjernen

Det viser seg at stoffet også bidrar til å roe ned de hyperaktivite delene i hjernen som forårsaker ticsene.

Nyere teknologi som sender en konstant, men mild elektrisk strøm direkte inn i hjernen via elektroder, har allerede vist seg å kunne regulere nivåene av GABA.

- Dette resultatet er viktig fordi ny teknologi innen hjernestimulering kan brukes til å øke eller minske GABA i bestemte deler av hjernen. Det er mulig at denne teknologien kan hjelpe unge mennesker med Tourettes syndrom å få kontroll på ticsene sine, sier amelia Draper, én av forskerne bak studien.

Tidligere forskning viser at nikotin setter GABA-stoffet ut av spill, og det gjør at dopaminsignalene i hjernen varer lenger. Det gjør at røykere blir lettere avhengige.

Referanse:

Draper, A. Stephenson, M. Jackson, g.M. Pépés, S. Morgan, P.S. Morris, P.G. Jackson, S.R. Increased GABA contributes to enhanced control over motor excitability in Tourette Syndrome. CELL (2014)

Det er oppsummeringen fra Havforskningsinstituttet etter at årets norsk-russiske økosystemtokt i Barentshavet er avsluttet. Tre norske og ett russisk forskningsfartøy har deltatt i det omfattende toktet som gir viktig grunnlagsinformasjon om tilstanden for økosystemet i det ressursrike Barentshavet.

– Det er ikke lyse utsikter for silda framover. I fjor registrerte vi den første sterke årsklassen av sild siden 2006. Men vi finner den ikke igjen som ettåringer i de mengdene vi forventet. Rekrutteringen i år er også mye dårligere enn vi trodde, sier forskningskoordinator Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Ti år gammel sild

Når silda er 3-4 år gammel forlater den Barentshavet og lever som voksen i Norskehavet. Den siste store årsklassen av sild i Barentshavet ble født i 2004.

– Det er denne årsklassen som fortsatt dominerer i sildebestanden. Etter det har vi ikke tilvekst av noen sterke årsklasser, sier Eriksen.

Lovende for torsk

Den gode nyheten hun hadde med seg til kai i Kirkenes tirsdag, er at torsken fortsatt er i godt hold. Årets tokt viser den nest største yngelmengden av torsk siden 1980. Dette gir håp om at den historisk høye torskebestanden vi har sett de siste årene, ikke blir vesentlig redusert.

– Det ser veldig lovende ut for torsken. Vi finner igjen en sterk årsklasse av torsk og det ser ut som om bestanden vil opprettholdes, sier Elena Eriksen.

Isforholdene har vært veldig annerledes under årets tokt enn i fjor. Der forskerne i fjor kunne gjøre registreringer helt opp til 83 grader nord, har isen blokkert for å gå lenger nord enn 79 grader.

Lodda under is?

Dette gjør anslagene for loddebestanden usikker. Under toktet ble det funnet lite voksen lodde, men lodda kan stå under isen.

– Det gjør at vi ikke kan si noe om hvor mye lodde det er i Barentshavet. Den delen som står nært eller under isen, er ukjent for oss. Men det vi ser er at det er dårlig rekruttering i år, sier Elena Eriksen til NTB.

Manetoppblomstring

Den store overraskelsen under årets tokt er en voldsom oppblomstring av brennmaneter. De foreløpige anslagene lyder på at biomassen av maneter i Barentshavet er formidable fem millioner tonn. Dette er bekymringsfullt, mener havforskeren.

– Vi vet ikke hvilken rolle maneten har i økosystemet. Det er ikke studert. Manetene okkuperer store områder. De spiser plankton og fiskelarver og kan slik sett være konkurrenter for årsyngel. Men manetene kan også beskytte småfisken fra større predatorer. De reduserer sikten i vannet. Vi vet rett og slett ikke hvordan de påvirker de andre artene i økosystemet, sier hun.

Må studeres

For 13 år siden var det en like stor oppblomstring av maneter. Resultatet den gang var at det ikke kom sterke årsklasser av verken sild, torsk, hyse eller lodde.

