Du står foran et butikkvindu. Innenfor ligger et plagg. Du berører plagget med hånden, og vips – du ser plagget utenpå ditt eget speilbilde.

Slik tenker de britiske forskerne seg at deres toveis system for å blande virkelighet og projiserte bilder kan fungere.

De tar ibruk det som kalles strålesplittere – som sender lyset i to forskjellige retninger, videoprosjektører og speil for å oppnå de spesielle effektene.

Leke med museumsgjenstander

Systemet gir flere muligheter enn å prøve klær etter at butikken er stengt. Museer kan også ha stor nytte av å la de besøkende leke seg med verdifulle utstillingsgjenstander, uten at de blir skadet eller stjålet.

Tilskueren kan for eksempel berøre et gammel smykke med speilbildet av hånden, og opplysninger om smykket spretter ut fra det.

På et vitenskapsmuseum kan tilskueren bevege hånden gjennom en modell av et menneskehode, og se tverrsnittet av hjernen følge håndflatens bevegelser.

Den store fordelen med bruk av speilbilder er at tilskueren kan flytte seg rundt, og effekten virker like godt uansett posisjon, også for andre tilskuere, ifølge en nyhetsmelding fra en tverrfaglige avdeling for interaksjon og grafikk ved University of Bristol, Bristol Interaction and Graphics.

Tredimensjonal DJ-moro

 Forskerne har også kombinert refleksjoner med tredimensjonale prosjektører som ikke trenger spesielle briller, volumetriske framvisere.

Med slikt utstyr har de vist hvordan DJ-artister kan vise fram tredimensjonale bilder av musikksløyfene som spilles, og gripe fatt i dem og flytte dem og påvirke musikken.

Lenke:

Through the Combining Glass, nyhetsmelding/abstract fra Bristol Interaction and Graphics

– Den reelle effektiviteten er langt bedre enn tidligere antatt, sier forsker Espen Olsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er mer optimistisk enn på lenge etter å ha veiledet mastergradsstudenten Martin Andersen.

Andersen har sammenliknet den faktiske og den forhåndsberegnede energiproduksjonen for et solenergisystem i Norge, nærmere bestemt solcelleanleggene på taket av ett av NMBUs bygninger på Ås.

– Det er nå vitenskapelig vist at det er et misforhold mellom den produksjonseffektiviteten vi trodde var mulig og det vi reelt har sett ved solcelleanlegget her på Ås, sier Olsen.

Han håper høyere produksjon og lavere pris på strømmen kan gi en raskere utvikling av det norske markedet.

Masteroppgaven til Andersen er et resultat av et initiativ fra Fusen, et firma som lager solenergisystemer i Norge, og Institutt for energiteknikk (IFE).

God solinnstråling i Norge

Olsen mener at en av grunnene til den lave satsningen på solenergi i Norge er at det lenge har vært antatt at utnyttelse av solenergi ved våre breddegrader har en begrenset betydning blant annet fordi sola står lavt på himmelen og på grunn og krevende klimatiske forhold.

– Dette har vist seg ikke å være riktig, sier NMBU-forsker Arne Auen Grimenes.

– Målinger på Ås viser at vi har nesten like mye sol her som i sentrale områder av Tyskland, som regnes som verdens solenergi-supermakt, sier han.

Grunnen til at forskerne kan si dette, er at solstrålene måles kontinuerlig ved det som er en av Norges eldste værmålestasjoner, etablert i 1896. På Ås ligger solinnstrålingen per år på rundt 1000 kWh per kvadratmeter. Til sammenlikning har Tyskland 1000–1200 kWh per kvadratmeter.

• Les også: Derfor er Tyskland best på solenergi

Kostnadsmessig lønnsomhet

Prognosene som brukes i dag tilsier at produksjonseffektiviteten ved solcelleanlegg i Norge forventes å være på rundt 75 prosent av anleggenes verdi. Andersens undersøkelser fra solcelleanlegget på Ås viser at den realistisk oppnåelige energiproduksjonen er langt høyere enn dette, på rundt 90 prosent.

– En effektivitet på 10–20 prosent mer i forhold til det som er forventet ut fra prognosene, kan gi en kostnadsdifferanse som er helt avgjørende for en større satsning på solenergi, sier Olsen.

– Konsekvensen av de pessimistiske produksjonstallene det opereres med i dag, er blant annet at strøm fra slike kraftverk vil være overpriset.

Forsker videre på sammenhengene

Det er foreløpig usikkert hva som er hovedårsaken til det store avviket. NMBU-forskere tror at noe av svaret ligger i de klimatiske forholdene i Norge som ser ut til å være gunstige for produksjon av solenergi.

