En liten baby er ekspert på å lære nye ferdigheter og ta til seg informasjon. Men den trenger en god lur i løpet av ganske kort tid for at det nylærte skal feste seg, viser en ny studie som ble gjort av forskere ved University of Sheffield og Ruhr-Universität Bochum i Tyskland

• Les også: Derfor lærer vi bedre etter en god natts søvn

Det beste tidspunktet for å lære babyen noe nytt er rett før han eller hun skal sove, ifølge forskerne, som har undersøkt dette hos 216 babyer.

De mener derfor at selv for små barn, kan litt boklesing før leggetid ha noe for seg.

Lek med oppgaver

Vi vet ikke så mye om betydningen av søvn for babyer, men vi vet at de blir fort trøtte og at de står overfor en enorm læringsoppgave på vei mot å bli et lekende, snakkende og sosialt vesen. En studie fra 2014 viste at hjernecellene danner nye forbindelser seg i mellom når vi sover, og dette er knyttet til minnet vårt, skriver BBC.

Forskerne i den nye studien ville finne ut hvor mye mye soving har å si for hva babyer lærer. Planen var å lære dem noe den ene dagen, kartlegge hvor mye de sov og når, og deretter sammenligne hva babyer på samme alder husket – de som hadde hatt en god lur innen fire timer kort etter læringsseansen, opp mot de som ikke hadde sovet, eller hadde sovet lite.

Babyene i forsøket var mellom seks og tolv måneder gamle.

De ble introdusert for en ny hånddukke-lek som innebar tre oppgaver. Oppgave var at typen hvor babyene skulle etterligne handlingene den fikk se andre gjorde. De babyene som hadde en god lur innen fire timer, husket en-og en halv oppgave dagen etter, mens de som sov lite eller ingen ting resten av dagen, husket heller ingenting av oppgavene, ifølge studien.

• Les også: Mange våkner helt forvirret

Israelske søvnforskere gjorde i 2012 en liknende studie som den nye babystudien, med voksne mennesker. Da viste resultatene at man faktisk kan lære ting mens man sover.

Læring rett før lur

Det er ulikt hvor mye barn sover, selv når de er så små som her, og forskerne har ikke gått nærmere inn på dette for hver enkelt baby. Det de fant generelt var at det å lære noe like før en soveøkt uansett så ut til å gi bedre læring hos barnet.

• Les også: Dårlig søvn kobles til krymping av hjernen

- Det har vært antatt at man bør være lys våken for å lære godt, men kanskje det istedet er hendelsene som skjer rett før søvn som er viktigst, spekulerer en av forskerne overfor BBC.

Kanskje kan dermed den desperate “borte-tittei”- leken du underholder den trøtte og sure babyen din med faktisk være godt for noe.

Referanse:

Timely sleep facilitates declarative memory consolidation in infants. S. Seehagena, C. Konrada, J. S. Herbertb og S. Schneidera, PNAS, 12. januar 2015.

For noen kan influensa være farlig. Likevel er det bare halvparten av dem som burde vaksinere seg, som gjør det. Det finnes også medisiner som virker.

- Det er brukt 500 000 influensavaksiner. Det er ikke flere enn i fjor. Hele en million nordmenn er i risikogruppene som bør vaksinere seg, forteller seniorforsker Hungnes ved folkehelseinstituttet til forskning.no.  

Kan gi lungebetennelse og død

Influensa kan føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom.

Årlig dør i gjennomsnitt 900 personer av influensa. Vaksine kan redde liv eller gi andre helsegevinster som mildere symptomer eller at man unngår følgesykdom.

De mest utsatte er alle som er over 65 år, de som har en kronisk grunnsykdom eller en tilstand som gjør at kroppen ikke tåler influensasykdom så godt.

En ny studie har vist at gravide rammes hardere av influensa enn andre.

Folkehelseinstituttet anbefaler at du vaksinerer deg hvis du er i en av risikogruppene. Ta kontakt med din fastlege.

Vi har tidligere omtalt hvorfor folkehelsa vil at alle gravide i andre og tredje trimester vaksinerer seg. 

Det er ennå ikke for sent å ta vaksine. Det tar rundt to uker før den virker.

Risikogrupper som anbefales vaksine:

• Alle som er fylt 65 år
• Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke
  Alle med:
• diabetes type 1 og 2
• Kronisk lungesykdom/astma
• Kronisk hjerte- og karsykdom
• Kronisk leversvikt
• Kronisk nyresvikt
• Kronisk nevrologisk sykdom/skade
• Nedsatt infeksjonsmotstand
• Svært alvorlig fedme
• Andre alvorlige/kroniske sykdommer der influensa utgjør alvorlig helserisiko

Årets vaksine

Årets influensavaksine dekker som vanlig tre ulike influensavirus:

• Influensa A (H1N1)
• Influensa A (H3N2)
• Influensa B

Årets vaksine dekker ikke varianten av H3N2 helt.  Den nye varianten har vært i mindretall i Norge, og det er usikkert i hvor stort omfang den vil sirkulere. Det er ennå for tidlig å si hvilket virus som vil dominere i årets influensautbrudd.

Det finnes medisin!

Blir du influensasyk før du får vaksinert deg, kan du likevel slippe å måtte tilbringe en uke i sengen. Antivirale midler som for eksempel Tamiflu demper symptomene, ifølge Folkehelseinstituttet. Disse er reseptbelagte. 

- Men du må starte behandlingen veldig kjapt etter at du har fått symptomer, det vil si innen to døgn fra du merker symptomer, understreker Hungnes.

I Norge er bruken av disse midlene svært beskjeden. Det kan ha sammenheng med restriktiv medisinbruk generelt i Norge, sammenlignet med mange andre land.

Tidligere studier har sådd tvil om effekten av Tamiflu.

Folkehelseinstituttet anbefaler likevel at personer i risikogruppene, som ikke har rukket å ta vaksine, går til legen for å få disse midlene. 

Flere teknologi-eksperter skrev denne uken under et åpent brev der de ønsker mer forskning rundt farene som kan oppstå når kunstig intelligens (AI) utvikles. Blant dem som har signert er Tesla-gründer Elon Musk og fysiker Stephen Hawking.

Organisasjonen Future of Life Institute (FLI), som står bak brevet, fremhever at utviklingen av kunstig intelligens kan føre til mye bra, men bare om forskningen unngår etiske fallgruver.

Det er ikke første gangen Musk og Hawking advarer mot robottrusselen. I august 2014 skrev Musk på twitter at AI er «potensielt farligere enn atomvåpen».  Han fikk støtte av Hawking, som i desember uttalte at «utviklingen av full kunstig intelligens kan bety slutten på menneskeheten».

