Apple er i ferd med å oppgradere sin iCloud-tjeneste betydelig, blant annet ved å introdusere iCloud Drive – som lar brukerne lagre filene sine permanent i nettskyen og ha mer kontroll over dem på tvers av enheter. Dermed utfordrer Apple endelig etablerte tjenester som Dropbox, Google Drive eller OneDrive.

De nye funksjonene vil rulles ut for fullt når iOS 8 og OS X Yosemite blir tilgjengelige – iOS 8 kommer 17. september, mens Yosemite slippes senere i høst.

Nå har Apple imidlertid bekreftet de nye prisene for tjenesten, som er ganske annerledes enn den opprinnelige prisstrukturen.

Alle brukerne vil få 5 gigabyte med lagring gratis, og deretter kan man oppgradere til 20 GB for 8 kroner i måneden, 200 GB for 29 kroner i måneden, 500 GB for 79 kroner i måneden, og 1 terabyte for 149 kroner i måneden.

I dag koster iCloud 140 kroner i året for 10 gigabyte, 280 kroner i året for 20 gigabyte, eller 700 kroner i året for 50 GB.

De fleste av konkurrentene har den siste tiden gått over til månedlige abonnementer, men tilbyr gjerne lagringen litt rimeligere. 1 terabyte med plass koster 9,99 dollar i måneden både hos Google og Dropbox, noe som er en del billigere enn Apples variant.

Etter fire år og tre runder med innrømmelser fra Google i forsøk på å oppnå et forlik i EU-kommisjonens antitrustsak knyttet til Googles søketjeneste, skal kommisjonen nok en gang ha avvist et forliksforslag fra Google.

I utgangspunktet kommer dette som en overraskelse, siden EUs konkurransekommissær, Joaquín Almunia, tidligere har sagt seg fornøyd med det siste forslaget fra Google. Almunia har tidligere uttalt håp om at avtalen kunne fullføres innen han fratrer sin stilling senere denne høsten.

En del av Googles konkurrenter, derimot, har ikke vært like fornøyde. Enkelte har uttalt at forslagene til Google til og med vil gjøre forholdene verre.

Det er i et intervju med Bloomberg tidligere denne uken at Almunia nå forteller at kommisjonens etterforskere i løpet av sommeren har mottatt en rekke innspill fra Googles konkurrenter om forliksforslagene. Almunias forteller at noen av disse er svært negative, og at noen av dem inneholder nye argumenter, data og vurderinger som kommisjonen nå må bruke til på å analysere. I praksis spiller Almunia ballen videre til Google.

– Vi må se om vi kan finne løsninger, det vil si om Google kan finne løsninger to noen av disse bekymringene som vi anser som berettigede, sier Almunia.

I helgen, før intervjuet med Almunia ble publisert, kom Googles styreformann, Eric Schmidt, med et blogginnlegg hvor han hevder at Google ikke er porten til internett og at et stort flertall av internett-brukerne går direkte til sine favorittjenester i stedet for via Googles søketjeneste.

– Det er heller ikke sant at vi promoterer våre egne produkter på bekostning av konkurransen. På toppen viser vi resultatene som direkte svarer på brukerens forespørsler (vi bygde tross alt Google for brukere, ikke nettsteder), skriver Schmidt.

Men det er få av Googles rivaler som biter på disse argumentene.

Om Almunias uttalelse sier en talsperson for Google at selskapet vil fortsette å samarbeide med kommisjonen i denne saken.

KOMMENTAR: Bankene står foran store endringer i årene som kommer, og siste tilskudd for å underbygge denne trenden er lanseringen av iPhone 6 og avdukingen av Apples mobile betalingsløsning. Apple har holdt tilbake på støtte for NFC-teknologi i tidligere modeller, men dette endrer seg med seneste tilskudd til iPhone-familien. I tillegg har Apple fått med seg betalingsgiganter som American Express, Mastercard, Visa og majoriteten av amerikanske banker med på laget i tillegg til kjeder som Macys, Walgreens og McDonalds for å nevne noen få. Med 800 millioner brukere som allerede har lagt inn sine kredittkortopplysninger i iTunes og en personalisering sikkerhetsløsning gjennom fingeravtrykkleser kan lanseringen av iPhone 6 potensielt fungere som katalysatoren som bringer mobil betaling til massemarkedet.

