Netcom publiserer månedlig sine topplister for mobiltelefoner, og september-oversikten ble offentliggjort tidligere i dag.

Det mest oppsiktsvekkende er at splitter nye iPhone 6 allerede ligger på nummer tre blant bestselgerne. Mobilen ble tross alt lansert i Norge sist fredag, og fikk altså bare noen dager på seg til å plassere seg på tredjeplassen.

Det viser at iPhone fremdeles har en sterk posisjon i Norge, og at den nye modellen var etterlengtet. I den første puljen med land som fikk de nye modellene den 19. september ble det solgt ti millioner eksemplarer over den første helgen.

På førsteplassen over Netcoms bestselgere er det fortsatt iPhone 5S som dominerer, etterfulgt av Samsung Galaxy S5. Relativt forutsigbart, med andre ord. Resten av listen domineres av øvrige Apple og Samsung-modeller, samt enkelte telefoner fra Sony, LG og HTC.

Dette er den fulle oversikten:

1 (1) Apple iPhone 5S
2 (2) Samsung Galaxy S5
3 (ny) Apple iPhone 6
4 (3) Sony Xperia Z2
5 (4) Samsung Galaxy S4 LTE+
6 (6) Apple iPhone 5C
7 (5) Apple iPhone 4S
8 (7) Sony Xperia Z1 COMPACT
9 (9) LG G3
10 (ny) HTC ONE M8

For bedriftsmarkedet ser listen slik ut:

1. Apple iPhone 5S
2. Apple iPhone 6
3. Apple iPhone 6 Plus
4. Samsung Galaxy S5
5. Samsung Galaxy S4+

IT-konsulentselskapet Webstep markerer at de har passert 300 ansatte i Norge, fordelt på kontorene i Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Det hele startet i Bergen for fjorten år siden.

– Veksten har særlig vært stor de siste 4-5 årene, forteller konsernsjef Kjetil Bakke Eriksen til digi.no. Tilbake i 2010 var de 200 ansatte.

Virksomheten er bygget opp av en rekke datterselskaper og mindre enheter som samlet gir tyngden som gjør det mulig å ta på seg større anbud og oppdrag. På kundelisten er aktører som politiet, Statnett, Helse Vest IKT, Statens vegvesen og Avinor.

– Vi er ganske store innen offentlig sektor som står for omlag en tredjedel av omsetningen. De tydeligste konkurrentene våre er Capgemini, Steria og selvfølgelig Bekk og Bouvet, sier Eriksen.

Selskapet har valgt å utelukkende ansette det de kaller senior IT-konsulenter.

– Det som kanskje skiller oss fra de andre er at du må ha minimum 4-5 års relevant erfaring for å jobbe hos oss. Vi ansetter ikke nyutdannede. Alle må ha en god faglig utdannelse, de fleste er på masternivå men noen også bachelor, men de skal være de flinkeste i sin kategori, sier Webstep-sjefen.

– Hvordan opplever dere presset på konsulenttimeprisene?

– Jeg tror alle i konsulentbransjen synes de fortjener høyere priser enn det de får til. Det er et press. Offshoring (tjenesteutsetting til utlandet, red.anm) er med på å presse nedover. Samtidig har vi vært flinke de siste årene med å få vår andel av prisstigningen. Vi er tålelig fornøyd med prisene våre.

Regnskapstallene (via proff.no) viser at de i fjor omsatte for 328 millioner kroner med en solid bunnlinje på 46 millioner kroner.

I fjor gikk Webstep også inn i det svenske markedet gjennom oppkjøp av IT-konsulentselskapet Diversify som har kontorer i Stockholm og Malmø. Der jobber det nærmere 80 medarbeidere. Samlet har virksomheten dermed vokst til 380 ansatte.

Arbeidsgiver har ikke lov til å åpne ansattes epost, med mindre det er nødvendig for å «ivareta den daglige driften eller andre berettige interesser ved virksomheten», sier forskriften som regulerer dette.