Tidligere denne uken annonserte Musk at han donerer 10 millioner dollar til forskning omkring trygg bruk av kunstig intelligens.

Fordeler og farer

Det frivillige initiativet FLI ble opprettet i 2014 av blant andre Jaan Tallinn, en av grunnleggerne av Skype. Formålet er å stimulere forskning på å dempe trusler mot menneskelig eksistens, med særlig fokus på risiko som springer ut fra utviklingen av kunstig intelligens.

- De potensielle fordelene ved kunstig intelligens er enorme, utrydding av sykdom og fattigdom er ikke utenkelig, heter det i brevet. Men på grunn av det enorme potensialet, er det viktig å forske på hvordan man kan høste fordeler og samtidig unngå potensielle farer, skriver organisasjonen.

- Slik forskning må nødvendigvis være tverrfaglig, fordi den handler både om samfunnet og om kunstig intelligens. Vi mener forskning på hvordan man kan lage systemer for kunstig intelligens som er robuste og til nytte, er både viktig og betimelig, skriver FLI videre.

Organisasjonen lister opp konkrete områder forskningen bør følge opp, blant andre:

• Skadeansvar og lovgivning for selvgående maskiner: Hvis selvkjørende biler blir involvert i alvorlige ulykker, hvem har da ansvaret?
• Maskinetikk: Bør robotbilen din drepe deg for å redde to andre?
• Autonome våpen: Bør militære roboter rette seg etter Geneve-konvensjonen?
• Personvern: Hvordan bør AI-systemers evne til å tolke data hentet fra overvåkingskameraer, telefonsamtaler, e-post o.l. forholde seg til personvern?
• Yrkesetikk: Hvilken rolle bør informatikere spille i lovgiving og etikk for utvikling og bruk av kunstig intelligens?
• Verifikasjon, validitet, sikkerhet og kontroll: Bygde jeg systemet riktig? Bygde jeg det rikitge systemet? Ok, jeg bygde systemet feil, kan jeg fikse det?

Forskerens ansvar

Helene Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun mener Future of Lifte Institute tar opp svært aktuelle problemstillinger.

- Forskere har et ansvar for å vurdere hvorvidt egen forskning direkte eller indirekte kan komme samfunnet til gode. De har også et medansvar for å sikre at den ikke gjør skade. Ikke minst er det et forskeransvar å kommunisere vurderinger av kortsiktige så vel som mulig langsiktige konsekvenser av forskningen til politiske beslutningstakere og allmennheten, sier hun.

- Det åpne brevet fra Future of Life Institute er et godt eksempel på hvordan dette ansvaret kan forvaltes. Her snakker vi om et forskningsfelt som kan ha enorm potensiell nytteverdi for samfunnet, men også gi opphav til fundamentale skader, legger hun til.  

Usikker nytte og risiko

Ingierd fremhever samtidig at det hersker stor usikkerhet rundt mulig nytte og risiko, også når vi snakker om kortsiktige konsekvenser i tid, slik som konsekvenser for arbeidsmarkedet.

- Det er derfor betimelig å peke ut forskningsområder og spørsmål med behov for ytterligere innsats og avklaring. Spørsmålene i listen over er alle verdispørsmål som fortjener en bred drøftning, mener hun.

I EUs forskningsstrategi har Responsible Research and Innovation (RRI) blitt et helt sentralt begrep.

- RRI-begrepet betoner spesielt viktigheten av nettopp å involvere ulike beslutningstakere i akademia, industri og politikk, så vel som allmennheten i en bred diskusjon om de etiske utfordringene i forskning og teknologiutvikling, avslutter Ingierd.    

Referanse

Elon Musk, m.fl. Research Priorities for Robust and Beneficial Artificial Intelligence: an Open Letter. Future of Life Institute, januar 2015. 

Future of Life Institute. Research priorities for robust and beneficial artificial intelligence. Dokument 11. januar 2015

Fly fra Kota Kinabalu, tvers over Sabah til Lahad Datu. Judith (16), ved vinduet, ser ned på et hav av grønt. Fra horisont til horisont. Først etter en halvtime våger jeg å bryte magien. Det er ikke Borneos dype skoger hun nyter – det er klodens største økokatastrofe. Oljepalmer. Fra horisont til horisont.

Juleferie i et land ødelagt av grådighet. Det lille vi kan se av regnskog klynger seg fast til fjellsidene. De store lavlandsskogene er borte. Et par unntak – Danum og Maliau – men ellers, time etter time etter time etter time med de samme uendelige rekkene av oljepalmer fykende forbi bussvinduet. (Og heller ikke totalfredete Danum er trygt: Da jeg besøkte regnskogen for fem år siden, møtte vi enorme tømmerbiler hvert tiende minutt. Ecologging, kaller de det …) All variasjon, alt biologisk mangfold er drept.

Familien har for så vidt hørt meg fortelle om dette tidligere, men du må se det for å tro det. Er det virkelig SÅ jævlig?

Det er i sannhet et overgrep mot våre etterkommere.

Er overgrepet drevet av grådighet?

Hvis det er det vi mener, må vi i ikke glemme at vi selv er like grådige. Malaysia gjør ikke noe annet enn det vi europeere har gjort for lenge siden – de veksler inn naturen i levestandard. Borneos endeløse oljepalmeplantasjer er ikke noe annet enn Europas endeløse kornåkrer. Malaysiere har samme rett til et godt liv som oss europeere.

Riktignok hugget vi ned våre skoger hundrevis av år før moderne økologisk forståelse. Og riktignok har ødeleggelsen av hundre mål tropisk regnskog langt mer dramatiske følger for klodens biodiversitet, enn et tilsvarende inngrep i Østerdalen.

Men i prinsippet har vi alle rett til et godt liv.

Likevel er dette grådighet.

Enorme ressurser

Malaysia, og delstaten Sabah, kunne helt klart ha valgt mer bærekraftige måter å bli rik på. De sitter nemlig på enorme ressurser, som de kunne brukt langt bedre.

Provinsen Sabah selger seg inn som turistenes drøm om urørt natur: Endeløse regnskoger, urørte korallrev. En løgn! Og i tillegg en løgn som viser at myndighetene vet hvilke verdier de rår over. Verdier de risikerer å miste for alltid, når de selger ut landet til profitthungrige investorer.

Det er nemlig i liten grad den jevne malaysier som tjener på ødeleggelsene. Oljepalmeplantasjene eies av folk som bor langt vekk – gjerne i Kina – og de betaler så dårlig, at arbeidsplassene stort sett går til omreisende arbeidere, ikke til lokalbefolkningen.

