Grønlandskvalen er den nest størst av kvalane, og er også det pattedyret som lever lengst. Han kan bli heile 200 år. Samtidig har forskarar også rapportert at arten svært sjeldan får kreft.

Kva er kvalens oppskrift på eit så langt og sjukdomsfritt liv?

Dette spørsmålet har eit internasjonalt team av forskarar forsøkt å finne svaret på ved å kartlegge og studere arvematerialet til kvalen. Arvematerialet er no publisert og gjort tilgjengeleg for andre forskarar.

Noko av det forskarane fann var ei forbetra evne til å reparere feil i DNA, og mekanismar for å førebyggje oppsamling av DNA-feil gjennom livsløpet.

– Ved å kartlegge nye reparasjonsmekanismar håpar vi å forstå kva som er løyndommen for å leve lengre og friskare liv og ta i bruk denne kunnskapen til å forbetre menneskeleg helse, fortel ein av forskarane bak studien, Joao Pedro de Magalhaes ved University of Liverpool, til NRK.

• Les også: Kulde gav rundorm lengre liv
• Les også: Ungdomskjelde blant ti beste gjennombrot i 2014

– Interessant arbeid

– Dette er eit interessant arbeid som vil vere av interesse både for kreftforskarar, evolusjonsforskarar og aldringsforskarar, fortel professor Hans Krokan ved NTNU til NRK.no. Han har ikkje vore involvert i studien.

Krokan trur vi kan lære noko frå dette, sjølv om forskarane bak rapporten eigentleg ikkje har bevist noko enno, men bare påvist moglege samanhengar.

Han peiker blant anna på nokre endringar i gen som kan føre til endra veksthastigheit og kanskje meir langsam utvikling. Dette kan igjen kanskje auke livslengda.

– Det er kjent frå før hos nokre dyr at redusert energiinntak fører til mindre vekst og lågare metabolisme og auka livslengd, fortel Krokan.

Han trur det sannsynlegvis vil vise seg å vere meir omfattande evolusjonsmessig endring som til saman bidrar til auka levealder hos kvalen.

• Les også: Kan god sæd gi langt liv?

Uetisk?

– Ville det ikkje vere øydeleggande for jorda om miliardar av menneske levde like lenge som grønlandskvalen?

– Det kan sjølvsagt synest uetisk å fylle opp ei allereie overfylt jord. På den andre sida vil det også synest uetisk ikkje å gi menneske gode levevilkår og god helse, viss ein kan det, meiner Krokan.

– Den etiske løysinga er vel ein berekraftig levemåte, godt helsevesen og sosial likheit.

Filmen «The Imitation Game» har ført til fornya interesse for Alan Turing, den viktige matematikaren og ein av fedrene til datamaskina.

Turing fekk, som mange homoseksuelle på den tida, ei stygg behandling av styresmaktene, og det trass i at han gjorde veldig viktig arbeid for dei allierte under krigen.

Først julafta 2013 underteikna dronning Elisabeth II den offentlege orsakinga og den vart ikkje kunngjort offisielt før i august i fjor.

Filmen er basert på den omfattande og grundige biografien «Alan Turing – The Enigma» av Andrew Hodges, sjølv matematikar. Men dessverre tek den seg stor fridom i høve boka den er basert på, for stor i ein del tilfelle. Den gjer heller ikkje noko for å retta opp feilaktige myter om mannen.

Viktig arbeid som 24-åring

Alt som 24-åring la Alan Turing fram sitt kanskje viktigaste arbeid med den vitskaplege artikkelen «On Computable Numbers». Artikkelen var eit innspel til den tyske matematikaren David Hilbert sine tre sentrale spørsmål/påstandar om matematikken som fullstendig, konsistent og bestemmeleg (decidable, det såkalla Entscheidungs-problemet).

Dette var påstandar som, dersom dei var korrekte, ville «gi svaret på alle matematiske problem, ein gang for alle».

Universell maskin

Men den tsjekkiske matematikaren Kurt Gödel viste at dei to første påstandane ikkje heldt, og dermed var ikkje matematikken løyst. Det var eit enormt slag, ikkje berre for Hilbert, men for matematikken generelt på slutten av 1920-åra.

Den siste påstanden, Endtscheidungs-problemet som enkelt sagt var at alle matematiske spørsmål har ein algoritme som kan gi svar på spørsmålet, vart tilbakevist av Alan Turing i den nemnde artikkelen. Der konstruerte Turing det han kalla ei universell maskin.

 Det var i realiteten den første beskrivelsen av ei moderne datamaskin. Seinare vart denne ofte kalla ei Turing Machine. Som så ofte, var Alan Turing langt føre si tid, og det var svært få som forstod poenget med den universelle (data-)maskina. Medan Turing sitt viktigaste arbeid var å visa kva datamaskiner ikkje kan, arbeidde han resten av livet med å visa kva dei kan.

Enigma og kryptering

Då siste verdskrigen braut ut, kom Alan Turing meir til sin rett då han og fleire andre vart henta frå King’s College for å hjelpa til i arbeidet med å knekkja dei krypterte meldingane frå tyskarane. Han fekk her brukt kombinasjonen av formidable abstrakte matematiske evner og praktisk ingeniør-sans. Resultatet vart ei elektro-mekanisk maskin som klarte å avsløra dei tyske meldingane, eit arbeid som hadde stor betydning for utviklinga dei første to til tre åra av krigen og særleg meldingar til den tyske marinen.

