Archive for Datamaskin

Slik dobler du OneDrive

De fikk det trangt på mobiltelefonen, mange av iPhone-eierne som i forrige uke prøvde å installere nye iOS 8 direkte fra enheten.

For selv om operativsystemet ikke klokket inn på mer enn cirka 1 gigabyte, opplevde flere krav om opptil 6 gigabyte ledig plass for å få installere trådløst, litt avhengig av modell. Vårt søstermagasin Dinside har gode råd til de som trenger bistand.

Microsoft benytter også anledningen til å smi mens jernet er varmt. Fredag la de ut en melding rettet mot iPhone-brukere med tilbud om å utvide lagringsplassen i selskapets nettlagringstjeneste Onedrive uten kostnad.

Alle som ønsker det får nå mulighet for å doble fra 15 til 30 gigabyte fri lagringsplass. Dette er et tidsbegrenset tilbud som gjelder ut september måned.

Alt du behøver å gjøre er å laste ned Onedrive-appen og aktivere funksjonen for automatisk opplasting og sikkerhetskopiering av bilder.

– For de som skal installere iOS 8 betyr det at du slipper å måtte slette en haug med bilder eller apper for å få plass til oppgraderingen. Og for de som kjøper ny mobiltelefon betyr det at du kan ta så mange høyoppløste bilder og videoer du vil, uten å måtte bekymre deg om hvor mye lagringsplass du har tilgjengelig, skriver selskapet.

Microsoft tilbyr vanligvis 3 ekstra gigabyte som en bonus for Onedrive-brukere som aktiverer valget for automatisk opplasting av bilder fra enheten.

Tilbudet om å doble til 30 gigabyte fri lagringsplass fungerer også på Android- og Windows Phone-enheter, ifølge The Verge.

– Det bor jo bare pingviner der

Håkon Wium Lie har foreslått at Norges lite kjente toppnivådomener .bv og .sj bør tas i bruk som sikre soner på internett. Behovet og debatten som er reist er det mange som nikker anerkjennende til, men det er delte meninger om domenebruk er veien å gå.

Ressursene er satt av til de geografiske områdene Bouvetøya og Svalbard/Jan Mayen, men er aldri tatt i bruk.

digi.no kan nå avsløre at Norid har andre kontroversielle planer for .bv.

Organet som administrerer .no forvalter også de ubrukte toppnivådomenene vi nevnte innledningsvis. Allerede i flere år har de vurdert hvordan disse ressursene kan benyttes på en innovativ måte.

– Vi er i forhandlinger om å tilby toppnivådomenet .bv på det nederlandske markedet, bekrefter daglig leder Hilde Thunem i Norid overfor digi.no.

Denne kortformen tilsvarer nemlig aksjeselskap (AS) på nederlansk. Norid har i årevis derfor fått stadige henvendelser fra bedrifter i Nederland om muligheten for å registere seg under .bv.

– Utfordringen sett fra Norids side er at slik registrering må skje innenfor rammer vi kan stå inne for. Vi er ikke kommersielle.


Pingvinene på Bouvetøya vil neppe ha noe å innvende mot Norids planlagte bruk av toppdomenet...

Thunem er klar på at det ikke er ønskelig at .bv bare blir nok et toppdomene der bedrifter må registrere seg med såkalte defensive domeneoppføringer, altså at de føler seg presset til å sikre seg en oppføring for at andre ikke skal stjele eller utnytte varemerker og navn.

– Hvis vi skal ta .bv i bruk må det ha reell verdi for brukerne. Det vi skal undersøke nå er om det finnes et markedspotensial her, sier hun.

Den aktuelle samarbeidspartneren er SIDN, som er Nederlands direkte motstykke til Norid. SIDN vurderer nå markedspotensialet. Den videre prosessen blir avgjort når en markedsanalyse er klar.

– .bv er jo et interessant toppdomene nettopp fordi Bouvetøya ikke har noen innbyggere, bare pingviner. Her er det rom for innovativ bruk, sånn vi ser det, sier Hilde Thunem.

