Har du tatt på lykkesokkene før du skal holde et viktig foredrag?

Du er i så fall ikke den eneste som tyr til overtro når du søker andres bekreftelse.

• Les også: - Pokerspillere overvurderer viktigheten av å være dyktig

Amerikanske forskere har undersøkt i hvilke situasjoner folk bruker lykkebringende gjenstander.

Det viser seg at vi oftere setter vår lit til flaksen når vi har et mål om å oppnå noe som innebærer å bli vurdert av eller sammenlignet med andre, enn når vi gjør en oppgave for vår egen del.

Avatar for suksess

Forskerne gjorde seks eksperimenter der de undersøkte hvordan vi forholder oss til flaks og overtro.

For eksempel så de i ett eksperiment at deltakerne trodde en avatar i et dataspill kunne være lykkebringende. Avatarer er figurer som spillerne kan styre i spillet, og deltakerne fikk her spille med to ulike avatarer.

• Les også: Usikkerhet gir overtro

Deltakerne ble lurt til å tro at de vant mer med den ene avataren enn den andre. Så fikk de velge hvilken avatar som skulle representere dem da de skulle svare på en quiz etterpå.

De som trodde det var viktig å få et resultat på quizen som var bedre enn andres, var mer opptatt av å velge «riktig» avatar enn dem som fikk beskjed om at målet med quizen var å lære.

Overtroen slår altså inn selv når oppgavene ikke har noe med hverandre å gjøre. Avataren hvisket neppe svarene på spørsmålene inn i deltakernes ører. Og eventuelle egenskaper avataren var utrustet med i dataspillet, ville ikke hjelpe deltakerne i quizen.

Lykkepenn

I et annet eksperiment, fant forskerne at valget av penn varierte når deltakerne skulle utføre en tenkt skriveoppgave.

Noen av deltakerne fikk beskjed om at de skulle forestille seg at de hadde fått gode karakterer da de tok en eksamen med en «lykkepenn», mens andre fikk tildelt en penn med logoen til Mensa, en organisasjon for smarte folk.

• Les også: Blidgjør universet med gode gjerninger

Så skulle de forestille seg at de kunne bruke pennen til å skrive en oppgave.

Deltakerne fikk enten beskjed om å forestille seg at de gjorde oppgaven for å lære mer, eller at de skulle gjøre den for å få en god karakter.

Resultatet var som forventet; de som skulle få en god karakter, var mer troende til å velge lykkepennen enn en vanlig penn. Men når målet var å lære, brydde de seg ikke noe mer om at de tidligere hadde skrevet med en lykkepenn, enn Mensa-penn-deltakerne brydde seg om at de hadde en Mensa-penn.

Tenkte scenarioer

Skal vi lære noe, stoler vi altså mer på egne evner.

Riktignok var flere av eksperimentene basert på tenkte scenarioer, og deltakerne måtte oppgi hva de ville valgt i en hypotetisk situasjon. Hvordan de ville oppført seg i virkelige situasjoner, vet vi ikke.

Det kan for eksempel hende de oppga at det var viktigst å lære for læringens skyld fordi de oppfattet dette som en riktig holdning, selv om de egentlig syntes det hadde smakt bedre med en god karakter.

Obama er overtroisk

Forskerne fant også at de som stolte på flaksen var sikrere på suksess.

Jo mer usikkert utfallet av situasjonen er, desto mer troende er vi til å krysse fingrene litt ekstra.

USAs president Barack Obama er bare én av mange som tyr til ritualer, skriver forskerne. På valgdagen må han alltid spille basketball.

Når det gjelder oppgaveløsing, kan muligens en sterk tro på at det skal gå bra påvirke resultatene. Kanskje skjerper vi sansene mer.

Det har ikke denne studien undersøkt, men troen på lykkebringende gjenstander ga ingen åpenbare fordeler. De overtroiske gjorde det ikke bedre på oppgavene i eksperimentene.

Referanse:

Eric J. Hamerman og Carey K. Morewedge: Reliance on Luck: Identifying Which Achievement Goals Elicit Superstitious Behavior. Personality and Social Psychology Bulletin, 41(3) 2014. Sammendrag

Forsøkspersoner som brukte mer enn 14 minutter på å sovne i en standardisert test, hadde tre ganger så stor risikofor høyt blodtrykk som folk med god nattesøvn. Hvis innsovningen tok 17 minutter, ble risikoen firedoblet.