Her må det også leggjast til at polakkane gjorde eit viktig arbeid som engelskmennene kunne byggja vidare på. Polakkane bygde den første bomba, ei elektro-mekanisk maskin for å identifisera mulege rotorposisjonar for Enigma-meldingar.

Når filmen framstiller Turing-bombene som universelle maskiner, er det feil, dei var det motsette av det; nemleg høgt spesialerte maskiner som berre hadde ei oppgåve. Men akkurat slike unøyaktige ting må kunna aksepterast i ein film.

Turing og spionasje

Langt verre er innslaget om sovjetisk spionasje og ein Alan Turing som blir pressa til å teia stille, av frykt for å bli avslørt som homoseksuell. Det er rett og slett berre oppspinn; det var aldri snakk om spionasje for Sovjet ved Turings gruppe, og påstanden insinuerer eigentleg at Alan Turing var ein «forrædar» og ein feiging. Det er langt over grensa av for «kunstnarleg fridom»; eit slags uangripeleg skjold regissørar er raske med å trekkja fram.

Av fleire feilaktige innslag er utviklinga av eit sannsynlegheitsbasert system for  å avgjera kva meldingar som trygt kunne sendast vidare. Det korrekte er at Alan Turing utvikla eit system basert på bayesisk sannsynlegheit for å forbetra «gjetting» av ord og dermed forbetra Turing-bombene.

Heller ikkje framstillinga av Joan Clarke, som har ei sentral rolle i filmen, er korrekt. Joan Clarke var matematikar og vart rekruttert frå King’s College på same måte som Turing. Ikkje noko kryssord inne i biletet. Alan Turing var forlova med Joan Clarke, men brotet skjedde ikkje på den usle måten filmen framstiller; han sende ho eit utdrag frå eit Oscar Wilde-dikt og sa han var homoseksuell.

Datamaskiner eller glorifiserte kalkulatorar?

Etter krigen var Alan Turing involvert i konstruksjonen av den første reelle datamaskina i England, ACE. Igjen var idéane hans langt føre andre og det skapte problem. Turing var veldig oppteken av at maskina måtte konstruerast som ei universell maskin, og her var skiljet mellom instruksjonar (i dag kallar me det program) og maskinvare viktig. Maskinvara skulle vera så generell som muleg, og så var det instruksjonane som skulle avgjera kva maskina skulle utføra.

 Dette hadde dei andre i prosjektet vanskar med å forstå, og det hjelpte ikkje akkurat at Turing ikkje spesielt god til å kommunisera, for å seia det mildt. Resultatet vart at han vart meir og meir skyvd ut av prosjektet.

Dei første datamaskinene konstruerte rett etter siste verdskrig, var meir «glorifiserte kalkulatorar» enn universelle datamaskiner. Det vanlege var å byggja inn støtte for ulike aritmetiske operasjonar direkte i maskinvara. Og dei fleste tenkte kun «aritmetikk» når dei tenkte datamaskiner.

Alan Turing forstod det viktige skilje mellom programvare og maskinvare, og var snublande nær å konstruera det første programmeringsspråket. Han hadde alt som skulle til, det var på mange måtar berre å systematisera og skriva ned. Av ulike grunnar skjedde ikkje det, og det vart ei forsømt mulegheit.

Opphav til fagfeltet kunstig intelligens

Heile livet var Alan Turing oppteken av biologi og særleg korleis hjernen fungerer. Han meinte at den opererer som ei «discrete machine» og at den dermed kunne imiterast av ei datamaskin. Han meinte fullt og fast at datamaskiner ein dag ville bli intelligente i den forstand at det ikkje ville bli muleg å skilja ei datamaskin frå eit menneske.

Han utvikla den såkalla «Turing-testen» for dette føremålet. Det var radikale idéar på hans tid og dei er framleis ganske radikale, sjølv om utviklinga innan datamaskiner har gått veldig langt sidan pionértida på 1940-talet.

Science, sex, and simplicity

I 1952 vart han tiltalt for usedeleg framferd etter at det kom fram at han hadde hatt seksuell omgang med ein annan mann. Alan Turing var homoseksuell, noko han ikkje la skjul på og som han heller ikkje skamma seg over. Han var på mange måtar langt føre si tid også på det området og såg det som absurd at han skulle straffast for dette. M

en dette var i 1952 og haldningane i England og dei fleste andre stader til homofili var ganske annleis enn i dag. Han vart dømd og fekk valet mellom fengsel eller «kjemo-terapi». Han valde det siste og vart behandla med østrogen eit års tid.

Også her tek filmen seg fridom frå fakta og blandar inn sovjetisk spionasje. Det som faktisk skjedde, var at Alan Turing melde frå om eit innbrot, men at han seinare endra forklaring for å dekkja over at han hadde hatt besøk av ein mannleg partnar. Då vart politiet straks meir interessert i ei muleg sedelegheitssak enn i innbrotet.

