Danmark har i løpet av de siste tiårene sett en betydelig økning av autismespekterforstyrrelser (ASF). Hvorfor denne økningen har skjedd, er usikkert og ulike teorier om hvorfor florerer.

Men en studie viser nå at 60 prosent av økningen kan forklares gjennom endrede retningslinjer for diagnosens kriterer, og hvordan diagnosen registreres.

Ikke snakk om en epidemi

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics, har tatt for seg over 650 000 mennesker, født mellom 1980 – 1991.

De danske forskerne tok utgangspunkt i særlig to ting: for det første ble autisme i 1994 regnet som et spekter av forstyrresler, hvor de spesifikke symptomene som ble lagt til grunn for diagnosen, ble endret.

For det andre begynte helsevesenet i 1995 å registrere diagnoser som ble stilt uten innleggelse på psykiatrisk avdeling.

Dermed kunne de se hvordan antall diagnoser forandret seg innad i gruppen før og etter disse to hendelsene fant sted.

- Det studien vår viser, er at man kan ikke egentlig snakke om en autisme-epidemi, selv om Danmark og andre land for øyeblikket opplever en dramatisk økning i antall tilfeller av ASF, sier Stefan Nygaard Hansen, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Fortsatt 40 prosent

Altså kan det se ut til at en stor del av økningen ligger i administrative endringer, og ikke i ukjente faktorer.

- Antallet dansker som blir diagnostisert med autisme har altså ikke økt så eksplosivt i de seneste tiårene på grunn av en ukjent miljøfaktor, eller fordi foreldrene gjør noe anerledes nå enn for 20 år siden, sier Hansen til videnskap.dk.

Men selv om den nye studien forklarer en stor andel av økningen, er det fortsatt 40 prosent som ikke kan forklares av tekniske endringer.

- Kanskje får flere diagnosen fordi det er kommet generelt mer oppmerksomhet på symptomene, slik at flere foreldre går til legen hvis de har en mistanke. Og det er stadig viktig å lete etter risikofaktorer i miljøet, påpeker Hansen.

Referanse:

Hansen, S. (et.al) Explaining the Increase in the Prevalence of Autism Spectrum Disorders: The Proportion Attributable to Changes in Reporting Practices. JAMA Pediatrics (2014)

Vi ser et skift mot stadig mer nettverksbasert samhandling i og mellom organisasjoner, ifølge Vegard Kolbjørnsrud ved BI. 

Han har i sitt doktorgradsprosjekt sett på fire typer av såkalte samhandlingsnettverk for å finne ut hvordan slike nettverk er styrt. 

– Mange tradisjonelle organisasjoner strever med å få til innovasjon. Nettverksorganisasjonene representerer nye måter å organisere kunnskapsutvikling, forretningsutvikling og problemløsing. Her er det mye lærdom å hente også for mer tradisjonelle virksomheter, understreker Kolbjørnsrud.

Selve utviklingen av disse nettverksorganisasjonene fremmes av teknologi, et stadig mer kunnskapsbasert nærings- og organisasjonsliv og behovet for å løse komplekse problemer på tvers av faglige, kulturelle, geografiske og organisatoriske skillelinjer.

Fritt organisasjonskart

Istedet for tradisjonelle organisasjoner med en toppledelse og stramt organisasjonshierarki, samarbeider bedrifter og enkeltpersoner i nettverk. Målet er å utvikle ny kunnskap, nye produkter og tjenester og nye forretningsmuligheter.

Medlemmene bestemmer selv hvor mye og hvordan de bidrar i samarbeidet. Det finnes ingen toppledelse som tar beslutningene, og vi finner heller ikke tradisjonelle organisasjonskart med hierarki og kommandolinjer.

Men er det mulig å styre organisasjoner uten sjefer? Hvilke styringsmekanismer finner vi i slike samarbeidsnettverk? Hvordan løser de problemer? Hvordan ser disse organisasjonene ut, og hvordan utvikler dette organisasjonsdesignet seg over tid?