• Les også: Mindre syk med god søvn

Forskere på West China Hospital i Kina har funnet at denne sammenhengen er koblet til en spesiell psykisk tilstand av å være oppspilt.

Kronisk oppspilte

Denne tilstanden finnes i to varianter. Den mest alvorlige varer døgnet rundt, og har store konsekvenser for hjerte og karsystemet, ifølge en nyhetsmelding fra American Heart Association, som publiserer resultatene i tidsskriftet Hypertension.

De kronisk oppspilte klager over utmattelse og tretthet om dagen. Problemet deres er at de ikke kan slappe av, og at de er hyper, sier en av forskerne, Alexandros Vgontzas, i nyhetsmeldingen.

• Les også: Hjerneforandringer gir søvnløse eldre og demente

Forskerne studerte 219 middelaldrende kronisk søvnløse, som hadde hatt problemer i mer enn et halvt år. Disse ble sammenlignet med 96 i samme aldersgruppe som sov godt.

Resultatene ble kontrollert for andre mulige påvirkningsfaktorer, som fedme, pustevansker under søvn (søvnapné), sukkersyke, røyking og kaffedrikking.

Spesielt for denne gruppen er faktisk at selv om de drikker kaffe, blir de ikke oppkvikket av koffeinet. Tilstanden av oppspilthet og tilhørende utmattelse bare forverres, ifølge nyhetsmeldingen.

Ikke bare om natta

Det nye med denne kinesiske studien er at søvnløsheten kobles til en kronisk tilstand som varer både natt og dag. En tidligere kanadisk studie fra 2009 viste at blodtrykket steg hos søvnløse om natta.

En norsk-finsk studie fra 2013 viser også at søvnløshet kan øke risikoen for hjerteinfarkt med en halv gang. Dette kan komme av en stressreaksjon i kroppen, ifølge førsteforfatteren, Børge Sivertsen.

Denne studien er gjort med materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3) i perioden 1995-97 og 2006 og 2008.

Studien avslørte også at søvnløshet også kan gi en rekke andre sykdommer, blant annet depresjon og angst, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt og benskjørhet.

Årsaken er her at søvnløsheten fører til utmattelse, og dermed til mindre fysisk aktivitet, ifølge Sivertsen.

Referanse:

Nyhetsmelding fra American Heart Association, om studien fra West China Hospital

Insomnia Is Bad For The Heart; Increases Blood Pressure, artikkel i Science Daily fra 2009.

Problemet med veggedyr har økt sterkt også i Norge. Vi nærmer oss nå trolig 2000 registrerte tilfeller i året.

Siste året helsemyndighetene har tall for er 2013 med over 1600 tilfeller – en firedobling fra noen får år tidligere.

Veggedyret lever utelukkende av blod. Det foretrekker menneskeblod.

Både helseforskere og helsemyndighetene er bekymret.

Ikke ufarlig likevel

Lenge het det seg at veggedyrene er ekle og ubehagelige – men heldigvis ikke farlige.

I takt med at skadedyrproblemet har økt dramatisk internasjonalt, øker også forskningslitteraturen om veggedyra. Dessverre kommer det nå stadig flere studier som hevder at veggedyr kan gjøre mer skade enn å bite, suge blod og gi deg ubehagelig kløe.

En ny studie amerikanske forskere har foretatt på mus i laboratorium, viser at veggedyr kan overføre den fryktede parasitten Trypanosoma cruzi. Den forårsaker Chagas sykdom, også kalt amerikansk sovesyke. Sykdommen kan føre til hjertesvikt og død. Minst 10 000 mennesker dør hvert år på grunn av sykdommen, viser beregninger forskerne har gjort.

Men dette er altså en studie på mus. Foreløpig vet vi ikke om parasitten også kan overføres til mennesker via veggedyr.

I en annen studie publisert i 2013 antyder amerikanske forskere at veggedyr kan gi mennesker anemi, altså blodmangel. Med lavere blodvolum vil små barn raskere kunne få blodmangel på grunn av de blodsugende dyra.

Og en studie fra 2014 finner at mennesker som har hatt veggedyr på soverommet har økt risiko for søvnproblemer, angst og depresjon.