Apple er ikke alene om å utfordre den tradisjonelle finansbransjen. eBay har for lengst etablert en sterk posisjon gjennom Paypal. Google har forsøkt å posisjonere seg innen mobil betaling med den avviklede tjenesten Google Checkout og Google Wallet. Amazon sikter seg inn mot mobil betaling gjennom oppkjøpet av GoPago i tillegg til en annonsert lansering av en utfordrer til Square. Facebook på sin side sikter seg inn mot markedet for transaksjoner på tvers av landegrenser som alene har en markedsstørrelse på over 500 milliarder dollar.

Dette bildet tydeliggjøres av Millennial Disruption Index som konkluderer med at generasjonen født 1980 – 2000 anser banker som irrelevante og 73 prosent av respondentene ønsker seg heller banktjenester fra aktører som Apple, Google, Amazon enn fra sin lokale bank. Accenture’s Banking 2020-rapport bekrefter dette, og trekker en parallell til de utfordringene telekombransjen stod overfor 20 år siden og sier at ikke-banker vil ta en tredjedel inntektene fra etablerte aktører innen 2020.

Der finansbransjen i dag opplever at barbarene står ved porten har mediebransjen allerede vært gjennom den smertefulle transformasjonen fra tradisjonelle trykte medier til digitale medier. Først fra papir til nett, og deretter fra nett til tablet/mobil. Resultatet av denne utviklingen er at de samme aktørene som nå truer finansbransjen har stukket av med deler av annonseomsetningen. Core Groups analyse av mediebransjen viser at omsetningsveksten for dags- og ukepresse har stått så godt som stille siden 2009, og driftsresultatet for dagspressen er halvert i perioden 2009 -2012. Samtidig vokser det totale reklamemarkedet og IRM anslår reklamemarkedet til å nå 20 milliarder kroner.

Der mediebransjen har vernet om sine tradisjonelle forretningsmodeller har aktører som Apple, Facebook og Google benyttet de mulighetene som de nye teknologiske plattformene åpner for til å bygge eierskap til kundene og samle inn enorme mengder kundedata. På bakgrunn av dette er det mulig å tilby spisset og mer kostnadseffektiv annonsering som kaprer markedsandeler fra etablerte aktører.

Et plausibelt scenario er at tilsvarende vil skje med betalingsformidling når Apple med flere strammer grepet om mobil betaling. Den store verdien knyttet til betaling i fremtiden er ikke nødvendigvis transaksjonsinntektene, men eierskap til kundegrensesnittet og analyse av all informasjonen som samles inn gjennom transaksjonen. Ifølge McKinsey består mer enn 80 prosent av kundens interaksjon med bankene gjennom betaling og eierskap til dette grensesnittet betyr eierskap til kundene.

For å lykkes med mobil betaling må bankene utnytte mulighetsrommet mobilen som plattformen gir utover kun selve transaksjonen. Ovum spår at analyse av kundeadferd og lojalitetsprogrammer vil være den primære driveren for mobile betalinger.

Starbucks er et av eksemplene på forretningspotensialet i å kombinere analyse, lojalitetsprogrammer og betalingstjenester og kan rapportere at mobile betalinger utgjør over 15 prosent av salget i USA i tredje kvartal i år.

En proteksjonistisk holdning i bransjer i stor endring har vist seg å føre til tapte markedsandeler og en svekket strategisk posisjon på sikt. For å lykkes i fremtiden må etablerte aktører gripe an de mulighetene som oppstår når ny teknologi introduseres og de tradisjonelle verdikjedene brytes. Alternativet er kostnadskutt og nedbemanninger for å verne opp utdaterte forretningsmodeller.

Et russisk ordtak sier: Den kloke lærer av andres feil, tosken bare av sine egne. La oss håpe at bankene tar lærdom av omveltningen som media- og telekombransjen har vært gjennom.

Christoffer O. Hernæs tiltrer som direktør for forretningsstrategi, innovasjon og analyse i SpareBank 1 Gruppen den 1. oktober. Han kommer fra stillingen som partner i analyse- og rådgivingsselskapet Core Group, hvor han har jobbet med strategiutvikling og innovasjon for blant annet telekom, media, teknologi- og finansbransjen.

Western Digital-eide HGST er fast bestemt på å slå størrelserekorder med sine harddisker, og lanserer nå en variant med enorme 10 terabyte med lagringsplass.

Disken er rettet mot bruk i datasentre, og beregnet for nettsky og såkalt kald lagring. Drevet skal også sette nye rekorder for kapasitet med lavest forhold mellom pris per terabyte og watt per terabyte.