Likevel er ulovlig snoking et økende problem. Datatilsynet melder at flere må punge ut 75.000 kroner i gebyr for å ha lest ansattes meldinger.

En klar overvekt av tilfellene skjer i privat sektor. Ifølge tilsynet er det særlig når arbeidsforhold er uavklart eller avsluttet at det oppstår problemer.

– I flere tilfeller har arbeidsgiver fått videresendt den ansatte e-post automatisk, og -kontoen er holdt åpen en stund etter at arbeidsforholdet er avsluttet, sier tilsynets juridiske rådgiver Ylva Marrable i en pressemelding.

Syv arbeidsgivere er samlet blitt ilagt 390.000 kroner i gebyrer de siste årene, utdyper Datatilsynet overfor digi.no. Gebyrene varierer noe avhengig av konkrete vurderinger fra sak til sak.

Ifølge Datatilsynet er det bare unntaksvis forsvarlig at epostkonto holdes aktiv med fraværsmelding etter at en person har sluttet i jobben. Normalt skal kontoen avsluttes straks arbeidsforholdet opphører.

Flest spørsmål om problemstillingen får Datatilsynet fra ansatte. 44 av 50 henvendelser om innsyn i og sletting av e-post i første halvår kom fra arbeidstakere, ifølge tilsynet. Det er en kraftig økning fra i fjor, da det på samme tid var kommet inn 30 slike henvendelser.

Datatilsynet har siden 2009 hatt hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på personopplysningsloven eller tilhørende forskrift.

– Hele saken er en smule merkelig. Riksarkivet har vurdert det slik at arkivverdige dokumenter ikke kan føres ut av landet. Men i arkivloven paragraf 9, som de selv viser til, heter det at Riksarkivaren kan gi unntak gjennom samtykke.

Det sier Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT-Norge etter å ha fulgt denne ukes oppslag i digi.no om forbudet mot offentlige skyarkiv i utlandet.

– Skremmer
Sånn han tolker det var intensjonen bak arkivloven av 1992 å sikre at dataene ikke går tapt for ettertiden. Men i 2014 er det ikke noe problem å sikre at dataene eksisterer og bevares, uavhengig av om de er lagret innenfor eller utenfor landets grenser, argumenterer Waterhouse.

– Landegrenser bør ikke være avgjørende for valg av løsning. Det er ikke noe mål for oss at data lagres utenfor Norges grenser, men måten Riksarkivet har gått ut på her minner om hvordan Datatilsynet rykket ut mot Google Analytics. De skremmer livet av folk med ansvar for arkiver. I stedet burde de valgt en prosess med å gå i dialog med bransjen og departementet. Det ligger allerede en adgang i lovverket for å gi tillatelse til at arkivmateriell er plassert utenfor landet, sier han.

Ryddig overgang
Ny teknologi har det med å utfordre lovverket. Regjeringen har i høst nedsatt en arbeidsgruppe som skal avdekke hindre mot bruk av nettskyen. Rapporten skal foreligge før påsken 2015.

Waterhouse mener at Riksarkivaren bør gi samtykke for lagring av arkiv på utenlandske servere. Det vil ifølge ham fungere som en ”ryddig overgangsordning” for noe som allerede er satt i gang, med henvsning til prosessen med å endre lovverket.

Nylig sendte Riksarkivet et brev med sin fortolkning til Kulturdepartementet, der de tar opp problemstillingen etter å mottatt en økende mengde spørsmål fra kommuner og IT-leverandører som ønsker å lagre arkiv i nettskyen.

IKT-Norge direktøren tolker dette brevet som at Riksarkivet “føler seg tvunget til å si at dette ikke er lov, kan ikke dere vær så snill si noe annet”.

– Her lukter det at Riksarkivet prøver å få Kulturdepartementet til å akselerere lovarbeid, sier Torgeir Waterhouse.

Hos Riksarkivaren avviser man ikke at det kan komme endringer, tvert imot. Men inntil videre står de fast på at offentlige arkiv ikke lovlig kan lagres på utenlandske servere.

