Bærum og Fredrikstad kommune har sendt ut et fag- og samhandlingsystem på anbud som møter kraftige reaksjoner i leverandørmarkedet.

Innkjøpet gjelder et IT-system for barnehage, skole og fritidsordningen, skole- og kulturskoleadministrasjon. Løsningen skal brukes av vel 17.500 offentlig ansatte, samt barn, elever og deres foresatte fra 200 barnehager og 74 grunnskoler.

Anbudet har en ramme på 6 millioner kroner for utviklingjobben, ifølge IKT-Norge, som reagerer kraftig på at kommunene for dette beløpet også krever eierskap til løsningens kildekode.

I utlysningen heter det at kommunene skal ha eiendomsretten, herunder alle immatrielle rettigheter og kildekode til løsningen som utvikles. Kommunene skal fritt kunne videreutvikle og overdra sine rettigheter til tredjepart.

– Urealistisk
Prisen er «en brøkdel av de utviklingskostnadene markedets leverandører har lagt inn i sin utvikling av tilsvarende løsninger (…) For leverandørene er koden selve produktet de skal leve av», heter det i et klagebrev (pdf) de har sendt til kommunene.

– Kommunene har et urealistisk syn på hva de kan få til hvilken pris. For 6 millioner kroner er det en umulig oppgave. Det budsjettet er sprengt, sier Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge til digi.no.

I denne saken står bransjeorganisasjonen på barrikadene på vegne av tre medlemsbedrifter, nærmere bestemt leverandørene Oppad, IST og Visma.

Austlid, som er viseadministrerende direktør i IKT-Norge, stiller spørsmål om det er riktig at det offentlige skal påta seg utviklingsoppgaver, der «det eksisterer flere aktører i et marked som kan konkurrere».

– Vi vet at Bærum kommune har forsøkt å gjøre noe fundamentalt nytt og annerledes her, og at de har prøvd å få alle de store kommunene med på dette, men det var bare Fredrikstad som bet på, hevder hun, og sier at anbudet er blitt en «snakkis» i næringen.

– Prøver å gjøre det til en skandalesak
Austlid er tidligere direktør for Nasjonalt senter for fri programvare fram til 2011. Men Friprogsenteret er sterkt uenig med sin gamle sjef.

– Stort sett er dette markedet kun for leverandører av lukkede løsninger. Det er nemlig ingen små kommuner som har muskler til å utvikle det Bærum gjør her. For en gangs skyld er det en stor kommune som skal gjøre skreddersøm. Da prøver IKT-Norge å få det stoppet som en skandalesak, men dette er ingen skandalesak, sier seniorrådgiver Christer Gundersen til digi.no.

Ifølge Gundersen er dette anbudet utformet slik at det vil ramme leverandørerer av proprietære IT-løsninger, og det mener han må være helt greit.

– Dette er positivt for store konsulentselskap med kompetanse på fri programvare og andre leverandører som ikke leverer lukkede løsninger. Det er positivt og vil øke konkurransen i markedet. Vi bestrider at det ikke skal være mulig for kommuner å gjøre denne typen prosjekter, slår han fast.

Det er heller ikke sånn at denne modellen er unik, fortsetter Gundersen og viser blant annet til Bergen kommunes SvarUT-prosjekt og et sosial- og eiendomsforvaltningssystem utviklet av Oslo kommune, som også har stilt til krav at de skal eie kildekoden.

– Realistisk å kreve eierskap
Kontaktperson for anskaffelsen er spesialrådgiver Kari Bustgaard i Bærum kommune. Hun svarer følgende om hva som er årsaken til at kommunene ber om eierskap til systemets kildeode:

– Ikke alle kommuner opplever at dagens systemløsninger er gode nok til å dekke fremtidens behov på området. Kommunene ønsker en løsning som kan videreutvikles i tråd med kommunenes faktiske behov og prioriteringer. Eierskap til løsningens kildekode vil være en måte å sikre at kommunenes fremtidige behov og prioriteringer blir ivaretatt gjennom den styringsrett som ligger i eierskapet, skriver Bustgaard.

