Da sjefen for Googles utviklingsavdeling i Danmark, Lars Bak, besøkte Norge i forrige uke, fortalte han at Dart-språket snart også vil kunne brukes på serversiden av webapplikasjoner. Dart blir først og fremst fremmet som et alternativ til JavaScript, som brukes mest på klientsiden av webapplikasjoner. Men i de senere årene har mange tatt i bruk JavaScript også på serversiden ved hjelp av runtime-miljøet Node.js.

Bak fortalte til digi.no at det å kunne bruke det samme språket og forretningslogikken på både klient- og serversiden, er en slags hellig gral for utviklere, blant annet fordi det bidrar til redusert kompleksitet.

I går kunngjorde Google at Dart er klar til bruk på serversiden, i alle fall i visse sammenhenger.

Det Google nå har kommet med, er et sett med tre image-filer for Docker . Disse tilbyr Dart-støtte til et Debian-basert image. Image-filene inkluderer henholdsvis Dart SDK, selve runtimen og en enkel HTTP-server skrevet i Dart.

Google tilbyr image-filene først og fremst for at de skal kunne kjøres i Google App Engine, altså en del av selskapets nettsky. Men Docker er åpen kildekode-basert løsning som på kort tid har fått bred støtte. VMware og Microsoft er blant dem som har meldt seg på de siste månedene.

Googles image-filer for Docker er tilgjengelige her. Selskapet tilbyr også tilsvarende løsninger basert på node.js, Go, Python og Ruby.

Blant de potensielle nyhetene som på forhånd var visse forventninger til ved de nyeste iPhone-modellene, var om smartmobilene nå ville få støtte for den kortrekkende kommunikasjonsteknologien NFC, som stort sett alle andre moderne smartmobiler støtter.

Mange, blant annet Telenor, uttrykte stor glede etter at Apple bekreftet at iPhone 6 og 6 Plus vil leveres med NFC-støtte.

Men nå kan ting tyde på at enkelte har gledet seg litt for tidlig.

I en e-post til Cult of Mac opplyser en talskvinne for Apple at NFC-brikken i disse enhetene kun vil kunne brukes sammen med Apples egen betalingsløsning, altså nye Apple Pay.

En talsperson for RapidNFC, som har levert brikken, sier til PC Advisor at det per dags dato ikke er noe programmeringsgrensesnitt (API) for NFC tilgjengelig for tredjepartsutviklere i iOS 8 GM (Gold Master) SDK, som allerede er tilgjengelig.

I praksis betyr dette at andre leverandører av betalingsløsninger ikke vil kunne støtte Apples implementering av NFC til berøringsfri betaling, i alle fall på kort sikt. Det vil heller ikke være mulig for de fleste utviklere å lage apper som bruker NFC til annen funksjonalitet, for eksempel i forbindelse med billettering, inngangskontroll, filoverføring og en hel del annet. I alle fall på kort sikt.

Fullt mulig
Ifølge Cult of Mac vil ikke Apple si noe om selskapets eventuelle planer om å tilby API-tilgang til NFC-funksjonaliteten i framtiden. Men trolig er det bare en programvareoppdatering som skal til.

Nyhetstjenesten antyder dog at spesielt utvalgte leverandører likevel kan ha fått spesiell tilgang til NFC-funksjonaliteten allerede, siden Apple har demonstrert at telefonene kan brukes til å låse opp døren på et hotellrom.

MacRumous siterte før helgen en låst artikkel i Financial Times hvor to ikke navngitte kilder i finansbransjen forteller at Apple krever 1,5 promille i gebyr for alle kjøp som skjer med Apple Pay, altså 15 øre per hundrelapp.

Mange, men ikke alle som tilbyr betalingsapper til smartmobiler, krever gebyr for transaksjonene. Andelen Apple etter alt å dømme vil kreve, er såpass lav at det nok ikke er inntektene fra den som er årsaken til at selskapet ikke slipper til konkurrerende betalingstjenester. En mulighet som nevnes i PC Advisors artikkel, er at Apple kommer til å åpne opp NFC-funksjonaliteten for andre når Apple Watch kommer på markedet, altså i begynnelsen av 2015. Også denne skal ha NFC-støtte.

Det er uklart når Apple Pay kommer til Europa, hvor det ifølge norske Visa Europe skal være omtrent 1,7 millioner brukersteder som har støtte for kontaktløs betaling. En oversikt over mange av de norske finnes her.

Etter de nylige skandalene med tyveri av private bilder fra iCloud-kontoer har Apple lovet å fokusere ytterligere på sikkerhet, og nå leverer de.