Den jevne malaysier tjener som sagt litt, men hva skjer når oljepalmeboomen er over? Den naturen han kunne ha levd av, er i hvert fall borte – og kommer ikke igjen på et par millioner år.

Denne grådigheten minner meg om mitt hjemlige Vestfold.

Husøy er ei lita øy utenfor Nøtterøy, med omtrent bare ståplass igjen. Likevel kommer investorene opp med stadig nye boligprosjekter. Det bygges i hager, i bratte skrenter, på gamle industritomter – og alt blir et eller annet jålete «Husø terrasse» eller «Sjøsiden park». Spør du politikerne, får du høre at vi må realisere et visst antall slike årlig, fordi vekst gir fremskritt – hva nå dette er? Ingen av dem har tydeligvis kikket på kartet, og sett at lille Husøy, akkurat som gigantiske Borneo, har et gitt antall kvadratmeter å rutte med.

Skulle du finne på å kalle dette grådighet, svarer liberalistene retorisk: Vis meg et samfunn som ikke er drevet av grådighet. All fremgang er drevet av profittbegjær! Grådighet gir kreative løsninger!

Nå strekker neppe kreativiteten til Vestfolds og Borneos gründere seg lenger enn til et «Jeg vil bli skamrik NÅ!!» – men noen burde likevel fortelle dem (og jeg gjør det jo for så vidt nå) at penicillin ikke ble utviklet av profittbegjær, at relativitetsteoriene ikke var et resultat av grådighet, at Ibsen ikke skrev sine verker først og fremst for å bli rik, at ikke engang The Beatles ble unnfanget fra pengebegjær … selv om jeg må innrømme at enkelte andre utslag av samtidens populærkultur har fått meg til å lure.

Iglene

To uker senere, i et fly fra Miri til Bario, ser vi hvordan havet av oljepalmer langsomt gir slipp når vi nærmer oss høylandet på grensen mellom Sarawak og Kalimantan. Oljepalmer kan ikke gro så høyt over havet. En slags trøst.

Bario er bare en husklynge i jungelen.

Noen varme, fuktige og slitsomme dagsmarsjer senere ligger jeg våken i et skur, midt på natta. Regnet dundrer mot blikktaket, alt, absolutt alt er vått. Jeg har ingen seng og ingen madrass, og de grove gulvplankene er både løse og vridde. De skjærer seg inn i enhver kroppsdel jeg er dum nok til å la berøre underlaget, og hver minste bevegelse vil vekke de fire andre som har trengt seg sammen her inne.

Det er altså flere grunner til at jeg ikke får sove.

Den viktigste er imidlertid en tanke som grep meg i det jeg la hodet ned på min sammenrullede olajakke: Iglene!

Vi har drept hundrevis av dem i løpet av dagen. De har angrepet fra alle kanter. Små, muskuløse spagettibiter med tenner og blodhunger, febrilsk virrende rundt etter lukt og bevegelse. Det er som om jungelen selv strekker seg mot deg for å suge deg tom for blod.

Nå ligger jeg der i bekmørket og håper de foretrekker de to hundene som sover i fotenden, og at de i hvertfall ikke kryper inn i munnen min når jeg sovner. Eller et annet sted jeg ikke vil ha dem. Jeg legger fram venstre underarm som en slags offergave – og setter enda litt mer pris på vestlig velstand.

Men ikke på grådighet.

Det er ikke bare innen idrettsmiljøer det er relevant å snakke om prestasjonskultur. Det er også noe man finner i organisasjoner og bedrifter – ja, egentlig på enhver arbeidsplass.

Å gjøre hverandre gode var også et sentralt poeng for May-Britt Moser da hun fortalte om prestasjonskulturen på hennes arbeidsplass på Trøndelagsmøtet 2015, der politikere, ledere og samfunnsaktører fra trøndelagsfylkene møtes, denne gang for å diskutere nettopp prestasjonskultur.

– Det har Edvard og jeg prøvd å gjøre siden studietiden. Vi har prøvd å finne det beste i den andre og få arbeidet til å fungere oss imellom. Vi støtter hverandre, spiller på hverandre og prøver å være gode kolleger, sa Moser.

• Les også: Prestasjonsklima på jobben svekker arbeidsinnsatsen

– Om du har en visjon, en ledestjerne, må du prøve å finne det beste i alle du har rundt deg og få dem med deg mot denne ledestjernen. Du må få alle med på laget og alle må være lykkelige i sin rolle – inkludert dyrene.

– Og så må man legge forholdene til rette for kreativitet, for det er veldig kreativt det vi holder på med. Vi må få folk til å føle seg som et godt team og feire det som er godt. Det er viktig å feire! Slik blir det gode ekstra godt, og slik jobber man mot det gode, fortalte hun.

Gå helhetlig til verks

– En arbeidsplass har en sterk prestasjonskultur dersom medarbeiderne har en samstemt oppfatning av hva man skal prestere og levere, og alle arbeider for å bidra til dette, sier sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe ved NTNU.

Det kan for eksempel være god undervisning og forsking, et godt produkt, en god behandling eller å selge mye.

– For å kunne si hva slags prestasjonskultur en organisasjon har, må man identifisere hvilke elementer som leder frem til og støtter opp om de sterke prestasjonene, som verdier, holdninger og normer. En prestasjonskultur opptrer aldri i et vakuum, men spiller sammen med ledelse, interaksjon og de generelle relasjonene mellom de ansatte, sier Schiefloe.

– Graden av prestasjonskultur påvirkes også av tillitsnivået i organisasjonen, om det er konflikter på arbeidsplassen og hvor mye konkurranse det er mellom arbeidstakerne.

Kulturen finnes i og mellom organisasjonens medlemmer. Om man bytter ledelse eller begynner å samarbeide bedre vil ikke det endre selve kulturen, men det kan endre måten kulturen fungerer på. Slik kan man gå fra en svak til en sterk prestasjonskultur, forklarer Schiefloe.

– Man må som regel gå helhetlig til verks skal man få til en sterkere prestasjonskultur. Man kan snakke mye om kultur, men man også se nærmere på andre egenskaper ved organisasjonen, som hvordan en har organisert seg, måten ledelsen opptrer på, graden av åpenhet, samarbeidsrelasjoner og kommunikasjon.

Lederskap og fellesskap

De to viktigste nøkkelordene her er ledelse og fellesskap.

– Man må ha en leder som følger opp arbeidstakerne, er tett på dem og tør å komme med både de positive og negative tilbakemeldingene. Og så må man klare å unngå konflikter og usunn konkurranse, og heller fremme en opplevelse av fellesskap. Man må få medarbeiderne til å engasjere seg, og finne mening i å jobbe for en felles mål, sier Schiefloe.