Fire samhandlingsnettverk

Kolbjørnsrud har undersøkt fire ulike samhandlingsnettverk: 

• Det største nettverket i studien, Open Source Drug Discovery (OSDD), omfatter 8000 forskere, studenter og andre bidragsytere fra over 130 land som samarbeider om å oppdage og utvikle nye medisiner mot tuberkulose og malaria.
• Nettverk av uavhengige konsulenter som samarbeider om å gjennomføre prosjekter som er mer omfattende enn hva de enkelte medlemmene selv kan påta seg.
• Nettverk av små og mellomstore bedrifter som samarbeider om å utvikle produkter og tjenester som er miljøvennlige, økologiske og bærekraftige. De har også etablert et forum for å pare investorer med attraktive medlemsbedrifter.
• Nettverk av IT-sjefer fra ulike organisasjoner som samarbeider om å utvikle ideer, prosjekter og løsninger.

De fire eksemplene er valgt fra ulike sektorer – IT, konsumentprodukter og -tjenester, medisinsk forskning og konsulentvirksomhet – på tvers av land i Asia, Nord-Amerika og Europa. Han har gjennomført 75 intervjuer, fulgt samhandling fysisk og på nettet og samlet store mengder skriftlig dokumentasjon.

Felles spilleregler

Resultatet fra studien viser at nettverkene startet i det små med én grunnlegger eller en liten gruppe initiativtakere. Nettverkene har siden vokst organisk og til tider raskt. Deltakerne er ikke ansatte, men bidrar etter eget ønske, og utviklingen av nettverksorganisasjonene har vært preget av utstrakt eksperimentering.

Kolbjørnsrud identifiserer tre hovedtyper av styringsutfordringer for samarbeidet mellom medlemmene: 1) Deling og bygging av fellesressurser i kunnskapsallmenninger, 2) Samarbeid i team og 3) Formidling av kontakt og utveksling mellom medlemmene.

- Styringsutfordringene løses primært gjennom et sett med felles spilleregler som medlemmene følger opp overfor hverandre, sier forskeren som også er strategikonsulent i Accenture.

Spillereglene blir identiteten til nettverket

Disse spillereglene består av verdier og hensikter, regler eller protokoller for hvordan samhandling skal foregå og insentiver som stimulerer til bidrag.

Spillereglene kommer i stedet for tradisjonell autoritetsstruktur. Kvalitetssikring foregår primært ved at medlemmene vurderer hverandres arbeid.

De viktigste spillereglene settes helt i starten og blir en del av nettverkets identitet og arbeidsmåte. Etter hvert blir spillereglene institusjonalisert og vanskelige å endre.

- Dersom spillereglene er hensiktsmessige, er dette en styrke og en kilde til positiv forutsigbarhet, sier Kolbjørnsrud.

Mye å lære

Vi kommer til se stadig flere organisasjoner av denne typen, spår Kolbjørnsrud. Denne organisasjonstypen er spesielt egnet til å løse komplekse problemer som krever dynamisk mobilisering av mange ulike typer kompetanse.

Nettverkene preges av to viktige positive selvforsterkende prosesser:

1) Mulighetene for samhandling, deling og bytter øker med økt deltakelse (nettverkseffekter).

2) Felles ressurser blir mer attraktive å bruke og bidra etter hvert som de vokser.

Referanse:

Vegard Kolbjørnsrud: On governance in collaborative communities. Series of Dissertation 12/2014, BI Norwegian Business School. Sammendrag.

