De aller fleste av oss har fått med oss at fem porsjoner med enten grønnsaker eller frukt, kan være et godt bidrag til en sunn fysisk helse.

Og bedre skal det bli.

Nå ser det nemlig ut til at en fem om dagen-prinsippet også kan være sunt for vår mentale helse.

Jo mer, jo bedre

En undersøkelse av psykisk helse i England, viser at det kan være en sammenheng mellom en god mental helse og mengden frukt og grønnsaker man spiser.

Tidligere er det også funnet en sammenheng mellom lav IQ og usunn mat.

14 000 deltakere, kvinner og menn i alderen 16 år og over, ble undersøkt i forbindelse med studien.

Tallene viste at de med best psykisk helse ofte hadde høyest inntak av frukt og grønt, mens de med dårlig psykisk helse ofte spiste mindre. Alkoholinntak og overvekt hadde ingen direkte sammenheng med deltakernes mentale helse.

- Våre funn tyder på at jo høyere et individs frukt- og grøntinntak er, jo lavere er sjansen for at de har dårlig psykisk velvære, sier Dr Saverio Stranges, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Tidligere forskning har vist at mange med psykiske lidelser også er overvektige, og at den psykiske helsen også har godt av å gå ned litt.

Potensiell hjelp

Forskerne bak studien trekker fram hvordan et slikt funn kan være et enkelt, men effektivt bidrag til en forbedret mental helse. En god psykisk helse bidrar til optimisme, selvtillit og gode forhold til andre, skriver de.

Dårlig psykisk velvære er derimot ofte forbundet med andre sykdommer.

I en norsk-dansk bok har forskere også funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk velvære.

- Psykiske lidelser koster både individet og samfunnet mye. Mens psykisk velvære kan motivirke flere fysiske sykdommer, usunne livsstiler og sosiale ulikheter innenfor helse, sier Sarah Stewart-Brown, en annen forsker som har jobbet med studien.

- Det har blitt uhyre viktig at vi begynner å undersøke de faktorene som gir mennesker muligheten til å vedlikeholde en følelse av velværenhet, understreker hun.

Referanse:

Stranges, S. samaraweera, P.C. Taggart, F. Kandala, N. Stewart-Brown, S. Major health-related behaviours and mental well-being in the general population: the Health Survey for England. BMJ Open (2014)

Tirsdag inviterte regjeringen til pressekonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, der statsministeren og kunnskapsministeren la frem tiltakene som skal øke kvaliteten på lærerne, og dermed kunnskapen i skolen.

Regjeringen vil blant annet innføre femårig masterutdanning for lærerstudenter, øke opptakskravene fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, kreve fordypning i matte, engelsk og norsk for å jobbe som lærer i skolen, og styrke tilbud om etter- og videreutdanning for lærere.

Les hele saken og se intervju med statsministeren på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker.

Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien. 

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker.

Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien. 

Tirsdag inviterte regjeringen til pressekonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, der statsministeren og kunnskapsministeren la frem tiltakene som skal øke kvaliteten på lærerne, og dermed kunnskapen i skolen.

Regjeringen vil blant annet innføre femårig masterutdanning for lærerstudenter, øke opptakskravene fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, kreve fordypning i matte, engelsk og norsk for å jobbe som lærer i skolen, og styrke tilbud om etter- og videreutdanning for lærere.

Les hele saken og se intervju med statsministeren på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mattilsynet skriver i sine kostholdsråd at det er tilstrekkelig å steke kyllingen, selv om hele 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, er smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL.

Flere forskere er imidlertid uenig med tilsynet i at det nødvendigvis hjelper å varmebehandle kyllingen, skriver Nationen.

– Det som måtte finnes av bakterier på overflaten, dør kanskje når du steker kjøttet, men arvestoffet inni bakterien tåler mye mer. Det er nettopp de resistente genene vi er redde for, og de kan bli tatt opp av tarmbakteriene når du har spist kjøttet, mener professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet er delvis enig med Olsvik.

– Varme vil ofte ødelegge noe av DNA-et, men graden av ødelegging er avhengig av temperatur og virketid. Det er foreløpig usikkert i hvor stor grad dette delvis ødelagte DNA-et tas opp i tarmbakteriene, mener Steinbakk.