Forskerne antar at årsaken ligger i en kombinasjon av lav temperatur, mye vind og nedbør som vasker solcellepanelene rene. De skal nå forske videre på årsakssammenhengen, blant annet ved solcelleanlegget ved Glava Energy Center i Sverige.

Soldater kan bli drept i krig. Slik er det. Men når mennesker uten uniform omkommer, er det ekstra ille.

En soldat kan imidlertid være noens kjæreste, noens sønn, noens far, noens datter eller noens beste venn. Så hvorfor skiller så vi egentlig mellom soldater og sivile?

Professor i historie ved Saxo Instituttet ved Københavns Universitet, Gunner Lind, har arbeidet med dette spørsmålet.

Han har lagt frem forskningen sin i en ny bok, Civilians at War, hvor en rekke forskere har undersøkt begrepet fra 1500-tallet og frem til i dag. Forskningen hans begynner i en tid da middelalderens brutalitet og krigsskikker fortsatt var gjeldende.

– Soldatene kunne lett havne i problemer ved å bruke kreftene på å kjempe mot de sivile. Derfor innførte de en praksis der soldatene skulle skåne de sivile hvis de unnlot å begå krigshandlinger, sier Lind.

– Vi har en forestilling om middelalderen som ekstremt voldelig, og det er ikke helt feil. Det var et høyt voldsnivå, sier Lind.

Kirkefaderen fastsatte regler for krig

Alle bar våpen i middelalderen. Bonden hadde kanskje ikke noe sverd, men han hadde dolk eller øks.

Konflikter i form av opprør, feider og kriger kunne oppstå ut av det blå. Vold var et redskap alle brukte.

Når staten eller en krigsherre skulle ut i kamp, samlet man de lokale bøndene, som tok med egne våpen. En krigsherre kunne dessuten leie profesjonelle krigere og kalle til seg medlemmer av adelen, som hadde brukt ungdommen på å lære å føre krig.

De lærde mente man gjerne kunne føre krig, selv om man som kristen ikke skulle ta liv. Kirkefaderen Augustin, som levde omkring 400 e.Kr., hadde nemlig slått fast at det fantes rettferdige kriger.

Skulle skåne de uskyldige

I en rettferdig krig skulle motparten ha begått et overtramp, som å starte krigen eller true kristne. Det var begrunnelsen for krigserklæringen i 1095, som førte til 200 år med korstog.

Men blant motparten vil det alltid være noen uskyldige, og de skulle i teorien skånes, så langt det var mulig.

- Var det noen som automatisk var uskyldige? For eksempel kvinner og barn?

– Barn, ja. Men kvinner – det kunne man ikke være så sikker på, sier Gunner Lind.

Han forklarer at kvinner hadde veldig lite innflytelse, og barna absolutt ingenting. Datidens tenkere var imidlertid uenige om hvor uskyldige kvinner var, og noen mente at de kunne trekkes til ansvar for motpartens handlinger.

Historikeren mener at dette neppe hadde så stor betydning i praksis. Man kunne for eksempel ikke beleire en by uten at det gikk ut over barna. Sult og sykdommer ville alltid følge en beleiring.

Krigføring ble profesjonell

Ideen om de uskyldige eksisterte i krigsetikken frem til 1700-tallet. Men på 1600-tallet dukket det også opp et nytt begrep. Ordet «sivil» fikk en ny betydning. Tidligere dekket det bare de geistlige.

Kongene fikk mer politisk og militær makt på denne tiden. Staten etablerte et monopol på å utøve vold og etablerte stående hærer.

– På 1500- og 1600-tallet var soldatene ikke lenger vanlige folk med sine egne våpen, forteller Gunner Lind.

Nå sto uniformkledde soldater klare til krig året rundt. De fikk opplæring og lønn, fikk utlevert våpen og var underlagt militær lovgivning.

Militærvesenet var en veldig stor del av samfunnet. Administrativt ble det nyttig med et ord for de som ikke var soldater. Derfor begynte jurister og kontorfolk å bruke ordet «sivil», som tidligere ble brukt om personer som ikke var i Guds tjeneste.

Smart å skåne sivile

Gunner Linds studie, som hovedsakelig bygger på eksempler i gamle spanske, engelske, danske, svenske og franske ordbøker, viser at det administrative begrepet fikk den grunnleggende betydningen det har i dag på 1700-tallet. Det skjedde fordi soldatene valgte å prioritere hvem de skulle kjempe mot.

Lind nevner et eksempel på det fra en kilde han har brukt i forskningen sin:

Den spanske generalen Ricardos Carillo skrev følgende til en fransk general, da han ledet en styrke inn i Frankrike i 1793, like etter den franske revolusjon.