Spenningen stiger. Om få dager skal ESAs romsonde Rosetta slippe landingsenheten Philae ned på kometen med det vanskelige navnet. Rosetta har tatt noen utrolig bra bilder av kometkjernen de siste dagene, på mindre enn 10 km avstand. Det ser nesten ut som et snødekket norsk fjellterreng der, med verdensrommet i bakgrunnen:

Rosetta har også ”sniffet” på hva slags gasser som befinner seg i komaen rundt kometkjernen. Det lukter både stall og råtne egg der, uten at man skal trekke for mye konklusjoner om liv i universet av det …

Rosetta-ferden, som har vært underveis i ti år, må allerede kunne erklæres som en suksess, siden den allerede har levert ny, solid viten om kometer. Og dersom man også klarer å fikse noen dager med ”live” in-situ målinger fra overflaten på kometkjernen, hvor det allerede har begynt å dampe litt, så vil det være en megasuksess for ESA.

Mer om Rosetta her:

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Rosetta

Til Paris og Mars

Jeg tilbrakte onsdagen og torsdagen i Paris på ESAs programstyremøte for bemannet romfart og utforskning. Mens forskerne nå høster fruktene av Rosetta, så er det andre spenstige ferder under planlegging og bygging i ESA. I 2016 skal ESA i bane rundt Mars med en romsonde. Fra denne skal landingsenheten Schiaparelli slippes ned til Mars-overflaten. Her er et par bilder av Schiaparelli under bygging:

Noen som husker hvem Schiaparelli var, forresten?

Været som (kanskje) kommer

Jeg garanterer ikke for kvaliteten av dette sesongvarslet, men moro er det lell. Og så kan vi jo oppsummere en gang ut på vårparten, når fasiten foreligger: 

ENSO

Nyeste verdier for indeksene Nino3.4 og SOI er henholdsvis +0,71 og -10,6. Det er i hvert fall et ærlig forsøk fra naturens side på å lage en liten El Ninjo. Så får vi se om det holder helt til jul:

Det er uansett varme nok under overflaten i Stillehavet til at vi vil få se røde ENSO-tall i noen uker til. Havoverflaten er fortsatt varm. Global temperatur kommer nok til å ligge temmelig høyt ut året.  

Og når dette leses, så er VM-kampen mellom Carlsen og Anand i gang. Jeg har tenkt å skrive mer om sjakk, mennesker og datamaskiner i en senere blogg. Og om satellittmålt temperatur i atmosfæren. Og om målinger av vulkanstøv. Og om IPCC5. Og om bemannet kontra robotisert utforskning av verdensrommet. Og …

I mellomtiden: God helg.  

Forskning

Forskningsrådet delte ut tre priser

Priser til verdensledende forsker på indre stemmer, turboformidler med maratonforelesning, og gründerbedriften som vil endre linefiskenæringen og gjøre det lettere for deg å få fisk til sommeren.

Forskningsrådet

Sjekker publiseringen til kollegaene

Dersom Frank Aarebrot opplever at en kollega ikke vil uttale seg til pressen, sjekker han hvor mye vedkommende har publisert det siste året. Nå får han nok en pris for formidling.

På Høyden

Det medisinske fakultetet ved UiO lyser ut 64 forsker-stillinger

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo søker etter over 60 nye postdoktorer fra hele verden.

Uniforum

Sterke norske klimaforskere legger fram synteserapport

For første gang har norske forskere vært med på arbeidet med FNs klimapanels synteserapport. Rapporten ble nylig lansert i Oslo av professor Karen O’Brien og forskningsleder Jan Fuglestvedt.

Forskningsrådet

Naturmangfold motvirker klimaendringene

Økosystemer kan ha store verdier som ikke er synlig for det blotte øyet. Å koble klima og naturmangfold sterkere er veien å gå, mener Forskningsrådet.

Forskningsrådet      

Vil styrka forskingssamarbeidet med Canada

Canada og Noreg har felles styrkar og samanfallande interesser i forskinga. Transatlantic Science Week 2014 har lagt grobotn for eit tettare forskningssamarbeid, særleg om Arktis.

Forskningsrådet

Slik får du ein nobelpris

Den norske nobelprisvinnaren May-Britt Moser gir tips til ambisiøse forskarar.