Først og fremst er tostegs-autentisering fullt aktivert på iCloud.com. Denne formen for sikker pålogging, der nye enheter måtte godkjennes separat med en kode sendt over SMS, har tildligere vært delvis tilgjengelig for iTunes-kontoen til brukere, men utvides nå til flere områder.

Hvis man fra før har aktivert tostegs-autentisering, vil man nå også måtte bekrefte dette når man logger seg inn på iCloud.com via nettleseren. Webappene til iCloud vil nå kreve en verifiseringskode for å kunne brukes – med unntak av Find my iPhone som fortsatt er tilgjengelig uten ekstra kode. Det er logisk, da man gjerne bruker denne funksjonen når man ikke finner telefonen sin, som trengs for tostegs-autentisering.

I tillegg til dette vil brukere også få en epost fra Apple når man logger seg inn på iCloud fra en nettleser.

Slik eposter vil også sendes ut når det foretas endringer i passordet eller hvis en enhet gjenopprettes.

KTH (Kungliga Tekniska högskolan) i Stockholm får i oktober installert det som trolig vil være den kraftigste superdatamaskinen i hele Norden, i alle fall til akademisk bruk. Det dreier seg om et Cray XC30-system med en maksimal, teoretisk ytelse på nesten to petaflops.

Siden høsten 2013 har den svenske superdatamaskinen «Triolith» vært den kraftigste, offentlig kjente superdatamaskinen i Norden, med en målt ytelse på 407,24 teraflops. NTNUs «Vilje» ligger dog ikke langt bak, med en målt ytelse på 396,7 teraflops.

Det kommende, svenske systemet vil dermed være nesten fem ganger så kraftig. Systemet vil hete «Beskow», oppkalt etter Elsa Beskow, og skal være seks ganger kraftigere enn det superdatamaskinen den skal erstatte, «Lindgren» fra 2010.

Etter en periode med testing og trimming, skal «Beskow» skal være i full drift i januar 2015. Systemet består av 1676 noder med til sammen 104,7 terabyte med systemminne. KTH har ikke oppgitt andre detaljer om spesifikasjonen. Ifølge Cray kan være node ha to «computer engines», men selskapet tilbyr flere ulike typer «computer engines».

Det totale budsjettet for den nye superdatamaskinen er på 170 millioner svenske kroner, fordelt på fire år. Dette inkluderer supportsystem, datalagring og driftskostnader.

Ifølge KTH skal «Beskow» brukes til blant annet fluidmekanikk, klimamodellering, plasmafysikk, neurovitenskap, materialforskning og simuleringer på molekylært nivå.

Facebook og personvern har en lang og brokete historie, og selskapet forsøker stadig vekk å gjøre de forskjellige innstillingene for hva vi deler med hvem tydeligere.

Nå kan det hende at det sosiale nettverket kommer med en egen app som gjør det enda lettere å holde kontakt med venner uten at offentligheten skal kunne se det. Det skriver nettstedet Techcrunch.

Kildene til Techcrunch bekrefter at en slik applikasjon finnes, og den blir sammenlignet med en annen app som heter Cluster.

Denne gjør det mulig å dele innhold med venner innenfor trygge «rom», og man kan sette opp forskjellige grupper venner eller bekjente.

Facebooks løsning, som kanskje kalles «Moments», vil ha et lignende oppsett, med et tydelig visuelt design. Man skal kunne dele spesifikke typer innhold med spesifikke vennegrupper, uten å måtte kontrollere dette via knotete innstillinger i selve Facebook.

Techcrunch mener at appen kan være behjelpelig for folk som ikke helt forstår seg på personvern-innstillinger, og deler statuser med for mange eller for få, som er redd for å dele statuser med «hele verden», eller som kanskje ikke ønsker at alle skal kunne kommentere på bilder av litt mer privat natur (for eksempel foreldre).

Det nevnes samtidig at selv om Moments helt klart er under utvikling, er det ikke garantert at den vil se dagens lys – Facebook har mange prosjekter som ikke blir lansert offentlig.

Det finnes allerede vennelister på Facebook man kan bruke for å dele innhold med kun disse, men det er etter sigende ikke så mange som benytter seg av dem. En dedikert app kunne gjort dette mye enklere og visuelt tiltalende.

På den andre siden, flere nylige applikasjoner fra Facebook har ikke blitt den suksessen man hadde håpet på – hverken Paper eller Snapchat-konkurrenten Slingshot har klart å trekke til seg nevneverdig med brukere.

