Mot slutten av 2014 skal Afghanistan overta det fulle sikkerhetsoppdraget for landet.

Det skjer etter at den internasjonale militære og fredsbevarende styrken ISAF, under NATOs ledelse, i mange år har bistått de afghanske myndighetene med å skape sikkerhet. Koalisjonen arbeider også med å bygge opp landet.

Men på grunn av effektivitetspress blir ikke afghanerne godt nok involvert i oppbyggingen, viser ny forskning.

Dessuten utfører de forskjellige deltakerlandene i ISAF oppdrag på ulik måte – til frustrasjon for afghanerne.

Skandinavene holder seg unna

Et eksempel er hvordan landene involverer seg i naturkatastrofer på svært forskjellige måter. De skandinaviske landene har vært restriktive med å involvere seg i slike katastrofer, mens USA har valgt å bidra mye mer. Det gjelder blant annet de mange flommene i landet.

– De skandinaviske landene mener at stor involvering vil skape en tillært hjelpeløshet og undergrave de lokale myndighetene, sier forsker ved Universitetet i Stavanger, Lillian Katarina Stene.

– Amerikanerne har derimot vært opptatt av å gjennomføre tiltak som vil bli vurdert positivt på hjemmebane.

Stene er tidligere NATO-offiser og forsvarte nylig sin doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Avhandlingen tar opp koordinering av militære og sivile organisasjoner i Nord-Afghanistan.

Mens hun var i Afghanistan, arbeidet hun med oppbyggingen av landets første jernbane.

– Vi jobbet mye med å skape lokalt eierskap. Målet var å sørge for at jernbanen ville bli lokalt driftet og vedlikeholdt, sier Stene.

– Senere kom amerikanere inn i prosjektet. De bygget grenseovergangen mellom Afghanistan og Usbekistan. Amerikanerne er veldig opptatt av å få resultater og presset på tid økte veldig. De hadde store ressurser og bygde fort uten å involvere de lokale i nødvendig grad.

Overkjører lokale aktører

I Afghanistan står det mange tomme skoler. Stene mener det er fordi lokalbefolkningen ikke har noe eierskapsforhold til dem.

Ved å legge for mye vekt på effektivitet er det lett å overkjøre lokale aktører, mener Stene. Effektivitetspresset gjelder for alle landene i ISAF, men i ulik grad.

– Det er et åpenbart press på lederne om å vise til konkrete resultater. Det fører til at mange kjører showet selv heller enn å opptre som støttespillere for afghanske strukturer slik mandatet beskriver, sier hun.

Mangler integrert plan

Barthold Hals, tidligere stabssjef i ISAF Regionkommando Nord i Afghanistan, deler Stenes oppfatning om at forskjellige land gjennomfører oppdrag på ulik måte.

– Landene har ulike agendaer. Både de sivile og militære er opptatte av befolkningen der hjemme sitt syn på arbeidet de gjør, sier han

.– Situasjonen i Afghanistan viser at verdenssamfunnet aldri greide å lage en integrert plan. I USA er det stor skepsis mot FN, og det oppfattet vi, sier Hals.

Stene visr i sin studie at problemene har utgangspunkt i at mandatet til koalisjonen er åpent og uklart.

En gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og Rokkansenteret i Bergen har kikket nærmere på valgsystemet vårt og et forslag om økt mulighet til personvalg. Denne forskningen kan bidra til at du i 2017 får bestemme mer.

Ved neste stortingsvalg er det godt mulig at du får dele ut ”likes” til kandidatene du liker best. Slik kan din dame eller mann bli valgt til Stortinget.

Som ved kommunevalg

Ved kommunevalg bruker over 40 prosent av norske velgere muligheten til å kumulere eller stryke kandidater. Dermed har velgerne bestemt om lag en fjerdelel av representantene som sitter i dagens kommunestyrer.

Ved stortingsvalg får også velgerne lov til å endre på partienes personlister og 12 prosent gjorde det ved valget i 2013. Men i praksis får ikke dette noen som helst innflytelse på hvem som setter seg i de 169 setene i Stortinget. Aldri ved noe stortingsvalg har velgernes personstemmer fått noen betydning.

Dagens regler ved stortingsvalg står ikke bare i skarp kontrast til reglene som gjelder ved kommunevalgene våre. De skiller seg også fra valgene på nasjonalforsamlinger i Danmark og Finland, og delvis også i Sverige.

Minimum 5 prosent ”likes”

Valgreformen som kan bli innført fra stortingsvalget i 2017, vil gi velgerne mulighet til krysse av for å gi ekstra positive stemmer til kandidatene de liker best. Men velgerne vil ikke få lov til å stryke stortingskandidater de ikke liker.

Det ligger også an til å innføre en regel som sier at dersom 5 prosent av velgerne deler ut ”likes” til en kandidat, så får vedkommende plass på Stortinget framfor kandidatene partiet har nominert lenger oppe på listen.

Forskere ved ISF har regnet ut at Fabian Stang (H), Odd Einar Dørum (V), Eskil Pedersen (A), Terje Søviknes (Frp), Mette Hanekamhaug (Frp), Ola Borten Moe (Sp), Marvin Wiseth (H) og flere andre kunne ha fått fast plass etter stortingsvalget i 2013, dersom det hadde vært personvalg.

Flere innvandrere på Stortinget

– Flere innvandrere og flere politikere som holder en høy profil i mediene kan komme til å bli valgt til Stortinget. Og endringen kan få mest betydning for de mindre partiene, mener valgforsker Johannes Berg ved ISF.

Valgforskerne tror ikke det vil bli noen endring i kjønnsfordelingen på Stortinget. Dette står i kontrast til kommunevalgene, der ordningen med personstemmer bidrar til at det velges flere menn.

Økt personfokus

Mange vil sikkert mene at fokuset på kjendiser i norsk politikk er stort nok som det er.

Men hensikten med den foreslåtte valgreformen er ikke å øke fokuset på enkeltpolitikere. Hensikten er først og fremst å få opp velgernes interesse for politikk og valg.

– Personvalg kan føre til mer engasjement hos velgerne. Men ut fra den forskningen vi kjenner til, er det ikke grunn til å tro at personvalg vil føre til økt valgdeltagelse, mener ISF-forsker Rune Karlsen.

Alle valgsystemer er i realiteten kompromisser mellom motstridende hensyn. Noe perfekt valgsystem finnes ikke, ifølge forskerne.

Får velgerne bestemme for mye, blir det vanskelig å etablere et fungerende demokrati. Får velgerne bestemme for lite, så gidder de ikke å delta i demokratiet. 

