Forrige uke dukket de første skjermbildene fra Windows 9 opp. Disse viser flere elementer av det nye grensesnittet, som Startmeny, Metro-applikasjoner i skrivebordsmodus, et varslingssenter og flere andre forbedringer.

Nå har de samme tyske kildene lagt ut et par videoer som viser de nye funksjonene i mer detalj.

Den første videoen viser hvordan varslingssenteret fungerer. Det er altså en løsning som ikke er helt ulik Mac OS X – Apple introduserte et varslingssenter i 2012.

Et eget vindu på høyre side av skjermen, som aktiveres fra en snarvei nederst til høyre, viser oversikten over de siste hendelsene – for eksempel meldinger fra Skype, eller systembeskjeder. Alle hendelsene kan deretter slettes.

En annen video viser også hvordan virtuelle skrivebord vil fungere i Windows 9. Denne funksjonaliteten som utvider arbeidsområdet har ikke vært offisielt tilgjengelig i Windows tidligere, og nå kan vi se hvordan det vil fremstå i det nye operativsystemet. Det virker ganske logisk, med tydelig oversikt over de åpne skrivebordene og hvilke applikasjoner som kjøres der.

Det er ventet at Microsoft vil vise frem Windows 9 mot slutten av september, med lansering til neste år. Videoene stammer fra en veldig tidlig versjon så det er rom for mange endringer og forbedringer.

Mens regjeringen i New Zealand hevdet at de ikke drev med masseovervåkning av data, gjorde de nettopp det i all hemmelighet, ifølge varsleren Edward Snowden.

Statsministeren i New Zealand, John Key, har gjentatte ganger nekter for at GCSB (sikkerhetstjenesten i landet) har drevet med masseovervåkning. Han skal ha gjentatt disse forsikringene så sent som sist uke, i forkant av valg i landet.

Snowden er veldig tydelig: Han skriver at alle påstander om at masseovervåkning ikke finner sted i New Zealand, at internett-trafikken ikke er overvåket, og at GCSB ikke oppfordrer til dette, er falske.

Ifølge Snowden kom han jevnlig over kommunikasjon fra New Zealand i løpet av sin tid i NSA, og informasjonen gikk gjennom søkeverktøyet Xkeyscore, som både NSA og GCSB bruker.

Han minner om at Xkeyscore brukes i hovedsak til å gå gjennom private eposter, tekstmeldinger og internett-trafikk.

Snowden skriver også at allerede de opprinnelige dokumentene om Xkeyscore viste tydelig at verktøyet brukes i New Zealand. Systemet inneholder en funksjon kalt for «Five Eyes Defeat», som omfatter landene USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Systemet lar brukerne krysse av landene man ikke ønsker å få informasjon fra. Hvorfor skulle systemet i det hele tatt gjort det mulig å krysse vekk New Zealand, hvis det ikke i utgangspunktet kom informasjon fra New Zealand, spør Snowden.

Snowden fortsetter med å skrive at regjeringen i New Zealand er fullstendig klare over overvåkningen, og at denne foregår hver dag. GCSB gir informasjon om millioner av newzealandske borgere til NSA, mye av dette via den kontroversielle Waihopai-stasjonen, og de benytter seg ikke bare av Xkeyscore, men bidrar også med utvikling av algoritmer for systemet. Statsministeren i landet er personlig klar over dette, mener Snowden.

Det betyr at hver nettside man besøker, hver melding man sender eller hver epost man skriver kan sees av overvåkerne, sier Snowden, uansett hvor private de måtte være. De blir fanget opp, lagret og analysert av algoritmer lenge før de når mottakerne.

Snowden skriver at siden det er valg om fem dager, vil New Zealands innbyggere endelig få anledning til å sende en melding til landets ledere om hva de mener om masseovervåkning.

I en annen artikkel skriver nettstedet The Intercept at overvåkningsprogrammet ble iverksatt av GCSB i 2012, og det skal ha inkludert installasjon av hemmelig utstyr som kunne overvåke nett-trafikken som går gjennom Southern Cross-kabelen. Denne kabelen er den viktigste nettforbindelsen mellom New Zealand og resten av verden. Deretter skal GCSB ha installert såkalte «metadata-sonder», som gjør det mulig å samle inn store mengder data i sanntid. Prosjektet ble kalt for «Speargun».

