Folkehelseinstituttet opplyser at det halvveis ut i desember fortsatt er lite influensaaktivitet. Så langt har den nye varianten vært i mindretall i Norge, og det er usikkert i hvilket omfang den vil sirkulere denne sesongen.

– Hvilket virus som vil dominere i årets influensautbrudd, og hvor stort det vil bli, er det ennå ikke mulig å forutsi, sier seniorforsker Olav Hungnes som leder instituttets laboratorieovervåkingen av influensa.

Han sier at forholdsvis få har blitt syke så langt i årets influensasesong. Av de tilfellene som er påvist gjelder noen tilfeller en virusvariant som ikke er dekket helt opp i årets influensavaksine.

– Det er ennå for tidlig å si om dette vil føre til hardere influensasesong i år enn i fjor, sier Hungnes.

Den nye varianten er en såkalt driftsvariant. I tidligere sesonger har det forekommet at driftsvarianter har vist begrenset spredningsevne i den første perioden de sirkulerer. Prøver viser godt med antistoff mot alle vaksinevirusvariantene.

– Dermed er det kanskje ikke helt «fritt fram» for den nye varianten heller, og et eventuelt utbrudd behøver ikke bli så stort, sier seniorforskeren.

Folkehelseinstituttet og internasjonale samarbeidspartnere vil følge influensaaktiviteten nøye i ukene fremover.

12. januar 2015 starter det første kullet med masterstudenter i jordmorfag på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Jordmorutdanningen som frem til nå har vært en toårig videreutdanning, blir fra nyåret høgskolens største masterutdanning.

– En akademisk kvalifisering er viktig og nødvendig for å utvikle jordmorfaget, sier høgskolelektor og koordinator Anne Marie Lilleengen.

Jordmødre som vil gå videre med en doktorgrad, slipper nå omveien med å ta en toårig videreutdanning før master.

– Vi ønsker at jordmødre skal drive fag- og forskningsutvikling på eget yrke. Det er viktig med tanke på kompetanseheving og kvalitet, fremhever instituttleder Kari Almendingen ved Institutt for helse, ernæring og ledelse ved HiOA.

Nye krav

Jordmødre har kompetanse på kvinnehelse som dekker fra pubertet til overgangsalder, og kompetanse i å oppdage sykdomstilstander både hos mor og barn.

God fødselshjelp er kritisk for mødrenes og barnas helsetilstand, både i forhold til medfødte sykdommer og til å redusere fødselsskader. Fedrene skal også bli tatt vare på med trygghet rundt fødselen for å øke samholdet i familien og tilknytningen til barnet.

– Dagens jordmødre møter nye utfordringer, og fødekvinnen er ikke den samme. Ett eksempel er at førstegangsfødende har høyere alder, og vi har andre krav i dag enn det som var vanlig for noen år siden, sier Lilleengen.

Blant emnene som tilbys på masterstudiet er jordmorfag, kvinnehelse, svangerskapsomsorg, føde-/barselomsorg, vitenskapsteori og forskningsmetode, og fødsel og familiedannelse. Det er fem teoretiske emner og fire praktiske emner, og praksisstudiene gjennomføres ved sykehus, i svangerskapsomsorgen og ungdomshelsetjenesten i kommunene.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studentene få mulighet til å fordype seg i alt fra prevensjonsveiledning, hjemmefødsler til svangerskapsomsorgen, for å nevne noen områder.

– Det er et vidt spekter av mulige prosjekter, sier Lilleengen.

Norges første jordmorprofessor

HiOA har opprettet landets første jordmorprofessorat og en forskningsgruppe med jordmødre og helsesøstre.

– Jeg gleder meg til å undervise jordmorstudenter og til å bli en del av lærerkollegiet hvor vi er mange med forskerbakgrunn. Det blir spennende å videreutvikle masterutdanningen, sier Ellen Blix, som er Norges første jordmorprofessor.

Hun er utdannet jordmor og har tidligere jobbet som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og forskningsleder ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Den nye forskningsgruppen under ledelse av professor Ellen Blix har allerede markert seg som et nasjonalt ledende forskningsmiljø innenfor jordmorfaget, og forskningsgruppen vil helt sikkert i fremtiden også gjøre seg bemerket internasjonalt, sier instituttleder Kari Almendingen.

Populært yrke

Jordmorutdanningen er et populært studium med mange søkere.

De fleste studentene har flere år med praksis før de søker, og opptakskravet er bachelor i sykepleie og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.

– Kanskje et av de beste øyeblikkene ved å være jordmor er på fødestua, når du ser det nyfødte barnet som bare folder seg ut. Det er øyeblikket som ikke kan beskrives med ord, forteller Lilleengen.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold var den første institusjonen som fikk master i jordmorfag høsten 2012. HiOA er institusjon nummer to som får master i jordmorfag.

Når grana (Picea abies) ikke står i stua di er den oftest å finne som et tre som kan bli over 50 meter høyt. I Norge finnes den naturlig på Østlandet og deler av Sørlandet, i Trøndelag og sørlige deler av Nordland, samt spredt nordover til og med Finnmark.

