I landbruksområdene rundt byen Akole i delstaten Maharashtra i India lever mennesker tett sammen med leoparder. Uten de store konfliktene.

I andre deler av landet er det store problemer.

Hver uke blir mennesker drept av leopard i India.

Hvorfor går det noen ganger bra, mens det andre ganger ender med tragedie?

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Hedmark har samarbeidet med indiske forskere om å finne svaret på dette. 

Forskeren har satt GPS-halsbånd på de store pattedyra. Slik har de kunne følge rovdyrenes bevegelser nøye.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet PlusOne. 

Gikk inn på kjøkkenet

John Linnell er en av NINA-forskerne som har deltatt i prosjektet. Han forteller at det har vært et spennende prosjekt, både faglig og følelsesmessig.

– Alle leopardene vi hadde GPS-merket gikk en eller annen gang i løpet av prosjektet inn i husene til folk, og gjerne inn på kjøkkenet. De fulgte vanligvis etter hunder, som er et hovedbyttedyr for leoparder i dette området, forteller han.

Som forsker følte Linnell et ansvar for at leopardene han hadde vært med på å merke ikke skulle skade noen. Derfor slo hjertet litt ekstra da han så at leopardene beveget seg så tett inntil menneskene. Men i de aller fleste tilfellene så ikke de som bodde i husene dyret.

En av leopardene som forskerne merket, slo seg ned i en åker med sukkerrør, bare 300 meter fra en barneskole, da hun hadde født to unger. Små barn passerte leoparden hver eneste dag, uten å se den.

– I dette prosjektet har vi forstått at leoparder er ekstremt sky. De kan bo helt inntil mennesker og samtidig være usynlige. Samtidig har vi vist hvor tilpasningsdyktige de er. De kan trives i landskaper hvor det bor ekstremt mange mennesker og tilpasse seg menneskenes liv.

Stadig vanligere å bo nær mennesker

De siste 10-15 årene har det blitt stadig vanligere at leoparder bosetter seg nært mennesker i India. Forskerne er litt usikker på hva som er årsaken. Forklaringen er mange, og de er ulike.

En av forklaringene er at leopardene har blitt tallrike, siden de har vært totalfredet helt siden 1950-tallet i India.

– Leoparder har ikke tilgang på Google Earth. Når de velger seg et sted å bo, gjør de det tilfeldig. Noen ganger klarer de å finne en leveområde i skogen, andre ganger kommer til områder med mange mennesker, forteller forskeren.

Leopardene er veldig tilpasningsdyktig. Den kan trives i landbruksområder, der de kan gjemme seg i høyt avling som mais eller sukkerrør på dagtid. Den jakter bare på natten. Alt den trenger er noen å spise og steder å gjemme seg. En åker er like bra som en jungel.

– Menneskenes husdyr er attraktive mat for leopardene. Hovedsakelig er det hunder som blir tatt. Selv om inderne liker hundene sin, har de en annen status enn her i Norge, derfor skaper ikke dette så mye konflikt.

Husdyr som sauer og geiter blir tatt inn om kvelden, derfor blir de sjeldnere leopardmat.

Men ofte går det galt

Men møtet mellom menneske og rovdyret er ikke bare preget av harmoni i India.

Leoparder dreper ofte mennesker. Noen steder i landet har det vært et stort økning i antall drepte av rovdyret.

– Mange steder i India krever innbyggerne at leoparden blir fjernet når den dukker opp i lokalsamfunnet. Det er ikke lov til å drepe den. Derfor blir mange leoparder flyttet til steder der det ikke bor mennesker.

Det er da konflikten dukker opp, sier Linnell.

Hvis leoparden blir flyttet til et fremmed sted, opplever den nemlig stress og usikkerhet.

– Leoparden er svært avhengig av å kjenne landskapet den bor i. Hvis den har kunnskap om hvem som bor der, når de beveger seg ute, om de har husdyr, osv., da har den kontroll. Da kan konflikt unngås. Men blir den flyttet, kan den bli farlig. 

– Den blir fort stresset hvis den får problemer med å finne mat i en ukjent landskap, eller på grunn av konflikter med andre leoparder som bor i området allerede. Hvis det er noen jeg ikke vil treffe på en mørk natt i India, så er det en stresset og sulten leopard, sier Linnell.

