Romturismen er i sin spede barndom. De eneste privatpersonene som har hatt mulighet til å tilbringe tid i verdensrommet, er søkkrike milliardærer som har blitt med russiske oppdrag til den internasjonale romstasjonen. Disse turene har kostet mellom 20 og 40 millioner dollar.

Nystartede romturistselskaper som Virgin Galactic skal tilby korte svippturer opp i verdensrommet for en mye mindre sum, men ulykken i oktober i fjor under en testflygning har ført til at planene har blitt utsatt.

Uansett hvordan det står til med romturisme her på jorda, har NASA snekret sammen noen fantasifulle plakater, som reklamerer for turistopplevelsene man kan få på andre planeter. Disse planetene er så langt unna at vi bare kan glemme å besøke dem i nærmeste framtid.

• Les også: Eksoplaneter går feil vei

Eksoplanetene

Foreløpig vet vi om over 1800 bekreftede eksoplaneter, planeter i andre solsystemer i vår galakse. Disse planetene er så små og langt unna at det ikke har vært mulig å oppdage dem før teknologien ble god og følsom nok. Den første eksoplaneten ble oppdaget på slutten av 1980-tallet.

Plakatene til NASA må tas med en klype salt, siden vi vet svært lite om disse planetene. De har valgt ut tre interessante kandidater som har blitt illustrert, men forskere vet nesten ingenting om hvordan forholdene egentlig er på disse planetene.

• Les også: Slik skal vi finne nye planeter

Kepler -186f

Planetene har heller ikke fått noen ordentlige navn enda. Denne planeten ligger nesten 500 lysår fra jorden.

Kepler-186f er en eksoplaneten på størrelse med jorden, som går i bane inne i den beboelige sonen rundt sin egen stjerne. Dette er den sonen hvor det kan eksistere flytende vann og temperaturforholdene er tilnærmet like som på jorda, hvis planeten har en atmosfære som ligner på vår egen.

Kepler-186f er også den første eksoplaneten på størrelse med jorda som ble funnet i en beboelig sone.

Plakaten viser to turister som ser utover den røde vegetasjonen på planeten. Stjernen som denne planeten går i bane rundt, er en rød dverg. Stjernen lyser mye svakere enn vår egen sol, og er mye kaldere, og gir fra seg rødlig lys. Hvis det finnes planter på denne planeten, vil de ha utviklet seg under dette røde lyset, og vise et helt annet fargespekter enn jordas grønne planter.

HD 40307g

Planeten med det svært lite tiltalende navnet HD 40307g, ligger mye nærmere jorden enn Kepler-186f. Planeten er rundt 42 lysår unna.

Den er nesten åtte ganger mer massiv enn vår egen jord, og forholdene er ganske annerledes enn de er her. Plakaten spiller på den mye kraftigere tyngdekraften som er på en slik planet, men forskerne vet ikke om planeten har en steinoverflate, eller ligner mer på en liten gasskjempe, som Neptun eller Saturn.

Planeten ligger også innenfor den beboelige sonen, og hvis det har utviklet seg liv på denne planeten, vil det ha tilpasset seg til å tåle den sterke tyngdekraften. Levende vesener er sannsynligvis mye kraftigere bygd enn her på jorda.

Kepler-16b

Kepler-16b ligger rundt 200 lysår fra jorden, og hadde vært et spektakulært sted å besøke. Planeten går nemlig i bane rundt et dobbeltstjernesystem.

En stjerne som er litt mindre enn solen, og en rød dverg går i bane rundt hverandre. Planeten Kepler-16b går i bane rundt denne dobbeltstjernen.

Dermed ville du også kunne se to soler på himmelen, den ene lys og stor, den andre liten og rød.

Dette er foreløpig den eneste planeten vi vet om som går i bane rundt en dobbeltstjerne, og forskere trodde ikke at en planet kunne være så nærme en dobbeltstjerne, og samtidig ha en stabil bane.

Kepler-16b er sannsynligvis en gasskjempe, så sjansene for liv slik vi kjenner det er ikke så store. Reklameplakaten viser Kepler-16b som en steinplanet, sikkert fordi det ser bedre ut.