På Vestlandet finnes ikke gran naturlig, så det meste av grana i landsdelen er plantet ut, eller forvillet fra plantefelt. Det finnes også mye utplantet og forvillet gran i Nordland.

Vi har bare én naturlig forekommende gran art i Norge, selv om plantene i Finnmark skiller seg fra plantene lengre sør med hensyn til form på kongler og kongleskjell. Genetisk er det ikke grunnlag for å anerkjenne gran i Finnmark som en egen underart.

Gran trives på relativt sur jord, og tolererer varmt og fuktig sommervær bedre enn de fleste andre granarter. Picea abies, eller «Norway spruce» som det engelske navnet lyder, har derfor blitt en av de mest populære artene til bruk i granplantasjer i Europa og USA.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

En stor kartlegging viser at den globale forventede levealderen nå er 71,5 år. I 1990 var verdens gjennomsnittlige forventede levealder 65,3 år.

Gjennomsnittlig levealder for en norsk mann er på 79,5 år og for kvinner på 83,5 år I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel, ifølge SSB. 

Bak denne økningen finnes det mange faktorer. Medisinske framskritt sørger for at sykdommer som tuberkulose, kopper, lungebetennelse og tyfoidfeber er blitt mer kontrollerbare.

Samtidig har den økonomiske og sosiale utviklingen blitt forbedret. Færre sykdommer skyldes også bedre hygiene, ernærings- og boforhold. I tillegg har barnedødeligheten gått sterkt tilbake.

Årsaker som har økt dødelighet

Den globalt forventede levealderen i dag for kvinner har økt med 6,6 år og for menn med 5,8 år siden 1990. Det viser Global Burden of Disease Study 2013.

Den store mengden med data fra 188 land i verden, har også vist at enkelte dødsårsaker har en økt forekomst av dødelighet siden 1990:

• Leverkreft forårsaket av hepatitt C (økt med 125 prosent)
• Arteriell vibrasjon, som er alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen (økt med 100 prosent)
• Lidelser av narkotikabruk (økt med 63 prosent)
• Kronisk nyresykdom (økt med 37 prosent)
• Sigdcelleanemi, en medfødt sykdom som forårsaker lav blodprosent (økt med 29 prosent)
• Diabetes (økt med 9 prosent)
• Kreft i bukspyttkjertelen (økt med 7 prosent)

HIV/AIDS fortsatt stor årsak for død i Afrika

I velferdsstatene har levealderen økt på grunn av at færre dødsfall etter kreft eller hjerte-og karsykdommer. Dødelighet av de fleste kreftformene har sunket ned med 15 prosent, og dødelighet av hjerte-og karsykdommer hat gått ned med 22 prosent siden 1990.

Men mens levealderen øker over store deler av verden, finnes det også unntak – det sørlige Afrika sør for Sahara.

Her har HIV/AIDS fjernet over 5 år med forventet levealder, og viruset er fortsatt den største årsaken til for tidlig død i 20 av 48 land.

I 2005 nådde dødeligheten som følge av viruset toppen, men har gått vesentlig ned. Allikevel er det omtrent fire og en halv ganger flere som dør av HIV/AIDS i dag enn for 23 år siden.

Til tross for dette har levealderen i Afrika og i andre I lavinntektsland generelt blitt forbedret. Blant annet på grunn av den raskt fallende dødeligheten av diaré, nedre luftveisinfeksjoner og av sykdommer mange nyfødte blir utsatt for i løpet av sin første levetid.

For eksempel har levealderen i landene Nepal, Rwanda, Etiopiam Maldivene, Niger, Øst-Timor og Iran, økt med mer enn 12 år for begge kjønn.

Referanse:

Global, regional, and national age–sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990–2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013, The Lancet, 17. desember 2014, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(14)61682-2 (sammendrag)

Paleontolog Jørn Harald Hurum forsker på fortidens livsformer. Sammen med sine kollegaer og frivillige, finner han nye biter til puslespillet for å avslørere fortidens dinosaurmysterier. 

– Vi må forstå framtiden, men for å forstå den, må vi studere fortiden. Vi har hatt tider der det har vært helt fantastisk å leve på jorden, men vi har også hatt katastrofer. Fossiler kan gi et hint og en forståelse for hvordan jorda fungerer gjennom tidene, sier Hurum. 

Årevis med hardt arbeid, både i felt på Svalbard og på laboratoriene, har gitt gode resultater for forskerne og for alle de engasjerte dinosaurentusiastene som har stilt opp frivillig. Teamet har oppdaget mange nye fossiler, der de fleste øglene ble beskrevet i 2012. Syv av de nyoppdagede sjøreptilene ble til og med oppkalt etter de frivillige i gruppen. 

– Forskerne får det de skal gjennom publiserte artikler, men alle de som står i bakgrunnen og som driver disse prosjektene, får ingenting. Jeg har derfor vært veldig bestemt på at de som har brukt mye tid på det her i flere år, skal få æren, forklarer Hurum. 

Forskernes formidlingsplattform

En video oppsummerer 10 år med forskning og utgravinger som har blitt gjennomført av Hurum. Men videoen har også en annen hensikt. 