Stipendiat Solveig Sølverød Mo ved Veterinærinstituttet er uenig.

– I teorien kan det kanskje være en mikroskopisk sjanse for at noe av DNA-et overlever, men det er ikke noe vi ser på som en reell risiko, sier hun.

Mattilsynet opplyser til avisen at de foreløpig ikke har noen planer om å endre på kostholdsrådene.

Det opplyser amerikanske helsemyndigheter. Mannen er nå innlagt på isolat på et sykehus i byen Dallas i Texas.

Mannen antas å ha blitt smittet i Liberia, og han ankom USA 20. september. En knapp uke senere oppsøkte han legehjelp, men ble da sendt hjem med antibiotika, skriver Los Angeles Times.

– Vil ikke spre seg

– Jeg er ikke i tvil om at vi vil klare å kontrollere dette ebola-tilfellet slik at vi ikke får omfattende spredning av sykdommen her til lands, sa sjefen for den amerikanske smittevernmyndigheten CDC, Tom Frieden, på en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Frieden er det likevel mulig at mannen har smittet noen i løpet av perioden etter at han ankom USA. Personer han har vært i kontakt med, skal nå overvåkes i tre uker. Dersom de får feber, vil de bli isolert og testet for ebola, ifølge helsemyndighetene.

Den smittede er en voksen mann som ikke jobber som helsearbeider. Myndighetene ønsker ikke å si noe om hvorfor han oppholdt seg i Vest-Afrika.

– Så langt vi kjenner til, er dette den første pasienten som har fått diagnosen utenfor Afrika, sier Frieden.

Sender 1400 til Nigeria

Amerikanske sykehus har flere ganger tidligere behandlet ebola-smittede personer som er blitt fløyet til USA fra Vest-Afrika. I disse tilfellene ble diagnosene stilt før de smittede personene ankom USA.

En person med symptomer som kan tyde på ebola, ble innlagt på sykehus i nærheten av hovedstaden Washington i helgen, men det er foreløpig uklart om denne personen er smittet av viruset.

I Vest-Afrika er så langt over 3000 mennesker døde som følge av ebolaepidemien. Mens viruset er på retur i Nigeria, opplyste Pentagon nylig at de sender 1400 soldater til Liberia som et ledd i kampen for å bekjempe ebola. Også Sierra Leone er blant landene der viruset sprer seg raskt.

Det opplyser amerikanske helsemyndigheter. Mannen er nå innlagt på isolat på et sykehus i byen Dallas i Texas.

Mannen antas å ha blitt smittet i Liberia, og han ankom USA 20. september. En knapp uke senere oppsøkte han legehjelp, men ble da sendt hjem med antibiotika, skriver Los Angeles Times.

– Vil ikke spre seg

– Jeg er ikke i tvil om at vi vil klare å kontrollere dette ebola-tilfellet slik at vi ikke får omfattende spredning av sykdommen her til lands, sa sjefen for den amerikanske smittevernmyndigheten CDC, Tom Frieden, på en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Frieden er det likevel mulig at mannen har smittet noen i løpet av perioden etter at han ankom USA. Personer han har vært i kontakt med, skal nå overvåkes i tre uker. Dersom de får feber, vil de bli isolert og testet for ebola, ifølge helsemyndighetene.

Den smittede er en voksen mann som ikke jobber som helsearbeider. Myndighetene ønsker ikke å si noe om hvorfor han oppholdt seg i Vest-Afrika.

– Så langt vi kjenner til, er dette den første pasienten som har fått diagnosen utenfor Afrika, sier Frieden.

Sender 1400 til Nigeria

Amerikanske sykehus har flere ganger tidligere behandlet ebola-smittede personer som er blitt fløyet til USA fra Vest-Afrika. I disse tilfellene ble diagnosene stilt før de smittede personene ankom USA.

En person med symptomer som kan tyde på ebola, ble innlagt på sykehus i nærheten av hovedstaden Washington i helgen, men det er foreløpig uklart om denne personen er smittet av viruset.

I Vest-Afrika er så langt over 3000 mennesker døde som følge av ebolaepidemien. Mens viruset er på retur i Nigeria, opplyste Pentagon nylig at de sender 1400 soldater til Liberia som et ledd i kampen for å bekjempe ebola. Også Sierra Leone er blant landene der viruset sprer seg raskt.