– En annen problem er at leoparder som er flyttet, ofte kommer tilbake til sitt kjente område. Den betyr at det er viktig  for indisk forvaltning å investere i forebyggende tiltak for å unngå konflikter, i stedet for å reagere i etterkant.

Har vi noe å lære?

Leoparden har en helt spesiell stilling i India. Den er totalfredet, og dette er ikke oppe til diskusjon, mener Linnell.

– Mange mennesker i det området vi har studert tilber en leopardgud som heter Waghoba. Selv om en leoprad dreper et menneske, krever ikke folk at den skal bli avlivet. Vi snakker tross alt om en gud!

Han mener det er oppløftende å se hvilken respekt indere har for ville dyr, og hvor stor evne de har til å akseptere at også de har en plass i verden. Selv om konsekvensen av et møte mellom et menneske og et vilt dyr kan være alvorlige, har de fortsatt en grunnleggende respekt for dyret.

– Kanskje har vi her i Skandinavia noe å lære av inderne der, nemlig at også vi må ofre noe for å  at det skal være plass for rovdyr i vår moderne verden? 

Referanse:

Morten Odden, Vidya Athreya, Sandeep Rattan, John Linnell: Adaptable Neighbours: Movement Patterns of GPS-Collared Leopards in Human Dominated Landscapes in India, PlosOne

– Min studie viser at alle kommuner må gi barn med overvekt et ordentlig tilbud – så tidlig som mulig.

Det sier overlege Ane Kokkvoll ved Finnmarkssykehuset. Hun har i sin doktorgrad ved UiT – Norges arktiske universitet, hatt fokus på barnefedme, som er et økende problem i dagens samfunn.

Hun tok utgangspunkt i en undersøkelse i Finnmark som viste at blant førskolebarn født i 1999 og 2000 slet 16 prosent av guttene og 22 prosent av jentene med overvekt eller fedme. Noe som er høye tall sammenlignet med andre studier i landet gjort på samme tid, ifølge Kokkvoll.

Delte barnefamilier inn i to grupper

Dermed startet hun opp Aktivitetsskolen ved Hammerfest sykehus.

97 familier i Finnmark, med overvektige barn, ble loddtrukket til to forskjellige grupper.

Den første gruppen fikk oppfølging over to år, med hjelp og veiledning fra barnelege, sykepleier, helsesøster og ernæringsfysiolog.

Den andre gruppen fikk i tillegg til dette møte likesinnede familier med overvektproblematikk. Disse familiene fikk sammen dra på friluftsskole med fokus på friluftsliv, samt tre dagers opphold ved barneavdelingen på sykehuset med veiledning om kost og aktivitet.

Positiv effekt på barna

– Alle familiene fikk møte kursede hjelpere med løsningsorientert fokus. Familien i den siste gruppen fikk også trening to ganger i uka med egen trener én gang i uka, forklarer Kokkvoll.

Da to år var gått var det tid for at ungene skulle måles på nytt. De var nå blitt i gjennomsnitt 12 år, og det viste seg at barna, uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte, hadde klart å redusere sin grad av overvekt.

– Men barna som hadde møtt andre familier hadde et mer gunstig midjemål med tanke på alder og utvikling. De kan ha redusert sin risiko for hjerte- karsykdom og diabetes, men dette må vi se nærmere på, sier hun.

– Må være tett på

Nå mener Kokkvoll at kommunene må ha økt fokus på overvektige barn og tilby dem tett og sammensatt veiledning.

– Det er kanskje et stykke fram til at kommunene skal klare å ha den samme oppfølgingen som i min studie, men det er absolutt mulig. Noen grep kan man ta med seg, for et godt samarbeid og felles kompetanseheving blant hjelpere i primær- og spesialisthelsetjeneste er helt nødvendig for å lykkes, sier hun.

Psykiske goder

Kokkvoll kan i tillegg fortelle at ungene i studien hadde merkbar positiv utvikling i de psykiske helsetestene etter to år oppfølging. Spesielt tilknytning til venner og emosjonelle symptomer var forbedret.

– Studier tyder på at livskvalitet kan gå litt ned hos ungdom når de går inn i pubertet, men det var ikke tilfelle med disse barna, poengterer Kokkvoll.

Bakgrunn:

Kokkvoll disputerer ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Uit – Norges arktiske universitet 11.desember.

Referanse:

Kokkvoll m.fl: Single versus multiple-family intervention in childhood overweight—Finnmark Activity School: a randomised trial, Archives of Disease in Childhood, December 2013, doi:10.1136/archdischild-2012-303571.