– Hvor realistisk mener dere at det er å kreve eierskap til et så stort system som dette, når rammen bare er på 6 millioner kroner?

– Rammen gjelder en løsning med basisfunksjoner for de ulike fagområdene. Det anses som realistisk å kreve eierskap til en slik løsning.

digi.no spurte også om det foreligger planer om å tilby løsningen videre til andre, slik det åpnes for i kravene. – Det foreligger for tiden ingen konkrete planer om å tilby løsningen til andre, svarer spesialrådgiveren.

Fordi Bærum og Fredrikstad kommune er midt i en kunngjort anskaffelsesprosess får digi.no opplyst at de av konkurransemessige grunner ikke kan kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.

Kommunene har lagt opp et løp med frist for å levere tilbud 6. oktober. Det er anslått at endelig signering av kontrakt kan skje rundt uke 50.

Riksarkivet slo mandag fast at arkivering i utlandske skytjenester er ulovlig for offentlige virksomheter.

Arkivloven av 1992 setter klare krav om at arkivverdig materiale ikke kan føres ut av landet.

Likevel går minst to IT-leverandører med planer om å tilby en slik tjeneste. Riksarkivaren har også mottatt henvendelser fra flere kommuner som snuser på modellen, som etter dagens regelverk er lovstridig.

Her kan du lese hva Riksarkivet fortalte til digi.no i går.

Hva med Moss og Narvik?
Flere har stilt spørsmål om hva presiseringen betyr for Moss og Narvik kommune. Begge har anstrengt økonomi, noe som iallfall delvis er årsaken til at de har valgt å føre IT-systemer ut i en utenlandsk nettsky. Dette valget og problemstillingene det har medført har digi.no dekket i en lang rekke artikler de siste årene.

Begge mener at gårsdagens kunngjøring fra Riksarkivet ikke får konsekvenser for deres respektive satsinger på nettskyen.

I våres varslet Moss at de innen ett år skal flytte nær halvparten av kommunens IT-plattform ut i Microsofts Azure-plattform, på servere som befinner seg i Amsterdam eller Dublin.

digi.no spør blant annet om de nå er nødt til å foreta endringer, og i hvilken grad arkivloven berører systemene de planlegger å flytte eller allerede har flyttet utenlands.

– Moss kommune forholder seg til de bestemmelser som Riksarkivet kommer med, både for arkivsystemer og fagsystemer, svarer IT-sjef Bjarne Blom.

Ifølge Blom har planene hele tiden vært «avstemt til hva lovverket åpner for».

– Det vil si vi avventer uttalelse fra fagorganer. Dette endrer altså ikke noe i forhold til de planene vi har.

I Narvik valgte man Google Apps som system for epost og samhandling for kommunens rundt 1.500 ansatte. I tillegg har de tatt i bruk samme skyplattform i utdanningssektoren for et par tusen personer.

– Narvik kommune lagrer arkivverdig materiale i våre fagsystemer, som kjører på lokale servere og med lokal datalagring. Hvis arkivverdig materiale mottas på epost, skal denne lagres direkte til kommunens NOARK 4-godkjente saksbehandlersystem. Arkivverdige dokumenter som utarbeides i Google Apps skal ved ferdigstilling også lagres til sak/arkivsystemet, skriver IT-sjef Per Jakobsen.

Han fortsetter:

– Det er foreløpig ikke vurdert datalagring for fagsystemer i en skybasert løsning utenfor eget datasenter – og vi ser heller ikke at presiseringen fra Riksarkivet vil få noen direkte konsekvenser for hvordan Narvik kommune benytter Google Apps for Work.

Venter på svar fra Kulturdep.
Riksarkivets underdirektør Tor Anton Gaarder varslet i går at det gjenstår mye arbeid med å få på plass en regelendring (lovendring, red.anm.) som gjør at offentlige virksomheter lovlig kan lagre arkivverdig materiell i utlandet.