Microsoft gjør seg klare til en ny runde med oppsigelser, ifølge kildene. Dette skal altså være den andre bølgen av kutt, etter den første massive runden tidligere i sommer. Den andre bølgen skal imidlertid fremdeles være en del av totalen på 18.000 ansatte som skal sies opp.

Det er Microsoft-kjenneren Mary Jo Foley som skriver dette, og hennes kilder pleier å ha rett.

Den første bølgen med oppsigelser i juli omfattet 13.000 ansatte, og inkluderte mange Nokia-ansatte, samt øvrige ansatte fra de fleste avdelinger av selskapet.

Microsoft skal også ønske å redusere antallet av midlertidige ansatte.

Det er ikke avklart hvilke avdelinger av Microsoft kommer til å lide under den kommende runden, men kildene til Foley hevder at det igjen er snakk om reduksjoner på tvers av de aller fleste avdelingene.

Den nye runden med oppsigelser skal visstnok kunngjøres internt førstkommende torsdag.

Dette skal heller ikke være den siste kuttrunden. Microsoft-sjefen Satya Nadella har tidligere sagt at de 18.000 jobbene skal kuttes over en periode på et halvt år, frem til januar 2015, og enda en bølge med oppsigelser kan ventes før den tid.

I midten av juli hadde Microsoft totalt over 125.000 ansatte, inkludert 25.000 som kom fra Nokia.

Tokyo (NTB-AFP): Sony oppjusterer kraftig prognosene for selskapets årsunderskudd. Selskapet regner med å tape nær 14 milliarder kroner fra mars i år til mars 2015.

Sonys treige mobiltelefonvirksomhet får skylda for et anslått tap tilsvarende drøyt 13,8 milliarder kroner.

Den japanske elektronikkgiganten korrigerte forventningene til sitt årsresultat onsdag og anslår nå et tap som er fire ganger høyere enn ved tidligere prognoser for budsjettåret.

Salgsforventningene i smarttelefonmarkedet er kraftig nedjustert i konkurransen med rivalene Apple og Samsung.

Sony har endret sin overordnede strategi for mobilmarkedet for å redusere risikoen og bøte på tapet, opplyser selskapet i en pressemelding. Strategien går blant annet ut på å konsentrere virksomheten om de mest avanserte mobilmodellene samt redusere antallet modeller i mellomsjiktet. (©NTB)

KRONIKK: De siste årene har ønsket om å gjøre læring digitalt fått stadig større oppmerksomhet. Velkommen til en ny æra hvor maktforholdet mellom elever og lærere revurderes, hvor de hierarkiske strukturene for læring blir færre, og hvor det ikke bare holder å kunne bruke Powerpoint og sosiale medier – du må også kunne reflektere over bruken av de.

En bred definisjon av digital pedagogikk, kan fortelle at man tar i bruk elektroniske elementer for å endre eller forsterke opplevelsen av læring. Som Jesse Stommel spår, vil digital pedagogikk i løpet av de neste 10 årene (og som det til en viss grad er per i dag), bli sammenfallende med den «vanlige» pedagogikken. Skillet vil viskes ut, og tavleundervisningen vil bli romantisert. Tavle og kritt er ikke lenger førstevalget, selv om det var en tid vi kunne anse det som et av de mest revolusjonerende og avanserte pedagogiske verktøyene.

Digital pedagogikk kan dreie seg om alt fra enkel bruk av Powerpoint i klasserommet, til Khan Akademiets oppfordring til «flipped classroom» og veksten av ulike nettbaserte kurs. Et godt eksempel på såkalt flipped classroom, eller omvendt undervisning, finner vi hos Sandvika VGS. Her unngås tavleundervisningen i aller høyeste grad, og leksene gjøres på forhånd slik at elevene kommer forberedt til undervisningen. Leksene kan bestå av videoer som elevene kan se igjennom i eget tempo, og hvor spørsmål til videoene besvares digitalt. Isteden for å bruke all sin tid på å forelese i nytt stoff for elevene, kan læreren bruke all tid på en-til-en-undervisning, eller i mindre elevgrupper.

Eksempler på digital pedagogikk kan også inkludere blogging, bruk av sosiale medier i klasserommet, redigere læringsplaner ved hjelp av GitHub eller Google Documents og få elevene til å bruke ulike digitale verktøy for å teste ideer. I det store og hele er digital pedagogikk et forsøk på å bruke teknologi for å endre opplevelsen av undervisning og læring.