Forskerforum

Politikk

Torbjørn Røe Isaksen har ikkje konkludert om strukturplan

Regjeringa har enno ikkje teikna det nye kartet over universitets- og høgskule-Noreg. Det gjorde kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen heilt klart på den forskingspolitiske konferansen til Forskarforbundet i dag.

Uniforum

NTL nektar å godta UiO sitt tilbod i lønnsforhandlingane

Professorane har fått ein altfor stor del av den lokale lønnspotten på Universitetet i Oslo. Det gir NTL-leiar Ellen Dalen og dei to styremedlemane Tom Thorsen og Natalia Zubillaga klart uttrykk for. Difor vil ikkje NTL akseptera tilbodet frå UiO.

Uniforum

Regjeringa forsvarar fjerninga av Gambia og Sierra Leone som samarbeidsland

– Ingen student skal måtta avbryta eller forkorta studium som dei har begynt på i Noreg under denne ordninga. Det garanterer statssekretærHans Brattskar i Utanriksdepartementet etter at både Sierra Leone og Gambia er fjerna frå lista over land som kan senda studentar på kvotestipend til Noreg.

Uniforum

Mener HiMolde står sterkest alene

Høgskolestyret vedtok å svare Kunnskapsdepartementet at HiMolde står sterkest rustet til å møte fremtidige utfordringer som selvstendig institusjon.

Panorma

CERNs første kvinnelige generaldirektør

I dag har CERN valgt fysikeren Fabiola Gianotti til ny generaldirektør. Gianotti tiltrer 1. januar 2016.

CERN

Utdanning

BI-studentene stryker mest

Studentene på Handelshøyskolen BI stryker dobbelt så ofte som studentene ved Universitetet i Oslo.

Universitas

Her stryker 11,5 prosent av studentene

Se listen over BI-fagene som har høyest strykprosent.

INSIDE

Campus Kristiania får kvalitetsstryk 

Høyskolen Campus Kristiania risikerer å miste retten til å opprette nye studier. Det er konsekvensen av at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ikke godkjente høyskolens system for kvalitetssikring.

Universitas

Dekanduell på HF

For første gang i historien stiller to kandidater fra samme institutt til dekanvalg ved Det humanistiske fakultet.

Universitas

Universitetene og høgskolene har 11 milliarder på konto

Universitetene og høgskolene har rekordhøye beløp på bok. Men noen er flinkere enn andre til å bruke opp pengene.

Forskerforum

Mannlige utenlandske studenter blir oftest tatt i juks

Syttifem prosent av de som ble tatt i juks på eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2013-14 hadde utenlandsk bakgrunn. Sytti prosent var menn.

Khrono

Studenter ønsker seg flere arrangementer uten alkohol

1 av 5 sier de har sagt nei til å delta på studentarrangementer fordi det skal serveres alkohol. — Triste tall, sier Øyvind Aleksander Schmidt (24), som selv er avholds.

Khrono

Studentforeningen på BI tar selvkritikk

Studentforeningen på BI får kritikk for å tilhøre en elite som fremmedgjør seg for den jevne student. Nestlederen ønsker kritikken velkommen.

Universitas

Sammenhengen mellom søvn og skolefravær er påvist gjennom samarbeid mellom forskere fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research Helse og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Undersøkelsen omfatter mer enn 8300 ungdommer i Hordaland som har svart på spørsmål om søvn og psykisk helse. Svarene er deretter sammenholdt med skolens fraværsoversikt.

Ungdommer med høyt fravær sov i snitt 5 timer og 36 minutter per natt, nesten en time mindre enn ungdom med normalt fravær.

– Dette viser at det kan være gunstig med økt bevissthet rundt søvnvansker hos ungdom med høyt fravær, sier psykologspesialist og forsker Mari Hysing ved RKBU til NTB.

Lite undersøkt

Det er allerede påvist en sammenheng mellom søvnvansker og jobbfravær hos voksne. Den naturlige parallellen hos ungdom vil være søvnvansker og skolefravær, men likevel er det ikke viet mye forskning før nå.