– I år ser vi bare en sterk årsklasse av torsk. Om manetene påvirker dette, er bare spekulasjoner. Vi har ingen bevis for det, og må studere manetenes rolle nærmere for å gi svar, sier Elena Eriksen.

Mødre av barn med autistiske lidelser rapporterte betydelig sjeldnere at de hadde tatt jerntilskudd før og under svangerskapet enn mødre med barn som utvikler seg normalt, viser en ny studie. 

Spesielt økte risikoen dersom moren var 35 år eller eldre da barnet ble født, eller hvis moren led av fedme, høyt blodtrykk eller diabetes under svangerskapet. Da ble lavt jerninntak koblet til en fem ganger større risiko for autisme hos barnet, viser studien.

Jern viktig for hjernen

Jern er avgjørende for den tidlige utviklingen av hjernen. Mineralet bidrar til å produsere nevrotransmittere, til myelinisering og til immunforsvaret. Myelin er et fettlag som omslutter nervesystemet og fører til hurtigere ledningshastighet. Alle disse tre funksjonene har tidligere blitt assosiert med autisme.

Det er første gang at en studie viser sammenheng mellom mors inntak av jern og det å ha et barn med en eller annen form for autisme, ifølge forskerne ved UC Davis MIND Institute. Her foregår tverrfaglig forskning for å finne årsakene til og utvikle behandlinger og kurer for autisme, ADHD, og andre nevrologiske lidelser.

Tidligere forskning har funnet at jerntilskudd til små barn kan redusere risikoen for atferdsvansker senere.

Studien ble gjennomført på mødre og barn i California mellom 2002 og 2009. Deltakerne var mødre til barn med autisme og 346 mødre til barn med normal utvikling. Utvalget deltok i en større studie av barneautisme, kalt CHARGE (Childhood Autism Risks from Genetics and the Environment), som ser på autisme-risiko fra både genetikk og miljø. 

Tilskudd og frokostblanding

Forskerne undersøkte mødrenes jerninntak i løpet av de tre siste månedene av svangerskapet og under amming. Mødrenes daglig jerninntak ble undersøkt, inkludert jern i vitamintilskudd, andre kosttilskudd og frokostblandinger. Hvor ofte de tok jern, hvilke doser og hvilke merker av kosttilskudd som de inntok, ble registrert.

- Sammenhengen mellom et lavere jerninntak hos mor og økt risiko for autisme var sterkest under amming, etter justering for folsyreinntak, sier Rebecca J. Schmidt, assisterende professor ved Institutt for Public Health Sciences og forsker tilknyttet MIND Institute.

Risikoen som var forbundet med lavt jerninntak hos mor, var mye større når mor også var eldre og hadde metabolske forstyrrelser under svangerskapet, som fedme, høyt blodtrykk eller diabetes.

Forfatterne av denne studien var i 2011 de første til å rapportere om sammenhenger mellom folsyre-tilskudd og redusert risiko for ulike spektre av autistiske lidelse. Forskere har senere også fått de samme resultatene i større undersøkelser.

Jernmangel vanlig

Jernmangel og medførende anemi er ikke uvanlig, spesielt under graviditet. I USA regner man med at mellom 40 og 50 prosent av gravide har for lite jern. 

- Jernmangel er ganske vanlig, og enda mer vanlig blant kvinner med symptomer på metabolske forstyrrelser, sier Schmidt i en pressemelding. 

Hun understreker at forskerne ønsker å være forsiktige med å trekke konklusjoner til studien har blitt bekreftet av andre studier.

- I mellomtiden bør kvinner gjøre hva legen anbefaler. Ta vitamin-tilskudd gjennom hele svangerskapet, og ta den anbefalte daglige dosen. Hvis det er bivirkninger, snakk med legen din om hvordan du kan løse dem.

En annen, fersk studie viser at autistiske barn kan trenes i førskolealder til å dele inntrykk med andre.