I løpet av helgen skal statsministeren Key gått så langt som å innrømme at GCSB skal ha planlagt et overvåkningsprogram, men at han selv avviste det før implementering.

Tidligere i sommer annonserte Google et initiativ for å gjøre smartmobil-tilgangen enda bedre i nye markeder. Det het Android One. Googles mål er å lage en smartmobil for de fem milliardene mennesker som ikke har tilgang til slike teknologier per i dag, og gjøre det via en kombinasjon av solid, men rimelig maskinvare og tett samarbeid med operatører.

I dag ble de første konkrete produktene vist frem under et arrangement i India. De første telefonene under Android One-konseptet vil leveres av tre maskinvare-partnere: Micromax, Spice og Karbonn. Disse smartmobilene vil ha felles spesifikasjoner, nemlig 4,5 tommers skjermer, 1 GB RAM, 1,3 GHz firekjerners prosessorer, 5 megapiksels kamera, støtte for dobbelt SIMkort og SD-kort.

Prisen på mobilene skal være fra 6399 rupi, noe som tilsvarer 665 kroner.

Telefonene kommer til å kjøre den nyeste versjonen av Android KitKat, og Google vil sørge for å pushe ut oppdateringer øyeblikkelig. Dermed vil disse telefonene få Android L så snart den er lansert.

Operativsystemet skal ellers være helt rent og fritt for unødvendige programmer, og Google legger også inn noen egne modifikasjoner – blant annet støtte for flere språk og flere lokale publikasjoner i Newsstand-appen.

En interessant programvarerelatert justering er at det vil for første gang være offisielt mulig å laste ned YouTube-videoer ned til telefonene, og se dem senere.

Etter dagens lansering i India vil flere land følge etter. Google forbereder seg til å slippe Android One i Pakistan, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh, Filippinene og Nepal innen utgangen av 2014. Flere maskinvarepartnere (blant annet HTC, Lenovo, Asus og Acer) vil også bidra med produksjon.

Get er solgt til danske TDC for 13,8 milliarder norske kroner, opplyser selskapene i en pressemelding mandag morgen.

Det har i lengre tid vært spekulert i et salg eller en mulig børsintroduksjon for kabel- og bredbåndselskapet, som leverer bredbånd til drøyt 270.000 norske husstander, og tv-tjenester til ytterligere 490.000. Totalt er over en million nordmenn kunder av Get.

Oppkjøpet vil skape en av Nordens største aktører innen digital-tv og bredbånd med 1,7 millioner husstander på kundelisten. Kabelvirksomheten til TDC går under navnet Yousee.

– Jeg gleder meg utrolig til å få TDC på laget. Dette er en veldig god nyhet for Get-kundene og ansatte. Den nye virksomheten vil styrke konkurransen i det norske markedet til gleder for forbrukere og bedrifter, sier administrerende direktør Gunnar Evensen i Get.

Han blir med videre som konsernsjef i Get. Ifølge en pressemelding får han oppgaven med å lede fusjonen mellom Get og den norske virksomheten til TDC.

Kjøpet krever godkjenning av Konkurransetilsynet. Get opplyser at de regner med at oppkjøpet blir endelig gjennomført i fjerde kvartal.

Mobile ambisjoner
Carsten Dilling, konsernsjef i TDC Group sier i en melding at han anser TDC Norge og Get for å være en «ideell match, både hva angår teknisk infrasturktur, samt den forretningsmessige tilgang som hvert ledelsesteam representerer».

For der TDC satser i bedriftsmarkedet er Get rettet mot privatkundene. De to selskapene skal nå knytte sine fibernett sammen til ett nordisk nett. Dette skal også gi norske kunder bedre løsninger, hevder de.

– TDC er også en stor nordisk mobiloperatør, som på sikt kan gi Gets kunder nye, spennende muligheter, opplyser Get.

Selgerne er de to investeringsfondene Quadrangle Capital Partners II og Goldman Sachs Capital Partners, som tilbake i 2007 kjøpte Get for 5,8 milliarder kroner. Deres avkastning på investeringen har med andre ord vært formidabel.

Italiensk høyesterett har dømt HP til å betale tilbake 140 euro til en pc-kunde som ikke ønsker å benytte Windows-operativsystemet som var forhåndsinstallert på pc-en. Dette skriver La Republica, men også blant annet The Register omtaler saken.