«Siden krigens lover ikke tillater bønder og borgere å ha eller bruke våpen, noe verken De eller jeg ville like, siden det ville føre til ødeleggelse og ruin, så erklærer jeg, og håper at Deres Eksellenses humanitet vil føre Dem til å erklære sammen med meg, at enhver borger eller bonde som bærer våpen eller har dem gjemt i bopelen sin, og særlig hvis han bruker disse mot mine tropper eller landsbyer jeg har overtatt, uansett om han kaller seg partisan eller noe annet: Hvis han ikke står i tjeneste i en militær enhet og bærer uniform, tegn og utstyr … så vil jeg øyeblikkelig få ham hengt og vil være berettiget til det».

«På den annen side vil troppene mine ikke myrde eller voldta, men respektere alle fredelige bønders eiendom, gods, frihet og personlige sikkerhet, uten hensyn til deres politiske overbevisning, forutsatt at de blir hjemme i sine landsbyer og hus og lever som de pleier.»

Soldatenes nye tilnærming skyldtes, ifølge Gunner Lind, at hærene beveget seg rundt i landbrukssamfunn hvor de måtte finne mat og trygge steder å sove.

– Derfor er sivilbegrepet veldig smart å bruke i fiendeland, sier Lind, som forklarer at denne praksisen har blitt til den folkeretten vi kjenner i dag.

Massenes makt setter fokus på sivile

I løpet av 1800-tallet beveget soldatenes praksis seg over i vanlige folks begreper om hva som er riktig og galt å gjøre i krig.

Først etter andre verdenskrig ble det imidlertid til Folkeretten.

Det skjedde ifølge Gunner Lind på bakgrunn av uhyrlighetene på Østfronten og i Kina under krigen. Dessuten hadde enkeltmennesket fått større betydning rent politisk.

– Vanlige folk begynner, fra 1800-tallet, å bety mer og mer. De får mer og mer politisk makt. Det skjer også diktaturer og pseudodemokratier. Her frykter lederne også vanlige mennesker og forsøker å ha dem på sin side, sier Lind.

Han mener at begrepet «sivile» i dag har fått større betydning enn noen gang før. Det har blitt en del av strategien til krigførendes parter å beskylde motparten for overgrep.

– Mange land har i dag et demokratisk system eller er avhengig av massenes sympati. Derfor er det ingen som kan neglisjere hva vanlige folk mener, sier historikeren.

Tilhører hele verden

Professor Jakob Skovgaard Petersen ved Institut for tverrkulturelle studier ved Københavns Universitet har forsket på islam og konflikter.

Han forteller at vi i Vesten ikke er de eneste som sett har hatt en idé om at folk som ikke bar våpen, skulle skånes.

– I islamsk jus har man en lang tradisjon for å skåne kvinner og barn, sier Petersen.

Han påpeker også at sivilbegrepet i dag har blitt utbredt til hele verden, hvor det er innarbeidet i lokal kultur.

De folkerettslige begrepene er altså ikke Vestens eiendom, men blir brukt og formet av kulturer i den tredje verden. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Den 19. september 2014 nådde isdekket rundt Antarktis en ny rekord. Aldri siden målingene startet i 1979, har isen dekket et så stort område rundt Sydpolen.

NASA-forskerne understreker likevel at isen smelter fortere i Arktis enn den øker i Antarktis. Sammenlagt smelter det altså mer is på kloden enn det dannes ny. De nye isflatene dannes nemlig på havflatene rundt Sydpollandet, og er forholdsvis tynne.

Værforandringer

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor isen øker i Antarktis, men har flere hypoteser. En går ut på at vindsystemene over Antarktis forandrer seg på grunn av den globale oppvarmingen.

Dermed feies kald luft fra Sydpollandet ut i Rosshavet, der mye av isveksten skjer. Særlig i dette området har også havet blitt kaldere rundt Antarktis, viser data fra satellitter.

Også ozonhullet over Antarktis kan ha skapt sterkere lavtrykk og hatt betydning for disse værforandringene, ifølge en nyhetsmelding fra NASA.

Ikke bare kulda, men også retningen til vinden vekk fra land kan ha betydning. Vinden blåser rett og slett isen utover et større havområde.

Video fra NASA om den rekordstore utstrekningen av isdekket i Antarktis.

Havstrømmer og snø kan påvirke

Merkelig nok kan også smeltevann fra fastlandsisen på Antarktis gi isdannelse til sjøs. Dette smeltevannet er nesten ved frysepunktet, og når det renner ut i havet, kan det fryse igjen. Eller endringer i havstrømmene kan føre kaldere vann opp til overflaten, slik at det dannes mer is.