– Det er påvist en sammenheng mellom depressive symptomer, søvnvansker og skolefravær hos ungdom, men de depressive tendensene er ikke den eneste faktoren som påvirker søvnen negativt, sier Hysing.

Still spørsmål

Ved skolevegring og høyt fravær hos en elev er det naturlig at lærer og foreldre stiller spørsmål som «trives du på skolen?» og”er det noe eller noen som plager deg?». Hysing mener det kan være nyttig å gå litt bredere til verks:

– Spørsmål om søvnmønster og hvor lenge ungdommen sover bør være en del av dette. Jeg tror også på god kommunikasjon mellom lærer, foreldre og helsetjenester, sier Hysing.

Som eksempler trekker hun fram at lærere som registrerer høyt eller økende fravær bør varsle både foreldrene og eleven. Foreldrene er ikke alltid klar over hvor mye barna deres er borte fra skolen. Dessuten bør helsetjenesten som behandler ungdom med søvnvansker, rutinemessig se på hvordan dette påvirker skolehverdagen.

Årsaker

Forsker Elisabeth Backe-Hansen var prosjektleder for evalueringen av Losprosjektet , som hjelper ungdom som har falt ut, eller er i ferd med å falle ut, av skole eller arbeid. Disse ungdommene får én person å forholde seg til, som sørger for tett oppfølging. Søvnvansker er ikke et eget satsingsområde:

– Forslagene til Hysing er veldig gode. Mange av de ungdommene vi har jobbet med hadde søvnvansker. De hadde problemer med å komme seg opp av senga om morgenen og komme seg på skolen, av mange ulike årsaker. Her jobbet vi med å motivere og hjelpe dem til å sove mer og komme seg opp i tide, i samarbeid med foreldrene, sier Backe-Hansen.

Hun understreker at det er et mye større problem enn før at ungdom legger seg med PC-en eller mobilen og ikke får lagt den bort.

De nye bærekraftmålene (Sustainable Development Goals) diskuteres nå internasjonalt. Hvilke mål skal vi samle oss rundt fram mot 2030. Utenriksministeren, helseministeren og kunnskapsministeren sendte ut en felles invitasjon 29. september til å delta i Visjon 2030-initiativet.

De ønsker en nasjonal dugnad innen helse og utdanning: «I dette ønsker vi å finne ut og synliggjøre hvordan ambisiøse mål på helse og utdanning konkret kan nås, gjerne gjennom å se de to sektorene i sammenheng og utvikle tilnærmingsmåter som fremmer helse og utdanning. Skisserte løsninger må være gyldige også utenfor Norges grenser».

Det er positivt at de tre ministrene nå har tatt et felles initiativ. Det er også helt i tråd med anbefalingene i HelseOmsorg21 om at departementene må arbeide på tvers innen utdanning, forskning og innovasjon for å fremme den globale folkehelsen.

Et viktig forslag i HelseOmsorg21 som jeg har omtalt tidligere, er å etablere et Norwegian Global Health Institute (NGHI) som et distribuert senter i de fire universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Hensikten er å etablere fire sentre som kan være utgangspunktet for samarbeid mellom helseforetak, universitet og høgskoler, forskningsinstitutter og næringsliv, og som samlet utgjør det nasjonale instituttet, NGHI. Slik kan vi bygge kapasitet og kompetanse i Norge for å fremme kunnskap, kvalitet, internasjonalisering, tverrfaglighet, arbeidsdeling og samhandling relatert til global helse i utdanning, forskning og innovasjon.

Målet er et bedre samarbeid mellom sentrale myndigheter, utdanningssektoren, helsetjenesten, næringslivet og instituttsektoren for å bidra til å bygge kapasitet i lav- og middelinntektsland og at samarbeidet med disse landene blir bedre forankret på institusjonsnivå.