Reising og resistens

Det er to hovedårsaker til at problemet øker her i Norge og internasjonalt, ifølge Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet. Han forsker på bekjempelse av veggedyr og følger nøye med på situasjonen i Norge.

– Den ene årsaken er at vi reiser stadig mer. Stadig flere kommer hjem fra hotellopphold i utlandet med veggedyr i kofferten. Man kan imidlertid også få med seg veggedyr fra overnattingsteder i Norge.

– Den andre årsaken er at veggedyrene ser ut til å ha blitt resistente mot  insektmidler.

Rukke presiserer at veggedyr ikke skiller på hotellstandard.

De legger seg like gjerne inn på et fint femstjernes hotell som på et enstjernes. Dette er heller ikke et problem som kun rammer folk med lavere sosial status, påpeker han.

Sjekker senga med lommelykt

Her er veggedyr-forskerens egne knep i kampen mot veggedyrene:

Når Bjørn Arne Rukke tar inn på et hotellrom, finner han alltid fram mobiltelefonen og lommelykt-appen på mobilen. Med den lyser han under hotellsenga og undersøker sprekker og innunder sømmer, for å jakte på de blodsugende dyrene og mørke ekskrementflekker som de avsetter.

Særlig stort er problemet med veggedyr på hoteller i New York, London og andre storbyer der mange personer er innom på kort tid.

Veggedyr blir også funnet på turistbåter, fly, sykehus og i prøverom i klesbutikker.

– Bor du på et hotell i en storby og finner slike dyr i senga,  skal du ikke nøle med å be om å få et annet rom. Er det samme problem på det neste rommet, anbefaler jeg å forlate hotellet, sier forskeren.

Tenk på kofferten!

Det er ikke noe stas å få med seg veggedyr hjem i kofferten. Og apropos koffert. Også den har forskeren noen anbefalinger om.

– Pakk helst ikke ut av kofferten din når du kommer på et hotellrom, og legg ikke klærne på senga. Hold tingene dine i størst mulig grad inne i kofferten mens du oppholder deg på hotellet.

– Oppbevarer du kofferten så langt borte fra senga som mulig, minsker risikoen for å få veggedyr hjem på ditt eget soverom.

Når du kommer hjem fra et overnattingsted hvor du har mistanke om at det kan være veggedyr, anbefaler forskeren at du vasker klærne dine på minimum 60 grader. Da dør dyra. Alternativt kan du plassere gjenstander i fryser slik at veggedyrene blir direkte eksponert for -18 grader i tre døgn. Husk at det kan ta lang tid før større gjenstander får lav nok temperatur gjennom det hele.

Har du mistanke om at du har fått med deg utøyet hjem, er det smarteste å ta kontakt med profesjonelle skadedyrbekjempere, jo før jo heller.

Noen få blir fort mange

Det er ingen spøk å bli kvitt skadedyrene om du først har fått dem i hus.

Og det hjelper ikke å bli kvitt nesten alle. Noen få dyr blir fort til svært mange. En hunn kan legge 200 egg.

– Bekjempelsen må gjøres grundig. Dyrene kan ikke fly, men de kan gå lange distanser og de kan gjemme seg inne i små sprekker. Der kan de kan overleve opptil 16 måneder uten å ta til seg næring.

Veggedyr blir lokket fram av karbondioksid fra pusten vår. Når de kjenner lukten av oss, kommer de fram fra skjulesteder i madrassen eller andre steder, og suger seg fulle av blod i løpet av 3-5 minutter, før de trekker seg tilbake igjen.

Hvordan lokke dem fram?

En utfordring for dem som skal bekjempe dyrene, er å få lokket dem fram i rom der det ikke oppholder seg en vert som de kan suge blod av.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har blant annet prøvd ut både egen tilstedeværelse og tørrisbiter som avgir karbondioksid, for å lokke fram dyrene. Etter å ha lokket fram veggedyrene har forskerne også med hell prøvd ut en type pulver som får dyrene til å tørke inn.

De har også prøvd ut varmeeksponering på veggedyr. Hvis man f.eks. utsetter veggedyrene for 38,5 grader varme i tre døgn, går populasjonen kraftig ned. Dyrene klarer etter noen uker å produsere avkom, men avkommet klarer ikke å gjennomføre sin livssyklus.