Men det er ikke bare ledelsen som er ansvarlig for å skape en god prestasjonskultur. Som vanlige arbeidstakere har vi også et ansvar.

– De fleste arbeidsplasser vil prestere bedre om arbeidstakerne jobber godt sammen. En leder kan gjøre mye for å få dette til, men det er også den enkeltes ansvar å bidra til å gjøre de andre gode, ikke bare tenke på egne prestasjoner.

Dårlig arbeidsmiljø ødelegger forskningen

Da Moser på Trøndelagsmøtet skildret hvordan de har skapt en sterk prestasjonskultur i Moser-gruppen, trakk hun frem de jevnlige labmøtene deres.

– Jeg burde egentlig invitert dere til labmøtene. Det er en slik kreativitet og brainstorming der! Der presenterer doktorgradsstudenter og postdoktorer forskningen sin, både det de akkurat har begynt med og det de har jobbet med en stund. Om vi hadde hatt en fiendtlig kultur, ville de ikke ha fortalt det siste nye fordi de var redde for at andre skulle hoppe på det de la frem.

• Les også: Moser: Slik vinner man nobelprisen

– Men de forteller siste nytt fordi de vet at de på labmøtene får tilbakemeldingene de trenger for å komme videre i forskningen sin, fordi folk sier «Det der kan vi hjelpe deg med!», og det er ekstremt viktig.

For å få forskergruppen sin til å prestere godt, passer May-Britt og Edvards på at forskerne ikke begynner å konkurrere om prosjekter, og ikke ler av hverandres fremlegg og spørsmål.

– Vi lærer så lenge vi lever, og vi har levd så lenge at vi har jobbet i ulike kulturer og sett litt av hvert. Da vi skulle starte vår egen lab, bestemte vi oss tidlig for å jobbe beinhardt med miljøet.

– Vi hadde sett at konflikter, forakt og latterliggjøring påvirker kulturen negativt, og det ødelegger forskningen. Det ville vi ikke. Vi har en sterk visjon, og det er det som driver oss, sa Moser.

Vi er trolig på vei inn i vinterens influensautbrudd, viser kartlegging av Folkehelseinstituttet. Men i forhold til tidligere år, har influensaen hittil rammet mildt.

- Influensaen er på vei opp, flere er blitt syke etter jul. Over halvparten av dem som hadde klare influensasymptomer, fikk påvist influensa i årets første uke, forteller seniorforsker Olav Hungnes til forskning.no.  

Han leder Folkehelseinstituttets virusovervåkingen av influensa.

Halv million rammes

På sitt kontor følger han daglig spent med på influensaens spredning. Årlig smittes mellom 5 og 15 prosent av befolkningen. Det vil si mellom 250 000 og 750 000 mennesker. Når toppen nås, varierer fra år til år. De kan ikke si noe om hvor mange prosent som er rammet.

Overraskende nedgang

I årets andre uke var det en svak nedgang i influensatilfeller som andel av alle legebesøk. Likevel tviler forskeren på at vi har passert toppen av utbruddet. I samme uke ble 3000 personer laboratorietestet, og 500 av disse fikk bekreftet influensa. Dette er middels i forhold til de siste årene.

- Dette var litt overraskende. Vi vet ikke om dette er en reell nedgang, eller om tilfeldigheter spiller inn. Det er ennå små tall, og vi må ikke overtolke dem. Men det vil forundre meg om toppen allerede er nådd, sier Hungnes.

Vet ikke når toppen nås

Få er så langt rammet, ser det ut til. På landsbasis har bare 15 prosent fått påvist influensa i prøver som sendes inn av alle leger. Dette er dobbelt så stor andel som før jul, men likevel lavere enn normalt ved toppen av et utbrudd.   

Derfor er ennå for tidlig å si om årets epidemi vil nå toppen i januar, februar eller mars, understreker Hungnes.

- Noen år stagnerer influensaen i januar, før den vokser videre. Andre ganger kommer det en rask stigning. Vi kan heller ikke se helt bort dette selve toppen, og at vi får et veldig svakt utbrudd i år, forklarer han.

I 2009-pandemien var hele 6 prosent av alle som oppsøkte lege på det meste rammet av influensa så tidlig som i november, deretter avtok epidemien raskt.

Sesongvaksinene dekker ikke optimalt, men forskere jobber med å lage en raskere vaksine som kan dekke årets virus fullstendig. Dette har forskere hittil klart på mus.

Ikke alle går til lege

Hungnes og hans kolleger i Folkehelseinstituttet baserer statistikken på prøver fra pasienter som oppsøker lege. Men langt fra alle som blir syke, går til legen. Derfor er det store mørketall.

- Mange tror at det ikke finnes behandling, så de blir hjemme. Mange av de som går til lege er arbeidstakere som har behov for sykmelding, kommenterer Hungnes.

Når andelen med influensasymptomer i hvert fylke overstiger 1,4 prosent av de totale legebesøkene, anser de at fylket har et utbrudd. I årets første uke var denne grensen nådd i fem fylker, men i uke 2 lå ingen fylker i landet over denne andelen.

Svakt utbrudd i år?

Hungnes har fulgt utviklingen av den årlige influensaepidemien i årevis. I forhold til tidligere år, tyder mye så langt på at vi får et midt på treet- utbrudd i år.

Årets influensaepidemi ser ut til å ligge mellom de to siste årenes utbrudd. For to år siden var utbruddet ganske heftig mens fjorårets var svakt, sier Hungnes.

- Det blir spennende å se utviklingstakten framover, tilføyer han.  

Siden analysen av prøvene tar litt tid, gir ikke oversikten nødvendigvis et riktig bilde av influensaens herjinger akkurat nå.

• Les også: Uvanlig mange barn smittet av lammende virus

Fylkesforskjeller kan være tilfeldig

I årets første uke var disse fem fylkene rammet: Oslo, Nordland, Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark. 

Selv om noen fylker hittil ser ut til å være hardere rammet enn andre, må laboratorieprøvene leses med en klype salt. Andelen positive prøver gir ikke nødvendigvis et faktisk bilde av reelle forskjeller.

- I noen fylker kan det være så langt å dra til legen at man heller blir i sengen, sier Hungnes. Andre områder kan være så tett befolket at flere blir smittet.

Men han synes likevel det er iøynefallende at Sogn og Fjordane ser ut til å være forskånet.

- Man kan lure på om det skyldes at de bor spredt eller om de er flinkere til å nyse inn i albuekroken. Det blir spennende å følge videre med på, sier han.  