I følge forslaget til Statsbudsjett skal landet bruke nærmere tre milliarder til global helse i 2015. Regjeringen har til nå sett det nødvendig å bruke penger på amerikanske tenketanker og universitet for å sikre tilstrekkelig kompetanse for å bruke bistandsmidlene på en god måte. Forslaget om et NGHI vil bidra til at mer nødvendig kompetanse vil være tilgjengelig og synlig i Norge og ikke minst representere én adresse for myndighetene. Slik kan også et faglig sterkt NGHI bli viktig i arbeidet for å understøtte Regjeringen mål med bærekraftmålene innen helse og utdanning.

Det ligger i forslaget at utdanningsinstitusjonene må være sterkt involvert i NGHI. Det er viktig at studentene møter de globale helseutfordringene i studiene. Ved NTNU har vi blant annet studentgrupper innen Ingeniører uten grenser og Biologer uten grenser. Jeg bruker å si at teknologifakultetene ved NTNU kan bidra mer til global helse enn Det medisinske fakultet, men at det er nødvendig med et tett samarbeid med de medisinske miljøene. Derfor er det avgjørende at vi klarer å engasjere studentene med gode problemstillinger og prosjekter som også bedrer den globale folkehelsen. Vi begynner i tillegg med en master i global helse høsten 2015.

Det er også viktig at de vitenskapelige ansatte ved helseutdanningene har det globale perspektivet med i alle fagområdene sine. Det er nødvendig for å gjøre studentene våre i stand til å jobbe i helsetjenesten i mindre rike land enn Norge, men i tillegg være i stand til å håndtere helseutfordringer knyttet til mer reising og innvandring.

Det ligger ingen sterke føringer i forslaget til HelseOmsorg21 om hvordan de regionale sentrene bør organiseres ut over at det trengs en basisfinansiering. Vi er ved Det medisinske fakultet, NTNU vertskap for en felles global helsesatsing mellom Helse Midt-Norge/St. Olavs Hospital og fakultetet. I dette samarbeidet har vi nær kontakt med de andre fakultetene ved NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og SINTEF.

Det er mulig å tenke seg at dette kan være basis for et senter i Midt-Norge. Med en basisfinansiering kunne vi ta ansvaret for en nasjonal forskerskole i global helse som noen ønsker at vi gjør, styrke samarbeidet mellom institusjonene i regionen, koordinere virksomheten mot de tre andre foreslåtte regionale sentrene og ha tilknyttet personer med ansettelsesforhold i andre organisasjoner som St. Olavs Hospital, HIST, SINTEF og kanskje Næringsforeningen i Trondheimsregionen. I Bergen er det naturlig å ta utgangspunkt i Senter for internasjonal helse.

Det viktige er at det ligger ressurser i basisfinansieringen til å involvere flere organisasjoner. Forutsetningen for å være med i det regionale senteret må være et ønske om å bidra til samarbeid med de andre involverte organisasjonene og fremstå som en samlet ressurs innen global helse. Størstedelen av finansieringen både nasjonalt og internasjonalt må som ellers innen forskning vinnes gjennom konkurranser om å ha de beste prosjektene.

Forrige fredag hadde vi besøk av representanter fra Utenriksdepartementet. I mars planlegger departementet å presentere idéene og konseptene som er et resultat av invitasjonen til å delta i Visjon 2030-initiativet. Konferansen holdes i Trondheim og det er ønskelig at NTNU er sterkt involvert i arrangementet.

Jeg gleder meg til å høre hva som kommer inn av gode forslag og til konferansen i Trondheim. Jeg håper inderlig at forslaget om et Norwegian Global Health Institute blir en del av departementenes ønske om en felles satsing for å nå de nye bærekraftmålene.

Det viser en ny undersøkelse som Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse sør-øst har gjennomført. Undersøkelsen er den mest omfattende som er gjort på dette feltet i Norge.