Utdatert mobilforbud
Læring har aldri vært så tilgjengelig som det er i dag. I første kvartal av 2014, hadde så mange som 81 prosent av Norges befolkning en type smarttelefon. Kanskje bør vi tolke det slik at mobilforbud i skolene er utdatert, og at man heller bør utnytte også smarttelefoner i læringen? I Norge har mYouTime, en type mobil læringspakke, kommet på markedet. Hver læringspakke består av en tittelside, tre innholdssider og opp til fem flervalgsspørsmål. Forfatteren av læringspakken får fortløpende informasjon om hvem som har åpnet pakken, og hva den enkelte svarer til hver læringspakke. Hver pakke tar tre minutter å oppleve, og man får mulighet til å bytte ut dødtid med læring.

Krever refleksjon og kritisk blikk
Samtidig er det viktig å huske på at bruk av elektroniske elementer i undervisningen ikke nødvendigvis betyr at digital pedagogikk blir praktisert. Bruk av et teknologisk verktøy uten å reflektere over hva den pedagogiske endringen er, kvalifiserer ikke som digital pedagogikk. Det er et ordtak som sier at “Den som ikke kjenner til andre verktøy enn en hammer, vil ofte behandle alle problemene som om de var spiker”. Slik er også tilfellet med digital pedagogikk. Med andre ord: en enkel inkorporering av et verktøy (for eksempel blogging) i undervisningssammenheng, uten noen som helst refleksjon over hvordan undervisningsformen skal utvikle seg, er det samme som undervisning uten blogging. Den nye pedagogikkformen krever refleksjon over læring og utførelse i større grad enn det vi er vant til fra før.

Digital pedagogikk er ikke bare et verktøy for å lære, men utgjør også et raskt voksende felt som krever et kritisk blikk. Digital pedagogikk bør forstås som kritisk pedagogikk, dersom vi har forståelse for at den digitale delen kan fungere både som et verktøy for – og et hinder for frigjøring. Den nye pedagogikken gjør at vi er nødt til å revurdere maktforholdet mellom elever og lærere: samarbeid vil tas til et nytt nivå, og de hierarkiske strukturene for læring vil bli færre.

Kronikkforfatteren Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er en masterstudent i pedagogikk ved UiO, og fordyper seg i fagretningen kommunikasjon, design og læring. Hun er opptatt av hvorfor kommunikasjon, teknologi og pedagogikk er en uslåelig kombinasjon.

WikiLeaks gjorde i går tilgjengelig en serie med programvareverktøy fra det tyske selskapet FinFisher. Ifølge organisasjonen dreier det seg om overvåkningsverktøy som etterretningstjenester over hele verden bruker til å spionere på blant annet journalister og politiske dissidenter.

Utgivelsen er tilsynelatende en oppfølging til en lekkasje om verktøyenes egenskaper, noe som ble kjent i begynnelsen av august.

Programvaren skal kunne fange opp kommunikasjon og data fra alle de mest brukte operativsystemene for pc-er, nettbrett og smartmobiler. Men i motsetning til Windows Mobile, blir ikke Windows Phone nevnt.

Blant programvaren som nå er gitt ut, selvfølgelig helt uten tillatelse fra FinFisher, er spionvaren FinFisher FinSpy PC. Dette verktøyet er ifølge WikiLeaks designet for å installere seg på Windows-pc-er i det skjulte, for deretter å fange opp kommunikasjon via blant annet Skype, e-post og mikrofonen til pc-en.

Hensikten med offentliggjøringen av spionverktøyene, noen som omfatter både klient- og serverkomponentene, skal være å gi potensielle ofre en mulighet til å sperre spionene ute.

– For å utfordre hemmeligholdet og mangelen på ansvar i overvåkningsindustrien, vil analyser av de indre delene av denne programvaren gjøre det mulig for sikkerhets- og personvernforskere å utvikle nye «fingeravtrykk» og detekteringsteknikker, å identifisere flere land som i dag bruker FinFisher-spionvaren, samt å avdekke brudd på menneskerettighetene, heter det i kunngjøringen fra WikiLeaks.

Organisasjonens sjefredaktør, Julian Assange, retter også en pekefinger mot tyske myndigheter.

– FinFisher fortsetter skamløst sin virksomhet i Tyskland med å selge bevæpnet overvåkningsskadevare til noen av de verste regimene i verden. Merkel-regjeringen later som om den er opptatt av personvern, men handlingen dens forteller noe annet. Hvorfor fortsetter Merkel-regjeringen med å beskytte FinFisher? Denne komplette datautgivelsen vil hjelpe det tekniske fellesskapet med å bygge verktøy for å beskytte mennesker mot FinFisher, inkludert ved å oppspore deres kommando- og kontrollsentraler, sier Assange i kunngjøringen.

