Av: Åsmund H. Eikenes, stipendiat ved Senter for kreftbiomedisin, Oslo universitetssykehus

Eg håper å løyse kreftgåta med ein doktorgrad i korleis bananfluger lagar egg og spermceller.

Det er forståeleg at folk kanskje synest slike doktorgradar er bortkasta pengar og unyttig forsking, men gi meg ein sjanse til å kort forklare kva eg eigentleg har forska på.

Kreft er kjenneteikna av at cellene i kroppen vår deler seg ukontrollert. Endringar i DNAet (mutasjonar) gjer at kontrollmekanismane i cellene ikkje fungerer slik dei skal for å regulere vekst og celledeling.

For å forstå detaljane i kreftcellene treng vi også meir informasjon om korleis vanlege celler deler seg. Det er nemleg mykje vi enno ikkje veit om korleis ei celle vert til to.  

Kontrollmekansimar i celledelinga

I doktorgradsarbeidet mitt har eg saman med kollegaene mine oppdaga nye kontrollmekanismar som er viktige for presisjon når ei celle skal dele seg. Resultata vil kunne bidra til meir kunnskap om korleis vanlege celler koordinerer celledeling, og kva som kan skje dersom denne prosessen ikkje kontrollerast slik den skal.

Ofte vert slike eksperiment gjort med kreftceller som veks i plastskåler i laboratoriet. Eg har i staden nytta bananfluger som forsøksdyr for å undersøke celledeling. Ein viktig fordel er at bananflugecellene ikkje deler seg på eit underlag av plast, men som ein del av eit organ i ein levande organisme, slik som kreftceller i menneske.

Dette betyr at i tillegg til ny kunnskap om celledeling, gir forsking med bananflugene også informasjon om korleis denne prosessen er koordinert i eit tredimensjonalt vev. Resultatet vert kunnskap om korleis ulike celler samarbeider og påverkar kvarandre, og kva som vert effekten dersom noko går gale når ei av desse cellene deler seg. Dette er viktig og relevant for korleis vi forstår kreftutvikling hjå menneske.

Mine favorittgen

For å studere celledeling i bananfluga har eg og kollegaene mine fokusert på stamcellene som er ansvarlege for produksjon av egg og spermceller. Fleire år med hardt arbeid har vist at dei tre gena Cindr, Src og Alix er viktige for presisjon i celledelinga.

Dette er kunnskap vi ikkje hadde for berre tre år sidan.

Eksperimenta vi har gjort viser at dersom ei celle har mutasjonar i eit av desse tre gena får cella problem med å dele seg slik ho skal. I staden for ein presis og kontrollert prosess går celledelinga ofte gale. Resultatet vert celler med enno fleire mutasjonar, celler som kanskje kan verte starten på ein kreftsvulst.

Kunnskapen frå grunnforskinga eg har gjort er dessverre ikkje direkte nyttig for pasientar i morgon, men den er viktig for å forstå grunnprinsippa for celledeling i ein levande organisme, og for å forstå kva oppgåve einskilde gen har i denne prosessen. Likevel kan kunnskapen vi får frå å studere celledeling i bananfluga til ein viss grad overførast som prinsipp for korleis menneskeceller deler seg, og korleis ein kreftsvulst kan utvikle seg. Kanskje vil mine resultat vere viktige for å utvikle nye metodar for diagnose og kreftbehandling om nokre år?

Ei stor forenkling

Sjølvsagt er det ei stor forenkling å seie at eg snart har ein doktorgrad i flugeegg. For det første har bananflugene vore verktøyet i forskinga, der fokuset i prosjekta har vore regulering av celledeling, og ikkje korleis insekt formeirar seg. For det andre har eg brukt det meste av doktorgradsarbeidet mitt på å beskrive nyansar og detaljar i celledelinga som er svært vanskelege å forklare for ikkje-spesialistar. For det tredje har eg ikkje gjort dette arbeidet åleine, men i eit team med dyktige og inspirerande kollegaer.

Sjølv om eg helst vil at diskusjonen skal handle om spennande grunnforsking og kva mine favorittgen gjer, skjønar eg at folk flest er meir opptekne av korleis ein kan bli kvitt flugene heime på kjøkkenet. Så i tillegg til svaret om eplesidereddik tilsett sukker og oppvaskmiddel fortel eg også at insekta er svært viktige for internasjonale gjennombrot i kreftforskinga.

Eg håpar at mi historie om bananfluger som viktige forskingsverktøy kan illustrere noko av det fascinerande og viktige mangfaldet i kreftforskinga. Dersom det bidreg til å formidle at langsiktig grunnforsking er viktig og spennande, kan eg gjerne ha tittelen flugedoktor!

Les meir:

Frå kjøkkenbenken til laboratoriet (Aftenposten Viten)

Den internasjonale romstasjonen

Knappe to måneder etter ankomsten og to måneder før planen har NASA begynt å ta i bruk vindobservasjoninstrumentet ISS Rapid Scatterometer.

Instrumentet er montert på utsiden av romstasjonen, og skal levere data for værprognoser, stormvarsling og klimastudier i minimum to år.

Romfart generelt

Russiske kosmonauter vil i tiden som kommer kunne besøke den kinesiske romstasjonseksjonen Tiangong 1, og deres kinesiske kolleger vill kanskje komme på gjenvisitt til Den internasjonale romstasjonen. Det skal Roskosmos-sjef Oleg Ostapenko ha uttalt 12. november i forbindelse med den internasjonale fly- og romutstillingen Airshow China 2014.

Tiangong 1 er Kinas første romstasjon-element. Den betjente, sylindriske seksjonen med en masse på 8500 kilogram og en diameter på 3,4 m ble skutt opp i september 2011 med en Long March 2F/G. Det ubemannede romfartøyet Shenzhou 8 gjennomførte koblingsprøver i andre halvår 2011, mens de bemannede fartøyene Shenzhou 9 og 10 koblet seg til i 2012 og 2013.