Folkehelseinstituttet oppdaterer ukentlig et kart over hele landet, med fargekoder for fylkene. Lys gul farge symboliserer at andel positive prøver er under utbruddsgrensen. Når andelen overstiger 1,4 prosent av besøkene, får fylket mørkere farge som symboliserer utbrudd. 

• Les også: Antistoffer kan dekke alle influensavirus

Slik unngår du å bli smittet

Influensaviruset finnes i luftveiene. Kanskje så mange som halvparten er smittet uten å bli særlig syke, men de kan likevel smitte andre, viser tidligere forskning. Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. 

- Det er ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse. Mange som smittes, har så godt immunforsvar at de bare får lette forkjølelsessymptomer. Men de kan likevel smitte andre som kan bli mye sykere, forklarer Hungnes.

Det tar vanligvis to dager fra du smittes til du får symptomer. Smittefaren er størst dersom den smittede hoster eller nyser rett på en annen person, slik at viruset overføres direkte til slimhinnene.

Viruset kan leve et par timer utenfor kroppen og kan også overføres indirekte via hender og ting, ifølge folkehelseinstituttet.

Derfor er god hånd- og hostehygiene viktig for å forebygge smitte.

Influensa eller vanlig forkjølelse?

Hoste kan være et symptom på både influensa og forkjølelse

Ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen, eller sår i halsen.

Influensa kommer gjerne brått og er verre og mer langvarig enn forkjølelse, med mer intense symptomer som feber, muskelsmerter og leddsmerter, hodepine, utmattethet og tørrhoste.

Typisk for influensa er høy feber og høy grad av sykdomsfølelse i nærmere én uke. Ofte trenger man ytterligere en uke på å komme til hektene igjen.

• Les også: Tuberkulose på fremmarsj i Europa

Vaner som forebygger influensa

Folkehelseinstituttet anbefaler disse rådene for å unngå å få og spre smitte: 

• God hånd -og hostehygiene forebygger smitte
• Bruk papirlommetørkle foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
• Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
•  Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
•  Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler (antibakterielle midler) er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

- Spritbasert håndvask, såkalt antibakterielle midler har god effekt på viruset, de virker langt bedre mot influensavirus enn mot virus som gir mageinfeksjoner, forteller Hungnes.

Personer i risikogruppene anbefales i tillegg vaksine mot influensa.

Se mer om influensa her. 

Tenk deg at du står i en hotellresepsjon og sjekker inn da resepsjonisten bak skranken sier: «Vi er dessverre fullbooket her i dag så vi har latt deg få en seng på rommet til Herr Hansen i tredje etasje. Vi har hengt opp en gardin mellom sengene deres, så det skulle ikke bli noe problem.» Rimelig uaktuelt, tenker du, at du skulle gå med på resepsjonistens forslag. De fleste ville nok ha stilt seg uforstående til et sånt utsagn, og tenkt at dette her kan umulig være seriøst. Det er utenkelig å skulle dele et lite hotellrom med en fremmed for en natt. Og da snakker vi om EN natt.

I sykehjem derimot, er det dessverre fortsatt en del eldre som får dette tilbudet. Og da snakker vi ikke om en natt; de eldre som sjekker inn på langtidsplass på sykehjemmene slipper gjerne ikke ut igjen. Er de riktig uheldige må de faktisk tilbringe den siste delen av sitt liv i samme rom som en fremmed. De er skrøpelige, syke og svekkede og må stort sett ha hjelp til det meste. Kanskje kjenner de seg ikke igjen i rommet de bor på en gang, mellom hver gang de våkner. Og bak gardinen, der ligger det en fremmed!

De fleste ville sagt at det ville være helt utenkelig å tilbringe en eneste natt på denne måten. Men de eldre som havner i denne situasjonen har som oftest ikke noe valg. Det er som regel «take it, or leave it» innenfor denne sektoren. Sykehjemsplasser kastes ikke etter folk; de er det virkelig rift om. Er man så heldig å få tildelt et hjørne, ja da tar man det imot. Hvis ikke står det mange andre i kø som også har behov for en seng å sove i med tilsyn, hjelp og helsefaglig kompetanse tilgjengelig.

Men er det ikke litt rart da, at etter så lang tid med satsing på enerom innenfor institusjonsomsorgen i Norge, så er det fremdeles eldre som bor på dobbeltrom på sykehjemmet? For det har virkelig vært et satsingsområde i flere tiår dette, at de eldre skal få bo på eget rom. Så hvorfor er det fortsatt slik at ikke alle kommuner får dette til?

Det blir ikke lettere å dele rom med fremmede bare fordi man er eldre. Tenk deg selv, ville du tatt imot resepsjonistens forslag om å dele rom bare fordi du ble noen år eldre? Når ville du i så fall godtatt dette, om 10 år, om 20 år eller 30? Eller ville du godtatt det først når du ble syk? Er det ikke slik at det snarer er tvert imot, at jo mer sårbare og svake vi kjenner oss, jo mer behov har vi for å være for oss selv og verne vårt privatliv?

Kvalitetsforskriften er en forskrift som regulerer bestemmelser om hvilke krav som stilles til kommunehelsetjenesten i forhold til å ivareta mottakerne av pleie- og omsorgstjenestene sine grunnleggende behov. Ut fra denne forskriften har man laget kvalitetsindikatorer som måler hvorvidt kommunene oppfyller disse kravene. En av disse indikatorene måler kommuners krav til å tilby rom i institusjon som skal tilpasses beboers behov. Resultater fra målingene i 2013 viser at andelen enerom med eget bad/WC for beboere i institusjon nå er på ca. 80% på landsbasis (helsenorge.no).

Heldigvis er enerom på sykehjem altså regelen, og ikke unntaket. Men det hjelper lite for dem (20%!) som faktisk er i den situasjonen at de må dele rom, kanskje mot sin vilje. Det må vel være slik da, hvis det ikke finnes plasser til alle? Nei. Nei, det skal ikke være slik. Det skal ikke være slik at de eldre skal la seg avspise med dårligere kvalitet på tilbudet selv om kommuneøkonomien er dårlig, eller budsjettene må kuttes fordi det var overskridelser i fjor. DA TRENGS DET FLERE PLASSER! Det må bygges opp i kommunehelsetjenesten, ikke ned. Statistikken (ssb.no) viser nemlig også at til tross for at andelen eldre i samfunnet stadig øker, så har antallet institusjoner og boliger beregnet for eldre gått ned. Dette i en periode der ressursinnsatsen innenfor pleie- og omsorgstjenestene har vært betydelig. Hvor er pengene blitt av?

