Frem til 2007 var det offisielt kun registrert to funn av frittlevende stillehavsøsters i Norge. Ett i Tysnes i Hordaland og ett i Kragerø i Telemark.

I 2008 fant forskere flere større bestander i Vestfold, året etter ytterligere bestander i Vestfold, Telemark og Aust-Agder og senere også i Østfold, Buskerud og Akershus. I 2010 registrerte forskerne også større bestander i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.

Vi står med andre ord overfor en invasjon, og forskere ved Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (Niva) har nå, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et faggrunnlag for en mulig handlingsplan mot stillehavsøsters.

Fortrenger andre og sprer sykdom

Fremmede arter, som stillehavsøsters, er ofte såkalte økosystemingeniører. Det vil si en art som skaper, opprettholder, endrer eller ødelegger et habitat.

– Slike arter kan ha en negativ effekt på biologisk mangfold generelt, og kan fortrenge lokale arter fordi de benytter de samme leveområdene som disse, sier Niva-forsker Eli Rinde.

Fremmede arter kan også overføre sykdommer og parasitter.

Blått lys for blåskjell

Stillehavsøsters kan danne rev med mer enn 1000 østers per kvadretmeter. Dersom blåskjellbanker eller grunne bløtbunnsområder i tidevannssonen blir overgrodd av stillehavsøsters, kan disse habitatene gå tapt og dermed endre det biologiske mangfoldet.

Niva har analysert utbredelsen av stillehavsøsters i Oslofjorden. Basert på disse dataene, som omfatter 216 posisjoner med registrert forekomst av stillehavsøsters, har forskerne utviklet statistiske modeller som viser områder med høy sannsynlighet for forekomst av stillehavsøsters.

• Les også: Herpes førte til massedød av stillehavsøsters

Disse analysene viser at rundt 30 prosent av tidligere registrerte forekomster med mye blåskjell, er i områder som har høy sannsynlighet for forekomst av stillehavsøsters.

– Dette gir grunn til bekymring for framtidig opprettholdelse av naturtypen blåskjellbanker, slår Rinde fast.

Blant øvrige effekter av stillhavsøstersen nevner hun blant annet konkurranse mot flatøstersen, effekt på biodiversitet, sykdomsoverføring og effekter på friluftsliv.

Overvåking er nødvendig

I rapporten, som ble publisert i går, understreker forskerne at det viktigste tiltaket i bekjempelsen av stillehavsøstersen må være å hindre at de etablerer tette bestander i områder som har viktig økologisk funksjon.

Eksempler kan være flatøstersbanker, spesielle verneområder for vadefugl, blåskjellbanker, ålegrasenger og lignende, eller som er viktige områder med hensyn til friluftsliv.

• Les også: Kan ha funnet svaret på hvorfor sjøstjerner dør i hopetall

Forskerne mener også at det er viktig å holde bestandene så lave at det ikke dannes revstrukturer, siden disse strukturene skaper de mest negative økologiske effektene.

– Dersom arten brer seg videre nordover på Vestlandet, noe rapporten anslår som svært sannsynlig, står vi foran en formidabel oppgave, advarer Rinde.

Østers til folket

Dersom arten etablerer høstbare bestander, er et alternativt tiltak å legge til rette for å utnytte arten som en kommersiell ressurs.

– Høsting av stillehavsøsters til matkonsum kan dermed betraktes som et miljøtiltak, sier Rinde.

• Les også: - Spis den uønskede østersen!

Dermed kan vi ende opp med den gledelige løsningen at et problem blir omgjort til en ressurs.

– En vellykket, kommersiell utnyttelse av ville bestander av stillehavsøsters vil kreve et bredt samarbeid mellom befolkning, næring, forskning og forvaltning, konkluderer Eli Rinde.

Referanse:

Bodvin, Rinde og Mortensen: Faggrunnlag stillehavsøsters (Crassostrea gigas) (pdf), rapport, Miljødirektoratet 2015.

Kina kritiserer Norges utvisning av en kinesisk forsker og sier at det både vil skade Norges rykte i den akademiske verden og forholdet til Kina.

Den kinesiske forskeren var stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA) og fikk tidligere i år beskjed fra norske myndigheter om at han var uønsket og frist til 23. januar til å forlate landet.

Forskerens veileder, en professor fra et europeisk land, fikk samme beskjed, angivelig fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente at de to utgjorde en fare for rikets sikkerhet.