Det har ifølge ham tidligere vært gitt signaler om at Kulturdepartementet vurderer en oppmyking eller endring av arkivloven, men Riksarkivaren mener situasjonen i dag er mer uklar.

digi.no ba i går politisk ledelse i Kulturdepartementet om en klargjøring. Svaret har ennå ikke kommet, men vi vil oppdatere saken når vi vet mer.

Den modulære mobiltelefonen til Google, Project Ara, er et igjen par skritt nærmere virkeligheten.

Som digi.no tidligere har skrevet bygger konseptet på deler som kan byttes ut etter behov, der alt skal limes sammen med en skreddersydd versjon av Android. Prosjektet er fremdeles under utvikling, og Google samarbeider med flere maskinvarepartnere som skal utvikle modulene. Fremgangen diskuteres på jevnlige utviklerkonferanser.

På en nylig presentasjon snakket en av utviklerne, Paul Eremenko, om status på Project Ara, og det kom frem en del interessante nyheter.

For eksempel: Så godt som alle deler av telefonen vil kunne «hot swappes», altså byttes fortløpende uten å måtte skru av mobilen.

Det eneste unntaket vil være skjermen og hovedprosessoren, som ikke vil kunne skiftes ut. Andre elementer, enten det er kamera, batteri eller øvrige deler, skal støtte hot swap.

Nye moduler til Project Ara vil kunne kjøpes fra en nettbutikk som tilsvarer Google Play Store.

Det sies at flere av partnerne utvikler moduler med unike, aldri tidligere sette funksjoner.

Operativsystemet som gjør dette mulig bygger på kommende Android L, med modifikasjoner utviklet sammen med non-profit-organsisasjonen Linaro.

Eremenko kom også med litt mer konkret informasjon om lanseringsplaner: Den første fullt fungerende prototypen skal vises på utviklerkonferansen i desember i år. Full kommersiell utrulling skal fremdeles være planlagt til våren 2015.

New York (NTB-Reuters-AFP): Amerikanske eBay skiller ut betalingstjenesten PayPal som eget selskap. Planen er å børsnotere selskapet i 2015.

– En grundig gjennomgåelse innad i styret viser at det å holde eBay og PayPal sammen etter 2015 vil bli mindre fordelaktig for hvert selskap både strategisk og konkurransemessig, sier eBay-sjef John Donahoe i en uttalelse.

Planen er å børsnotere PayPal i andre halvdel av 2015. (©NTB)

Et av argumentene mot bruken av Chromebooks, som i stor grad baserer seg på programvare som kjøres i nettleseren, er nettopp det – det finnes lite dedikert, «ordentlig» programvare til plattformen.

Alt tyder på at det endelig er i ferd med å endre seg.

Nå kommer nemlig selveste Photoshop til Chromebooks, selv om den brede tilgjengeligheten er fortsatt et stykke unna.

Adobe har bekreftet at deres Creative Cloud lanseres til Chromebook, og Photoshop er først ute. Programmet skal «strømmes» til datamaskinen, og skal ellers være så godt som fullt funksjonell, og tilby den samme opplevelsen man er vant til. Det er noen få funksjoner som Photoshop vanligvis avlaster til grafikkprosessoren på kraftigere maskiner, og disse vil ikke være tilgjengelige i Chromebook-versjonen.

Programmet vil også integreres med Google Drive, og vil alltid være oppdatert til nyeste versjon.

Siden Photoshop for Chromebook er fortsatt i betaversjon, er det dessverre ikke spesielt lett å få tilgang til det per i dag – det er kun tilgjengelig for USA-baserte brukere, og de skal være registrerte utdannings-kunder (med fungerende Creative Cloud-medlemskap). Det er likevel et skritt på veien.

Arkivloven fra 1992 og tilhørende forskrift er fra en tid da lagring på utenlandske servere ikke var særlig aktuelt.