Helsedirektoratet anbefaler ikke tilskudd

I Norge er anemi på grunn av jernmangel et lite problem, ifølge Helsedirektoratet. Og selv om jernbehovet øker i svangerskapet, fraråder Helsedirektoratet at gravide tilbys rutinemessig jerntilskudd.

Rutinemessig jerntilskudd er ikke helsefremmende for kvinnen eller fosteret, og gir ubehagelige bivirkninger, står det på Helsedirektoratets nettsider. 

Bare tilskudd av folat og vitamin D anbefales som tilskudd til alle gravide, ifølge Matportalen, der offentlige myndigheter gir informasjon om mat og helse. Videre står det: 

Noen kan ha behov for tilskudd av andre næringsstoffer (for eksempel jern). Råd om jerntilskudd bør gis etter en vurdering av jernstatus.

Hos Helsedirektoratet finner vi også en lignende liten setning om jern:  En del gravide trenger mer jern i løpet av de to siste trimestre enn kostholdet kan gi og kan vurdere bruk av jerntilskudd etter samråd med lege. 

Dette finner vi i en liten fotnote til en tabell på side 22 i en generell brosjyre med tittelen: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 

Grove kornprodukter og kjøtt

På Helsedirektoratets nettsider står følgende under kostholdsråd for gravide: 

Jernbehovet øker under graviditeten. Jern finnes i grove kornprodukter, kjøtt, lever, spinat, poteter og grønne grønnsaker. Litt C-vitamin til brød- og kornmåltidene, i form av appelsinjuice, paprika eller kiwi, øker opptaket av jern.

Kaffe og vanlig sort te hemmer jernopptaket og bør unngås til brød-/kornmåltider. Gravide bør heller velge nype- eller fruktte.

Helsedirektoratet anbefaler at gravide kvinner får målt hemoglobin-konsentrasjonen på den første kontrollen i 
svangerskapet. Slik kan jordmor eller lege identifisere kvinner med anemi. De anbefaler også en måling i uke 28, da hemoglobin-konsentrasjonen er på det laveste, slik at det er mulighet for å korrigere en eventuell anemi før fødselen.

Referanser:

Rebecca J. Schmidt, m.fl.: Maternal intake of supplemental iron and risk for autism spectrum disorders. American Journal of Epidemiology.

Organisasjonen har undersøkt tilstanden til over 3.000 arter over hele kloden, og antall individer ser ut til å ha falt med 52 prosent siden begynnelsen av 1970-tallet.

Ifølge organisasjonen er situasjonen trolig den samme også for de fleste virveldyr-artene som ikke er undersøkt direkte.

Stadig flere mennesker

Artene som lever i ferskvann, ser ut til å være ekstra ille ute. Disse populasjonene er redusert med 76 prosent, ifølge WWFs Living Planet Report.

Mens det er blitt atskillig tynnere i rekkene blant de fleste dyreartene, har utviklingen vært stikk motsatt for én viktig art: Homo sapiens. Antall mennesker på jorda er nesten doblet de siste 40 årene.

– Framtiden i fare

Ifølge WWF er forbruket av naturressurser og utslipp av forurensende stoffer og klimagasser så høyt at vi hadde trengt en halv ekstra jordklode for å kunne fortsette som i dag over lengre tid.

– Ved å ta mer fra økosystemene og de naturlige prosessene enn det som kan bli erstattet, setter vi vår egen framtid i fare, skriver WWFs leder Marco Lambertini i forordet til rapporten.

Krysser grenser

Miljøorganisasjonen mener menneskeheten allerede har krysset tre «terskler» som kan utløse katastrofale endringer for livet på jorda. Disse er knyttet til utslipp av klimagasser, utryddelse av arter og nitrogen-forurensing fra gjødsel som brukes i landbruket.

At havet gradvis blir surere som følge av CO2-utslipp, kan føre til at en ny grense krysses med potensielt katastrofale konsekvenser.

Reduksjonen i antall pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier på jorda er større enn tidligere WWF-undersøkelser har tydet på. (©NTB)