Snøfall kan også gi økt isdannelse, ifølge nyhetsmeldingen. Hvis snøen lander på tynn is som nesten har smeltet, kan den presse isen ned og danne en sørpe sammen med sjøvannet. Denne sørpa kan så fryse i den kalde lufta, og gjøre isen tykkere og mer motstandsdyktig mot videre smelting.

NASA-forskeren Joey Comiso advarer likevel mot at denne økningen kan snu. Siden isdekket fra de seinere årene er såpass tynt, kan det også smelte ganske raskt igjen, ifølge Comiso.

Lenke:

Antarctic Sea Ice Reaches New Record Maximum, nyhetsmelding fra NASA

I dag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Der skisserer han en tiårsplan, med seks prioriterte områder:

• Hav
• Klima, miljø og miljøvennlig energi
• Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
• Muliggjørende teknologier
• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
• Verdensledende fagmiljøer 

– Områdene som ikke faller innunder de seks, vil bli nedprioriterte, sier Isaksen til forskning.no.

Regjeringen gir for eksempel lite penger til transportforskning, selv om den prioriterer samferdsel sterkt i neste års statsbudsjett.

– Ikke rask nok opptrapping

De neste fire årene er det foreslått å bevilge 1,4 milliarder kroner. Langtidsplanen legger opp til at målet om at myndighetene skal bruke én prosent av BNP til forskning av utvikling skal nås innen 2019-20.

I løpet av perioden 2015–2018 vil regjeringen blant annet:

• Opprette 500 nye rekrutteringsstillinger.
• Gi 400 millioner mer til forskningsinfrastruktur.
• Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 400 millioner kroner mer.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener langtidsplanen er for lite ambisiøs.

– Det trengs en langt raskere opptrapping, sier han til forskning.no.

– Regjeringen tenker riktig i prioriteringene, men følger ikke opp med nok penger.

Et eksempel er antallet doktorgradsstipendiater. Langtidsplanen foreslår 500 stillinger over fire år. Men en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) beregnet i 2012 at samfunnet har behov for 350 nye doktorer hvert år.

– Da er ikke forslaget i planen godt nok, sier Ottersen.

Partiet Venstre synes antallet stipendiater er tafatt, og mener langtidsplanen generelt kunne budt på mer.

– Det er mye bra politikk her, men ut fra de forventningene som er skapt burde det vært en enda større satsing. Det er en del ting vi vil jobbe videre med for å sette et Venstre-stempel på dette budsjettet, skriver Iselin Nybø i Stortingets kirke-, forsknings- og utdanningskomité i en e-post til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og Krf for å få gjennom statsbudsjettet.

Bygninger forfaller

Det er ikke klart hvor mye penger som skal gis hvert år, det skal avgjøres i de årlige statsbudsjettene. Rundt 700 millioner av opptrappingen kommer neste år.

– Regjeringen har skapt store forventninger. Vi føler ikke at neste års statsbudsjett lever opp til de forventningene, sier Ottersen.

– Den største elefanten i rommet er penger til bygninger, sier han.

På neste års statsbudsjett får institusjonene til sammen 85 millioner til å ruste opp byggene.

– Bare ved UiO har vi et etterslep på vedlikehold på rundt seks milliarder, sier Ottersen.

Universitetet i Bergen melder at de må stenge det naturhistoriske universitetsmuseet for publikum fordi de ikke får penger til vedlikehold neste år.

Vil ha flere Nobelpriser

Kunnskapsminister Isaksen vil ha mer spissing av kompetansen i forskningsmiljøene.

Han viser til ekteparet May-Britt Moser og Edvard Moser, som denne uka ble Norges første nobelprisvinnere i medisin.

– Det er en historie om grensesprengende forskning, men også om et forskningssystem som har vært i stand til å gi dem rammebetingelsene som trengs for å lykkes i Norge, sa Isaksen under presentasjonen av planen på Universitetet i Oslo i ettermiddag.

– Det er dette regjeringen vil ha mer av. Vi skal satse på verdensledende miljøer i Norge. Vi skal satse på kvalitet.

Men neste års statsbudsjett følger ikke opp ambisjonene, mener flere.

Fem universiteter får til sammen 70 millioner til en elitesatsing.

NTNU får rundt 16 millioner kroner til å utvikle ledende miljøer, skriver NRK. Men Moser-miljøet alene koster NTNU rundt 30 millioner i året, påpeker NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Dette er en riktig satsing og vi støtter intensjonene bak dette. Men det er ikke en veldig stor satsing sett ut ifra våre øyne, sier Bovim til NRK.