– Vårt standpunkt til skylagring i utlandet bygger på tolkning av lov og regelverk slik dette er i dag. Her kan det komme endringer. Framtidig skylagring må uansett bli skikkelig regulert i forskrift. Man har forholdsvis detaljerte krav når det gjelder lagring av papirarkiv. Man henger etter når det gjelder regulering av infrastruktur eller annet for elektronisk arkiv. Innen dette er på plass bør det ikke være frislipp på arkiveringsløsninger i utlandet. Hvis vi skal gi dispensasjon må et regelverk på plass først, for å ha noe å gi dispensasjon i forhold til. Uten et slikt regelverk blir det vanskelig, sier underdirektør Tor Anton Gaarder i seksjon for elektronisk arkivdanning i Riksarkivet.

Waterhouse føler seg sikker på at prosessen vil munne ut i en lovendring der man sløyfer bestemmelsen om at arkiv ikke kan lagres i utlandet.

– Ja, det er jeg ganske sikker på. Det man etter hvert vil komme frem til, noen år frem i tid, er at det antakelig er ganske få data som man er opptatt av å ha innenfor landets grenser.

Mener loven er utdatert
Han stiller spørsmål ved de som hevder at en høyere grad av sikkerhet mot fremmede makter avhenger av om krypterte data lagres i Norge eller utlandet.

– Det er helt andre faktorer som avgjør hvor reelt beskyttet disse dataene er, eller ikke.

– Mens offentlig arkiv i dag ikke lovlig kan føres ut av landet, så sitter kanskje andre med en lokal server fra 1995 som ”hakker og går” med noen innom av og til for å sjekke at strømmen ikke er gått, sier Waterhouse for å illustrere hvor håpløst han mener denne tilnærmingen til sikker lagring er.

– Formålet med arkivloven er nettopp å unngå at dataene ikke går tapt. I det perspektivet er noe av poenget med nettskyen at du har dataene lagret mange steder, med mange måter å sikre at de er trygge på, sier Waterhouse.

Ideen om at offentlige arkiver må lagres i Norge mener han stammer fra en tid da det antakelig var nødvendig. — Det er ikke lenger nødvendig, avslutter han.

Som varslet kom Microsoft i går med en første prøveversjon av Windows 10, som nå fritt kan lastes ned.

Det er snakk om en såkalt Technical Preview, som er en svært tidlig smakebit av det nye operativsystemet, som antakelig ikke blir lansert før sent neste år.

– Husk at vi ikke er ferdige. Versjonene vil bli mer pålitelige, raskere og mer kompatible etter hvert, med massevis av funksjoner i vente, oppgir Microsoft i en spørsmål og svar-seksjon.

Følg samme lenke for informasjon om systemkrav og andre nyttige merknader. Det eneste kravet for adgang til prøveversjonen av operativsystemet er at du må ha en Microsoft-konto.

Enn så lenge forligger det ingen norsk versjon, men Windows 10 finnes med engelsk, kinesisk eller portugisisk språkstøtte i både 32-biters og 64-biters utgaver.

Disse er også gjort tilgjengelig som ISO-filer for de som ønsker å prøve operativsystemet på en egen partisjon eller på virtuell maskin.

Oslo (NTB): Telenor og TeliaSonera får kritikk fra Post- og teletilsynet etter en rekke nettverkskollapser. Tilsynet reagerer særlig på hendelser hvor folk ikke har fått kontakt med nødetatene.

Innbyggere i 36 kommuner på Nordvestlandet ble 6. mars rammet av telekaos etter et strømbrudd i Telenors sentral i Ålesund. Mobil- og datatrafikk og fasttelefoner ble slått ut, og over 100.000 mistet tilgang til nødetatene.

Dette er bare ett av flere store sammenbrudd i mobil- og telenettet første halvdel i år, skriver Aftenposten.