Et landsdekkende utvalg av fanger er blitt undersøkt. Hele 92 prosent av utvalget hadde på undersøkelsestidspunktet tegn på personlighetsforstyrrelse eller en annen psykisk lidelse. Forekomsten av lidelsene var langt høyere enn i befolkningen for øvrig.

Flertallet rammet

Mest utbredt var personlighetsforstyrrelser. Hele 73 prosent i utvalget viste symptomer på en eller flere slike forstyrrelser, med antisosial som den klart vanligste. Tegn på antisosial personlighetsforstyrrelse ble observert hos 59 prosent av de 821 fangene som ble undersøkt.

Forekomsten er langt lavere i befolkningen som helhet. Blant innbyggere i Oslo er utbredelsen av personlighetsforstyrrelser blitt målt til 13 prosent.

Samtidig er fordelingen av personlighetsforstyrrelser annerledes enn i befolkningen som helhet. Den såkalt «eksentriske» typen, som paranoid eller schizofren, er vanligst i den generelle befolkningen, mens den «dramatiske» typen, som antisosial eller ustabil, er minst vanlig. I fengslene er det omvendt.

Vanlig med rusmidler

Rusmiddelmisbruk hadde også høy forekomst i undersøkelsen med en utbredelse på 51 prosent, mens angstlidelser ble observert hos 42 prosent av utvalget og depresjon hos 21 prosent.

En overvekt av fangene som ble undersøkt, viste symptomer på flere lidelser samtidig.

Psykoser forekom hos anslagsvis 4 prosent av fangene. Psykoser regnes som de mest alvorlige psykiske lidelsene, og hvis beregningene som er gjort i undersøkelsen stemmer, betyr det at det kan sitte rundt 150 personer i norske fengsler med en pågående psykose.

Som nasjon spiser vi sunnere enn før. Sammenlignet med for noe tiår siden hiver vi innpå med mer frukt og grønnsaker og mindre sukker og fett. Likevel er vi ikke i mål.

Fortsatt er mange langt unna fem om dagen. Og forekomsten av overvekt er doblet siden 1980-tallet. I dag veier rundt halvparten av alle voksne i Norge for mye.

Derfor kan det trenges større strategier for å hjelpe oss med å spise sunnere. Men hva slags virkemidler har best effekt? Hvilke grupper skal tiltakene rettes mot? Og hvem bør ha ansvar for å sette strategiene ut i livet?

Marije Oostindjer fra NMBU og kollegaene hennes stilte en rekke lignende spørsmål til 1178 tilfeldig utvalgte mennesker i Norge, for å finne ut hva de mener.

Viktig hva folk mener

Det viste seg at de fleste mente at alle har et visst ansvar for at vi som nasjon skal spise sunnere. Men når det var sagt, var det to grupper som ble pekt ut:

- Folk mente at helsemyndighetene og matindustrien har hovedansvaret for å sette i verk strategier, sier hun til forskning.no.

Medier, politikere og dagligvareforretninger slapp derimot billigere unna.

Professor Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo har ikke selv sett resultatene av spørreundersøkelsen, men mener det er viktig å finne ut hva folk synes. 

- Hvis de mener at helsemyndighetene og industrien bør ta ansvar, da synes jeg vi i helsevesenet må ta det på alvor. Det er flott å høre at de mener det, for da betyr det at de lytter til oss, sier han.

Utdanning og informasjon

Så hva burde helsemyndighetene og industrien gjøre?

Deltagerne i undersøkelsen mente at mer utdanning og informasjon om kosthold og mat var den beste strategien. Og tiltakene burde rettes spesielt mot foreldre, skoler og barn.

I tillegg mente folk at matindustrien burde utvikle nye sunne produkter, og at reklame for usunn mat burde begrenses.

De var derimot ikke så opptatt av utvikling av mer persontilpasset ernæring eller funksjonell mat – altså mat som er utviklet for å ha spesielle helserelaterte egenskaper.