I tråd med utviklingen har teknologien utfordret norske lover også på dette området. Det er flere som i dag kan tenke seg å lagre offentlige arkiver og saksbehandling på servere i utlandet.

Men det er ulovlig.

Riksarkivaren rykket i en pressemelding mandag morgen ut med en klar presisering av gjeldende regelverk. Tittelen er ikke til å misforstå: Riksarkivaren seier nei til skyarkivering i utlandet.

– Hvorfor går dere ut med denne klargjøringen. Hva er det som har aktualisert denne problemstillingen nå?

– Det har vært en prosess der vi over lengre tid har fått henvendelser og spørsmål om lovligheten av skyarkiv i utlandet. Det er en prosess der vi har forsøkt å avdekke utfordringene som ligger i lovverket og bestemmelsene som vi forvalter, og de problemene som kan tenkes å være med skylagring i utlandet, sier underdirektør Tor Anton Gaarder til digi.no.

Gaarder leder seksjon for elektronisk arkivdanning i Riksarkivet. Ifølge ham er tiden moden for brevet de sendte ut i dag.

– Så har vi mye arbeid som ligger foran oss med å få på plass regelendring, sier han.

Arkivloven og forskriften sorterer under kulturdepartementet. Det har tidligere vært signaler fra politisk ledelse der (da antar vi han sikter til forrige regjering) om en mulig oppmyking av regelverket på dette området, ifølge underdirektøren.

– Det har tidligere vært slike signaler i Kulturdepartementet. Hvordan situasjonen er i dag er mer uklar, sier Gaarder.

digi.no har derfor bedt departementet om en klargjøring. Et svar er ventet i løpet av dagen.

Blant de mange som skal ha kontaktet Riksarkivet og lurt på problemstillingen er to konkrete leverandører av IT-systemer.

– Helt konkret, uten å nevne leverandørnavn, så er det en leverandør som ønsker å starte en skytjeneste for arkiv levert til kommuner, der serverne vil være lokalisert i to andre land i Europa. Vi vet også om en leverandør til, en konkurrent, som også tenker seg det samme. Så er det også kommuner som henvender seg til oss og ønsker å vite om det er lovlig å ta i bruk slike tjenester. Men med det gjeldende regelverket er det ikke lov å ta i bruk tjenester der lagring av arkiv skjer i utlandet, sier Tor Anton Gaarder.

På dette området favner arkivloven svært bredt. Vi presiserer at det er offentlige organer som er regulert av denne loven og Riksarkivet.

Alt som offentlige organer har av innhold som kan ha verdi som dokumentasjon, eller har vært gjenstand for saksbehandling er omfattet. Det gjelder uavhengig av om det er kommet inn eller er sendt ut av organet. Gaarder forteller at arkivloven gjelder mye bredere enn det som bare er journalpliktig.

– Det trenger ikke være sendt ut fra eller kommet inn til organet for å være arkivpliktig. Definisjonen er langt videre enn journalføringsplikten. Alt som er av interne dokumenter vil for eksempel sannsynligvis kunne regnes som arkivpliktig, sier han.

Saken blir oppdatert.

Facebook er ikke fornøyd med å bare styre med annonser på sine egne nettsider, og skal nå tilby reklameplass på resten av nettet – ikke helt ulikt Google.

Den nye plattformen Facebook skal bruke heter Atlas, og det er en annonseteknologi Facebook kjøpte fra Microsoft i fjor. Facebook har benyttet seg av Atlas i mindre grad tidligere, men skal nå relansere den for fullt.

Det betyr at annonsørene vil nå kunne kjøpe reklameplass hos Facebook, og få denne reklameplassen eksponert på nettsteder som Facebook ikke eier. Brukerne skal følges ikke bare over det tradisjonelle nettet, men også over mobile enheter.

Facebook sier at Atlas kan hjelpe annonsørene spore effektiviteten til deres annonser, og bruke Facebooks data når de kjører kampanjer på andre nettsteder.