Telenor og TeliaSonera (NetCom) får nå kritikk fra Post- og teletilsynet for en rekke forhold.

– Slike hendelser sprer usikkerhet og kan i verste fall få konsekvenser for liv og helse, påpeker tilsynet.

Telenor beklager feilene, men mener beredskapen er blitt bedre.

– Ålesund var helt klart en krise. Vi var i ferd med å etablere krisestab, men før vi kom så langt klarte vi å løse feilen, sir teknisk direktør Guttorm Albrigt Hansen i Telenor.

– Teknologi vil alltid være sårbart, men vi er opptatt av å lære av hver enkelt hendelse og stadig forbedre våre rutiner, sier kommunikasjonsdirektør Severin Roald i NetCom til avisen. (©NTB)

Kildene til det banksentriske nettstedet Bank Innovation bekrefter at Apple forbereder seg til å rulle ut Apple Pay-tjenesten (foreløpig bare i USA). Denne mobilbaserte betalingsløsningen skal aktiveres samtidig med iOS versjon 8.1 – og det skal skje rundt 20. oktober.

Betaversjonen av iOS 8.1 skal allerede være under testing, og skal inneholde hemmelig kode som lar Apple og partnere teste Apple Pay-funksjonaliteten i praksis.

Apple har tidligere snakket om at Apple Pay ville gjøres tilgjengelig i løpet av oktober, uten å gi mer konkret informasjon om det.

Dessverre foreligger det heller ingen informasjon om når vi kan vente oss Apple Pay i Norge.

Kommende iOS 8.1 skal inneholde flere forbedringer. Blant annet skal funksjonen for videresending av SMS fra iOS til Yosemite aktiveres, og man regner også med at oppdateringen skal inneholde forbedringer til kartfunksjonaliteten i Apple Maps.

Det har kommet frem informasjon at Apple allerede tester versjon 8.2 og 8.3 av iOS, noe som kan tyde på at selskapet planlegger flere mindre oppdateringer i tiden fremover.

Det antas at 8.1-versjonen av iOS vil bli bekreftet på Apples oktober-event, der lanseringen av Yosemite også vil kunngjøres.

Mest sannsynlig vil Apple også vise frem sine nye iPads i samme slengen – disse skal inkludere en gullversjon av iPad Air 2 (tilsvarende gullversjonen av iPhone som finnes i dag), samt at Apple skal vise frem en større og kraftigere «iPad Pro», med skjerm på 12,9 tommer. Denne vil imidlertid lanseres først neste år.

– Regjeringen er opptatt av å rydde opp i uklarheter, slik at vi kan få en sikker og forutsigbar bruk av skytjenester, sier statssekretær i kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) til digi.no.

Riksarkivet slo mandag fast at offentlig sektors skyarkivering i utlandet er ulovlig ifølge arkivloven, et lovverk som sorterer under kulturdepartementet.

Nå varsler regjeringen en mulig oppmyking av regelverket. Først skal de kartlegge juridiske hindre for bruk av nettskyen.

– Riksarkivaren understreker behovet for en gjennomgåelse av problemstillingene. I den forbindelse kan det være nødvendig å forenkle og fornye arkivregelverket, fortsetter Borgundvaag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ifølge ham nå i høst nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, som blant annet skal kartlegge juridiske hindringer for bruk av skytjenester. Gruppa skal avlegge rapport senest påsken 2015. Her er deres mandat (pdf).

En prosess med å revidere arkivloven vil nødvendigvis starte slik. Arbeidsgruppen produserer en utredning eller rapport, og så er det prosedyre med en høringsrunde på normalt tre måneder. Etter innspill og behandling i departmentene kan det ende opp med et lovforslag som legges fram for Stortinget.

Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner og enheter har et selvstendig ansvar for sikker oppbevaring av arkivmateriell. I dag må de påse at lagringen skjer på norsk jord.