Mattilsynet skriver i sine kostholdsråd at det er tilstrekkelig å steke kyllingen, selv om hele 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, er smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL.

Flere forskere er imidlertid uenig med tilsynet i at det nødvendigvis hjelper å varmebehandle kyllingen, skriver Nationen.

– Det som måtte finnes av bakterier på overflaten, dør kanskje når du steker kjøttet, men arvestoffet inni bakterien tåler mye mer. Det er nettopp de resistente genene vi er redde for, og de kan bli tatt opp av tarmbakteriene når du har spist kjøttet, mener professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet er delvis enig med Olsvik.

– Varme vil ofte ødelegge noe av DNA-et, men graden av ødelegging er avhengig av temperatur og virketid. Det er foreløpig usikkert i hvor stor grad dette delvis ødelagte DNA-et tas opp i tarmbakteriene, mener Steinbakk.

Stipendiat Solveig Sølverød Mo ved Veterinærinstituttet er uenig.

– I teorien kan det kanskje være en mikroskopisk sjanse for at noe av DNA-et overlever, men det er ikke noe vi ser på som en reell risiko, sier hun.

Mattilsynet opplyser til avisen at de foreløpig ikke har noen planer om å endre på kostholdsrådene.

En istid kan høres ut som en periode med kaldt vær hele tiden. Men navnet bedrar. 

I de høye breddegradene på den nordlige halvkulen var perioden preget av betydelige klimaendringer. Kalde perioder slo brått om til varmere perioder og tilbake igjen.

Tidligere rekonstruksjoner av istidens vanntemperaturer har vist at det ikke fantes atlanterhavsvann på overflaten av de nordiske hav under de kaldeste periodene. Derfor ble det antatt at Golfstrømmen hadde forandret retning mot sørvest i Europa.

– Det er en gjengs oppfatning at det varme atlanterhavsvannet sluttet å strømme inn i de nordiske hav under siste istid. Våre resultater tyder på det motsatte, forteller Mohamed Ezat. Han er doktorgradsstipendiat ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), UiT, Norges arktiske universitet.

Ikke bare fortsatte Golfstrømmen sin flyt inn i kalde nordiske hav. Den gikk også dypere og varmet opp bunnvannet. Ezat og hans kolleger ved CAGE har dokumentert at bunnvannet utenfor Færøyene faktisk ble varmet opp – opp mot 5 grader på 1200 meters dyp – under istidens kaldeste perioder.

Bunnvannstemperaturen i de varme istidsperiodene var til gjengjeld 0,5 grader, som er ganske likt det vi har i dag.

Hvordan er dette mulig?

Været ble altså kaldere, men det dype havvannet ble varmere gjennom de kaldeste periodene av istiden. Hvordan er det mulig?

For å svare på det, må vi se litt nærmere på hvordan Golfstrømmen fungerer i dag. Vannet fra den nordatlantiske havstrømmen strømmer inn i de nordiske hav, hvor det kjøles ned om vinteren og slipper ut varme til atmosfæren.Vannet blir etterhvert kaldere og tettere og synker til bunns. Slik danner Golfstrømmen en viktig del av det globale sirkulasjonssystemet av havstrømmer (se figur).

– Kaldt, dypt vann fra denne lille delen av de nordlige havene, reiser hele kloden rundt og returnerer som varmt overflatevann. Dette har vært en ganske stabil prosess de siste 10 000 årene. Hendelsene her er vesentlige for det globale havsystemet. Men hvis vi går tilbake til istiden, var ting ganske annerledes, sier professor Tine Rasmussen fra CAGE.

Under siste istid, som varte fra 110 000 til 20 000 år siden, var det mange brå klimaendringer. Samspillet mellom hav, isdekke og atmosfære spilte en viktig rolle for disse endringene.

Fersk smeltevann på overfalten

For 65 000 år siden produserte isdekket over hele Skandinavia og Nord-Amerika en stor mengde ferskt smeltevann fra isfjell. Dette betyr at overflatevannet i havet ikke kunne oppnå den nødvendige tettheten som får det til å synke – denne prosessen er nemlig avhengig av saltinnholdet.