Kan veggedyr bekjempes med sopp?

I disse dager går forskerne ved Folkehelseinstituttet i gang med enda en ny studie på veggedyr.

Denne gangen skal de teste ut sopp.

– Et tidligere studium tyder på at en spesiell type sopp, som ikke er skadelig for mennesker, kan være med på å bekjempe veggedyrene. Dette er foreløpig bare undersøkt i et laboratorium. Nå ønsker vi å prøve det ut i et vanlig rom, forteller Rukke.

Forskeren tror dessverre ikke at han og kollegene eller andre forskningsmiljøer kommer til å finne den ene geniale metoden for å bekjempe veggedyrproblemet. Også i framtiden blir det snakk om å kombinere forskjellige metoder.

Flere jobber i uka

Da Runar Heed begynte å jobbe i Oslo skadedyrkontroll for seks år siden, kunne han telle på én hånd hvor mange jobber som dreide seg om veggedyr i løpet av en måned. I dag har de flere slike jobber i uka, selv om de er et lite firma og bare en av mange i hovedstaden.

Heed og kollegene reiser i all hovedsak hjem til folk i leiligheter og eneboliger. De som bor der har vanligvis vært på utenlandsreise og fått med seg et par veggedyr i kofferten. Disse har så formert seg kraftig på soverommet hjemme. Det starter ofte med kløing etter natten – og mistanke om en allergisk reaksjon.

Men etter hvert dukker det opp synlige tegn på veggedyr.

Tusenvis av dem

– Vi har vært på steder med tusenvis av dem. Det er bare å ta en titt under senga, så ser du dyra.

– Har ikke utbruddet kommet så langt, ser vi etter spor i senga. Svarte ekskrementflekker på laken eller i sengerammen er det tydeligste tegnet.

Skadedyrkontrollen bruker en kombinasjon av flere metoder for å bli kvitt udyrene. De starter med å tømme hele leiligheten og setter alle tingene i frysecontainer. Tekniske gjenstander settes i varmetelt. Deretter løsnes alle lister og det brukes vanndamp i sprekker. Til slutt brukes det kjemikalier.

Det er altså snakk om en omfattende jobb.

Heed kan bekrefte at mange av dem som har hatt veggedyr, får problemer med nattesøvnen og mange blir urolige lenge etter at dyrene er bekjempet.

– De føler at de klør og ser insekter lenge etter at problemet er borte, forteller han.

Referanser:

Susser m.fl. et Mental health effects from urban bed bug infestations BJM 2014

Salazar m.fl. Bed bugs as vectors of Trypanosoma cruzi American Journal of Tropical Medicine and Hygiene, 2014

Aak og Rukke: Bed bugs their blood sources and life history parameters, Medical and Veterinary Entomology, 2014

Folk i 50- og 60-årene øker faren for slag med rundt en tredjedel hvis de drikker mer enn to glass vin hver dag. Tsjekkiske forskere har trukket disse opplysningene ut av Svenska Tvillingregisteret.

Tvillingregisteret er verdens største i sitt slag, og har fulgt 85 000 svenske tvillinger med spørreskjema, telefonintervjuer, helsekontroller og prøvetaking siden det ble opprettet i 1961.

Får slag fem år tidligere

Denne store og langsiktige helseundersøkelsen viser at den eneggede tvillingen i et par som hadde fått slag, hadde drukket mer i ganske høy alder enn den andre tvillingen som ikke hadde fått slag.

Disse opplysningene kom fra et utvalg av 11 644 tvillinger. De ble intervjuet første gang i 1967, og fulgt opp i 43 år, fram til 2010.

• Les også: Å sammenligne tvillinger

De eldre stordrikkerne risikerer å få slag fem år tidligere i alderdommen, uansett hvordan de har levd da de var yngre eller om de har arvelige anlegg for slag, ifølge en nyhetsmelding fra Journal of the American Heart Association, der studien er publisert.

Kvinner øker mest

En norsk rapport fra 2013 viser at eldre drikker mer enn før. Økningen er særlig stor for kvinner, selv om menn drikker mest totalt. Likevel er eldre kvinners alkoholforbruk nå like bekymringsfullt som menns, fordi de i utgangspunktet tåler mindre alkohol.