Overraskande sjølvmord

Sjølvmordet 7. juni 1954 kom likevel som eit sjokk på alle. Det var meir enn to år sidan rettsaka, over eit år sidan han avslutta østrogen-behandlinga og han hadde også fått ein bortimot fast jobb med universitetet i Manchester, i ei svært fri stilling som den eksentriske professoren han var.

Det heiter seg at han tok ein bit av eit eple forgifta med cyanid. Dødsårsaka var cyanidforgifting, og på nattbordet låg eit halvete eple, men merkeleg nok vart eplet aldri undersøkt (!), så det kan ikkje slåast fast heilt sikkert at døden kom etter Snøkvit-metoden.

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl førte til at enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder.

I Norge falt det radioaktive avfallet primært ned over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og de radioaktive stoffene falt ned på bakken.

Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet og Tsjernobyl-ulykken i 1986.

I en ny rapport legger Strålevernet fram resultatene etter å ha overvåket det radioaktive stoffet cesium-137 i norsk natur i perioden etter Tsjernobyl-ulykken og frem til i dag. Det er cesium-137 som har den lengste nedbrytningstiden av det radioaktive avtallet fra Tsjernobyl-ulykken, og er på rundt 30 år.

- Radioaktivitet fra denne ulykken forurenset både inn- og utmark, skog, fjell og innsjøer i Norge. De områdene som ble mest rammet av nedfall, er de samme som fortsatt har mest radioaktivitet i dag, oppsummerer forsker i Statens strålevern, Runhild Gjelsvik.

Langsom nedgang

Overvåkningen viser at nivåene av radioaktivt cesium i lav, planter, dyr og ferskvannsfisk steg raskt etter nedfallet. Dette resulterte i svært høye nivåer i de mest forurensede områdene.

Etter kort tid ble forurensingen på overflaten vasket ned i jorden og fraktet med elver mot havet eller samlet seg i sedimentene i innsjøer.

De fem første årene etter ulykken var det en rask reduksjon i nivåene av radioaktivt cesium. Med tiden bindes cesiumet til mineraler i jorda, og en stor del av forurensningen finnes fortsatt i de øvre jordlagene.  

- Nedgangen går nå mye langsommere. I en del arter og økosystemer er det den fysiske halveringstiden til cesium-137 som er viktigst for nedgangen nå, forteller Gjelsvik. 

Gaupa har de høyeste nivåene

Nivået av radioaktiv forurensing i fisk, fugl og dyr er i stor grad bestemt av hva de spiser.

Villrein er spesielt utsatt siden den beiter lav vinterstid. Etter det radioaktive nedfallet i 1986 oppstod det høye nivåer i lav. Dette tar nemlig opp forurensning direkte fra luft og nedbør og ikke fra jord som sopp og planter.

I årene etter 1986 var det høye nivåer av radioaktivt cesium i reinsdyr vinterstid. Nå er den forurensede laven stort sett beitet ned og den tidligere så store sesongvariasjonen, med høye nivåer om vinteren og lavere nivåer om høsten, er nesten borte.

- Gauper som lever i områder med tamreindrift og mye nedfall fra Tsjernobyl-ulykken har de høyeste nivåene av radioaktivt cesium i kroppen, forteller Gjelsvik.

Reinsdyr og rådyr er nemlig de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Selv om de store sesongvariasjonene i reinsdyr er borte, inneholder reinsdyr fortsatt mer radioaktivitet enn annet byttedyr om vinteren.

Nivåene i gaupe har gått ned med årene, men fortsatt måler vi høye verdier i gauper fra Nord-Trøndelag siden de tar tamrein som finnes i området.

Variasjoner mellom år

Nivåer av radioaktivitet i dyr varierer fra år til år. Dette skyldes naturlige svingninger som at nedbør, beitemønster og tilgang på sopp varierer. Sopp har større evne til å ta opp radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon.

På grunn av de generelt høye nivåene i sopp vil år med mye sopp føre til økte konsentrasjoner av radioaktivt cesium i dyr som spiser sopp. Dette er hovedgrunnen til at innholdet av radioaktivt cesium i vilt og i husdyr på utmarksbeite er uventet høye enkelte år.

Sårbare områder

- Det viser seg at noen områder i landet er mer sårbare for radioaktiv forurensing enn andre, forteller forsker Gjelsvik.  

Sure bergarter og påvirkning fra sur nedbør fører til at mer radioaktivt cesium blir tatt opp fra jorden i planter og sopp på Sørlandet enn i innlandet.

Disse funnene tyder på at dersom mesteparten av Tsjernobyl-nedfallet hadde falt ned på Sørlandet i stedet for i innlandsområdene i Sør-Norge, ville dagens nivåer av cesium-137 i sopp, planter og dyr vært høyere enn det vi finner i de hardest rammede områdene i dag.

 Viktig med overvåkning

- Stråling fra radioaktive stoffer er kreftfremkallende og det er derfor viktig at nivåene av radioaktivitet i naturen kartlegges og overvåkes, sier seksjonssjef i Statens strålevern Anne Liv Rudjord. Dette er også viktig for å opprettholde en god beredskap og forvaltning.