Penger til drift
Norid håper at de ved å tilby domeneressursen i Nederland kan få inntekter som kan sikre den øvrige driften av det norske internettdomenet .no.

– Det kan gi inntekter som kan styrke .no i konkurransen mot de mange nye toppnivådomenene som kommer. Vi er ikke opptatt av utbytte, men av å kunne lage et godt produkt for det norske samfunnet, sier Norid-sjefen.

Norid har både i høringsuttalelse og offentlig uttalt seg kritisk til Wium Lies forslag om bruk av ressursen (i kortform mener de at sikkerhet må legges på tjenestenivå). Dette skal likevel ikke være et forsøk på å torpedere Opera-direktørens forlag, understreker Thunem.

Norid skal helt siden 2012 jobbet med planer om å ta .bv i bruk.

– Dette er ikke noe vi har gjort i full fart, sier hun.

Norid er organisert som et aksjeselskap underlagt Uninett, som igjen er eid av Kunnskapsdepartementet. Samtidig må de drive etter domeneforskriften, hvis øverste myndighet er Samferdselsdepartementet. At Norid følger rammene er det Post- og teletilsynet som fører tilsyn med.

– Myndighetene er postive
Ifølge Thunem har både Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet diskutert «rå-ideen» med Norid, og de skal ha stilt seg positive til en slik utnyuttelse av den ubrukte domeneressursen.

– Ja, vi er eid av staten. Ideen har vært diskutert med norske myndigheter, som stiller seg positive til dette, sier Thunem. Det foreligger derimot ingen planer for Svalbard og Jan Mayen-domenet.

Hun tenker seg at Norid fortsatt skal stå som eier av .bv og være den ansvarlige registreringsenheten, men at de kan bruke SIDN som sin forlengede arm inn i Nederland.

– .bv må være noe mer enn bare å prøve å tjene noen raske penger. Konseptet må gi en merverdi. Å bare åpne for enda et nytt toppdomene tror vi verken vil bære seg økonomisk over tid eller være i tråd med verdisynet i Norid.

Derfor har de heller ikke konkludert i saken.

– Veien videre er først og fremst at vi skal finne ut om det finnes et marked innen de kriteriene vi er opptatt av, og at dette ikke bare åpner for defensive registreringer. Hvis det er et marked, så vil neste trinn være å be Norid-styret vurdere om det er verdt risikoen å gjøre dette. Så må vi gå til Samferdselsdepartementet og be om dispensjon.

Senere i ettermiddag kommer Norid til å publisere en pressemelding, der daglig leder for nederlanske SIDN kommer med følgende uttalelse:

– Det å drive .bv i kombinasjon med .nl kan åpne for nye muligheter. Vi har et godt forhold til Norid, og ser derfor frem til å jobbe sammen med dem, og med nederlandsk næringsliv, for å gjøre .bv til en suksess.

– Dersom disse planene iverksettes, vil dette være en irreversibel handling?

– Det vil det nok. I realiteten vil dette være ganske irreversibelt. Å lansere et toppdomene med identitet er en engangsting. Det er ikke noe du bare plukker ned fra hyllene. Derfor er det nødvendig å tenke nøye igjennom om det kan rettferdiggjøres å bruke opp et toppdomene. Det vet vi ikke ennå, sier Hilde Thunem i Norid.

Samtidig bør det nevnes at norske firma i mange år har kunnet kan registrere seg under toppdomenet .as, som tilhører Amerikansk Samoa. Det kan innvendes at slik praksis neppe gir bedriftene som velger det noen form for økt legitimitet.

Kryptering blir standard på mobilen

En av nyhetene i Apples iOS 8, som ble gjort tilgjengelig denne uken, er at kryptering av brukerdata på enhetsnivå nå er aktivert som standard. Dette sikrer brukerne mot at uvedkommende kan lese dataene dersom smartmobilen mistes. En annen konsekvens er at dataene heller ikke vil kunne låses opp av Apple, dersom selskapet blir beordret til å hjelpe politi- eller sikkerhetsmyndigheter med å få tilgang.