Økningen henger sammen med at verdiene endres og at flere bor i sentrale strøk med kontinentalt drikkemønster og vinkultur, ifølge rapporten fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. Også denne rapporten henter data ut av et stort register,

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) har samlet inn opplysninger om nordmenn over 40 i to runder, først rundt 5500 deltakere i 2002-2003 og så nærmere 15 000 i 2007-2008.

Drikker mer enn yngre

NorLAG viser at utdanning bare har indirekte betydning for drikkemønster, i og med at de høyest utdannede bor i byer. Det er her individualismen åpner for mer drikking.

• Les også: Aggressive ungdommer drikker mer

Også flere skilsmisser og aleneliv øker faren for overdrikking, særlig hos menn. Par vil ofte moderere hverandre, men bare så lenge ingen i paret er stordrikkere i utgangspunktet.

Eldre drikker faktisk mer alkohol enn trettiåringene i NorLAG-undersøkelsen, ifølge rapporten. Forfatterne Gøril Løset og Britt Slagsvold mener at dette kan gi en bekymringsfull økning av helseskader etter drikking hos eldre.

Eldre tåler alkohol dårligere

Det britiske private Institute of Alcohol Studies (IAS) peker på at eldre tar mer skade av alkohol enn yngre. En eldre kropp inneholder mindre vann, som alkoholen kan tynnes ut i. Konsentrasjonen i blodet blir derfor høyere ved samme drikkemengde.

Blodgjennomstrømmingen i leveren og leverfunksjonen er også dårligere, slik at alkoholen ikke brytes så godt ned som hos yngre. Også nyrene fungerer dårligere.

Eldre hjerner reagerer også lettere på alkohol enn yngre, ifølge nettsidene til IAS.

Lenker:

Journal of the American Heart Association

Vital aldring og samhold mellom generasjoner, rapport fra NOVA ved Høgskolen i Øslo og Akershus (pdf, se kapittel 4)

Older people’s drinking habits: Very little, very often. Informasjonsside fra Institute of Alcohol Studies.

Informasjonsbrosjyre om Svenska Tvillingregistret fra Karolinska institutet (pdf)

83 prosent av de spurte i en meningsmåling utført for The New York Times, frykter at global oppvarming vil utgjøre et ganske alvorlig eller svært alvorlig problem i framtida, dersom ikke noe gjøres for å redusere klimautslippene.

Andelen er noe lavere blant republikanere, men også blant dem mener 61 prosent det samme, viser målingen som er utført av Stanford University og Resources for the Future.

Andelen øker

Andelen amerikanere som tror at klimaendringene i det minste delvis skyldes menneskelig aktivitet, har økt fra 72 prosent for fire år siden til 81 prosent nå.

Klima kan derfor bli et sentralt tema i valgkampen foran neste års presidentvalg, viser målingen.

To av tre spurte sier at de trolig vil stemme på kandidater som lover å kjempe mot klimaendringene, mens de sier at de neppe vil stemme på kandidater som stiller spørsmål ved, eller benekter at den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet.

Selv blant republikanere sier 48 prosent at de trolig vil stemme på en kandidat som går til valg på kamp mot klimautslipp, men 47 prosent sier at en slik politikk vil ramme amerikansk økonomi.

I utakt med egne velgere

Under valgkampen i 2012 stilte samtlige republikanske kandidater, med unntak av Jon M. Huntsman, spørsmål ved om den globale oppvarmingen virkelig skyldes menneskeskapte utslipp og argumenterte kraftig mot tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

Republikanerne i Kongressen har siden protestert kraftig mot president Barack Obamas forsøk på å redusere utslippene fra kullkraftverk og anklager ham for å føre en «krig mot kull».

Alt tyder dermed på at republikanerne er i utakt med egne velgere i dette spørsmålet, ettersom 74 prosent av de spurte i målingen mener at føderale myndigheter bør gjøre mye for å bekjempe klimaendringene.

Blant demokratene er andelen 91 prosent, mens den blant uavhengige er 78 prosent og republikanere er 51 prosent.

(©NTB)

Du har gått hjem, men ikke logget av. På smarttelefonen blinker en ny e-post fra jobben.

Stadig flere undersøkelser ser på hva det gjør med oss å være påkoblet arbeidsplassen hele døgnet. Stress og dårligere helse er noen av de negative konsekvensene for privatlivet.