Den kinesiske studenten hadde forsket på vindkraft i to år ved UiA, og både han og professoren avviste beskyldningene om at det de holdt på med kunne benyttes i militær sammenheng.

Kinesisk protest

Kinesiske myndigheter reagerer svært sterkt på utvisningen, og tirsdag troppet den politiske attacheen ved Kinas ambassade, Ma Qiang, opp i Utenriksdepartementet for å overlevere enn protest, skriver det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

– Kinesisk UD og Kinas ambassade i Norge er dypt bekymret over denne saken og mener utvisningen av den kinesiske stipendiaten var totalt grunnløs og urimelig, sa Ma til Xinhua etter besøket i UD.

– Får negative følger

Den kinesiske diplomaten gjorde det klart at Kina ser på utvisningen som en krenkelse av den kinesiske forskerens rettigheter og et brudd på den akademiske friheten.

– Det skader Norges rykte og oppfatningen av Norge i den akademiske verden. Det vil også få negative følger for det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge, sier Ma.

Ma viser videre til at også universitetsledelsen stiller seg uforstående til utvisningen.

Overrasket

– Vi er overrasket, for vi har undersøkt forskningen og sett på fakta i saken. Vi kan ikke se at det er grunnlag for utvisning, sa UiA-direktør Tor A. Aagedal til NRK i forrige uke.

– Det synes som om problemet er mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Dette universitetet skal ha tett samarbeid med det kinesiske forsvaret, sa stipendiatens advokat Nils Anders Grønås.

Verken Grønås eller den utviste professorens advokat, Arild Humlen, har fått fullt innsyn i begrunnelsen for utvisningsvedtaket.

Justisdepartementet har ikke ønsket å kommentere saken.

Tørråte regnes som den mest alvorlige sykdommen på potet verden over. Sykdommen fører til store økonomiske tap, også for norske bønder. De får nemlig dårligere avlinger og må ut med mer penger til soppmidler for å bekjempe tørråteangrepene.

Potetforedlere har i flere tiår forsøkt å utvikle tørråteresistente potetsorter ved å krysse kommersielle sorter med viltvoksende potetarter fra Sør-Amerika som har naturlig resistens mot sykdommen. Den sopplignende organismen som forårsaker tørråte har imidlertid en utrolig evne til å tilpasse seg og overvinne potetplantas resistens. Det har derfor vist seg å være svært utfordrende å utvikle kommersielle potetsorter med varig resistens.

Bruk av genmodifisering kan bidra til å effektivisere dette arbeidet. Europeiske forskningsinstitusjoner arbeider med å utvikle genmodifisert (GM) potet med tørråteresistens, og flere sorter testes i feltforsøk nå i ulike deler av Europa.

Diskusjoner om bærekraft og GM-potet

GenØk – Senter for biosikkerhet gjennomførte to workshoper i løpet av 2014 som omhandlet bærekraft ved dyrking av GM-potet med tørråteresistens.

De som deltok på workshopene var folk fra ulike deler av potetproduksjonskjeden, blant annet foredlere og produsenter. I tillegg kom forskere og rådgivere innen potet- og plantesykdommer, ansatte i landbruksforvaltningen og representanter for miljø- og forbrukerinteresser. I alt 16 personer deltok.

Et viktig mål var å komme fram til relevante spørsmål for å vurdere om dyrking av tørråteresistent GM-potet bidrar til en mer bærekraftig potetproduksjon.

Ulike syn på bærekraft

Diskusjonene under workshopene gjorde det tydelig at det er ulike syn på hva som bør inngå i en bærekraftvurdering og at det vi faktisk vet om genmodifiserte poteter fortsatt er preget av usikkerhet.

Flere deltagere vektla at det er nødvendig med mer forskning på konsekvenser for miljø, helse og samfunn ved dyrking av denne typen GM-potet.

Det ble spesielt lagt vekt på at det er viktig med langsiktige studier som undersøker samspill og konsekvenser både på gen-, økosystem- og samfunnsnivå. Det gjelder blant annet hvordan resistensgener påvirker andre kjemiske prosesser i GM-poteten, stabiliteten i GM-potetens arvemateriale og hvor lenge GM-potetens tørråteresistens varer.

Mange mente også det var viktig å finne ut av mulige utilsiktede konsekvenser hos arter i økosystemet rundt potetåkeren og i jordsmonnet, og mulige utilsiktede helseeffekter hos dyr og mennesker som spiser GM-potet.