Romturisme 

I samtaler NTSB (National Transportation Safety Board) hadde 7. november med Peter Siebold, den overlevende piloten etter SpaceShipTwo-ulykken 31. oktober (R 33/14, side 3), kom det frem at han ikke visste om fjerningen av låsen for halehevingssystemet (R 33/14, side 3).

Siebold skal også ha fortalt at han ble dradd ut av romfartøyet da det gikk i oppløsning, og fikk opp låsen i setebeltet like før fallskjermen åpnet seg automatisk.

Navigasjon

Kina har planer om å anlegge en bakkestasjon for navigasjonssatellittsystemet BeiDou i Antarktis, melder det offisielle nyhetsbyrået Xinhua.

Stasjonen skal bygges denne (antarktiske) sommeren av The Chinese Antarctic Research Expedition.

Jordobservasjon

ESA og den tyske luftfart- og romorganisasjonen DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) har undertegnet en samarbeidsavtale om fordeling og oppbevaring/arkivering av data fra Sentinel-jordobservasjonssatellittene, ble det meldt 10. november.

Romforskning

Rosetta og Philae

Etter en reise på ca. 6,4 milliarder kilometer i løpet av noe over ti år, kom ESA-kometsonden Rosetta med landingsseksjonen Philae frem til målet – Komet 67P/Churjumov-Gerasimenko – 6. august. Med aktiv styring ble Rosetta 10. september dirigert inn i bane rundt kometen, som med en uregelmessig form, en utstrekning på omkring 5×3 kilometer og en tetthet på ca. 0,4 gram/kubikkcentimeter har en gravitasjonskraft på bare en hundretusendedel av Jordens.. Avstanden til kometen ble gradvis redusert, og det ble overført utmerkede bilder som blant annet gjorde det mulig å velge et landingsområde på omkring 1 kvadratkilometer ytterst på den minste av to sammenknyttede legemene kometen synes å bestå av. Landingsområdet fikk betegnelsen Site J, senere navnet Agilkia.

12. november, noen sekunder over klokken 10 norsk tid og i en avstand av ca. 22,5 kilometer fra kometens sentrum, ble Philae frakoblet for å begynne en forsiktig ferd mot landingsområdet. Det angitte frakoblingstidspunktet var bekreftet tid her nede, men hendelsen hadde i virkeligheten skjedd 28 minutter og 20 sekunder tidligere fordi avstanden til Jorden var 511 millioner kilometer. Denne avstanden, kometens topografi og rotasjonsperioden på 12,4 timer, gjorde landingsoperasjonen ytterst vanskelig, og den måtte i stor grad skje automatisk.

Signaler som bekreftet landing med en hastighet på ca. 1 meter per sekund ble mottatt noen sekunder over klokken 19, og det viste seg at Philae etter det første treffet hadde hoppet to ganger fordi en forankringsanordning  med to harpuner ikke var avfyrt og et system med nedoverrettede kaldgassdyser heller ikke hadde virket. Det første hoppet gikk trolig til en høyde av ca. 1 kilometer, dekket en strekning på omtrent det samme og varte i 1 time og 50 minutter fordi Philae, på størrelse med et lite kjøleskap og en jordvekt på 100 kilogram, ikke veide mer enn ca. 1 gram på kometen. Hopp nummer to varte i omkring 7 minutter og ga endelig landing i en skråning ved foten av en isholdig klippe som i hvert fall delvis skygget for sollyset.

Det er verdt å merke seg at første treff lå meget nær det utpekte landingsområdet og at Philae innledet det første hoppet med en hastighet på 38 centimeter i sekundet, mens unnslipningshastigheten er 50 meter i sekundet. Landingsseksjonen med ti instrumenter kom til ro etter hopp nummer to med den ene av de tre landingsføttene pekende oppover og dermed med i hvert fall én av solcelleflatene i en ugunstig solvinkel.

Tilgjengelig sollys for ladning av batteriene ble ganske snart en kritisk faktor. Det første treffpunktet kunne ha gitt 6-7 timer sollys hver 12,4 timers dag, mens tallet var bare omkring 1,5 timer i det andre. Philae var i stabilt leie, og ble hevet omkring 4 centimeter og dreiet 35 grader i et forsøk på å skaffe mer sollys. Uten at det hjalp. På tross av tidvise kommunikasjonsproblemer ble det likevel samlet og overført til Jorden bilder og store mengder data før batteriene gikk tomme natt til 15. november, etter nesten 57 timers operasjon på kometoverflaten.

Det er et ørlite håp om at virksomheten kan gjenopptas når lysforholdene blir gunstigere.

Transiting Exoplanet Survey Satellite

Utviklingen av TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) har fått klarsignal, meldte NASA 10. november. Dermed vil den rombaserte letingen etter eksoplaneter ikke bare fortsette men også utvides – TESS skal bruke to år av den planlagte operasjonstiden på tre til å finne ekstrasolare planeter over hele himmelhvelvingen. Ved hjelp av transittmetoden.

Kepler-romteleskopet brukte samme metode, men bare på en del av himmelen.

Tidligere leting med bakkebaserte teleskoper har avdekket hovedsakelig store eksoplaneter. TESS vil på sin side konsentrere seg om småplaneter rundt de mest lyssterke stjernene på himmelen. Deretter skal TESS registrere de nærmeste og mest lyssterke hovedseriestjernene med eksoplaneter, som stadig vil være de mest interessante for grundigere undersøkelser. I løpet av det tredje operasjonsåret skal bakkebaserte observatorier fortsette undersøkelsen av eksoplaneter identifisert av TESS.

”Dette er en utrolig spennende tid for leting etter planeter utenfor vårt solsystem,” sier Mark Sistilli, én av lederne for TESS-programmet ved NASA-hovedkvarteret. ”Vi har fått grønt lys for bygging av et romfartøy som kan forandre hva vi tror vi vet om eksoplaneter.”