Utforskning

Disse planetene ligger så langt unna at vi ikke har noen fungerende teknologier som gjør det mulig å reise dit, verken for roboter eller mennesker.

Men NASA ser kanskje for seg en lysende framtid som interstellart reisebyrå, og det er sikkert nok av folk som hadde vært villige til å ta turen til disse fremmede klodene.

I tilegg til de 1800 eksoplanetene vi allerede vet om, er det flere tusen ubekreftede kandidater som kanskje har vist seg gjennom vitenskapelige instrumenter. Men vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten.

Sannsynligvis er det mange milliarder planeter i Melkeveien, vår egen galakse. Forskere anslår at det er mellom 100 og 400 milliarder stjerner i Melkeveien. Vår egen sol er en stjerne, og solen har åtte planeter i bane rundt seg selv.

Dermed kan det være et helt astronomisk antall med planeter der ute.

– Den høye aldersavgangen skjer samtidig som studentmassen øker og samfunnet trenger mer forskning og flere med høyere utdanning innen både skole, velferd og privat næringsliv, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad til NTB.

28,5 prosent av de vitenskapelige ansatte går av med pensjon innen ti år, viser tall Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet.

Mer enn 3500 forskere og undervisere vil bli pensjonister det neste tiåret, ifølge Aaslestad.

– Staten som arbeidsgiver må våkne og lage en god rekrutteringsstrategi. Den må gå sammen med institusjonene om å tilby faste stillinger og attraktive jobber i akademia, krever han.

Torsdag delte Olav Thon Stiftelsen ut faglige priser og støtte til undervisningsrelatert forskning innen medisinske og matematisk-naturvitenskapelige fagområder.

Den internasjonale forskningsprisen går til professor Judith Campisi fra USA og den israelske professoren Yosef Shiloh. De får til sammen fem millioner kroner for sitt banebrytende forskning på mekanismer som vedlikeholder våre celler og vårt arvemateriale.

Stiftelsen skriver i en pressemelding at prisvinnerne har gitt oss ny innsikt i det molekylære grunnlaget for aldring, aldringsrelaterte sykdommer og celledegenerasjon.

I tillegg ble det delt ut to nasjonale fagpriser for fremragende undervisning, som tildeles professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo og professor Edvin Schei ved Universitetet i Bergen. Begge tildeles en halv million kroner i prispenger,

Det ble også gitt støtte til undervisningsrelatert forskning, der fire prosjektet fikk tildelt totalt 4,3 millioner kroner.

Se for deg følgende: En kvinne følger interessert med i samtalen med en mann hun akkurat har møtt. Hun smiler og er imøtekommende. Han tolker det hun sier og gjør som seksuell interesse.

Eller: En mann blir seksuelt tiltrukket av en kvinne han møter og signaliserer dette på ulike måter. Hun tror han prøver å være hyggelig og grei.

Kjenner du deg igjen? Hvis ja, så er du ikke alene.

Vi misforstår hverandre

I en fersk studie fra Psykologisk institutt ved NTNU rapporterer kvinner at menn ofte feiltolker deres signaler på vennlighet som seksuell interesse. Menn, derimot, opplever at kvinner ofte feiltolker deres signaler på seksuell interesse som vennlighet.

- Dette er ikke overraskende, sett fra et evolusjonært perspektiv. Det interessante her er at resultatene er identiske med en tilsvarende studie som ble gjennomført i USA – selv om Norge er et av verdens mest likestilte og seksuelt liberale land, sier forsker Mons Bendixen.

Han viser til at Norge er rangert som et av de mest kjønnslike samfunnene i verden. USA, hvor en tilsvarende studie ble gjennomført i 2003, havner på 20. plass på Verdens økonomiske forums liste over likestilling i verden.

- Det at den evolusjonspsykologiske hypotesen får støtte når vi studerer utvalg også fra et kjønnslikt samfunn, svekker alternative forklaringsmodeller som bygger på at de sosiale rollene kvinner og menn tar i en kultur, bestemmer deres psykologi, sier han.

Få forskjeller ellers

Det er ifølge psykologien er kvinner og menn ganske like, både når det gjelder mentale ferdigheter, intellektuelle prestasjoner, matpreferanser og så videre.