Videoen er et samarbeid mellom Jørn Harald Hurum og Achim Reisdorf, en tysk paleontolog som i 2013 startet prosjektet Science Slam Sonic Explores (SSSE) sammen med produsenten Kurt Gluck i New York.

Ideen med SSSE er å lære forskere å formidle funnene sine på en underholdende måte, blant annet for å få et mangfoldig publikum. Formidlingen skjer gjennom nettet.

– Det sto litt fritt for disse produsentene da de lagde videoen, og de har gått et hakk videre og satt sammen tekstene med musikk.

– De har også tolket teksten min selv. De syntes at den siste konklusjonen om fossilene kan være en kommentar på hvordan verden kan bli som et resultat av de klimaendringene vi har i dag, avslutter Hurum.

De fleste vet at friluftsliv gir en generell helsegevinst. Nå viser en ny studie at bruk av naturen også kan være en effektiv strategi for å påvirke følelsene.

Det er snart jul, og du stresser og tenker på alt som må gjøres før julen ringes inn. Hva kan du gjøre for å få ned stressnivået?

Fra negativ til positiv

Ifølge en ny studie ved Høgskolen i Lillehammer og NTNU er det mulig å endre en stresset situasjon til en hyggelig opplevelse. For eksempel vil en skitur virke oppkvikkende, i motsetning til å ta en tur til byen.

Det mener miljøpsykolog Svein Åge Kjøs Johnsen. I sin doktorgradsavhandling har han forsket på bruk av naturen som en strategi for selvregulering.

Miljøpsykologien er todelt. Den ene delen handler om hvordan omgivelser virker på oss, følelsene våre og hvordan vi tenker.

Den andre delen går på miljøvern, og hvordan våre handlinger påvirker miljøet, som for eksempel om du kjøper miljøvennlig, sparer strøm eller tror på klimatrusselen.

Miljøpsykologisk forskning

- Det finnes allerede en del forskning på dette området, men i min forskning tar vi selvregulering tydeligere inn i forskningen, sier Kjøs Johnsen.

I studien har forskerne sett på om mennesker bruker naturen for å regulere følelseslivet, og om det har noen virkning.

Videre har de sett på om det går an å tenke bruk av naturen som en strategi for å regulere følelser – det forskerne kaller emosjonsregulering, i tillegg til de mange andre grunnene til at vi oppsøker naturomgivelser.

Alt du gjør for å grue deg mindre

Emosjon- og selvregulering er et begrep som sier noe om hva mennesker gjør for å tilpasse seg varierende forhold og situasjoner.

For eksempel vil man kanskje etter en stressende dag bare se litt på TV for å hente seg inn igjen. Eller hvis du gruer deg til julegaveinnkjøpene, velger du heller å gå en tur med hunden for å glemme det. Dette er da en reguleringsstrategi.

Alt du gjør for å grue deg mer eller mindre, som å trøstespise sjokolade, er en reguleringsstrategi.

Naturen påvirker tanker og følelser

Miljøpsykologisk forskning viser at det å befinne seg i naturomgivelser kan ha en gunstig innvirkning på tenkning, konsentrasjonsevne og på følelser.

En studie viser blant annet at om du for eksempel har sett en skremmende film, kan en tur i naturen bidra til at du raskere henter deg inn igjen.

Flere studier viser at etter at vi har konsentrert oss en stund, så kan det å være ute i naturen gjøre at vi raskere henter oss inn igjen enn en tur i byomgivelser.

Det kan altså gjøre tenkningen mer effektiv.

I tillegg rapporterer folk ofte en høyere grad av positive følelser etter de har vært ute i naturen. Som oftest er det i disse studiene snakk om grønne omgivelser med et synlig vann eller lignende.

Disse funnene tyder på at naturomgivelser og friluftsliv kan brukes som en type emosjonell støtte, eller følelsesregulering. 

Feltstudie

Som en del av forskningsprosjektet gjorde Kjøs Johnsen en feltstudie hvor folk på tur i fjellheimen ble bedt om å svare på spørreskjema.

Han fant at de som rapporterte å bruke naturen til å regulere følelser også rapporterte at de opplevde en del av de restituerende virkningene av naturen.

Han gjennomførte også en eksperimentell studie hvor han brukte bilder av natur, men her var resultatene noe mer tvetydige.

Det var en virkning på positive følelser, men denne så ut til å avta etterhvert.

- I hovedsak tyder forskningen på at mange oppsøker naturen for å regulere følelsene og at dette kan ha den virkningen som folk sannsynligvis er ute etter, konkluderer Kjøs Johnsen.

Må tenke på naturen som en del av dagliglivet

Det er mulig å tenke seg at naturomgivelser kan spille en rolle i å forebygge psykisk helse, ifølge Kjøs Johnsen.

Mer bruk av naturen er nok en sunnere strategi enn mange andre strategier folk velger for å justere følelsene sine med, som for eksempel rusmisbruk.

Referanse:

Svein Åge Kjøs Johnsen. Using the Natural Environment for Emotion Regulation, Conceptual and Empirical Explorations. Doktoravhandling ved Høgskolen i Lillehammer og NTNU, oktober 2014.