En av utfordringene er at lovverket som regulerer de kommunale pleie- og omsorgstjenestene er universelt utformet. Lovverket differensierer ikke etter brukergrupper eller alder. Kommunene mottar derfor en sekk med frie midler som skal dekke alle mottakerne av tjenestene sine behov. Kanskje må det sterkere økonomiske virkemidler til for å kunne satse på kvalitet og faglighet for de eldre? Kanskje er det ikke nok å gi tilskudd til bygging av sykehjem dersom kommunene ikke har råd til å drifte dem?

Sannsynligheten er stor for at fremtidens eldre ikke vil la seg avspise med et kvalitativt dårlig tilbud. Vi mener i alle fall at for oss vil det være helt uaktuelt å dele rom med en fremmed når vi blir gamle – vi skulle i alle fall vurdert vedkommende nøye…. 

Bildet: Den italienske astronauten Samatha Cristoforetti entrer Dragon-kapselen som har ankommet den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA TV)

Den internasjonale romstasjonen

Ny Dragon-kapsel skutt opp

Etter tre utsettelser av ulike tekniske årsaker ble SpaceX´s femte Dragon-kapsel med forsyninger til Den internasjonale romstasjonen skutt opp med en Falcon 9 fra Cape Canaveral Air Force Station 10. januar klokken 10.47 norsk tid.

Oppskytningen var vellykket, og Dragon-kapselen var fremme ved romstasjonen 12. januar klokken 11.54, 18 minutter foran skjemaet. Romstasjonens robotarm geleidet kapselen til den jordvendte siden av Harmony-seksjonen for kobling tre timer senere. Vellykket var derimot ikke SpaceX´s forsøk på å lande Falcon 9 bærerakettens brukte første trinn på en ubemannet plattform i Atlanterhavet utenfor kysten av det nordlige Florida (se Romtransport).

NASA-video viser Dagon-kapselen som dokker med den internasjonale romstasjonen.

Variert nyttelast

Dragon-nyttelasten på 2317 kilogram var noe endret som følge av den mislykkede Cygnus Orb 3 oppskytningen 28. oktober 2014, men omfattet, foruten forsinkede julegaver, blant annet det amerikanske CATS (Cloud-Aerosol Transport System) laserinstrumentet som skal måle sammensetning og fordeling av atmosfærisk forurensning – støv, røkpartikler, aerosoler osv. Ved å skaffe mer informasjon om skyer og forskjellige former for forurensning kan forskerne lage bedre modeller for rollen de spiller i klimaendringen. CATS skal monteres på utsiden av JEM, den japanske eksperimentseksjonen.

I en ny biologisk studie i romstasjonen vil flatormer i nyttelasten bli brukt som referanseorganisme for å finne ut mer om hvordan gravitasjon påvirker vev-nydannelse pluss gjenoppbyggingen av ødelagte organer og nerver – flatormer regenererer celler og erstatter dem etter behov når de eldes eller skades. Resultatet av studien vil forhåpentligvis gi innsikt i hvordan sår leges i rommet.

Andre levende organismer i nyttelasten er bananfluer (Drosophila melanogaster), der immunsystemet skal brukes som modell for studier av hvordan romferder kan gjøre menneskelige organer mer utsatt for sykdommer – spesielt fordi enkelte mikroorganismer kan bli mer skadelige i rommet.

Den nye Micro 5 undersøkelsen har som målsetting å øke forståelsen for hvordan infeksjoner oppstår, utvikler seg og smitter på langvarige romferder. Modellorganisme i denne undersøkelsen er rundorm (Caenorhabditis elegans), som skal brukes sammen med mikroben Salmonella typhimuritum, kjent for å gi matforgiftning.

Fra et norsk synspunkt er det viktig å merke seg at NORAIS 2 var med i nyttelasten. Radiomottageren, som er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt, skal gi bedre muligheter for AIS-registrering i rommet.

Oppblåsbar seksjon til romstasjonen

2015 er året NASA planlegger oppskytning av en Bigelow Aerospace oppblåsbar seksjon for bruk på Den internasjonale romstasjonen.

Bigelow Aerospace er en pionerbedrift for oppblåsbare seksjoner, og to prøveutgaver i noe forminsket skala, Genesis I og II, ble skutt opp i henholdsvis 2006 0g 2007.

Animasjon fra NASA som viser hvordan Bigelow-modulen skal tilkobles romstasjonen og blåses opp.

Romfart generelt

Bemannet asteroideferd mest for teknologiutvikling

Lindley Johnson, sjef for NASAs Near Earth Object Observations Program, uttalte 7. januar at ARM (Asteroid Redirect Mission), oppfangningen av og besøket ved en forholdsvis liten asteroide etter den er plassert i et Lagrange-punkt over baksiden av Månen, egentlig dreier seg mer om teknologiutvikling enn vitenskapelige målsettinger og forberedelser til en bemannet Mars-ferd.

Romtransport

Nesten suksess for plattformlandingen til Falcon-raketten

SpaceX´s forsøk på å myklande Falcon 9 bærerakettens første trinn på dekket av en ubemannet, sjøgående plattform (Autonomous Spaceport Drone Ship) etter bruk i CRS-5 oppskytningen 10. januar (se ISS) mislyktes.

Det er for tidlig å si noe om hva som skjedde og årsaken, men ifølge meldinger fra Elon Musk skal trinnet ha kommet hardt ned på plattformen:

”Skipet selv er i bra stand, noe av støtteutstyret på dekket må skiftes ut. Fikk ikke god landings-/treffvideo, kullsvart og tåket. Må sette sammen hendelsesforløpet fra telemetri og deler. Nær, men ingen sigarer denne gang! Lover likevel bra for fremtiden.”

Musk har også opplyst at de fire gitterfinnene for styring virket utmerket fra hypersonisk til subsonisk hastighet, men at systemet slapp opp for hydraulikkvæske like før landing. Musk fastslår at det på neste prøve, i februar, vil være 50 prosent mer hydraulikkvæske om bord.

Video fra SpaceX viser deler av returen til Falcon 9, sett fra et fly.

Nytt selskap skal lage Ariane 6

Airbus Defence and Space har, sammen med Safran, opprettet selskapet Aurbus Safran Launchers, som kan få stor betydning for konstruksjon, bygging, operasjon og markedsføring av Ariane 6, Europas nye tungløft-bærerakett.

Raketten skal etter planen være klar til bruk i 2020.

24. desember 2014 var det 35 år siden oppskytningen av den første Ariane-bæreraketten, Ariane L.01.

Sierra Nevada klager over at Dream Chaser ikke får oppdrag til romstasjonen

16. september 2014 annonserte NASA-sjef Bolden at Boeing og SpaceX var tildelt oppgaven å fly astronauter til/fra Den internasjonale romstasjonen på kommersiell basis forhåpentligvis alt fra 2017.