Når det kommer til reproduksjon og utfordringer knyttet til det å finne seg en partner, er det derimot annerledes, ifølge evolusjonspsykologene. De er opptatt av hvordan menneskesinnet har utviklet og tilpasset seg opp gjennom tidene.

Evolusjonspsykologene studerer blant annet kvinners og menns seksuelle psykologi på tvers av kulturer, kontekster eller sosiale grupper. Tar vi evolusjonspsykologens briller på, forstår vi ifølge Bendixen bedre hvorfor en mann feilaktig tror at en dame som smiler og ler under en samtale, kanskje ønsker å gå til sengs med ham.

Mannen kan ikke være kresen

En manns mulighet til å reprodusere seg handler nemlig om å benytte sjansen når den byr seg. Han må kanskje bruke både tid og penger på å kurtisere, og det er ikke alltid innsatsen fører til sex. Det koster likevel mer ikke å forsøke – da får han nemlig ikke sjansen til å formere seg.

- En manns antall potensielle etterkommere er begrenset av hvor mange kvinner han kan gjøre gravid. Sånn er det ikke for kvinner, sier Bendixen.

En kvinne kan ha sex med en rekke menn over kort tid uten at det blir flere barn av det. Det er derfor en potensielt stor gevinst, og relativt liten kostnad, for en mann å ha sex med mange kvinner og benytte sjansen når den byr seg.

Derimot kan kostnadene være potensielt store for en kvinne dersom hun tror at en mann er mer seksuelt interessert enn det hun egentlig er. Svangerskap, fødsel, amming, binding til barnet og tapte muligheter for ny pardannelse er eksempler på dette. 

Gjennom tusener av generasjoner har kvinners psykologi utviklet seg slik at de legger lista høyere, og de har måttet ha tydeligere signaler enn menn før de har vurdert å ha sex.

- Selv om disse prosessene opererer utenfor vår bevissthet, kan vi faktisk empirisk undersøke utfallet av dem, sier Bendixen.

Lik amerikansk studie

I den ferske NTNU-studien deltok 308 heteroseksuelle personer i alderen 18-30 år. 59 prosent av dem var kvinner.

Deltakerne var heteroseksuelle fordi seksuelt samkvem mellom kvinne og mann er nødvendig for naturlig reproduksjon. Halvparten av kvinnene og 40 prosent av mennene var i et parforhold. Spørsmålene var identiske med spørsmålene i den amerikansk studien.  

For eksempel ble deltakerne spurt om:

Har du vært vennlig og grei mot noen av det motsatte kjønn, for så å oppdage at denne personen har misforstått dette som en seksuell invitasjon? Hvis ja, hvor mange ganger har du opplevd det?

Har du vært seksuelt tiltrukket av noen og vist interesse, for så å oppdage at den andre personen har mistolket signalene dine og trodd at du bare var grei? Hvis ja, hvor mange ganger har du opplevd det?

Menn mistolker oftest

Resultatene viser at både kvinner og menn opplever at deres sosiale signaler blir mistolket av det motsatte kjønn.

Kvinnene i undersøkelsen svarer at de det siste året har opplevd i snitt 3,5 ganger at de har vært imøtekommende, vennlige og greie, men at menn har misoppfattet disse signalene og i stedet gjort seksuelle framstøt.

Mennene i undersøkelsen opplever også å bli misforstått på denne måten, men langt sjeldnere enn kvinnene.

Resultatene viser også at det er svært sjeldent at menn mistolker en kvinne som signaliserer seksuell interesse. Samtidig viser studien at dette gjelder uavhengig av om personen er i et fast parforhold eller ikke.

Unnskylder ikke seksuell trakassering

Forskerne ønsker nå, med utgangspunkt i innsamlede data fra elever i videregående opplæring, å se på om feiltolkningen som ble avdekket i studien også gjelder for ungdom i alderen 16-19 år – og om disse misforståelsene kan øke sjansen for seksuell trakassering.

- Selv om evolusjonspsykologien og våre funn kan bidra til å forklare menns seksuelt grenseoverskridende adferd er det ikke slik at evolusjonspsykologer forsvarer at det skjer. Det vil være en feilslutning. Vi kan redusere seksuell trakassering og ønsker å gjøre noe med det. Vi kan blant annet gjøre gutter oppmerksomme på at når en jente ler av vitsen din, står tett inntil deg, eller berører armen din på en fest, betyr det ikke nødvendigvis at hun er seksuelt interessert – selv om du selv tror hun er det, sier Bendixen.