Norge har strenge grenseverdier for mat, slik at vi ikke får i oss for mye radioaktivitet.

Nesten 30 år etter det radioaktive nedfallet, må vi fortsatt ta hensyn til den radioaktive forurensingen i bruken av naturen som utmarksbeite. Det blir fremdeles målt høye nivåer av cesium-137 i sau som har beitet i utmark, og det vil nok fortsatt være behov for tiltak og overvåkning i noen tiår til.

Mat høstet i naturen som sopp, bær og vilt, kan fremdeles inneholde nivåer over fastsatte grenseverdier for radioaktivt cesium.

Spesielt kan sopp inneholde nivåer av cesium-137 over anbefalte grenseverdier, men så lenge vi spiser selvplukket sopp i moderate mengder, går det likevel bra. Det er heller ingen grunn til å fraråde plukking av bær eller å spise viltkjøtt, ifølge Rudjord.

Referanse:

Runhild Gjelsvik, m.fl. Strålevernrapport 2014. (kommer)

– Tiden strekker ikke til. Det er heller ikke en del av de faste arbeidsoppgavene til hjemmesykepleierne at de systematisk skal lete etter symptomer på en begynnende depresjon, sier førsteamanuensis Liv Halvorsrud ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har forsket på hvordan hjemmesykepleiere håndterer eldre med depressive symptomer.

Halvorsrud sier at hjemmesykepleierne ofte havner i et krysspress mellom hva de pleietrengende ønsker og arbeidsgivers krav.

Hjemmesykepleierne har ikke mulighet til å følge opp enkeltpasienter. Det fører til at pasienten ikke får den hjelpen som er nødvendig.

Bedre for eldre og samfunnet

Derfor blir mange eldre gående med symptomer på depresjon som ingen legger merke til. Det er nemlig lett å forveksle depressive symptomer med andre lidelser eldre har, eller med aldring i seg selv.

– Det kan føre til lidelse og dårlig livskvalitet. Å forebygge at nedstemthet utvikler seg til en depresjon sparer både den gamle og samfunnet for store kostnader, påpeker Halvorsrud.

– I motsatt fall kan resultatet fort bli økt bruk av helse- og sosiale tjenester.

• Les også: Eldre deprimerte forsvinner i systemet

I en unik posisjon

Halvorsrud etterlyser en større satsing på hjemmesykepleierens unike mulighet til å oppdage pasienter som står i fare for å utvikle en depresjon.

Hvis sykepleierne har tid og mulighet, kan de se etter endringer i pasientens vante mønster.

Det kan være tristhet, økt behov for å snakke, dårlig personlig hygiene, rot i huset, dårlig ernæring eller endringer i kroppsspråket. På denne måten kan de oppdage pasienter med depressive symptomer – som ellers kanskje bare ville bli oversett.

– Kjennskap til pasienten er helt avgjørende for å se disse endringene og skille dem fra andre tilstander, sier Halvorsrud.

Mer kartlegging

Hun mener det må legges større vekt på systematisk kartlegging, slik at hjemmesykepleierne lettere kan oppdage mennesker som står i faresonen for å utvikle depresjon før det har kommet så langt.

– Sykepleiere i kommunehelsetjenesten har en nøkkelrolle i identifiseringen av eldre pasienter med mentale vanskeligheter og i å sette i verk tiltak som bidrar til deres livskvalitet.

Lytte til pasientene

Å lytte til pasientens livshistorie øker forståelse hos hjemmesykepleieren, forklarer forskeren. Mange pasienter har behov for å fortelle sin historie, og på den måten skjønner man litt mer om hvorfor de er nedstemte.

• Les også: Kan forutsi depresjon hos eldre kvinner

En av hjemmesykepleierne som er intervjuet i studien, sier det slik: «De trenger ikke si det med ord. Det er væremåten og kroppsspråket. De ser litt sånn trist ut. Jeg ser at de kunne ha trengt noen å dele ting med.»

– Gjennom å se etter endringer i pasientens vante mønster, kan hjemmesykepleieren oppdage at han eller hun er nedstemt, sier forskeren.

De lå innpakket i tusentall under juletrærne nylig, og vi hører stadig at de brukes til krigføring. Men dronene kan også være nyttige verktøy for forskning og innovasjon.

De to-tre siste årene har små fjernstyrte fly og helikoptre dukket opp overalt. Pris og tilgjengelighet har gjort de små dronene til barnas favoritt, og tatt fotoentusiastens hobby til bokstavelig talt nye høyder.  

Denne uka pågår verdens største forbrukerteknologimesse i Las Vegas. Stadig nye droner med mer presise sensorer har sin naturlige plass på CES2015. 

Vi ser starten på sivil bruk av droneteknologi, som spås å bli en milliardindustri. På kort tid er det blitt vanlig å vise eiendommer for salg ovenfra, for ikke å snakke om sportsarrangement.

Hva heter barnet?

Drone er et belastet begrep. De fleste, med unntak av birøktere, får assosiasjoner til krig. Droner brukes i stor skala som våpenbærere og til overvåkning med den hensikt å skade.