Sveriges erfaringer

I internasjonal statsvitenskapelig forskning på valg er nettopp personvalg noe av det forskerne er mest opptatt av. Når norske valgforskere nå har kastet seg over spørsmålet, kan de støtte seg på mye forskning gjort i andre land.

Patrik Öhberg, statsviter ved Gøteborgs universitet, forteller at i Sverige fikk velgerne ved riksdagsvalget nå i 2014 økt innflytelse gjennom en ordning med 5 prosent-sperregrense. Likevel har de svenske partiene fortsatt kontroll på valget, mener Öhberg. Bare 12 av de 349 representantene i Riksdagen sitter der som et direkte resultatet av velgernes kandidatvalg.

– Det var de politisk interesserte, og de som er sterkest tilhengere av enkeltpartier, som oftest brukte muligheten til å avgi personstemme, forteller Öhberg. Statsviteren karakteriserert Sveriges innføring av personvalg som halvhjertet.

Ved valget til Riksdagen i høst viste det seg at velgerne delte ut flest positive stemmer til kjente politiske navn som allerede sto høyt oppe på partilistene. Sånn fikk velgernes personvalg små konsekvenser.

Det hører med til bildet at svenske velgere har liten kunnskap om partienes kandidater, trolig mindre kunnskap enn det norske velger har om sine stortingsvalgkandidater. 

Kanskje vil personvalg til Stortinget heretter bli mer lik valgene til Finlands riksdag, hvor valgene er sterkt preget av kampen mellom kandidatene.

Høyre, Krf og Venstre er for

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var den som i 2010 foreslo å innføre personvalg til Stortinget.

Han var også til stede da forskningen ved ISF og Rokkansenteret ble presentert, og kunne avsløre at spørsmålet om personvalg diskuteres heftig blant dagens folkevalgte. Til nå har skillet gått mellom Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som har ønsket personvalg, og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har sagt at de må ha mer forskning på bordet før de kan bestemme seg.

Det har de nå fått, konstaterer Sanner.

Kommunalministeren fra Høyre mener at mer personvalg ved stortingsvalgene vil bidra til at det knyttes sterkere bånd mellom velgerne og deres folkevalgte. Og at det igjen vil bidra til større interesse for valgene.

– Gi velgerne større innflytelse

Geir Helljesen var i mange år NRKs ekspertkommentator ved valg. Nå er han pensjonist, men fortsatt sterkt engasjert i valg og politikk. Helljesen mener det er riktig å gi velgerne større innflytelse ved valg til Stortinget.

–  Det er et paradoks at vi ikke har innført reelt personvalg ved stortingsvalg, når vi ser hvor godt det fungerer ved kommunevalgene våre, sier Helljesen til forskning.no

– Men skal vi få bra effekt av en ordning med personvalg, må velgerne informeres godt. Vi vet at det fortsatt er en god del velgere som er redde for å ”klusse” på valgsedlene ved kommunevalg. Det må vi unngå ved stortingsvalg, om mange skal bruke muligheten.

I sitt program for 2012 gikk det republikanske partiet i Texas imot undervisning i «Høyere tenkning … kritisk tenkning og liknende», fordi partiet mente slik undervisning «har til hensikt å utfordre elevenes overbevisning, og å undergrave foreldrenes autoritet.»

I Norge er det annerledes. Følgende dukket opp i kommentarfeltet etter at jeg for to uker siden fremmet forslaget om kritisk tenkning som skolefag: Én mente forslaget var overflødig, fordi ”Kritisk tenkning … kommuniseres i læreplan – både i generelle deler og i fagplaner …”

En annen skrev:

”Vært lærer i over 10 år, det er en selvfølge å lære elever å være kritiske til meg, til “Internett”, til kilder, til kostholdsråd! …”

Med titusener av treff og tusenvis av delinger av min kommentar, er det åpenbart at kritisk tenkning er et emne folk er opptatt av.

Finnes i skoleplanene

Og mine kritikere har rett. Kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter. I LK 06 finner vi for eksempel, under mellomtittelen ”Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev”: “Kritisk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Undervisningens mål er å trene elevene både til å kombinere og analysere – å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omsettes til innsikt.”

Journalisten Siri Holtung og undertegnedes poeng er imidlertid å gå lenger. Vi vil etablere kritisk tenkning som eget fag i skolen, og samtidig som introduksjonsfag på universiteter og høgskoler. Av i hvertfall to grunner.

Intensjonene i læreplanene kan være så gode de vil – du trenger likevel ikke lete lenge for å se at vi slett ikke lever i et rasjonelt samfunn. Studerer vi oss selv nærmere, ser vi en urovekkende mangel på evne eller også vilje til å sjekke om påstander og teorier stemmer. En villet uvitenhet, som nevnt i forrige kommentar.

Noen hevder at jødene og Bush sto bak 9-11. Andre hevder de samme kreftene står bak Isil. Noen mener flyenes kondensstriper er kjemikalier «de» slipper over oss for å kontrollere tankene våre. Atter andre er livredde for vaksiner, og supplerer med at ebola er en fake, iscenesatt av legemiddelindustrien. En del av samme segment foretrekker sukkerpiller framfor medisin, pleier sosial omgang med de døde via selverklærte såkalte medier – og så videre.

- Vi vil ha eget fag

Vi ser, som jeg skrev sist, en akutt mangel på kunnskap om kunnskap, en mangel på evnen til å skille godt begrunnet kritikk fra ditto dårlig, for ikke å si latterlig.

Så: Om kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter – det er tegn som tyder på at det ikke alltid siver helt ut hit i hverdagslivet.

Årsaken er antagelig at selv om begrepet kritisk tenkning nevnes, betyr det ikke med nødvendighet at det undervises i det. Det er derfor vi vil ha et eget fag – aller helst allerede i ungdomsskolen.

Ei heller spesifiseres det hva slags kritisk tenkning man skal lære bort. Det finnes mange som mener de er både kritiske og skeptiske, men som bommer.

La oss ta innlegget fra ”Mona”: ”Jeg synes vitenskapsargumentene begynner å ta religiøse former. Den er ikke 100%, men allikevel skal man stole blindt på den. Det er skremmende lesning at du mener man skal ha kritisk tenkning til all alternativ medisin og former men ikke legevitenskapen for den er gud …”  

Hva er kritisk tenkning?

Ja, hva er egentlig kritisk tenkning? Eller, kanskje bedre, hva mener vi med kritisk tenkning?