To teknologier gjør dette mulig: HelioSeal er den første, som hermetisk forsegler inn helium for å redusere intern friksjon i drevet og kraftbruk. Den andre teknologien er SMR, som er en måte å øke diskens kapasitet på.

HGST bruker også helium i sine litt mindre harddisker, nemlig varianter med 6 TB og nyannonserte 8 TB.

Planen er at innen 2017 skal alle stordiskene til selskapet bruke helium i stedet for luft. Det å utelukke luft fra drevene bidrar også til at fuktighet og andre elementer holdes ute, noe som bidrar til levetiden på diskene.

Selskapets mindre disker, under 10 terabyte, bruker ikke SMR-teknologien, men mer tradisjonelle PMR, som skriver data side om side. HGST forteller at disse drevene blir for tiden evaluert av selskaper som Netflix, Huawei, Inspur og Promise Technology.

Konkurrenten Seagate bruker SMR i større grad, og annonserte nylig sin største disk på 8 terabyte. Ifølge Seagate vil SMR bringe inn kapasiteter på opptil 20 terabyte innen år 2020.

Microsoft skal være i forhandlinger med svenske Mojang om et oppkjøp. Dette forteller en kilde til Wall Street Journal. Mojang er først og fremst kjent for spillet Minecraft.

Ifølge den ikke navngitte kilden, er det ventet at den eventuelle kjøpesummen vil bli på mer enn to milliarder dollar.

Ifølge Wall Street Journal er ryktene temmelig overraskende, siden Mojang-gründer Markus Persson tidligere har unngått eksterne investorer og er kjent for å ha uttalt seg negativt om store selskaper, inkludert Microsoft.

Minecraft-spillet ble opprinnelig utgitt i 2009, som et hobbyprosjekt. Det har blitt solgt i mer enn 50 millioner eksemplarer. I fjor omsatte selskapet for mer en to milliarder svenske kroner, noe ga et resultat på 816 millioner svenske kroner.

Mange Apple-sentriske utviklere var fornøyd da selskapet viste frem sitt nye programmeringsspråk Swift tidligere i sommer.

Swift ble fremstilt som svært effektivt, med mye enklere og renere kode, og det har full støtte for rammeverkene Cocoa og Cocoa Touch.

Språket skal la utviklerne bygge applikasjoner for både nye OS X Yosemite og iOS 8, og nå bekrefter Apple at den ferdige versjonen av språket er ferdig.

Ifølge selskapets Swift-blogg har Swift nådd versjon 1.0, og GM-status, det vil si at funksjonaliteten er mer eller mindre ferdig. Det gjelder imidlertid bare iOS-versjonen av Swift, mens Yosemite-versjonen skal nå GM-status senere i høst.

Det er derfor fritt frem for utviklere å sende inn applikasjoner bygd med Swift til godkjenning for App Store, uanstt om appen bare bruker Swift i en liten del av koden, eller om hele programmet er utviklet med språket.

Frem til Swift er helt ferdig for Yosemite oppfordrer Apple utviklere til å fortsette å kode Mac-apper med Swift via den nyeste betaversjonen av Xcode 6.1.

Apple påpeker også at selv om de kaller iOS-versjonen av Swift for GM, betyr det ikke at språket er helt finalisert, da de har tenkt å fortsette å legge til funksjoner i tiden fremover.

iOS 8 legges ut til nedlastning den 17. september. Endelig dato for Yosemite-lansering er fremdeles ikke klar.

Som ventet, Apple annonserte to nye iPhone-modeller tirsdag kveld norsk tid.

Modellnavnene er iPhone 6 og iPhone 6 Plus.

Utseendemessig fremstår telefonene akkurat som ventet for de som har fulgt med på de mange lekkasjene. Likevel er det en del nytt å ta tak i.

To størrelser

De to skjermstørrelsene er 4,7 tommer og 5,5 tommer. Skjermene har fått en ny oppløsning som Apple kaller for «Retina HD», i praksis betyr det 1334×750- og 1920×1080-oppløsninger, avhengig av skjermstørrelse. Full HD for den store varianten, altså.

Skjermene er ellers av LCD-typen, og skal være «ion-forsterket». Apple sier at den store varianten har 185 prosent flere piksler enn dagens iPhone 5S.

Begge modellene er også en god del tynnere enn iPhone 5S. iPhone 6 er 6,9 mm tynn, mens 6 Plus er 7,1 mm tynn. 5S er 7,6 mm tynn.