Dommen omtales som en gladnyhet av friprog-entusiaster.

– Denne avgjørelsen er velkommen og kommer kraftig på overtid, sier Karsten Gerloff, presisdent i Free Software Foundation Europe FSFE, i en kunngjøring.

– Ingen leverandør skal kunne stappe ufri programvare ned i halsen på brukere, sier han. FSFE oppfordrer myndighetene i hele Europa til å følge Italias eksempel.

140 euro, omtrent 1150 norske kroner, er nok i overkant av hva en pc-kunde belastes med for en Windows-lisens i dag. Selv uten noen form for kvantumsrabatt, som man må regne med at HP og andre store pc-leverandører får, kan man kjøpe en OEM-utgave av Windows 8.1 i Norge for omtrent 800 kroner. Professional-utgaven koster derimot fra drøyt 1100 når den installeres på en helt ny pc.

Den italienske saken har dog pågått i alle fall siden 2010, så den omhandler definitivt ikke Windows 8.1, men en eldre utgave av operativsystemet som kan ha hatt en betydelig høyere pris enn det som er gjeldende i dag.

Et reelt og aktuelt eksempel er den bærbare pc-en Dell XPS 13-9333, som tilbys i en utgave hvor kundene kan velge mellom Windows 8.1 og Ubuntu 12.04. Maskinvaren er tilsynelatende identisk. Begge er for tiden på tilbud. Windows-versjonen koster 10 490 kroner, Linux-versjonen 9990 kroner. Begge priser er eksklusive mva, frakt og miljøavgift. Her er prisforskjellen altså 500 kroner + mva.

Den italienske dommen bør kunne bidra til å gjøre det enklere for pc-kunder å kreve pengene tilbake for ubrukte operativsystemer. Det forutsetter dog at operativsystemet virkelig er ubrukt. Det innebærer blant annet at man ikke har klikket på godkjenn-knappen som vises sammen med EULA-en etter at man har startet pc-en for første gang. FSFE har utgitt en guide om hvordan man bør gå fram for å få refundert ubrukte lisenser på forhåndsinstallerte Windows-utgaver på denne siden.

Nettskytjenester kan være en god løsning også for nyoppstartede selskaper med begrenset pengesekk. Man slipper investeringer i og vedlikehold av maskinvare. I stedet betaler man for de ressursene man faktisk bruker. Men utgiftene kan likevel bli ganske høye dersom man har behov for mye ressurser.

Men i slutten av forrige uke kom Google med et tilbud som mange oppstartsselskaper nok vil ha vanskeligheter med å takke nei til. Selskapet tilbyr nemlig oppstartsselskaper, dersom de oppfyller visse krav, gratis nettskybruk i opptil ett år. Hvert oppstartsselskap gis nemlig 100 000 dollar i nettskykreditt.

Inkludert i Google Cloud Platform for Startups, som ordningen kalles, er også tilgang til 24/7 telefonsupport. Man tilbys også mulighet til å personlig gjennomgang av løsningene sammen med løsningsingeniører hos Google. Samtlige produkter i Google Cloud Platform skal være omfattet av ordningen.

– Dette tilbudet støtter vår grunnleggende Google Cloud Platform-filosofi: vi ønsker at utviklere skal fokusere på kode, ikke bekymre seg om å administrere infrastruktur, skriver Katie Miller i Google Developer Platform-team, i kunngjøringen.

Kravene
Nå er det ikke slik at oppstartsselskaper verden over bare kan gå til en gitt webside hos Google for å bestille dette. For å sikre at selskapene som benytter tjenesten faktisk er oppstartsselskaper med behov for støtte, vil oppstartsselskapene måtte knytte seg til ordningen gjennom en tredjepart.

Denne tredjeparten må være en inkubator, oppstartsakselerator eller risikokapitalfond som oppstartsbedriften er tilknyttet og som er godkjent av Google. Foreløpig er dette begrenset til 50 stykker, men andre oppfordres til ta kontakt med Google for å bli lagt til.

Dette er dog ikke det eneste kravet for at oppstartsbedriften skal bli tildelt nettskykreditt fra Google. Det kreves også at oppstartsbedriften ikke har fått nettskykreditt tidligere, at det ikke har blitt investert mer enn 5 millioner dollar i bedriften, samt at den ikke omsetter for mer enn 500 000 dollar i året.