Jeg tar full høyde for at det er vanskelig å forklare i en lettbent kommentar. Ett av kriteriene for kritisk tenkning er at man skal tenke før man kritiserer. Og lese nøye. Hva blir egentlig sagt? I tillegg bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger.

Jeg gjør det kort:

Først og fremst betyr kritisk tenkning kildekritikk. Hvem velger du å stole på? Dermed er ikke kritisk tenkning synonymt med å tro blindt på vitenskapen – men den er god å støtte seg til, rett og slett fordi den har en tendens til å ta mindre feil enn alternative kilder.

Vitenskapen er nemlig egentlig bare en metode, en måte å tenke på, som reduserer sjansene for at vi lurer oss selv.

Selve ideen med vitenskap er at dens svar ikke er endelige og evige. Vitenskapen er en pågående debatt, der de beste argumentene forhåpentligvis vinner til slutt.

I forlengelsen av dette: Forskeren kan ta feil, han kan være uærlig, korrupt, dum – han sover om natta, han … Ja, forskere er rett og slett vanlige mennesker.

Derfor vil det av og til dukke opp tvilsomme resultater. Det geniale med vitenskapen er imidlertid at feil vil oppdages og rettes opp. Rett og slett fordi vitenskap er en demokratisk prosess, i den forstand at alle kan diskutere alt. Med tiden fører dette til at vi gradvis beveger oss nærmere noe som er sant.

Vi finner aldri Sannheten (den med stor S) – men vi er i nærheten. Kanskje vårt virkelighetsbilde er at 2 + 2 = 5? Ikke helt korrekt, men veldig mye riktigere enn for eksempel av 2 + 2 = kokosmakroner.

Kritisk tenkning er imidlertid og som sagt mer enn vitenskapelige prinsipper. Det handler om å forstå hva kunnskap er, det handler om å være i stand til å vurdere sine egne forestillinger om verden.

Hva er og ikke er vitenskap?

Siri Holtung og undertegnede foreslår derfor en modernisering av de allerede eksisterende ex.phil og ex.fac., som dessverre ikke er obligatoriske på høgskolenivå, og heller ikke griper inn i studentenes hverdag – slik intensjonen er med vårt kurs.

Vi ser for oss fire hovedtemaer: Hvordan tenker vi? Hvorfor skal vi vite? Er alt like sant? Hva betyr dette for deg? Alt belyst gjennom tidsaktuelle problemstillinger fra fag som psykologi, økonomi, sosiologi, medisin og sosialmedisin, filosofi, media og journalistikk, naturvitenskap, kosthold og ernæring. Vi kan selvfølgelig ikke gå i detalj, men har sett for oss forelesninger av typen

• Hva er kritisk tenkning – og hvorfor skal vi drive med det?
• Alle ler av Nigeria-mail, men kjøper sukkerpiller. Kritisk tenking i dagliglivet.
• Hva er vitenskap? Hva er ikke vitenskap? Hva er pseudovitenskap?
• Kan vi stole på vitenskapen? God vs. dårlig forskning.
• Det virker for meg. Å stole på sine sanser.  Relativisme, sannhet, virkelighet. Hva er et bevis? Hva er en feil?
• Hverdagsetikk: Hvordan tenker vi rundt bioteknologi, klima og miljø, arbeidsliv, media, innovasjon og helse.
• Kritisk tenkning: En oppskrift.
• Så det på YouTube … Kildekritikk – kritisk tenkning i praksis. Hvordan orientere seg i mediejungelen.
• Han må ha rett – han er jo doktor… Kan man alltid stole på autoriteter?

Og så videre.

Dannede borgere

Dessuten, og det må vi ikke glemme: Vitenskapelig metode og kritisk tenking er faktisk basis for all høyere utdanning.  Ny kunnskap er lite verdt hvis vi ikke kan systematisk analysere hva denne kunnskapen egentlig er.

Gir vi studentene en slik inngang til akademia og videre yrkesliv, risikerer vi å ende opp med folk som ikke bare er rustet for livets møter med sensasjonsjournalistikk, politisk valgflesk og beslutninger hvor ideologien trumfer forskningen, et arbeidsliv i stadig mer eller mindre effektiv omstilling – i en verden der all slags informasjon er et tastetrykk unna. Og ellers allehånde tåkefyrster. Vi risikerer å ende opp med borgere som er dannet – i ordets rette forstand.

Vi kaster nok en gang ballen over til administratorene – og politikerne.

I 2010 ble bulgarske Darek Fidyka lam etter å ha blitt stukket flere ganger i ryggen med en kniv.

Nå klarer 40-åringen å gå ved hjelp av gåstol og fotskinner. Grunnen er en prosedyre som involverer flytting av nerveceller fra nese til ryggmarg.

Flytta celler fra nese til rygg

I BBC Panorama-programmet To Walk Again forteller Fidyka at han ikke merka noen form for fremgang de to første årene etter at han ble knivstukket, til tross for fem timer daglig trening.

For to år siden gjennomgikk han flere operasjoner som ble utført av polske kirurger i samarbeid med en britisk forskergruppe. Operasjonene gikk ut på å flytte olfaktoriske ensheathing-celler (OEC) fra nesehula til ryggmargen.

Disse cellene, som i utgangspunktet bidrar til at vi har luktesans, ble transplantert til en ryggmarg som så å si var helt avkutta – de hadde bare omtrent 500 000 celler å jobbe med.

I tillegg ble fire tynne biter med nervevev flytta fra ankelen og opp til ryggmargen.

– Et historisk gjennombrudd

OEC-ene har egentlig som jobb å reparere skadde nerver som sender beskjed om lukt. Dette gjør de ved å åpne opp nervenbaner som går til luktekolben som ligger på undersiden av hjernens pannelapp.

Når de blir plassert i ryggmargen ser de ut til å få endene av avkutta nervefibre til å gro, og å etter hvert – med nervene fra ankelen som bro – gro sammen med de istykkerrevne nervefibrene på den andre siden av bruddet.

– Det er utrolig å se at ryggmargen er i stand til å regenerere seg, noe som vi i mange år trodde var umulig, sier Pawel Tabakow, nevrokirurgen som leda operasjonen, til BBC.

Professor Geoffrey Raisman ved University College Londons nevrologiske institutt som leda den britiske forskergruppa, er overbevist om at denne prosedyren representerer et historisk gjennombrudd.

– Dette vil forandre på de håpløse prognosene folk med ryggmargsskader har vært nødt til å forholde seg til.