- For en tid tilbake kom det for eksempel en type yoghurt hvor produsenten hadde endret fettet, slik at metthetsfølelsen skulle vare lenger, forteller Oostindjer.

Produktet ble imidlertid borte fra hyllene etter bare noen måneder, antageligvis på grunn av liten etterspørsel. NMBU-forskeren forteller at forbrukerne ofte er skeptiske til slik mat.

- Når produktet markedsføres som en sunnere variant, forventer forbrukerne at det ikke smaker så godt som de vanlige typene. Modifiserte ingredienser kan også gi en følelse av at maten er mer unaturlig.

Enighet om tiltak

I forskningsprosessen samlet Oostindjer også diskusjonsgrupper med representanter fra matindustrien, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. Disse gruppene mente at også mediene og politikerne hadde et betydelig ansvar for å dette i verk strategier. 

Men alt i alt så det ut til at deltagerne i både gruppene og i spørreundersøkelsen var temmelig enige: De ville fokusere på informasjon og utdanning til foreldre og skoler, mindre reklame for usunn mat og nye sunne varer.

- Dette er gode nyheter. Dersom matsektoren hadde hatt et helt annet syn enn konsumentene, ville det vært et problem, sier Oostindjer.

Hun er imidlertid ikke sikker på hvor stor effekt vi kan få ut av mer undervisning om mat i skolene og generell informasjon om mat.

Endre matmiljøet

Strategien har vært prøvd, med varierende hell. I en del tilfeller har selv omfattende skoleopplegg med undervisning og gratis frukt bare ført til bagatellmessige endringer i kostholdet hos ungene, forteller forskeren.

- Et visst nivå av utdanning og kunnskap om ernæring er definitivt nødvendig, men det er ikke sikkert at dette i seg selv er nok til å endre folks adferd.

- Jeg tror vi må ha litt større endringer.

I stedet for å bare lære ungene mer om mat må vi kanskje også satse mer på å endre hele matmiljøet på skolen, tror forskeren. Slik kan vi håpe på at barna utvikler nye spisevaner og en bedre matadferd mens de vokser opp.

Oostindjer er heller ikke sikker på at tiltak for å øke bevisstheten rundt matvalg alltid når fram til de som trenger det mest.

Legg kaloriene lenger unna

- Hvem leser etikettene på mat og informasjon om kosthold? Ofte er det de som bryr seg fra før. Kanskje burde vi i tillegg utforske muligheten for å få folk til å velge de sunne alternativene uten at de trenger å være så bevisste.

Det handler om at miljøet og omstendighetene vi er i påvirker hva vi gjør.

Eksperimenter har for eksempel vist at folk forsyner seg med færre kalorier i salatbaren når de må strekke seg litt lenger for å nå tak i de mest energirike ingrediensene. Det samme gjelder når skjeene i begrene med ost og andre kaloritunge varer er små.

Poenget er at folk velger sunnere, selv om de har full frihet til å gjøre som de vil.

For frihet er nemlig et nøkkelord i resultatene fra spørreundersøkelsen.

Trenger modige politikere

Det viste seg at de aller fleste mente at barn ikke burde ha tilgang på usunn mat på skolen. Men samtidig var deltagerne helt klare på at de selv ville forbeholde seg retten til å velge usunt dersom de ønsket det.

Hjelmesæth mener det er fullt mulig å beholde valgfriheten, samtidig som man gjør det lettere å velge sunt.

Han tror vi kan oppnå mye med å bruke avgifter og prisregulering til å gjøre usunn mat dyr og sunn mat billig. Selv om dette kan skape protester både i industrien og blant konsumentene.

- Dette lar seg gjøre, sier han.

- De krever bare modige politikere. Og det har vi hittil ikke hatt her i Norge.

Referanse:

M. Oostindjer, G. V. Amdam, B. Egelandsdal, Getting Norway to eat healthier: what are the opportunities?, Skal publiseres i Scandinavian Journal of Public Health, 2014.