Tidsskriftet Science kårar kvart år dei ti beste vitskaplege gjennombrota i året som gjekk. Vi har snakka med norske ekspertar om høgdepunkta for 2014:

På ein klar førsteplass tronar ESAs Rosetta-ferd og den historiske landinga på ein komet.

Etter ti års ferd gjennom rommet innhenta Rosetta-sonden i august i år kometen 67P/Tsjurjumov – Gerasimenko.

Bileta som sonden sende tilbake til jorda var spektakulære, men avslørte også at forma på kometen var mykje meir ujamn enn det forskarane hadde venta seg. I staden for å vere ein rund kosmisk snøball, minna kometen meir om ei badeand.

Spenninga var derfor ekstra stor då ESA for første gong i historia skulle forsøke å lande eit fartøy, Rosettas landingsfartøy Philae, på overflata av ein komet 12. november. Nervøsiteten steig ytterlegare då det like før landinga viste det seg at ein rakett som skulle hjelpe til med å halde Philae ned under landinga, ikkje lét seg starte opp. Harpunane som skulle gripe tak i kometoverflata viste seg å heller ikkje bli utløyst.

Trass vanskane lukkast landinga, og jubelen stod i taket hos ESA. Landingsfartøyet gjekk straks etter landinga i gang med vitskaplege undersøkingar av bakken og gassar på kometen, og lukkast også med å sende frå seg all informasjon før batteria vart utladd etter knappe 2,5 døgn på overflata. Dei første vitskaplege resultata har byrja å komme frå undersøkingane på kometen, men forskarane ventar seg mykje meir i året som kjem.

– Dette er eit resultat av at ESA har hatt vilje og mot til å gjere det tilsynelatande umoglege, seier direktør for Norsk Romsenter, Bo Andersen til NRK.no.

– No får vi vite i detalj korleis ein del av dei først skapte delane av vårt solsystem er bygd opp. Vi har fått vite at vatnet på jorda ikkje kjem frå ein komet av type 67P. No veit vi ikkje kvar vatnet kjem frå, om det er frå asteroidar eller frå ein annan type kometar om dei finst.

Andersen meiner landinga også har vist at ein no har teknologien til å lande på eit objekt som er på kollisjonskurs med jorda.

Uansett om Philae vaknar til live igjen eller ikkje etter kvart som kometen nærmar seg sola igjen i løpet av våren 2015, vil Rosetta halde fram med å levere spennande resultat frå komet 67P. Det vil ikkje overraske stort om Rosetta vil vere å finne på denne lista også neste år.

I tillegg har Science valt ut 9 andre gjennombrot, i uprioritert rekkefølge:

• På sporet av ei ungdomskjelde?

Gjennombrot frå fleire forskargrupper i 2014 gir håp om at vi kan sjå svært lyst på alderdommen. Forskarar fann at blod eller komponentar i blod frå yngre mus kan forynge musklar og hjerne hos gamle mus.

Ei av forskargruppene studerte eit stoff, GDF11, frå ungt museblod. Dei fann at dette stoffet kan auke muskelstyrke og uthald hos ei gammal mus, og også føre til vekst av hjerneceller. I eit anna funn forbetra blod og plasma stadsans hos gamle mus.

Professor Hilde Nilsen ved Universitetet i Oslo forskar på liknande prosessar i modellorganismar som rundormar og mus. Ho har tru på at slike prosessar har potensial til å kunne hindre funksjonstap hos menneske, som at vi mister førligheit, muskelstyrke og luktesans, samt evne til ny innlæring.

– Ved å tilføre komponentar frå unge til eldre individ, ser det ut til at ein på ein måte kan trykke på reset-knappen, slik at gen du har tapt uttrykk av i gamle individ, kan bli uttrykt igjen, fortel Nilsen.

– Eg har tru på at vi også kan utvikle syntetiske stoff som kan ha liknande effekt, vi har vist dette i rundormar og i mus, fortel ho.

Kliniske studiar der alzheimerpasientar har fått tilført blod frå yngre personar er alt i gang, melder Science.

• Overgangen frå dinosaur til fugl

I 2014 kom vi nærare å forstå den evolusjonære overgangen frå dinosaurar til fuglar, då fleire forskingsgrupper gjekk gjennom og samanlikna dinosaurfossil og tidlege fuglefossil.

Det forskarane fann var at dinosaurane som til sjuande og sist gav opphav til fuglar, over tid fekk mindre og smalare beinbygning.

Så snart grunnplanen for fuglekroppen var på plass, utvikla nye fugleartar seg i stort tempo. Dette skuldast sannsynlegvis at den vevre kroppen gjorde dei i stand til å finne mat og ly som større slektningar ikkje kunne utnytte.

• Robotsvermar som organiserer seg sjølv

I året som gjekk har fleire forskargrupper lukkast i å få flokkar av primitive robotar til å organisere seg sjølv. Blant anna viste forskarar ved Harvard University korleis ein flokk av 1024 robotindivid kunne samarbeide for å danne større mønster, berre ved å kommunisere med robotane rundt.

– Dette er eit tidleg og lite, men ganske viktig steg i robotteknologi, seier førsteamanuensis Øyvind Stavdahl ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

– Drivkrafta for forskinga er å forstå korleis sjølvorganisering fungerer i naturen, for eksempel i ein maurkoloni eller celler i kroppen. Når vi forstår dette, då kan vi ta det i bruk i teknologien og skape nyttige og viktige resultat, trur han. Om det vil skje om seks månader eller seks år, er det ingen som veit, men det vil komme, seier han.