– Til forskjell fra våre konkurrenter, kan ikke Apple omgå sikkerhetskoden din og kan dermed ikke få tilgang til disse dataene, skriver Apple på denne siden.

Men også Google tilbyr tilsvarende løsning i Android og har gjort det siden 2011. Men heller ikke i Android har denne krypteringen vært aktivert som standard. Dette skal nå endres.

– I mer enn tre år har Android tilbudt kryptering, og nøklene lagres ikke på utsiden av enheten, så de kan ikke deles med justismyndighetene, sier Niki Christoff, en talskvinne for Google, til Washington Post.

– Som en del av vår neste Android-utgivelse, vil kryptering være aktivert som standard, så du trenger ikke engang å tenke på å skru den på, sier Christoff.

Dette skal være et tiltak som har blitt planlagt av Google i flere måneder på grunn av blant annet NSA-skandalene og mulighetene amerikansk politi har hatt til lovlig å aksessere innholdet på smartmobiler og nettbrett uten noen ransakingsordre. Denne muligheten ble riktignok stengt av en rettsavgjørelse i juni år, uten at det har endret planene til systemleverandørene.

Ifølge Washington Post skal L-utgaven av Android rulles ut i oktober, men langt ifra til alle enheter. De som er garantert raskt tilgang til den nye versjonen, er brukere av Nexus-enhetene, Google Play-utgaver av telefoner som Motorola Moto G og HTC One, samt de kommende Android One-enhetene. Brukere av alle andre Android-enheter vil i utgangspunktet måtte vente på at leverandøren av enheten eventuelt gjør den oppdaterte utgaven tilgjengelig for brukerens enhet.

Er appen din sikker nok?

KRONIKK: En fersk undersøkelse viser at sikkerhet knyttet til mobilitet topper IT-sjefenes bekymringsliste. Her er våre beste tips til systematikk og rutiner som reduserer risiko i utviklingen av mobilapplikasjoner, og bygger sikkerhet inn i kulturen til hvert enkelt team:

Mobilapplikasjoner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for brukeren, og sensitive persondata på avveie kan være ødeleggende for produsentens omdømme. Sikkerhetsprogrammet til Buypass er designet for å unngå de vanligste «sikkerhetsfellene» i utvikling av applikasjoner. Programmet «Buypass Secure Software Development» (BSSD) omfatter retningslinjer og standarder for applikasjoner, inkludert apper for mobile enheter.

Basert på BSSD har Buypass definert en liste med tekniske råd og anbefalinger som skal med i alle nye prosjekter. Dette er punkter alle selskaper som utvikler apper for mobiltelefoner bør ha et bevisst forhold til.


Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass.

  1. Bruk SSL/TLS ved kommunikasjon over åpne nett
    All kommunikasjon mellom en applikasjon og sentrale tjenester vil kunne være gjenstand for avlytting. Dersom det er personopplysninger eller andre sensitive data som overføres, må data beskyttes under overføring. Bruk av SSL/TLS, for eksempel ved å bruke HTTPS i stedet for HTTP er en enkel og akseptert måte å beskytte data under overføring. Bruk SSL/TLS i all kommunikasjon med sentrale tjenester og husk å verifisere at SSL-sertifikatet som tjenesten autentiserer seg med er utstedt av en godkjent leverandør. Alternativt kan man benytte CA- eller sertifikat-pinning, det vil si eksplisitt legge inn informasjon om hvilke sertifikatutstedere eller sertifikater man aksepterer.

  2. Krypter sensitive data som lagres i applikasjonen
    En smarttelefon eller et nettbrett er i utgangspunktet ikke et sikkert oppbevaringssted for sensitive data eller personopplysninger. Slike enheter kan «rootes» eller «jailbrakes» og man må forutsette at alle lagrede data kan være tilgjengelig fra andre app-er. Beskyttelsesverdig informasjon som lagres i appen eller enheten må krypteres. Benytt anerkjente krypteringsalgoritmer som RSA, 3DES, AES, ECC, etc.