Referanse:

Mons Bendixen (2014) Evidence of Systematic Bias in Sexual Over- and Underperception of Naturally Occurring Events: A Direct Replication of Haselton (2003) in a More Gender-Equal Culture. Evolutionary Psychology, 12(5), 1004-1021. Samnendrag.

Blodtrykket økte, hjertet slo hyppigere og folk meldte at de ble engstelige.

Alt skyldtes at smarttelefonen var utenfor rekkevidde.

En amerikansk studie undersøkte hva som skjedde med iPhone-brukere da de måtte legge bort mobilen og samtidig utføre en oppgave.

Stresset da telefonen ringte

Ikke bare ble de tydelig stresset. De gjorde det også dårligere på oppgaven, som gikk ut på å finne flest mulig ord i et slags kryssord.

Først fikk de utføre oppgaven i ro og mak med telefonen ved sin side. Da gikk det greit. Men da de i neste omgang ble bedt om å legge mobilen i den andre enden av rommet, økte ubehaget.

• Les også: Angst gjev ekstrem mobilbruk

Forskerne gjorde nemlig situasjonen svært vanskelig for deltakerne ved å ringe dem mens telefonen lå utenfor rekkevidde. Uutholdelig for mobilavhengige.

Indre uro forstyrrer

To typer forstyrrelser kan sørge for at vi gjør det dårligere på en arbeidsoppgave, ytre forstyrrelser som at telefonen ringer, og indre forstyrrelser som at vi er engstelige for noe.

• Les også: Åtte av ti kollektiv-reisende har smarttelefon

Forskerne tror ikke det er slik at trangen til å svare gir mest stress. Det er engstelsen for ikke å kunne svare, altså vår egne indre forstyrrelser, som gjør at ringingen forstyrrer oss. Dersom man ikke engster seg i utgangspunktet, blir man nok heller ikke så forstyrret av å få en telefon, skriver de.

De anbefaler iPhone-brukere å ha telefonen ved siden av seg når de skal konsentrere seg om arbeidsoppgaver.

Telefonen en forlengelse av oss

Deltakerne i studien fikk ikke vite at det var mobilavhengigheten deres som skulle testes. De ble forklart at de måtte legge vekk mobilen fordi den forstyrret signalene til den trådløse blodtrykksmåleren.

Studien er for liten til å si noe om folk flest. Den er basert på 40 personer, alle brukte smarttelefonen iPhone.

Deltakerne oppga også at de følte de manglet en del av seg selv uten iPhonen.

– Funnene antyder at iPhone kan bli en forlengelse av oss selv, slik at vi når vi er adskilt fra den opplever at selvet vårt blir mindre. Vi opplever en negativ psykisk tilstand, sier Russell Clayton, doktorgradsstipendiat i journalistikk ved University of Missouri, i en pressemelding.

Andre studier tyder også på at smarttelefonen er blitt en del av bevisstheten vår.

Det finnes for øvrig tegn på at smarttelefonen bygger om hjernen.

Referanse:

Russell Clayton, m.fl.: The Extended iSelf: The Impact of iPhone Separation on Cognition, Emotion, and Physiology. Journal of Computer-Mediated Communication, online 8. januar 2015.

I en ny studie har forskere funnet at forebyggende behandling hjelper mot suicidiale tanker og gjentatte selvmordsforsøk.

I Norge begår mellom 500 og 600 selvmord hvert år.

De danske forskerne fant at det forekom 26 prosent færre selvmord fem år etter i en gruppe som fikk samtaleterapi, sammenlignet med deltakere som ikke fikk terapi. Studien ble gjennomført ved Forskningsenheten ved Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark.

- Nå har vi bevis på at psykososial behandling – som ikke er medisinsk, men støttebehandlende – er i stand til å forebygge selvmord hos en gruppe med høy risiko for å dø ved selvmord, sier Anette Erlandsen som er studieleder og førsteamanuensis i psykisk helse ved universitetet i København, i en pressemelding.