Forskere ved Høgskolen i Gjøvik prøver å finne ut hvordan farger på tekstilprøver kan gjengis helt korrekt på papir. På den måten vil man spare seg arbeidet med å sende tekstilprøver frem og tilbake i produksjonsprosessen.

Ved å skrive ut papirprøver av farger som samsvarer nøyaktig med fargen på tekstilen under alle lysforhold, vil tekstilindustrien spare både tid og penger.

– Dette er en ny og fremtidsrettet gren av trykkteknologien. Denne forskningen vil ha stor betydning for den grafiske industrien, sier professor Jon Yngve Hardeberg ved Høgskolen i Gjøvik.

Utvidet fargespekter

Det finnes mange fargestandarder som skal prøve å korrigere for ulike tolkninger. I grafisk industri er CMYK en hjørnestein. Den siste tiden har det imidlertid blitt introdusert flere fargekanaler i trykk, slik at fargespekteret er utvidet.

Dette er for å møte forskjellige begrensninger man støter på innen konvensjonelle trykksystemer.

Med tradisjonell firekanals trykkteknologi (CMYK) er det ikke mulig å oppnå en nøyaktig reproduksjon av fargene, men ved å legge til rød, grønn og blå trykkfarger har forskerne utvidet spekteret betydelig.

– Da kan flere tekstilfarger inkluderes. Fremdeles savnes det visse fargenyanser, så helt i mål med dette arbeidet er vi ikke, sier Hardeberg.

Tidkrevende postgang

Farger består av synsinntrykk, og vår oppfatning av fargen avhenger av en rekke faktorer i omgivelsene. Lysforhold selvfølgelig, men også underlaget fargen er trykket på.

Designere må ta stilling til hvilke farger de skal velge på klærne som skal produseres, og for eksempel bestemme hvilke farger som passer sammen i et mønster. Da reiser spørsmålet seg: Hvordan sikre at fargen som velges faktisk samsvarer med fargen klærne til slutt får?

For å sikre dette har tekstilbransjen tradisjonelt sendt fysiske tekstilprøver frem og tilbake mellom de ulike partene i prosessen. Man må være sikker på at man faktisk diskuterer nøyaktig den samme fargen, og ikke risikerer at nyansen fortoner seg forskjellig på for eksempel tekstilprøver, papir eller skjerm.

Muligheten for heller å kunne skrive ut fargeprøver hvor som helst ved behov, med like stor nøyaktighet og kvalitet som en tekstilprøve, vil gjøre det unødvendig å bruke kostnads- og tidkrevende postgang, og bidra til å gjøre arbeidet i tekstilbransjen mer dynamisk.

Et felt i utvikling

– Når man jobber med farger og fargegjengivelser, er det svært viktig at man kan kommunisere entydig omkring fargene, altså at man ikke har flere oppfatninger av en og samme fargekode, eller ulike gjengivelser av den samme fargen på ulike typer underlag, sier Hardeberg.

Dette er et velkjent problem innen fargeteknologi, og arbeidet med å kunne skrive ut og gjengi farger så eksakt og likt som mulig er stadig under utvikling.

– Utveksling av erfaring mellom privat og akademisk sektor er spesielt viktig her, påpeker Hardeberg.

Flerfargetrykk er en type teknologi som er i sterk vekst, og mulighetene øker i omfang. Forskere finner stadig nye områder å anvende kunnskapen på feltet på, og tekstilbransjen har mye å hente på å bruke denne type teknologi.

Referanse:

Slavuj, Marijanovic & Hardeberg: Colour and spectral simulation of textile samples onto paper: a feasibility study, Journal of the International Colour Association 2014, 12.

Studien inngår i EU-forskningsprosjektet Colour Printing 7.0 (CP 7.0): Next Generation Multi-Channel Printing

Amerikanske forskere har sammenlignet kostholdsvaner med sykdomshistorien til over 190 000 amerikanere. Samlestudien ble utført av forskere ved Harvard School of Public Health, og ble nylig publisert i BMC Medicine.

Meieriprodukter

Forbruket av meieriprodukter generelt så ikke ut til å ha sammenheng med om personene utviklet diabetes 2 eller ikke. Forskerne så deretter nærmere på inntaket av hvert enkelt produkt, som helmelk, skummet melk, ost og yoghurt.