– Mer imponerende enn å gå på månen

Det tok tre måneder fra siste operasjon til Fidyka merka fremgang – han opplevde muskelvekst i venstre lår.

Etter et halvt år tok han sine første skritt med støtte fra en skranke, fotskinner og en fysioterapeut. Nå, etter to år, går han utendørs med støtte fra en gåstol. Han kan også kjøre bil, og har fått tilbake noe kontroll over mage og blære.

– Jeg tror det er realistisk å tro at jeg en dag skal være helt uavhengig av hjelp, sier Fidyka til BBC.

Professor Raisman håper å få behandla minst tre pasienter på denne måten i løpet av de neste tre til fem åra, gitt at den økonomiske biten faller på plass. Han er, naturlig nok, fornøyd med prosjektet så langt.

– Dette er mer imponerende enn å få noen til å gå på månen.

Romstasjonen vedlikeholdes og klargjøres for bemannede kommersielle ferder

Under en 6 timer og 34 minutter lang arbeidsøkt utenfor romstasjonen innledet 15. oktober klokken 20.50 norsk tid skiftet NASA-astronautene Reid Wiseman og Barry Wilmore en strømregulator som hadde sviktet i mai. Dessuten omplasserte de noe utstyr montert på babord side av det tverrgående rammeverket som en første del av forberedelsene til flyttingen av Leonardo PMM (Permanent Multipurpose Module) seksjonen til sommeren.

Flyttingen av Leonardo og en senere montering av universale koblingsmekanismer planlagt levert neste år vil klargjøre romstasjonen for mottak av fremtidige, kommersielle, bemannede romfartøyer og samtidig muliggjøre mottak av ytterligere et kommersielt, ubemannet forsyningsfartøy.

I tillegg ble et utvendig montert fjernsynskamera nederst på P1 rammeverkseksjonen fjernet fordi det hadde mistet zoom-evnen. I stedet ble et nytt kamera plassert øverst på P1, en fotforankringsinnretning flyttet og en boks for videreformidling av videosignaler omplassert fra P1 til toppen av Harmony-seksjonen.

Arbeidsøkten utenfor var nummer 183 for montering og vedlikehold av Den internasjonale romstasjonen.

Oppblåsbar modul til romstasjonen

Etter at NASA i august 2013 inngikk en 17,8 millioner dollars kontrakt med Bigelow Aerospace om en oppblåsbar seksjon på Den internasjonale romstasjonen, ble det 2. oktober opplyst at seksjonen, i sammenfoldet stand, skal fraktes opp i den ikke trykksatte delen av et SpaceX Dragon forsyningsfartøy i 2015. Ved ankomst vil pakken bli geleidet til Tranquility-seksjonens bakre koblingsmekanisme ved hjelp av robotarmen Canadarm2.

Oppblåst blir seksjonen den første av sitt slag som får besøk av et menneske i rommet, og den første privateide og –utviklede seksjon som blir del av et bemannet system i bane.

Seksjonen har fått betegnelsen BEAM (Bigelow Expendable Activity Module). Med en vekt på omkring 1360 kg har den i oppblåst tilstand en lengde på ca. 4 m og en diameter på 3 m. Meningen er å ha den koblet til romstasjonen i noen år for å demonstrere brukbarheten. Blant annet er det innvendige strålingsnivået av interesse. Se også nedenunder.

Bigelow vil lage egen, oppblåsbar romstasjon

Bigelow Aerospace har fremdeles som målsetting å opprette sin egen romstasjon – Bigelow Aerospace Alpha Station – som til å begynne med vil bestå av to BA 330 oppblåsbare seksjoner og som, i hvert fall delvis, skal kunne være operativ alt i 2015. En BA 330 vil ha vil ha en vekt på ca. 20 tonn, en lengde på 14 m og en diameter på 6,7 m.

Selskapet håper at denne eller andre konfigurasjoner vil være av interesse for nasjoner eller organisasjoner med intensjoner om å utforske rommet eller drive mikrogravitasjonsforskning. Slike stasjoner vil dessuten kunne brukes i romturisme-sammenheng – et to måneders opphold i Alpha Station er beregnet å koste ca. 25 millioner dollar. I tillegg kommer frakt opp og ned til en pris av 26,25 millioner dollar med et SpaceX-fartøy. Totalprisen blir således 51,25 millioner dollar, ikke avskrekkende i forhold til de 40 millioner dollar Bigelow Aerospace hevder en Spaceflight Participant nå må betale for frakt opp og ned pluss en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Bigelow har fremdeles de to eksperimentseksjonene Genesis I og II i bane. Oppskytningene fant sted 12. juli 2006 og 28. juni 2007, begge med russiske Dnepr bæreraketter.

Video fra Bigelow Aerospace som presenterer teknologien med oppblåsbare bemannede romstasjonsmoduler.

Nye kommunikasjonssatellitter

En Ariane 5 ECA sørget for oppskytningen av to geostasjonære kommunikasjonssatellitter fra Guiana-romsenteret 16. oktober.

Den ene satellitten, Intelsat 30/DLA-1, er utstyrt med 72 Ku-bånd og 10 C-bånd transpondere. Satellitten er bygget av Space Systems/Loral, hadde en oppskytningsvekt på 6300 kg og skal brukes sammen med Intelsat´s Galaxy C ved 95 grader vest.

Den andre, Argentinas Arsat 1, er bygget av Thales Alenia Space, veide 2985 kg og har 24 Ku-bånd transpondere. Satellitten skal plasseres ved 71,8 grader vest.

Oppskytningen var den 62. vellykkede på rad for Ariane 5 og den femte av seks planlagt for 2014.

Rosetta og Philae klargjøres for kometlanding i november

14. oktober bekreftet ESA valget av område J som primært landingsmål på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko for Rosetta-instrumentseksjonen Philae 12. november. Område J ligger ytterst på den minste av de to delene kometkjernen synes å være sammensatt av.

Siden fremkomst til kometen 6. august har Rosetta tatt bilder og gjort undersøkelser. Samtidig ble avstanden til midtpunktet av det ca. 4 km store legemet redusert fra 100 km ved fremkomsten til 10 km 15. oktober.

11. november vil det bli tatt en serie beslutninger basert på posisjon, kommunikasjonsforhold, systemfunksjon, instrumentstatus osv. Hvis alt er tilfredsstillende, gis grønt lys for separasjon av Philae. Men omkring to timer før instrumentseksjonen slippes, skal Rosetta manøvreres et kort øyeblikk for å sikre at Philae er på rett kurs når den begynner sin ferd på egen hånd.