Opplysninger om over 65 000 pasienter ble brukt i studien, og tallene baseres på data fra 1992-2010. Alle hadde tidligere forsøkt å begå selvmord. Forskerne brukte pasientregistre fra åtte forskjellige selvmordsforebyggende poliklinikker og vanlige sykehus i Danmark.

• Les også:  Høy risiko for selvmords-forsøk blant schizofrene

Funnene antas å være de første til å vise at samtaleterapi som er fokusert på forebygging av selvmord fungerer.

- Våre funn gir et solid grunnlag for å anbefale denne typen behandling hos personer som risikerer å begå selvmord, sier Erlandsen.

Finnes ikke i Norge

Ping Qin er professor ved Universitetet i Oslo, og har tidligere studert selvmord i Danmark i flere år. Hun er også medforfatter på den danske studien.

Qin skriver til forskning.no at det finnes tjenester som tilbyr lignende arbeid i Norge, men at det ikke finnes selvmordsforebyggende klinikker her.

- Pasienter som utfører bevisst selvskading eller har alvorlige selvmordstanker henvises ofte til spesialister for psykologisk eller psykiatrisk rådgivning her til lands, skriver Qin.

Forskingsgruppen valgte danske registerdatabaser på grunn av tilgjengeligheten på data.

- Selv om nordiske land har et velfungerende registersystem, så har Danmark en relativt lengre tradisjon i å utnytte registerdata for medisinsk forskning, skriver Qin.

Qin er forskningsleder i en nyetablert forskningsgruppe. Qin og de andre forskerne har ambisjoner om å styrke bruken av data som samles inn i norske helse- og populasjonsregistre for å studere selvmord og selvmordsforsøk hos nordmenn.

Forskerne vil også vurdere resultatene av tjenestetilbudet for mennesker med selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Mest psykososial rådgiving

Qin understreker at funnene i den danske studien er interessante, men at det må forskes mer. En av studiens svakheter er at forskerne ikke kan slå fast hvilke konkrete behandlinger som ble gitt til pasientene. Qin skriver at dataene dekker alle typer behandlinger som tilbys hos de åtte poliklinikkene, men at det for det meste var psykososial rådgivning.

Forskerne ønsker nå å se nærmere på hvilken type terapi som fungerer bedre enn andre.

Deltakerne i studien meldte seg på frivillig. Medforfatter Stuart sier i pressemeldingen at det ville være uetisk å plukke ut et randomisert utvalg der bare noen få ville få selvmordforebyggende behandling.

Referanse:

Annette Erlangsen m.fl: Short-term and long-term effects of psychosocial therapy for people after deliberate self-harm: a register-based, nationwide multicentre study using propensity score matching, The Lancet Psychiatry, november 2014

Samisk ungdom har også bedre psykisk helse enn det som er vanlig blant verdens urfolk.

– Det er interessant å se på hvilke faktorer som beskytter samene bedre enn andre urfolk, sier professor Siv Kvernmo ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun har analysert utbredelsen av rus og psykiske helseproblemer blant samiske barn og ungdommer i Nord-Norge, og sammenliknet med tilsvarende data om andre urfolk og den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge.

– Det finnes jo en stereotypi om at samer drikker mer enn andre, men den finner vi ikke igjen i tallene. Det er isteden slik at både samisk ungdom og foreldrene deres har mindre forbruk av rusmidler enn den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge, forteller Kvernmo.

Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge.

– Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller Kvernmo.

Flertallet beskytter?

Kvernmo er en av foredragsholderne på Norges forskningsråds årlige konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, som arrangeres i Tromsø 2. til 4. februar.

Hun vil blant annet bruke foredraget til å drøfte hvilke faktorer det er som beskytter samiske barn og ungdommer bedre enn det som er tilfellet blant andre urfolk.

– Dataene viser blant annet at den samiske ungdommen i indre Finnmark, der samene utgjør flertallet, kommer bedre ut når det gjelder psykisk helse enn de etnisk norske ungdommene og samisk ungdom utenfor de samiske kjerneområdene.

– I Nordland, hvor samer utgjør en langt mindre del av befolkningen, ser vi at samiske ungdommer sliter mer enn norske jevnaldrende. Det ser altså ut til at det er en risikofaktor å vokse opp i en minoritetsposisjon, antyder Kvernmo.