Ifølgje Stavdahl er det neste verkeleg store steget robotar som er bevisste, intelligente og kan gjere eigne vurderingar basert på innlært kunnskap og erfaringar. Men det gjennombrotet vil vi neppe finne på lista neste år heller.

• Hjerne-brikker

I år kom IBM med ei ny elektronisk brikke, TrueNorth, inspirert av hjernens måte å behandle informasjon på. Brikka har 5,4 milliardar transistorar og 256 millionar “synapsar” eller kontaktpunkt, og forskarane arbeider med å kople fleire slike brikker saman for å bygge endå meir komplekse nettverk.

– Dette er ein veldig spennande teknologi som det står att å sjå resultata av, seier førsteamanuensis Øyvind Stavdahl ved NTNU.

– Eg trur dei kan bety eit gjennombrot både for effektive berekningar i enkelte bruksområde, og for vår forståing av korleis eit avansert sentralnervesystem fungerer.

• Labdyrka insulinproduserande celler:

I over ti år har forskarar forsøkt å få stamceller til å omdanne seg til ein type celler i bukspyttkjertelen kalla beta-celler. Desse cellene kan sanse når blodsukkeret stig, og kan svare med å produsere insulin, som igjen stimulerer celler til å ta opp og bryte ned sukkeret.

I 2014 klarte to forskargrupper for første gong å dyrke beta-liknande celler i laboratoriet. I den eine studien dyrka forskarane fram heile 200 millionar celler, noko som skal vere nok til å kurere ein pasient.

• Les meir om studien her (ABC-nyheter)

• Indonesisk holemåleri kan vere like gamle som europeiske:

Eit arkeologisk gjennombrot i 2014 viser at tidlege menneske i Indonesia fann opp symbolsk kunst like tidleg som dei europeiske holemalar-kunstnarar, eller at det moderne mennesket alt var sofistikerte kunstnarar då dei vandra ut frå Afrika.

Datering tyder på at dei eldste handomrissa i ei hole på den indonesiske øya Sulawesi er minst 39 900 år, og at det eldste måleriet av eit dyr er minst 35 400 år.

• Endra minne hos mus

Forskarar er i ferd med å få grepet om hukommelse. I fjor klarte forskarar å plante falske minne i mus. I år gjekk forskarane endå lenger, og klarte å endre eit minne hos ei mus. Hann-mus som hadde opplevd å bli påført eit elektrisk sjokk i eit rom, vart lurt til å tru at dei hadde møtt venlege ho-mus der i staden.

Om musene I eksperimentet verkeleg opplevde levande falske minne, eller berre vage kjensler av frykt eller velvære, er vanskeleg å seie. Det er også langt fram til eventuell terapeutisk bruk på til dømes menneske med posttraumatisk sjokk.

• Mini-satellittane tok av

Ørsmå kubesatelittar, såkalla CubeSat, starta som ein vill ide hos to amerikanske professorar for om lag ti år sidan. Dei ti-tjue-tretti-centimeter store satellittane gjorde det oppnåeleg for elevar og studentar å sende små mini-Sputnikar ut i rommet. Ifølge tidsskriftet Science har kubesatellitane no tatt av, og begynner å gi ordentlege vitskaplege resultat, noko som kvalifiserer til ein plass blant dei ti største gjennombrota i 2014.

NTNU har jobba med kubesatellittar heilt sidan starten i 2001. Doktorgradsstudent og prosjektleiar Roger Birkeland ved NTNU Test Satellite synest det er kult og uventa at CubeSat er på Science si liste.

– Bruken av satellittane har eit enormt spenn, seier Birkeland, og nemner alt frå studiar av E.coli-bakterien i vektlaus tilstand til jordobservasjon, og uttesting av ny teknologi og nye idear. Det finst truleg rundt 300 CubeSat-prosjekt verda over akkurat no, fortel han.

Men først og fremst synest Birkeland at CubeSat er viktig for utdanning:

– Det mogleggjer at små grupper på universitet og høgskular kan lage sitt eige satellittmission med ein ganske stor sjanse for å faktisk lukkast, seier han.

• To nye bokstavar i det genetiske alfabetet

2014 var også året då DNA fekk to nye genetiske bokstavar. Hos alle artar, frå kakerlakkar til elefantar, blir den genetiske koden i DNA stava med hjelp av dei same fire genetiske bokstavane, G, C, A og T. Bokstavane står for dei fire basane guanin, cytosin, adenosin og thymin.

I år klarte forskarar å designe ein E.coli-bakterie der eit heilt nytt basepar, X og Y, var innført i tillegg.

Dei klarte også å få DNAets kopimaskin til å kopiere nokre av desse nye para. Dette er første gong forskarar har klart å få dette til i ein levande organisme. Per i dag kodar ikkje dei nye bokstavane for noko, men i prinsippet kan forskarane bruke dei for å lage nye protein.