– Det er åpenbart et behov for enda mer penger, men det er en anseelig sum, svarer Isaksen.

Han mener institusjonene selv også må våge å prioritere internt.

Får mindre penger

Institusjonene forventes også å spare inn penger brukt på administrasjon framover.

– De må se på hvordan de kan drive organisasjonen sin mer effektivt enn i dag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

For NTNU betyr det at de forventer kutt i lønns- og priskompensasjonen på 21 millioner kroner. I tillegg regner universitetet med å tape 11 millioner kroner på at det foreslås å innføre studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EØS.

NTNU taper i praksis på regjeringens budsjett neste år.

– Trekker man fra plusser og minuser på statsbudsjettet så får vi en nedgang på 1,5 prosent. Vårt budsjett for 2015 vil bli strammere enn for 2014, sier rektor Bovim til NRK.

Forskere i FNs Klimapanel viser at to graders økning er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, Senter for klimaforskning, mener dette ikke er et statsbudsjett som går i riktig retning for å nå dette målet.

Hun mener at klimainnsatsen i forskningsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet.

 – Det er vanskelig å se at summen av de klimasatsingene som ligger i budsjettet bringer oss nærmere togradersmålet. Ikke når vi ser på hele bildet i budsjettet, satsingen på vei og reduserte bilavifter i forhold til innsatsen knyttet til CO2-fangst og lagring.

Heller ikke direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, er imponert over det han leser ut av budsjettet.

– Her er det mange ting som har vært viktigere for politikerne enn klimaforskning. For eksempel skattelette, veiutbygging og reduksjon av avgifter.

Han mener det gir et dårlig signal at Klima- og miljødepartementet er et av to departementer som opplever reelle kutt.

I dag er det først og fremst og Kunnskapsdepartementet som finansierer klimaforskning, sammen med Klima- og miljødepartementet.

– Klimautfordringene er alvorlige. Men det er vanskelig å se at dette budsjettet fører oss i riktigere retning fort nok. Men det er ikke helt uventet når det kommer fra denne regjeringen, sier han.

Store kunnskapsbehov

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd,  mener at Regjeringen generelt legger fram et sterkt forskningsbudsjett. 

– Vi ser samtidig at de tematiske satsingsområdene i langtidsplanen i liten grad er prioritert i dette budsjettet, og at noen tematiske forskningsområder kuttes. Dette gjelder ikke minst klima og miljøforskningen, der det er store kunnskapsbehov. 

Mye går til EU-forskningen

Hovedsatsingen av friske penger til klimaforskning går til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

I statsbudsjettet for 2015 foreslås bevilgningen økt med 115 millioner. Dette skal stimulere til økt deltakelse i EU-programmet hvor en del av midlene vil gå til klima- og miljørelatert forskning.

– For å bygge sterke forskningsmiljøer på disse områdene, kreves også nasjonal innsats, mener Arvid Hallén.

Det mener også Tore Furevik.

–  Mange av de klimaspørsmålene vi vil ha svar på er spesifikk for Norge og norsk natur. Det er derfor mange studier som bør gjøres nasjonalt. Vi kan ikke forvente at denne forskningen skal foregår nede i Europa, sier han.

Kristin Halvorsen mener det er riktig å satse på virkemidler som gjør at norske forskere henter hjem mer penger fra EU. Men hun er spent på hvilke rammebetingelser det får for forskningen her i landet.

– Det er vanskelig å få oversikt over de faktiske konsekvensene av at mye forskning skyves fra nasjonalt til europeisk nivå, mener hun.

Håper på langtidsplanen

Flere forskning.no har snakket med, påpeker på at det er vanskelig å få oversikt over det samlede bildet av satsningen på klimaforskning i dette budsjettet.

I tillegg må satsningene ses i sammenheng med pengene departementene gir i forbindelse med langtidsplanen for forskning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil satse mer på hav- og klimaforskning i langtidsplanen for forskning og høyere utsanning. Det er to av seks prioriterte områder de neste ti årene.

Arvid Hallén mener at langtidsplanen for forskning har lagt et grunnlag for opptrapping de neste årene.

Også Kristin Halvorsen har et håp om at denne planen kan gi mer penger til klimaforskningen.

– Jeg er glad for at regjeringen følger opp den tiårige langtidsplanen for forskning. Klima og klimatilpasninger er en vesentlig del av denne langtidsplanen. Som et tverrfaglig forskningsinstitutt kommer vi i CICERO til å nyttiggjøre oss de mulighetene som ligger både i EU og i langtidsplanen, sier Halvorsen.  