Da fant de at yoghurt pekte seg ut i positiv retning. Personer som spiste opp mot 28 gram yoghurt daglig, hadde 18 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes 2 enn andre. Det tilsvarer noen skjeer om dagen, eller litt mer enn et lite beger yoghurt i løpet av uka.

En tidligere studie viser at daglig inntak av yoghurt kan redusere blodtrykket.

Diabetes 2

Diabetes 2 er en tilstand som oppstår når kroppen ikke produserer nok insulin, eller kroppens celler blir mindre følsomme for insulin, såkalt insulinresistens.

Det er større risiko for å utvikle sykdommen hvis man har en usunn livsstil eller hvis en slektning har tilstanden.

En tidligere studie har vist at kvinner som regelmessig trener styrke, sjeldnere får diabetes 2. 

Stort utvalg

Personene i de tre studiene i samlestudien ble fulgt over flere år. Etterhvert fikk 15 000 av personene diagnosen diabetes 2. 

Forskerne skilte først ut de som kan ha fått diabetes 2 på grunn av andre risikofaktorer som alder og kroppsmasseindeks, før de konkluderte med sitt funn.

- Vår studie har en stor fordel ved at utvalget er stort, og at vi har oppdaterte opplysninger om kostholdsvaner og andre livsstilsfaktorer, sier Mu Chen ved Harvard School of Public Health.

En annen studie fra tidligere i år, viser at syrnet melk kan redusere risikoen for diabetes med en firedel. 

Melkesyrebakterier

Forskerne ved Harvard understreker at de ikke kan si om yoghurt har en direkte årsakssammenheng med lavere risiko for diabetes 2.

Tidligere forskning har prøvd å avdekke om det er kalsium, magnesium eller spesielle fettsyrer i meieriprodukter som kan redusere risikoen for type 2-diabetes.

Det er tidligere påvist at gunstige, probiotiske bakterier som er i yoghurt bedrer kolesterol-sammensetningen og mengden antioksidanter i blodet til personer med diabetes 2. Forskerne tror dette også kan redusere risikoen for utvikling av sykdommen.

Verdensledende forskere

- Probiotiske bakterier er noe som tilsettes visse matvarer for å bedre sammensetningen av bakteriefloraen i tarmen. Man anser probiotiske bakterier som gunstig ikke bare for tarmhelsen, men også i andre vev og organer, sier professor Harald Carlsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Han viser til at slike bakterier er tilsatt først og fremst meieriprodukter som i melken Biola.

Carlsen synes forøvrig studien fra Harvard virker troverdig, og viser til at forskerne er verdensledende på sitt felt, og har et omfattende materiale de bygger sine konklusjoner på.

Samtidig tyder en svensk studie på at melkefettet kan beskytte mot sykdommen. Svensker som spiste melkeprodukter med høyt fettinnhold hadde redusert forekomst av diabetes 2. 

For å finne ut mer om hvilken rolle yoghurt spiller, trengs det flere kontrollerte studier med tilfeldig utvalg, understreker forskerne.  

Referanse:

Mu Chen m.fl: Dairy consumption and risk of type 2 diabetes: 3 cohorts of US adults and an updated meta-analysis

Mange kvinner ønsker seg glatt og hårløs hud. Laserbehandling er en av de mest effektive måtene for redusere uønsket hårvekst, men behandlingen må gjøres riktig, ellers er det fare for brannskader.

En ny metode skal gjøre jobben enklere for hudpleiere og leger.

Pulserende lys analyserer huden

Forskere ved Universidad de Granada tatt patent på en ny metode som kan forhindre brannsår under laserbehandling.

Ved hjelp av pulserende lys analyseres huden til pasienten og på denne måten får hudlegen eller pleieren informasjon om det finnes en potensiell risiko for brannskader eller ikke. 

Metoden hjelper også til med å bestemme hvor kraftig laserstråle som skal brukes.

I tillegg har forskerne utviklet utstyr som kan gi informasjon om pasientens hudtemperatur under behandlingen. 

Kjøling og research

Laserlyset som brukes i hårfjerningsbehandling er en pulserende og intens lysstråle som ødelegger hårsekkene ved hjelp av varme. Det laserlyset som kommer ned gjennom huden, blir til varme når det treffer det mørkere pigmentet i hårstrået. Hårstrået leder deretter varmen ned til hårsekken som ødelegges når den blir cirka 70 grader. Dermed slutter håret å produseres.