Åpen for genmodifisert potet

Andre deltagere uttrykte at de, basert på tilgjengelig informasjon og det de hadde lært i løpet av workshopene, var åpne til og nysgjerrige på denne typen GM-potet.

De hadde stor tro på at en slik potet vil kunne bidra til en mer bærekraftig potetproduksjon siden den vil kunne redusere bruken av kjemiske soppmidler. De la vekt på at GM-poteten har kun fått tilført gener fra andre potetarter og at potetforedlere har lang erfaring med å introdusere slike resistensgener i konvensjonell foredling.

Hva skal til?

Deltagerne foreslo en rekke forhold som bør være oppfylt for at en GM-potet med tørråteresistens skal bidra til bærekraftig utvikling:

• GM-poteten bør bidra til mindre bruk av soppmidler.
• GM-poteten bør være trygg for helse og miljø på lang sikt.
• GM-potetens tørråteresistens bør vare over tid.
• GM-poteten bør bidra til økt lønnsomhet for potetprodusenter over tid.
• Forbrukere bør ønske å ta GM-poteten i bruk.
• Konsekvenser for sortsmangfold og sameksistens ved dyrking av konvensjonelle og økologiske sorter bør utredes.
• Utvikler av GM-potet bør legge til rette for en åpen utviklingsprosess med god kommunikasjon med offentlighet og relevante myndigheter.
• GM-poteten bør være tilgjengelig for videre foredling og uavhengig forskning.
• Føre-var-prinsippet bør ligge til grunn for risikovurdering og regulering.

Samfunnsaspekter er viktig ved regulering av GMO

I Norge reguleres fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) av genteknologiloven. Den krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal samfunnsmessig nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet vurderes.

I EU og blant partene i Cartagena-protokollen (internasjonal avtale om handel med GMO) pågår det nå prosesser hvor de vil avklare hvordan sosiale og økonomiske forhold skal vektlegges ved vurdering av GMO-søknader.

Norges erfaring med å forvalte genteknologiloven har vist at det kan være utfordrende å bruke disse kriteriene i praksis, både på grunn av manglende informasjon og fordi det har vært vanskelig å gi kriteriene innhold. Det er med andre ord nødvendig å klargjøre hvilke krav som må tilfredsstilles for at en gitt GMO skal sies å ha en samfunnsmessig nytteverdi, bidra til bærekraftig utvikling og være etisk forsvarlig.  

Må ta hensyn til alle

Det er viktig at mangfoldet av perspektiver på bærekraft blir tatt hensyn til i eventuelle fremtidige beslutningsprosesser om bruk av GM-potet i Norge.

Diskusjonene under workshopene er et godt utgangspunkt for videre offentlig debatt. Dette er viktige innspill til norske myndigheter om spørsmål som kan være relevante for vurdering av bærekraft ved dyrking av denne type GM-potet og forhold som bør følges opp med videre forskning.

Referanse

Gillund, F., Utskarpen, A. og Myhr, A.I.: Bærekraft ved dyrking av GM-potet med tørråteresistens  GenØk biosafety report 2014/03, 2014 

Dataprogrammet oppdager smerte med en treffprosent på tilnærmet 100 under sprøytestikking eller annen nødvendig, men smertefull behandling.

Noen helsearbeidere i forsøket klarte bare 77 prosent, ifølge en nyhetsmelding fra Universitetet i São Paulo i Brasil, der programmet er utviklet.

 Den eneste feilen programmet hadde under forsøkene, var at det ga falsk alarm i 15 prosent av tilfellene, når spebarna hvilte og faktisk ikke hadde smerte.

Standardiserte ansiktstegn

Programmet måler plasseringen av 16 forskjellige punkter i ansiktet, fotografert skrått fra venstre, forfra og skrått fra høyre.  

Slik oppdager programmet typiske smertetegn, som rynkede bryn, lukkede øyne og adskilte lepper. Disse smertetegnene er standardisert i en kanadisk skala, Neonatal Facial Coding System (NFCS), som programmet bruker.

Ansiktsuttrykk ser ut til å være den mest pålitelige måten å tolke smerte på, uavhengig av barnets alder, bekrefter en artikkel fra 2010 på det faglige nettstedet anestesi.no.

Tilsvarende norsk forskning

Også i Norge har smerteforskere brukt fotografering av ansikter for å undersøke hvor god smertevurderingen av nyfødte er, forteller Laila Kristoffersen til forskning.no. I de norske forsøkene er det brukt ett håndholdt kamera.