Det varme atlanterhavsvannet var saltere, og derfor tyngre og sank ned til bunnen. Der fortsatte den å varmes opp under et lokk av is og smeltevann, som hindret frigjøringen av varme til atmosfæren.

– Det fantes varmt vann der, men dypt under den kalde, isete overflaten. Så klimaopplevelsen var kaldere, som vi ser i grønlandske iskjerner fra den tiden. Men det som til slutt skjedde, var at det varme vannet nådde et kritisk punkt, strømmet oppover til overflaten og bidro til en brå oppvarming av overflatevannet, sier Ezat.

Den gradvise oppvarmingen ville altså redusere tettheten av det varme vannet på bunnen, til det fikk lignende tetthet som det ferskere, kalde overflatevannet.  Derfor ville det strømme oppover og overføre varme til overflaten.

Forskerne vet imidlertid ikke hvordan overføringen av den oppsamlede varmen i bunnvannet til overflaten påvirket temperaturen i atmosfæren. Men denne mekanismen, der Golfstrømmen synker til bunns og varmes mer og mer opp, kunne uansett sette i gang en brå start i varmeoverføringen. I sin tur kunne dette gi en plutselig smelting og tilbaketrekning av havis i de nordiske havområdene.

Mikrotermometre

Professor Rasmussen foreslo dette allerede i 1996 og en modell ble publisert i 2004.

– Resultatene våre ble gjenstand for debatt, fordi vi ikke hadde nøyaktige temperaturmålinger. Ezat og medforfattere brukte en ny metode for å måle den nøyaktige temperaturen i sedimentkjernene samlet nord for Færøyene, sier professor Rasmussen.

Temperaturen på denne tiden måles i skall fra encellede organismer kalt bentiske foraminiferer. Når disse cellene dør, blir skallene en del av de marine sedimentene. Havtemperaturen mens de var i live forblir risset inn i skallenes kjemiske oppskrift, noe som gjør dem til mikrotermometre som avslører klimaet i tiden som har gått.

– Mengden av magnesium i skallene til spesifikke arter avhenger i første rekke av temperaturen. Ved å måle forholdet mellom magnesium og kalsium kan vi beregne endringer i temperaturen. Vi var så heldige at vi fant en kontinuerlig registrering av godt bevarte bunnlevende arter for analysene, sier Ezat.

Hva om grønlandsisen smelter?

Det å forstå hva som skjedde med våre havsystem under istiden hjelper oss å forstå hva som kan skje med dem hvis isen på Grønland og Antarktis smelter i fremtiden.

Dette er de største ismassene på kloden, som kan føre mye ferskvann ut i havmassene om de smelter. Heldigvis er isdekket over eksempelvis Grønland mye mindre enn det vi hadde under istiden. Derfor har det mindre potensiale for alvorlig å  forstyrre den nordatlantiske strømmen som flyter forbi.

– Det er imidlertid viktig å vurdere de endringer som er nylig oppdaget rundt Grønland og Antarktis i lys av våre resultater. Issmelting av undersiden av breene, på grunn av oppvarming av vannet under isdekkene,  representerer en viktig del av dagens massetap av is, påpeker Ezat.

– Dessuten kan økning av smeltevann i havstrømmen ved Øst-Grønland føre til en svekkelse av konveksjonen i de nordiske hav. Dette kan føre til tilsig av varmere bunnvann som kan nå havbunnen på Øst-Grønland-skråningen. Et slikt scenario, selv om den er usikker, har potensiale til å påvirke stabiliteten av gasshydrater på skråningen.

Gasshydrater er i hovedsak frosset metangass lagret under havbunnen. Hvis den smelter kan store mengder av denne kraftige drivhusgassen frigjøres til atmosfæren.

Referanse: 

Mohamed M. Ezat, m.fl. Persistent intermediate water warming during cold stadials in the southeastern Nordic seas during the past 65 k.y. Geology, 2014. 

T.L. Rasmussen, m.fl. Circulation changes in the Faeroe-Shetland Channel correlating with cold events during the last glacial period. Geology, 1996

T.L. Rasmussen, m.fl. The role of the North Atlantic Drift in the millennial timescale glacial climate fluctuations. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 2004