Norge faller ut av Copernicus

Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er skuffet over at regjeringen i dette statsbudsjettet ikke prioriterer norsk deltagelse i EUs miljøovervåkingsprogram Copernicus. Dette er en stor satsing fra EU på satellittbaserte observasjoner og tjenester. Den er viktig for vær-, hav- og isvarsling, klimaanalyser, atmosfærisk forurensning og samfunnsikkerhet.

Norske fagmiljøer har i snart ti år deltatt i oppbyggingen av tjenestene som nå skal settes i operativ produksjon gjennom Copernicus-programmet.

Til nå har utviklingsarbeidet vært finansiert gjennom rammeprogrammene for forskning, der Norge deltar.

– Spesielt viktig for oss er at vi har ansvaret for hav-, is- og værvarslingen i Arktis i den marine delen av Copernicus, og samarbeider med Nansensentret for miljø- og fjernmåling og havforskningsinstituttet i Bergen om dette, sier Hov.

Alvorlig at vi ikke deltar

Hov mener det er alvorlig at vi ikke skal delta i programmet lenger.

– Vi kan ikke levere disse tjenestene som vi hadde planlagt. Dette blir overlatt til andre land. Det kan også bety at vi ikke får ta del i viktige satellittdata for å drive videre forskning og presis værvarsling.

Regjeringen foreslår å styrke den såkalte STIM-EU-ordningen med 115 millioner kroner, slik at norske universiteter og høyskoler kan delta mer i europeisk forskningssamarbeid.

Dette er stimuleringsmidler som vil gjøre det lettere for norske forskere å benytte seg av ordningen.  

- Dette er en seier for forskningsmiljøene, som gir forskningsinstitutter en reell mulighet til å delta på verdens største forskningsarena, sier Håkon Haugli,  administrerende direktør i Abelia til forskning.no. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. 

Forskerforbundet derimot, mener statsbudsjettet ikke lever opp til forventningene.

Henter tilbake mer EU-penger

Opptrappingen av STIM-EU-ordningen vil virke som en katalysator, ved at norske forskere kan hente mer forskningspenger tilbake igjen fra EU-systemet.

- Hittil har forskningsinstitusjonene måttet bruke av egne midler for å benytte seg av dette fondet, forklarer Haugli til forskning.no. Ikke alle institusjonene har av den grunn hatt råd til å bruke ordningen i særlig grad. 

Friske penger til målrettet bruk for deltakelse i slik internasjonal forskning, vil igjen utløse enda mer penger fra EU-systemet, ifølge Haugli. 

- I fjor betalte vi dobbelt så mye penger inn i dette fondet, som vi hentet tilbake igjen. Når det nå bevilges målrettet satsing, vil vi i Abelia si at dette er et godt forskningsbudsjett, sier Haugli. 

Gradvis opptrapping

STIM-EU-ordningen gjelder forskning i ulike sektorer, men det forutsetter at man har en utenlandsbasert partner.

Også Forskerforbundet er positive.

– Målet er at vi skal hente hjem mer midler fra EU. Regjeringen har delvis lagt til rette for at man kan gjøre det gjennom mer penger til STIM-EU, det er positivt, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020.  Regjeringen trapper opp bevilgningene langsiktig innen disse prioriterte områdene: 

Verdensledende fagmiljøer, muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. I tillegg hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

- Dette er en gledelig, kraftig opptrapping i langtidsplanen, sier Håkon Haugli i Abelia.

Men regjeringen legger også om støtten til høyskoler og universiteter ved å kutte i driften, og åpner for at utenlanske studenter kan kreves for studieavgift.

Lager landsomfattende etablererstøtte

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Forslaget innebærer en vridning av næringsstøtten fra ordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder, til landsdekkende og generelle ordninger med høyere innovasjonseffekt, ifølge en pressemelding. 

En slik vridning kan være positivt for effektiviteten ved at prosjekter på tvers av næringer og geografi må konkurrere om de samme midlene, mener Regjeringen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgingene med 110 millioner kroner til etablerertilskudd og 50 millioner kroner til miljøteknologi under Innovasjon Norge.

90 millioner til bedriftene

Videre foreslås 70 millioner kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 20 millioner kroner til Forny2020 under Norges forskningsråd. BIA er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for næringslivet. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier.

- Det er svært gledelig at regjeringen øker tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok. 

- Dette er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse, må sterkere virkemidler til, sier Haugli. 

Etterlyser mer til nyskaping

Abelia er likevel skuffet over regjeringens satsing for å ta forskningen i bruk  i bedriftene. 