Google er stadig i en utfordrerposisjon i nettskymarkedet, hvor Amazon er klart ledende og Microsoft har en relativt solid andreplass, målt i omsetning. Å gi oppstartsselskaper mer eller mindre fri tilgang til selskapets nettsky det første året, kan være en fornuftig investering for Google. Markedsføringskonseptet med «den første sprøyta er gratis» er velkjent fra de mange ulike bransjer. Det forteller om et kundeforhold som blant annet er mye lettere å komme inn i enn ut av.

I hvilken grad dette også gjelder Googles nettsky, avhenger av hvilke tjenester man ønsker å benytte og hvor enkelt det er å flytte løsningen over til en konkurrerende tilbyder.

Rammeavtalen på løsninger for filbasert lagring til Statoils norske og internasjonale virksomhet har en anslått verdi på 100 millioner kroner, ifølge en pressemelding.

Kontrakten gjelder for tre år med opsjon på ytterligere to år, opplyser EMC. Dette er en av de største avtalene de har vunnet i Norge i år.

– EMC har lenge vært en viktig lagringspartner for Statoil. Det er klart at det betyr svært mye for oss at tilliten fornyes, at vi får lov til å levere ny teknologi og kan videreføre samarbeidet i årene som kommer, sier administrerende direktør Jul Johansen i EMC Norge.

Det er leting, analyse, utvinning og produksjon som gjør at olje- og gassvirksomhet er en svært dataintensiv virksomhet. Leverandøren oppgir at det er snakk om lagring av en informasjonsmengde på mange petabytes.

Videre sier de at EMC har mer enn 1.000 kunder verden over som er medlem av den såkalte «petabyte-klubben».

– Dette er kunder som har et helt annet behov enn virksomheter med mer moderate datamengder, påpeker Johansen.

Det amerikanske teknologiselskapet blinket ut offhore-næringen som et eget satsingsområde for to år siden. Det skal ifølge dem selv ha gitt resultater.

Norgeskontoret har måttet utvide staben og etablere et nytt avdelingskontor i Bergen som følge av kundetilvekst, opplyser selskapet.

OSLO SPEKTRUM (digi.no): Lars Bak, som leder Googles utviklingsavdeling i Aarhus, Danmark, besøkte torsdag denne uken konferansen JavaZone for å fortelle om programmeringsspråket Dart. I likhet med JavaScript er Dart et språk først og fremst beregnet for bruk på klientsiden av webapplikasjoner. Digi.no møtte Lars Bak etter foredraget i går. Foredraget kan forøvrig sees i videoen lenger ned i saken.

– Er det ikke en voldsom oppgave å lage et helt nytt programmeringsspråk?

– Selvfølgelig er det det. Men man kan ikke la være, så lenge det som driver en er viktig. Det største problemet med programmering er fortsatt produktiviteten. Det tar for lang tid fra man starter med en oppgave til man er ferdig. Det er viktig, spesielt for webplattformen, at man har gode biblioteker man kan regne med, og at man har et programmeringsspråk som skalerer opp til store prosjekter.

– Tilbake i tiden har jeg har selv programmert i Smalltalk og LISP. Den umiddelbarheten når man programmerer er så viktig. Den gjør at du har lyst til å eksperimentere, du har lyst til å gjøre koden bedre og å prøve nye ting. Det tar bare et sekund eller to å prøve det, så det er ikke noe problem. Man blir mye mer konservativ i måten man lager ting på, dersom det tar fem minutter ved at kompilator og masse verktøy skal kjøres. Dessuten går hastigheten på prosjektet ned.

Dart: A programming language designed for speed and the web – Lars Bak from JavaZone on Vimeo.

Tilbake til det å lage et programmeringsspråk.

– Det er en stor munnfull. Man skal ikke bare lage et språk, det skal være en implementasjon, verktøyer rundt og store biblioteker. Vi har jobbet i fire år nå, men det har vært helt fantastisk. Riktignok er det Google, men det er også open source. Mitt charter er bare å forbedre produktiviteten til programmeringen.

Bestemmer selv
Bak forteller at Google ikke har kommet med noen direkte krav til språket. Han har til en stor grad fått lov til å definere språket selv, men det skal løse problemer.