Kvernmos analyser bygger til dels på data som ble samlet inn på 1990-tallet, men også på 2000-tallet.

– Vi vet for lite om hvordan forholdene er i dag, men det som finnes av data peker i samme retning. Vi ønsker uansett å få til en større undersøkelse i Nord-Norge, der vi kan følge en større gruppe samiske og norske barn gjennom mange år. Vi vil helst følge dem helt fra morens graviditet og langt opp i ungdomsårene, sier Kvernmo.

- Vi visste at fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor, men vi ble overrasket da vi fant ut at hele 676 000 europeere hvert år dør som følge av fysisk inaktivitet, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

Resultatene fra den mest omfattende helseundersøkelsen i Europa noen sinne viser at dobbelt så mange dør av inaktivitet som av fedme. 

Gjennom 12 år har forskerne fulgt 334 161 kvinner og menn i ti europeiske land. De har målt høyde, vekt og livvidde, mens deltakerne selv registrerte fysisk aktivitetsnivå. 

Inaktivitet har i lang tid vært assosiert med økt risiko for hjertesykdom, kreft og tidlig død. Nå viser det seg at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn det overvekt gjør. 

20 minutter gjør stor forskjell

Deltakerne i studien ble delt i fire grupper etter aktivitetsnivå. De som ble karakterisert helt inaktive hadde stillesittende jobb og oppga ingen fysisk aktivitet på fritiden. Nesten en fjerdedel av deltakerne i studien havnet i denne gruppen.

Forskerne fant størst forskjell mellom den inaktive og den moderat aktive gruppen. En liten endring i aktivitetsnivået hadde altså stor effekt.

– Budskapet er enkelt. Selv en liten andel fysisk aktivitet hver dag kan ha betydelige helsefordeler for inaktive personer. Bare 20 minutter moderat fysisk aktivitet om dagen reduserer faktisk risikoen for tidlig død med mellom 16 og 30 prosent, uavhengig av om man er overvektig eller ikke, forteller Ekelund.

Med tidlig død mener forskerne den reduserte levetiden man får som følge av for eksempel overvekt, røyking eller inaktivitet.

De små endringene i livet

Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange, cirka fem kilometer i timen. Ekelund mener dette er overkommelig for de aller fleste:

– Det handler om å gjøre små endringer i sitt liv. For eksempel gå til jobben, eller kanskje bare gå til bussen. Man kan til og med dele opp aktiviteten i for eksempel ti minutters gange om morgenen og ti minutter på ettermiddagen, og oppnå samme effekt, sier professoren.

Selv om forskerne fant at 20 minutter hver dag gjør en stor forskjell, anbefaler de mer fysisk aktivitet enn dette.

– Mosjon har mange beviste helsegevinster og burde være en viktig del av våre dagligliv. Men det er mye viktigere å komme seg fra et fullstendig inaktivt liv til et moderat aktivt liv enn å komme i gang med hardere trening som du kanskje ikke klarer å opprettholde over tid, sier Ekelund.

- Samfunnet for opptatt av fedme

Befolkningen som helhet går stadig opp i vekt, til tross for både folkehelsetiltak og opplysningsarbeid. Ekelund mener at å rette søkelyset mot inaktivitet kan ha større gevinst for folkehelsen.

– Vi skal selvsagt fortsette arbeide for å redusere overvekt og fedme i befolkningen, men å hjelpe folk å gå ned i vekt kan være en stor utfordring. Folkehelsekampanjer som oppfordrer til litt mer fysisk aktivitet kan være mer vellykket fordi dette målet er trolig enklere å oppnå og opprettholde, mener han.

Professoren mener samfunnet er orientert om fedme og overvekt i for stor grad. Store forskningsmidler bevilges til prosjekter som handler om overvekt, og mediene renner over av slankestoff.

– Vi ser fedme og slanking hvor enn vi snur oss, både i tradisjonelle og sosiale medier. Trening er også mye omtalt, mens fysisk inaktivitet ikke ofres mye oppmerksomhet. Det er betenkelig når vi ser hvor alvorlige konsekvenser inaktivitet faktisk har, sier Ekelund.