  3. Sjekk input-data fra bruker og eksterne tjenester
    Verifiser at alle data som tastes inn av bruker, er av riktig type og med lovlige verdier. Det samme gjelder data som mottas fra sentrale tjenester. Dårlig kontroll over input-data kan utsette enheten for kjente sårbarheter og angrep ved bruk av Code Injection.

  4. Bruk domeneobjekter
    Organiser data og tilhørende operasjoner som domeneobjekter, for eksempel bør et mobiltelefonnummer være et eget objekt og ikke bare en String/NSString. Bruk av domeneobjekter gir et mer robust design og en tilsvarende mer robust og sikker applikasjon.

  5. Ikke send sensitive data i custom-url kommandoer
    Custom-url skjemaer kan benyttes for å kommunisere med en app for eksempel fra nettleseren. Sensitive data bør ikke sendes som parametre i url-en siden ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme custom-url. Det er også viktig at man her har inputkontroll på parametre som sendes inn via custom-url.

  6. Vær bevisst på forskjeller i ulike operativsystemer
    Android, iOS og Windows Phone har ulike egenskaper som medfører ulike styrker og svakheter i forhold til sikkerhet. Ha et bevisst forhold til dette, og sørg for at plattform-spesifikke svakheter og sårbarheter blir adressert. Nedenfor følger noen plattformspesifikke anbefalinger:

    • iOS: Bruk Objective-C fremfor standard ANSI C
      Objective-C er mye brukt og godt testet på iOS og er generelt mer robust enn standard ANSI C blant annet buffer underflow/overflow.
    • iOS: Sikre at buffer har plass til data
      Beregn alltid størrelsen på en buffer og sjekk størrelsen på data som skal lagres i bufferen, før lagring. Buffer overflow er den mest vanlige sårbarheten i plattformer basert på C, Objective-C og/eller C++.
    • Android: Ikke send sensitive data som intent-parametre
      Ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme intent.

Mobil sikkerhet er en av vår tids viktigste sikkerhetsutfordringer. Listen over er en god start for utviklere som vil jobbe systematisk med sikkerhet i produksjonen av nye apper, og dermed bidra til å beskytte brukere og eget omdømme mot sikkerhetstrusler. Det betyr ikke at vi mener sikkerhet begrenser seg til disse punktene, dette er først og fremst ment som en sjekkliste for de høyest prioriterte områdene innenfor sikker apputvikling. En sikker start på utviklingsprosessen.

Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass, hvor han for tiden fronter en kampanje om at sikkerhetssjefen bør være bedriftens superhelt.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Nye jobbkutt hos Microsoft

For få dager siden ble det påstått at Microsoft vil denne uken offentliggjøre en ny runde med kutt – som en del av den store reduksjonen på 18.000 personer.

Nå er det altså offisielt: Nye 2.100 personer skal sies opp hos selskapet, noe Microsoft bekreftet i natt.

Kuttene fordeles på 747 ansatte i staten Washington, altså rundt hovedkvarteret til Microsoft, 160 i California, og de resterende nedskjæringene vil skje rundt om i verden.

Den første store kuttrunden skjedde i juli i år, da selskapet sa opp hele 12.500 ansatte, mange av disse tidligere knyttet Nokia. Også de fleste andre avdelinger ble berørt.

Noe tilsvarende skjer i denne omgang – kuttene skal gå på tvers av teamene. Det spesifiseres ikke hvilke.

Ett åpenbart offer av nedskjæringene er imidlertid et av Microsoft forskningslaboratorier. Det er lokalisert i Silicon Valley, og ansetter 75 personer. Laboratoriet fokuserer på forskning rundt personvern, sikkerhet, nettsøk og andre områder. Ifølge Zdnet vil flere av de ansatte få tilbud om jobber i andre forskningssentre til Microsoft, og nedleggelsen av denne lokasjonen betyr ikke at prosjektene det jobbes med blir lagt ned eller nedprioritert. Meningen er å sammenslå flere av de Silicon Valley-baserte forskningssentrene til Microsoft.