Før de små fjernstyrte flyene ble allemannseie ble de gjerne kalt modellfly. Miljøene som bruker droneteknologi til sivil bruk, snakker gjerne om RPAS/RPA (Remote piloted aircraft systems), UAV (Unpiloted aerial vehicle) eller UAS (Unpiloted air system).

Ubemannede luftfartøy, ubemannede småfly, ubemannede helikoptre – dette er tungvinte begreper. Dessuten er de litt upresise, for fartøyene er jo bemannet. Noen må fjernstyre flyvemaskinen. Noen må utvikle og teste nyttelast som samfunn og næringsliv etterspør, og noen må ha kunnskap om sikkerhet og regelverk innen luftfart.

Arktisk senter for ubemannede fly

Nettopp derfor ble Arktisk senter for ubemannede fly (ASUF) åpnet 6. januar 2015, som et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Lufttransport og Norut.

Senteret skal:

1. Etablere et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt i bruk av droner til beredskap og miljøovervåking i Arktis.
2. Bidra til økt sikkerhet for ambulanse, rednings- og politioperasjoner.
3. Utvikle ny og bedre teknologi og metodikk for fjernmåling og klima og miljø.
4. Samarbeide med kommersielle aktører og utvikle ny næringsvirksomhet og sivil droneindustri i Norge.
5. Koordinere aktivitet i Arktis.
6. Bidra til sertifisering av piloter og ubemannede fly.

De tre partnerne har hvert sitt utgangspunkt. Universitetet oppretter en ny 3-årig ingeniørutdanning for inntil 20 droneingeniører, og får en viktig rolle i sertifiseringen av RPAS-piloter.

Lufttransport har lang erfaring i rednings- og politioperasjoner samt oppdrag for næringslivet året og døgnet rundt i arktisk klima.

Norut har de ti siste årene brukt droner som redskaper i forskningsøyemed, og utviklet teknologi og metodikk for fjernmåling og miljøovervåkning.

Sikkerhet

Nå har jeg fått et Arktisk senter for ubemannede fly om lag tjue meter fra kontorpulten min. Det er litt stas, da! Men når jeg blir fotografert fra oven utendørs, eller når barna krasjlander julegaven i stua, er det et ord som svirrer rundt i mitt hode: sikkerhet.

Når en liten fugl er en sikkerhetsrisiko for et passasjerfly, mer kjent som bird strike, hva da med en drone? Og hva om en drone på vingene skader, eller i verste fall dreper, et menneske her i Norge?

Luftfarten nasjonalt og internasjonalt er regulert gjennom et intrikat regelverk. Det er ikke gjort i en håndvending å få godkjent en tillatelse til nytte- eller kommersiell flygning. Det stadig økende antallet RPAS-operatører i Norge – akkurat 100 i skrivende stund – vil i årene som kommer ha behov for økt kompetanse både innen tekniske fag, sikkerhet og beredskap, jus og luftfartsfag.

Det vil også være behov for øving og testing på dertil egnede steder. Arktisk senter for ubemannede fly har allerede fått godkjent tre testsenter for virksomheten sin; i Tromsø, på Bardufoss og på Svalbard. Ta en titt på Europa på flightradar24, så ser du raskt hvorfor det nordlige Norge er godt egnet til testområde for UAV!

Så mange muligheter

Så langt har forskningskonsernet Norut brukt ubemannede luftfartøy til is- og snøkartlegging i Arktis og Antarktis, sel- og pingvintelling, vegetasjonsmåling, snøskredkartlegging, måling av vannstand og kraftreserver, ettersyn av kraftledninger, sotkartlegging/albedomåling, testing av radarteknologi til satellitter, og datainnsamling med radar, askemåler, foto- og videokamera. For å nevne noe.

Vi har antakelig bare sett starten på anvendelsesområder innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon.

Kjenner du noen unge entusiaster: Tips dem om den nye utdanninga i Tromsø. Vi kommer til å trenge dem i framtida! 

De nye studiene viser positiv effekt på energiinntak og kroppssammensetning, men også blodets innhold av kolesterol og fettlagring i leveren.

Det er Caroline Mellberg ved Norrlands universitetssykehus i Umeå som har gjort forskningen. Hun er doktorand ved Institusjonen for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå Universitet.

Etter overgangsalderen i 50-årsalderen får kvinner økt risiko for å rammes av hjerte- og karsykdommer og diabetes, noe som trolig kommer av en omfordeling av fett fra hofter og rumpe til magen. Magefett er helsemessig farligere.  

En tidligere studie viser at magefett øker demensfaren.

Men urbefolkninger i ulike deler av verden, som blant annet i Papua Ny Guinea, har verken diabetes eller hjerte- og karsykdommer. Mellberg undersøkte i sin doktorgradsavhandling om svenske kvinner kan unngå de negative helsevirkningene som overgangsalderen medfører, ved å legge om kosten.

Fem uker gjorde susen

I den første studien fikk en gruppe overvektige kvinner som hadde vært gjennom overgangsalderen steinalderkost i fem uker.

Med steinalderkosten fikk kvinnene 30 prosent av energien fra proteiner, 40 prosent fra fett og 30 prosent fra karbohydrater. Det meste av fettet var enumettet, som blant annet finnes i avokado, olivenolje eller korn.