Selv om mange norske hudklinikker bruker etterkjøling av huden etter behandlingen og lasere med innebygd nedkjøling, er det fortsatt mulig å få brannskader, fordi det er mange andre faktorer som spiller inn.

Til nå har pasientene og kundene måttet stole på at hudlegene og hudpleierne har gjort god god research før behandlingen.

Huden og håret må undersøkes og vurderes, og laserens intensitet må tilpasses manuelt etter pasientens hud. Mørkhudete kan for eksempel ikke ty til denne typen hårfjerning, fordi risikoen for å få brannskader er høyere. Jo mørkere overflaten er, jo varmere blir den.

På spørsmål om pasienten har solt seg nylig eller ikke, har salongene måttet stole på de svarene de har fått. Det er nemlig ikke bra å ta laserbehandling på solbrun hud. I verste fall kan det provosere alvorlige brannskader som kan bli synlige først etter flere dager.

Referanse: 

Pressemelding fra Universidad de Granada: New patent for a method to establish whether a person will suffer from burns when he or she is submitted to laser hair removal treatments, Oktober 2014

Barn som får cellegift må leve med en rekke bivirkninger. Kvalme, oppkast, tretthet, smerte og nedsatt matlyst sliter på både små og store barna, og de må ofte bruke tilleggsmedisiner for å redusere kvalmen. 

Men kan musikk gjøre samme nytten? 

Musikkterapeuter ved Oslo universitetssykehus (OUS) har hatt gode erfaringer med musikkterapi ved andre diagnoser, og skal nå finne ut om musikk også kan hjelpe barn og tenåringer som har bivirkninger av cellegift. 

Selv om forskningsprosjektet bare er i startfasen, med foreløpig fire rekrutterte pasienter, så kan de allerede fortelle om positive resultater. 

Reduserer kvalme

– De innledende undersøkelsene ser lovende ut, forteller Stine C. F. Blichfeldt Ærø.

Resultatene fra pilotundersøkelsene fra 2007 og 2014 viser at musikkterapien virker etter hensikten og reduserer kvalme og smerte hos en del av deltakerne. I tillegg ga det dem et tiltrengt frirom fra sykdom og innleggelse. Ved måling umiddelbart før og etter at de fikk musikkterapi ble deltakernes kvalme og smerte redusert mellom 0-90 prosent. Virkningen varte mellem 30 minutter og 14 timer etter musikkterapisesjonene.

Musikkterapeutene erfarer at det finnes få tilbud om ikke-medikamentell lindring ved bivirkninger av cellegift til aldersgruppen barn og unge. Musikkterapien blir dermed et supplement til medisinsk behandling av bivirkningene.

Musikkterapi oversett 

Bivirkninger av cellegift behandles vanligvis medisinsk alene.

I en vitenskapelig oversiktsartikkel fra 2013 fremgår det at det er gjort få studier som har undersøkt effekten av ikke-medisinske behandlingsmetoder på cellegiftrelaterte bivirkninger hos barn og unge med kreft.

Dessverre tar ikke denne studien med studier av musikkterapi, til tross for at det er laget 11 studier med voksne kreftpasienter som har mottatt slik behandling. Disse viser blant annet reduksjon av kvalme og oppkast samt forbedring av livskvalitet. Disse resultatene harmonerer også med den øvrige omfattende internasjonale musikkterapiforskningen med pasienter, som blant annet er sammenfattet i fem systematiske Cochrane Reviews, hvorav ett med kreftpasienter.

Mindfulness og tankestrøm

Musikkterapi har vært i bruk på barneavdelingen ved OUS i mer enn 20 år. Nå skal det altså forskes.  

– I studien tar vi for oss lytting og visualisering som metode. Metoden vi benytter bygger på GIM-metoden (guided imagery and music). Vi bruker en noe endret utgave av metoden, spesielt tilpasset denne brukergruppen, sier Blichfeldt Ærø.

Forskerne har prøvd seg fram mot ungdom med musikklytting, men ønsker seg systematisk bruk av metoden.

– Vi skal arbeide med en todelt studie der barn på 7 til 12 år skal lytte til fire nye spesialdesignede musikkfortellinger. Dette er er en mindfulnessteknikk satt i system for barn. 12 til 17-åringene får ikke servert en historie, men får lytte til musikk som skal bidra til tankestrøm. Deltakerne skal ikke prestere noe, målet er at de skal få en god opplevelse som de kan hente fram senere, forklarer Blichfeldt Ærø.