Microsoft-sjefen Satya Nadella har tidligere sagt at kuttene vil komme i flere runder, og skal gjennomføres innen januar 2015.

– Putin vurderer å koble Russland fra internett

Moskva (NTB-AFP): Moskva vurderer muligheten for opprette sitt eget «internett» for å kunne koble Russland fra verdensveven i nødssituasjoner, ifølge en russisk avis.

Ettersom de tradisjonelle mediene kontrolleres av Kreml, er sosiale medier og andre nettsider blitt stående igjen som det siste forum for ytringsfrihet i Russland.

Russlands president Vladimir Putin har nå kalt inn til et møte i landets sikkerhetsråd mandag for å diskutere mulige begrensninger på internett, skriver den anerkjente næringslivsavisen Vedomosti.

Gjennom de siste månedene er det på internett at bredere diskusjoner fra russiske stemmer om Ukraina-krisen har sett dagens lys. Kritiske rapporter om Russlands angivelige deltakelse i Ukraina-krigen har også vært forbeholdt internett.

Men en rekke teleoperatører, internettselskaper og ikke-statlige organisasjoner er sitert på opplysningene om at høytstående tjenestemenn kommer til å ta opp «arbeidet med det russiske segmentet av internett i nødssituasjoner» i flere møter til uka.

Myndighetene planlegger å iverksette tiltak som skal «styrke selvstyret til det russiske segmentet av verdensveven». Blant tiltakene som nevnes, er muligheten for å koble Russland fra internett i spesielle omstendigheter som massedemonstrasjoner eller militære konflikter, ifølge avisens kilder. (©NTB)

Larry Ellison går av som Oracles konsernsjef

Oracle-gründer Larry Ellison (70) går av som konsernsjef i selskapet han har ledet helt siden starten i 1977.

Det levnes likevel ingen tvil om at han fortsatt er The Big Boss.

Ellison trer nå inn i rollen som arbeidende styreformann, men han blir også teknologidirektør i Oracle, chief technology officer eller CTO som det heter.

Hans høyre og ventre hånd i de to visepresidentene Safra Catz (52) og Mark Hurd (57) får begge opprykk til rolllen som chief executive officer (CEO), ifølge kunngjøringen.

Det betyr at Oracle heretter får to likestilte konsernsjefer. I det daglige har de likevel ulike arbeidsoppgaver.

Alt innen produksjon, økonomi og juridiske funksjoner skal rapportere til Catz, mens salgsorganisasjonen, tjenester og de såkalte globale industrivertikalene representert ved øvrige forretningsenheter skal rapportere til Mark Hurd.

– Safra og Mark nå skal rapportere til Oracle-styret i stedet for til meg, sier Ellison i en uttalelse.

Styremedlem Michael Boskin sier at Larry har gjort det veldig klart at han ønsker å fortsette å arbeide for fullt.

Mangemilliardæren (Ellison er USAs tredje rikeste etter Bill Gates og superinvestor Warren Buffet) skal nå fokusere sin energi på produktutvikling, teknologi og strategi, ifølge ham.

Det som på overflaten fremstår som et historisk maktskifte i hjertet av Silicon Valley er i realiteten mer en skinnøvelse, er det flere som mener.

– Det har alltid vært, og vil alltid bare være én konsernsjef i Oracle. Alle utviklingsfunksjonene innen programvare og maskinvare skal fortsatt rapportere til Larry Ellison, skriver Salesforce.com-toppsjef Marc Benioff i en melding på Twitter.

Benioff er tidligere salgssjef i Oracle. Han og Larry Ellison hadde i mange år et svært anstrengt personlig forhold til hverandre, de kranglet åpenlyst, før de to herrene i fjor begravet stridsøksen og valgte å inngå et forretningsmessig samarbeid.

Også Mike Wilson, forfatteren av biografien “Forskjellen mellom Gud og Larry Ellison (Gud tror ikke han er Larry Ellison), støtter oppfattelsen til Benioff, skriver avisen SFGate.

– Oracle er Larry Ellison, og Larry Ellison er Oracle. Du kan gi og ta ifra ham titler, men Larry vil fortsatt ha en sterk innflytelse på selskapet i lang tid framover, sier Wilson.