Dietten reduserte kvinnenes energiinntak, kroppsvekt, midjemål og blodtrykk. I tillegg fikk de forbedret en rekke andre verdier, som kolesterolnivåer og lagringen av fett i leveren.

Men Mellberg tror ikke det bare er selve steinalderkosten som har æren for de gunstige helseeffektene.

- Helseeffektene kommer ikke bare av steinalderkosten, men også av at deltakerne i våre studier fikk et sunnere næringsinntak og framfor alt at de spiste mindre, sier Mellberg.

En forklaring på de positive helseeffektene kan være at deltagerne generelt tenker på hva de spiste mens de gikk på diett, mener hun.

En tidligere studie tyder på at gener er en stor årsak til at noen blir overvektig.

Varig reduksjon av midjemål

I en annen studie som gikk over to år, sammenlignet Mellberg inntak av steinalderkost med en kontrollgruppe som fulgte de nordiske kostholdsanbefalingene. Også den studien ga en sterk og varig reduksjon av fettmasse, vekt og midjemål.

De første seks månedene var riktignok de positive effektene større i gruppen med steinalderkost i forhold til den andre gruppen. Ingen av deltagerne i noen av studiene hadde noen kalorirestriksjoner, men spiste så mye de ville.

I oppfølgingen etter to år var den ingen målbare forskjeller mellom gruppene, unntatt at deltagerne i gruppen med steinalderkost hadde en bedre balanse når det gjaldt kolesterolinnholdet i blodet.

• Les også: Nordisk kosthold senker kolesterolet

Redusert leverfett

I begge diettgruppene var det en betydelig reduksjon i leverfett i toårsperioden. 

Leverens insulinfølsomhet ble forbedret de første seks månedene i begge gruppene, og den var mer uttalt i gruppen som spiste steinalderkost. Her ble den redusert med 48 prosent. 

• Les også: Treningen som fjerner fett

Men etter to år var insulinfølsomheten gått tilbake til utgangspunktet for begge gruppene. 

Mellberg mener det er behov for å forske mer på hvilken effekt ulike dietter har over tid, gjerne i kombinasjon med fysisk trening.

Kilde: 

Caroline Mellberg: Effects of diet intervention on body composition and ectopic fat accumulation in obese postmenopausal women. Umeå Universitet. 

En serie med historiske flybilder fra det nordligste fastlands-Norge er nå offentligjort. Forskere fra Framsenteret har saumfart Kartverkets arkiver og samlet nesten 400 fotografier fra Varangerhalvøya fra årene rundt 1970. 

Bildene gir et sjeldent innblikk i landskapsendringer over de siste fire ti-årene og blir nå brukt til å kartlegge hvordan vegetasjonen har endret seg i grenselandet mot den arktiske tundraen

Klikk for å se en større versjon av bildene.

Vardø 1970: Fiskeskøytene ligger tett i havna og bergene rundt byen var dekt av fiskehjeller.

Vardø i 2007: Båtene og hjellene er borte og bergene er i ferd med å gro igjen. Dette er et godt eksempel på hvordan vegetasjonen og bruk av naturen i nordområdene har endret seg på 40 år.

Ulike årsaker

Mer enn 9000 målepunkter, fordelt fra kysten til høyfjellet på Varangerhalvøya, har de siste måneder blitt vurdert av forskere fra Framsenterets under ledelse av Jane Uhd Jepsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

De fant at om lag 20 prosent av det undersøkte arealet har endret seg vesentlig de siste fire tiårene. De fleste endringer er i form av gjengroing enten fra treløst areal til kratt, eller fra kratt til skog.

Men forskerne finner også tegn på den motsatte tendensen.

Klikk for å se en større versjon av bildene.

- Store arealer av skog er hardt skadet av kraftige utbrudd av bjørkemålere, som er en type sommerfugl, midt på 2000-tallet. På kort sikt fører det til en mer åpen skogtype, noe som tydelig fremgår av sammenlikningen med de historiske bilder, forteller Uhd Jepsen.

Forsker Virve Ravolainen ved Norsk Polarinstituttnkan også fortelle om flere lokale eksempler på en kraftig tilbakegang av vierkratt i frodige dalbunner.

- Man kan spekulere i at dette har med variasjon i beitepress fra rein å gjøre, men dette kan ikke bekreftes uten feltundersøkelser i de aktuelle områdene, sier Ravolainen.

Store endringer

Gjengroing i tilknytning til rundt 400 kjente kulturminnelokaliteter med opprinnelse fra jernalderen frem til rundt 1900 har også blitt kartlagt i forbindelse med prosjektet. Arkeolog Alma Thuestad fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har deltatt i prosjektet.

Klikk for å se en større versjon av bildene.

- Rundt 10 prosent av de undersøkte lokaliteter har endret seg i vesentlig grad, mest på grunn av gjengroing med skog og kratt de siste 40 årene. Kulturminnelokaliteter ligger kystnært, ofte i tilknytning til gammel innmark, som er svært utsatt for gjengroing på grunn av bruksendringer. Vi har nå fått en første pekepinn på hvilke områder som er mest utsatt, noe som vil være svært nyttig i planleggingen av videre feltbaserte undersøkelser, opplyser Thuestad.