Som arbeidstaker kan du derimot dra nytte av å legge inn et ekstra gir, eller få unna arbeidsoppgaver når det passer deg best.

Men hvem skaper forventningene om at du skal være tilgjengelig også utenom arbeidstid?

Oftest kollegene dine, skal vi tro en undersøkelse som NITO, en fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, gjennomførte blant sine medlemmer i fjor høst.

– Det er overraskende, sier advokat Kirsten Rydne i NITO til forskning.no.

– Men at presset kommer fra flere kanter, gir desto større grunn til bekymring.

– Mangler respekt for andres fritid

Som oftest er det forventningene fra sjefen vi hører om.

I NITO-undersøkelsen fortalte nær halvparten av de ansatte at de opplevde slike signaler fra arbeidsgiver.

Hakket flere føler likevel forventninger fra kollegene om å være tilgjengelig utenfor arbeidstid og i ferier. I undersøkelsen vil det si at du svarer på telefonen og leser e-post.

45 prosent svarer ja på at arbeidsgiver forventer å kunne få tak i dem utenom normal arbeidstid, mens over 47 prosent sier at kolleger forventer det.

– Et kulturproblem

Nær halvparten av de rundt 1300 spurte mente altså at kolleger forventet å kunne få tak i dem på fritida.

– Det viser at vi har et kulturproblem på arbeidsplassen, i tillegg til et ledelsesproblem. Vi som arbeidstakere har ikke nok respekt for andres fritid, vi har for lav terskel for å ringe kolleger, mener Rydne.

Det er ikke sikkert at kollegene faktisk forventer tilgjengelighet av hverandre. Kanskje er presset selvpålagt. Uansett er det et problem at påkoblingen til jobben fører til mer skjult arbeid, mener Rydne.

– Innsatsen de ansatte leverer er ikke synlig for arbeidsgiver. Det er et stort problem. Arbeidstakere sliter seg ut, særlig unge som er opptatt av å vise at de duger, sier hun.

Jobber i smug

Mange ingeniører jobber med prosjekter i det private næringslivet, med leveringsfrister og en lønn som kan variere etter resultater.

– Konkurransen blant de ansatte om å være mest mulig fleksibel er det grunn til å stille spørsmål ved, mener Rydne.

Undersøkelsen viser at flertallet ikke får betalt for å være tilgjengelige utenfor normal arbeidstid, to av tre sier de ikke får kompensasjon, en av fire sier at de får det.

Svensk forskning har tidligere vist at ny teknologi fører til sterke sosiale normer om å være tilgjengelig, noe som bidrar til at vi jobber mer på fritida uten å få mer betalt.

Finansforbundet har også kartlagt jobbing utenom arbeidstid, blant sine medlemmer i finanslivet.

Undersøkelsen «Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen» fant blant annet at ansatte ser ut til å jobbe mer skjult jo større grad av frihet de har til selv å bestemme hvor og når de skal arbeide

Den viste også tydelige sammenhenger mellom skjult arbeid og negative følger som utbrenthet og jobb/familie-konflikt. Samtidig merker ansatte med høy grad av jobbfrihet færre negative konsekvenser av å jobbe på fritida.

Får være mer i fred i ferien

I feriene er presset på ingeniørene ikke like stort, ifølge NITO-undersøkelsen.

26 prosent opplever at sjefen forventer å få tak i dem i ferien, 30 prosent at kolleger forventer det samme.

Ingeniørene opplevde i mindre grad at kunder og eksterne oppdragsgivere forventet at de skulle være tilgjengelige utenom normal arbeidstid og på ferie.

Synes ikke det er et problem

Det skal nevnes at de fleste av ingeniørene i liten grad opplever det som et problem at de får jobbhenvendelser utenfor normal arbeidstid. Nærmere seks av ti synes det i liten grad er negativt, eller ikke negativt i det hele tatt.

Kanskje er ikke tilgjengeligheten et stort problem. En undersøkelse har vist at økt fleksibilitet i arbeidsdagen faktisk kan føre til at ansatte sover bedre. (lenke til sak om arbeid og søvn)

Men fire av ti NITO-medlemmer sier det er negativt i noen grad eller stor grad.

Det er mange nok, synes Rydne.