– Men så lenge det er hurtig, er det fint. Man gjør ikke dette kun ut fra veldedighet, men det hjelper hele industrien at man kan programmere bedre. Vi fokuserer på både effektiviteten under utvikling og hurtig kjøring. De fleste andre programmeringsspråk er laget slik at man først designer språket og deretter implementerer det. Vi har valgt å gjøre begge deler samtidig.

– Vi prøver ikke å lage verdens mest moderne programmeringsspråk. For oss er det viktig å lage noe som er enkelt å få til, som er enkelt å forstå. Med noen programmeringsspråk er det en mindre skare programmerere man går etter. Vi vil gjerne at alminnelige programmerere også kan bruke systemet.

Bak mener at for utviklere med bakgrunn i for eksempel Java, som skal lage et frontend-prosjekt, så vil det være et mye enklere skritt å gå til Dart enn til JavaScript.

– Det har noen av de samme kvaliteter som Java når det gjelder typer, og vi får høre at det er mer kompakt. Store prosjekter oppgir en reduksjon av antall kodelinjer med 50 prosent, forteller Bak. Dart brukes blant annet SAP i forbindelse med noen databasesystemer. Selskapet har ifølge Bak har kommet med gode tilbakemeldinger.

Men kompakthet betyr ikke nødvendigvis god lesbarhet. Språk som APL og Perl er eksempler på dette.

– Vi har forsøkt å være veldig forsiktige i vår design av Dart. Vi har forsøkt å gå etter programmerere av Java, JavaScript og C#, som kan starte med Dart på mindre enn en time, hevder Bak.

– Vi har selvfølgelig noen «shorthands» her og der, men de behøver du ikke bruke. Jeg synes vi har kommet til et godt kompromiss. Det er ikke slik med programmeringsspråk at man kan skrote alt det man har hatt og gjøre alt helt på nytt.

– Men vi har forsøkt å framheve noen få ting, slik som valgfri typing, som vi mener er superviktig. Det er ikke typesikkert, men det er det heller ikke i mange andre systemer, for eksempel i Java med cast. Men det er likevel sikkert på den måten at dersom det skjer en feil, så får man en «exception». Det ender ikke med at det krasjer.

Bak oppfordrer folk til å prøve Dart. Han forteller at det også er enkelt å prøve det, siden man stort sett får alt man trenger når man laster det ned. Foreløpig er ikke Dart VM-en på plass i den vanlige utgaven av Chrome. I stedet må man bruke en spesiell utgave av Chromium som kalles for Dartium. Men Bak sier at målet er å få Dart-støtte i Chrome så snart som mulig.

Google jobber også muligheten for å bruke Dart på serversiden.

– Den hellige gral når det gjelder programmering er å kunne bruke samme programmeringsspråk på både klienten og serveren. Det betyr at du kan skrive ett bibliotek, og det virker begge steder, i stedet for å lage forskjellige implementasjoner av den samme logikken. Det blir som Node.js. Så det er veldig viktig. Vi har kjørt mange interne verktøy på Dart serverside, og språket virker fint til serversiden. Det blir interessant når det kommer ut på App Engine.

– Men jeg er helt ærlig når jeg sier at konkurranse er viktig. Vi går ikke ut og sier at vi vil være det eneste programmeringsspråket på weben. Det fleste programmerere bruker flere programmeringsspråk, og dersom man skal bygge seg noe stort og bruke flere timers arbeid på det, vil jeg anbefale et system som Dart. Både internt og eksternt forteller folk som bruker Dart i prosjekter at det er enkelt å komme i gang med, og at man ikke engang behøver å sende folk på kurs for å bruke det.

Samtidig innrømmer han at det kan ta lang tid før programmeringsspråk blir akseptert og populære.

– Men det ser fint ut så langt. Jeg vil si at adopsjonen av Dart er der den skal være. Folk må også like det. Det skal være deilig å programmere i, og det er ikke noe man kan måle. Folk de har forskjellig smak. JavaScript er meget ustrukturert. Men noen liker det slik.

Google har derfor på ingen måte sluttet å videreutvikle V8, og Bak mener det er en sunn konkurranse mellom de ulike nettleserleverandørene når det gjelder JavaScript-ytelse.

– Det er fantastisk når man ser tilbake til den første betaversjonen av Chrome i september 2008, da V8 ble vist fram for første gang. Da kjørte vi jo ti ganger enn de andre nettleserne. Jeg tror at V8 nå kjører 50 eller 100 ganger raskere enn før lanseringen i 2008. Men alle de andre har også kommet med. Webutviklere går alltid etter laveste fellesnevner, så det er fint at alle i dag har kommet opp på et visst nivå, sier Bak.