NASAs Cassini

NASAs Cassini fortsetter å utvide våre kunnskaper om utenomjordisk oseanografi med nytt fra hydrokarbonsjøene på Saturn-månen Titan. Under en passering i august undersøkte sonden dybden nær utløpet av et væskerikt elveløp og observerte nye, lyse trekk i innsjøen Kraken Mare, Titans største. Trekkene kan ha sammenheng med ”Den magiske øya” observasjonene som tidligere ble gjort i en annen stor innsjø, Ligeia Mare (R 30/14, side 4).

De nye trekkene i Kraken Mare ble observert med radar og på bilder fra Cassini´s VIMS (Visible and Infrared Mapping Spectrometer) instrument. Forskerne tror at det kan dreie seg om bølger eller flytende skrot.

Dybdemålingen ble foretatt langs en 200 kilometers kyst-til-kyst linje i Kraken Mare nær munningen av et stort elveløp, og ga som resultat 20-35 meter. Cassini skal utføre dybdemålinger for siste gang i januar 2015, og da i Punga Mare. Dette er den minste av tre store sjøer langt mot nord på Titan, og den eneste der dybdemålinger ikke er gjort.

Forskerne tror at der det ikke er registrert noe ekko fra Kraken Mare, har sjøen rett og slett vært for dyp. Alternativt kan signalene ha vært absorbert av væsken, i hovedsak metan og etan. Høydemålinger i området rundt Kraken Mare antyder forholdsvis bratte skråninger ned mot sjøen, noe som også kan bety ganske store dybder.

De nye resultatene ble presentert nylig på et American Astronomical Society møte i Tucson, Arizona.

NASAs New Horizons 

6. desember skal NASAs New Horizons for siste gang vekkes fra en dvaletilstand før ankomsten til Pluto i januar.

Neutrino-partiklene

Det digre sorte hullet i sentrum av Melkeveien kan være en produsent av de mystiske neutrino-partiklene. Antydninger om dette kommer fra tre NASA-satellitter som observerer i røntgen-området – Chandra, Swift og NuSTAR (Nuclear Spectrometric Telescope Array).

Neutrinoer er ørsmå partikler uten ladning. Vekselvirkningen med elektroner eller protoner er liten, og i motsetning til lys eller ladede partikler kan de dukke frem langt innenfra sine kosmiske kilder og bevege seg over store avstander i universet uten å bli absorbert av materiale som måtte komme i veien. Eller, dersom det er snakk om ladede partikler, avbøyet av magnetiske felt.

Jorden bombarderes fortløpende av neutrinoer fra Solen. Imidlertid kan neutrinoer som kommer fra kilder utenfor solsystemet være millioner eller milliarder ganger mer energirike. Forskere har lenge vært på jakt etter neutrinoer med meget høye energinivåer: ”Det å finne hvor høyenergi-neutrinonene kommer fra er én av de viktigste oppgavene innen astrofysikk i dag,” sier Yang Bai ved University of Wisconsin, medforfatter av en artikkel om temaet i Physical Review D. ”Vi har nå de første indikasjonene på at det er Melkeveiens store sorte hull som produserer høyenergi-neutrinoene.”

Fordi neutrinoene trenger så lett gjennom materiale, er det ekstremt vanskelig å bygge detektorer som kan fortelle hvor de kommer fra.

IceCube neutrino-observatoriet i isen ved Sydpolen har registrert 36 høyenergi-neutrinoer siden det kom i drift 2010.

Ved å bruke IceCube´s registreringsevner og data fra de tre røntgen-satellittene var det mulig å finne frem til voldsomme utbrudd i rommet som passet med ankomsten av en høyenergi-neutrino her på Jorden.

”Vi undersøkte hva som skjedde etter at Chandra hadde rapportert det største utbruddet registrert noensinne fra Sagittarius A, Melkeveiens enorme sorte hull,” uttaler en annen medforfatter av artikkelen i Physical Review D. ”Og noe over tre timer senere kunne IceCube melde om en neutrino-registrering.”

Ny satellitt

NASA har gitt grønt lys for utviklingen av ICON (Ionospheric Connection Explorer), en forholdsvis liten satellitt som skal brukes i studier av ionosfæren. Det meldte romorganisasjonen 12. november.

Ionosfæren er området mellom ca. 90-900 kilometer fra jordoverflaten, der det finnes elektrisk ladede partikler. Selve ioniseringen forårsakes av solaktiviteten, og kan påvirke enkelte typer radiokommunikasjon, for eksempel radiosignaler fra satellitter.

Byggingen er planlagt fra 2015, slik at oppskytning kan skje i oktober 2017. Den primære operasjonstiden vil være to år, og samlet pris ikke overstige 200 millioner dollar.

James Webb romteleskop 

Byggingen av NASAs James Webb romteleskop byr stadig på problemer. En lavtemperaturkompressor som tilhører systemet for kjøling av  teleskopets infrarøde sensorer har lenge skapt vanskeligheter, mens det nylig har vært nødvendig å omkonstruere en omkring ti meter lang ramme som skal foldes ut i rommet for å holde på plass en uhyre tynn solskjerm. Rammen beskytter dessuten skjermen mot vibrasjonsskader under oppskytningen.

Oppskytningen er fremdeles planlagt i oktober 2018.

Infrarød glød 

Instrumenter i en NASA-forskningsrakett har oppdaget overraskende infrarød glød i det mørke rommet mellom galaksene, ble det meldt 6. november.

Gløden skyldes trolig stjerner slynget ut av galaksene, og har endret noe på oppfatningen av hva galakser er. Det man tidligere så på som et avgrenset sett av stjerner, blir nå beskrevet som store, sammenknyttede stjernehav.

Forskningsrakett-prosjektet går under betegnelsen CIBER (Cosmic Infrared Background Experiment). Prosjektet ble gjennomført av Caltech (California Institute of Technology) og JPL.