– Alt som offentlige organer har av innhold som kan ha verdi som dokumentasjon, eller har vært gjenstand for saksbehandling er omfattet. Det gjelder uavhengig av om det er kommet inn eller er sendt ut av organet. Arkivloven gjelder mye bredere enn det som bare er journalpliktig, sa Riksarkivets underdirektør Tor Anton Gaarder til digi.no på mandag.

Det kan nevnes at det finnes skyleverandører som bare har servere i Norge; Disse blir da ikke berørt av gjeldende regelverk.

– Riksarkivaren har ansvar for blant annet veiledning for arkivarbeidet i offentlige organer. I den forbindelse har Riksarkivaren presisert at arkivering av arkivmateriale og sikkerhetskopier i skytjenester som har servere utenfor landet ikke gir sikker oppbevaring av materialet. Denne presiseringen er viktig for at offentlige organer kan praktisere en sikker og forutsigbar bruk av skytjenester. I tillegg er det viktig å utvikle skytjenester som i fremtiden kan gi risikofri bevaring av offentlige arkiver, sier statssekretær Borgundvaag fra Høyre.

Som ventet presenterte Microsoft den nye versjonen av Windows tirsdag kveld. Det ingen ventet var at selskapet skulle kalle den nye Windows versjonen for 10. Microsoft hoppet altså rett over versjon 9.

Grunnen til navneskiftet er at Microsoft vil omfatte mye mer under Windows-paraplyen, og snakker om ett operativsystem på tvers av alle enhetene, fra mobiler (Microsoft bekrefter at Windows 10 også blir den nye versjonen av operativsystemet for mobiler) via nettbrett, bærbare, desktop-maskiner og til TV (symbolisert med en Xbox One-konsoll). Det betyr én produktfamilie, én plattform og én nettbutikk.

Microsoft vil tydelig gjøre Windows 10 attraktiv for forretninger, og påpeker kompatibilitet med alle tradisjonelle management-systemer, samtidig som det skal inneholde en ny måte å separere personlig data fra bedriftsdata. Det skal være velkjent, kompatibelt og produktivt, sier Microsoft.

Ett stort poeng er at opplevelsen skal føles velkjent for alle som har holdt seg til Windows 7, samtidig som mye av funksjonaliteten til Windows 8 videreføres. Derfor er fokuset satt tilbake til vanlig skrivebord, med ganske tradisjonell Start-meny (ikke ulik bilder som tidligere har lekket), men samtidig har menyen Metro-elementer som kan tilpasses og gjøres mer personlig. Start-menyen vil også inneholde universalsøk.

Som ventet kan også Metro-appene kjøre i vanlige vinduer på skrivebordet.

Igjen som ventet viste Microsoft frem virtuelle skrivebord, det er en ny knapp som heter «task view», og denne viser alle applikasjoner som er åpne, og også alle eventuelle skrivebord som kjøres samtidig. Man kan ta tak i og flytte applikasjoner mellom skrivebordene.

Microsoft vil helt åpenbart flørte litt med avanserte brukere, og viste til og med frem kommandolinjen i Windows 10, som nå får fullverdig støtte for å lime inn innhold med CTRL-V.

Windows 10 skal ikke fremmedgjøre brukerne som er blitt vant til berøring, og i nåværende form har operativsystemet fortsatt «charms»-menyen som sveipes inn fra høyre, men det påpekes at denne kan bli endret frem til lansering. Når man sveiper inn fra venstre, får man opp en mer tydelig oversikt over kjørende applikasjoner, med større miniatyrvinduer enn i Windows 8.

Ett interessant element av grensesnittet er såkalte «Continuum», som skal gjøre det lettere å forholde seg til hybridmaskiner som Surface Pro. I slike miljøer som kombinerer berøring og mus/tastatur er det ofte forvirrende å bytte mellom disse to grensesnittene. Continuum skal for eksempel kjenne igjen når man plugger fra tastaturet eller berører skjermen, og spørre brukeren om de ønsker å bytte modus til berøringsvennlig, der grensesnittet blir tydeligere og letter å trykke på.