Tilgjengelig for alle

De historiske flybilder gjøres nå tilgjengelige gjennom tjenesten www.norgeibilder.no i samarbeid med Kartverket.

- Vi håper disse bilder vil være av interesse for svært mange både i og utenfor Varangerregionen. De siste 40 årene dekker en periode der vi ikke bare har sett store endringer i klima i Nord-Norge, men også store kulturbetingede landskapsendringer relatert til jordbruk, kystfiske og utbygging, sier Jane Uhd Jepsen.

Det er ofte fruktbart å samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner som har de samme fagfeltene som oss og som har de samme målene som oss – nemlig å skape kunnskap som kan gjøre verden til en litt bedre plass.

Nylig var jeg, sammen med en liten delegasjon fra IVT-fakultetet på besøk RWTH Aachen (Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule Aachen) i Tyskland for å undertegne en intensjonsavtale. RWTH Aachen er ingen hvem som helst – med sine 40.000 studenter er dette det største tekniske universitetet i Tyskland.

NTNU og Aachen har mange likhetstrekk, vi jobber for å løse mange av de samme utfordringene, og vi har tett samarbeid med industri. Det er flere områder vi ser at vi som universiteter kan samarbeide, men marine mineraler er et område som vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes sammen på.Utvinning av marine mineraler er del av NTNUs fire hovedsatsingsområder. Jeg har tidligere skrevet om vår satsing på marine mineraler her. Vi har allerede et lite samarbeid med Aachen ved at vi begge er partnere i et EU-prosjekt som heter Blue Mining, og ved vårt besøk i Aachen fikk vi se hvordan Geologi instituttet deres jobber. Det er ingen tvil om at de er langt fremme på subsea-virksomhet, mens vi i Norge gjennom mange tiårs erfaring med oljevirksomhet har spisskompetanse på å finne ressurser.  Her har vi store forhåpninger om et fruktbart samarbeid!I første omgang vil vi få til PhD – cluster, utveksling og samarbeid på flere EU-prosjekter relatert til blue mining. På sikt vil vi sammen etablere et virtuelt subsea-senter. Målet med dette er å øke kompetansen på utvinning av marine mineraler, men det blir også fokus på utvikling av teknologi som trengs til subseavirksomhet.

Generell mekanikk er et annet område hvor NTNU og Aachen har mange fellestrekk. I likhet med oss jobber de med materialer og konstruksjoner. I Aachen har de allerede hatt en shock-tube i mange år. Her på NTNU er vi helt i startfasen av vår forskning ved hjelp av vår nye shock-tube.Les om vår shock-tube her. Det var spesielt spennende å høre at de tester med vann i shock-tuben – dette er noe vi ikke har tenkt på før, og som kan gi oss nye ideer for anvendelse av denne riggen.

Vi håper å utvikle vårt samarbeid med Aachen videre i årene som kommer – her er det mange store muligheter for å få til prosjekter som kommer begge universiteter (og alle dere andre) til gode.

Det viktigste for pasienter som legges inn for psykiske lidelser er selve behandlingen, møtet med de ansatte, det å bli frisk og å bli i stand til å takle livet etterpå. 

Det går fram av en undersøkelse som høsten 2014 ble gjennomført blant døgnpasienter på 26 ulike institusjoner rundt omkring i landet.

Noen av svarene fra undersøkelsen illustrerer dette tydelig: 

«Få hjelp med psyken.»

«Å bli hørt og bli møtt av behandlere som viser respekt, forståelse og har tid.»

«Å få verktøyene til å bli frisk.»

«Mestre sosialangsten og bli kvitt depresjoner.»

Dette er altså hva pasientene mener er viktig for dem. Men når de blir spurt om hvor fornøyde de er med behandling og ansatte innen det psykiske helsevernet, viser brukerundersøkelsen at forbedringspotensialet er stort. 

For dårlig på informasjon om behandling

Pasientene peker på flere områder som ikke er gode nok. 

Hele syv av ti svarer at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som finnes.

Godt over halvparten oppgir at informasjonen om de psykiske plagene de har eller diagnosen ikke er god nok, og over 70 prosent opplever at behandlerne i for liten grad har klart å forberede dem på tiden etter utskrivning. 

Institusjonene skårer også lavt når det gjelder pasientenes medvirkning og innflytelse på valg av behandlingsopplegg.

Det samme gjelder på spørsmål om hvorvidt hjelp og behandling gjør pasientene bedre i stand til å mestre sine psykiske plager. 

Føler seg trygge

Alt er imidlertid ikke bare negativt. 

– Institusjonene kommer blant annet bra ut når det gjelder miljø og aktivitetstilbud, sier forsker og prosjektleder for undersøkelsen Johanne Gran Kjøllesdal.

Høyest skår gir likevel pasientene på spørsmålet om de blir tatt godt imot ved institusjonen. 76 prosent svarer at dette skjer på en tilfredsstillende måte.

Omtrent like mange svarer at de har følt seg trygge under oppholdet. Videre mener litt over halvparten at aktivitetstilbudet har vært tilfredsstillende.