Mer konkret handler musikkterapien om avspenning og guidet musikklytting og visualisering. Dette skal bidra til å trene hjernen i å holde på og fremkalle positive sanselige opplevelser. 

Blichfeldt Ærø forteller at de nå er i ferd med å inkludere pasienter i studien. Studien har både en testgruppe og en kontrollgruppe, og musikkterapeutene ved sykehusene skal totalt inkludere 68 deltakere til hver av gruppene.

Hvordan fungerer musikken?

Forskerne ønsker å finne ut hvilken betydning musikkterapien har for deltagernes behandlingsforløp. Spesifikt ønsker de å undersøke om musikkterapi anvendt systematisk under tre-fire cellegiftkurer kan redusere bivirkningene og slik bidra til at forbruket av kvalmestillende medisiner kan reduseres.

Videre ønsker forskerne å observere om bruk av musikkterapi kan øke deltakernes appetitt og dermed føre til vektøkning. Dessuten vil forskerne finne ut om terapien kan gi en opplevelse av sammenheng. I studien vil de også måle om deltakerne får økt antall hvite blodlegemer når de benytter musikkterapi.

På bakgrunn av tidligere forskningsarbeid er hypotesen at de to musikkintervensjonene gjennom avledning, reduksjon av angst og stimulering av blant annet nervesystemet vil redusere deltagernes kvalme, oppkast, tretthet, smerte, medisinforbruk og øke deres apetitt, opplevelse av sammenheng, antall hvite blodlegemer og gi vektøkning.

Pasientene som havner i kontrollgruppen får tilbud om musikkterapi etter å ha mottatt fem cellegiftkurer.

Nordisk samarbeid

Det er forsker og musikkterapeut lan Sanfi ved Aarhus Universitetshospital (AUH) som står bak studien. OUS er inkludert for å øke antallet deltagere, og for å styrke prosjektets forskningsmessige kvalitet og gjennomførbarhet. I tillegg søker gruppen fortsatt midler til å inkludere nok en avdeling.

Mens OUS har hatt erfaring med musikkterapi i flere år, har danskene begrenset klinisk erfaring med musikkterapi med barn på sykehus. Danmark har imidlertid mye og god klinisk erfaring med musikkterapi, særlig i psykiatrien. Forskningsgruppen forventer at prosjektet vil skape en nordisk synergieffekt med forbedret klinisk praksis i Danmark og Norge, der man implementerer tiltakene fra studien og utvikler felles nordiske evidensbaserte kliniske retningslinjer.

Å stikke eller kutte seg eller ta en overdose med piller er de vanligste selvskadingsmetodene blant ungdom. Mellom 5 og 10 prosent av all ungdom oppgir å ha skadet seg selv det siste året, og de vanligste motivene er et ønske blant disse ungdommene om å lindre vonde følelser, eller et ønske om å dø.

Men hva er det som utløser disse følelsene og får unge mennesker til å gå løs på egen kropp med barberblad eller kniv? 

Tidligere forskning har vist at selvskading er mer utbredt blant ungdom som drikker mye, og mange er ruset på alkohol når de skader seg. Men betyr det at alkohol er årsak til selvskadingen? 

Ikke nødvendigvis, ifølge forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.  

Flere faktorer kan nemlig påvirke både alkoholbruk og selvskading blant unge. En del av disse endrer seg ikke over tid, som for eksempel gener, personlighetstrekk og traumer i barndommen. Tidligere studier har ikke tatt alle disse faktorene i betraktning, noe som innebærer at de kan ha overvurdert alkoholbrukens rolle som årsak.

Alkohol påvirker selvskading

Forskerne ved Sirus har derfor testet sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading blant ungdom med en analysemetode som i større grad tar høyde for disse faktorer som er stabile over tid og som kan påvirke både alkoholbruk og selvskading.

Funnene tyder på at sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading delvis kan tilskrives disse faktorene.

- Men det var likevel en betydelig økning i risikoen for selvskading blant ungdom som økte beruselsesfrekvensen over tid, sier Rossow.

Rossow og kollega Thor Norström har også undersøkt om samvariasjonen mellom alkoholberuselse og selvskading kan tilskrives forhold som varierer over tid, nærmere bestemt svakt sosialt nettverk, depresjonssymptomer og foreldres alkoholproblemer.