25. september klaget Sierra Nevada Corp., den tredje av de opprinnelige konkurrentene, til GAO (Government Accountability Office) over tildelingen. Selskapet hevdet at dets Dream Chaser tilbud (på 2,55 milliarder dollar) fra flere synsvinkler var vel så bra som Boeings for CST-100 (3,01 milliarder dollar) og SpaceX´s for den bemannede Dragon-varianten (1,75 milliarder dollar).

5. januar meldte GAO at Sierra Nevada´s klage ikke var tatt til følge.

På tross av dette resultatet kommer utvikling og prøving av Dream Chaser til å fortsette, opplyste selskapet 12. januar.

Jordobservasjon

Ny kinesisk værsatellitt

31. desember skjøt Kina opp en ny, geostasjonær meteorologisk satellitt, Fengyun 2G, med en Long March 3A fra Xichang-basen. Satellitten er utstyrt med tre instrumenter pluss et system for innsamling av data fra bakkestasjoner innenfor synsvidde.

Den første vellykkede Fengyun 2 satellitten, Fengyun 2A, ble skutt opp i juni 1997, mens Fengyun 2F var på plass i januar 2012. Serien har hittil omfattet fem operative enheter, og ytterligere én er planlagt skutt opp før den første i den nye Fengyun 4 serien i desember.

Fengyun 2 satellittene har vanligvis vært spinnstabilisert med en oppskytningsvekt på 1369 kilogram. Tørrvekten har ligget på 536 kilogram.

Video fra Kinas fjernsynskanal CCTV med bilder fra oppskytningen av Fengyun 2G.

Romforskning

Kepler finner stadig nye eksoplaneter

NASAs Kepler romteleskop har funnet i overkant av 4000 eksoplanet-kandidater, hvorav nummer 1000 nylig er bekreftet, opplyste romorganisasjonen 6. januar.

Det runde tallet ble nådd med bekreftelsen av åtte kandidater. Samtidig økte kandidatlisten med 554 nye observasjoner, hvorav seks later til å være nær Jorden i størrelse og befinner seg i den beboelige sonen rundt sol-lignende stjerner.

Av de åtte nylig bekreftede kandidatene er tre i stjernenes beboelige soner, og to av dem er trolig stenplaneter. For å avgjøre om en planet består av sten, vann eller gass, må forskerne kjenne størrelse og masse. Når massen ikke kan bestemmes direkte, vil størrelsen kunne gi en pekepinn om hva planeten består av.

To av de nylig bekreftede eksoplanetene, Kepler 438b og Kepler 442b, har en diameter på under 1,5 ganger Jordens. Kepler 438b, 475 lysår borte, er 12 prosent større enn Jorden og bruker 35,2 dager på et omløp rundt stjernen. Kepler 442b befinner seg 1100 lysår unna, er 33 prosent større enn Jorden og har en omløpstid på 112 dager.

Både Kepler 438b og Kepler 442b går i bane rundt stjerner som er mindre og kjøligere enn Solen, noe som betyr at den beboelige sonen – der vann kan være i flytende form på overflaten av en planet – ligger nærmere stjernen.

Chandra ser utbrudd ved det svarte hullet i Melkeveiens sentrum

Saggitarius A, eller Sgr A, er det sorte hullet i sentrum av Melkeveien. Beregnet masse er omkring 4,5 millioner ganger Solens. Sgr A´s omgivelse har en tid vært under observasjon av NASAs Chandra romobservatorium, fordi astronomene var interessert i å finne ut hvordan det sorte hullet reagerte på passeringen av en enorm gassky kjent som G2.

G2 var nærmest Sgr A våren 2014, men frembragte ikke det fyrverkeriet forskerne hadde håpet på. Derimot registrerte Chandra kraftige røntgenstråleutbrudd – 14. september 2013 med en intensitet på 400 ganger normalt nivå og tre ganger sterkere enn den tidligere rekorden, dessuten 20. oktober 2014 med en intensitet på 200 ganger det normale.

Det første utbruddet hadde neppe noe med G2 å gjøre, men kan skyldes en nærgående asteroide som ble revet i stykker før den forsvant inn i det sorte hullet

Observasjonene og ulike tolkninger av dem ble lagt frem på en American Astronomical Society konferanse i Seattle 5. januar.

Video fra produsentene av dokumentarfilmen The Mars Underground som viser animasjon av asteroider rundt det sorte hullet Sagittarius A.

Nytt håp for Opportunity på Mars

NASAs Mars Exploration Rover Opportunity vil 24. januar ha vært 11 år på Den røde planeten, men lider av et tiltagende hukommelsesproblem. Data går tapt, og kjøretøyets datamaskin går til uventede omstarter. Det siste er plagsomt ikke minst fordi datamaskinen ikke vet hva som forårsaker omstarten, og det kan stoppe hele operasjonen av kjøretøyet. Etter jul sluttet det til og med å kommunisere med Jorden. Kjøretøyet reagerte ikke på instrukser, selv om det av og til sendte livstegn til Kontrollsenteret.

Og der tror ingeniørene at de har funnet en mulig løsning. Det er nemlig indikasjoner på at ett av syv hukommelses-kretskort kan være årsaken til problemet, og nå vil man prøve å få Opportunity til å bruke bare de seks som virker – ny programvare skal skrives og sendes opp.

Det er nemlig viktig at Opportunity når frem til et sted forskerne kaller Marathon Valley, der det kan være mulighet for å gjøre interessante oppdagelser. Og ja, når kjøretøyet kommer dit, vil det ha tilbakelagt en samlet strekning på maratondistansen 42,195 kilometer. De siste dagene har det oppholdt seg ved Cape Tribulation, det høyeste punktet på volden rundt Endeavour-krateret. Punktet ligger omkring 135 meter over slettelandet, og tilbakelagt kjørestrekning er 41,6 meter.

Japansk sonde på vei mot bane rundt Venus

Venus-sonden Akatsuki, også kjent som Planet C og Venus Climate Orbiter, ble skutt opp av JAXA (Japanese Aerospace Exploration Agency) 20. mai 2010 for at den, fra en bane rundt planeten, skulle skaffe mer informasjon om atmosfæren og overflateforholdene.

En feil som oppsto i hovedmotoren under oppbremsingen i desember 2010 førte imidlertid til at Akatsuki ikke kom inn i den forutbestemte Venus-banen, og sonden har siden beveget seg i en solbane omkring 134 millioner kilometer fra planeten. Her har den drevet studier av solvinden.