Dart ble i sommer standardisert av ECMA, noe som blant annet innebærer at det ikke lenger vil skje store og hyppige endringer.

– Det er et krav, dersom det skal være en del av den åpne weben, så skal det være en standard. Men ikke bare det. Det er viktig for oss å vise at vi er seriøse omkring det, og at firmaer utenfor huset, som vil bruke det, kan tro på at de kan delta i utviklingen av språket dersom de vil, på lik linje med alle andre. Dersom du har et lukket språk, så blir det nok vanskelig å få folk til å bruke det.

Foreløpig har ikke de andre nettleserleverandørene vist noen interesse for Dart. Men Bak tror at de vil komme på gli.

– Fart, det er vanskelig å si at det vil man ikke ha. Trenden med at webapplikasjoner vokser kraftig, fortsetter. Jeg mener at Dart fyller et hull der og tar webapplikasjoner til det neste nivået.

– Helt fra starten av har vi valgt å få folk inn til oss for å lage spesifikasjonen, så den er god. Gilad Bracha, som skrev Java Language Specification og som jeg jobbet sammen med på begynnelsen av 1990-tallet, leide vi inn for å lage spesifikasjonen, som ble sendt til ECMA. Jeg synes det er svært viktig at programmeringsspråk er presise, slik at man vet hva som skjer når man kjører programmet.

På spørsmål om hvor mange som er involvert i utviklingen av Dart, svarer Bak at det er et open source-prosjekt, så alle kan involvere seg. Men hele Googles avdeling i Aarhus med 25 ingeniører, er involvert. Dart er det eneste prosjektet til denne avdelingen etter at videreutviklingen av JavaScript-motoren ble overtatt av en avdeling i München etter drøyt tre år i Aarhus.

– Vi har jo et lite kontor og jeg driver det i stor grad med en startup-ånd. Vi er best dersom vi bare lager én ting, sier Bak.

Men det er også utviklere i Google i andre land som bidrar. Det er også store prosjekter innad i Google som bruker Dart.

Norsk påvirkning
Bak er ikke den eneste dansken som står bak et programmeringsspråk. Også Bjarne Stroustrup, skaperen av C++, er dansk. Ikke nok med det. I likhet med Bak er også han fra Aarhus. På spørsmål om dette er en tilfeldighet, antyder Bak at det kanskje ikke er det.

– Kristen Nygaard, som lagde Simula (sammen med Ole-Johan Dahl, journ. anm.), var gjesteprofessor her ved Universitetet i Aarhus. Han jobbet sammen med den professoren som var min lærer om å designe Beta-programmeringsspråket. Det har vært en hel kultur i Aarhus omkring programmeringsspråk, og mange kurs dreier seg om kompilering, parsing og lignende. Så det henger litt sammen, sier Bak.

Bak har i sin karriere for det meste jobbet med virtuelle maskiner og å implemetere objektorienterte programmeringsspråk. I ti år bodde han i Palo Alto og var ansatt hos blant annet Sun Microsystems. Men så trakk hans kone i «nødbremsen» og familien flyttet tilbake til Danmark, hvor Bak sammen med to studenter etablerte et selskap, OOVM, som lagde et Beta-Smalltalk-system.

– Jeg var litt lei av å jobbe i et stort firma, så vi lagde firmaet bare for moro, uten lønn. Dette solgte vi så til et sveitsisk firma i 2004, forteller Bak.

Hans avtale med firmaet løp ut i 2006 og da banket Google på døren. De spurte om han ville flytte til utlandet igjen, men det ønsket ikke Bak.

– Så da startet vi bare opp i Aarhus, hvor vi bygget alt opp fra bunnen av. Alle ingeniørene har kompilatorbakgrunn. 60 prosent er PhD-er. 40-45 prosent er utlendinger, forteller Bak.

– Vi vokser langsomt. Vi er ikke interesserte i å bli så store, for vi jobber sammen som et team. Det hjelper å lage med åpen kildekode. Folk finner ut hva du driver med, og så er de interesserte i å komme, sier Bak, men forteller at mange også kommer fra det lokale universitetet, hvor Bak og andre også i blant underviser.

– Det er ikke for å rekruttere, men en god måte å gi tilbake på, avslutter Bak.