Dermed skal disse annonsene være mer effektive enn konkurrentenes, fordi de bruker Facebooks kundeinformasjon. Facebooks poeng er at dette ikke skal være «Facebook-reklame», og selvfølgelig er det sosiale nettverket opptatt av å fremheve personvern: Selskapet sier at brukernes identitet vil forbli anonym til annonsører, og de vil bare få vite noen grunnleggende fakta.

Facebook offentliggjør samtidig navnet på de første Atlas-partnerne, blant disse er reklameselskapet Omnicom, samt Facebook-eide Instagram.

Det er naturligvis uavklart hvor suksessrik Atlas kommer til å være, men det er helt klart at Facebook ønsker å utfordre Google direkte. Googles DoubleClick er den dominerende annonseplattformen på nettet, men Facebook er i posisjon til å utfordre denne.

Utrullingen av en ny annonseplattform som skal basere seg på å følge brukere enda tettere kommer samtidig som manges øyne er rettet mot Ello, et nytt sosialt nettverk som tar avstand fra all slags annonsering og reklame. Det er tydelig at stadig flere er lei gigantene og deres kontroll over store deler av nettet, og ser seg etter alternativer.

London (NTB-AFP-FNB): EU kommer til å anklage den amerikanske teknologigiganten Apple for å ha mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland gjennom attraktive skatteavtaler i mer enn to tiår.
Det skriver avisen Financial Times (bak betalingsmur) mandag.

EU-kommisjonen har gransket selskapets skatteforhold i Irland, der Apple har betalt mindre enn 2 prosent i skatt, og fant ut at selskapet dro nytte av ulovlig statsstøtte, ifølge avisen.

Apples europeiske hovedkontor ligger i den irske byen Cork.

Det irske finansdepartement bekrefter at EU mandag ville offentliggjøre et dokument, men understreker at «kommisjonen ikke formelt har slått fast» at det dreier seg om statsstøtte.

– Irland er trygg på at det ikke er brudd på reglene for statsstøtte i denne saken og ga en formell tilbakemelding til Kommisjonen allerede tidligere denne måneden, heter det i en uttalelse fra departementet.

EU startet i juni en gransking av skatteavtaler som er fremforhandlet av selskapene Apple, Starbucks og Fiat med tre medlemsstater i unionen.

Granskningen tar sikte på å finne ut om avtalene som tilbys av Irland, Nederland og Luxembourg gir selskapene et urettferdig konkurransefortrinn og ulovlig statsstøtte.

Ifølge avisen risikerer Apple en bot på flere milliarder euro. (©NTB)

OSLO SENTRUM (digi.no): På et lite kontor i Torggata sitter det to unge og entusiastiske menn som holder styr på en av verdens største samlinger av offisielle musikkvideoer.

Offisielle, ja, da deres tjeneste VidFlow er velsignet av de tre store plateselskapene – Universal, Sony og Warner, samt en rekke uavhengige utgivere. Det er klart at YouTube har mer innhold, da den enorme tjenesten er fylt med uoffisielle opptak. Men VidFlow vil ikke konkurrere med YouTube, de vil bringe tilbake musikkvideo-opplevelsen som forsvant da kanalen MTV mer eller mindre sluttet med musikk. Det vil si lovlig, kontrollert, elegant – der artistene får betalt og forbrukerne får en skreddersydd opplevelse.

VidFlow har vært tilgjengelig en stund, tjenesten har vært gjennom en betaperiode over vårparten, ble for en stund tilbake offisielt lansert på iOS og Android – og fikk forrige uke også en dedikert webavspiller.

Det er i utgangspunktet gratis å bruke VidFlow, men man kan betale en månedlig sum for å slippe å se reklame og kunne skippe låter så ofte man vil.

Nylanseringen av webgrensesnittet var en god anledning til å besøke grunnleggerne av tjenesten og få vite mer om historien bak og planene fremover.