Endringen i Oracle-ledelsen kommer etter misnøye blant Oracles investorer om de enorme utbetalingene til Ellison. Ingen i teknologiverden tjener mer enn ham, på tross av den beskjedne lønnen på 1 dollar i året.

Larry har i mange år nemlig fått tildelt aksjeopsjoner verdt betydelige summer. I fjor alene innkasserte han 153 millioner dollar, nesten én milliard kroner på dette. Denne kompensasjonen er gitt av styret, mer eller mindre uavhengig av hvor godt Oracle har gjort det, noe kritikere har reagert kraftig på.

– Nettskyen er i sentrum

BRUSSEL (digi.no): På en stor konferanse for partnere, analytikere og media snakket selveste toppsjefen Michael Dell om sine planer for fremtiden.

Dell påpeker at veksten har vært betydelig det siste året, spesielt i EMEA-territoriene (Europa, Midtøsten og Afrika), og frasen «double digit growth» ble gjentatt litt vel mange ganger i løpet av både kvelden i forkant og selve pressekonferansen.

Selskapet har gjort det svært godt etter at Dell kjøpte det tilbake for rundt ett år siden, ifølge grunnleggeren, mengden partnere vokser, og fokuset på businessmarkedet bærer frukter. Michael Dell fortalte at de har fortsatt rundt 15 prosent av virksomheten dedikert til forbrukerrelaterte produkter, og det ble vist frem nye, elegante nettbrett og hybridmaskiner, men det er business det handler om først og fremst.

Og den største businessen av dem alle er nettsky, skal man tro Michael Dell.

Grunnleggeren snakket derfor varmt om selskapets utvikling innen virtualisering, der mye av kunnskapen kommer fra de over 40 selskapene Dell har kjøpt opp de siste årene.

Disse investeringene i blant annet nettopp virtualisering sørger for at Dell vil være konkurransedyktig i forhold til alle andre som forsøker seg på markedet i tiden fremover.


Dell ser ikke bort fra et samarbeid med ARM, hvis det lønner seg.

Det at Dell er nå privateid gjør at selskapet kan fokusere mer på å innovere og investere innenfor disse segmentene, og fordele disse innovasjonene mellom både tjenester og maskinvare. Dell har tross alt vist frem en lang rekke interessante produkter de siste ukene, alt fra en ny generasjon servere til ultratynne nettbrett og skjermer med oppsiktsvekkende oppløsning.

Når det gjelder servere avslørte Michael Dell at han ikke ser bort fra et samarbeid med prosessormakeren ARM. Dell har en lang tradisjon for å samarbeide med Intel, men sjefen selv sa rett ut at de vil vurdere et partnerskap nå som ARM går over til 64-bits-arkitekturer. – Hvis ARM fungerer bra og koster mindre vil vi vurdere å bruke det, sa Michael Dell, med en Intel-logo tydelig synlig på en skjerm i bakgrunnen.

Windows skal oppdateres mye raskere

Mye tyder på at Windows til pc-er og hybrider kan bli endret langt hyppigere i framtiden enn det som har vært tilfellet til nå, hvor de månedlige oppdateringene nesten utelukkende inkluderer feil- og sikkerhetsfikser. Et unntak er Internet Explorer 11, som med ujevne mellomrom har fått noe ny funksjonalitet, uten at versjonsnummeret har økt. Så sent som i forrige måned ble utviklerverktøyene i nettleseren fornyet. Men for det meste har selskapet samlet sammen all ny funksjonalitet og endringer og gitt det ut som en helt ny versjon av Windows. Med Windows 8 har Microsoft allerede kommet med to relativt store oppdateringer, Windows 8.1 og 8.1 Update.

Men nå kan det se ut til at Microsoft har planer å rulle ut justeringer og ny funksjonalitet til Windows langt hyppigere enn i dag. I en stillingsannonse som The Verge har oppdaget, forteller Microsoft en del om disse planene.