Diverse

Det er den amerikanske delstaten Virginia som har ansvaret for Mid-Atlantic Regional Spaceport ved NASAs Wallops Flight Facility. Den kommersielle oppskytningsbasen fikk som kjent skader da en Orbital Sciences Antares bærerakett sviktet sekunder etter start 29. oktober norsk tid (R 32/14, side 1). Nyttelast var selskapets tredje kommersielle Cygnus romfartøy med utstyr og forsyninger til Den internasjonale romstasjonen.

Nå har Virginias transportminister meldt at det kan ta opptil et år og koste bortimot 20 millioner dollar å utbedre skadene.

Ministeren regner med at oppskytningsvirksomheten kommer til å fortsette, men krever økonomisk støtte fra oppskytningspartneren og føderale myndigheter.                                                                                                                                       

Tilbudet gjør at flere barn med innvandrerbakgrunn rekrutteres til barnehagen, og at de gjør det bedre i lesing og regning på barneskolen, viser rapporten som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Fafo har utført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Skoleresultatene til barn uten innvandrerbakgrunn ble ikke påvirket av gratis kjernetid i barnehagen. Tilbudet økte heller ikke barnehagerekrutteringen av denne gruppen.

– Rapporten gir oss et godt kunnskapsgrunnlag som vi skal ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at barn som vokser opp i Norge lærer norsk før skolestart, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp).

– I forslag til budsjett for 2015 har vi blant annet foreslått å styrke gratis kjernetid i barnehage med 20 millioner kroner. Samlet innsats i 2015 blir da på 89,9 millioner kroner, sier statsråden.

– Skal du være rimelig effektiv, så må du ha over 200 000 innbyggere. Det er en forutsetning for å få overført nye oppgaver, sier Jørgen Amdam fra Møreforskning til Bergens Tidende.

Mandag leverte han sin utredning til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Her ser de på ulike måter å organisere fylkeskommunen på i fremtiden. Konklusjonen er klar: Aust-Agder, Finnmark og Sogn og Fjordane bør bort.

Møreforskning konkluderer i sin rapport med at det beste og mest realistiske vil være å redusere antall fylker til mellom ti og femten. Amdam ser da for seg at Vestlandet er delt opp i to eller tre regioner.

Han har derimot liten tro på at det blir noen endring.

– Vi kan si det slik at sannsynligheten for at vi fortsetter med 19 fylker – som nå – er større enn at vi får endringer.

Hva er lykke? Det sitter Joar Vittersø og grubler på. I midten av en lang korridor, på et nøkternt innredet kontor, tenker psykologiprofessoren ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø på hva et godt liv innebærer.

Og nettopp det han gjør nå, å anstrenge seg for å løse en oppgave, er viktig for å bli lykkelig, mener han.

– Vi forbinder lykke med noe behagelig, det å være tilfreds. Men det gode liv er noe mer, som vi forskere ofte ikke fanger opp, sier Vittersø, som skriver på en ny bok om lykke.

Der kritiserer han lykkeforskningen for å være for ensporet.

Nyter problemer

For selv om det florerer med tips til hvordan du blir lykkelig og topp ti-lister over lykkeligste land, er lykkeforskerne slett ikke enige om hva lykke er.

Folk flest skjønner ikke alltid hva som gjør dem lykkelige. Det er ikke slitet vi tenker på når vi svarer på spørreundersøkelser om lykke, hevder Vittersø.

Vi tenker på det velkjente og lette, den store tryggheten hos familie og venner, små ting som gress mellom tærne en varm sommerdag.

Når forskerne skal undersøke hvor lykkelige vi er, spør de gjerne om hvor fornøyde vi er med livet. Da husker de færreste av oss den gode følelsen det ga å bli oppslukt av noe meningsfylt, det være seg arbeid eller en hobby, tror Vittersø.

– Det er givende når vi er midt oppi det, men vi glemmer det ofte når vi skal vurdere om vi er tilfredse i livet vårt, sier han.

Han har funnet at nysgjerrigheten og engasjementet også gir glede, men det kommer først fram når forskerne stiller spørsmål som «Jeg blir «hekta» på å jobbe på problemer som er nye for meg», eller «Jo vanskeligere problem, dess mer nyter jeg å forsøke å løse det».

Engasjert og utilfreds

I sine undersøkelser ser han at det er en motsetning mellom tilfredsheten og engasjementet. Når det ene øker, blir det mindre av det andre. Er vi tilfredse, gidder vi rett og slett ikke å anstrenge oss like mye.

De fleste funnene hans er upubliserte, det betyr at kvaliteten på studiene ikke er vurdert av andre forskere.

I én studie ble ­­140 deltakere delt inn i to grupper. Den ene gruppa så en Hollywood-film om en historisk person. Den andre leste en informativ artikkel om personen.  De som så filmen oppga mer positive følelser i etterkant, men de ble ikke særlig interesserte i å vite mer. Mens de som leste artikkelen der de måtte bryne seg på langt mer motstridende synspunkter på karakteren, ble mer nysgjerrige og engasjerte i personens liv. De ble ikke lykkeligere av hodebryet.

– Blir det for mye Hollywood, mister vi engasjementet. Det er vel og bra å ha behagelige opplevelser. Men dersom vi bare er tilfredse, får vi et fattigere liv, konkluderer Vittersø.

Lykken som prosess

I en pågående studie med nesten 1000 deltakere ser han at de som oppgir å ha funnet meningen med livet er tilfredse, mens de som er på søken etter meningen er utilfredse.

Det er kanskje ikke så rart at man kan bli frustrert av å lete etter meningen med livet.

De optimistisk anlagte svarer oftere at de er tilfredse med livet. Mens grublerne blant oss kan framstå som ulykkelige.

De har imidlertid nøkkelen til en annen type livskvalitet, hevder Vittersø.

For lykken er ikke en endestasjon.