- De kunne gjort mer for å legge til rette for å etablere nye norske vekstbedrifter basert på gode forskningsresultater. Ideene må tas i bruk, sier Haugli. Det er synd at den ønskede økningen i antall studieplasser på IKT-utdanning glimrer med sitt fravær. Dette har  næringslivet innstendig bedt om, sier Haugli.

Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning, ifølge Abelia. 

- Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendig verktøy i bruk, påpeker Håkon Haugli.

Nylig utlyste Konkurransetilsynet inntil 6 millioner forskerkroner til forskning på konkurranse, blant annet i netthandelen.

Ida Skaar, Veterinærinstituttet

I forrige uke holdt professor Lynne Boddy fra Cardiff University en gjesteforelesning (The 2nd Annual White & Taylor Lecture in Microbial Biology) her på UC Berkeley: Fungus wars: Why and how fungi fight each other. ”Det er en krig der ute” sa hun. ”Sopper er grådige og gjerrige. Dessuten er de noen skikkelige bøller.” Jeezes!

Jeg visste vel egentlig at sopp ikke er særlig høflige. Mange av soppene som trives godt i mat og drikke for folk og fe produserer giftstoffer (mykotoksiner). Og hvorfor gjør de det? Det er jo ikke pent å forgifte dyr og mennesker som får i seg muggsoppen, men det er neppe hovedhensikten heller. Mykotoksinene produseres nok først og fremst for å holde konkurrenter unna, det kan være bakterier, men oftere andre sopp. Soppene vil ha matfatet for seg selv. Det er selvsagt forståelig, men særlig høflig er det ikke.

Når muggsopper møtes på skålene våre i laben ser vi ofte at det dannes en steil front mellom dem. Det er tydelig at de ikke akkurat inviterer hverandre over på en matbit, men oppfører seg mer som når Vålerenga møter Lillestrøm. Det er ikke et hjertelig møte, men de er ikke direkte morderiske heller. Trodde jeg. Til i forrige uke da jeg så heftige videoer av hvordan soppene direkte utraderte hverandre mens slagmarken ble farget blodrød av pigmentene de produserte i kampens hete. 

Krigsstrategiene er selvsagt dynamiske, men det er alltid den sterkestes lov som gjelder. Og det er alltid den svakeste som angripes først. Deretter den som er nest svakest. Og sånn ryddes altså slagmarken helt systematisk før hovedslaget skal utkjempes. Bøllefrø og mobbere!

Hvem som er sterkest er imidlertid nokså uforutsigbart. Dersom vi for enkelhets skyld lar soppartene få bokstavnavn, kan det være sånn at A alltid er sterkere enn B og C, og B ruler over C. Men hvis D kommer inn kan den være sterkere enn A, men svakere enn C. Og hvis de i tillegg holder seg med husdyr kan bildet kompliseres ytterligere. Dersom skrukketroll, nematoder eller spretthaler beiter på mycelet kan noen sopper nemlig respondere med å speede opp veksthastigheten og lage tykkere hyfer. Og da kan dynamikken mellom soppene endres helt.

Når soppene kommer over en kilde for skikkelige godbiter, særlig nitrogen og fosfor, er de absolutt ikke innstilt på å dele, men suger til seg mest mulig. Men når det er slag på gang ser det ut til at hyfene blir lekke. På den måten kan de effektivt distribuere våpnene sine, enzymer og  ymse metabolitter, langs hele hyfens lengde. Baksiden av medaljen er at de da ikke håndterer alt de har klart å karre til seg, for også næringsstoffene siver ut. Det er en slags moral i det, men den er helt klart bortkastet i soppriket. 

Nå skal de sies at Lynne Boddy jobber med mikrobeøkologi på sopper som vokser i jord ute i naturen. Vi i Mykoklanen jobber med helt andre sopper. Hva som skjer i mat og i kroppen når soppene herjer der er fortsatt i stor grad upløyd mark. Men jeg betviler at våre sopper er mer siviliserte. De tar nok heller ingen smålige hensyn, men følger taktikken til det strategiske geniet Hannibal (247-182 f.Kr), han som med sin hær over Alpene dro, som alltid klarte å finne en ny og uventet vei for å angripe fienden: ”Enten finner vi en vei, eller så bygger vi en.”

Prisen går til Eric Betzig ved Howard Hughes Medical Institute i USA , Stefan W. Hell ved Max Planck Instiuttet for biofysisk medisin og William E. Moerner ved Stanford University.

Vinnerene får prisen for deres bidrag til superoppløst fluorescensmikroskopi, som har tillatt oss å se den mikroskopiske verden på en helt ny måte.