– Programvareverdenen utvikles stadig raskere. Nettbaserte tjenester leveres hver uke, så hvorfor ikke klientprogramvare? Hva ville det kreve å modifisere startmenyen i Windows på maskinene til alle Windows-brukere på mindre enn en uke? Eller å gi ut en rettelse til en grafikkdriver og tilby den til alle som har støtt på problemer med den, på mindre enn to dager? Hvordan hjelper du enhver utvikler med å teste endringene sine i stor skala og tilby ham nøyaktig den informasjonen han tenger til å debugge obskure problemer som aldri skjer på noen av hans egne maskiner?, skriver Microsoft i innledningen til stillingsannonsen.

Selskapets Mission Control-gruppe søker etter en utvikler som kan bidra til forbedre leveringen av klientprogramvare.

– Vi er i ferd med å lage et nytt system som fundamentalt vil endre måten Windows leveres på, for å sette økosystemet i sentrum av Windows. Vi ønsker at enhver ingeniør for et umiddelbart bilde av hvor han eller hun påvirker Windows-økosystemet ved å tilby kvalitativ og kvantitativ informasjon som vil gi dem mulighet til å ta nødvendige avgjørelser i sanntid, skriver Microsoft.

Med smartmobiler og nettbrett i hendene har Windows-brukerne fått langt større mulighet til å se hvordan ting kan gjøres på utsiden av Windows. Mange av løsningene som benyttes av systemer som Android, iOS, Chrome OS har med åpne armer av brukerne. Flere av Googles produktteam har lenge tatt utgangspunkt i at produktoppdateringer skal gis ut tidlig og ofte. Man får raskt tilbakemeldinger fra brukerne og eventuelle alvorlige feil som innføres, blir ofte fjernet igjen i løpet av få dager.

Det samme gjøre Microsoft med spillkonsollen Xbox One. Dashbordet oppdateres gjerne månedlig, men selskapet tilbyr også et «preview»-program hvor Microsoft ifølge The Verge har rullet ut oppdateringer bare to-tre dager etter at de har blitt lagd av utviklingsteamet.

I Windows Phone har viktige deler av operativsystemet blitt gjort om til applikasjoner som kan oppdateres separat gjennom Windows Phone Store.

Dette er utvilsomt veien å gå, i alle fall i møtet med forbrukerkundene. Mange av bedriftskundene ønsker derimot mer langsiktighet enn dette, med mulighet til å rulle ut endringer i sitt eget tempo. Større bedrifter må gjerne teste endringene for å sikre seg mot kompatibilitetsproblemer, og er endringene store, vil mange ansatte kunne ha behov for å få opplæring i hvordan systemet nå skal brukes. Det kan bli vanskelig å få til dersom slike endringer gjøres mange ganger i året.

Stillingsannonsen ligger ute nå, knapt to uker før Microsoft skal vise fram neste versjon av Windows, som trolig får navnet Windows 9. Det betyr etter alt å dømme at Microsoft på ingen måte er ferdige med å utvikle denne funksjonaliteten. Men selskapet vil muligens kunne si mer om hvordan den vil fungere, dersom den i det hele tatt kommer i første utgave av Windows 9.

Kartverket – ett år etter dataslippet

Dette var frislippet alle har ventet på. I disse dager er det ett år siden Statens kartverk slapp løs noen av Norges mest etterlengtede datasett.

La oss se på hvilke erfaringer kartverket har gjort seg i tiden som har løpt etter at mye av kartskatten ble gjort fritt tilgjengelig for viderebruk.

Ny epoke
Tomas Martin Holtan er leder av formidlingstjenesten i Kartverket. Han mener frislippet på mange måter startet en ny tidsalder for dem.

– Ja, på mange måter gjorde det dét. Vi må forholde oss til brukerne på en helt annen måte. Det er spennende og vi håper det kommer flere nye brukere, både private og offentlige aktører som gjør innovasjon på data som kanskje har vært litt vanskelig tilgjengelig før, sier Holtan til digi.no.

Etaten er utelukkende positiv til datafrislippet og opplever et markant oppsving i den generelle interessen for kartdata i Norge.