Karriere

Går til streik mot ny arbeidsmiljølov

Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio har sammen med YS og LO bestemt seg for å gå sammen om en omfattende politisk streik 28. januar.

Forskerforum

– Statsministerens uttalelse henger ikke på greip

Erna Solberg mener endringene i arbeidsmiljøloven ikke rammer forskningssektoren. – Hun tar feil, sier Forskerforbundets sjefsjurist.

Forskerforum

Slik blir stillingene fra budsjettforliket fordelt

I budsjettforliket ble 100 nye rekrutteringsstillinger til universiteter og høyskoler lagt inn i statsbudsjettet for 2015.

På Høyden

Diskriminering forsterkar det kjønnsdelte arbeidslivet

Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Går sammen for å løfte kvinnelige talenter

Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Fjernar gulrøter for likestillingsarbeid

Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Dansk skandaleforsker granskes for dokumentfalsk

Den danske hjerneforskeren bak Nordens største forskningsskandale fortsetter å skape bølger. Milena Penkowa blir nå etterforsket for dokumentfalskneriet som lå bak forskningsjukset mer enn ti år tilbake.

På Høyden

––––––—

Økonomi og forskning

17 prosjekter skal forske på økosystemene våre

Forskningsrådet bevilger 240 millioner kroner til 17 prosjekter om økosystemenes respons på klima- og miljøendringer og på den samlede effekten av slik påvirkning.

Forskningsrådet

Store endringer krever ny kunnskap

Digitaliseringen fører til store endringer i kultur- og mediesektoren. Forskningsrådet lyser nå ut 45 millioner kroner i det nye KULMEDIA-programmet for å få fram ny kunnskap.

Forskningsrådet

Løft for bioinformatikken i 2015

Forskingsrådet løyver inntil 24 millionar kroner til ein nasjonal forskarskole i bioinformatikk. Forskarskolen skal svare på det store behovet for rekruttering innanfor faget. Samstundes skal e-infrastrukturen få fleire løyvingar i 2015.

Forskningsrådet

Fikk sjekk på 1,8 mill. etter salget av Kahoot

Kjempesjekk ga kjempeklem. – Pengene skal brukes til å stimulere enda mer nyskaping, sier instituttleder Letizia Jaccheri.

Universitetsavisa

Får sju mill. til å forske på homoerotiske dikt

Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen er en av åtte ved NTNU som har fått rundt 7 millioner kroner hver fra Forskningsrådets pott for Unge forskertalenter.

Universitetsavisa

Skal forske på dataspill i 3,5 år

Kristine Jørgensen har fått jobb noen år til. 36-åringen er av Forskningsrådet pekt ut som et ungt forskertalent, og skal bruke de neste årene til å forske på dataspill.

På Høyden

Over 1000 søknader – 159 innvilget

Norske forskere søkte om sju milliarder kroner i fri prosjektstøtte.

Forskerforum

Incentivene økes for deltakelse i EUs MSCA-aktiviteter

Stipendiater delfinansiert av EUs mobilitetsordning MSCA blir fra neste år tellende i rapportering av antall ph.d-er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning i universitets- og høgskolesektoren. For instituttene legges stipendiatfinansieringen inn i Forskningsrådets ordning STIM-EU.    

Forskningsrådet

Budsjetterer med underskudd

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet budsjetterer ved UiB med underskudd i 2015. – Budsjettsituasjonen er vanskelig, sier dekan Knut Helland.

På Høyden

Ny IKT-satsing tildeler penger

Forskningsrådet støtter 15 nye IKT-prosjekter, og pengene går til åtte forskerprosjekter og sju unge forskertalenter. I november ble også to Sentre for forskningsdrevet innovasjon innenfor IKT opprettet. Dermed er Forskningsrådets nye IKT-satsing IKTPLUSS godt i gang, og flere IKT-utlysninger står for tur.   

Forskningsrådet

UiT med i stor klimasatsing

UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide med UiO og NTNU i et stort klimaforskningsprosjekt som starter neste høst.

Universitetet i Tromsø

Gode og nyttige høringssvar

Innspillene til Forskningsrådets forslag til ny hovedstrategi er svært nyttige og vil gi en bedre og mer treffsikker strategi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén. Strategien skal være klar i mars i 2015.

Forskningsrådet

––––––—

Struktur og organisering

Her er Forskningsrådets nye styre

Kongen i statsråd har i dag oppnevnt det nye hovedstyret til Norges forskningsråd.

Forskningsrådet

Gambling med NTNUs fremtid?

Bjørn Holmedal, styremedlem i Forskerforbundet ved NTNU, skriver innlegg om SAKS.

Universitetsavisa

Høgskolene i Molde og Ålesund kan bli lagt under NTNU

Alle høgskolene på Vestlandet, med unntak av Høgskolen i Bergen, fikk klar beskjed fra kunnskapsministeren på et ekstra møte i Oslo torsdag: Dere er for små til å fortsette alene.

Universitetsavisa

Røe Isaksen klar på at det vil bli strukturendringer på Vestlandet

Torsdag hadde høyskolene på Vestlandet et nytt møte med statsråden. Høyskolene som signaliserer en selvstendighetslinje, nekter å fire. Samtidig er Torbjørn Røe Isaksen klar på at det vil bli strukturendringer på Vestlandet. – Sporet mot UiB er blitt styrket for vårt vedkommende, sier HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen.