På spørsmål om pasientene har fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlere, og at de blir forstått, svarer seks av ti at de opplever dette i stor eller svært stor grad. 

To av tre mener kommunene ikke er gode nok

Pasientene ble også bedt om å vurdere hjelp fra kommunen og andre helsetjenester som de hadde vært i kontakt med. 

Det viste seg at to av tre opplever at kommunens hjelp ikke er tilfredsstillende. Hele 62 prosent synes hjelpen de har fått fra helsetjenestene var «svært dårlig», «ganske dårlig» eller «både óg».

Pasientene opplever også at ulike helsetjenester samarbeider dårlig for å hjelpe de med psykiske plager.

Pilotundersøkelse

Bestillingen kom i vår fra Helsedirektoratet, som ønsket rapporten allerede ved dette årsskiftet. Vanligvis bruker Kunnskapssenteret to år på en slik undersøkelse. Derfor ble dette arbeidet definert som et hasteoppdrag.

Kjøllesdal påpeker at forskerne gjennom prosjektet også fikk testet ut nye metoder for å måle erfaringer blant psykisk syke pasienter. 

Blant annet brukte de både spørsmål som var utformet som fritekstkommentarer samt vanlige standardiserte spørsmål med faste svaralternativer. 

– Resultatene fra fritekstkommentarene utfyller de øvrige resultatene og indikerer at spørreskjemaet dekker de områdene som pasientene mener er viktigst, sier Kjøllesdal.

Siden undersøkelsen er å anse som en pilotundersøkelse, oppfordrer Kjøllesdal til forsiktighet i tolkningen av resultatene.

- Uansett viser resultatene at institusjonene skårer høyt på noen områder, mens pasientene også peker på flere forbedringsområder, oppsummerer Kjøllesdal. 

Referanse: 

Johanne Gran Kjøllesdal Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater etter en landsdekkende undersøkelse i 2014. Kunnskapssenteret for helsetjenesten nr. 9-2014

­­En firbeint venn kan være viktig for dem som sliter med å forholde seg til mennesker, viser en amerikansk doktorgrad.

– Hunder og andre dyr kan spille en viktig rolle i folks sosiale liv, sier Gretchen Carlisle, forskeren bak studien, i en pressemelding.

Hun spurte 57 barn med autisme i alderen 8-18 år om hvilket forhold de hadde til hunden sin.

Kvalitetstid med hunden

Barn med autisme kan ha vanskeligheter med å kommunisere med andre mennesker, de strever med å forstå ansiktsuttrykk og ikke-verbal kommunikasjon.

Hunder krever ikke de samme ferdighetene, og det kan være noe av grunnen til at barna knytter seg til dem, skriver Carlisle.

Barna i studien var sammen med hunden i gjennomsnitt halvannen time hver dag, og jo mer tid de tilbrakte med den, desto sterkere tilknytning svarte de at de hadde til dyret.

Også foreldrene fortalte at barna var knyttet til hunden.

Dyr får i gang praten

Forskeren fant også tegn på at autistiske barn med ulike typer kjæledyr har bedre sosiale ferdigheter. Foreldrene deres svarte i større grad at barna var flinke til å ta kontakt med andre.

Mange har opplevd at en livlig hund får i gang praten mellom folk.

Flere forskere har funnet at trente hunder kan hjelpe autistiske barn med å takle sosiale situasjoner og bedre kommunikasjonen under behandling. Men det kan også hende at en utrent katt, fisk eller kanin hjemme kan gjøre det lettere å ta kontakt med andre eller svare på spørsmål, tror Carlisle.

– Hvis det er et kjæledyr i huset som barnet er knyttet til, og en besøkende begynner å spørre om dyret, kan barnet være mer troende til å svare, sier hun.

I forskningen sin opplevde hun at barna svarte villig vekk på spørsmål om kjæledyret over telefon, også de to som foreldrene sa at vanligvis ikke var så glade i å snakke i telefonen.

Det var 70 familier med i undersøkelsen, av 285 mulige barn på et senter for autister i USA. De fleste som sa ja til å delta hadde kjæledyr. Dette er altså ikke en tilfeldig utvalgt gruppe, og kontrollgruppa er for liten til å si noe om barna uten kjæledyr.

Vegrer seg for å kjøpe dyr

Carlisle vet ikke om de sosiale ferdighetene er kjæledyrets fortjeneste, for hun undersøkte ikke hvor sosiale barna var før de fikk husdyr.

Hun fant heller ikke noen sammenheng mellom tilknytning til dyret og sosiale ferdigheter.

Det kan være slik at foreldre kjøper et dyr til barn som allerede har gode sosiale ferdigheter, og som de vet kan håndtere dyret på en bra måte.

En del autistiske barn har høyere sannsynlighet for aggressiv oppførsel enn barn med psykisk utviklingshemming, selv om det er store forskjeller mellom barn innenfor autismespekteret. En annen undersøkelse Carlisle gjorde viste at en del foreldre til autistiske barn lar være å kjøpe hund på grunn av barnets oppførsel, og fordi de er redde for at den kan gå ut over hunden.

Referanse:

Gretchen Carlisle: The Social Skills and Attachment to Dogs of Children with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, oktober 2014. Sammendrag.