Det viste seg likevel at selv når det ble kontrollert for disse forholdene, økte risikoen for selvskading dersom rusfrekvensen økte.

Funnene tyder på at en fjerdedel av tilfellene av selvskading blant unge er forårsaket av alkoholrus.

Alkohol viktig årsaksfaktor

– Studien bekreftet antakelsen om at samvariasjonen mellom beruselse og risiko for selvskading hos ungdommer til dels kan tilskrives andre faktorer, men funnene tyder også på at alkoholberuselse er en viktig årsaksfaktor for selvskading blant ungdom, oppsummerer Rossow.

– Selv om vi i analysene har tatt høyde for svært mange faktorer som kan tilsløre en årsakssammenheng, kan det godt tenkes at det er tilslørende faktorer vi ikke har undersøkt, og at vi derfor ikke har et presist mål på hvor sterk årsakssammenhengen er.

Mulig å redusere omfanget

Funnene tyder på at det er mulig å redusere omfanget av selvskading blant unge dersom man får redusert ungdomsfylla. Flere tiltak kan være effektive i så måte, deriblant begrensning av tilgjengelighet og høye priser på alkohol.

Studien bygger på longitudinelle data, det vil si opplysninger om de samme personene innsamlet over en lengre periode, fra i alt 2681 ungdommer fra hele Norge. De har svart på en rekke spørsmål om blant annet selvskading, rusmiddelbruk og psykisk helse.

Referanse: 

Ingeborg Rossow og Thor Nordström. Heavy episodic drinking and deliberate self-harm in young people: a longitudinal cohort study. 2014, 109. Doi: 10.1111/add.12527. Sammendrag. 

Sikkerhetstjenesten vil ikke kommentere den konkrete saken, men sier slike saker kan føre til at såkalte sanksjonerte land kan utvikle programmer for masseødeleggelsesvåpen, melder TV 2.

– I de sakene hvor vi kommer med anbefalinger om at forskere eller studenter skal utvises fra Norge, så er det fordi vi mener dette er alvorlige brudd på internasjonale avtaler, sier seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl i PST.

Universitetet bekrefter kontakt med PST, men heller ikke de vil si noe om saken. Viserektor Dag Aasland forsvarer den frie forskningen og forskningsformidlingen.

– Den hjelper oss til å holde en klar fane oppe her på hva som er viktig for oss. Og det er retningsgivende for hvordan vi håndterer slike saker.

Forsvarer Arild Humlen sier saken er uforståelig for den aktuelle forskeren.

– Han arbeider med helt åpne kilder gjennom forsknings- og universitetsmiljøer. Han har ingen retning mot militær- eller våpenmessig sammenheng eller formål i det hele tatt, sier Humlen.

Det blir en heller kort blogg denne lørdagen, siden kofferten nå pakkes for ESAs ministermøte i Luxemburg. Hovedsakene som skal behandles der, er Europas neste generasjon bæreraketter og Romstasjonen, samt forholdet mellom ESA og EU. Det får vi komme tilbake til. 

Men leserne fortjener i hvert fall et lite satellittbilde av Norge. Slik så det ut da NASAs satellitt Terra passerte over Sør-Norge onsdag denne uken: 

Vi nærmer oss raskt slutten på november, og kan fastslå at også denne måneden har vært betydelig varmere enn normalt her i Norge. Og etter en rask titt på langtidsvarselet hos yr.no, er det bare å fastlå at 2014 kommer til å sette en solid ny varmerekord for landet vårt. 

Innspurten for global temperatur i 2014 kommer vi tilbake til i senere blogger. Interessant at de løpende reanalysene av temperatur-anomali fra NOAA antyder at november slett ikke er like varm som oktober, globalt sett. Mens temperaturkartene fra Stillehavet blir stadig rødere langs ekvatorbeltet. Hmmm, noe å gruble på.   

God helg. 

Etter Ap-politiker Jette Christensen skrev i en kronikk at hun ikke ønsket «Groruddalstilstander i Bergen», har Groruddalssatsningen på ny fått mye oppmerksomhet i media.

Mange reagerte på utspillet. Oslo-ordfører Fabian Stang mente det var «lumpent sagt» om bydelen .

Christensen har i ettertid rettet på utsagnet sitt og sier at det hun egentlig mente var at Groruddalen er et område som har fått ufortjent dårlig rykte som et spesielt belastet område, noe hun ville unngå i Bergen.