Kristoffersen er stipendiat ved NTNU og intensivsykepleierved på Nyfødt Intensiv-avdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun mener at det brasilianske dataprogrammet kan være et godt supplement til forskningen, men understreker at smertevurdering er mer enn ansiktsanalyse.

– Som klinikere vurderer vi barnets totale situasjon, for eksempel puls, pustefrekvens, oksygenmetning i blodet, blodtrykk, hudfarge og leie, skriver hun i en epost til forskning.no.

– Et dataprogram, som den brasilianske forskergruppen har utarbeidet, kan kanskje være et supplement i kartleggingen av barnets smerte, skriver Kristoffersen.

For at programmet skal kunne brukes i praktisk behandling, må utstyret være enkelt, og ikke kreve tre kameraer, mener hun. Dessuten er det viktig at utstyr ikke erstatter mennesker. Nyfødtavdelinger er blant avdelingene i et sykehus med mest teknologisk utstyr, ifølge Kristoffersen.

– Jeg tror det er viktig å huske at teknologi skal brukes som et supplement til kliniske vurderinger, skriver hun.

Fra 66 til 16 punkter

Da de brasilianske forskerne skulle utvikle dataprogrammet, valgte de ut 30 friske nyfødte barn, mellom ett og sju døgn gamle.

Hvert barn ble fotografert i gjennomsnitt nærmere 200 ganger fra de tre kameravinklene, både når de hvilte og var smertefrie, og når de var utsatt for smertefulle, men nødvendige undersøkelser.

Så ble 66 punkter i ansiktet analysert nærmere i dataprogrammet. Forskerne klarte å redusere tallet på punkter til 16. Disse punktene beveget seg mest når spebarnet opplevde akutt smerte.

For å kontrollere hvor bra programmet virket, valgte forskerne ut 12 bilder fra hvert av de 30 barna, og sammenlignet resultatet med vurderingen til seks leger med erfaring i å gjenkjenne smerte hos nyfødte.

Denne sammenligningen ga altså en treffprosent på 97,5 prosent for smerte, og 85 prosent for fravær av smerte.

Kan bli viktig verktøy

Lederen av studien, Ruth Guinsburg, mener at dataprogrammet kan bli et viktig verktøy for å hjelpe helsearbeidere i intensivavdelinger for nyfødte.

Forskerne arbeider nå med å utvikle programmet slik at det kan brukes sammen med forbedrede kameraer i behandlingen av spebarn på sykehus.

Lenker og referanse:

atiany Marcondes Heiderich mfl: Neonatal procedural pain can be assessed by computer software that has good sensitivity and specificity to detect facial movements, Acta Pædiatrica, Vol. 104, Issue 2, pp. e63-e69, februar 2015, sammendrag, DOI: 10.1111/apa.12861

Smerte hos nyfødte barn, artikkel på nettstedet anestesi.no

Med LED-lamper bruker vi mindre energi. Slik sett kan de være bedre for naturen enn gamle typer lyspærer. I tillegg sparer vi penger.

Gatelys er tent store deler av døgnet, og kan sørge for betydelige strømutgifter. Mange har derfor gått over til å bruke LED – lysdioder – i gatebelysningen.

Men lampene kan også inneholde miljøfarlige metaller.

– Det er viktig å ha kunnskap om lampenes levetid, og om materialet kan gjenvinnes, sier Annika Jägerbrand, forsker ved det svenske Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI), i en pressemelding.

VTI har kartlagt LED-lysets effekt på miljøet, på oppdrag fra Statens energimyndighet i Sverige.

Lysforurensning

VTI-forskeren har gått gjennom publisert forskning om utendørs bruk av LED, som står for «light emitting diodes». Hun har også sett på virkningen av andre typer SSL, «solid state lighting».

Hun fant at selv om de energibesparende lampene for eksempel gir mindre CO2-utslipp, kan de være skadelige på andre måter. Det unaturlige lyset kan forstyrre omgivelsene. Lysforurensning er et problem for dyr, kunstig lys kan forstyrre naturlige døgnrytmer og påvirke både reproduksjon og dødelighet.

Men det er svært få studier som har sett spesielt på LED-lyskilder. Ofte er det ikke oppgitt hvilken type lyskilde forskerne har studert.

Uklart om det er mer skadelig

Lyset utendørs påvirker i hvert fall nattaktive dyr som insekter og flaggermus, og LED-lyset kan muligens øke den påvirkningen, mener Jägerbrand.