I 120 år har man trodd at optiske mikroskoper ikke kunne se noe mindre enn en halv lysbølgelengde, noe prisvinnernes arbeid har motbevist.

Disse mikroskopene bruker fluoriserende lys istedenfor reflektert lys, og prisvinnerne har bidratt til å gjøre at mikroskoper blant annet kan observere levende celler, noe som for eksempel ikke er mulig i elektronmikroskop.

– Takket være prisvinnerne kan vi se e.coli bakterier i levende livet under mikroskopet, sier Sven Lidin, leder av kjemikomiteen ved det Kungelige Vetenskapsakademien.

Stefan Hell vant Kavli-prisen i Nanovitenskap tidligere i år, som han blant annet delte med norske Thomas Ebbesen.

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 30,9 milliarder kroner til universitet og høgskoler. Det er en realvekst på over to prosent fra 2014. Samtidig tas 150 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

– Vi hadde forventet en større satsing fra en regjering som sier at kunnskap er den nye oljen. Selv om det er en reell økning i bevilgningene, ser vi at skattelette og samferdsel er prioritert på bekostning av forskning og utdanning. Nå setter vi vår lit til at samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil rydde opp, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få gjennom budsjettet. Venstres Iselin Nybø lover tøffe forhandlinger.

– Det endelige budsjettet som skal vedtas i desember må se annerledes ut. Venstre vil ha et budsjett som prioriterer forskning høyere, uttaler Nybø, nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, i en e-post til forskning.no.

Må spare penger

Institusjonene er forventet å spare inn penger gjennom mer effektiv drift.

– Høgskolene og universitetene får et økt effektiviseringskrav i budsjettet. Samtidig vet vi at institusjonene burde hatt flere midler til å kunne prioritere bedre studier og mer forskning. En generell økning for universitetene og høgskolene er nødvendig, sier Nybø.

Samtidig foreslår Regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til blant annet rekruttering av internasjonale toppforskere.

70 millioner går til fem norske universiteter øremerket ledende forskningsmiljøer: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Styrker fremragende forskning

– Vi satser på noen områder. Regjeringen vil prioritere utviklingen av verdensledende fagmiljøer og tiltrekke oss fremragende forskere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Universitetet i Bergen er ett av fem universiteter som får elitepenger. Rektor Dag Rune Olsen er fornøyd med satsingen.

– Vi ser en vilje til å satse sterkere på fremragende forskning. Dette er et skritt i riktig retning, sier Olsen i en pressemelding.

Han påpeker imidlertid at regjeringen sender brorparten av den økte satsingen på forskning til EU og programmet Horisont 2020.

I Regjeringens plattform flagges høye ambisjoner for kunnskapssamfunnet, men det forslås ingen vesentlig økning i budsjettforslaget for 2015, mener UiB-rektoren.

– Mye penger til EU

Elitesatsingen er ikke god nok, mener Forskerforbundet.

En del av veksten i Kunnskapsdepartementets budsjett er 700 millioner til EUs rammeprogram for forskning, der norske institusjoner må søke om penger i likhet med andre europeiske institusjoner.

– Elitesatsingen på norske institusjoner blir liten sett i forhold til hvor mye som går til EU, det er usikkert hvor mye Norge får igjen for disse pengene, sier Aaslestad.

Han legger til at Regjeringen er et skritt på veien om å hente hjem flere forskningsmidler gjennom styrking av programmet EU-STIM.

– Vi er nødt til å gjøre universitetene i stand til å hente disse midlene tilbake. I dag får vi igjen 60 øre per krone, det er penger ut av vinduet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Færre forskningsmiljøer

Regjeringen ønsker seg større og sterkere universiteter og høyskoler, og foreslår mer penger til miljøer som slår seg sammen og samarbeider.

De vil gi til sammen 75 millioner kroner for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Institusjoner som utnytter ressursene mer effektivt skal få en samlet økning på 25 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren i 2015.

Vil satse på lærere

I budsjettet foreslår regjeringen å øke videreutdanning for lærere med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Fra høsten 2015 kan 5000 lærere få tilbud om videreutdanning, over 3000 flere enn i dag.

Totalt foreslår regjeringen å bruke én milliard kroner på videreutdanning for lærere.

– Det er positivt at det er satt av en halv milliard ekstra til etterutdanning av lærere. Men vi kan ikke se at universiteter eller høgskoler er satt i stand til å ta imot disse studentene, sier Aaslestad.

Sykepleiere og ingeniører

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner årlig til utstyr til sykepleier- og ingeniørutdanningene.

Den vil også gi 57 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger, primært i profesjonsutdanningene.

Dessuten skal 85 millioner settes av til oppgradering av universitetsbygg.