Noe særlig mer enn dette ville ikke Microsoft dele med verden enda, og det påpekes at det er fortsatt tidlig i utviklingen. Flere forbruker-orienterte nyheter loves senere.

Det har tidligere gått rykter om at den nye Windows-versjonen vil bli gratis for Windows 8-brukere, og at den vil lanseres tidlig neste år. Offisielt sier Microsoft ingenting om oppgraderingsplaner, og det ser ut til at lanseringen heller ikke skjer så tidlig som til våren. Microsoft sier blant annet om at de vil snakke mer om applikasjonsutvikling på Build-konferansen i april 2015, og at operativsystemet skal slippes «senere i 2015».

Inntil da vil interesserte kunne teste en svært tidlig versjon av Windows 10 fra onsdagen av. Såkalte Windows Insider Program er et nytt initiativ som lar brukerne prøvekjøre operativsystemet tidlig, og Microsoft får på denne måten også samlet inn tilbakemeldinger tidligere. I skrivende stund er ikke Insider Program-nettsiden åpen, men nedlastningen bør være klar innen onsdag morgen norsk tid.

digi.no spurte teknologidirektøren Børge Hansen i Microsoft Norge om tankegangen bak dette frislippet, som tross alt er ganske unikt.

– Vi prøver å lytte og lære samtidig som vi videreutvikler produktet, sier Hansen. – Kundene våre er viktige beslutningstagere som kan gi innsikt, spesielt i de som er bedriftsmarkedet. Rulle ut ny infrastruktur er ikke lett, og vi må gi innsikt i hva som skjer. Vi trenger å gi folk muligheten å gi tilbakemelding. Microsoft er de største som innbyr til en sånn dugnad!

Børge Hansen lover at tilbakemeldingene skal tas på alvor, da det er ønskelig å ha kundene med i større grad enn noensinne, og dette gjelder spesielt bedriftsmarkedet:

– I IT-bransjen der man må være ansvarlig leverandør er virkeligheten annerledes enn i forbrukermarkedet, der man kan lansere produkter på kortere varsel. IT-sjefer er avhengige av disse produktene.

Denne demokratiseringen av Windows er også grunnen til at det er vanskelig å gi en nøyaktig lanseringsdato:

– Vi skal høre mer på brukerne, så Windows 10 blir ferdig når det er ferdig. Det kan bli til sommeren, det kan bli litt senere, avslutter Hansen.

FORNEBU (digi.no): Det var duket for et sjeldent møte mellom toppledelsen og «helt vanlige» brukere av Telenors tjenester forrige uke. Selskapet hadde invitert en liten gjeng såkalte «superbrukere», personer som benytter seg over gjennomsnittet mye av Telenors forskjellige tilbud. Dermed er betegnelsen «helt vanlige» egentlig litt feilslått – men dette er altså ingen proffbrukere som får regningen dekket av arbeidsgiveren.

Superbrukerne ble plukket ut av selskapet via samtaler i butikker og andre arenaer, og skal være blant Norges aller flittigste brukere av tale- og datatjenester, samtidig som det er et ganske bredt spenn i alder og yrke.

Det er visstnok ikke hverdagskost å se selveste konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og direktøren for Telenor Norge Berit Svendsen – samt mobilsjefen Bjørn Ivar Moen – i samme rom over såpass lang tid. – De ser hverandre sjeldent utenfor styrerommet, hvisket en av PR-folkene til oss mens vi stod på siden. Og det er vel enda sjeldnere å se dem alle i samtale med brukere, noen inviterte bloggere og et par andre gjester.

Anledningen var å få innspill fra brukerne samt å presentere noen av tjenestene som utvikles hos Telenor, der mange av disse har potensiale til å bli temmelig interessante.

Før vi kom så langt arrangerte Telenor et slags workshop, der superbrukerne fikk anledning til å utveksle ideer ved å presentere stikkord relaterte til forskjellige hverdagsoppgaver, snakke med hverandre i grupper og deretter komme med tilbakemeldinger til Telenor. Brukerne foreslo mye interessant, for eksempel en applikasjon som kunne gjøre skituren enklere.