VidFlow drives i hovedsak av Nassir Achour og Shire Marius Standnes, med bidrag fra andre personligheter i norsk musikkbransje. Vi spør hvordan det hele kom i gang:

– Shire og jeg er barndomsvenner, forteller Nassir til digi.no, men vi hadde lenge gjort hvert vårt. Jeg gjorde mye på egenhånd, jobbet i musikkindustrien, med managementsiden, mens Shire gikk mer den akademiske veien.

– Jeg startet med å dra til USA for å spille fotball, sier Shire, så jeg var der i fire år, tok dobbel bachelor i internasjonal markedsføring, før jeg da kom hjem i 2009 og begynte å jobbe for PWC. Jeg lærte mye om å bygge en business fra grunnen av – og det var et av de beste stedene å lære det. Etter det tok jeg studiepermisjon, tok ettårig master i regnskap og revisjon, og dro til London for å ta master i finans. Men jeg hadde hele tiden et indre ønske om å gjøre noe selv. Etter hvert foreslo jeg til Nassir at vi kunne se på muligheten til å gjøre noe sammen. Vi snakket om forskjellige ideer, alt fra tulle-applikasjoner til å tenke på å finne noe virkelig seriøst vi kunne satse helt på.

– Jeg har sett på bransjen fra et musikerperspektiv, men vi er også fra MTV-generasjonen. Musikkvideoer var en stor grunn til at jeg ville jobbe med musikk, sier Nassir, og jeg vet hvor mye det betyr for artistene. Jeg var også frustrert over YouTube med dårlig kvalitet og dårlige muligheter til å oppdage nye videoer, at hele ansvaret skal ligge hos brukeren, at du må vite hva du skal lete etter.

– Så vi brukte hele høsten 2012 på å gjøre research. Alt fra hvorfor MTV falt, til digital reklame, til mobil bredbånd og alt som kunne påvirke en sånn tjeneste. Etter en fire måneders tid stiftet vi selskapet, gikk inn med alt vi kunne skrape sammen av sparepenger, og vi gikk i gang rundt årsskiftet.

– I november 2012 var vi i New York på ferie, så traff vi Hallgeir Knutsen (norsk gründer bosatt i New York, journ. anm.), litt før det etterlyste jeg flinke utviklere, og i New York traff vi Knutsen som synes prosjektet var kult. Han jobbet med et ukrainsk utviklingsteam som vi kunne leie. Etter et par uker sa han at han ville være med på prosjektet. Vi kom også i kontakt med et stort designselskap i NY som ville ha 300.000 dollar for å utforme brandet og produktdesign – de har kontor vegg i vegg med Keith Richards på Broadway – og dette hadde vi ikke råd til, så vi sa takk, men nei takk. Men de likte visjonen, og vi ble enige om at de kunne få ti prosent av selskapet og en liten sum i bunn.

Satset fra egen lomme

Men dere brukte hele tiden bare egne penger?

– Ja, vi hentet våre første penger fra venner og familie sommeren 2013, og det viste seg at utviklingen var dyrere enn det vi skulle trodd.

– Vi tenkte fra et consumer-perspektiv at hvis noen kunne sortere ut alt det som finnes på YouTube og gitt deg bare ordentlige ting, så vi tenkte at det er ikke så stor jobb å faktisk gjøre det, nevner Shire. Det jeg føler vi gjorde riktig fra starten av var å prøve å nå ut til alle ledd i bransjen, med en gang vi hadde teamet på plass gikk Nassir og banket på dører til alle de tre store plateselskapene, vi kontaktet folk som Ray Kay (norsk musikkvideo-regissør, journ. anm.), artister, vi prøvde å få innspill fra dem om hva de trenger fra en sånn tjeneste, og på den måten ble vi veldig tidlig bevisst på at dette her måtte gjøres ordentlig. Det må være en fullverdig tjeneste som er konkurransedyktig. Da hentet vi inn mest mulig penger, men det var ikke nok: Prosjektet har bare vokst og vokst.

Dere har prøvd å spille på lag med platebransjen.