– Det å utvikle en robust identitet som er mindre sårbar for depresjoner krever en viss anstrengelse. Tilfredshet forutsetter stabilitet i livet. Men før eller siden dukker det opp problemer. Da må vi være rustet til å kunne endre kurs, og det klarer vi bare dersom vi har erfaring med å utvikle oss selv, sier han.

Grubling er altså bra, så lenge den ikke tar overhånd. Overdreven grubling er et av kjennetegnene ved depresjon.

Mener forskerne vet best

Vittersø er ikke den eneste som mener at det er viktig å utvikle sitt potensial. Det er en trend i tida stadig å søke etter en mening med livet. Se bare på filmer som Eat Pray Love, der vellykkede amerikanere som tilsynelatende har alt drar på tur for å finne seg selv.

Også andre forskere vil utvide lykkebegrepet. Men de krangler om hvordan.

Bør vi ikke uansett stole på at folk selv vet best hva som gjør dem lykkelige? Dersom folk er fornøyde med livet sitt, skal forskerne fortelle dem at de ikke er lykkelige likevel?

– Det høres kanskje arrogant ut, men forskerne vet en god del om hvordan du vurderer ditt liv, og vi ser at du stadig tar feil når du skal forutsi hva som kommer til å gjøre deg lykkelig. Et eksempel er storrøykere, som ikke er klar over at de ville blitt enda mer fornøyde dersom de hadde røyket mindre. Jo dyrere tobakken blir, jo mindre røyker folk, og desto lykkeligere oppgir røykerne å være.

– Det er åpenbart mange som ikke lever gode liv, som ikke får utfoldet talentene sine. De slår seg til ro med omstendigheter som egentlig ikke er så bra, sier Vittersø.

Derfor vil han at lykkestudier skal stille andre typer spørsmål.

Lykkeligere med høy utdanning?

Det er Torbjørn Moum uenig i. Han er pensjonert professor i medisinsk sosiologi og har jobbet mye med livskvalitet, blant annet skrevet en bok om temaet. Der går han gjennom lykkeundersøkelser og konkluderer med at de stort sett måler folks opplevde livskvalitet på en god måte.

Å drive med krevende aktiviteter er ikke nødvendig for å ha et godt liv for mange av oss, mener Moum.

Ofte måler psykologer som Vittersø engasjementet gjennom teoretisk oppgaveløsning.

– Jeg er redd for at den type spørsmål favoriserer mennesker med mye utdanning, de som driver med slikt i jobben sin, sier Moum.

Og det er ikke bra at menneskers verdiorientering, interesser og aktivitetsprofil legges til grunn når man skal finne ut hvor lykkelige de er, mener han.

Vanskelig å sammenligne land

Moum tror dessuten folk husker og verdsetter det som faktisk gjør dem fornøyde, enten det er krevende aktiviteter eller ro. Han er ikke overbevist om at Vittersø har fanget opp så mye mer enn det «vanlige» lykkeundersøkelser gjør.

Men han er enig med Vittersø i at det kan være vanskelig å vite hva vi måler når vi spør om lykke og tilfredshet. Ordene vi bruker kan gi ulike assosiasjoner i ulike grupper og kulturer.

Det kan være lettere å si man er «happy» på engelsk enn «heureux» på fransk. Dermed blir det en utfordring å sammenligne lykkenivåer i ulike land.

– Ordet lykke kan også føles mer naturlig å bruke for unge enn for eldre. Ungdommen i dag sier at de elsker alt mulig. Da jeg var ung sa vi aldri det, sier Moum.

Eldre mer tilfredse

Dessuten avtar lykkefølelsen med alderen, mens tilfredsheten stiger, ifølge statsviter Ottar Hellevik.

Han har undersøkt nordmenns lykkenivå i mange år gjennom Norsk Monitor, og lar folk selv avgjøre hva de legger i begrepene. Det skyldes delvis at undersøkelsen tar for seg så mye at den må begrense antallet spørsmål. Men Hellevik stoler på at folk forstår ordet lykke på omtrent samme måte, selv om det kan være ulike ting som gjør oss lykkelige.

Helleviks undersøkelser viser at lykken varierer med blant annet alder, livssituasjon og økonomi.

– Det som ser ut til å være viktigst, er god helse og nære forhold til andre mennesker, særlig familie, sier Hellevik.

Han har ikke undersøkt arbeidets glede. Men sier at nordmenn flest opplever forholdene på arbeidsplassen som viktige for å være fornøyde med livet.

Meningsfylt tilværelse

I likhet med Joar Vittersø har den amerikanske psykologen Ed Diener jobbet for å avdekke den «ekstra» lykkedimensjonen, og har påpekt at det er en forskjell mellom glade følelser og ønsket om å utvikle seg og skape en mening med tilværelsen.

Men han vil ikke gå med på at de er motsetninger, slik Vittersø hevder.

Han testet Vittersøs påstand med utgangspunkt i en undersøkelse av i overkant av 200 amerikanske studenter på begynnelsen av 1990-tallet. Diener fant at det å oppleve interesse i løpet av en dag henger sammen med hvor tilfredse folk er med livet generelt, faktisk i større grad enn det velbehag gjør. Altså stikk i strid med Vittersøs funn.

Tilfredshet fanger dermed opp begge sider ved lykken, mener Diener. Krevende aktiviteter kan også gjøre oss fornøyde, fordi de gir mening i livet.

For dem som er tyngre til sinns eller lever under vanskelige livskår, kan en tilværelse som oppleves som meningsfylt kanskje sørge for at man er fornøyd med livet likevel, skriver Diener og kollegene.

– Lykke er alvorlig

Vittersø mener på sin side at studiene måler litt ulike ting.

Diener skiller ikke mellom det å ha mening i livet og det å lete etter meningen med livet, som Vittersø er så opptatt av.