Forbedret grensesnitt

iPhone 6 Plus får en ny landskapsmodus som på mange måter er lik måten man bruker en iPad på. Det vil si at applikasjonene tilpasser seg mer oversiktlig landskapsbruk. Den store varianten utnytter også skjermplassen på andre måter, for eksempel ved å vise små ansikter ved siden av eposter.

For å gjøre enhånds-bruk lettere, kan man dobbeltrykke på hjemknappen, noe som får hele skjermbildet til å bevege seg nedover, slik at man kan raskere nå toppen av skjermbildet.

Samtidig har Apple sørget for å plassere av/på-knappen på siden, slik at den også er lettere å nå.

Tredjepartsapplikasjoner som ikke er tilpasset iPhone 6 vil skaleres oppover, men det er fornuftig å anta at utviklere vil etter hvert begynne å tilpasse appene sine til de nye oppløsningene.

Raskere og bedre batteri

Det er selvsagt en del nytt på innsiden. Tradisjonen tro bygger iPhone 6 på en ny brikke, Apple A8. Den er 13 prosent mindre enn A7, fortsatt 64-bits, og skal være 20 prosent raskere. Grafikkdelen skal imidlertid være hele 50 prosent raskere.

Én interessant funksjon er såkalt «sustained performance», som betyr at A8 kan kjøre på full kraft uten å utvikle like mye varme som tidligere modeller.

Apple skryter også av utviklingsmotoren Metal, som lar utviklerne jobbe enda tettere mot maskinvaren. Metal vil først og fremst brukes med spill, og iPhone 6 vil uten tvil bety et merkbart visuelt hopp fra dagens smartmobiler.

Apple lover en batterilevetid som er minst like god, og gjerne bedre enn iPhone 5S. Den minste modellen, iPhone 6, skal ha 10 dagers standby, mens 6 Plus skal klare 16 dager.

De nye modellene har en ny variant av «helseprosessoren», kalt M8, som skal kunne måle bevegelse enda bedre, kjenne igjen forskjell mellom for eksempel sykling og løping, pluss andre funksjoner. LTE-funksjonaliteten er også bedre, med 20 bånd, og det er støtte for 802.11 ac-standarden.

Kameraet har fremdeles 8 megapiksler, men har en helt ny sensor som muliggjør mye raskere autofokus, bedre panoramafunksjoner, raskere ansiktsgjenkjenning – og optisk bildestabilisering i iPhone 6 Plus. Opptak i sakte film kan nå gjøres i 240 bilder i sekundet, hvilket betyr enda tydeligere bilder. Selv frontkameraet er oppdatert, og vil la oss ta selfies i burst-modus.

En etterlengtet nyhet er at den maksimale lagringsplassen til begge modellene er nå 128 GB.

Begge modellene kommer i USA den 19. september, og skal slippes i 115 land innen utgangen av året. Norsk lansering følger tradisjonelt noen uker etter den amerikanske. iOS 8 slippes til nedlastning for eldre modeller den 17. september.

Klart for mobilbetaling

Som ventet introduserte Apple også sin vri på mobil betaling, kalt Apple Pay. Ja, iPhone 6 har NFC-brikke innebygget, og betalingen gjøres ved å holde telefonen inntil terminalen og berøre hjem-knappen med fingeravtrykk-leser.

Kredittkortene legges inn i Passbook-appen, og man kan bruke det samme kortet man har liggende i iTunes-kontoen. Apple påpeker selvfølgelig at prosessen er kryptert og sikker. Hvis mobilen skulle bli borte, kan man blokkere betalingsfunksjonen via Find my iPhone. Kortdata blir ikke lagret på telefonen, så man trenger ikke å sperre selve kortet om noe skjer med mobilen. Apple lagrer heller ingen data om hva du har kjøpt og når. Et stort antall butikk-kjeder i USA vil støtte Apple Pay, men det er nok for tidlig å si hvor utbredt funksjonaliteten vil bli i Norge.

Apple Pay vil også fungere i apper fra en rekke partnere. Det vil si at man vil kunne betale uten å måtte taste inn kortinformasjon eller CC-kode.

Vi avventer fremdeles nøyaktig informasjon om norsk lansering og pris, og kommer tilbake med det så snart som mulig.

Oppdatering: Nå har Apple bekreftet de norske prisene på iPhone 6.

iPhone 6 med 4,7 tommers skjerm vil koste 5,790 kroner for 16 GB, 6,690 kr for 64 GB og 7,590 kroner for 128 GB.
iPhone 6 Plus vil koste 6,690 kroner, 7,590 kroner og 8,490 kroner for de samme størrelsene. Man vil kunne bestille telefonene fra 26. september.