Det er allerede godt kjent at kommende iOS 8 vil blant annet åpne for tredjeparts-tastaturer. Tilgangen til forskjellige tastaturtyper er noe Android-brukere har satt pris på i en årrekke.

Blant de mest profilerte tredjeparts-tastaturene er SwiftKey, og iOS 8-versjonen av applikasjonen kommer den 17. september, samme dag som iOS 8 lanseres.

SwiftKey finnes på over 200 millioner Android-enheter, så potensialet er stort på Apple-plattformen også.

Riktignok er det forventet konkurranse, da flere tastatur-utviklere forbereder seg til slipp på iOS-lanseringsdagen. Ikke minst vil Apple selv inkludere en del funksjonalitet som kan sies å være inspirert av SwiftKey (og Swype), nemlig muligheten til å skrive ved å sveipe fingeren mellom tastene. Operativsystemet vil deretter også lære seg brukernes skrivemønster, og bli flinkere til å automatisk foreslå ord over tid.

Denne maskinlærings-funksjonaliteten har lenge vært SwiftKeys sterke punkt, og noe mange brukere setter pris på.

Ifølge Techcrunch har SwiftKey uansett troen på at deres anerkjente brand og mange eksisterende brukere på Android vil bidra til suksess på iOS.

iOS-versjonen av SwiftKey skal blant annet inkludere nettsky-funksjonalitet, der brukernes skrivevaner kan synkroniseres mellom flere enheter. Det vil også være mulig å skrive på to språk samtidig (det gjelder kun engelsk, spansk, fransk og portugisisk).

Grensesnittet for å dra fingeren over tastene vil imidlertid kun fungere på iPhone og iPod Touch til å begynne med, ikke iPad.

Det er også uavklart om SwiftKey vil koste penger på iOS, eller om det vil benytte seg av «freemium»-modellen som ble introdusert på Android tidligere i sommer.

Den 1. november erstattes kommissærene EU-kommisjonen med helt nye medlemmer. Denne uken kunngjorde den påtroppende presidenten, Jean-Claude Juncker, hvem som får ansvar for hva.

Siden 2010 er det særlig tre kommissærer som har hatt innflytelse innen ITK-områdene. Neelie Kroes har hatt ansvaret for kommisjonens digitale agenda og har gjort seg særlig bemerket med sin kamp mot høye mobilpriser på tvers av landegrensene. Dette er dog en kamp hun overtok etter Viviane Reding, som nå går av som kommissær med ansvar for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap. Personvern og IKT har vært blant sakene Reding har jobbet med.

Også konkurransekommissær Joaquín Almunias oppgaver har til tider vært tett knyttet opp mot ITK-saker, ikke minst den pågående etterforskningen av Google og eventuelt misbruk av markedsmakt.

I praksis ser det ut til at det i alt er fire av de nye kommissærene som i særlig grad vil behandle spørsmål knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Årsaken er at ansvarsområdene blir noe justert i forhold til det som har vært tilfellet i den inneværende perioden. Utnevnelsene er dog ikke helt endelige, siden kommissærene også må godkjennes av EU-parlamentet.

Andrus Ansip, tidligere statsminister i Estland, er pekt ut som nye visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for det digitale, indre markedet. Han skal blant annet lede og koordinere arbeidet til flere kommissær, men særlig kommissæren med ansvaret for den digitale økonomien og det digitale samfunnet, Günther Oettinger.

Tyske Oettinger er i dag kommissær med ansvar for energispørsmål. Han har tidligere uttalt seg kritisk om avtalen som så ut til å komme mellom kommisjonen og Google. Til Reuters antyder han at Googles markedsmakt nå kan bli begrenset. Men enkelte andre mener at Oettinger i den nåværende perioden har vist at han kan la seg lede av de store selskapene og at utnevnelsen er en seier for selskaper som Google og Amazon.

Nå er det ikke konkurransepolitikk som blir Oettingers hovedansvar. Derimot er det danske Margrethe Vestager som overtar Almunias rolle og dermed sakene mot Google (søk og Android).

Tsjekkiske Věra Jourová overtar mer eller mindre rollen til Reding, noe som innebærer at hun får ansvaret for å gjennomføre EU-kommisjonens nye reguleringer for datavern, noe som også omfatter områder som personvern og «retten til å bli glemt».