Solbanen har vært justert slik at Akatsuki skulle føres inn i en Venus-bane henimot utgangen av 2016 ved hjelp av sondens 12 små motorer, men nå ser det ut til å kunne skje tidligere i en siste sjanse. Banen forskerne sikter på har en avstand på 300 000 til 400 000 kilometer fra planetens overflate.

Den opprinnelig påtenkte banen var sterkt ellipseformet med en minste avstand på 300 og en største på 80 000 kilometer for studier av både meteorologiske fenomener og overflaten i detalj, pluss observasjon av atmosfærepartikler som unnslipper til rommet.

Likevel mener JAXA at det vil være mulig å nå de fleste vitenskapelige målsettingene. Men først må man altså lykkes i forsøket på å få sonden inn i Venus-banen.

Mulig gjenoppliving av kometlanderen Phileae i mars

Video fra Reuters som viser reaksjonene i kontrollsenteret da Phileae landet, samt animasjoner av landingen

Instrumentseksjonen Philae fra ESAs kometsonde Rosetta landet som kjent på 67P/Churjumov-Gerasimenko 12. november 2014.

Landingen var vellykket, selv om Philae hoppet to ganger på den delvis isbelagte kometoverflaten fordi to harpuner og en nedoverrettet kaldgassdyse ikke virket. Instrumentseksjonen, med en oppskytningsvekt på 100 kilogram, kom til ro med en litt uheldig vinkel i skyggen av en klippe. Den hadde batteristrøm for litt over 60 timers operasjon – på grunn av orienteringen bidro solcellepanelene marginalt med oppladningsstrøm. 15. november gikk Philae i sikringsmodus, og forskerne var svært forsiktige i sine uttalelser om situasjonen ville bedre seg.

Kometen er imidlertid på vei innover mot Solen, og 5. januar meddelte Jean-Yves Le Gall, sjefen for den franske romorganisasjonen CNES, at sollyset fra mars måned vil kunne bli sterkt nok til oppladning av batteriene og gjenoppstarting av i hvert fall noen av de ti instrumentene.

Dette betyr at operasjon vil kunne være mulig når kometen 13. august har en minste avstand til Solen.

I forrige uke arrangerte NTNU og HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) TverrSam 2015. Det var et utdanningstiltak som samlet i underkant av 700 studenter fra ni ulike helseutdanninger. I løpet av to dager fikk studentene muligheter til å arbeide sammen på tvers av utdanningene, men ikke minst få kjennskap til den kompetansen de andre studentene tilegner seg gjennom studiene.

I år fikk studentene også høre statssekretær Lisbeth Normann snakke om fremtidens helsetjeneste. Hun begynte med å gratulere studentene med å velge helseutdanning – det var i følge henne et godt valg.

Hun holdt et engasjerende innlegg om viktigheten av nødvendige endringer i helsetjenesten. Utgangspunktet er å bygge en god tjeneste med pasienten i sentrum eller pasientenes helsetjeneste som helseministeren liker å kalle det. Det innebærer mer dialog, mer flerfaglighet, mindre silotenkning, mer oppgaveglidning, økt kompetanse, mer teamarbeid og mer vektlegging av å drive kunnskapsbasert.

En kunnskapsbasert helsetjeneste krever mer forskning og muligheter til å drive forskning nær pasientene. Lisbeth Normann hadde en klar forventning om at studentene var opptatt av at det de utførte av praksis ved endt utdanning, var bygd på dokumentert kunnskap. Dette skulle gjelde om det var et enkelt sårskift eller en mer komplisert medisinsk prosedyre.

Lisbeth Normann var også opptatt av at studentene engasjerte seg i helsepolitikken. For henne var det ingen problemstilling at deltakelse i debatten rundt fag i arbeidslivet skulle oppfattes som en lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Helsearbeidere må delta i samfunnsdebatten for å endre helsetjenesten til det bedre.

Etter innlegget fikk rektor ved HIST, Helge Klungland, og jeg videreformidle spørsmål til statssekretæren fra studentene. Studentene hadde levert inn spørsmål via Twitter ved å bruke #tverrsam15.

Studentene viste stort engasjement og hadde sendt inn mange spørsmål. Helge Klungland begynte med å spørre om hvorfor vi i helsetjenesten i et lite land som Norge har så mange ulike journal og dokumentasjonssystem. Denne problemstillingen opptok flere studenter. Statssekretæren var enig i at dette var et problem. I følge henne var noe av årsaken svakt lederskap og for mange småkonger innen IKT. Hun trodde at et IKT direktorat kunne bedre situasjonen hvis Stortinget var enig med regjeringen.

Selv fikk jeg videreformidle et par spørsmål rundt folkehelse og økt tilgang på alkohol. Alkohol er et stort folkehelseproblem både i Norge og globalt. Hvordan kan regjeringen øke den avgiftsfrie kvoten på alkohol og legge til rette for økt forbruk, samtidig som de ønsker å fremme folkehelsen?

Statssekretær Lisbeth Normann presiserte at det viktigste for regjeringen er å beholde Vinmonopolet og sikre en restriktiv alkoholpolitikk. Det kom tydelig fram at den økte alkoholkvoten var et resultat av å «ta og gi» innad i regjeringen og det var ikke et entusiastisk forsvar av det nevnte tiltaket studentene fikk høre.

Studentene hadde spørsmål om hvordan vi skal sikre rekrutteringen av unge til helse- og omsorgsyrker og ikke minst få flere gutter til å ta helserelaterte utdanninger. Her svarte Normann at det er viktig å lage attraktive yrkeskarrierer og mer robuste arbeidsmiljøer. Fremtidens arbeidstakere vil være mer opptatt av å arbeide i team og lage spennende arbeidsmiljøer hvor ulike helseprofesjoner arbeider tett sammen til beste for pasientene. Rektor Helge Klungland kunne fortelle at HIST skal begynne med guttedager for å øke andelen gutter på enkelte utdanninger.

Hvis du ser på opptaket av seansen, vil du få høre hvordan statssekretæren svarte også på spørsmål om blant annet pakkeforløp, oppgaveglidning, profesjonskamp og at mer kompetanse i helsetjenesten er lønnsomt.

Det var viktig at studentene fikk møte en toppolitiker fra Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg er overbevist om at for noen av studentene medførte innlegget og svarene til Lisbeth Normann at de engasjerer seg i helsepolitikk eller at de får en litt annen yrkeskarriere.

Som ledere for disse utdanningene, var Helge Klungland og jeg svært godt fornøyd med TverrSam2015 og engasjementet blant både ansatte og studenter for at disse dagene skulle bli en suksess. Det vi investerer i slike utdanningstiltak vil siden bidra til bedre samhandling i helsetjenesten. Jeg gleder meg allerede til TverrSam2016!