Etter planen skal frakoblingen skje 12. november klokken 09.35 norsk tid. Avstanden til midtpunktet av kometen er da omkring 22,5 km. Landing vil skje ca. syv timer senere, det vil si rundt klokken 16.30. Énveis kommunikasjonstid mellom Rosetta og Jorden 12. november er 28 minutter og 20 sekunder, som betyr at en bekreftelse på separasjon vil foreligge klokken 10.03 og på landing omkring klokken 17.00 norsk tid.

Hvis alt går etter programmet, vil Rosetta og Philae begynne å kommunisere omkring to timer etter separasjonen. Under den syv timer lange innflyvningen skal Philae ta bilder og utføre målinger av for eksempel støv-, gass- og plasmamiljøet ved kometen.

Bilder vil bli tatt av Rosetta like etter separasjonen, men i hovedtrekk av kometkjernen på vei inn. Det vil gå flere timer før de kan tas imot her nede.

Forankret til kometoverflaten skal Philae ta bilder for et panorama av omgivelsene. Etter ca. en time begynner de vitenskapelige undersøkelsene, som vil pågå i omkring 64 timer, avhengig av instrumentseksjonens  batteriladning. Fortsatte undersøkelser vil være avhengig av hvor hurtig batteriene kan lades opp, noe som igjen kan være avhengig av hvor meget støv som legger seg på solcellepanelene.

Ingeniørene frykter at kometen i mars 2015 er kommet så nær Solen at temperaturen inni Philae vil stoppe det vitenskapelige arbeidet. I Rosetta vil det imidlertid fortsette mens aktiviteten i kometkjernen øker mot minste avstand til Solen i august 2015 og deretter avtar på vei mot de ytre delene av solsystemet.

Video fra den tyske romfartsorganisasjonen DLR som forklarer virkemåten til Philae. (På engelsk)

Kinesiske planer for utforsking av Mars

En representant for ledelsen i CNSA (China National Space Administration) bekreftet under et foredrag i Beijing 10. oktober at Kina fremdeles arbeider med planer for utforskning av Mars.

Grove trekk ble lagt frem tidlig i juni av Ouyang Ziyuan, sjefsforsker i programmet for utforskning av Månen, og omfatter landing på Mars av et ubemannet fartøy i 2020 samt en prøveretur-ferd innen 2030.

Den kinesiske sonden Yinghuo 1 utgjorde en del av Russlands Phobos-Grunt, som ble skutt opp 8. november 2011 for blant annet å hente prøver fra Mars-månen Fobos, men svikt i bæreraketten Zenit 2 førte til at nyttelasten styrtet i Stillehavet 15. januar 2012.

Amerikansk og indisk marssonde i bane

Den eneste asiatiske sonden fremme ved Mars til nå er Indias MOM (Mars Orbital Mission), som gikk inn i bane rundt Den røde planeten 24. september (R 29/14, side 5).

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) skal som kjent bidra til svar på spørsmålet om hvordan planeten mistet mesteparten av atmosfæren på et tidlig tidspunkt.

Sonden ble skutt opp i november 2013, og gikk inn i bane rundt Mars 21. september. Herfra har den alt gitt forskerne et første innblikk i hvordan en strøm av solare, energirike partikler påvirker Mars, tatt bilder i ultrafiolett av de tynne gassene ii koronaen rundt planeten og skaffet data til et omfattende kart over den variable ozonmengden i atmosfæren under koronaen.

Solare, energirike partikler sendes i høyhastighetsstrømmer fra Solen under voldsom aktivitet i form av flares eller koronamasseutbrudd. Ved Jorden kan strømmene eller solstormene for eksempel ødelegge følsom elektronikk i satellitter. Ved Mars antas de å være en mulig årsak til atmosfæretapet.

En solar flare 26. september resulterte i et koronamasseutbrudd som ble registrert av MAVEN 29. september. Alle instrumenter er på, men er ennå ikke ferdig utprøvet og kalibrert. Og mens det skjer, blir banen senket. Alt virker lovende for den operative fasen.

Video fra NASA som forklarer oppdraget til marssonden MAVEN

Hubble oppdager hittil fjerneste galakser

Ved bruk av en gravitasjonslinse har Hubble-romteleskopet oppdaget en av de fjerneste galaksene vi vet om – omkring 13 milliarder lysår borte.

Den lille, lyssvake galaksen gir oss inntrykk av et meget tidig univers, og astronomene mener det kan være mulig å finne flere av dem.

Gravitasjonslinse er en effekt som oppstår når gravitasjonen fra en stor galaksegruppe forvrenger og forsterker lyset fra et bakenforliggende objekt slik at det blir bedre synlig.

Nye mål for New Horizons-sonden

En forskergruppe tilknyttet NASAs Pluto-sonde New Horizons har benyttet Hubble-romteleskopet til å lete etter Kuiper-belte objekter som kanskje vil kunne besøkes etter passeringen av dvergplaneten i juli neste år. Tre stykker er oppdaget til nå.

Ny kunnskap om vulkanisme på månen

NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har funnet sterke indikasjoner på at Månens vulkanske aktivitet avtok gradvis istedenfor å stoppe brått for en milliard år siden, som forskerne har trodd.

Orbitalsonden har oppdaget et stort antall særegne stenansamlinger med en beregnet alder på mindre enn 100 millioner år. De kan med andre ord stamme fra epoken da dinosaurene var utbredt på Jorden.

De nye indikasjonene kan ha betydning for beregninger av temperaturen i Månens indre.

NASA har mistet kontakten med solsonde

Den ene av NASAs to STEREO (Solar TErrestrial RElations Observatory) sonder i bane rundt Solen har ikke hatt kontakt med Jorden siden 1. oktober, meldte romorganisasjonen 14. oktober.

De to sondene beveger seg i baner ikke ulik Jordens, men den ene er foran og den andre bak for bedre varsling av spesielt koronamasseutbrudd.

NASA kjenner ikke årsaken til kommunikasjonsavbruddet, men håper å kunne rette feilen.

Komets nærpassering av Mars påvirket ikke marssonder

De tre NASA orbitalsondene Mars Odyssey, Mars Reconnaissance Orbiter og Mars Atmosphere and Volatile Evolution var alle bak planeten da kometen C/2013 A1 Siding Spring passerte 19. oktober klokken 20.27 norsk tid i en avstand av 139 500 km (R 30/14, side 4). Passeringsavstanden var den minste for noen kjent komet av en planet.