Vi opplever stor interesse for kartdata, og langt mer enn våre kolleger i Finland og Danmark, sier Tomas Martin Holtan, som leder formidlingstjenesten i Kartverket.

Kartfrelste nordmenn
Sammenlignet med Finland og Danmark, som slapp løs sine kart for fribruk før norske myndigheter fulgte etter, så har etterspørelsen vært enda større.

– Vi ligger godt foran våre nordiske kolleger. Det kan skyldes at vi er et land der vi liker å gå tur. Kanskje nordmenn er mer opptatt av kart, kan det virke som, sier formidlingsdirektøren.

Tallenes tale forteller at rundt 15.000 har registrert seg for nedlasting av deres frigitte kartdata siste året. Det fordeler seg på 10.452 privatpersoner, 390 frivillige foreninger/organisasjoner, 2.896 private virksomheter og 1.032 innen offentlig forvaltning.


MEST POP: Kart i størrelsesorden 1:50.000 (N50, avbildet) er blant de mest populære datasettene. Det er også N1000 (målestokk 1:1 mill) og administrative grenser.

– Trynet brutalt
Pågangen har økt enormt. Ifølge Holtan leverte de i hele fjor 5,3 milliarder cachede kartfliser gjennom tjenestene, og det øker fortsatt jevnt og trutt.

De erfarer at lanseringer av nye tjenester, samt hendelser og innslag i media er med på å øke bruken. Blant UT.no, en tjeneste laget av NRK i samarbeid med Turistforeningen for å planlegge turer og se på kart. Et tv-program med Lars Monsen på NRK fikk det hele til å eksplodere.

– Første gang gikk NRKs nettsider ned og trynet brutalt. I andre omgang gikk også vi ned for telling, og måtte gjøre tiltak for å bedre ytelsen, forteller Holtan.

Maskinparken til Statens kartverk beskriver han som robust, men de kan selvfølgelig ikke sammenligne seg med Google, som han sier.

– Vi er nødt til å være kreative for å effektivere drift og tilgang. Samtidig ønsker vi å åpne mer og mer. Da får vi en del utfordringer som vi løser fortløpende.

Kartverket sitter på et trafikknutepunkt for internett i Hønefoss og har ingen bekymringer knyttet til linjekapasitet. Riggen kjører på virtuelle VMware-servere. – Det gjør at vi kan skalere opp ganske raskt. Per i dag har det ikke vært store utfordringer.

Foruten de positive tilbakemeldingene fra brukerne, så er det også en del som etterlyser ytterligere frislipp. Kartverket produserer og har flere verdifulle norgeskartdata som det fortsatt koster penger å få tilgang til.

Frikjøpte data
Det var den forrige regjeringen som tidlig i fjor vedtok å frikjøpe kartdata for samlet 20 millioner kroner årlig. Dette er midler som skal kompensere for inntektene etaten ellers ville fått for dette. Den sittende Høyre-Frp-regjeringen har valgt å videreføre denne politikken.

Det innebærer en fastlagt strategi om å frigjøre enda mer, deriblant verdifulle sjøkart og eiendomsdata, men det er forløpig ukjent når regjeringen legger mer penger på bordet.

– Vi får ekstra tilskudd for å opprettholde gratis kartleveranser til samfunnet. Hvorvidt dette skal økes for å slippe fram mer data må man vente til neste års budsjett for å se, sier Tomas Martin Holtan.

Kun fantasien setter grenser for hva åpne data kan brukes til, hvilke spennende og innovative tjenester som kan vokse frem og skape ny verdi for samfunnet. De frigitte kartdataene er også utgitt under en lisens som åpner for kommersiell bruk, altså at de som nyttegjør seg kartskatten kan tjene penger på virksomheten.

Statens kartverk har laget en samleside med flere eksempler på apper og tjenester som er laget så langt.

Kartene som er frigitt har også funnet vei til til andre kartjenester, og beriker i dag blant annet den frivilige dugnadsbaserte tjenesten OpenStreetMap.