På Høyden

Samtaler om fusjoner går på kryss og tvers i Nord-Norge

«Alle» vil fusjonere med Høgskolen i Narvik. Men så lenge det ikke blir ett samlet universitet i nord ønsker Narvik helst å finne seg partner utenfor landsdelen.

Khrono

Ny modell for ledelse på HiOA: Styret vedtok ansatt rektor.

Med 10 mot 1 stemme har høgskolestyret på HiOA vedtatt å gå over til å tilsette rektor og ha en enhetlig modell for ledelse.

Khrono

Sa ja til ett stort sykepleieinstitutt

Sykepleie. Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus vedtok en sammenslåing av sykepleieutdanningene ved høgskolen. Instituttet får over 3000 studenter.

Khrono

Universitetet i Bergen har ny universitetsdirektør

Ny Etter å ha vært konstituert i jobben i mange måneder, er Kjell Bernstrøm lettet over at prosessen er avsluttet. Onsdag ble han ansatt som universitetsdirektør i seks år.

På Høyden

Ikke enstemmig valgt

Det var ikke et enstemmig styre som ansatte Kjell Bernstrøm som universitetsdirektør.

På Høyden

––––––—

Utdanning

Ny master i jordmorfag

Landets eldste utdanning av jordmødre starter opp en egen master i januar på HiOA.

Høgskolen i Oslo og Akershus

– Teknologi bør på journalist-pensum.

Amanuensis Trond Andresen ved NTNU mener dagens journalister kan for lite om teknologi.

Universitetsavisa

Vil lære studentene å bygge overvåkningsutstyr

De såkalte «IMSI-catcherne» som Aftenposten har avdekket at brukes til overvåkning i Oslo, er allerede pensum ved NTNU.

Universitetsavisa

Flere høgskoler vil ha forbud mot niqab

Høgskolen i Østfold forbyr bruk av heldekkende ansiktsplagg i undervisningen. Det samme vurderer Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Khrono

Det er kaos på Kvaløya utenfor Tromsø. Ikke bare av knølhval og spekkhogger, men av billaster med skuelystne. Av småbåter fulle med ivrige fotografer, og av kajakkpadlere som vil oppleve nærkontakt med havets kjemper. Hvordan skal vi forstå hvalbonanzaen? Er det interesse for natur, eller noe som ligger over natur?

Hvalen som samleobjekt

Det ble nylig lagt ut et høstbilde fra yttersiden av Troms på Facebook. Undertittelen var «Uten hval eller nordlys». Ironien i tittelen refererte til at sosiale media flommer over av hvalbilder, det ene mer spektakulært enn det andre. En av de ivrige hvalfotografene forklarte at det perfekte hvalbilde er tatt nært havoverflaten og med hvalen i kontrast mot en fargerik nordnorsk høsthimmel. Kanskje kan begrepene nærhet og kontrast tolkes bredere enn bare fotografisk. I et bilde tatt så nært at en kan se hver enkelt vanndråpe som spruter fra halefinnen er det ikke plass for forståelse av tid og rom. Hvalen er et øyeblikksbilde og først og fremst et objekt. Et studieobjekt og fotoobjekt. Kanskje også et samleobjekt?

I sin enkleste form kan kanskje hvalfotografering tolkes som hvilken som helst annen jakt. At de store dyrene trigger et grunnleggende jaktinstinkt? I analogien blir det perfekte fotografi et trofé, en suvenir som kan minne oss selv og andre på at dette har vi faktisk opplevd. Er de bildene som får flest mulig «Likes» på Facebook blitt vår tids utstoppede dyr?

Superhvalen

Jeg tror det må være noe mer som gjør at vi tiltrekkes disse utrolige dyrene.  Noen vil si at vi romantiserer dem, et sted mellom Herman Melvilles skrekkinngytende Moby Dick og vår egen 60-tallets delfinhelt Flipper. Kanskje betyr disse dyrene noe spesielt for oss, i overført betydning, som metaforer. Den nylig avdøde antropologen Arne Kalland var opptatt av hvordan hvalen ble symbolsk for miljøbevegelsen. Han beskriver «Superhvalen» som en skapning som med alle dydene vi ønsker at vi selv har; Smart, sterk, vennlig og rettferdig. En hvalturist jeg traff var så fascinert over at spekkhogger var så aggressiv og samtidig så vennligsinnet – den kan drepe oss, men gjør det ikke. Det er en fascinerende tanke at et dyr som på engelsk heter Killer whale blir et symbol på vennlighet.

Skildringer av hval i litteraturen, i filmer eller i sosiale media indikerer sterkt at mange føler en egen type nærhet til hvalene. Vi ønsker å forstå hvordan de kommuniserer. Vi tror de er intelligente og kan vise følelser. De fleste tror ikke at en fisk har personlighet. Vi opplever derimot hvalene som individer. Vi kjenner knølhvalene igjen på tegningene på halefinner, vi gir dem menneskenavn. Gjør vi hvalen til noe opphøyet, på lik linje med den tyske filosofen Immanuel Kants beskrivelse av det sublime. Det er noe som overskrider vår normale evne til å oppfatte, noe som ikke kan forstås med fornuft. Blir hvalen for overveldende for oss på samme måte som nordlyset og verdensrommet? Kanskje vi oppfatter at hvalen ikke er rasjonelt begripelig, og det er kanskje det ubegripelige og sublime vi savner i et moderne menneskeliv. Havet både skremmer oss og tiltrekker oss, og hvalene blir et kontaktpunkt i havoverflaten, en portal ned i det ukjente.