Den nye lekkasjen, som kalles for SpyFiles 4, omfatter ikke bare selve verktøyene, men også oppdatert dokumentasjon hva FinFisher tilbyr, en database fra kundesupportnettstedet til selskapet og et innsyn i selskapets kundedatabase. Alt sammen – noen titalls gigabyte – er tilgjengelig via torrent-nedlasting.

Selv om de fleste av kundene bare er identifisert gjennom et åttesifret brukernavn, skal WikiLeaks ha greid å kombinere disse med blant annet supportforespørsler og dermed kunne identifisere flere av kundene eller landet hvor de holder til.

WikiLeaks opplyser at NSW Police Force i Australia, det nasjonale politiet KLPD i Nederland, det Singapore-baserte sikkerhetsselskapet PCS Security, samt sikkerhets- og etterretningstjenester i landene Bahrain, Bangladesh, Belgia, Bosnia-Hercegovin, Estland, Italia, Mongolia, Nigeria, Pakistan, Qatar, Slovakia, Sør-Afrika, Ungarn og Vietnam, er blant kundene.

Rapporten omtaler også lisenskostnadene til hver av kundene, som til sammen skal være på minst 47 millioner euro.

Åpenlyst
FinFisher forsøker i liten grad å skjule hva selskapet tilbyr. På selskapets nettsted opplyses det at selskapet tilbyr verktøy for blant annet fjernovervåkning og inntrengning til statlige kunder. Verktøyene markedsføres som løsninger som politi- og etterretningstjenester kan bruke til å identifisere, lokalisere og domfelle personer som har begått grove forbrytelser. FinFisher var en del av britiske Gamma Group International fram til slutten av 2013.

På den ene siden kan verktøyene brukes av det ordinære politiet i demokratiske land i forbindelse med etterforskning av forbrytelser som har blitt begått. På den andre siden kan de brukes av totalitære regimer til omfattende overvåkning av meningsmotstandere.

WikiLeaks gjør det ikke helt klart om organisasjonen mener at all bruk av slike verktøy er kritikkverdig.

Knapt to år gamle Windows 8 har fått en kjølig mottakelse i bedriftsmarkedet sammenlignet med forgjengeren, men snart er det klart for et nytt operativsystem.

Microsoft har nå sendt ut invitasjoner til en pressekonferanse i San Francisco tirsdag den 30. september. Her vil Windows 9 bli vist fram offisielt for aller første gang.

Vinklingen om to uker er rettet mot proffbrukere og bedriftsmarkedet, hvis vi skal dømme ut ifra innkallingen, som først ble omtalt av The Verge.

– Bli med for å høre hva som er det neste for Windows og bedriftene, heter det i den knappe meldingen fra programvaregiganten.

Nyhetene skal presenteres av Windows-sjefene Joe Belfiore og Terry Myerson. Det forventes at en tidlig beta-utgave av det nye operativsystemet, «Windows Technical Preview» blir utgitt samtidig eller kort tid etter arrangementet.

En første beta-utgivelse av neste Windows Server kommer på samme tid, ifølge Cnet.

Dette er uferdige testversjoner som først og fremst er myntet på utviklere og teknikere, ikke vanlige brukere. Disse utgavene vil heller ikke inkludere alle funksjonene som Microsoft planlegger å innlemme til endelig lansering, som er ventet til våren.

Kilder sier til Cnet at ytterligere en forhåndsversjon, Windows for ARM-baserte Windows-telefoner og ARM-baserte nettbrett, er planlagt for januar eller februar 2015.

Windows 8 introduserte et ekstra grensesnitt (Metro/Modern UI) med funksjonalitet tilpasset berøringsskjermer, i tillegg til det tradisjonelle skriverbordet. Signalene fra Microsoft har pekt i retning mot at neste Windows, som går under kodenavnet «Threshold», i større grad vil glede brukere som foretrekker mus og tastatur.

Dette er nytt
En rekke lekkasjer den siste tiden har røpet noen av endringene, deriblant et oppdatert grensesnitt med ny startmeny, et varslingssenter og mulighet for å kjøre såkalt metro-apper i egne vinduer i skrivebordsmodus.

Videre skal sidemenyene kalt «charms» forsvinne, til fordel for mer tradisjonelle og synlige visuelle ikoner og snarveier som bakes inn i applikasjonene. Microsoft planlegger også å introdusere virtuelle skrivebord i Windows.

Nylig ble det også lekket videoklipp av en tidlig utgave av neste Windows som viser noen av endringene.