Det er ikke rapportert om noen virkning på sondene eller atmosfæren av gasser og støv fra kometen, som har en kjernediameter på ca. 700 m.

Prøveturer for amerikansk militært miniromfly

Det amerikanske flyvåpenets lille, ubemannede romfly X-37B landet på Vandenberg Air Force Base i California 17. oktober klokken 18.24 norsk tid, etter 675 dager i rommet.

Boeing´s Phantom Works har levert to X-37B fartøyer, som nå har gjennomført til sammen tre ferder, OTV (Orbital Test Vehicle) 1, 2 og 3. For den første var oppskytningstidspunkt 22. april 2010 og varighet 224 dager, for nummer to 5. mars 2011 og 468 dager, for nummer tre 11. desember 2012 og altså 675 dager. Samtlige oppskytninger har foregått med Atlas V bæreraketter fra Cape Canaveral Air Force Station, og alle ferder er avsluttet med automatisk landing på Vandenberg Air Force Base. Samlet tid i rommet er 1367 dager.

Ifølge det amerikanske flyvåpenet er formålet med X-37B å utvikle teknologi for gjenbrukbare romfartøyer og utføre eksperimenter der resultatene kan returneres til bakken og undersøkes der. Eksperimentene har som regel tilknytning til avansert styring og navigasjon, termisk beskyttelse, høytemperatur-strukturer, gjenbrukbar isolasjon, lettvekts elektromekaniske manøvreringssystemer og automatisk operasjon under tilbakevending og landing. Romfartøyene vil trolig kunne utplassere i hvert fall mindre satellitter.

OTV-3 foregikk for det meste i en ca. 350 km høy bane med ekvatorvinkel 43,5 grader.

Operatør er det amerikanske flyvåpenets Rapid Capabilities Office. OTV-4 skal starte i 2015.

Når en person med epilepsi dør brått og uten sikker dødsårsak, kan det være et tilfelle av SUDEP – plutselig uventet død ved epilepsi. 

Er dette første gangen du hører om fenomenet, så er du ikke alene. I det siste nummeret av tidsskriftet Epilepsia kommer det fram at SUDEP er ganske ukjent, også for de det angår direkte.

Omkring 1400 amerikanere med epilepsi og mer enn 600 pleiere deltok i en spørreundersøkelse, som foregikk over internett og på helsekontorer.

Tre av fire av pleierne hadde hørt om SUDEP. Mens ikke mer enn 65 prosent av de epilepsirammede hadde hørt om det.

• Les også: Forskere finner genfeil som gir epilepsi

Ikke vanlig blant de uten anfall

SUDEP er heldigvis ikke veldig vanlig. Hvert år dør i gjennomsnitt en til to av 1000 personer med epilepsi plutselig og uventet. Blant personene som ikke har hatt anfall over lengre tid, er tallet så lavt som 0,4 per 1000.

Men hos de med en alvorlig form for epilepsi er derimot tallet høyere. En av 200 av disse rammes av fenomenet. 

– Ikke overrasket

Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, er ikke overrasket over resultatene i den amerikanske undersøkelsen. Heller ikke i Norge snakker man mye om SUDEP.

– Vi vet at det er et tema som mange syns det er vanskelig å snakke med pasientene om, sier Peersen.

• Les også: Gravide epileptikere trenger ekstra oppfølging

De amerikanske forskerne skriver i Epilepsia at tidligere studier har vist at kun fem prosent av nevrologer som behandler epilepsi, diskuterer SUDEP med alle pasientene sine. 69 prosent tar det opp i enkelte tilfeller.

Legene oppgir som den viktigste årsaken til at de ikke snakker om SUDEP, at de ikke vil gjøre pasientene engstelige.

Viktig med åpenhet

Men generalsekretæren i den norske foreningen mener SUDEP er et tema det er viktig å ha åpenhet om

– Det er naturlig nok viktig å ikke overdrive faren, men det er i dag økende enighet om behovet for nøktern og saklig informasjon til personer med epilepsi og deres pårørende, også om dette vanskelige temaet.

Selv om årsakene er ukjente, så vet man at de mystiske dødsfallene som regel skjer i forbindelse med et anfall.

– Det som trolig kan bidra til å redusere forekomsten av SUDEP, er best mulig behandling av epilepsien, fokus på å ta medisinene til riktig tid og rimelig bruk av sikkerhetstiltak ved hyppige og alvorlige anfall, sier Peersen.

Referanser:

Barbara L. Kroner m. fl.:Characteristics of Epilepsy Patients and Caregivers Who Either Have or Have Not Heard of SUDEP, Epilepsia; October 2014 DOI: 10.1111/epi.12799

Informasjon om SUDEP fra Norsk Epilepsiforbund

Norske og svenske forskere mener å ha funnet en forklaring på hvorfor alkohol beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

Studien heller kaldt vann i blodet på mange rødvinselskere.

For på den ene siden bekrefter den det hundrevis av studier har vist før: Mye tyder på at et moderat inntak av alkohol har en sterk beskyttende effekt mot hjerteinfarkt.

Men dessverre viser studien også at dette bare gjelder for en liten del av befolkningen. Nærmere bestemt  rundt 15 prosent i vår del av verden.

– Rådet vi har gitt er for generelt

Den norske professoren Dag S. Thelle var med i forskningsprosjektet ved Universitet i Gøteborg. Han mener at man nå kan slå fast at det rådet som har blitt gitt i ukeblader, aviser – og til og med av mange fastleger – er for generelt.

– Dette betyr sannsynligvis at det vi har fått høre i mange år, nemlig at litt alkohol er godt for hjertet, bare gjelder for noen få av oss.

Arv og miljø i samspill

Gøteborg-forskerne har sett på samspillet mellom miljøfaktorer og genetikk når det gjelder sykdom.

Det var i en fransk studie fra 1995 det for første gang ble antydet at en spesiell genvariant hos noen mennesker kan gi en beskyttende effekt av alkohol.

De svenske forskerne ville teste dette på 618 personer med hjertesykdom og cirka 3000 kontrollpersoner i Vest-Sverige. Disse ble gruppert etter hvor mye alkohol de oppga at de drakk. I tillegg ble de gentestet for å finne ut om de hadde denne spesielle genvarianten.

Analysen av dataene, som nå publiseres i tidsskriftet Alcohol, bekrefter det de franske forskerne fant allerede for tjue år siden. Folk som har dette genet og drikker moderate mengder alkohol, har langt mindre hjerteproblemer enn andre.