Men Jägerbrand påpeker at det er gjort lite forskning på effektene av LED-lyset på dyr og mennesker.

• Les også: Skift lys etter humøret

– Det er gjort så lite forskning at man bør være forsiktig, sier hun.

– Vi vet at mennesker påvirkes av lysdiode-lyset, men ikke hvor mye, og om belysning utendørs kan påvirke menneskers helse.

Skjermlys forstyrrer

Det blå LED-lyset kan være uheldig når vi skal sove. Men om gatelyset påvirker døgnrytmen vår, er uklart. Vi kan jo dra ned rullgardinen og stenge lyset ute.

Det er ingen grunn til å tro at SSL har mer negativ effekt enn andre lystyper, konkluderte én studie. Samtidig kan økt bruk av LED/SSL bidra til at den totale lyseksponeringen blir enda større.

Dimmere gir mindre lysforurensning

Forskningsgjennomgangen er tenkt å gi en oversikt over økologiske, økonomiske og sosiale faktorer av utendørslys med SSL.

Målet er at myndigheter og forbrukere skal kunne veie nytte og mulige skadevirkninger av lystypene opp mot hverandre, før de bestemmer seg for å kjøpe. Da trengs det mer forskning på virkningen av de ulike lystypene.

Det finnes tiltak som kan minske farene for uheldige konsekvenser.

For eksempel kan det å dimme lysene om natten redusere lysforurensning og energikostnader med så mye som 40 prosent, har noen forskere funnet.

Referanse:

Annika K. Jägerbrand: New Framework of Sustainable Indicators for Outdoor LED (Light Emitting Diodes) Lighting and SSL (Solid State Lighting). Sustainability 7(1) 2015.

Internett og sosiale medier har gjort tilgang på informasjon om helse lettere tilgjengelig. Men til tross for mange seriøse nettsteder, kan det å finne pålitelig og nøyaktig informasjon være overraskende tidkrevende.

Når du søker etter informasjon om helsa di, er det stor sjans for at de verst tenkelig skrekkeksempler på sykdom popper opp på skjermen din, i tillegg til at du må bruke mye tid på å navigere mellom sant og usant.

Mange sidebesøk gir høyere rangering

– Mange lever i den oppfatning at pålitelighet på nettinformasjon er direkte relatert til besøkstall på sidene, sier informatiker Luis Fernandez-Luque ved UiT – Norges arktiske universitet.

Flere søkemotorer fungerer slik at mye besøkte sider får høyere rangering enn mindre besøkte sider. Det vil si at jo flere treff på sidene eller antall linker inn til siden, jo mer relevant vil søkemotoren tolke at informasjonen er.

Ifølge Fernandez-Luque gjelder dette også for videoer, blogger eller YouTube-videoer, som er det mediet han har fokusert mest på.

– Vi har sett overraskende mange delinger og «liker» på videoer som feilinformerer om for eksempel vaksinasjon og som oppmuntrer til anoreksi som livsstil.

Sensasjoner og kjendiser utkonkurrerer fakta

Tusenvis av helserelaterte videoer med misvisende innhold når millioner av seere. Undersøkelsene til Fernandez-Luque tyder på at det faktisk er slik at populariteten til videoer favoriserer villedende informasjon. Sensasjonspregede opplag har en tendens til å få mer oppmerksomhet.

– Våre viktigste funn tyder på at de som bedriver feilinformasjon, som oppmuntrer til anoreksi eller advarer mot vaksinasjon, er mer offensive på nettet enn mange helseprofesjoner og helsemyndigheter.

– Resultatet blir at misinformasjon spres mer og får flere liker-klikk. Vi ser at useriøse aktører benytter triks som popstjerner eller andre kjendiser for å skape blest om sidene sine og med det få økt spredning og enda flere likes.

Anslår troverdigheten

– En robust søkemotor må inkludere andre parametere enn popularitet, slik som nettverksanalyser og språkanalyser, forklarer Fernandez-Luque.

Han har i sitt doktorgradsarbeid utviklet en søkemotor, HealthTrust, som anslår troverdigheten i innholdet på sosiale medier.

– For å klare å skille mellom seriøs og useriøs helseinformasjon har vi involvert mange ulike profesjoner, både psykologer, leger, forskere, pasienter og advokater. Vi har med det hatt bred faglig ekspertise i arbeidet med både å analysere helsestoff på nett og utvikling av en ny søkemotor.