Nå viser en ny studie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) at for mange politiske tiltak på et sted som Groruddalen kan være med på å bekrefte negative oppfatninger av stedet.

– Dermed kan politikken også være med å skape problemer, ikke bare løse dem, sier Guro Voss Gabrielsen ved AHO.

Det betyr ikke at problemene blir borte bare man holder politikken utenfor. Men at det negative bildet i enda større grad fremstår som sant, påpeker forskeren.

Groruddalen som problemområde

Groruddalssatsingen startet opp i 2006 og både stat og kommune har forpliktet seg til å gå inn med 50 millioner kroner årlig frem til utgangen av 2016. Målene er bærekraftig byutvikling, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår.

Det handler blant annet om å begrense trafikken, åpne bekkeløp og å utvikle bydelsparker.

Den sosiale dimensjonen handler først og fremst om å skape møteplasser for de som bor i Groruddalen. Det være seg i de gamle Akergårdene, langs nye turstier eller i parkene. I tillegg satses det på norskopplæring for barn og unge.

Fortellingen om Groruddalen som trenger hjelp

Det pågår områdesatsinger over hele Europa, både i indre byområder og i drabantbyene, men i norsk sammenheng er Groruddalssatsingen så langt den mest omfattende.

Områdesatsinger er en form for bypolitikk som er ment å endre noe som politikere og forskere mener at er galt, altså noe negativt som kan forbedres.

– Bypolitikken representerer dermed et verdisyn, den fremhever noen bestemte forståelser for stedet, sier Voss Gabrielsen.

Hun mener satsningen styrker oppfatningen av Groruddalen som et annerledes sted i byen, et helt spesielt område med særegne stedspesifikke problemer.

Og derfor er Groruddalssatsingen med på å fortelle at Groruddalen er et trengende sted.

– Det betyr ikke at innsatsen er feil, eller at områdebasert innsats ikke har noe for seg, påpeker Voss Gabrielsen.

– Men det kan være sunt å ha et slikt perspektiv med seg når man setter i gang.

Hun har intervjuet politikere og folk som jobber med Groruddalssatsningen og gått gjennom offentlige dokumenter og artikler om arbeidet. Slik har hun funnet fram til problemene som ligger bak Groruddalssatsingen, og hva disse har å si for oppfattelsen av Groruddalen som sted.

Skjev fremstilling av innvandring

Voss Gabrielsen har snakket med beboere som blant annet forteller at problemer knyttet til innvandring har fått for stor oppmerksomhet i forhold til andre problemer.

– Det kan skygge for andre utfordringer, som ikke passer like godt inn i politikkutformingen, sier hun.

For eksempel er det viktig å tiltrekke seg innvandrerjenter til sosiale arenaer, og når man lykkes med det kan satsingen anses som å ha bidratt til å løse et problem. Samtidig forteller sosialarbeidere om at de unge hvite guttene dermed også forsvinner fra disse arenaene, sier hun.

Ifølge forskeren er guttene også en ungdomsgruppe som utekontakten ønsker å komme i kontakt med, men at det blir vanskelig fordi de nå heller tar i bruk private kjellerstuersom tilholdssted.  

Stigmatisert del av Oslo

Historisk kan man si at Groruddalen som boligområde vokste frem som en løsning på Oslos boligproblem. Dermed var den et positivt tilskudd til Oslos problemer.

Men opp gjennom årene har den gått mer og mer i retning av å bli en stigmatisert del av byen med sine helt særegne problemstillinger.

Dette er en uheldig utvikling, ifølge Voss Gabrielsen.

– Blant de som jobber tett med beboerne er gjerne stedsforståelsen mindre rigid og mindre knyttet opp til politiske forventninger. De oppfatter Groruddalens problemer som en del av byens utfordringer, og er langt mer opptatt av hvilke muligheter som ligger her.

Ifølge Voss Gabrielsen betyr det ikke så mye for beboerne at Groruddalen blir omtalt som et problemområde. Men de opplever at det betyr mye for alle andre.

– Et alternativ er å slippe til folks egne initiativ i større grad. Utfordringen er imidlertid at det folk vil ha, ikke nødvendigvis går overens med hva som er mulig innenfor organiseringen av en områdeinnsats, sier hun.

Referanse

Guro Voss Gabrielsen: Groruddalen: Oslos vakreste verkebyll? Problemrepresentasjoner og stedsforståelser i Groruddalssatsingen. P.h.d. avhandling, AHO. 2014