Én ting er imidlertid de to enige om. Nylig publiserte Diener en artikkel der han spurte om lykke kan og bør være et mål for politikken. Ja, svarer han.

Det synes også Vittersø.

– Lykke er alvorlig, og en langt viktigere målestokk på et lands velstand enn økonomi. Alle skal ha forutsetninger for å gjøre gode valg i livet sitt.

Referanser:

Vittersø, J., m.fl.: Life satisfaction is not a balanced estimator of the good life: Evidence from reaction time measures and self-reported emotions. Journal of Happiness Studies, 10, 2009.

Diener, E., m.fl.: Purpose, Mood, and Pleasure in Predicting Satisfaction Judgments. Social Indicators Research, online 25. januar 2011.

Næss, S., Moum, T. og Eriksen, J.(red.): Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2011.

“Jeg ville oppleve den norske modellen av velferdsstaten, for å kunne sammenligne med hjemlandet mitt”, sier en mannlig fransk utvekslingsstudent. 

“Norge er sosialdemokratisk med liberale verdier. Det gir like muligheter til alle (iallefall innen utdanning)”, sier en kvinnelig russisk mastergradsstudent.  

De er begge referert i den fjerde omdømmeundersøkelsen som er gjort blant internasjonale studenter i Norge, en undersøkelse som gjennomføres av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). 

I år viser den at antall studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske utdanningsinstitusjoner har økt med 57 prosent de siste fem årene, fra rundt 12 000 i 2009 til rundt 19 000 i 2014. 

Tidligere undersøkelser har vist at utenlandsstudentene er veldig fornøyde med å studere i Norge, og at tendensen er økende. I 2008 svarte 84 prosent at de var fornøyde eller svært fornøyde mens denne andelen økte til 88 prosent i 2012. 

Årets undersøkelse har ikke stilt dette spørsmålet, men heller vært delt inn i spørsmål om læring og læringsmiljø.

Fornøyd med undervisningen

For tre av fire studenter som svarte på undersøkelsen var Norge førstevalg som studiedestinasjon. Studentene i undersøkelsen svarte at det var avgjørende at Norge er et fredelig og trygt samfunn – nærmere 70 prosent av dem rangerte dette som en viktig eller svært viktig faktor i valget av Norge som studieland. For studentene fra Kina, India og Russland var dette den aller viktigste faktoren.

Noen hadde imidlertid ikke så store forventninger på forhånd, som denne kvinnelige masterstudenten fra Tsjekkia: 

“Jeg hadde ingen forventninger… Og jeg var overveldet av alle positive følelser av nesten alt allerede rett etter at jeg ankom.”

– Omdømmeundersøkelsen viser nok en gang at Norge er et attraktivt land for internasjonale studenter. I tillegg til generelle kvaliteter ved det norske samfunnet, er vi glade for at også faglig kvalitet ved norsk utdanning har betydning for studentenes valg, sier Kristin Solheim, avdelingsdirektør ved SIUs kommunikasjonsavdeling.

Det høye antallet og store utvalget av engelskspråklige studieprogrammer er, naturlig nok, viktig for denne gruppen. Undersøkelsen viser at 70 prosent av studentene er fornøyd med forelesernes undervisning på engelsk. Over halvparten av studentene svarte dessuten at Norges gode omdømme innen undervisning var en viktig faktor for valg av studiested.

– Norske institusjoner har jobbet systematisk i flere år for å kunne gi et godt tilbud til internasjonale studenter, sier Solheim.

Mange vil jobbe i Norge

Mer enn halvparten av respondentene, og 70 prosent av de som tar en hel grad i Norge, sier at de vurderer å bli her etter fullført utdanning. Hovedmotivasjonen for dem som ønsker å bli er for flertallet det norske arbeidsmarkedet, hvor gode karrieremuligheter og høy lønn er det som lokker mest.

Halvparten fulgte norskundervisning under studiene i Norge.

57 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen sier at det var mer utfordrende enn de hadde trodd å takle de høye levekostnadene i Norge. 54 prosent syntes det var vanskeligere å bli kjent med nordmenn enn de hadde forventet.

Velferdsstaten og petroleumsfag

Undersøkelsen viser at begrepet velferdsstat er kjent for studenter fra hele verden. Den viser også at teknologi og forskning knyttet til utvinning og forvaltning av naturressurser tiltrekker mange. Nesten 40 prosent av respondentene i undersøkelsen studerer innen disse fagene.

Som en av de kvinnelige russiske studentene sier:

“Jeg kom hit fordi Norge har verdens beste petroleumsteknologi.”

Ikke alle er like positive

Selv om langt de fleste er veldig begeistret, både for landet og studiene, så er det flere av utsagnene fra undersøkelsen som viser at slett ikke alle har et positivt inntrykk, spesielt ikke av oss som mennesker. 

Som denne mannlige studenten fra Romania forteller:

“Ikke vennlige i det hele tatt, veldig selvsentert og ignorante overfor resten av verden. Superkjedelig livsstil, alle holder seg for seg selv på sitt eget soverom hvis de ikke jogger omkring.”

Eller som denne kvinnelige masterstudenten fra USA sier:

“Jeg vil si at nordmenn er noen av de hyggeligste menneskene jeg noen sinne har møtt, men jeg hadde håpet å knytte mer solide og varige forhold med dem utenom arbeidsforholdet.”

Referanse:

Kjell G. Pettersen, m.fl. Norway is the best place in the world – Foreign students’ perception of Norway as a study destination 2014. Report series 07/2014 Senter for internasjonalisering av utdanning. 

Nattarbeid kommer sjeldent heldig ut av forskning på feltet. Tretthet, hodepine og søvnforstyrrelser har blitt trukket fram i noen studier.

Andre studier har vist en sammenheng mellom noen krefttyper og nattarbeid.

Forskere har tidligere mistenkt at nattarbeid kan øke risikoen for fedme. En ny studie prøver å avdekke mekanismene bak denne sammenhengen, og hvordan nattarbeid faktisk kan føre til vektøkning.