– Ja, vi har vært flinke til å banke på dører hos platedirektørene her i Norge, og fikk innspill fra Sony, Warner og Universal, vi lærte veldig mye fra dem og behovene og fokuset musikkindustrien har for å skape verdier rundt videoer. Vi ville være en aktør som bidrar til verdiskapning. Vi gikk inn med alle sparepengene, vi stiftet selskapet, og vi tenkte allerede da at det var ingen vei tilbake. Heldigvis så er det et prosjekt som har hatt fremdrift og som har kommet et godt stykke. Vi har egentlig ikke hatt kapital til å gjøre dette, vi har ikke 20 års erfaring i bransjen, vi har ikke noe erfaring med teknologi, så vi vet at vi har oddsene i mot oss, men det er det som motiverer oss, forteller Nassir Achour.

– Som plateselskapene sa, det skal egentlig ikke være mulig for to karer som har bitte litt erfaring og begrensede ressurser, å komme til dit vi er. Å faktisk ha lansert og introdusert en fullverdig tjeneste. Og vi har faktisk verdens største offisielle, lisenserte musikkvideo-bibliotek, nevner Shire.

Mye å holde styr på

Hvordan er den faktiske teknologien? Hvor kommer videoene fra?

– Ja, vi er fullt integrert inn i plateselskapenes servere, og det er også det vi ikke hadde noe peiling på fra før. Det tok tid, og vi fikk tilskudd fra Innovasjon Norge som ansatte en person som jobbet 100 prosent i innspurten mot lansering, og som fortsatt jobber en del med oss. Det er veldig mye som skal til før plateselskapene tør å overføre innhold til deg, du skal ha gode sikkerhetssystemer, kvaliteten må være høy. Selve videoplattformen lisenserer vi, den har vi ikke bygget selv. Men det er mye arbeid rundt det, mye logistikk, innholdsleverandørene våre er tre store plateselskaper, så har vi «indies» som leverer, vi har utviklerne i Ukraina, plattformen i London, brukerne i Norge og innholdsleverandørene i USA, så det er veldig mye som ligger bak, som man ikke tenker over.

Dere begynte å snakke om VidFlow rundt Bylarm i år?

– Ja, vi holdt lokk på hele prosjektet veldig lenge, vi var redde for at noen skulle stjele ideen, så vi annonserte prosjektet under Bylarm, og da fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Alt man fikk da var egentlig konseptet og visjonen, men veldig mange var positive til det. Da trodde vi at vi skulle gå inn i en betafase på fire til seks uker, så tok det seks måneder. Det tar ikke så lang tid å komme til prototypen, men det tar lang tid fra prototypen til du kan gå ut med tjenesten.

– Når vi fikk inn det første plateselskapet, trodde vi at vi var forbi alle hindringene, plateselskapene sa veldig tidlig at det er noe de liker og vil være med på, men vi ville ha deals for hele verden, man har liksom urealistiske forventninger. Man må heller ha fingeren i jorda, teste det, se om man har et konsept som funker, mener Shire. Da vil det være enklere for selskapene å hekte på de neste landene (VidFlow er for øyeblikket kun tilgjengelig i Norge, journ. anm.)

Kvalitet og styrt innhold

Hva skiller Vidflow fra YouTube, i korte trekk?

– Kvalitet. Hvis du søker hos oss får du kun offisielle treff. Du får ikke masse dårlige versjoner. Så er det oppdagelse, det var veldig viktig for oss, man oppdager så godt som ingenting ved å bruke YouTube, her kan du sette på den kanalen med nyest hip-hop, der en redaksjon sitter og leser blogger, følger med på utgivelser, så samles det inn i kanalen, som gjør at du kan oppdage nye låter og nye videoer. Så det er en sunn ting også for artister. Noen vil stille spørsmålet om hvorfor de skal bruke det fremfor YouTube, for det første er begge to gratis – all musikk som finnes på Spotify finnes også på YouTube, men det er fortsatt mange titalls millioner som bruker Spotify, fordi de vil ha kvalitet og en skreddersydd opplevelse. Vi vil være den beste musikkvideokilden.