Apple lanserte også smartklokken Apple Watch, denne har vi dekket i en egen sak.

Den store nyheten under tirsdagens Apple-pressekonferanse var, ikke overraskende, «Apple Watch».

Visuelt er den nok ganske inspirert av iPod Nano, med firkantet design og avrundede former.

Klokken blir aktivert når man løfter opp hånden, og den har en rekke sensorer på baksiden som skal lese informasjon rett fra kroppen. Apple Watch skal tross alt ha et tydelig helsefokus. Klokken skal også tåle vann og skal kunne lades trådløst. (Oppdatering: Vi hører at ladingen ikke er trådløs, men at det er en magsafe-tilkobling designet for å passe perfekt sammen med klokken)

Nye kontrollmetoder

På siden er det et hjulformet kontroller, denne kan vris på for å skrolle gjennom innhold eller zoome inn på for eksempel kart. Ett trykk på hjulet tar oss tilbake til hjem-skjermen.

Grensesnittet ellers er veldig berøringsvennlig, man kan sveipe gjennom innhold og varslinger, man kan lese inn tekst for å skrive inn meldinger, man kan også sende beskjeder direkte fra Apple Watch til en annen Apple Watch. Menysystemet består av runde ikoner man skroller gjennom, og trykker på det ikonet som er i sentrum for å aktivere den relevante appen. Det går også an å zoome helt ut med sidehjulet for å få en oversikt over alle appene. Skjermen kan også kjenne når man trykker den inn lenger, ikke bare berører den, noe som åpner for ekstra interaksjoner i menyene.

Det finnes også områder på skjermen man kan tilpasse, disse bytter man ut ved å holde inne på skjermen.

Sveiper man oppover skjermen, vil man få opp små infokort som inneholder for eksempel kalenderoversikt eller musikk-kontroller.

Klokken vil vibrere når varslingene fra apper kommer inn, og deretter vil den kjenne igjen at du løfter opp hånden og vise deg informasjonen automatisk.

Snodig nok finnes det ikke et tastatur på skjermen når man skal svare på meldinger. Man kan lese inn tekst med stemmen, velge mellom forhåndsdefinerte svar (klokken analyserer teksten i meldingene og gir deg forslag), eller sende diverse smilefjes.

Siri er også innebygd i klokken, og skal fungere omtrent som på iPhone.

Det vil også finnes miniversjoner av kjente applikasjoner som bilder og kart, til og med med innebygd navigasjon.

Det kommer også en litt snodig venneapplikasjon som aktiveres med en dedikert knapp (den eneste knappen i tillegg til kontrollhjulet). Denne appen lar deg altså sende tegninger til venner – eller sende dem lyden av hjertet ditt.

Mye programvare

Det er støtte for tredjeparts-applikasjoner, og med et verktøy kalt WatchKit kan utviklerne legge til ganske avanserte funksjoner, for eksempel en BMW-app som lar deg finne bilen din, eller flyselskap-apper som gir deg informasjon om avgangstidene.

Siden Apple Watch har betydelig helsefokus, viste Apple frem to spesifikke applikasjoner: «Fitness» og «Workout».

Fitness-appen bruker både iPhones GPS og en akselerometer, og appene har kontroll på hvilke aktiviteter du gjør, samt minner deg på å for eksempel reise deg opp fra stolen.

Workout-appen måler kalorier, varighet på treningen og hvor mye du har beveget deg.

Apple Watch kan brukes som en søker til iPhonens kamera, noe som virker som en virkelig vittig funksjon.

To størrelser, flere varianter

Det vil finnes en lang rekke remmer man vil kunne bytte mellom for å tilpasse utseendet, og klokken vil lanseres i to størrelser. I tillegg vil de ha tre «finisher», slik at mulighetene for personlig tilpasning er betydelige. De tre variantene kalles for «Watch», «Sport» og «Edition».

Apple Watch vil kreve iPhone-modellene fra 5 og oppover, den amerikanske prisen starter på 349 dollar, og klokken kommer tidlig 2015.

Det er fortsatt uavklart hvor lang batterilevetiden vil bli, og Apple gav heller ingen nøyaktige detaljer angående tilkoblinger. Mye av dette vil nok komme frem innen lansering neste år, og digi.no følger selvsagt med for flere detaljer.