I forsøkene fant de at nattarbeidere brukte mindre energi gjennom våkenettene enn vanlige dagarbeidere gjør om dagen. De viser til tidligere forskning som sier at natt- og dagarbeidere spiser stort sett like mye, og får dermed i seg bortimot lik mengde kalorier.

Det betyr at nattarbeiderne kanskje bruker mindre av energien de tar til seg, sammenlignet med dagarbeidere, noe som kan føre til vektøkning og fedme.

• Les også: Skal finne ut om sykepleiere får dårlig helse av skiftarbeid

Simulert nattarbeid

Forskerne satt opp et eksperiment for å undersøke effektene av nattarbeid.

14 forsøkspersoner skulle utføre nattarbeid over 6 dager. De skulle leve på en normal måte, med en normal diett. Samtidig ble de nøye overvåket av forskerne, som målte blant annet hormonnivåer og totalt energibruk, både forbundet med inntak og fordøyelse av mat og fysisk aktivitet.

Den første natten gikk økte nattarbeidernes energibruk, og de forbrant mer energi enn de ville gjort til vanlig. Forskerne tror dette har å gjøre med at personene måtte holde seg våkne gjennom natten for å justere døgnrytmen.

Etter hvert som nettene gikk, forbrant de mindre og mindre energi. Etter noen netter forbrant de mindre energi enn en vanlig dagarbeider.

Forskerne målte også energibruk mens forsøkspersonene sov på dagene. Da falt energibruken med 12-16 prosent i forhold til den forventede energibruken.

Hormonene hang ikke med

Forskerne overvåket også flere forskjellig hormoner hos forsøkspersonene, blant annet søvnhormonet melatonin.

Selv om forsøkspersonen endret døgnrytme fra å være våken på dagen til å være våken på natten, hang ikke melatonin-nivåene med.

Når kroppen vil at man skal være våken, er melatonin-nivåene lave. På kvelden og natten blir melatonin-nivåene høye, som forårsaker døsighet og søvn.

Gjennom hele perioden hadde forsøkspersonene normale melatoninnivåer, på tross av at de hadde snudd døgnet. Melatonin-nivåene var høye mens de var våkne om natten, og nivåene var lave mens de sov om dagen. Forsøkspersonene sov også dårlig gjennom forsøket.

Hormoner som styrer sult og matlyst ble også forstyrret i forsøket, og forsøkspersonene opplevde mindre sult i løpet av nattskiftene.

Metabolismeforstyrrelser

Forskerne tror dermed at metabolismen kan bli forstyrret av å snu døgnet, og effekten av matkaloriene blir dermed annerledes når man spiser på tider man ellers ville sovet.

Selv om energibruken gikk ned på natten, var det snakk om små marginer. Forskerne tror allikevel at det er nok til at folk kan legge på seg, hvis effekten varer over lang tid og mange arbeidsnetter. De spekulerer også i om nattarbeidere er mindre fysisk aktive i løpet av skiftet.

• Les også: Kveldslys forstyrrer søvnhormon

Flere av disse hormonene, som melatonin, kan også spille en rolle i kroppens stoffskifte.

Samtidig påpeker også forskerne noen svakheter i studien. De hadde ingen kontrollgruppe som de kunne sammenligne med, og det trengs mer forskning for å kunne etablere akkurat hvorfor energibruken blir lavere på natten.

Referanse:

Andrew W. McHill m. fl.: Impact of circadian misalignment on energy metabolism during simulated nightshift work. PNAS

Like før timen starter, er alt som det skal i 7C på Eiksmarka skole. Noen prater, andre kaster viskelær. Et par gutter slåss.

Men én ting er annerledes. Det er en forsker i klasserommet. Hun snakker ikke, men setter opp et kamera. Dumper ned i en stol og tar fram notatblokka.

Så kommer læreren inn, og timen begynner.

Inn i hodet

Tuva Bjørkvold heter forskeren, og hun er nå i klasserommet for å finne ut hva en Nysgjerrigper egentlig er. 

Nysgjerrigper er samlebetegnelsen for forskningsrådets tiltak for å få barn og unge interessert i forskning og kanskje ønske å bli forskere. Blant annet arrangeres det konkurranser, og skolene kan bruke noe som heter nysgjerrigpermetoden som en del av undervisningen.

Nå skal altså en ekte forsker forske på hvordan elevene i klasse 7C på Eiksmarka skole jobber med forskningsprosjektet sitt. Hver dag i tre uker er hun i klasserommet og ser hvordan klassen finner ut av ting. Foran hver time setter hun opp et kamera i klasserommet, og gir tre elever et kamera til å ha på hodet. Læreren får en mikrofon, og Bjørkvold selv sitter helt bakerst i et hjørne og noterer alt som skjer – stort og smått.

Men hva vil hun egentlig finne ut?

 – Jeg vil vite hva som foregår i hodene på elever som jobber med Nysgjerrigpermetoden, forklarer hun. – Hva de tenker, hvordan de jobber, og hvordan de kommer fram til løsninger. Jeg vil rett og slett komme inn i hodene deres og få tak i tankene.

Ut og hente opplysninger

Måten hun gjør dette på, er å filme alt som foregår i klasserommet. Men hun kan ikke gå rundt med kamera. Da vil hun forstyrre elevene i arbeidet, og ikke få det hun er ute etter.

– Jeg må bli usynlig, forteller hun. – Elevene må tørre å si hva de vil, og ikke være redde for å gjøre feil. Jeg skal bare se hva de gjør, ikke vurdere dem.

Elevene trives godt med å være forsøkskaniner.

– Først var det litt annerledes og rart, men nå legger vi ikke merke til det mer, forteller Peder og Mia.

I dag var Peder en av dem som hadde et kamera på hodet.

– Jeg glemmer etter hvert at jeg har det på. Også at Tuva er her, sier han.