– Alene har ikke genet noen betydning for sykdommer. Men sammen med alkohol gir det en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt, sier Thelle.

Påvirker det gode kolesterolet

Kolesterol kan deles opp i det gode HDL- og det dårlige LDL-kolesterolet.

Genet forskerne har undersøkt, lager et protein kalt Cholesterylester transfer protein (CETP),  som igjen påvirker det gode HDL-kolesterolet.

HDL-kolesterolet beskytter mot åreforkalkning og tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet skilles ut.

Svært mange studier har vist at alkohol har en effekt på det gode HDL-kolesterolet. Dette kolesterolet har derfor i mange år vært den heteste kandidaten for å forklare hvorfor alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Andre forklaringer har vært at det er antioksidantene i drueskallene som har den beskyttende virkningen.

Thelle mener at begge deler kan være sant. Men ingen har forklart hvordan HDL eller antioksidanter virker mot hjertesykdom.

– I vår studie ser vi altså at den gode effekten av alkohol først dukker opp når man har en helt bestemt variant av dette genet. Hvordan disse mekanismene fungere, forstår vi ikke godt nok, sier han.

Forskningen må repeteres

Thelle ser for seg at om andre forskere finner ut mer om mekanismene, kan du i framtiden ta en gentest for å finne ut om du er blant de 15 prosentene blant oss som får en beskyttende effekt av alkohol. 

Men han mener det først er nødvendig at andre gjentar denne forskningen.

For selv om også andre studier i verden som har kommet til samme resultat, er det for tidlig å slå fast sammenhengen mellom genet og beskyttelsen.

Oppdaget HDL-kolesterolet

Thelle var selv med i gruppen som oppdaget det gunstige HDL-kolesterolet på 1970-tallet.

Han var da forsker i Tromsø og var med å starte den store helseundersøkelsen i byen i 1974. Formålet var å undersøke den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. 

I 1977 publiserte forskningsgruppen en banebrytende artikkel i The Lancet, der de viste betydningen av HDL.

– Dette var en liten studie fra et universitet som ikke sto veldig tydelig på det vitenskapelige kartet. Da artikkelen kom ut, var det en stor begivenhet, forteller han.

Han er stolt av at Tromsø-forskerne så vidt slo amerikanske forsker på målstreken.

Etter dette er det skrevet flere titusener artikler om HDL-kolesterolet. Fortsatt har forskerne ingen god forståelse av hvordan det virker. Ingen har klart å finne medikamenter som kan påvirke dette kolesterolet i gunstig retning, og samtidig redusere risiko for hjertesykdom.

Litt alkohol beskytter

I 1979, bare to år etter Tromsø-forskerne publiserte sin studie om kolestrolet, kom det en ny banebrytende forskningsrapport. Denne gangen fra de britiske forskerne St. Leger og A. L Cochrane.

De påviste for første gang at i land med høyt vinforbruk, hadde befolkningen lavere risiko for død av hjertesykdommer.

Dette resulterte i tusener av studier på temaet. Stort sett pekte resultatene i samme retning. Litt alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Sammenhengen dukket opp

Utover på 1980-tallet begynte sammenhengen mellom alkohol og HDL-kolesterol å dukke opp i den vitenskapelige litteraturen.

Da har man plutselig to beskyttende faktorer. Dette åpnet opp for utallige nye studier. Og mye vitenskapelig krangling.

Noen studier har vist at den beskyttende effekten av alkohol kom av HDL-kolesterolet. Andre studier at den gunstige virkningen av HDL-kolesterolet er uavhengig av alkohol.

En tredje posisjon har vært at alkohol bare er en forstyrrende faktor, som ikke har noe med saken å gjøre. At forskere finner en sammenheng, handler rett og slett om at personer som drikker et par glass vin om dagen ellers lever sunnere enn avholdsfolk.

DNA-analysen åpnet en ny verden

Da forskere på 1990-tallet kunne gjøre genetiske analyser, åpnet det seg en ny verden.

Et samspill mellom gener og miljøet ble lansert som en ny forklaring på den mystiske sammenhengen mellom alkohol og redusert risiko for hjertesykdom. Det var da de franske forskerne for første gang fant denne genvarianten og oppdaget at pasienter med denne fikk mer beskyttelse av alkohol.

– Det er svært viktig at slik forskning blir repetert, sier Thelle. Han mener at selv om de svenske forskerne nå har funnet mye av det samme som de franske gjorde i 1995, er det viktig at flere forskere gjør samme funn før man kan slå fast at sammenhengen faktisk er der.

Likevel er det nå mye som tyder på at man bør slutte å si at et glass vin eller to om dagen er godt for hjertet, mener han.

– Noen er så heldig at de har arvet denne beskyttelsen fra sine foreldre. Andre får nyte sin rødvin uten at de unnskylder seg med at det er for helsas skyld.

Kilde:

Kirsten Mehling mfl: “CETP TaqIB genotype modifies the association between alcohol and coronary heart disease: The INTERGENE case-control study. Alcohol 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.alcohol.2014.08.011

Forskerne beveger et fjernstyrt kjøretøy – en ROV – langs bunnen dypt nede i hav, da det plutselig kommer svømmende en skapning ingen har sett før.

Selv de erfarne dyphavsforskerne har vanskelig for å begripe at det de ser er ekte.

Ikke ett individ

Enda mer fantastisk blir skapningen når du får vite at dette ikke er ett enkelt dyr. Det er en koloni bestående av flere tusen individer som beveger seg sammen bortover.

Dyret du ser har ikke noe navn. Det er ikke så rart, siden det neppe er noen som har sett det før. Men dyret tilhører en gruppe organismer som kalles sifonoforer. Eller kolonimaneter på godt norsk.

– Dette dyret er i slekt med den giftige kolonimaneten med navnet portugisisk krigsskip, som er funnet helt opp til kysten av Norge. Det er også en fjern slektning av blåmaneter og brennmaneter, forteller biologiprofessor Trond Amundsen ved NTNU.

Har ikke hjerne

– Denne pussige organismen er i virkeligheten flere tusen enkeltstående individer som samarbeider, ikke helt ulikt hvordan cellene samarbeider i kroppen vår, fortsetter Amundsen.

– Noen av disse enkeltindividene sørger for at skapningen spiser, mens andre gjør at den beveger seg. Et forholdvis enkelt nervesystem forbinder det hele, uten at det finnes noen hjerne.

– Det spesielle er at hvert enkelt av individene i kolonien er ganske lik dyr som klarer seg fint alene, som enkeltindivider.