– Vi har gjennomført intervjuer, gruppesamtaler og spørreundersøkelser i tillegg til programmering for utvikling av en ny søkemotor, sier Fernandez-Luque.

Får flere relevante sidetreff

Studier med HealtTrust viser at forskerne med denne metoden får mer relevante treff på helseinformasjon.

Et eksempel er et YouTube søk på «diabetes» som resulterte i fryktinngytende filmer med amputasjon av tær. Ved HealthTrust-søk ble ikke dette definert som relevant, og ble dermed utelatt.

– Men den nye søkemotoren har ennå sine svakheter og må justeres videre for å inkludere mest mulig relevant informasjon, samtidig som søket utelater alle useriøse treff, konkluderer Fernandez-Luque.

Bakgrunn:

Luis Fernandez-Luque disputerte i fjor høst med avhandlingen HealtTrust: trust-based retrieval of health social media videos. Oppgaven ble utført i et samarbeid mellom Institutt for informatikk ved UiT og Norut.

Hvordan skal vi finne frem til gode og sikre lagringplasser for CO2 på havbunnen? 

Dette har vært utgangspunktet for Elin Skurtveits doktorgradsavhandling, der hun har sett nærmere på hvordan vi kan identifisere og beskrive bruddflater i sandstein under havbunnen, rett og slett fordi det er der det kan oppstå lekkasjer.

– Forskningen min handler i første rekke om å bruke nye observasjoner for å finne fram til egnede, trygge lagringssteder for CO2 under havbunnen, sier Elin Skurtveit. – For eksempel er det viktig å finne ut hvor er det fare for at vi kan få knusing av sandkorn eller dannelse av sprekker.

– Bedre forståelse av disse prosessene kan føre til at vi unngår å lagre CO2 på steder der det kan oppstå lekkasjer, sier Skurtveit.

Og mer kunnskap om sikker lagring kan bidra til mindre utslipp av CO2 til atmosfæren, noe som så kan redusere klimapåvirkningene.

Må være litt porøst

For å kunne lagre gass eller væske i berggrunnen, må formasjonene tilfredsstille flere krav. 

For det første er det viktig at bergmaterialet er ganske porøst.

– I dette tilfellet, når vi snakker om bergarten sandstein, handler det om forholdet mellom porer og sandkorn, altså at det er en viss åpning mellom sandkornene, forklarer Skurtveit. 

Videre må det være tilstrekkelig med volum i de aktuelle formasjonene i steinen når store mengder CO2 skal lagres.

- I tillegg trenger vi detaljert kunnskap om hvor gass eller væske kan trenge inn i bergarten, forklarer Skurtveit.

Feltstudier i USA og Frankrike

Observasjonene av sandstein har hun gjort på feltstudier i Utah, USA, og i Provence, Frankrike.

Begge stedene ligger det som tidligere var begravde sandsteinsformasjoner oppe i dagen, slik at det er mulig å utføre tester. Feltprøvene ble deretter tatt med til NGI-laboratoriet, der Skurtveit har gjennomført mekaniske tester og målinger.

Hun har knust sandkorn og målt hvordan porøsiteten endrer seg under ulike forhold. Formålet har vært å beskrive hvor fort væske eller gass strømmer gjennom materialene, og hvor store volum det er plass til å lagre.

– I tillegg har vi brukt mikroskop og gjort visuelle observasjoner av prøvematerialet. På den måten har jeg fått ny kunnskap om hvordan porøsiteten varierer på ulike steder i et reservoar og rundt en forkastning, eller en bruddflate, sier hun. 

En forkastning er bruddflaten i fjell som kan oppstå ved et jordskjelv. Bruddflaten er altså grensen mellom to blokker med bergarter eller to fjellpartier. 

Nyttig både for lagring og leting

– Hvis vi blir dyktigere til å beskrive undergrunnen og løse problemer relatert til injeksjonsbrønner, vil det ha en positiv innvirkning på klima og miljø, siden kunnskapen kommer til nytte ved lagring av CO2.  Men dette er også kunnskap som kan komme til nytte mer generelt i forbindelse med leting etter og utvinning av olje og gass, sier Skurtveit, som nå jobber i NGIs avdeling for petroleumsgeomekanikk og geofysikk. 

Referanse:

Elin Skurtveit. Deformation of sandstone reservoirs – insight from experiments and field studies. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen, 2014.

Sammendrag.