Hun sier nemlig ingenting og gjør ingenting. Hun er ikke en slags lærer nummer to.

De første dagene ble elevene litt forstyrret av kameraene. 

– De første to eller tre dager må jeg nesten se bort fra. Da var det mange som vinket til kamera og var veldig bevisste på at de ble filmet, sier Bjørkvold.

Men etter hvert glemte de at hun var i klasserommet. 

Spør elevene etterpå

Mens elever jobber med forskningsprosjektet sitt, følger forskeren årvåkent med på alt de gjør. Hun noterer alt det hun mener er interessant, og hva elevene holder på med for hvert minutt som går. Når timen er ferdig, ser hun på hva som var mest interessant, for eksempel en diskusjon. Hun går tilbake til det som nettopp ble filmet og finner fram til denne diskusjonen. Så viser hun det til elevene og intervjuer dem.

– Da spør jeg dem hva som skjedde, hva de tenkte og hvorfor de gjorde som de gjorde, sier hun.

Men hun er ikke ferdig når timen er over.

– På slutten skanner jeg alt elevene har skrevet, men da er jeg bare halvveis ferdig. Da må hun nemlig laste over alle filmene, registrere dem og skrive logg over hva som skjedde.

– Så gjør jeg mine feltnotater, sier hun. Hvilke tanker hun gjør seg og hva hun syns er interessant. 

Når alt er klart til neste dag, er dagen endelig over. 

Tre års arbeid

Alle som har jobbet med et Nysgjerrigper-prosjekt vet at forskning tar tid. Forskerne skal finne problemstilling og hypoteser, samle data, analysere og fortelle det til andre. Men en forsker som Bjørkvold bruker enda lengre tid.

– Jeg har planlagt feltarbeidet i ett år. Men så kommer det til å ta meg tre år å analysere det jeg samler inn på disse tre ukene, sier hun og ler.

Når hun etter tre uker er ferdig med datainnsamlingen må hun kode alt materialet.

– Da merker jeg for eksempel filmene med «her er det skriving» og «her var det ikke skriving», eller «her var det elevene som fant ut at de ville skrive» og «her var det læreren», forklarer hun.

– Jeg vil prøve å finne et system. Er det elevene eller læreren som bestemmer?

Dette er nemlig én av hypotesene som skal forklare Bjørkvolds problemstilling: Elevene velger selv å skrive når de jobber med Nysgjerrigpermetoden. Læreren hjelper til, men bestemmer ikke hva elevene skal forske på eller hvordan de skal gå frem.

Fortell det videre

Tuva synes det er kjempegøy å forske på elever. Like gøy synes hun det er å fortelle hva hun har funnet ut. Mange elever kjenner til Nysgjerrigper, men ikke så mange av dem som utdanner lærere gjør det, forteller hun.

- Nysgjerrigper er unikt i verden, så forskningen min er også spennende for utlandet. Det er ingen andre land i verden som har en kunnskapskonkurranse hvor hele klasser jobber.

For å vise til andre land at elever i Norge jobber på denne måten, skal hun skrive en del på engelsk.

– Jeg vil gjerne fortelle at dette er en måte for å lære å forske, men også for å lese og skrive.

Desentralisert sykepleierutdanning gir personer, som av ulike grunner ikke kan eller vil flytte til et studiested, mulighet til å ta en utdanning på hjemstedet.

Dette har vært praktisert i flere år i Norge, og mytene om studieformen har vært mange.

– Man har visst lite og ment mye om desentraliserte studier, sier Jeanette Huemer, universitetslektor ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT i Hammerfest.

Etter å ha blitt kontaktet av fylkeslegen i Finnmark, som lurte på hvor det ble av dem som tok desentralisert sykepleierutdanning, begynte hun og kollegaene Liss Eriksen og Gudrun Nilsen, å nøste i trådene.

Det de fant ut var oppsiktsvekkende.

Bor fortsatt i småkommunene

Etter å ha studert nesten 200 studenter i tre kull fra Finnmark, fant de nemlig ut at 92,5 prosent av sykepleierne hadde tatt seg jobb i fylket etter endt utdanning, og at de fortsatt var i jobb der 3–5 år etter endt utdanning. Mange tok også videreutdanning.

– Et desentralisert studium gir studentene opplæring i å jobbe på egenhånd, konkluderer Eriksen.

Hun berømmer også kommunene som støtter de som ønsker å ta utdanning. Flere småkommuner ga studentene penger i utdanningsløpet mot at de skulle komme tilbake og jobbe når de var ferdig utdannet. Det var ikke snakk om store pengesummer, men nok til at folk følte en tilhørighet.

– Det viser seg at der folk får sin første jobb, der blir de. Desentralisert utdanning gir rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distriktet, konkluderer Eriksen.

Et av landets store utfordringer er nettopp å få nok kvalifisert helsepersonell i utkantstrøk, men det viser seg at de som studerer i sine hjemkommuner blir der over tid.

Knuser myter

Men det finnes mange myter om at desentralisert sykepleierutdanning er et B-studium med eldre studenter som får dårligere karakterer. Men er det sant?

– Det viser seg at desentralisert sykepleieutdanning har samme kvalitet som den som gis på campus, sier Gudrun Nilsen.

Hun er veldig fornøyd med at utdanningen, som baserer seg mye på IKT, altså undervisning over internett, har like god kvalitet som den ordinære sykepleierutdanningen man finner på selve universitetet.

– De som tok studiet på et studiested hadde snittkarakter på 2.6. Mens de som tok desentralisert hadde 2.7, så dette er absolutt ikke en B-utdanning, konkluderer hun.

Aldersmessig viser det seg at de som tar desentralisert sykepleierutdanning kun er 0,8 år eldre enn sine sentraliserte medstudenter.

– Man snakker mye om slike utdanninger, men man har forsket lite på effekten. Vår studie viser at dette lønner seg for distriktet, sier Huemer.