Alt om de nye iPhone 6-modellene kan du lese her.

Klokken 08.33 mandag morgen gikk alarmen hos NextGenTel.

Teknisk direktør Jørn Hodne forteller åpenhjertig til digi.no om hva som skjedde, og årsaken til at kundenes e-post nå er utilgjengelig på andre døgnet.

E-posttjenesten deres (Broadpark) er rammet av et harddisk-havari. – Mest sannsynlig er det en disk som har gått på trynet, sier Hodne.

Systemet består av flere titalls harddisker med redundanse. Alle diskene er speilet og er lagret fysisk på to forskjellige steder.

– Når vi setter inn ny disk så skal det replikeres tilbake fra speilet. Det er der det har krasjet på en eller annen måte. Hvorfor det stopper her har vi foreløpig ikke svar på.

Opptil 30.000 berørt
NextGenTel oppgir å ha 140.000 bredbåndskunder. I prinsippet har alle e-post inkludert i abonnementet, men det er langt færre som faktisk benytter seg av tilbudet.

Rundt 30.000 er innom tjenesten i løpet av et år. Hodne anslår at de har 6.000 aktive brukere av e-postjenesten. Ingen av disse får tilgang til innkommende e-post, verken via klient eller webklient før løsningen kommer opp igjen.

Forventet rettetid på driftsmeldingssiden var først oppgitt til mandag klokken 22. Dette er siden forskjøvet flere ganger og siste nytt er at e-posten blir tilgjengelig først tirsdag kveld.

– Det som skjer nå er at vi indekserer og kverner igjennom all e-posten på nytt. Det tar dessverre tid og er noe vi gjør i tett samarbeid med leverandør Oracle.

Får hjelp av Oracle
Hodne forteller at NextGenTel har serviceavtale med Oracle, og at de har eskalert tilfellet til det høyeste nivået. Det innebærer at leverandøren bistår dem døgnet rundt. I tillegg jobber NextGenTels egne teknikere med å få opp systemet.

– Vi har aldri opplevd nedetid i denne størrelsesorden for e-postsystemet vårt før. Ikke på de 14 årene plattformen har vært oppe. Vi har selvfølgelig vært rammet av fiberbrudd, men det blir en litt annen type feil, sier han.

NextGenTel-direktøren forsikrer at ingen e-post blir borte. Ingen av kundene skal risikerer å miste noe.

– Vi har varslet Post- og teletilsynet om det som har skjedd i henhold til ekomloven, slik at vi følger alle spillereglene.

Fokuset nå er som nevnt på å «indeksere» opp alt sammen. Parallellt er de klar med tilbakeføring av alle data som eventuelt må erstattes fra backup.

– Vi står klar for å injisere backup dersom det blir aktuelt. I så fall gjelder det bare den ene disken som er berørt. Det er mange titalls disker her, så det omfatter bare et fragment av kundenes e-post, sier Jørn Hodne.

Underveis overvåker de prosessen med å ta opp innholdet. Det er hvor langt de har kommet med denne jobben som gjør at de med en rimelig grad av sikkerhet tror at e-posten kan friskmeldes til klokken 22 tirsdag kveld.

Hodne er lei seg på vegne av kundene som i mellomtiden er uten e-post og kan bare beklage det inntrufne.

Aksjen til Apple Inc gikk tirsdag opp i forkant av den forventede lanseringen, hvor det spekuleres på at både iPhone 6 og en smartklokke vil bli presentert.

Aksjen til det multinasjonale selskapet har hittil steget med 23 prosent i år og har nådd rekordhøyder. Den ligger tirsdag på 99,15 amerikanske dollar, som tilsvarer drøye 600 kroner.

Mange har høye forventninger til arrangementet som er varslet tirsdag i Apples hovedkvarter i Cupertino i California. Det spekuleres på at Apple vil lansere den mye omtalte smartklokken, som i mediene blir kalt iWatch, samt muligens også en ny versjon av smarttelefonen iPhone.

– Apples lansering av iWatch vil være en av de viktigste og mest styrkende for merkevaren på flere år, sier analytiker James McQuivey i Forrester i en rapport.

Kilder i industrien har tidligere sagt til Reuters at Apple har utviklet smartklokken og startet masseproduksjonen i juli i år. Ifølge Reuters kilder vil klokka ha en rektangulær, buet skjerm på 2,5 tommer, berøringsteknologi og mulighet for trådløs lading. Apple har hittil vært ordknappe om den ventede klokkelanseringen. (©NTB)