Referanse:

Ulf Ekelund, m.fl. Activity and all-cause mortality across levels of overall and abdominal adiposity in European men and women: the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition Study (EPIC). American Journal of Clinical Nutrition; 14 Jan 2015

Nils Christian Stenseth er professor i økologi og evolusjon fra Universitetet i Oslo. Han leder Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), som holder til på Institutt for biovitenskap.

Han er først ute i vår nye bokspalte, der vi spør forskere om å anbefale fagbøker. 

Hva er den beste fagboka du har lest? 

Det er helt klart Richard Dawkins’ The Extended Phenotype. Den ble publisert i 1982, men kan utmerket godt leses i dag.

Etter min mening er dette en av de aller viktigste bøker innen evolusjonsbiologien som er publisert etter Darwins Om artenes opprinnelse – en bok som bidro til at jeg i tidlig alder bestemte meg for å bli biolog.

The Extended Phenotype ble publisert 6 år etter den mer populærvitenskapelige boka The Selfish Gene. Og den første halvparten av boka brukes litt i overkant som et forsvar mot kritikken som kom mot den boka.

Mer presist er det derfor andre halvpart av The Extended Phenotype jeg er begeistret over. Den bidrar med et nytt perspektiv på evolusjonen. Før denne boka fokuserte man stort sett på at organismer innen en bestand utviklet seg over tid slik at de ble bedre i stand til å utnytte miljøets ressurser – og at dette i det store og hele var endringer som skjedde med organismen selv. Det Richard Dawkins gjør med The Extended Phenotype er å vise hvordan organismene aktivt bruker miljøet – inkludert andre arter – til sin fordel.

Fenotype er hvordan egenskaper kommer til uttrykk hos en organisme, for eksempel beverens tenner. En bever som bygger en demning former miljøet, og beverdemningen er det Dawkins kaller en forlengelse av beverens fenotype. Et annet eksempel er soppen Ophiocordyceps unilateralis, som «tar over kontrollen» av maur. Soppen får infiserte maur til å forlate de andre maurene, og gå til de bladene hvor soppen trives best. Der dreper soppen mauren, og bruker den for å spre seg videre.

Les mer om sopper som tar over maur.

Når vi først får øynene opp for hvordan forskjellige organismers – og arters – «forlengede fenotyper» samspiller, får vi en aha-opplevelse. Etter publiseringen av Om artenes opprinnelse sa mange «så klart – jeg skulle ha tenkt på dette selv». Etter The Extended Phenotype sa mange det samme.

Dawkins styrke tidlig i hans forfatterskap var ikke først og fremst å være en forsker opptatt av å oppdage nye detaljer, men å klare å løfte blikket og oppfatte betydningen av det forskermiljøene hadde kommet frem til. Foruten å formidle til et bredt publikum på en eksepsjonell måte, klarte han å formidle det han så på en slik måte at også andre fagfolk lærte noe nytt.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

Boka The Major Transitions in Evolution av John Maynard Smith og Eörs Szathmáry forklarer hvordan livet på jorda har utviklet seg fra det første livet, via celler og organismer til kompliserte samfunn. Dette gjøres i et darwinistisk evolusjonsperspektiv, og boka kombinerer de store klassiske perspektivene med moderne biologi.

Dette er en meget god fagbok, og samtidig en fin populærvitenskapelig framstilling av det moderne biologifaget.

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

The Natural Selection of Populations and Communities av David Sloan Wilson, publisert i 1980.

Gruppeseleksjon som evolusjonær prosess ble grundig imøtegått av John Maynard Smith og andre på 1970-tallet. Det er individer som blir tilpasset miljøet når naturlig seleksjon opererer, ikke grupper.

Med denne boka kludret Sloan Wilson til den faglige diskusjonen rundt individseleksjon versus gruppeseleksjon ved å bruke etablerte ord og uttrykk med et nytt innhold uten å være eksplisitt på dette. Det Sloan Wilson presenterte var ikke en ny teori for seleksjon mellom grupper (gruppeseleksjon), men klassisk individseleksjon innen populasjoner som er strukturert i delvis isolerte grupper.

Denne boka representerte derfor et faglig tilbakeskritt.

–––––––—

Nestemann ut i spalten er Jørn Hurum.