Dere rullet ut webversjonen forrige uke?

– Ja, og nå jobber vi med artister og kulturprofiler, for å jobbe tettere med dem i tjenesten, plattformen er jo bygd for artistene og musikk-kulturen. Det er viktig å la dem bruke det som inntjeningsplattform. Vi lanserer gjesteredaktørkonseptet, den første kanalen er Tommy Tee og Herkules (fra hip-hop-programmet National Rap Show, journ. anm.) som har satt sammen musikk, så kommer rockekanalen med Tarjei Strøm og en pop-kanal. I tillegg kommer det flere artistprofiler fra flere norske artister – om du følger Karpe Diem og de kommer med en ny video, vil du få en varsling om det. For artistene er det en helt ny måte å distribuere videoer på.

Til slutt – hva skjedde egentlig med deres forhold til Wimp? Det har vært noen konflikter der?

– Jeg må nesten skuffe deg – vi har bestemt oss for å ikke snakke så mye om det og ikke fokusere så mye på det. Vi vil fokusere på vårt produkt. Det er andre som har spurt i det siste, og det jeg har sagt er at vi vil være en lagspiller i industrien, og vi vil være verdiskapende på video. Vi vil være best på å tilby video.

I alt 35 prosjekter har fått tildelt til sammen 160 millioner kroner. Det skal gi bredbåndsdekning til 10.800 nye husstander, melder Post- og teletilsynet (PT) mandag.

Dette er penger regjeringen bevilget over statsbudsjettet for 2014 som ledd i en ny tilskuddsordning for bedre nettforbindelse.

Prosjektene er i praksis ulike speiselag der staten går inn med deler av kostnadene. Dette i områder hvor private aktører alene ikke har funnet det økonomisk forsvarlig å tilby bredbånd.

I snitt bidrar staten med 36 prosent av finansieringen. Det gir en tilkoblingspris på rundt 40.000 kroner per husstand. Snaut 15.000 kroner kommer i form av statlig støtte, ifølge NTB.

Oversikten fra PT røper at mange søkere ikke fikk noe. De fikk inn 171 søknader fra 16 fylker. Totalt ble det søkt om 713 millioner kroner.

– Spres tynt utover
Det er foreløpig ikke kjent om tilskuddsordningen videreføres i neste års statsbudsjett, som finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram onsdag 8. oktober klokken 10.

– Min umiddelbare kommentar til tilskuddene er: Man må spørre seg hvor mye bredbånd man får for 160 millioner når man sprer det så tynt utover. Tilskuddsordning er bra, men vi mener at det aller viktigste er å fjerne de store barrierene for effektiv bredbåndsutvikling, sier Bjørn Rønning, leder for Norsk fiberforum i IKT-Norge, til digi.no.

Han sier at bredbåndmidlene fra staten bare er «pynting på resultatet», og noe som ikke vil gi den begevelsen i markedet som er ønsket.

Videre benytter han anledningen til å «gnåle», som han sier, om at en skikkelig graveforskrift er langt viktigere enn statlig sponsing av bredbånd.

En graveforskrift som gjelder for kommuner og ikke bare riksveier er hva han og bredbåndbransjen ønsker seg. Årsaken er at det i dag er store forskjeller på hvor dypt det er tillatt å grave fiberforbindelser i ulike deler av landet.

Dette er noe næringen lenge har etterlyst, og som kan gjøre det langt billigere å rulle ut bredbånd. Beregninger IKT-Norge har vist til sier at dagens regelverk krever så dype grøfter at graving kan utgjøre 70 prosent av kostnadene til bredbåndsutbygging. De ønsker ensrettede regler i hele landet.

– Inntil en nasjonal graveforskrift er løst kommer vi til å fortsette å gnåle om det. Effekten av å fjerne slike barrierer vil være langt større enn tilskuddsordningen, sier Rønning, som nå nok en gang henvender seg til politikerne og etterlyser en graveforskrift som også gjelder for kommunale veinett.