Hvalburger til salgs

Kjøpmann Bård Pettersen ved Eide Handel forteller at folk ikke er fornøyd med bare å se på hvalene. Mange vil smake på dem også. Han har hatt en økt omsetning på vågehval, produsert som lokale hvalburgere og hvalpølser. Hval er altså også klingende mynt, og han tjente i november 20 % mer i år enn i fjor. Du skulle tro at hvalsafari bidro til økende skepsis til hvalfangst. Det  er mange som mener det er økologiske grunner eller etiske grunner til å verne hvalene fra ødeleggende kommersiell fangst. Likevel ser det ikke ut til å være en motsetning mellom å se et dyr utfolde seg i naturen, og deretter ta seg en burger av samme dyregruppen på vei hjem tilbake til byen.

Vår egen Grand Canyon-effekt

Hvalturisme er ikke et nytt fenomen, men er mer vanlig i andre deler av verden, ofte kalt økoturisme. Jeg lurer derfor på om hvalturisme er det samme som nordlysturisme, turer til Nordkapp eller Grand Canyon. Kommer folk langveis fra for å se natur som egentlig bare er naturlig? Nordlyset er et fysisk fenomen. Det er jo ingenting nytt å oppdage på Nordkapp. Det hvalen gjør, har den gjort i millioner av år.

Jeg tror svaret kan være så enkelt at det grenser mot det banale: Det er ikke naturen i seg selv som er viktig, men hva vi opplever inne i oss. Naturopplevelser gjør noe med oss, den har en egenverdi. Likevel er det en grov forenkling at hvalsafari bare er et uttrykk for urban lengsel tilbake til naturen. Enten vi liker hvalburgere eller ikke så er forholdet hval og menneske uttrykk for noe unikt, noe symbolsk og noe sublimt. Jeg tror det er et uttrykk for en søken mot det store, mot å oppleve det vi ikke kan forstå. Det er ikke noe nytt i seg selv. Det nye er hvordan vi møter naturen i tidsalderen til sosiale media – vi prøver nå å holde fast på det flyktige. Kanskje ønsker vi en opplevelse for livet, men får en ferskvare. Vi ønsker egentlig å hogge et hvalbilde i en helleristning i strandkanten, men legger det heller ut på Facebook der det er glemt etter to dager.

Akkurat nå, utenfor Tromsø, smelter natur og gammel søken sammen i noen hektiske førjulsmåneder. Snart er det over. Snart forlater silda, og da følger hvalene etter.

På tirsdag inviterte ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, til stor middag i Erkebispegården for å feire Nobelprisen i fysiologi eller medisin til May-Britt og Edvard Moser. Alle ansatte på Kavli-instituttet og NTNU-ledelsen var invitert i tillegg til representanter fra ulike institusjoner og selvfølgelig familien til prisvinnerne.

Jeg fikk muligheten til å holde en kort tale. Siden den ble gjengitt i Adresseavisens nettutgave under tittelen Dekanens drømmetale, så tenkte jeg at den også kunne få plass i bloggen. Du vil raskt gjenkjenne hvor inspirasjonen til talen er hentet fra:

«We had a dream

– that one day May-Britt and Edvard Moser would receive the Nobel Prize in Physiology or Medicine.

We had a dream

– that one day they would go to Stockholm and sit next to the Swedish king and be celebrated for being among the best researchers on this planet.

We had a dream

– that one day we would be dancing and partying in Dokkhuset, celebrating this fantastic event.

We had a dream

– that one day we would sit in the Archbishop’s palace in Trondheim and realize that the dream had come through.

 Thank you

– May-Britt and Edvard for what you have achieved in science

Thank you

– for giving us the possibility to accompany you on this research journey

Thank you

– for proving for all future that it is possible to be the best in research and still be likeable, empathetic, nice, caring, and loving people.

You are true heroes and now we know that NTNU will never more be the same, Now we know that Trondheim will never more be the same. Now we know that Norwegian research will never more be the same because you received the Nobel Prize.

We have a dream

- that the Nobel Prize will be the start of a new era of even more excellent research at the Faculty of Medicine, at NTNU and in Norway

We have a dream

– that the Nobel Prize will inspire coming generations to enter into the world of education and research – not primarily for obtaining a Nobel Prize, but for generating “Knowledge for a better world”.

We have a dream

– that one day children from all countries of the world will have equal possibilities to go to schools and universities,– and to follow their curiosity into research

Let us today toast to the dreams that came through, but also toast to the dreams that need hard work to obtain but now we have the inspiration. May-Britt and Edvard – again – thank you.»

Til slutt vil jeg ønske dere alle en god jul og et godt nyttår.

(Foto: privat)