Poenget var å få i gang en samtale med ledelsen og brukerne, høre på deres erfaringer og behov, og det er uten tvil en ganske unik situasjon for begge sidene. Det var oppsiktsvekkende å se konsernsjefen Baksaas omringet av – og i dyp samtale med – en gjeng unge brukere med variert bakgrunn. Hvorvidt det kommer noe konkret ut av disse samtalene og workshopene er naturligvis for tidlig å si.

Det var heller ingen tvil om at brukerne selv syntes det var artig å møte ledelsen og besøke Telenors hovedkvarter, komplett med besøk i driftssenteret og sniktitt på en del kommende applikasjoner.

Telenor brukte nemlig også en god del tid på å vise frem sine nye tjenester, der to av disse er så godt som lansert, og to fortsatt befinner seg i teste-stadium.

Vi så først moteapplikasjonen SoBazaar, der målet er å bli et sosialt nettverk for moteinteresserte, først og fremst kvinner. SoBazaar er allerede lansert, og poenget er å kunne sette sammen forskjellige antrekk, samt finne pris og tilgjengelighet på disse, og til slutt handle plaggene enten via appen eller nettbutikker. Tjenesten skal allerede ha fått rundt 20.000 brukere.

Videre fikk vi demonstrert en videosamtale-applikasjon kalt appear.in. Denne er også allerede tilgjengelig, og poenget der er at man ikke skal trenge dedikert programvare eller applikasjoner for å delta i videosamtaler. Man skal rett og slett kunne gå inn på tjenestens nettside, opprette et rom og invitere andre dit ved å dele ut en nettadresse. For å være helt nøyaktig – man må laste ned en app for å bruke tjenesten på en iPhone, men på større enheter trenger man bare å logge seg inn via nettleseren, uten noe oppsett eller installasjon. Telenor selv sier at tjenesten brukes en god del internt for videokonferanser med andre land.

Aktivitetstjenesten Grouper var neste på programmet, og denne er ikke tilgjengelig enda. Målet der er å samle sammen grupper av personer som skal delta på samme aktivitet eller som har felles interesser. Ideen er ikke ulik arrangements-funksjonen på Facebook, men den store forskjellen er at den ikke krever Facebook – man inviterer hverandre med telefonnummer, og i tillegg trenger man å laste ned selve Grouper-appen. Utviklerne brukte fest, dugnad eller felles transport til fotballkamp som eksempel på hvordan Grouper kan gjøre det enkelt å organisere slikt, med rask kommunikasjon internt i gruppene og tydelige varslinger.

Den tjenesten som det for vår del knytter seg mest spenning til, er Valyou. Det er Telenors løsning for mobilbetaling, og digi.no har allerede omtalt funksjonaliteten i en egen artikkel. Tjenesten skiller seg fra andre løsninger (for eksempel Apple Pay) ved at det bygges direkte inn i simkortet. Man må få et eget kort fra Telenor som støtter mobil betaling, og deretter vil det fungere akkurat som andre NFC-baserte løsninger – man holder telefonen inntil terminalen. Det er allerede støtte for tjenesten i 400 terminaler i Norge, og Telenor bekrefter at Valyou vil blant annet fungere på undergrunnsbanen i London.

Valyou har også en del sikkerhetsrutiner innebygd. Man skal kunne handle for mindre beløp, opptil 200 kroner, uten å måtte oppgi sikkerhetskode, men skal man handle for mer enn dette må man først holde telefonen inntil terminalen, taste inn en kode, og holde den inntil en gang til. Man kan også tvinge løsningen til å kreve kode uansett hvor små beløp skal betales. Det vil også være mulig å betale når telefonen er tom for strøm, men da også kun innenfor 200 kroners-grensen. Valyou er i ferd med å bli offisielt lansert i disse dager.