– Det er ganske mange mennesker som opplever dette som et problem. Den største bekymringen er retningen dette tar. Vi må lære å sette grenser, sier NITO-advokat Kirsten Rydne.

Hun innrømmer at hun ikke er noe bedre til å logge av selv. Da NITO gjorde en undersøkelse om jobbing i ferien og ble intervjuet i avisa om det, var alle involverte på ferie. Både Rydne og de andre svarte, ironisk nok, på telefonen.

– Det er morsomt så lenge vi kan velge å svare. Men når det føles som et krav, er det ikke noe gøy, sier Rydne.

– Må snakke om utviklingen

Sjefene innrømmer glatt i undersøkelsen at de forventer tilgjengelighet – selv om det ikke er lov. Det kan tyde på at forventningene er i ferd med å normaliseres, mener Rydne.

Det er et mysterium hvorfor det er flest mannlige sjefer som er åpne om forventningene. Enten forventer de mer av sine ansatte, eller så avslører ikke de kvinnelige sjefene sine forventninger.

NITO stiller jevnlig medlemmene en rekke spørsmål. Det er første gang organisasjonen har spurt om forventninger til tilgjengelighet på fritida. Men det blir neppe siste gang,

– Vi bør gjøre den samme undersøkelsen flere ganger, slik at vi kan følge utviklingen. Det er viktig at vi begynner å diskutere dette. Er det slik vi vil ha det? Har vi først etablert en kultur der vi forventer total tilgjengelighet, er det for seint å snu, sier Rydne.

– Både ansatte og sjefer bør gå to runder med seg selv før de ringer en kollega som har fri. Man kan undersøke litt for å finne ut det man lurer på, i stedet for å sende av gårde en sms.

Referanse:

NITO: Omnibus-undersøkelse, august 2014.

Forskerne har forbedret tjenesten Google Flu Trends, slik at den blir mer pålitelig, og til og med kan forutsi en uke hvordan influensaen vil spre seg i USA.

Google Flu Trends samler inn opplysninger om hvem som har søkt på ord som kan forbindes med influensa, og hvor. Tolking av disse opplysningene har gitt sanntidsinformasjon om spredning av influensaepidemier.

• Les også: Influensaen er på vei

Det har gitt Google Flu Trends et forsprang på opplysningene fra det offentlige helseinstituttet U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som først offentliggjøres to uker seinere.

Google har overdrevet

Nå har likevel data fra CDC kommet til nytte for å forbedre Google Flu Trends. Forskere fra University of California San Diego har brukt de offentlige opplysningene for å gjøre Google Flu Trends enda bedre.

Det har nemlig vært tilfelle hvor Google Flu Trends har tatt alvorlig feil. Folk søker på influensa uten å kjenne symptomene godt nok, eller bruker upresise søkeord som feber og hoste.

• Les også: Google sletter deg

Dette førte blant annet til at Google spådde nesten dobbelt så mange legebesøk på grunn av influensa i sesongen 2012 – 2013 som CDC rapporterte, ifølge en nyhetsmelding i Nature fra 2013.

Spår en uke fram i tid

Også Google selv brukte data fra CDC for å finne fram til de mest treffsikre søkeordene, da tjenesten ble utviklet fra 2003 til lanseringen i 2008. Men forskerne fra University of California har tatt ibruk data fra CDC dynamisk, slik at Google-modellen hele tiden holdes i tømme, og får en realitetssjekk.

• Les også: Er det greit at legen googler deg?

Dermed kan spådommer en uke fram i tid bli like sikre som nåtidsdata fra Google Flu Trend, skriver forskerne i fagartikkelen, som publiseres åpent på nettstedet Scientific Reports, drevet av tidsskriftet Nature.

Forskerne bruker blant annet opplysninger fra CDC om hvordan smitten spredde seg mellom regioner på samme tid året før. Slik kan de moderere data fra Google Flu Trends, som noen ganger tar av med søketopper etter mediestorm når influensaen herjer. Denne forbedringen er derfor størst i perioder med mye influensa, skriver forskerne.

Lenke og referanse:

Forecasting the Flu Better, nyhetsmelding fra University of California San Diego, 29.1.2015

Michael W. Davidson mfl: Using Networks to Combine “Big Data” and Traditional Surveillance to Improve Influenza Predictions, Scientific Reports 5, Article number 8154, 29.1.2015, doi:10.1038/srep08154

When Google got flu wrong, nyhetsmelding i Nature News, 13.2.2013

Krangling, usikkerhet og høyt konfliktnivå med partneren kan føre til at gravide blir mer utsatt for å få influensa, forkjølelse eller andre infeksjonssykdommer.