– Kolonimanetene utfordrer på mange måter vår forståelse av hva et individ er, mener biologen.

De fleste kolonimaneter finnes bare langt nede i havdypet. Selv om de ikke er små, så er det svært vanskelig å finne dem. Når den amerikanske ekspedisjonen Nautilus Live kom over denne, var det mest flaks.

Nautilus Live-ekspedisjonen og dens oppdagelser i havdypet kan du følge her.

40-50 meter lange

Amundsen forteller at det er mye vi ikke vet om sifonoforene.  

– De er slett ikke uvanlige eller uviktige. Men de fleste lever dypt nede i havet og går veldig lett i stykker når man tar dem opp. Et av verdens lengste havdyr er en sifonofor som kan bli 40-50 meter lang.

– At forskere oppdager skapninger som dette for første gang i 2014, viser hvor mye vi fortsatt ikke vet om klodens dyreliv. Ikke minst på de store havdyp, sier Amundsen.

Les mer

Forskeren Casey W. Dunn ved Yale-universitetet er kanskje den som har skrevet mest om sifonoforer i nyere tid. Her kan du besøke hans Dunn Lab og lese mer om disse organismene.

Les mer om sifonoforer på Wikipedia (engelsk).

Vi så det senest i Norges siste landskamp hjemme mot Bulgaria. Norge vant og imponerte, men landslagssjef Per Mathias Høgmo trakk spesielt fram midtbanemotor Per Ciljan Skjelbred, som ifølge Høgmo løp ekstremt.

Ifølge VG viste løpsanalyser at Skjelbred hadde hele 150 løp i høy fart. Av disse var 50 rene spurter, og de øvrige 100 såkalte høyintensitetsløp.

Sprint og akselerasjon viktigere 

Ny forskning på dette feltet dokumenterer at landslagssjef Høgmo treffer spikeren på hodet.

- Fotballspillere i dag løper gjerne mellom 9 til 13 km i løpet av 90 minutter på banen. Det er noe de aller fleste klarer. Men det er evnen du har til å løpe kjempefort, for så å ta pause, og deretter gjenta, som er viktig. Det handler om å få til flest mulig av disse løpene, og det er her en fotballspiller bør være god, sier Terje Dalen, høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

- Derfor ser vi nå mer på høyintensitetsaktiviteten, hvor skillet mellom lagene er stor. Og her er akselerasjon og sprint viktige egenskaper, legger han til.

Sammen med Jørgen Ingebrigtsen, fysisk trener i Strømsgodset, har Dalen forsket på sprint- og akselerasjonsprofiler hos profesjonelle fotballag i kamp. Med i prosjektet var også fysiske trenere fra fotballklubbene Liverpool, Rosenborg og Ranheim.

Studien slår fast at gapet mellom norske tippeligaspillere og spillere i høyere rangerte ligaer øker når det gjelder fysiske prestasjoner i kamp.

- Norske tippeligaspillere gjennomfører betydelig færre fartsøkninger, eller akselerasjoner. De gjør også færre, men lengre sprinter enn det som tidligere er rapportert fra høyere rangerte ligaer, sier Dalen.

- Vi springer like langt totalt sett, men hver sprint i Norge er lengre. I andre ligaer har fotballspillerne flere sprinter, men de sprinter kortere.

Målte hver RBK-spiller 

Forskerne valgte seg ut ett norsk tippeligalag til å undersøke sprint- og akselerasjonsprofiler på tvers av spillerposisjoner.

Valget falt på Rosenborg Ballklub.

- En grunn til det var at de har et automatisk trackingsystem installert på Lerkendal. Et såkalt ZXY-system, som kartlegger detaljerte spillerbevegelser og hastigheter i kamp basert på radiobølgeteknologi, forteller Dalen.

Gjennom systemet kan de hente nøyaktige data på hver eneste RBK-spiller gjennom hele 2009-sesongen. Denne sesongen vant RBK Tippeligaen og deltok i kvalifisering til UEFA Europa League.

- Før så vi mest på totaldistansen når vi skulle se på hva som skilte gode og dårlige lag. Det går vi mer bort fra nå, siden forskjellene er små, forteller Dalen.

Posisjoner gir ulik profil

Datamaterialet viser at RBK-spillerne løp 11 230 meter i snitt på 90 minutter gjennom sesongen. De hadde i snitt 90 akselerasjoner og 17 sprinter. Det vil si et løp med toppfart over 25 kilometer i timen.

Tallenes tale viser samtidig helt ulike profiler ut fra spillernes posisjoner på banen, eksempelvis mellom en midtbanespiller og en som er midtstopper.

- Dette bekrefter bare det vi vet, men som det samtidig er viktig å få dokumentert og ikke minst ta hensyn til i den fysiske treninga, sier Dalen.

- Du må vite hvilke krav som stilles i en kamp for å kunne overbelaste på trening. Det er derfor viktig å legge opp treninga etter dette. Det er stor forskjell i spillernes posisjoner, og følgelig viktig å individualisere den fysiske treninga for hver enkelt spiller.

Advarer mot fysiske fellestreninger

Forskeren mener funnene kan være verdifulle for trenere i prosessen med å tilrettelegge for posisjonsspesifikke treningsprogrammer. Dette vil ifølge forskeren minske gapet i fysisk kampprestasjon mellom profesjonelle spillere i ulikt rangerte ligaer.

- Trenere bør være varsomme med å legge opp til fysiske fellestreninger, siden det er viktig at hver enkelt spiller får overbelastning. Dette vil forbedre den enkelte ut fra sin posisjon og rolle på banen, sier Dalen

Hva ville du gjort om du var fysisk trener i en fotballklubb?

- Da ville jeg nok hatt et veldig fokus på hva som skjer på hver enkelt trening og se om disse aktivitetene gir god nok overbelastning med bruk av ball og spill. Hvis det viser seg at viktige fysiske faktorer ikke gir overbelastning nok på trening med ball, bør du vurdere om det skal settes inn individuell fysisk trening.

- Målet må være å få mest mulig ut av den fysiske treningen gjennom ulik fotballaktivitet. Spillaktiviteten inneholder såpass mange flere dimensjoner som er viktig for fotball, og med god planlegging tror jeg du vil kunne få trent veldig mange fysiske faktorer gjennom slik type trening, sier Dalen.

Referanse:

J. Ingebrigtsen, mfl: Acceleration and sprint profiles of a professional elite football team in match play. European Journal of Sport Science. Jul 8:1-10, 2014