Dette viser en ny studie som har undersøkt om det er sammenheng mellom dårlig samliv og fysiske sykdommer hos gravide.

– De som har et dårlig samliv har dobbelt så stor risiko for å få en infeksjonssykdom som de som lever i gode parforhold, forteller stipendiat Roger E. Henriksen ved Høgskolen i Bergen.

Henriksen har gjennomført studien som en del av sin doktorgrad.

Farlige infeksjoner

– Å bli forkjølet når man er gravid trenger ikke å være dramatisk, men studier viser at infeksjonssykdommer under graviditeten kan være skadelige for barnets utvikling, sier Henriksen.

Gravide som får influensa har for eksempel høyere risiko for å føde tidlig og for å få barn med lav fødselsvekt. De blir også oftere lagt inn på sykehus som følge av disse sykdommene en de som ikke er gravide.

• Les også: Større sjanse for å holde sammen hvis ønskebarnet kommer

Flere studier viser dessuten at infeksjoner i svangerskapet øker risikoen for at fosteret på et senere stadium utvikler autisme eller schizofreni.

Derfor mener forskerne at det er viktig å vite hvilke faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for infeksjoner under graviditeten 

– Dette er viktig ny informasjon både for den enkelte gravide og ut fra et samfunnsperspektiv, forteller Henriksen.

Har stor innflytelse

De fleste av oss har opplevd hvordan det å ringe til partneren eller hjem til mor, kan hjelpe i situasjoner der man føler seg utrygg. På samme måte kan det å mangle noen å ringe til gjøre situasjonen enda verre.

Romantiske forhold er ofte det viktigste forholdet i en gravid kvinnes liv. I tillegg til at partneren oppleves som mindre støttende under stressende situasjoner, vil dårlig samlivskvalitet i seg selv være en vesentlig kilde til stress.

• Les også: Foreldrelykken varer i to år

Studien har gitt en bedre forståelse av hvor stor innflytelse parforholdet har på gravide. Ikke bare psykisk, men også fysisk, mener Henriksen. 

– Man vet at konflikt med partneren kan svekke immunsystemet, men dette er så vidt vi vet den første studien som ser på sammenhengen mellom samlivskvalitet og infeksjoner i svangerskapet, sier han.

Åtte infeksjonssykdommer

Studien bygger på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen der nesten 70 000 kvinner har svart på spørsmål om hvor fornøyd de er med samlivet med sin partner. I tillegg har kvinnene svart på spørsmål om infeksjonssykdommer, negative livshendelser og sosioøkonomiske karakteristikker.

Gjennom studien fant Henriksen sammenheng mellom åtte infeksjonssykdommer og partilfredshet. De åtte infeksjonssykdommene er forkjølelse, lungebetennelse, influensa, soppinfeksjon i skjeden, skjedekatarr, bihule- og ørebetennelse, halsbetennelse og omgangssyke.

Referanse:

Henriksen m.fl: Relationship Satisfaction Reduces the Risk of Maternal Infectious Diseases in Pregnancy: The Norwegian Mother and Child Cohort Study, PLoS ONE, januar 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0116796.

Bifile kvinner har dårlig selvvurdert helse, mer kronisk sykdom og fysisk funksjonsnedsettelse, viser rapporten, som er utarbeidet av Uni Research Helse for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er også mer utbredt blant bifile kvinner. 19 prosent av bifile kvinner svarer at de har forsøkt å ta sitt eget liv, mens 12 prosent av lesbiske og 5 prosent av heterofile kvinner svarer det samme.

– Funnene viser tydelig at det trengs ekstra oppmerksomhet om bifile kvinners helse og livssituasjon, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Tobakksbruk er også mer utbredt blant bifile og lesbiske kvinner. Bifile kvinner røyker mest, mens den høyeste andelen snusbrukere er blant de lesbiske kvinnene.

Studien baserer seg på data fra en spørreundersøkelse som omfatter 197 lesbiske kvinner, 405 bifile kvinner og 979 heterofile kvinner.